Fiskerioversikt for uken som endte 28. september 1968.

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

3. OKTOBER 1968

It O

fi~K{l~ GANG

3. OKTOBER 1968 - 54. ÅRGANG

40

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Side

Det 56. Årsmøte i Det l nternasjo- nale Havforskningsråd . . . 690 Sildelarver i overflatelaget ved

Trøndelagskysten i april 1968 . . 692 Utførsel av viktige fisk og fiske-

produkter juli 1968 og jan.-juli 1968 fordelt på land . . . 695 Innholdsfortegnelse pr. 3. kvartal

1968 . . . 696

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør : kontorsjef Håvard Angerman

FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektoratet

R.ådstu plass 1 O Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 31,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

682

Fiskerioversikt for uken som endte 28. september 1968.

l

de sydlige områder innbefattet Nordsjøen var fisket del- vis hindret av kuling i uken som endte 28. september. Nord- på gjorde urolig vær seg gjeldende mot slutten av uken. De landete fiskemengder i Finnmark og Troms ble det noe min- dre enn uken før, og likedan stod det til med fiskelandingene på Møre, Vest- og Sørlandet. Utbyttet av snurpefisket i Nord- sjøen var meget beskjedent. l området sør for Jan Mayn ble det tatt til dels pene fangster, men få norske båter deltok.

Sildefisket i kystfarvann må også betegnes som smått.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnnwrk: Værforholdene ble urolige i slutten av uken og dette medvirket til en nedgang i ukeutbyttet. Dette ble 2 304,2 tonn fisk og 12,9 tonn reke mot 3 026 og 12,7 tonn uken før. I ukens fiske deltok 524 farkoster, hvorav 4 79 motorfartøyer, 36 trålere og 9 åpne båter, med i alt 2 026 mann. Foregående uke deltok det 624 båter med 2 637 mann. Av ukefangsten meldes 699,1 tonn å være blitt tatt med trål, 623,6 tonn med garn og not, 823,6 tonn med line og 157,9 tonn med snøre. Det ble landet 54 7,2 tonn torsk, 922,7 tonn hyse, 778,7 tonn sei, 11 tonn brosme, 3,3 tonn kveite, 13,2 tonn flyndre, 8,3 tonn steinbit, 11,2 tonn uer og 8,6 tonn blåkveite. Av lever ble det ilandført 375 hl, og det ble produsert 198 hl tran.

Troms: Fiskeriinspektøren melder om ukeutbytte i fyl- kets kystkommuner på 888,3 tonn fisk og reke mot l 273 tonn uken før. I fangsten inngår 59,5 tonn torsk, 4 72 tonn sei, 12,7 tonn brosme, 30,5 tonn hyse, 0,8 tonn kveite, 238,2 tonn blåkveite, 4,3 tonn flyndre, 14,2 tonn uer og 55,9 tonn reke.

Vesterålen: Andenes hadde fisketilgang på 128,6 tonn, som blant annet inkluderer en trålerfangst hovedsakelig av torsk og sei. Ukefangsten fordeler seg slik: Uer 21 tonn, sei 49 tonn, torsk 42 tonn, blåkveite 15 tonn, hyse l tonn, kveite 0,6 tonn. Bø, Vesterålen, melder om ukeutbytte av sei på 52 tonn, delt på notfangster opptil 23 tonn og juksafangster på l

,5

tonn. På blåkveitegarn ble det tatt opptil 3 tonn og på snurrevad opptil l

,5

tonn. Det er gode fangstutsikter, men noe vanskelig med avsetningen.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I dette distrikt ble det i uken til 21. september landet 313 tonn fisk, hvorav 41 tonn torsk, 64 tonn sei, 8 tonn lyr, 9 tonn blålange, 162

F. G. nr. 40, 3. oktober 1968

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 28. september 1968.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal= Hen- de frysing

ting ging Rund

l

^Filet

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ²9970 1 073 6 319 1767 811 Loddetorsk .. ³35 404 1224 24129 1913 8138 Annen torsk. 11606 1298 8 999 114 1195 Hyse ... 24 510 3177 20 998 64 268 Sei ... 6 845 396 4 733 565 1151

Brosme ... 295

-

^-

-

²⁹⁵

Kveite ... 136 136 -

- -

Blåkveite ... 871 871

- - -

Flyndre ... 101 101

- - -

Uer ... 375 375

- - -

Steinbit ... 631 631

-

^-

-

Reke ... 408 408

- - -

Annen fisk .. -

- - -

^-

Her- Opp- me- rna- tikk ling tonn tonn

- -

-

-

- -

-

³

- -

- -

-

^-

- -

- -

-

^-

- -

- -

-

^-

I alt 1¹9115219 690 165 17814 423 1⁴118581 -

l

3

«pr. 30/9-67 1100206110 639144 95517 678 136 4811 324

l

¹²⁹

«pr. 1/10-66 1121461111 72117114117 765 130 7261 -

l

¹⁰⁸

1 Lever 20845 hl. ² Tran 1065 hl, rogn 250 hl hvorav saltet 70 hl og fersk 180 hl. ³ Tran 6960 hl. Rogn 97 hl, herav 86 hl saltet, 11 hl fersk. ⁴ Herav 705 tonn rotskjær.

tonn brosme, 3 tonn hyse, 15 tonn kveite, 2 tonn rødspette, 6 tonn uer og l tonn diverse fisle

Levendefisk:

Trondheim ble i uken fra Levende- fisklagets distrikt tilført 30 tonn levende torsk. Ber- gen/I-Iordaland mottok fra samme distrikt 16 tonn levende torsk samt fra Sogn og Fjordane l tonn. I Hordaland hadde en levendefiskutbytte siste uke på 42 tonn småsei. I Rogaland ble det av levendefisk landet

l

O tonn.

JV!øre

og

Romsdal:

På Nordmøre ble det i uken pr. 21. september landet 616 tonn fersk fisk, hvorav 14 tonn torsk,

500

tonn sei, 27 tonn lange, 4 tonn blålange, 48 tonn brosme, 14 tonn hyse, l tonn kveite, l tonn rødspette, 2 tonn uer, l tonn hå og l tonn diverse fisk. I beretningsuken var seinotflåten i ak- tivitet. 46 notfangster på 2 til

35

tonn, i alt på 720 tonn, ble låssatt, l O fangster på tilsammen

59

tonn ble håvet. Dessuten landet trålere 10 fangster på l til 12 tonn, i alt 63 tonn. Enn videre kom en linebåt inn med 13 tonn brosme, lange m. v. Seifiske for låssetting foregår også i uken til

5.

oktober. Uke- kvoten pr. mann er satt til 3 tonn. Sunnmøre og Romsdal hadde ukeutbytte på 336,3 tonn fisk, hvorav

3,5

tonn torsk, 81 tonn sei, 169 tonn lange,

9,5

tonn

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 28. september 1968.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen·

de frysing

ting ging Rund

l

^Filet

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹14 594 449 4 014 7 800 2 331 Annen torsk. 8 678 139 5 430 2 325 784 Sei ... 4 383 26 2 411 588 l 358

Lange ... 227

-

^{2 225}

-

Brosme ... 1691

- -

^{18 1673}

Hyse ... 2 064 172 1692 9 191

Kveite ... 62 62

- - -

Blåkveite ... 12 346 5 525 6 821

- -

Flyndre ... 5 5

-

^{- -}

Uer ... 413 143 269 1

-

Steinbit ... 249 12 237

- -

Annen ...

- - -

^{- -}

Reke ... l 782 1632

- - -

Her- Dyre- me- for tikk tonn tonn

- -

- -

- -

- -

- -

- -

l

- -

- -

- -

- -

-

^-

- -

l 150

-

I alt 146 49418 165 120 876110 9661 6 3371 150

l

«pr. 30/9-67 137 65316 341 115 1851 6 7731 9

o o

51 335 1 14

«pr. 1/10-66 143 97816 838 117 7171 7 445111 5961 372

l

1 Tran 3 579 hl, lever 1 730 hl, rogn 3 616 hl, hvorav saltet 1 297 hl, fersk 2319 hl.

blålange, 54 tonn brosme, 7 tonn hyse, 2 tonn kveite,

0,5

tonn gullflyndre, l ,8 tonn hå, 6 tonn skate og 2 tonn diverse fisk.

Fjerne farvann:

Det meldes om lite fiske ved Grønland. Lineflåten befinner

seg

derfor på New- foundlandsfeltet, hvor fisket er til dels bra.

Sogn

og

Fjordane:

Pigghåflåten befinner

seg

i Shetlandsfarvann, hvor fisket foreløpig har vært tregt. Fylket hadde tilgang på 165,9 tonn fisk i for- løpne uke. I dette innbefattes 2,6 tonn torsk, O, 7 tonn hyse, 4,3 tonn sei, 5,2 tonn lyr, 1,6 tonn lange, 9,8 tonn brosme, l ,4 tonn kveite, 0,9 tonn flyndre, 3,4 tonn ål, 2,1 tonn havål, 17,5 tonn skate, 109,1 tonn pigghå og 7,4 tonn diverse fisk.

Hor dal and:

Ukeutbyttet innbefattet omtalte 42 tonn levende småsei ble på 119,5 tonn. Av sløyd fisk ble det landet 4 tonn sei og lyr, l tonn torsk, 10 tonn lange og brosme, l

,5

tonn diverse fisk samt 55 tonn pigghå og 6 tonn reke.

Rogaland:

Værforholdene virket hemmende. Det

ble innbrakt 180 tonn pigghå, 60 tonn vanlig konsum-

fisk i sløyd og l O tonn i levende stand.

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland i· tiden 1. januar -7. september 1968.¹

Uken til 7J9 1968 I alt pr.

31/9 1968 I alt pr.

7/9 1968

1M eng-

Anven t ti

l

^de Salt- Heng-

Fersk Fryst

ing ing d 'l

tonn tonn tonn

l

^{tonn 1 tonn}

1263 185 7871 67 211

l

1•85 92215 529126 604122 oo8131 3891

Her- me- tikk tonn

-

I alt pr.

9/9 1967

184 08416 049123 918116 157137 3501

¹¹

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

Opp- mal-

ing tonn

13

379

392

599

2 Dessuten av sjøltilvirket fisle pr. 31/8 231 tonn tørrfisk, 301 tonn saltfisk. Pr. 7/9 249 tonn tørrfisk, 302 tonn saltfisk.

Skagerakkysten: Det ble landet 70 tonn fisk. Av ål ble 6 tonn levert til kvase.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om fiskemottak på

9,5

tonn.

Makrell: Værforholdene la en den1per på dette fiske både på kysten og på havet. Det ble levert 325 tonn makrell til bedre anvendelser. Fra snurpefisket i Nordsjøen ble det sør for Stad levert lO 450 hl til mel og olje og årskvantumet har dermed nådd 3 852 169 hl. Nord for Stad landet en tanksnurper 900 hl makrell til agn og 728 hl til mel og olje.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 4 tonn kokte og 2 tonn rå, Skagerakfisk

8

og 4 tonn, Rogaland Fiskes alslag l O og 2 tonn. Enn videre melder Horda- land om 6 tonn reke, Troms om

55,9

tonn og Finnmark

om 12,9 tonn. Krabbefisket er nå kommet i gang også i de nordlige områder (Sør-Helgeland) og gir der et noe bedre utbytte enn ellers i Levendefisklagets distrikt. Sogn og Fjordane melder om ukefangst på 48 492 stk. krabbe og om dårlig fiske.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild- og sJnåsildfishet: I Nord-Norge ble det fisket 3

8

7

5

hl feitsild (gruppe l) i forløpne uke. Av dette ble 763 hl tatt i Troms, nemlig 653 hl på Kalfjord og 110 hl på Kvefjord. Nordland hadde 3 112 hl, hvorav 450 hl i Hamarøy, 7 50 hl i Steigen og l 912 hl i Helgelandsområdet.

684

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland .... Sør-Trøndelag i tiden 1. januar -21. september 1968.¹

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her- _Fiskemel Sal- Hen-

og fry- me- og

sing ting ging

tikk ^dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ^{• l l l} • • • l .

-- - -

^- -

-

Annen torsk

...

5 070 2 685 749 1455 172 9 Sei ... 2 732 l 035 221 l 351 121 4

Lyr ^{• l l l . l} • • • • 97 87 5 4 l -

Lange ^l • • • • • l l 403 l 290 112 - -

Blålange ^{l . l} • • • 94 4 47 43 - - Brosme ... 2 454 3 109 2 340 2

-

Hyse ... 270 253

-

^{13 4}

-

Kveite ... 261 261

-

- - -

Rødspette ... 22 22

- -

^-

-

Mareflyndre ... 4 4 - - - -

Uer ^{• • l l} • • • • • • 124 115 7

-

^- 2

Steinbit ... _{8 8 -}

- -

^-

Skate og rokke. _{4 4}

-

^{- - -}

Håbrann ^{l . l} • •

-

-

-

^{- - -}

Pigghå ... l. 26 26

- -

^{- -}

Makrellstørje

.. _{- -}

-

-

^{- -}

Annen fisk

....

13 13

-

^{- - -}

I alt ... 1211 582 14 521 11 428 J5 318 l 300 J 15

« 23/9 1967 1 13 791 j7 121 J 1 366 15 136 1 139 1 29

« 24/9 1966 1 15 720 17 472 12 241 15 796 1 145

l

⁶⁶

l I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 11987 hl. Rogn 1379 hl.

Nord-Trøndelag: Det ble tatt 2 333 hl, hvorav l 327 hl gikk til bedre anvendelser og l 006 hl til mel og olje.

Buholmsråsa-Stad: Det ble i ukens løp tatt ca.

l 000 hl i Trøndelag, l 000 hl på Nordmøre, 2 500 hl i Romsdal og l 200 hl på Sunnmøre. Ukeutbyttet ble l 837 hl feitsild og 3 820 hl småsild, hvorav saltet l 159 og 54 hl, til hermetikk 18 og 3 252 hl, agn

515

og 98 hl, mel og olje 127 og 416 hl. Dessuten ble 18 hl feitsild solgt til innenlandsbruk.

Sør for Stad ble det fisket 142 hl feitsild og l 630 hl småsild. På Vestlandet er fisket lite. Sm.åsilden stammer for det meste fra Indre Oslofjord, hvor det stadig settes en del steng. Varen går til hermetikk.

Fjordsild: Det ble fisket 69 tonn i Fjordfisks og 75 tonn i Skagerakfisks distrikt. Av dette gikk 89,2 tonn til ising for eksport og 54,8 tonn til ferskbruk innenlands.

Fis het i Nordsjøen var nærmest ubetydelig. Det var hindret av kuling. Ukeutbyttet ble 9 857 hl sild,

F. G. nr. 40, 3. oktober 1968

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 21. september 1968.1

Anvendt til

Ising Her- Fiske-

Fiskesort Mengde Sal- Hen- mel og

og fry- ting ging me- dyre-

sing tikk for

tonn

l

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ³ 2 254 1113 337 1 803

-

Annen torsk .... 23128 3 578 19186 52 312

-

Sei ... 15 570 7 561 6 826 680 301 202

Lyr ... 110 100

- -

¹⁰

-

Lange ... 12 006 1855 9 731 380 40

-

Blålange ... 924

-

⁹²⁴

- - -

Brosme ... 5151 155 4 200 796

- -

Hyse ... 885 835

- -

⁵⁰

-

Kveite ... 432 432

- - - -

Rødspette ... 18 18

- - - -

Mareflyndre ...

- -

^-

- - -

Ål ... 6 6

- - - -

Uer ... 108 108

- - - -

Steinbit ... ⁶

l

⁶¹

^{-l - -}

-

Skate og rokke . 151 151

- - - -

Håbrann ...

- - - - - -

Pigghå ... ^{782 782}

- - - -

Makrellstørje ...

- - - - - -

Annen fisk ... 229 229 -

- - -

Hummer ... 8 8

=l ^{- - -}

Krabbe ... 25 5

-

²⁰

-

I alt ... ² 61 793 16 942 41204 l 909 l 536 202 Herav:

Nordmøre ... 15 605 7 720 ⁴6168 1504 11 202 Sunnmøre og

Romsdal ... 46188 9222 ⁵35 036 405 1525

-

I alt 23/9 1967

l

62 066 118 132138 81013 749 11114

l

²⁶¹

« 2+/9 1966 1 59 s86 121 69413+ 68911 66s 11 236 1 302

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ² Lever 182 hl. ³ Rogn 1444 hl. Herav 464 hl saltet 980 fersk. Tran 839 hl. ⁴ Herav 872 tonn saltfisk ::>: 1500 tonn råfisk. ⁵ Herav 11425 tonn saltfisk, :>: 19 650 tonn råfisk.

hvorav 100 hl ble eksportert og 9 7 57 hl levert til mel og olje. Dessuten ble det sør for Stad landet lO

450

hl makrell fra Nordsjøen til n1el og olje og landet l 628 hl nord for Stad, hvorav 900 hl til agn og 728 hl til mel.

Fisket etter islandssild foregikk i området sørøst til sørvest av Jan Mayen omkring 69 grader Nord, og ga til dels godt utbytte. Mot slutten av uken var bare få norske båter tilbake på feltet. Hjelpeskipet

«Nornen» avsluttet sin tjeneste den 24. september, og 29. september kom også speidingsfartøyet «Havdrøn»

hjem.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar ....

21. september 1968.1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og _.

l . l

_saltm heng-, her-_{. .}

l

^opp-_.

frysmg . g mg metlkk mahng tonn

l

^{tonn tonn} tonn tonn tonn

Torsk

...

³1754 1314 440

- -

^-

Sei ... 1757

l

924 705 128 - -

Lyr

...

^{155 155}

- - -

^-

Lange ... 2 268

-

2 268

- -

^-

Brosme

....

817

-

^{691 126}

-

^-

Hyse ^{• l • • • •} 80 80 - -

-

^-

Uer ... 5 5

-

^-

-

^-

Kveite ... 60 60

- -

^{- -}

Rødspette .. 28 28

- - - -

Skate

...

159 159 - -

- -

Pigghå

....

10 027 10 027 - -

- -

Makrellstørje 128 128

- -

^-

^-

Ål

. ...

^{15 15}

l

- -

^-

-

Havål. ... 21 21 -

- -

^-

Hummer ... 19 19 _l - -

-

^-

Krabbe ...

·l

²⁷

^-

l ^{- -}

27

-

Annenfisk .. 231 231

- - - -

I alt ... 1²17 551 13 166 l+ 104

l

²⁵⁴

l

²⁷

l

«pr. 23/9-671 16 002 11 598 l+ 057

l

276

l

⁷¹

l

«pr. 24/9-66

l

^{14 208} 10 924 131731 - 1 1081 ³

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 497 hl, 393 hl rogn.

3 Herav 55 t. saltfisk ::>: 95 t. råfisk.

Brisling: Det er store mengder årsyngel av brisling på Vestlandet, og den forekommer også på Sunn- møre, men størrelsen passer ikke for nedlegging. I uken ble det sør for Stad tatt opp 16 400 skjepper brisling, hvorav 10 000 skjepper til hermetikk, l 200 skjepper til dyre- og fiskef6r og 5 200 skjepper til mel og olje.

Øyepål: Nord for Stad ble det landet 2 835 hl øye- pål, hvorav 2 833 hl til mel og 2 hl til f6r. Sør for Stad ble utbyttet 11 428 hl, hvorav 41 hl til f6r og 11 387 hl til mel.

Summary.

The reports for the week ending September 28th tell of unstable weather conditions.

This is reflected in the landings, which amounted to 2 304 tons of wet fish in Finnmark, compared with 3 026 tons in the previous week. In Troms the landings amounted to 888 tons, or 385 tons less than last week.

Also Western and Southern Norway kad smaller

fisk supplies than last week. This applies also to dog-

Fisket etter sild og industrifi~k samt brisling og makrell uken 21/9-28/9 og pr. 28/9 1968.

Brukt til I uken I alt Fersk, ising

l

^Ftysing

l

^{8 Jf}

l Herme-~

Dyre- og

l

^{Mel og}

Eksportl InnenL Konsum

l

^{Agn a mg tikk fiskef6r 1 olje}

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl

Harstadkontoret (Grense Jakobselv -

Buholmsråsa) _l

Feitsild ... 2 683 3 286 715 102 2 126

-

19 790 5 058 2 109 - 3 257 530

Småsild

...

21 24 313 - - - 194 - 4460 - 19 659

Lodde

... _-

5 381 463 251 - -

-

^{- -} 87 5 381 125

Øyepål ...

-

^- - -

-

^- - - - -

Tobis ... - - - -

-

^- - - - -

I alt ... 1 2 70418 692 4911 3531 2 1261 -1 19 9841 5 0581 6 5691 8718 658 314 Feitsildfiskernes Salgslag,

l

W9 437!

Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa- Stad)

2 918 406 519

Nordsjøsild ... - - -

-

- - -

Feitsild ... l 83.7l 97 835 74 5 294 13 441 28 667 5 026 980 Il 44 342 Småsild

...

3 820~ 73 9481 590 969 - l 231 268! 46 895 358 23 637

Øyepål ...

28~1 ^583~i -

^-

-

-

=l

^{- l 420 56 924}

To bis

... _-

- -

-

^- -

-

I alt ... / 8 4921 639 5641 6641 6 2631 16 3591 29 8981 5 2941 47 8751 l 7891 531 422 Noregs Sildesalslag

9 857 2 384 6301

(Sør for Stad)

22 817 4 367

Nordsjøsild ... 48098 345 2 268 17 040 - 2 289 695

Feitsild ... 142 6 493 56 2 668 - 602 2 976 50 16 125

Småsild ... l

630, 31 6781

^{l 326} 2 770 - 215 - 25 937 759 671

Øyepål ~ ... 11 4281 482 216

-

-

-

^- - - 21 045 461 171

Tobis ... - 9144 - - -

-

9 144

I alt ... / 23 05712 914 1611 49 4801 5 7831 22 8171 3 oa51 7 3431 43 0271 21 82012 760 806 I alt:

9 85712 794 0671 3451 l

-12 696 214

Nordsjøsild

...

48 098 25 735

2 2681

^{4 3671 17 040}

Feitsild ...

4 662i 3 391 0431

^{232 10 088' 13 441 49 059 13 060. 3 139} 27. 3 301 997 Småsild ... 5 471 129 939 l 916 3 739 - l 640 268' 77 292 l 117 43 967 Vintersild

... _{- 275 4501}

46 846 77 150 54 787 7 7471 ⁴37 3661 21 879 - 29675

Islandssild ... 12 486 166 972 9 932 - - 293. 12 9681 - - 143 779

Fjordsild ... l 548 17 435 8 649 5 680 l 955.

-l

^{l 0651 - - 86}

Sild i alt1 • . • • • • • • .,

» » pr. 30/9-67 34 02416 774 906l

12144930 115 6731

197 441 97 0021

38 350 95 9181

357 340 61 0071

49 223 69 0941

228 588 119 3501

149 709 ^l 144,6 215 718 l 027111123 252 Lodde ...

"l -15 381 4<>31 2~1

=l =l =l =l =l

8715 381 125

Øyepål ... 14 263 540 560 22 465 518 095

Tobis ... - 9144 - 9144

l :

¹tp;.'3å;9·.:_6·i ..

·j

14263,59311671

4389 162 2511

1951

=l =l =l =l

22 55215 908 364

100 119 4 288 848 . Brisling, skjepper ..

16WOI

^{415 0961 2 426} - - 105 ² 3 122 402 805 l 308: 5 330

» pr. 30/9-67 635 1561 13 042 26 - - - 604 489

5 6361

^{11 963}

Makrell, tonn 3 ••••• Il 710 365 823 l 691 3 186 9 636 2190 ⁵ l 813 723 484 346 100

)) pr. 23/9-67 505 682 l 099 3 125 7 670 l 864 2 395 l 076, 338 488 115

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Til ansjos. ³ Pr. 21/9. ⁴ Herav 12 402 hl røket. ⁵ Herav 35 tonn røket.

fi:Sh. The fleet has gathered in the Shetland area, but the catches have so far been small.

The purse seine net fisheries for herring and mackerel were on a very smalllevel in coastal waters as well as in the North Sea. The schools of Atlanto-

686

Scandinavian herring, now migrating from the Bear Island area to waters east of lceland, were en- countered south of ] an Mayen and same good catches were taken. Only a small number of Norwegian fisking vessels is still engaged in this campaign.

F. G. nr. 40, 3. okto,ber _1968

Redningsskøytenes stasjonering oktober/november/desember 1968

Stasjon:

Vardø . . . . Båtsfj.ord ~ra 15. oktober ..

Honmngsvag . . . . . . . . . . Havøysund fra 15. oktober ..

Østre Sørøy (J arfj ord) . . . . Burøysund fra 15. oktober ..

Tromvik fra 15. oktober. . . .

Senjehopen/Gryllefjord fra 15. oktober Andenes fra 15. oktober ..

Myre/Stø . . . . Straumsjøen . . . . Bodø . . . . Træna/Gåsvær. . . . . . . . Lauvsnes . . . . Mausundvær fra 15. september ..

Gjæsingen/Sørburøy fra 15. september Veidholmen!Brattvær/Vestsmøla . . . . Vevang . . . . Ona . . . ·· · ·

Fosnavåg/Kristiansund etter fiskets gang fra 15. oktober ..

Måløy . . . . Kalvåg/Bulandet fra 15. oktober Fedje/Blomvåg fra 15. oktober ..

Haugesund fra l. oktober Tananger . . . .

Egersund . . . . Rasvåg . . . . Skj ernøysund ..

Flekkerøy . . . . Arendal

Langesund/Stavern Skj ærhollen/Slevik

SILD- OG FISK-EKSPORT

Makrellfisket.

¹

1968 1967

Anvendelse

i tiden

l

^{i alt i alt}

14/9-21/9 pr. 21/9 pr. 23/9

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... 83 3151 3125 Fersk eksport ... 139 1610 1099 Frysing, rund ... 177 3 585 4 861 Frysing, filetert. ... ^{51 660 1128} Frysing, sløyd ... 175 5 321 1670 Salting ... 99 1778 2165 Hermetikk ... 41 723 l 076 Agn ... 51 2 014 1864 Dyre- og fiskef6r ... 4 484 338 Røking ... 35 35 230 Mel og olje ... 10 708 ² 345 755 488115 Diverse ... ₁

-

^{3 11}

I alt l 11 563

l

365 119 lso5 682

l Etter oppgaver fra Norges Makrellag SJL.-

2 Levert til sildemelindustrien.

Fartøy:

RIK «Hjalmar Bjørge»

RIK «Therese Klaveness»

RIK «Haakon VII»

RIK «G. Unger Vetlesen»

RIS «Ragnhild Schanch_e»

RIK «J. M. Johansen»

RIS «Gustav B. Bull»

RIK «Speideren»

RIS «Tønnes Puntervold»

RIS «Ole O. Lian»

RIS «Willie Wilhelmsen»

R/K «Olav Ringdal jr.»

RIS «Storebrand»

RIK «Halten»

RIS « Ulabrand»

RIS «Oscar Nibe»

RIS «Torungen»

RIK «]ør gen Amundsen»

RIS «<dun»

RIK «Skomvær Il»

RIK «Bergen Kreds»

RIS «Biskop Hvoslef»

RIS -«Chr. Børs»

RIS «Arne Fahlstrøm>>

RIS «Karine Moe»

RIK «Ambassador Bay»

RIS «Fredrik Langaard»

RIK «Olav Østensjø jr.»

RIS «Sørlandsskøyta»

RIS «Ole O. Hoshavde»

RIK «Fredrikstad»

RIS «Ingeborg Platou»

Føret: ,

Gudm. Fredriksen ' D. Danielsen W. Svendsen S. Johansen A. Winje M. Hansen A. M. Jacobsen -H. Winje

O. Berntsen H. Godvik H. Solsem G. Dahl O. Steinan K. Restad ]. Bustvik ]. Stordal ]. Skomsøy E. Gjelberg E. Fjørtoft B. Stenberg T. Stenseth B. Furdal I. Farstadvold Politikammeret I. Daleng K. Ellingsen L Viksø H. Evensen P. Pedersen Politikammeret ]. Laksberg O. Olsen Brattli

Telegramadresse: «Sildøy», Bergen Telex: 2131

Telefoner:

Kontor ... 15 318 15 386 Lager ... 19 216 Privat: Hallvard Lerøy . . . . 56 763 Elias Fjeldstad . . . 33 229 BERGEN, Norw. Bank: A.s Bergens Skillingsbank, Bergen

EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER

Islands eksport av fiskeprodukter til de enkelte land i tiden 1/1- 30/4 1968 og 1967.

Klippfisk:

Total . . . . Brasil . . . . Storbritannia Panama . . . . Belgia . . . .

Saltfisk, utilvirket:

Total . . . . Storbritannia Danmark ..

Hellas . . . . Italia ..

Vest-Tyskland ..

Belgia . . . . Spania . . . . USA .... ..

Brasil ..

Norge ..

Portugal 1 ørrfisk:

Total Storbritannia Italia ..

Kamerun ..

Nigeria ....

Belgia ..

Færøyane Sverige ..

Singapore

Frossen fiskefilet:

Total USA Storbritannia Frankrike Sveits ..

Sverige . . . . Sovjet ..

Tsjekkoslovakia Nederland ....

Rhodesia

Romania . . . . Frosset fisheavfall:

Total . . . . Norge . . . . Sverige . . . . Vest-Tyskland. . . . Fiskehermetikk:

Total . . . . USA

Storbritannia . . . .

Tonn Tonn 1968 1967

670 640 30 6 121 26 69 400 l 697 346 2 080 3 1500 330

o

136 66 127

o

l

o

. . . . 12 178 8 651

104 37 5 25 3 062 284 lO

192 191 l

157

o

65

184

!59 20 5

3 888 7 27 213 613 69 24 950 5 127 257 1596 l 587 l 92 1493

o

l

9 795 5 149 396 73 3 296 405 4

o

472 976 45 931

185 14 59

Danmark . .. . Finland . . . . Frankrike ..

Øst-Tyskland ..

Sovjet . . . . . . Spania . . . . Vest-Tyskland ..

Libanon ....

Hellas ..

Nederland ..

Japan . . . . Fiskemel:

Total ..

Danmark ..

Finland . . . . Irland . . . . Storbritannia Kypros ..

Polen ..

Hellas . . . . Sveits ..

Sverige ..

Vest-Tyskland ..

Sildemel:

Total ..

Belgia . . . . Storbritannia Danmark Finland ..

Hellas ..

Irland ..

Polen ..

Sverige ..

Jugoslavia ..

Vest-Tyskland ..

Frankrike ..

Nederland ..

Uermel:

Total Danmark ..

Vest-Tyskland ..

1 orsketran:

Total . . . . USA . . . ..

Andre land ... . Brasil . . . . . . Australia Vest-Tyskland ..

Sildolje:

Tonn 1968

l 2 l l 87

o

o

5 769 157 238 1132 50 787 288 495 1506 1116 .. 17 401

200 9 575 536 3 502 600 313 2 675

255 25 230 275 173 52 50

Total . . 4 688

Danmark . . 722

Nederland . . . . l 620 Vest-Tyskland. . l 059 Storbritannia

Frankrike ..

Polen . . . . Canada ..

Norge . . . . l 287 Sverige . . . . . . . . . . . .

Iset sild:

Total l 018

Vest-Tyskland. . l O 18

Tonn 1967

Tonn 1968

Tonn 1967 l Frossensild:

10 Total 2 427

778 290 20

8 656

l USA . . . . l

399 312 265 Storbritannia

95 Belgia . ...

Frankrike ..

5 Israel .. 5

O Nederland .. 20

l 692 l 073 l 868 O Tsjekkoslovakia _l 316

Vest-Tyskland. . . . O Øst-Tyskland. . . . 4 751

150 224 530 l 967 50 500

741 589 51137 3 035 22 154 4138 3 819 1500 354 5 394 777 500 5 864 1699 1903 343 343

245 102 92 51

30 970 l 752 4 944 l 723 15 940 2 004 498 3 000 142 967 442 442

Færøyane Sovjet . . . . . . Rhodesia . . . .

Saltet sild:

Total . . . . USA Danmark ..

Norge ..

Sverige ..

Israel ..

Polen Romania Sovjet ..

Vest-Tyskland ..

Rundfrossen fisk:

Total . . . . USA . . . . Belgia . . . . Storbritannia ..

Frankrike ..

Australia . . . . Italia . . . . Nederland ... . Kypros . . . . Sovjet ..

Vest-Tyskland ..

23

9 235 690 60 335 3 001 l 053 4 024 72 2 585 3 2 514 5 lO 28 38 21 l 959 2

68 2 952 l

6 233 1343 103

o

642 60 2 000 l 999 86 2 032 21 14 1142 11 4 4 836

o

Anlegg

i

Grimsby fryser matvarer ved hjelp av flytende kvelstoff.

Storbritannias første kommersielle fryse- anlegg basert på lfytende kvelstoff er blitt innviet av Chr. Salvesen and Co.

Ltd. i firmaets lokaler i Humber Street i Grimsby hvor det der er blitt innstallert en Cryo-Quick freezer, som er et produkt fra Air Products Ltd., Surrey, opplyser

«Fish Trades Gazette» (21. september).

Hovedfordelen med Cryo-Quicksyste- met, i hvilket produktet ledes gjennom en isolert tunnel hvor det pre-kjøles med kvelstoff-damp og dernest sprøytes med flytende kvelstoff, er frysehastigheten.

Flytende kvelstoff ved --;- .320° F. fryser matvarer så hurtig og uniformt at dan- nelsen av store selleskadende iskrystaller blir forhindret og i stor grad elimineres

EKSPORT AV FROSSEN SILD, FISK, KVALKJØTT. KJØLELAGER-ISFABRIKK-RØKERI

STATENS FRYSERI l ALESUND

TELEFON

3144 -

TELEGRAM: FROSTPRODUKT

688

_{F. G. nr. 40,} 3. oktober 1968

også drypp-tapet som slik skade forår- saker. Den hurtige frysing eliminerer fak- tisk også dehydrering og bevarer smak og vitamininnhold.

Administrerende direktør i Salvesen &

Co. Ltd., Mr. Sealey, uttalte at frysing ved hjel p av flytende kvelstoff hadde stor fremtid for seg i næringsmiddeltilvirk- ningen.

Om Cryo-Quick sa han at systemet hadde en veldig potential. Resultatene en hadde oppnådd etter virkelig prøvning overbeviste om at frysing av høyeste stan- dard kunne utføres på kontinuerlig «flow- line» basis.

Salvesens, som besitter over 13 mill.

kubikkfot lagerkapasitet med temperatur under nullpunktet, antar at firmaet be- handler om lag fjerdeparten av all fros- senmat som distribueres i landet. Med den nye fryser vil det bli mulig å redusere frysingen til en transportbåndsoperasj on samt øke produksjonen vesentlig uten øk- ning av arbeidskostnadene. Selv med til- virkningsemner som fisk- og kjøttporsjo- ner, som trenger individuell behandling, behøver Cryo-Quick bare tre operatører, mens en med konvensjonelle metoder ville ha trengt sju til ti.

Fryseren er kompakt og flyttbar, rager ikke stort opp over bordhøyde og beslag- legger bare 100 kvadratfot gulvflate langs en side av bygningen. Den kan flyttes omkring etter behov, trenger bare 15 amp.

elektrisk forsyning og forbindelse til ni- trogentanken. Med hensyn til rengjøring og vedlikehold behøves bare en brøkdel av arbeidsmengden ved konvensjonell frysing.

Særskilt imponerende resultater er blitt oppnådd med rund laks og rødspette, hvor det er av vesentlig betydning at opprinnelig form og ytre utseende bi- beholdes og hvor det er ønskelig å unngå forringelse av sammensetning og smak

Islands Sildefiske.

Fiskifelag Islands opplyser at det i uken som sluttet 14. september var godt vær på sildefeltet. I begynnelsen av uken var fangstområdet ved 72°15' n. hr. og 10°20' østl. l. I slutten av uken sto silden ved 71 °8' n. hr. og 6° øst. l. I uken ble det ilandført innenlands 2 336 tonn, herav 15 826 tønner saltsild, 3 tonn som ble an- vendt til frysing og 23 ton som ble an- vendt til olje. Nordsjøfangsten, som ble ilandført i utlandet, var på 644 tonn.

Ukefangsten var således tilsammen 2 980 tonn.

Totalfangsten er nå kommet opp i 45 648 tonn, som er anvendt på følgende

15 991 tønner saltsild, 41 tonn som ble anvendt til frysing og 4 967 tonn som ble anvendt til olje. Nordsjøfangsten som ble ilandført i utlandet, var på 484 tonn.

Ukefangsten var således 7 827 tonn. I til- legg til dette opplyser Fiskifelag Islands at det i sommer og i høst ble solgt 712 tonn til utlandet, som ikke tidligere er registrert. Totalfangsten er dermed nå kommet opp i 54 187 tonn, som er an- vendt på følgende måte:

Saltet (57 514 tønner) Frysing . . . . Olje og mel . . . . Ilandført i utlandet ..

8 397 tonn 47 » 38 428 » 7 315 » måte:

Saltet (41 523 tønner) Frysing.. . . . . . . . .

Til samme tid i fjor var totalfangsten 216 17 5 tonn, som ble anvendt på føl- 6 062 tonn gende måte:

Olje . . . ..

Ilandført i utlandet ..

6 » 33 461 » 6119 » Til samme tid i fjor var totalfangsten 199 012 ton, som ble anvendt på følgende måte:

Saltet (l 679 tønner) ..

Frysing . . . . Olje . . . ..

Til innenlands forbruk Ilandført i utlandet ..

Islands sildefiske.

248 tonn 41 » . . 191 974 »

15 » 6 734 »

Saltet (9 907 tønner) ..

Frysing . . . . Olje og mel .. .. ..

Til innenlandsk forbruk ..

Ilandført i utlandet. . . .

l 446 tonn 143 » .. 207 837 >>

15 » 6 734 »

Islands trålfiske i august.

Fiskifelag Islands opplyser at de is- landske trålere hadde gode fangster i au- gust måned. Det ble ilandført 29 fangster på tilsammen 5 98 7,9 tonn. Fangstene be- sto for det meste av uer, dog fikk trå- lerne som fisket utenfor Nordlandet, gan- Fiskifelag Islands opplyser at det i uken ske meget torsk og sei. Det meste av som sluttet 21. september var godt vær på fisket foregikk utenfor Vest- og Sørvest- sildefeltet. I begynnelsen av uken var landet, men en del trålere var ved Øst- fangstområdet i nærheten av 71° n. hr. Grønland. En tråler solgte 2 fangster i og 5° østl. l., mens fangstområdet i slut- Storbritannia, 248,2 tonn, for islandske ten av uken var ved 70°15' n. hr. og kroner 3 059 000, det vil si en gjennom- mellom 2° og 3° v. l. I uken ble det snittspris på islandske kroner 12,33 pr.

ilandført innenlands 7 343 tonn, herav kilo.

Unngå ergrelser-Reduser kostnadene

Bruk tette, kontrollerte Bergen Fiskeindustri A.s

BERGEN

SILDETØNNER

^{Telefon: 30 370}

Telex: 2404

•

Telegram: BERG FROST

O. C. AXELSENS FABRIKKER ^Afs

FRYSERI-KjØLELAGER-ISFABRIKK

FLEKKEFJORD

DET 56. ÅRSMØTE I DET INTERNASJONALE HA VFORSKNINSRÅD

l. Det

56.

årsmøte i det Internasjonale Havforsk- nings Råd (the International Council for the Exploration of the Sea) vil bli holdt i Køben- havn fra 30. september til 9. oktober.

Åpningsmøtet og de vitenskapelige diskusjo- nene foregå i «Studenterforehingen», København, fra 30. september til 4. oktober. Administra- s j onsmøtene vil finne sted i Rådets hovedkvarter i Charlottenlund Slot.

Det ventes ca. 200 deltakere fra de 17 med- lemslandene Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Island, Irland, Italia, Ne- derland, Norge, Polen, Portugal, Spania, Sverige, Storbritannia og Sovjet-Samveldet, og ca. 50 observatører fra ikke-medlemsland og sam- arbeidende organisasjoner, samt gjester.

2. Skjønt dette er det

56.

årsmøte i denne gamle organisasjon, hvis hovedkvarter har ligget i Kø- benhavn siden organisasjonen ble opprettet i 1902, er det det første møte som finner sted under en ny Konvensjon som bringer Rådet opp på samme nivå som andre «intergovernmental» or- ganiasjoner, f. eks. de som hører inn under F.N.

V ed denne anledning vil den danske fiskeri- minister, herr A. C. Normann, tale på åpnings- møtet.

3. Siden den foran nevnte Konvensjon trådte i kraft den 22. juli 1968 har man undertegnet en vert- skapsavtale med den danske Regjering, som sik- rer Rådet de privilegier og friheter som-vanligvis blir gitt internasjonale organisasjoner.

Konvensjonen og vertskapsavtalen vil i høy grad lette Rådets arbeid og gjøre det mulig å utføre sitt koordinerende vitenskapelige arbeid meget hurtigere og mer effektivt enn tidligere.

4. Forut for årsmøtet vil det bli holdt et tre dagers symposium om «The Biology of Earl y Stages and Recruitment Mechanisms of Herring». Dette vil bli holdt på Charlottenlund Slot 26.-28. sep- tember.

Symp?siet har vært under forberedelse i med- landene-: i- flere år, og i noen laboratorier er det

blitt foretatt spesielle undersøkelsesprogrammer med henblikk på dette symposium. Det er derfor ventet at dette i høy grad vil bidra til en bedre vitenskapelig forståelse av årsakene til de store og ofte drainatiske

svingninge1~

i sildefiskeriene.

5. Spørsmål som har forbindelse med sildeforsk- nihg vil i år spille en viktig rolle under Rådets drøftelser.

Siden 1961 har det vært foretatt foreløpige 690

undersøkelser i noen av de lukkete norske fjor- dene, som antas å ha sine egne sildebestander, for å se om slike lokaliteter kan brukes som et slags stort akvarium for studier av de mange problemer angående sildens biologi, som hver- ken kan studeres i åpen sjø eller i et vanlig akvarium.

En arbeidsgruppe har arbeidet med disse for- håndsundersøkelser, og gruppens rapport til det forestående møte inneholder noen forslag om hvorledes flere større eksperimenter av dette slag kan gjennomføres.

Et annet storstilt eksperiment, denne gang et merkings-eksperiment av Nordsjøsild, har vært diskutert i noen tid, og de fleste av de land som fisker sild i Nordsjøen har antydet at de er interessert i å delta i og å dele utgiftene ved eksperimentet.

En antar at den detaljerte vitenskapelige plan- legging vil bli påbegynt under møtet.

6. Et tredje storstilt forskningsprosjekt av stor vik- tighet for fiskeriene og også for havundersøkel- ser i sin helhet, går ut på å etablere en per- manent oseanografisk meldingstjeneste for Rå- dets område, og som hver 10. dag - kanskje oftere - vil utstede detaljerte kart over tem- peraturer og saltinnhold. En slik meldings- tjeneste, som teknisk sett vil ha stor likhet med værvarslingstjenesten, vil i høy grad bidra til forståelsen av sammenhengen mellom fiskebe- standen og de oseanografiske forhold, og skulle i sin tid gjøre det mulig å sende ut fiskerivarsler.

Et prøveprosjekt ble utført i 1966, resultatene ble diskutert i 1967, og på det forestående møte vil det bli lagt fram forslag for Rådet om på hvilken måte en meldingstjeneste på perma- nent basis kan etableres innen rammen av Rådets virksomhet.

7. Rådet samarbeider i stor utstrekning med andre internasjonale organisasjoner, så som FAO og UNESCO.

En del av samarbeidet med FAO vil bli et kurs i bruken av hydro-akustiske apparater (ekkolodd, sonar etc.) for hurtigere å kunne fastsette størrelsen av fiskebestander. Kurset, som er det første i sitt slag, vil bli organisert av Rådet med hjelp av FAO, og vil finne sted i Lofoten våren 1969.

8. I de siste år har Rådets virksomhet vært utvidet sydover, og en annen del av samarbeidet med FAO var et symposium, som skulle betrakte «the

F. G. nr. 40, 3. oktober 1968

living resources» mellom Gibraltar Stredet og Cape V er de. Symposiet ble holdt i Santa Cruz de Tenerife i mars i år. I forbindelse med dette symposium etablerte Rådet og FAO en sam- arbeidsgruppe for å vurdere fiskebestanden i vest-afrikanske farvann. Forestående møte vil ha foran seg rapporter fra så vel symposiet som fra samarbeidsgruppen. Begge rapporter inne- holder flere forslag til fremtidige felles viten- skapelige undersøkelser.

9. En del av Rådets samarbeid med UNESCO er et kurs på høyere plan i bruk av hydro-kjemiske metoder, og dette vil finne sted i Drøbak høsten 1969. Det er av den største viktighet at ana- lytiske metoder som brukes i medlemslandenes laboratorier kan gi sammenliknbare resultater.

Dette er et spørsmål som Rådet har vært sterkt opptatt av de siste 2-3 år, og det nevnte kurs er et ledd i en lang kjede av virksomheter som har til formål å fremme sammenliknbarheten av analytiske metoder og resultater.

10. Sammen med sin søsterorganisasajon fra det vestlige Atlanterhav etablerte Rådet for tre år siden en samarbeidsgruppe for nord-atlantisk laks. Gruppen har hatt de nye havfiskerier etter laks i Grønlandske farvann under observasjon, og gruppens annen rapport vil bli fremlagt for

Rådet på det nåværende møte. Gruppen -har samtidig begynt å tenke på problemene som har reist seg i forbindelse med det utvidete havfiske etter laks vest av Norskekysten.

11. En meget viktig del av Rådets virksomhet er de vitenskapelige diskusjoner som finner sted i Rådets 12 forskjellige komiteer. Om lag 150 dokumenter vil bli lagt frem for disse komiteer under årsmøtet.

12. Onsdag ettermiddag 2. oktober, vil der bli et samlingsmøte av alle komiteer, hvor Dr. L. M.

Dickie (Canada) vil forelese om «The Results of the Food-Chain Symposium in Relation to Fishery Biology». Nevnte symposium, hvor 130 forskere fra alle land over hele verden var til stede, ble organisert av Rådet med støtte fra mange andre organisasjoner, og ble holdti Aar.,:

hus (Danmark) i juli i år.

13. Rådets president er Dr. A. E. Went (Irland), første visepresident er Prof., Dr. W. Cieglewicz (Polen). Andre visepresidenter er Dr. E. Leloup (Belgia), Prof. Dr. P. Korringa (Nederland), Prof., Dr. ]. T. Ruud (Norge), R. Letaconnoux (Frankrike) og Prof., Dr. G. Dietrich (Tyskland).

Rådets generalsekretær er Hans T ambs-Lyche.

(Pressemelding fra Det Internasjonale Havforskningsråd).

SILDELARVER I OVERFLATELAGET VED TRØNDELAGKYSTEN I APRIL 1968

Av

DIDRIKS. DANIELSSEN og STEIN TvEITE Statens Biologiske Stasjon Flødevigen, Arendal INNLEDNING

På et tokt med {<Helland Hansen» i forbindelse med Havforskningsinstituttets egg- og yngelunder- søkelser våren 1968 ble den femdelte overflatehåven (DANIELSSEN og TVEITE 1968) prøvet på en del sta- sjoner (Fig. l). Hensikten var å undersøke om det fantes noen større mengde av sildelarver i de øverste 90 cm av overflatelaget og eventuelle variasjoner i løpet av døgnet.

METODIKK

Det ble brukt 500

fl

nett i både overflatehåven og Clarke-Bumpus samlerne. Overflatehåven ble slept i ring i 5 min. Med tre Clarke-Bumpus samlere ble det tatt skråtrekk fra 75-55 m, 50-30m og 25-5m på 20 min.

RESULTATER OG DISKUSJON

Av 21 stasjoner hvor både overflatehåven og Clarke-Bumpus samlerne ble brukt, fanget overflate-

håven bare larver på 9 stasjoner mens det med Clarke-Bumpus samlerne ble funnet larver på 18.

På stasjon 22 ble det tatt larver i overflatehåven, men ikke i Clarke-Bumpus samlerne (Tabell l). Det viste seg at det var om natten og tidlig på morgenen at larvene ble fanget i begge redskaper mens det ikke ble fanget noen med overflatehåven om dagen. Med overflatehåven ble det ialt funnet 20 larver med plommesekk, nemlig 5 på stasjon 19 og 15 på stasjon 20. Med Clarke-Bumpus samlerne ble det funnet l larve med plommesekk på stasjon 20. Størsteparten av larvene i overflatehåven ble tatt på de fire natt- stasjonene nr. 11, 19, 20 og 21. I alle fire tilfellene ble de fleste larvene fanget i 70-90 cm dyp.

Overflatehåven ble senere testet med telleverk fra Clarke-Bumpus samlere, og det ble funnet at over- flatehåven og Clarke-Bumpus samlerne filtrerte like mye pr. kvadratcentimeter åpning ved samme hastig- heter når det ble nyttet 500

fl

duk. I Tabell l er den filtrerte vannmengde i overflatehåven beregnet ut fra den største vannmengde som ble filtrert i skråtrekk 25-5 m med Clarke-Bumpus samleren. Da over-

Tabell l. Antall sildelarver pr. m₃ fanget i oveiflatehåv og Clarke-Bmpus samlere på Trøndelagskysten 18.-28. april 1968.

Overflate håv Clarke-Bumpus samlere

---

St. Kl. Dyp i cm Dyp im

0-10 10-30 30-50 50-0 70-90 25-5 30-50. 55-75

5 13 0,38 1,01 0,43

6 15 0,18 0,14

7 17 0,26

8 20

lO 01 0,03 0,22

11 03 0,62 1,02 2,80 3,91 4,31 0,28

12 06 0,19 0,12 0,15 0,12 0,67 0,07

14 09 0,17 0,14

15 13 0,80 0,23

17 16 0,18 0,45 0,40

18 18 0,09 0,10

19 23 0,50 0,52 1.02 0,43 1,39 0,54

20 01 0,12 0,52 1,32 1,39 2,31 2,01 0,101

21 04 0,12 0,12 0,55 1,35 3,29 1,501 0,17

22 07 0,06 0,03 0,06

67 15 0,08 0,34

68 16 0,30 0,22

69 18 0,25

72

01 0,03 0,03 0,06 0,09

73 02 0,06 0,10

74 04

1 Telleverket på Clarke-Bumpus samleren klikket, og det er regnet med samme filtrering som de andre Clarke-Bumpus sam- lerne gav i samme trekket.

692

F. G. nr. 40, 3. oktober 1968

flatehåven ble slept med noe mindre hastighet enn Clarke-Bumpus samlerne, er de beregnede verdier av larver pr. m

³

i Tabell l å betrakte som minimums- verdier. Antall larver pr. m

³

i 0-10 cm er i tabellen fordoblet fordi halvparten av den øverste håvåpnin- gen er over vannflaten. Av tabellen fremgår det at på stasjonene 11, 19, 20 og 21 var det tildels betydelig flere larver pr. m

³

i 70-90 cm enn det var i skrå- trekkene med Clarke-Bumpus samlerne.

^DRAGESUND

(1965) fant at størstedelen av larvene om natten var

i de øverste 25 m. På grunn av at det i det forelig- gende materiale ikke er noen observasjoner mellom håven i 90 cm og Clarke-Bumpus samleren

ⁱ

5 m, er det ikke mulig å si hvor det eventuelle maksimum av larver var. Likevel synes materialet å vise at det om natten kan være relativt høye konsentrasjoner av larver høyt oppe i sjøen, og at en vil gå glipp av disse dersom man stopper innsamlingen i 5 ^1n. I motset- ning til

ZAITSEV

(1959 og 1961) som fant største konsentrasjon av en del arter av fiskeyngel i de 5

Tabell 2. Gjennomsnittslengde i mm av sildelarver uten plommesekk tatt i 5-delt planktonhåv og Clarke-Bumpus samlere på Trøndelagskysten 18.-28. aprill968. Antall i parentes.

O Dagtrekk, f) Tussmørke,

e

Natt-trekk.

Overfla tehåv Clarke-Bumpus samler

St. Dyp i cm Dyp im

0-10 10-30 30-50 50-70 70-90 25-5 30-50 55-75

5

o

^{12,3 12,7 13,3}

(4) (11) (3)

6

o

12,5 12,0

(2) (2)

7

o

^13,0

(3)

8 ^f)

lO •

^11,0

_(l)

^12,0 ₍₂₎

11

•

^12,2 ₍₉₎ ^12,7 ₍₃₂₎ ^12,6 _{(80) (116)} ^13,0 ₍₁₃₉₎ ^{13,2 13,0} ₍₃₎

12

o

11,0 10,8 11,8 11,5 12,7 12,0

(6) (4) (5) (4) (7)

(l) (l)

14

o

^{13,0 12,5}

(2) (2)

15

o

^{12,9 13,3}

(8) (3)

17

o

^{14,5 12,6 14,0}

(2) (5) (3)

18

o

^{12,0 13,0}

(l) (l)

19

•

^12,3 ₍₆₎ ^12,4 ₍₁₆₎ ^12,9 ₍₃₁₎ ^12,9 ₍₁₄₎ ^13,2 ₍₄₂₎ ^12,9 ₍₇₎

20

•

^12,0

_(l)

^12,5 ₍₁₃₎ ^12,8 ₍₃₉₎ ^12,8 ₍₄₃₎ ^12,5 ₍₇₁₎ ^13,3 ₍₂₀₎

21

•

^13,5 ₍₂₎ ^12,3 ₍₄₎ ^13,1 _{( 18)} ^12,9 _{(43) (103} ^{12,9 13,5} ₍₁₅₎ ^13,0 (2)

22

o

11,0 12,0 11,0

(l) (l)

⁽²⁾

67

o

^{16,0 14,5}

(l)

⁽⁴⁾

68

o

^{14,8 14,7}

(4) (3)

69

o

^14,3

(3)

72 •

^16,0

_(l)

^17,0

_(l)

^16,5 ₍₂₎ ^15,0

_(l)

73

•

^14,5 ₍₂₎ ^16,1

_(l)

74 ^f)

18 o 65°

10 _o 11 o

8 o o 7 6

o o 5

64°

90

22 o

17 _o

12 o 14 o

21 o 69 20

15 o

så

1,⁹

67

Fig. l. FfF «Helland Hansen» 18.-28. april 1968. Stasjoner med 5-delt overflatehåv.

øverste cm av overflaten, fant en her derimot en økning nedover med den største konsentrasjon i 70- 90 cm dyp (Tabell l).

Det foreliggende materiale viste ingen forskjell i gjennomsnittslengde av larvene nedover i dypet.

(Tabell 2). Det var heller ingen forskjell i lengdefor- delingen av larvene i de 5 separate nettene i over- flatehåven (Fig. 2 A og B). I de to øverste nettene var det dog meget få individer (Tabell 2).

SUMMARY

l.

During a cruise at the west coast of Norway in April 1968 a special surface plankton net was used together with Clarke-Bumpus samplers for sampling herring larvae. Herring larvae were hardly found in the surface net in the daytime in contrast to the results from oblique hauls with Clarke-Bumpus samplers.

2. In three of the night-stations the concentrations pr. m

³

of herring larvae were high er in the 70- 90 cm depth of the surface net than in the oblique hauls with the Clarke-Bumpus samplers between 25 and 5 m.

3. No differences in the length frequency distribution

694

% 60

50

40

30

20 10

GO 50

40

30

20

10

10 11

j ... A

^A

12 13 14 15 1G MM

Fig. 2. Lengdefrekvensfordeling av sildelarver fanget i 5-delt overflatehåv. A) stasjon 11. B) stasjon 19, 20 og 21 slått sam- men ... ) 0-10 cm,----) 10-30 cm, . . . ) 30-

50 cm, . - . - . - . ) 50-70 cm, x-x-x) 70-90 cm.

of larvae were found between the different depths of the surface nets. Such differences were neither found between the surface net and the Clarke- Bumpus samplers.

LITTERATUR

DANIELSSEN, D. S. og TVEITE, S. Forekomst av sildelarver i en spesiallaget 5-delt overflatehåv på tokter til Jomfruland i april og til Kattegat i oktober 1967. Fiskets Gang, 54:

270-272.

DRAGESUND, O. Forekomst av egg og larver av fisk i vest- og nordnorske kyst- og bankfarvann våren 1964. Fiskets Gang, 51: 166-172.

ZAITSEV, I. P. 1959. On the methods of collecting pelagic eggs and fish larvae in the regions of the sea unexposed to considerable water freshening. Zool. Zh., 38 (9): 1426- 1428. Norsk oversettelse [Maskinskr.]

1961. Surface pelagic biocoenose of the Black Sea.

Zool. Zh., 40 (6): 818-825. Norsk oversettelse [Maskin- skr.]

F. G. nr. 40, 3. oktober 1968

Utførselen av viktige fisk og fiskeprodukter juli 1968 og januar-juli

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgave

1968 fordelt på land.

Vare og land u l • l'

l

^{J l .}

l Jan.-~

Tonn

f~~n

^·

l

Fersk sile( og brisling. / Danmark ... . Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fersk fisk ellers.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ....•...

Fryst sild og brisling, unnt. fileter.

Finland ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryst fisk ellers, unntatt

fileter.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Italia ... . N ederlarid ... . Sovjetunionen ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryste fileter av sild ogfisk Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Sovjetunionen ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . l alt ... .

28 187

39 254

896 60 21 17 30 41 421 191

8 l

684

28 23

5

lO 581 647 o

30 o

22

42 13 321

l

044 339 134

l

946

426 45 215 70 64 2 403 259 482 401 205 129 67 179 2 023 110 83 7 160

2 428 387 314 374 579 2 503 143 6 728

1115 277 271 509 159 173

l

618

l

044 16 5 182

228

2

568 134 15 2 484 23 155 3 610

87 166 127 11 676 286

l

332 2 370

l

969 417

7

440

l

881 3 140 758 339 564 3 021 8 196

l

047

l

746 l 418

l

359

l

088 370 395 9 452 415 280 35 469

Vare og land Saltet sild og brisling.

Sverige ... . Nederland ... . Sovjetunionen

Vest-Tyskland ... . Israel ... . Canada ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Saltet fisk ellers.

Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Hellas ... . Italia ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland Jamaica ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

Tørrfisk.

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Kamerun ... . Liberia ... . Nigeria ... . Spanske bes. i Afrika Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... . Klippfisk.

Belgia, Luxembourg ..

Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Kopgo, Dem. rep. . ..

Port. Vest-Afrika Port. Øst-Afrika ... . Domingo-republikken Mexico ... . Trinidad og Tobago . U.S.A ... . Argentina ... . Bolivia ... . Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... . Røykt sild og fisk.

Sverige ... . Italia ... . Storbrit. og N.-Irland

Vest~ Tyskland ... . Kongo, Dem. rep. . ..

Liberia ... . Britisk Vestindia .... . Domingo-republikken Franske Antiller ... . Jamaica ... .

u ^{l •} l'

l

^{J l.}

l Jan.-~

Tonn

f~~n

69

l

157 9 63

l

300

282 250 18 73 23 365 1011

27 156 60 o 93 15 13 225 24 86

4

704

19 543 lO 26 60 126 56 479

5

16 24 86 o

l

254 21 177 2 903

13

2

23 o 18 33

20 8 l

35

346

7

395 50 251 42 462

l

553

111 566 701

l

079

l

451 504 59 132 875 5 478

2

189 869 24 130 43 39 270 34

l

518 50 25 277 3 470

629 947

100

100 359 467 351

l

905 260 130 82 613

l

8 774

118

l

384 16 219

18 18 152

l

78

102

131 128 79 224

Vare og land

l

^J

l'

l

^Jan.-

u ^l juli Tonn , Tonn U.S.A ... .

Andre land ... . I alt ... . Krepsdyr og bløtdyr,

ikke hermetiske.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

Fisk, tilberedt eller konser- vert, herunder kaviar og kaviaretterlikn. i lufttett lukte kar.

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Irland ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland

Sør-Afrika ... . Canada ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

New Zealand ... . Andre land ... . l alt ... .

Krepsrf;vr og bløtrf;yr, tilbe- redt eller konservert.

Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Sør-Afrika ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... .

Sildemel.

Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Nederland ... . Polen ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland

Østerrike ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

43 141 210

13 90 o

5

90

l

3 203

18 182 99

22

52 24 516 64 52 83 15

l

020 170 23

88

2 429

7 5

13 o

l 3

o

3

32

123 242 l 295

27 600

l

15 350 13 46

l

051

74 688 271 75 91 92 2 246 274 505 758 5 285 258 861

88 l

044 12 611

27 16 113

5 8 9 6

13 197

- l

510 150 6 743 3 197 12 598 2 574 9 672 4 712 19 931 500 2 488 660 3 638 258 5 579 - 10 742 17 186 72 266 2 582 25 583

- l

952

279

l

889

2 580 13 555

l

167 3 779

35 844 191 925