1993 4/94

NR. 4/94

L0NNSOMHETSUNDERS0KELSE FOR

SETTEFISICANLEGG 1993

L0NNSOMHETSUNDERS0KELSE FOR

SETTEFISKANLEGG 1993

FORORD

Fiskeridirektoratet fremlegger med dette resultater fra sin lannsomhetsundersakelse for settefiskanlegg 1993. Tilsvarende undersskelser er gjort siden 1985, men opplegget er noe endret underveis.

Konsulent Merete Fauske ved Kontoret for driftsakonomiske undersakelser har hatt hovedansvaret for gjennomf~ring av undersakelsen og utarbeidelse av meldingen.

Bergen, desember 1994

Viggo Jan Olsen

Anders 0streim

INNWOLD

A. INNLEDNING

Side 4 B. SAMMENDRAG

C. RESULTATANALYSE - m L E LANDET

-

C. 1 . Produksjon, salg og inntekt

-

C.2. Kostnadsutvikling

-

C. 3. Lsnnsomhet

- C.4. Likviditet og soliditet - C. 5. Anlegg med salg av yngel

-

C.6. Anlegg uten salg av yngel

D. RESULTATANALYSE

-

FOR ULIKE GEOGRAFISKE GRUPPER - D. 1. Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland)

- D.2. Trsndelag (Nord- og Ssr-Trsndelag)

-

D.3. Msre og Romdsdal - D.4. Sogn og Fjordane - D.5. Hordaland

-

D.6. Rogaland og Skagerakkysten E. TABELLVERK

-

E. 1 . Tabeller for hele landet under ett

-

E.2. Tabeller for ulike geografiske grupper

*

Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland)

*

Trsndelag (Nord- og Sar-Trsndelag)

*

Msre og Romsdal

*

Sogn og Fjordane

*

^Hordaland

*

Rogaland og Skagerakkysten - E.3. Tabeller for anlegg med salg av yngel - E.4. Tabeller for anlegg uten salg av yngel

-

E.5. Spredningstabeller

G. SUMMARY

IN

ENGLISH 73

H. VEDLEGG 7 8

-

I . Tabeller for anlegg der beholdningen av fisk er wrdert ti1 null. 79

-

2. Tabeller for anlegg der beholdningen av fisk er wrdert ti1 pris x hantum 83

- 3. Skjema benyttet ved innsamling av data 87

TABELLINNHOLD

HELE LANDET UNDER ETT GEOGRAFISKE REGIONER

-

Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland)

-

Trsndelag (Nord- og Ssr-Trsndelag)

-

Msre og Romsdal

-

Sogn og Fjordane

-

Hordaland

-

Rogaland og Skagerakkysten ANLEGGSGRUPPE

-

Anlegg med salg av yngel

-

Anlegg uten salg av yngel SPREDNINGSTABELLER

-

Antall anlegg fordelt p i resultat fsr ekstraordinaere poster

-

Antall anlegg fordelt p i produksjonskostn.pr stk

-

Antall anlegg fordelt p i salg a\: smolt (stk) ALTERNATIV BEHOLDNINGSVURDERING

-

Beholdning av fisk vurdert ti1 null

-

Beholdning av fisk vurdert ti1 pris x kvantum

Side 31-33

FIGUR 1 : Salg av smoltlsettefisk (stk) og salg av yngel (stk) for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg

FIGUR 2: Fordeling kostnad pr. stk sol@ smoltlsettefisk for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg

FIGUR 3: Utvikling i rognlyngelkostnad pr. stk solgt srnoltlsettefisk for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg for irene 1985-1 993

FIGUR 4: Fordeling av gjeld og egenkapital for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg

FIGUR 5: Fylkesvis produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk for irene 1991-1993

FIGUR 6: Fylkesvis gjennomsnittiig resultat fix ekstraordinare poster for drene 1992- 1993.

FIGUR 7: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk i Nord-Norge for irene 199 1

-

1993

FIGUR 8: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk i Trrandelag for irene 1 99 1

-

1 993

FIGUR 9: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk i Marre og Romsdal for drene 1 99 1

-

1993

FIGUR 10: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt srnoltlsettefisk i Sogn og Fjordane

FIGUR 1 1: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk i Hordaland for irene 1 99 1

-

1 993

FIGUR 12: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt srnoltlsettefisk i Rogaland og Skagerakkysten

Side 1 I 12 13 17 20 2 1 22 23 24 26 27 2 8

Fiskeridirektoratet har siden 1985 foretatt egne Isnnsomhetsundersskelser for settefiskanlegg Hjemmel for innhenting av nsdvendige grunnlagsdata var opprinnelig gitt i lov av 10 mai

198 1 om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk og skalldyr Denne lov ble 14 juni 1985 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m v

Siden 1976 har Fiskeridirektoratet ogsi stitt for innsamling og revisjon av data for den fiskeoppdrettsstatistikk som Statistisk Sentralbyri gir ut irlig. En del av datamaterialet som blir brukt i denne undersskelsen blir innhentet gjennom den irlige fiskeoppdrettsstatistikken.

Andre data ti1 denne undersskelsen blir innhentet szrskilt fra oppdretterne. Den sistnevnte datainnsamling er i fsrste rekke basert p i et eget lsnnsomhetsskjema og p i irsregnskapet ti1 det enkelte anlegg.

A 1. OM REPRESENTATIVTTETEN

I utgangspunktet skal rned salg av smolt/settefisk i undersskelsesdret delta i Fiskeridirektoratets lsnnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg.

Det har imidlertid vist seg umulig for oss i ha rned anlegg rned fellesregnskap for smolt- produksjon og annen naring (f.eks girdsdrifi, fiskemottak etc), eller anlegg som kombinerer produksjon av settefisk og matfisk. Dette fordi det er problematisk i skille ut regnskapstall for settefiskdelen i disse regnskapene. Dersom vi p i forhind har kjennskap ti1 disse forholdene sender vi ikke 10nnsomhetsskjema ti1 disse anleggene. Heller ikke anlegg som vi vet har gitt konkurs, opphsrt etc. Gr tilsendt Isnnsomhetsskjema. Utvalget i undersskelsen bestir derfor kun av

rene

settefiskanlegg.

Oversikt over anlegg rned salg av smolt/settefisk henter vi fra Oppdrettsstatistikken. Anlegg som har foatt tilsendt lsnnsomhetsskjema for 1993 er hentet fra denne statistikken for fsrste halvir 1 994, samt irsstatistikken for 1993.

Pi$ grunnlag av ovennevnte forhold ble det i februar 1994 ble det sendt ut lsnnsomhetsskjema ti1 165 oppdrettere.

Anleggene som inngir i undersskelsen har hatt drift i minst 2 i r . Det er nsdvendig under bearbeiding av dataene i ha anlegg som har hatt drifi i minst 2 i r ved ulike beregninger som f.eks. ved beregning av beholdning av fisk.

Svarprosenten var h q , men av ulike irsaker har vi ikke kunnet bruke alle returnerte skjema, b1.a. fordi anleggene i mellomtiden oppgir i ha gitt konkurs, ikke har fisk ved slutten av iret, eller har en ekstrem nedgang i beholdning av ievende fisk.

Etter en grundig gjennomgang stod vi igjen rned 81 anlegg som er rned i irets undersskelse.

I fslge statistikken for 1993 var det 212 konsesjoner som hadde salg av smolt/settefisk i 1993.

Det vil si at denne undersrakelsen har en representasjon p i 38 prosent av alle konsesjoner som solgte yngel/smolt.

Tabellen nedenfor gir en fjrlkesvis oversikt over antall anlegg i unders~kelsen, antall anlegg med salg av settefisk/smolt og prosentvis representasjon for irene 1991

-

1993.

I sammendraget i kapittel B vil en finne hovedresultatene fra denne undersarkelsen, og de viktigste konklusjonene som kan trekkes p i bakgrunn av tallmaterialet.

Hele landet Nord-Norge Trsndelag

Marre o g Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland

Rogaland og Skagerakk.

I analysen i kapittel C og D gj0r vi presentasjonen bredere, samtidig som vi prsver i forklare bakgrunnen for den utviklingen og de variasjonene som kommer fram.

En presenterer ogsi, i kapittel E, et omfattende tabellverk med tilhsrende variabelforklaring, i kapittel F, for de som arnsker et mer detaljert bilde.

Ogsi for 1993-undersskelsen har vi valgt i presentere resultater etter en beholdningsvurdering basert p i 70 prosent av pris x kvantum. Irnidlertid vil man bakerst i rapporten finne tabeller som vurderer resultatet med beholdninger verdsatt ti1 henholdsvis null eller ti1 pris x kvantum.

En har valgt i legge frem tallene for 1993 sammen med tall for 199 1 og 1992, da en samlet presentasjon av utviklingen i en 3-Srsperiode vil vaere mer informativ.

1993

-

1991

I tabellverket presenterer vi f ~ r s t resultatet for alle anlegg i utvalget, deretter fslger tabeller for ulike geografiske regioner. Til slutt har vi valgt i skille ut anleggene som i tillegg ti1 salg av smolt/settefisk, har salg av yngel.

1992

Anl. i unders.

81 13 9

15 13 20 1 1 Anl. i

unders.

62 1 1 5 1 5 1 1 15 5

For hver gruppe av anlegg er det 5 ulike tabeller:

I tabell 1 fremkommer drifisresultatet for gjennomsnittsanlegget, med oversikt over inntekter og kostnader i perioden.

%-vis repr.

37.3 35.3 22.2 38.9 40.0 32.7 70.6

Anl.

d s a l g 212 4 1 3 1 40 27 5 0 23 Anl.

d s a l g 186 2 7 2 1 3 5 26 54 2 3

Anl. i unders.

75 12 6

14 14 17 12

Tabell 2 viser balansen (eiendoms- og kapitalforhold) pr. 3 1.12.

%-vis repr.

38.2 31.7 29.0 37.5 48.1 40.0 47.8

%-vis repr.

33.3 40.7 23.8 42.9 42.3 27.8 21.7

Anl.

rn/salg 201 34 27 3 6 3 5 5 2 17

Tabell 3 viser en del nakkeltall for rentabilitet, likviditet og soliditet for

gjennomsnittsanlegget. Nskkeltallene for alle tre irene er her regnet ut direkte pii grunnlag av tall fremkommet i tabell 1 og 2.

Tabell 4 viser salg og produksjon, kapasi tet og flere produktivjtetsmil. Tabellen inneholder ogsi andre lsnnsomhetsmil som lsnnsevne og rent overskudd.

Tabell 5 viser kostnader pr. stk solgt smolt/settefisk for de ulike kostnadsartene rognlyngel, for, lsnn, osv.

Det er kun gjennomsnittsresultater som presenteres i undersarkelsen. Vi vil derfor gjsre oppmerksom p i at det er store variasjoner innad i fLlkene og fra anlegg ti1 anlegg. Vi har derfor i 1993-undersarkelsen valgt ii vise variasjonen i utvalget ved tre spredningstabeller tilslutt i tabellverket. Spredningstabellene viser resultat fsr ekstraordinare poster, produksjonskostnad pr. stk og salg av smolt (stk) fordelt p i hvert enkelt anlegg, samt maksimum, minimum og standardawik i 1993.

Et sammendrag av resultatene p i engelsk er gitt i kapittel G

T vedlegget er det tatt med lsnnsomhetstall basert p i alternative beholdningsvurderinger av fisk. Lsnnsomhetsskjema for klekkerier/settefiskanlegg 1993 og fiskeoppdrett 1993 (statistikkskjema) er vedlagt bakerst i rapporten.

Hovedkonklusjonene fia lannsomhetsundersakelsen for settefiskanlegg i 1993 er falgende:

*

Krqftrgforhedrrrlg a,) det nkonomrske re,s~rliatet~ fro 1992 tll 1993.

*

Nedgar~g z genr?omsr?z ttlrg prod~~k.yotlsko.~tImdpr. stk solgt smolt settefisk @a kr I 1. 1 1 r 1992 111 kr 10.55 I 1993.

*

L?ki11r~g I sa1g.spr1~ pr. stk solgt .smelt setteflsk pa 10. Y prosent fra kr 12.2 7 11 9 92 111 kr 13.61 r 1993.

*

Salg cnl smolt grkk opp med 20.9 proserlt,fi.u I992 tll 1993.

Dette er hovedkonklusjonene i Fiskeridirektoratets lannsomhetsundersakelse for settefisk- anlegg for 1993. Opplysningene er hentet fia 8 1 rene settefiskanlegg. Undersakelsen inneholder ikke data fra kombinerte matfisk- og settefiskanlegg. Tilsvarende undersakelse basert p i selvkostprinsippet har vaert utfart irlig siden 1985.

Tabellen nedenfor viser en del hovedresultater i gjennomsnitt pr. anlegg for irene 199 1-1 993 Beholdning av fisk er vurdert ti1 70 prosent av pris x kvantum.

Resultat fsr ekstraordinzere poster (EOP) er drifisresultat tillagt renteinntekter og fiatrukket rentekostnader.

Driftsinntekter kr

Driftskostnader kr

Driftsresultat kr

Resultat far ekstraord. poster kr

"Rent overskudd" k r Lsnnsevne pr. irsverk kr Salg av smoltlsettefisk stk

Salg av yngel stk

Antall irsverk

Antall anlegg i utvalget st k

Rent overskudd er differansen mellom totale inntekter, som er driftsinntekter tillagt rente- inntekter og verdien av lagerendring, og totale kostnader, som er alle betalte kostnader i perioden piuss postene kalkulatorisk (beregnet) eierlsnn, kalkulatorisk rente p i egenkapitalen og kalkulatoriske avskrivninger.

Larnnsevne er differansen mellom totale inntekter og totale kostnader med unntak av lannskostnader og kalkulert eierlann. Lannsevnen gir dermed uttrykk for hvor mye

virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidskrafl etter at andre faste og variable kostnader er dekket.

Det gode resultatet skyldes farst og fremst akte salgsinntekter som falge av oppgang i salgspris pr. stk solgt smoltlsettefisk, samt en akning i antall solgt smolt/settefisk fra 1992 ti1 1993. Salgspris pr. stk gikk opp med 10.9 prosent fra 1992 ti1 1993, mens solgt mengde - milt i antall stk - arkte med 20.9 prosent i samme periode.

1993 5 498 665 3856231 1 642 434 1 102 713 1112526

578 559 387 781 106 721 3.4

8 1 1991

3 734095 3314400 419 695 - 23 1 905 - 255 122 141 849 302 853 89 671 3.3

62

1992 4 174010 3479289 694 721 137 458 72453 268 944 320 669 123 083 3.1 7 5

Ogsi en nedgang i totale f6rkostnader og rentekostnader, samt en forbedring i posten

"beholdningsendring" medvirket ti1 det gode resultatet. Nedgangen i rentekostnader henger sammen rned et lavere rentenivi i 1993 enn i 1992.

Nskkeltallene nedenfor bekrefier utvikli lgen i det skonomiske resultatet for ~ e r i o d e n Totalrentabilitet

Egenkapitalrentabilitet Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Rentedekningsgrad Egenkapitalandel Kortsiktig gjeldlaktiva Langsiktig gjeldlaktiva

Likviditetsgrad 1 er verdien av omlarpsmidlene i forhold ti1 samlet kortsiktig gjeld.

Likviditetsgrad 2 viser det samme forhold om vi i omlspsmidlene ser bort fia lagerverdien av fisk i sjsen.

Rentedekningsgraden viser hvor mange ganger driftsresultatet pluss renteinntekter kunne betale rentekostnadene.

For irene fsr 1992 er 60 prosent av betingende skattefrie avsetninger inkludert i

egenkapitalen, de resterende 40 prosent er tatt med i langsiktig gjeld. Etter skattereformen i 1992 f ~ r e s det ikke lenger betingede skattfrie avsetninger. De betingede skattfrie avsetninger er av den grunn lik null i 1992 og 1993. Bide likviditet, rentabilitet og soliditet

(egenkapitalandel) viser oppgang fra 1992 ti1 1993.

Tabellen nedenfor viser salgspris, produksjonskostnad og sum kostnader pr. stk solgt smolt/settefisk, basert p i hele landet 199 1-93 (i gjennomsnitt pr. anlegg).

Rogn-Iyngelkostnad F6rkostnad

Forsikringskostnad Elektrisitetskostnad Lsnnskostnad

Andre drifiskostnader Rentekostnader (netto)

PRODUKSJONSKOSTNAD PR. STK Erstatninger (-)

Tap p i fordringer Kalkulatorisk eierlarnn Kalk. rente p i egenkapitalen

Kalk. avskrivninger (blandet prinsipp) SUM

1991 1.52 1.54 0.47 0.44 2.33 2.04 2.15 10.49 0.3 1

1.14 0.05 0.47 0.91 12.75 kr

kr k r k r kr k r kr kr kr kr kr kr kr k r

1992 1.64 1.64 0.46 0.4 1 2.3 1 2.9 1 I .74 11.11 0.35 0.52 0.06 0.60 0.78 12.72

1993 1.83 1.30 0.46 0.41 2.19 2.97 1.39 10.55

0.33 0.12 0.01 0.40 0.65 1 1.40

Produksjonskostnad pr. stk ble redusert fra 1 1.1 1 i 1992 ti1 kr 10.55 i 1993, en nedgang pH 5 prosent. G i r en inn pH de enkelte kostnadsartene ser en at nedgangen har vaert stsrst for postene Gr- og rentekostnad pr. stk, med henholdsvis 20.7 prosent og 20.1 prosent. Arsaken ti1 en nedgang i produksjonskostnad pr. stk skyldes en oppgang i antall solgt smolt/settefisk.

For postene Grkostnad pr. stk og netto rentekostnad pr. stk blir nedgangen ytterligere forsterket av en faktisk nedgang i de totale f6rkostnader og rentekostnader.

Videre ser en at rogdyngelkostnad og posten "andre drifiskostnader" pr. stk har gAtt opp fia 1992 ti1 1993, mens forsikring- og elektrisitetskostnad pr. stk var uendret i forhold ti1 1992.

Vi har ogsH valgt i vise fylkesvise resultater, men pga Ei anlegg i enkelte filker har vi sett oss nsdt ti1 H sli sammen de tre nordligste filkene ti1 en geografisk region (Nord-Norge) og Nord- og Sar-Trsndelag ti1 en geografisk region (Trsndelag).

Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr stk og antall anlegg for ulike filker for Hrene 1991-1 993.

Av tabellen ser vi at settefiskprodusentene fia Nord-Norge i 1993 hadde de klart hsyeste produksjonskostnader pr. stk, mens settefiskprodusentene fra Hordaland hadde de laveste produksjonskostnader pr. stk i 1993.

Nord-Norge Trsndelag

Mlare og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland

Rogalandogskagerakkysten

1992 1991

Prod.

kostn.

11.61 12.49 10.37 10.41 11.43 10.81

1993 Prod.

kostn.

12.56 9.78 12.19 13.24 10.54 11.82

Ant.

anlegg 12

6 14 14 17 12

Prod.

kostn.

12.50 10.15 11.61 10.77 9.37 9.60 Ant.

anlegg 11 5 15 11 15 5

Ant.

anlegg 13 9 15 13 20 11

C. RESULTATANALUSE - HELE LANDET

I dette kapittelet skal vi se nzrmere p i det okonomiske resultatet for landsgjennomsnittet i 1993. Vi har valgt i se nzrmere p i forhold som produksjon, salg, inntekter, kostnader, larnnsomhet og likviditet. Vi vil ogsi se nzrmere p i resultatet for anlegg med og uten salg av yngel.

C1. PRODUKSJON, SALG OG INNTEKT

Tabellen nedenfor viser en del produksjons- og inntektstall i gjennomsnitt pr. anlegg basert p i alle anlegg i utvalget 1991 -93.

Av tabellen ser vi at smoltlsettefisksalget gikk opp med 20.9 prosent, ti1 387 78 1 stk i perioden 1992 ti1 1993. Salg av yngel gikk imidlertid ned fra 123 083 stk i 1992 ti1 106 72 1 stk i 1993, en nedgang p i 13.3 prosent.

Arbeidsproduktiviteten - milt ved salg av smoltlsettefisk pr. irsverk - gikk opp med 10.3 prosent fra 1992 ti1 1 993.

r

Salg sn~oltlsettefisk Salg av yngel

Salg av smoltlsettefisk pr. irsv Salg av yngel pr. irsverk Konsesjon

Salgsinntekt

Andre ordinaere inntekter Erstatninger

Driftsinntekter Renteinntekter

I tabellen er det presentert tall i stk. for salg av bide yngel ti1 andre settefiskprodusenter og smolt ti1 matfiskprodusentene. Dette er gjort for i vise hvor mye yngelsaiget i gjennomsnitt utgjarr av totalsalget for settefiskprodusentene i utvalget. I 1993 utgjorde salget av ynge121.6 prosent av totalsalget av fisk p i 494 502 stk, mens tilsvarende tall for 1991 og 1992 var henholdsvis 22.8 prosent av et totalsalg p i 392 524 stk og 27.7 prosent av et totalsalg p i 443 752 stk.

1991 302 853 89 671 91 774 27 173 409 839 3 495 039 144 960 94 096 3734095 129 198 st k

stk stk stk stk kr kr kr kr kr

Diagrammet p i neste side viser utviklingen i salg av smoltl-settefisk (stk) og salg av yngel (stk) i gjennomsnitt pr. anlegg for irene 1 986- 1993.

1992 320 669 123 083 103 442 39 704 470 667 3 935 850 126 221 111 939 4174010 109 780

1993

-

387 781 106 721 114 053 31 389 505 185 5 279 555 92 190 126 920 5498665 78 486

Tabellen nedenfor viser utviklingen i kostnader pr. stk solgt smolt/settefisk i gjennomsnitt pr anlegg i utvalget i irene 1 99 1 -93.

Produksjonskostnad pr. stk ble redusert fra 1 1 . 1 1 i 1992 ti1 kr 10.55 i 1993, en nedgang p i 5 prosent. Hovedirsaken ti1 en nedgang i produksjonskostnad pr. stk er en oppgang i antall solgt smolt/settefisk. G i r en inn pA de enkelte kostnadsartene ser en at nedgangen har vart st0rst for postene fhr- og rentekostnad pr. stk, med henholdsvis 20.7 prosent og 20.1 prosent.

Foruten 0kt antall solgt smolt kan nedgangen i postene f6rkostnad pr. stk og netto rente- kostnad pr. stk forklares ved en faktisk nedgang i de totale fhrkostnader og rentekostnader.

Videre ser en at rogn/yngelkostnad og posten "andre driftskostnader" pr. stk har g&tt opp fra 1992 ti1 1993, mens forsikring- og elektrisitetskostnad pr. stk var uendret i forhold ti1 1992.

Rogn-Iyngelkostnad Fhrkostnad

Forsikringskostnad Elektrisitetskostnad Lsnnskostnad

Andre drifiskostnader Rentekostnader (netto)

PRODUKSJONSKOSTNAD PR. STK Erstatninger (-)

Tap p i fordringer Kalkulatorisk eierlsnn Kalk. rente p i egenkapitalen

Kalk. avskrivninger (blandet prinsipp) SUM

Diagrammet nedenfor viser fordeling av gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk i 1993. Andre driftskostnader kalles i diagrammet drifiskostnad.

kr k r kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

FIGUR 2

1993 1.83 1.30 0.46 0.41 2.19 2.97 1.39 10.55 0.33 0.12 0.01 0.40 0.65 11.40 1991

1.52 1.54 0.47 0.44 2.33 2.04 2.15 10.49 0.3 1

1.14 0.05 0.47 0.91 12.75

FORDELING AV PROD. KOSTN PR. STK

I

I GJENNOMSNllT PR. ANLEGG

I

I

1992 1.64 1.64 0.46 0.41 2.3 1 2.91

1.74 11.11

0.35 0.52 0.06 0.60 0.78 12.72

1

gnlyngel (1 7 . 3 O h )

~

- For (I 2 . 3 O h )

, Drift (28.2%)

I lektrisitet ^{Forsi kring} (3.S0k) ^(4.4Ok)

I

I

Rogn-Iyngelkostnad er i undersskelsen definert som innkjspt rogdyngel inkludert eventuelle transportkostnader. Rogn-Iyngelkostnad pr. stk solgt smoltlsettefisk har gitt opp, og var i

1993 p i kr 1.83, 1 1.6 prosent hsyere enn i 1992. Ogsd fra 199 1 ti1 1992 var der en oppgang i rogn-/yngelkostnad pr. stk solgt smolt ^.

Diagrammet nedenfor viser utvikling i rogn-Iyngelkostnad pr. stk solgt smoltlsettefisk 1985-1993.

FIGUR 3

I

ROGN-NNGELKOSTNAD PR STK

1985-93

~

^I GJENNOMSNIT PR. ANLEGG

Fijrkostnad

De totale f6rkostnader gikk ned med 3 5 prosent fra 1992 ti1 1993 I samme tidsrom gikk beholdningen av antall levende yngel opp Det er detior grunn ti1 i anta at nedgangen i

firkostnadene kan forklares med endringer i firmarkedet Vi har dessverre for liten kjennskap ti1 fijrmarkedet og kan detior ikke si hvorvidt nedgangen skyldes lavere priser eller bruk av nye Ertyper

Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig beholdning av rogn og levende fisk pr 01 0 1 93 og 3 1 12 93 for anleggene som deltar i 1993-undersskelsen Tall pr 01 0 1 93 er derfor ikke sammenlignbar med tidligere presenterte tall pr 3 1 12 92

Ser vi p i Erkostnad pr. stk solgt smoltlsettefisk var det en nedgang p i 20.7 prosent fra 1992 ti1 1993 Nedgangen i fijrkostnadene blir her ytterligere forsterket av en krafiig oppgang i antall solgt smolt.

13 Rogn

Laks under 1 1 cm Laks over 1 I cm 0rret

1.1.93 49 136210 342235 15889 liter

st k stk stk

31.12.93 5 3 166148 362 114 4593

Forsikringskostnad

Gjennomsnittlig utbetalt erstatning ti1 oppdretter var i perioden 199 1-1 993 lavere enn innbetalt premie samme i r .

Tabellen nedenfor viser forholdet mellom erstatningsutbetalinger og betalt forsikringspremie 199 1-93, i gjennomsnitt pr. anlegg.

Premien var i 1993 8.1 prosent av beregnet beholdningsverdi av rogdyngel pr. 3 1.1 2.93, i 1991 og 1992 var tilsvarende tall henholdsvis 8.2 prosent og 7.8 prosent.

Forsikringskostnad pr. stk sol@ smolt/settefisk var uendret fra 1992 ti1 1993, og var p i kr 0.46 i 1993.

Erstatningsutbetalinger Forsi kringspremie

Lsnnskostnad

kr k r

Lsnnskostnadene pr. irsverk arkte med 4.2 prosent fra kr 239 271 i 1992 ti1 kr 249 85 1 i 1993.

Dette er hsyere enn for matfiskanlegg som hadde en brutto larnnskostnad pr. irsverk p i kr 23 1 640 i 1 993. Ogsi i 199 1 og 1992 hadde settefiskanleggne haryere larnnskostnad pr.

irsverk enn matfiskanleggene.

1993 126920 17887 1 1991

94096 142218

Gjennomsnittlig antall betalte arbeidstimer pr. anlegg gikk opp fia 5 456 timer i 1992 ti1 6 240 timer i 1993. Gjennomsnittlig antall ubetalte arbeidstimer gikk samtidig ned fra 279 timer ti1 73 timer i samme periode.

1992 11 1939 1463 76

Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike starrrelser knyttet ti1 larnnskostnader for irene 1991-93 i gjennomsnitt pr. anlegg.

Andre driftskostnader

"Andre driftskostnader" er en restpost som fremkommer nir rogd-yngel-, fir-, forsikring-, elektrisitets-, larnnskostnadene og tap p i fordringer er skilt ut som egne poster. Denne posten omfatter alt fra reparasjoner og vedlikehold ti1 rene administrasjonsutgifter som telefon og porto. "Andre driftskostnader" pr. stk solgt smolt/settefisk gikk opp med 2.1 prosent, ti1 kr 2.97 i 1993.

Antall irsverk

Salg smolt pr. irsverk

Salg av yngel og smolt/settefisk pr. irsverk Produktivitetsarkning pr. irsv.

Larnnskostnad pr. irsverk Endring lannskostnad pr. irverk

1991 3.3 91 774 118 947 -22 991 214 142 -1 .O stk

stk stk kr YO

1992 3.1 103442 143146 24 199 239 277

11.7

1993 3.4 114053 145442 2 296 249 85 1 4.4

Da denne posten ikke er naermere spesifisert, kan vi ikke si noe om irsaken ti1 endringen i denne kostnadsposten. Det er imidlertid en post som varierer sterkt fra anlegg ti1 anlegg.

Rentekostnader

Vi har ogsi i 1993-undersskelsen valgt i vise netto rentekostnad pr. stk solgt smoltlsettefisk, dvs. at renteinntekt er fratrukket rentekostnad.

De totale renteinntektene gikk ned 28.5 prosent fra 1992 ti1 1993, mens de totale

rentekostnadene gikk ned 7.3 prosent i perioden. Nedgangen i netto rentekostnad pr. stk fra 1.74 i 1992 ti1 kr 1.39 i 1993 skyldes hovedsaklig skning i antall solgt smoltlsettefisk i samme periode.

Belastnin~en som netto rentekostnad utgjsr for ulike typer anlegg kan vi f"a et inntrykk av ved i se netto rentekostnad i forhold ti1 drifisinntekten.

Av tabellen ovenfor ser vi at netto rentekostnad i prosent av drifisinntektene har gitt krafiig ned for alle fLlker fia 1992 ti1 1993. Nedgangen skyldes lavere rentekostnader kombinert med hsyere drifisinntekter. Spesielt stor var nedgangen pr. anlegg i Trsndelag noe som skyldes en nedgang i netto rentekostnad p i 52.6 prosent. Den krafiige reduksjonen i netto rentekostnad i Trsndelag henger sarnmen med en endring i utvalget fra 1992 ti1 1993.

Tap o i fordringer Hele landet

Finnmark/Troms/Nordland Trsndelag

Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland

Rogaland og Skagerakkysten

Anlegg med salg av yngel Anlegg uten salg av yngel

Tap p i fordringer skyldes b1.a. utestiende fordringer ved salg av srnoltlsettefisk ti1

matfiskanleggene. En bedring i det skonomiske resultatet for matfiskanleggene de siste irene har ikke uventet fsrt ti1 en nedgang i tap p i fordringer hos settefiskanleggene i samme tidsrom.

YO

%

YO yo YO YO YO

%

%

Tap p i fordringer gikk ned bide fra 199 1 ti1 I 992 og fra 1992 ti1 1993. Tap p i fordringer var i gjennomsnitt kr 45 240 i 1993 mot kr 167 8 18 i 1992.

1993 9.8 12.2 9.2 11.2 8.4 6.9 14.7 9.0 10.5

*

199 1 17.4 17.7 26.8 21.6 24.1 8.7 18.1 14.8 19.8

Kalkulatorisk eierlsnn

1992 13.4 14.9 18.8 13.6 10.3 9.5 18.9 10.6 16.1

1 1993 gikk kalkulatorisk (beregnet) eierlsnn pr. stk solgt srnoltlsettefisk ned ti1 0.01. De fleste anlegg er aksjeselskap og har av den grunn ikke oppgitt ubetalt arbeidsinnsats. Private

selskap har, som nevnt under posten om lsnnskostnader redusert antall utbetalte timer, og dette er irsaken ti1 at kalkulatorisk eierlsnn er gitt ned fra 1992 ti1 i 993.

Kalkulatorisk rente p i egenkapitalen

Egenkapital blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fratrukket kortsiktig Geld og langsiktig gjeld er lik egenkapital.

Kalkulatorisk rente p i egenkapitalen endres naturlig i takt med egenkapitalandelen i

settefiskanleggene. Kalkulatorisk rente p i egenkapitalen gikk ned fra kr 192 696 i 1992 ti1 kr 156 504 i 1993. Egenkapitalen gikk imidlertid opp fra kr 2 199 842 i 1992 ti1 kr 2645 556 i 1993. Arsaken ti1 nedgang i kalkulatorisk rente p i egenkapitalen skyldes derfor et lavere rentenivi i 1993 enn i 1992.

Den kalkulatoriske rente p i egenkapitalen blir regnet ut bare for anlegg som har positiv egenkapital. For andre anlegg blir den satt lik null.

Kalkulatoriske avskrivninner

Kalkulatorisk (beregnede) avskrivninger er en fast kostnad. Beregningsmetode for de kalkulatorisk avskrivninger (blandet prinsipp) er nzrmere beskrevet i kapittel F.

Utviklingen i de enkelte lsnnsomhetsmil viser bedre lrannsomhet i 1993 enn i 1992. Dette skyldes som tidligere nevnt skte salgsinntekter som fslge av oppgang i salgspris pr. stk solgt smolt/settefisk, samt en skning i antall solgt smolt/settefisk.

Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike lsnnsomhetsmil for irene 1 99 1 - 1993.

Lsnnsevne pr. irsverk er et sentralt begrep i blant annet ststteforhandlingene i tradisjonelt fiske. Den er definert som totale inntekter minus sum kostnader medregnet kalkulatoriske avskrivninger og kalkulatorisk rente p i egenkapitalen, men unntatt lrannskostnader og

kalkulatorisk eierlsnn. Lsnnsevne gir siledes uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidskrafi nir andre faste og variable kostnader er dekket.

Drifisresultat

Resultat fsr ekstraordinzre poster Lsnnsevne

Lsnnsevne pr. irsverk Totalrentabilitet

199 1 419695 -231905 468101 14 1 849 6.4 kr

kr kr kr

%

1992 694721 137458 833725 268 944 10.0

1993 1642434 1102713 1967100 578 559 19.9

CS. EIKVIDITET 06 SOEHDITET

Likviditetsmilene finnes i tabellverket (tabell 3. Nskkeltall). Likviditetsgrad I og 2 viser forholdet mellom kortsiktig gjeld og omlspsmidler - henholdsvis med og uten beholdning av levende fisk inkludert. Rentedekningsgraden viser i hvilken grad det resultatet som er skapt i perioden er i stand ti1 5 dekke rentekostnadene.

En bedrifis kontantbeholdnjng og bankinnskudd bar sammen med kundefordringer kunne dekke samlet kortsiktig gjeld. Med andre ord bar likviditetsgrad 2 v a r e over 100 prosent.

Andre forhold, som f.eks. omlspshastigheten p i gjeld og fordringer, har imidlertid o g s i

betydning. Gjennomsnittlig likviditetsgrad 1 og 2 var henholdsvis 157.1 og 67.5 prosent i 1993 mot 13 1 . I og 60.0 prosent i 1992. Dette indikerer forbedret likviditeten i naringen.

Rentedekningsgraden er skt fra 120.6 prosent i 1992 ti1 278.4 prosent i 1993. Dette betyr at bide i 1992 og 1993 klarte settefisknaringen i gjennomsnitt i dekke rentekostnadene.

Rentedekningsgraden m i vaere over 100 prosent for at alle rentekostnadene skal dekkes.

Spredningen er stor blant de anleggene som er med i undersrakelsen. I 1993 hadde 4 av anleggene negativ rentedekningsgrad, 12 anlegg klarte i dekke mellom 0 og 100 prosent av rentekostnadene, mens de svrige 65 anleggene hadde mer enn 100 prosents rentedekning.

Som mil p i soliditet bruker vi egenkapitalandelen. Egenkapitalandel skte fra 27.3 prosent i 1992 ti1 30.6 prosent i 1993. Egenkapitalandelen er imidlertid svaert avhengig av hvordan vi vurderer verdien av fisk i anlegget. Vi har for begge i r valgt i verdsette fisken ti1 70 prosent av pris x kvantum. V=r o g s i oppmerksom p i at det ikke er helt korrekt 5 sammenligne egenkapitalandelen i 199 1 mot egenkapitalen i 1992 og 1993, da den nye skattereformen har fsrt ti1 endringer i beregningen av denne posten.

Diagrammet nedenfor viser hvor mye av kapitalen som er kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld, og hvor mye som er egenkapital i 1993. Egenkapitalandelen i 1993 for hele landet var 30.6 prosent. Kortsiktig gield var 28.4 prosent og langsiktig gjeld var 41.0 prosent.

FIGUR 4

1 - - - - - - -

I

FORDELING AV GJELD OG EGENKAPITAL 1993 I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG

I 1

C.6. ANLEGG MED SALG AV VNGEL

Vi har i tabellverket ogsH gitt szrskilte resultater for anlegg som selger yngel og for anlegg sorn ikke selger yngel. Sorn kjent blir konsesjonsutnyttelsen gitt ut i fra antall stk sjsdyktig (utsettingsklar) smolt ti1 matfiskprodusenter.

Denne inndelingen, sorn er utarbeidet siden 1987, viser at anlegg rned salg av yngel har et betydelig bedre nkonomisk resultat enn anlegg sorn bare selger smolt

Anlegg rned salg av yngel har fnrst og fremst hnyere inntekter enn gruppen uten salg av yngel, men ogsi produksjonskostnad pr stk er lavere for anlegg rned salg av yngel. Forskjellen var imidlertid stnrst pH inntektssiden.

Yngelen blir solgt ti1 andre settefiskanlegg, sorn av en eller annen grunn ikke nnsker i produsere yngelen selv, eller anlegg sorn utvider beholdningen av yngel rned kjsp, da egen produksjon ikke er stor nok.

Utvalget rned salg av yngel besto av 27 anlegg i 1993 mot 28 anlegg i 1992 og 20 anlegg i 1991.

Anleggene rned salg av yngel hadde en oppgang i lsnnsomheten fra 1992 ti1 1993 Oppgangen skyldes fsrst og fremst skte inntekter sorn fnlge av en okning i antall solgt smoltlsettefisk, men ogsH en nedgang i tap p i fordringer bidro ti1 i forbedre resultatet Resultatet er betydelig bedre enn for gruppen uten salg av yngel

Tabellen nedenfor viser de viktigste hovedresultater for denne gruppen i 199 1-93

Salget (stk) av srnoltlsettefisk har gitt opp rned 16 7 prosent fra 1992 ti1 1993, og var i 1993 p i 466 41 7 stk Salget av yngel har imidlertid gitt ned fra 329 686 stk ti1 320 162 stk i samme periode

C7. ANLEGG UTEN SALG AV YNGEL

*

Drifisinntekter Drifiskostnader Drifisresultat

Resultat fsr ekstraordinzre poster Lsnnsevne

Lsnnsevne pr. irsverk Rent overskudd

Salg av smolt/settefisk Salg av yngel

Antall irsverk

Denne gruppen omfatter anlegg sorn bare har solgt utsettingsklar fisk. Antall anlegg i utvalget var i 1993 54 anlegg mot 47 anlegg i 1 992 og 42 anlegg i 199 1

1991 4 877 076 3780800 1 096 276 375 335 1 176059

326 683 310 660 355 604 277 980 3.6 kr

kr kr kr kr kr kr st k st k

1992 5 563 357 4615567 947790 359 581 1 154477

303 810 201 453 399 577 329 686 3.8

1993 7 132 122 4790689 2341433 1 702 003 2673 364 722 53 1 1 675 441 466 417 320 162 3 7

Tabellen nedenfor viser noen hovedresultater for denne type anlegg i 199 1-93

Resultatet for denne type anlegg ble betydelig forbedret fra 1992 ti1 1993. Dette skyldes okte salgsinntekter, som ferlge av oppgang i antall solgt smoltlsettefisk og erkning i salgspris pr. stk solgt smoltlsettefisk.

Salg av smoltlsettefisk gikk opp med 27.3 prosent fra 1992 ti1 1993, og disse anleggene solgte i gjennomsnitt 348 464 stk smolt i 1993.

Drifisinntekter Drifiskostnader Drifisresultat

Resultat ferr ekstraordinaere poster Lsnnsevne

Lernnsevne pr. irsverk Rent overskudd Salg av smoltlsettefisk Antall irsverk

1991 3189819 3 092 305

97 514 -521 066 130 978 40 93 1 -524 542 277 733 3.2 kr

k r kr kr kr kr kr stk

1992 3346315 2 802 358 543 957 5 131 642 639 247 169 -4 398 273 660 2.6

1993 4681938 3 389 001

I 292 937 803 070 I 61 3 968 504 365 83 1 068 348 464 3.2

D. RESULTATANALYSE - FVLKESVISE KOMMENTARER

For tidligere i r har materialet vart splittet opp p i 3 geografiske regioner Fra og med 1992- undersarkelse har vi valgt i splitte opp materialet ytterligere i retning av se narmere p i utviklingen i gjennomsnittlig resultat for ulike fylker Utvalget i de nordligste fylkene var imidlertid ikke stort nok ti1 i splittet opp pi enkelt fylker Vi har derfor sett oss nerdt ti1 i sli sammen noen fylker Man finner derfor farlgende inndeling

- Nord-Norge : Finnmark, Troms og Nordland

-

Trarndelag : Nord- og Sarr-Trarndelag - Msre og Romsdal

- Sogn og Fjordane - Hordaland

-

Rogaland og Skagerakkysten

Tall for 199 1 er blitt regnet om etter den nye inndelingen og er fillt ut sammenlignbare med 1992 og I993 tallene.

0konomisk resultat, gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk og andre okonomiske starrrelser varierer fra fLlke ti1 fylke Ogsi resultatet for enkeltanlegg innad i fylkene viser stor variasjon

Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk for anlegg i de enkelte fylkerlregioner for irene 1 99 1 - 1 993.

I FIG UR 5 -

I

PROD.KOSTN.PR.STK SOLGT SMOLT

I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG

1

¹⁴

1

FYLKER

/ ~ 1 9 9 1 1 1 9 9 2 3 1 9 9 3 1

Som vi ser av diagrammet var det i perioden 1 99 1

-

1993 moderate forskjeller i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smoltlsettefisk mellom anleggene i de ulike fylkerlregioner.

Differansen mellom fylkene er imidlertid s t ~ r r e i 1993 enn i 1992. Forskjellen mellom Nord- og Ssr-Norge har blitt stsrre i 1993.

Ser en p i andre okonomiske forhold som f.eks resultat f~rr ekstraordinare poster finner vi imidlertid en mindre nedgang i fylkesvise forskjeller i 1993 sammenliknet med tidligere i r enn for produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk.

Diagrammet nedenfor viser fLlkesvise forskjeller i gjennomsnittlig resultat for ekstraordinare poster for Brene 1992- 1993.

FIGUR 6

GJ. RESULTAT F 0 R EOP FYLKESVIS

- ~-~

, . , ,

1

RogaiandlSk ,, ,. ,, ,.

, , . ,

, , . , , .

, , ,_. ,_. ,_. ,_,

I

1 Hordaland _{, . .}

I ^{,, ,, ,, ,, .. ..}

1 ^,._, ^.._. ^,_,.

, . ,

, . .

i Sogn og Fjordane ^,._, ^.._, ^.,_,

. . ,

j ^,. ^.. ^,.

, , ,

. , ,

, , ,

. . . .

1 : ._{. .} . _. ._. ^:

Trandelag

, . , , . .

. . _{, . .}

I

^{,, .. ..}

j Nord-Norge ,. .. ..

D l . NORD-NORGE (FINNMARK, TROMS O G NORDLAND)

Det var i 1993-undersskelsen med 13 anlegg fra Nord-Norge i utvalget. 1 anlegg var fra Finnmark, 4 anlegg Era Troms og de svrige 8 anleggene fra Nordland. I 1992-undersskelsen var det med 12 anlegg fra Nord-Norge.

Anlegg i Nord-Norge hadde en forbedring av resultatet fra 1992 ti1 1993. Viktig Ionnsomhets- mil som drifisresultat, resultat fsr ekstraordinare poster og Isnnsevne pr irsverk viste alle en positiv utvikling i perioden. Denne utviklingen er vist i tabellen nedenfor.

Det gode resultatet skyldes hovedsaklig en skning i salgsinntektene fra 1992 ti1 1993. Det var en kombinasjon av okning i gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt smolt/settefisk og skning i antall solgt smolt/settefisk som forte ti1 oppgangen i de totale salgsinntektene. De totale salgs- inntektene okte med 34.9 prosent fra 1992 ti1 1993.

Drifisresultat

Resultat fsr ekstraordinare poster Lonnsevne pr. irsverk

kr kr kr

1993 1 413 368 653 382 382 407 1991

780 699 39 563 223 982

1992 838 354 118 655 270 204

Gjenno~nsnittlig salg av smolt/settefisk (stk) gikk opp med 1 0.1 prosent, og var p i 4 10 909 stk i 1993. Salg av yngel (stk) gikk imidlertid kraftig ned, og var i 1993 p i 2 692 stk.

Produksjonskostnad pr. stk solgt smoltlsettefisk gikk opp fra kr 11.61 i 1992 ti1 kr 12.50 i 1993, en oppgang p i 7.7 prosent. Dette kan fsrst og fiemst forklares med en kraftig skning i posten "andre driftskostnader". Denne posten gikk opp med hele 40.6 prosent. Ogsi

rogdyngel-, forsikrings-, elektrisitetskostnad pr. stk skte fra 1992 ti1 1993. De ovrige postene gikk ned i samme tidsrom. Spesielt stor var nedgangen i f6rkostnad pr. stk p i 18.4 prosent.

Posten "andre drifiskostnader" er en restpost som fremkommer nir rogn-Iyngel-, f6r-, forsikring-, elektrisitet-, lsnnskostnader og tap p i fordringer er skilt ut som egne poster. Da denne posten ikke er nzrmere spesifisert, kan vi ikke si noe om irsaken ti1 skningen i denne kostnadsposten.

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i produksjonskostnad pr. stk sol@ smolt/settefisk for irene 1991-1993.

FIGIJR 7

GJ. PROD. KOSTNAD PR. STK

NORD-NORGE

D2. TR0NDELAG (NORD- OG S0R-TR0NDELAG)

Utvalget i Trsndelag bestir av kun 9 anlegg, hvorav 5 anlegg kommer fra Nord-Trsndelag og 4 anlegg fra Ssr-Trsndelag. Dette er den regionen med lavest antall anlegg i utvalget. Ser vi p i den prosentvise representasjon Gr en f~lgende forhold.

Tabell D.2.1

I

Ant.an1.i undersek.

I

Ant. an1 d s a l g

1

Prosentvis

I

Nord-Trsndelag Ssr-Trsndelag

5 4

18 2 2

representasjon 27.8 18.2

Son1 vi ser av tabellen er representasjonen lavere enn anskelig. 1 1992 var det 6 anlegg fra Trnrndelag rned i undersakelsen.

Resultatet for Trnrndelag viser en krafiig forbedring fra 1992 ti1 1993. Denne utviklingen er vist i tabellen nedenfor.

Forbedringen i resultatet skyldes flere forhold. De totale salgsinntektene nrkte rned 43 prosent fra 1992 ti1 1993. Dette kan forklares rned en oppgang i salgspris pr. stk solgt smolt/settefisk og en okning i antall solgt smolt/settefisk. Salgspris pr. stk solgt smolt/settefisk gikk opp rned 5 prosent. Antall solgt smolt/settefisk nrkte rned 36.9 prosent i samme tidsrom. Ogsd salg av yngel gikk opp fra 1992 ti1 1993, og var i 1993 p i 296 92 1 stk.

Tabell D.2.2

En annen viktig Brsak ti1 forbedringen i resultatet var en nedgang i de totale drifiskostnader Dette skyldes farst og fiemst en nedgang i tap pH fordringer p i 92.3 prosent. Etter unormal hsye tap p& fordringer i 1992 var tap p& fordringer igjen tilbake ti1 et "normalt" nivd i 1993.

Ogsd de totale fclr- og lnrnnskostnader gikk ned i perioden 1992-93, og bidro ti1 reduksjon i de totale drifiskostnadene.

Drifisresultat

Resultat fnrr ekstraordinaere poster Llannsevne pr. Hrsverk

Denne kostnadsutviklingen finner en ogsH om en ser p i produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk. Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk i Trnrndelag gikk ned rned 18.7 prosent. Det har vzrt en nedgang i de fleste kostnadsarter pr. stk. h s a k e n ti1 en nedgang i produksjonskostnad pr. stk skyldes en oppgang i antall solgt smolt/settefisk.

kr kr kr

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk i Trnrndelag for drene 1991 - 1993.

1993 2 013 750 1 461 402 707 386 1991

1 256 199 125 317 270 227

1992 49 919 -775 321 2211

.... ...

FIGUR 8

~ ~ -- -

i Gj. PROD.KOSTNAD PR. STK

TR0NDELAG 14

1 73

I

...

D3. M 0 R E OC ROMSDAL

I likhet med Trsndelag og Nord-Norge hadde settefiskprodusentene i More og Romsdal en forbedring av resultatet fra 1992 ti1 1993. Viktig Ionnsomhetsmil som driesresultat, resultat frar ekstraordinzre poster og lrannsevne pr. irsverk gikk alle opp fra 1992 ti1 1993. Denne utviklingen er vist i tabellen nedenfor.

Ogsi i More og Romsdal skyldes forbedringen i resultatet hovedsaklig okte salgsinntekter, men o g s i en okning i gjennomsnittlig erstatningsutbetaling og en forbedring av posten

"beholdningsendring" bidro ti1 i forbedre resultatet fka 1992 ti1 1993.

0kningen i salgsinntektene kan forklares med en oppgang i salgspris pr stk p i 10 6 prosent Oppgangen i antall solgt smoltJsettefisk var imidlertid ikke like stor som i andre fylker Salg av smoltJsettefisk gikk opp fra 303 750 stk i 1992 ti1 326 490 stk i 1993, en okning p i 7 5

prosent

Drifisresultat

Resultat fsr ekstraordinzere poster Lsnnsevne pr. irsverk

Produksjonskostnad pr stk gikk imidlertid i gjennomsnitt opp med 12 prosent fra 1992 ti1 1993 for settefiskprodusentene i More og Romsdal, og var i 1993 p i kr 1 1.61 Dette skyldes hovedsaklig en okning i posten "andre drifiskostnader".

1991 -6 483 -680 477 21 831 kr

kr kr

Posten "andre drifiskostnader" er en restpost som fremkommer nir rogn-Jyngel-, Er-, forsikring-, elektrisitet-, lonnskostnader og tap p i fordringer er skilt ut som egne poster. Da denne posten ikke er nzermere spesifisert, kan vi ikke si noe om irsaken ti1 okningen i denne kostnadsposten

FIGUR 9

I

I

GJ. PROD.KOSTNAD PR. STK

MORE OG ROMSDAL

- -

I

I

1992 362145 -149 593 171 769

1993 I309462 798 291 486 490

D3. SOGN OG FJORDANE

Ogsi Sogn og Fjordane hadde en forbedring av resultatet fra 1992 ti1 1993. Forbedringen var imidlertid ikke like stor som i de ovrige fllkene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i noen viktig lsnnsomhetsmil.

Det var en okning i de totale drifisinntektene som var hovedlrsaken ti1 oppgangen i resultatet fra 1992 ti1 1993. De totale salgsinntektene gikk opp med 26.8 prosent, som folge av skt salgspris pr. stk og 0kt antall smolt solgt i perioden. Det var ingen erstatningsutbetalinger i 1992. I 1993 derimot har vi registrert en gjennomsnittlig erstatningsutbetaling p i kr 139 060 pr. anlegg. 0kningen i salgspris og erstatningsutbetalinger er irsaken ti1 en oppgang i de totale drifisinntektene.

Tabell D.4.1.

SaIg av smolt/settefisk gikk opp med 2 1.6 prosent, mens salg av yngel gikk ned med 39 prosent fra 1992 ti1 1993. P i tross av dette gikk produksjonskostnad pr. stk solgt

smolt/settefisk opp fra kr 10.41 i 1992 ti1 kr 10.74 i 1993. Det skyldes hovedsaklig en okning i lsnnskostnad pr. stk p i 46.4 prosent i samme tidsrom.

En okning i lsnnskostnader kan forklares med en skning i antall irsverk fra 1992 ti1 1993.

Tabellen nedenfor viser glennomsnittlig antall betalt og utbetalt arbeidstimer for irene 1991-93.

Drifisresultat

Resultat fsr ekstraordinzre poster Lsnnsevne pr. irsverk

1991 250 227 -508 903 72 151 kr

kr kr

Som nevnt gikk gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk opp fra 1992 ti1 1993. Ser en p i sum kostnad pr. stk s i finner en imidlertid en nedgang. Dette skyldes fsrst og fremst en nedgang i erstatningsutbetaling pr. stk. Nedgangen i sum kostnad pr. stk var p i 10.6 prosent Tabell D.4.2.

Diagrammet nedenfor viser utvikling i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk i Sogn og Fjordane for k e n e 199 1 - 1992.

1992 542 555 212 741 3 10 349

Betalt arbeidstimer Ubetalt arbeidstimer

1993 1 024 100 677 429 507 826

1993 5685 110 1991

6 104 182

1992 3 942 185

GJ. PROD. KOSTNAD PR. STK

SOGN OG FJORDANE

D5. HORDALAND

Ogsi settefiskprodusentene i Hordaland hadde en sterk forbedring av resultatet fra 1992 ti1 1993. De hadde i 1993 det beste fylkesvise resultatet. Dette var ogsi tilfelle i 1991 og 1992 De viktigste Isnnsomhetsmilene drifisresultatet, resultat fsr ekstraordinzre poster og lsnnsevne pr. irsverk gikk alle opp fra 1992 ti1 1993. Denne utviklingen er vist i tabellen nedenfor.

Hovedirsaken ti1 den positive utviklingen i resultatet skyldes, som for de ovrige fjllkene, en skning i de totale salgsinntektene. Denne okningen kommer som folge av bedre salgspris p i smolten og en okning i antall solgt smolt.

Tabell D.5.1.

Salg av smolt gikk opp fra 380 636 stk i 1992 ti1 478 780 stk i 1993, en oppgang p i 25.8 prosent. Salg av yngel gikk imidlertid ned med 18 prosent i samme tidsrom.

Produksjonskostnad pr. stk gikk ned med 18 prosent fra 1992 ti1 1993. Alle kostnadsarter gikk ned, stsrst var imidlertid nedgangen i f6rkostnad og netto rentekostnad pr. stk med en

nedgang p i henholdsvis 32 og 23 prosent.

Drifisresultat

Resultat fur ekstraordin~re poster Lsnnsevne pr. irsverk

Det har i undersskelsen vzrt umulig i skille ut kostnader knyttet direkte ti1 produksjon av solgt yngel. Dette betyr at eventuelle kostnader ved produksjon av solgt yngel er inkludert i produksjonskostnad pr. stk solgt smoltlyngel. Vi b0r derfor vzre oppmerksom p i at

eventuelle endringer i produksjonskostnad pr. stk kan ha en sammenheng med den utvikling vi har hatt i mengden av solgt yngel.

kr kr kr

1993 2 4 9 2 9 7 4 2 0 1 0 0 4 0 846 376 1991

661701 242 446 295 381

1992 1266205 768490 468 624

Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smoltlsettefisk i Hordaland for irene 1 99 1 -93.

-

- FIGUR ^{- -}1 I ^-

GJ. PROD. KOSTNAD PR. STK

HORDALAND

D6. ROGALAND OG SKAGERAKKYSTEN

Denne gruppen av anlegg bestir hovedsaklig av anlegg fra Rogaland. Ett anlegg var fra Vest- Agder og ett anlegg fia Telemark, mens de ovrige 9 anleggene i utvalget var fia Rogaland.

Settefiskprodusentene i Rogaland og pb Skagerakkysten hadde en bedring i resultatet fra 1992 ti1 1993. De viktigste lonnsomhetsmil er vist i tabellen nedenfor.

Rogaland og Skagerakkysten hadde okning i salget av srnoltlsettefisk fra 1992 ti1 1993. Salget okte med 22.3 prosent. Salg av yngel gikk ned i samme periode med 7.9 prosent.

Tabell D.6.1.

Oppgangen i solgt smoltlsettefisk og en okning i salgspris pr. stk ga okning i de totale salgsinntekter pb 19.3 prosent i samme periode. Det var denne inntektsakningen som var hovedirsak ti1 forbedringen i resultatet fra 1992 ti1 1993.

Settefiskanlegg i Rogaland og p i Skagerakkysten hadde en nedgang i produksjonskostnad pr.

stk solgt smoltlsettefisk p i 1 1.2 prosent fra 1992 ti1 1993. De fleste kostnadsarter gikk ned, mens rogn-Iyngelkostnad pr. stk gikk opp.

Driftsresultat

Resultat for ekstraordinare poster Lonnsevne pr. irsverk

Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt srnoltlsettefisk i Rogaland og Skagerakkysten for irene 199 1 - 1993.

2 7 kr kr kr

1993 1 247 722 608 317 516 449 199 1

157 381 -2 1 1 240 135 868

1992 629 297 -34 368 23 1 028

- - - ~ FIGUR ^~. 12

GJ. PROD. KOSTNAD PR. STK

ROGALAND O G SKAGERAKK.

14 13 ^...

E. TABELLVERK

E l . GJENNOMSNITTSRESULTAT FOR HELE LANDET UNDER ETT.

ANTALL ANLEGG I 1991-UTVALGET: 62

ANTALL ANLEGG I 1992-UTVALGET: 75

ANTALL ANLEGG I 1993-UTVALGET: 81

TABEl DRIFTSRESULTAT FOR H BEHOLDNINGER VERDSATT TI GJENNOMSNITl TEKST

1 . Salgsinntekt

2. Andre ordinaere inntekter 3. Erstatninger

4. DRIFTSINNTEKTER (I +2+3) 5. Rogn-Iyngelkostnad

6. Forkostnad

7. F6rsikringskostnad 8. Elektrisitetskostnad 9. Lsnnskostnad

10. Kalkulatorisk eierlsnn 1 1 . Andre driftskostnader 12. Tap p i fordringer 13. Kalk. avskrivninger 14. Beholdningsendring (+I-)

1 5. DRIFTSKOSTNADER (SUM 5- 14) 1 6. DRIFTRESULTAT

17. Renteinntekter 18. Rentekostnader

19. RESULTAT FOR EOP (16t-17-18)

TAI EIENDOMS- OG KAPITALSTRUI BEHOLDNINGER VERDSATI GJENNOMSN 20. Kasselbank

2 1 ^. Kortsiktige fordringerlplasseringer 22. F6rlager

23. Beholdning av rogdyngel

24. OMLOPSMIDLER (SUM 20-23) 25. Driftsmidler

26. Langsiktige plasseringer 27. ANLEGGSMIDLER (25+26) 28. SUM EIENDELER (24+27) 29. Leverandsrgleld

30. Kassakreditt

3 1 . Annen kortsiktig gjeld

32. SUM KORTSIKTIG GJELD 33. LANGSIKTIG GJELD 34. Betingede skattfrie avs.

35. EGENKAPITAL

36. SUM GJELD OG EGENKAP.

L 1.

:LE LANDET 1991-1993.

, 7 0 % AV PRIS X KVANTUM.

PR. ANLEGG.

ELL 2.

TUR FOR HELE LANDET TIL 70 % AV PFUS X KVAh TT PR. ANLEGG

1991 1992

kr 525 037 522 473 kr 1 121 219 1022 509 kr 14 178 16 531 kr 1726061 1853382 kr 3386495 3 4 1 4 8 9 5 kr 4 829 033 4 096 840 kr 422 024 532 732 kr 5251057 4629572 kr 8 637 552 8 044 467

991-1993.

TUM ^.

T PRODUKSJON, SALG OG AN1 LANDET 1991-1993. BEHOL PRIS X KVANTUM. G

I TEKST

45 Salg smolt/settefisk 46 Salg av yngel 47 Konsesjon 48 Utnyttelsesgrad 49 Antall irsverk

50 Salg av smolt pr irsverk

'

^{5 1} Salg av yngel pr irsverk 52 Verdi av produksjon 53 Verdi pr irsverk 54 Kalk rente p i egenkap 5 5 Kalk avskrivninger 56 Totale kostnader 57 Totale inntekter 58 Lonnsevne

59 Larnnsevne pr ksverk 60 "Rent overskudd"

TABELL 3.

N0KKELTALL FOR HELE LANDET 1991-199 BEHOLDNINGER VERDSATT TIL 70 ^{O h} AV PRIS X K

GJENNOMSNITT P R ANLEGG

LBE RE IN1 EN:

-

-

stk st k stk Yo stk st k kr kr k r kr kr kr kr kr

-

kr

3.

JANTUM.

1992 10.0

6.2 131.1 60.0 120.6 27.3 32.4 40.3 1991

6.4

-

111.8 54.8 70.3 19.4 35.1 45.5 TEKST

R HELE

% AV 37. Totalrentabilitet

38. Egenkapitalrentabilitet 39. Likviditetsgrad 1 40. Likviditetsgrad 2 4 1 . Rentedekningsgrad 42. Egenkapitalandel 43. Kortsiktig gjeld/aktiva 44. Langsiktig ~ e l d l a k t i v a

,L 4.

.ONNSOMHETSMAL

FO 'GER VERDSATT TIL 70 OMSNITT PR. ANLEGG.

YO

% YO YO YO YO

%

%

1991 302 853

89 671 409 839 73.9 3.3 91 774 27 173 3702088 1121845 142 921 276 703 4086408 3831286 468 101 141 849 -255 122

1992 320 669 123 083 470 667 68.1 3.1 103 442

39 704 4266114 1376166 192 696 25 1 497 4303441 4375894 833 725 268 944 72 453

TABELL 5.

KOSTNADER PR. STK SOLGT SMOLTISETTEFISK FOR

HELE LANDET 1991-1993. BEHOLDNINGER VERDSATT TIL 70 % AV 1993

1.83 1.30 0.46 0.41 2.19 2.97 1.39 10.55

0.33 0.12 0.01 0.40 0.65 11.40 PRIS X KVANTUM.

TEKST

6 1 ^. Rogn-Iyngelkostnad 62. Farkostnad

63. Forsikringskostnad 64. Elektrisitetskostnad 65. Lannskostnad

66. Andre drifiskostnader 67. Rentekostnad (netto)

68. PRODUKSJONSKOSTNAD PR. STK 69. Erstatningsutbetalinger (-)

70. Tap p i fordringer 7 1 . Kalkulatorisk eierlann 72. Kalk. rente p i egenkap 73. Kalk. avskrivninger 74. SUM

GJENNOMSNITT kr

kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

PR.

1991 1.52 1.54 0.47 0.44 2.33 2.04 2.15 10.49 0.3 1 1.14 0.05 0.47 0.91 12.75

ANLEGG 1992

1.64 1.64 0.46 0.4 1 2.3 1 2.91 1.74 11.11

0.35 0.52 0.06 0.60 0.78 12.72

E2. RESULTATER FOR ULIKE FYLKER

ANTALL ANLEGG I UTVALCET:

1991 1992 1993

Nord-Norge ^{1 1} 12 13

Trendelag 5 6 9

Mere og Romsdal 15 14 15 Sogn og Fjordane 1 1 14 13

Hordaland 15 17 20

Rogaland og Skagerakkysten 5 12 I I

SUM 62 75 81

TA DRIFTSRESULTAT FOR NORDLAP

BEHOLDNINGER VERDSATl GJENNOMSN TEKST

1. Salgsinntekt

2. Andre ordinaere inntekter 3. Erstatninger

4. DRIFTSINNTEKTER (1 +2+3) 5. Rogn-Iyngelkostnad

6. FBrkostnad

7. Forsikringskostnad 8. Elektrisitetskostnad 9. Lsnnskostnad

1 0. Kalkulatorisk eierlsnn 1 1. Andre drifiskostnader 12. Tap p i fordringer 1 3. Kalk. avskrivninger 14. Beholdningsendring (+I-)

15. DRIFTSKOSTNADER (SUM 5- 14) 16. DRIFTRESULTAT

17. Renteinntekter 18. Rentekostnader

19. RESULTAT FOR EOP (16+17-18)

1 I 1991-199.

JTUM.

%ELL I .

D, TROMS OG FINNMARI TIL 70 % AV PRIS X KVA

TABELL 2.

EIENDOMS- OG KAPITALSTRUKTUR FOR NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 1991-1993. BEHOLDNINGER VERDSATT TIL 70 % AV

PRIS X KVANTUM. GJENNOMSNITT PR. ANLEGG 1992 4523068

292991 27 277 4843336 661 937 589 209 136 616 265 307 1029483 15 517 928 145 143 687 434 669 199 588 4004982 838 354 57 677 777 376 118 655 [TT

kr kr kr kr kr kr kr kr kr k r kr kr kr kr kr kr kr kr kr

P R ANLEGG.

1991 4009121

109017 80 127 4198265 443 223 448 093 129 579 206 669 725 370 20 173 1111 137 - 3 17 043 -1 6 279 3417566 780 699 31 852 772 988 39 563

1992 119596 1 325 10 1

7 963 1988315 3 440 975 5049100 198 256 5 247 356 8688331 504 572 956 760 1192110 2653 442 4247978 - 1 786 91 1 8 688 331 1991

20231 1 048 309 9 909 1758994 2 837 443 4 2 0 3 1 0 8 340 225 4 543 333 7 3 8 0 7 7 6

409 507 1 824 595 783473 3 017 575 2 5 0 5 3 1 7 2 3 1 8 8 8 6 -461 002 7 380 776 TEKST

20. Kassehank

2 1 . Kortsiktige fordringerlplasseringer 22. FBrlager

23. Beholdning av rogdyngel

24. OMLOPSMIDLER (SUM 20-23) 25. Drifismidler

26. Langsiktige plasseringer 27. ANLEGGSMIDLER (25+26) 28. SUM EIENDELER (24+27) 29. Leverandsrgjeld

30. Kassakreditt

3 1 . Annen kortsiktig gjeld

32. SUM KORTSIKTIG GJELD 33. LANGSIKTIG GJELD 34. Betingede skattfrie avs.

3 5. EGENKAPITAL

36. SUM GJELD OG EGENKAP.

(SUM 32-35)

1993 356564 592 01 9 21 285 2 3 2 6 9 1 5 3 296 783 5568095 355 762 5 923 857 9 2 2 0 6 4 0 714 420 1 399 187

998082 3 1 1 1 689 4 2 4 0 1 4 2 - 1 868 809 9 220 640 kr

kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

TABELL 4.

PRODUKSJON, SALG OG ANDRE

LBNNSOMHETSMAL

FOR NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 1991-1993. BEHOLDNINGER VERDSATT TIL 70 %

TABELL 3

NQIKKELTALL FOR NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 1991-1993.

BEHOLDNINGER VERDSATT TIL 70 % AV PRIS X KVANTUM.

GJENNOMSNITT PR. ANLEGG

AV PRIS X KVANTUM. GJENNOMSNITT P R ANLE(:

TEKST

45. Salg smoltlsettefisk

1993 16.0 35.0 105.9 3 1.2 179.6 20.2 33.7 46.0

46. Salg av yngel 47. Konsesjon 48. Utnyttelsesgrad 49. Antall Brsverk

50. Salg av smolt pr. irsverk 5 1 . Salg av yngel pr. Brsverk 52. Verdi av produksjon 53. Verdi pr. Brsverk 54. Kalk. rente p i egenkap.

55. Kalk. avskrivninger 56. Totale kostnader 57. Totale inntekter 5 8. Lsnnsevne

59. Lsnnsevne pr. irsverk 60. "Rent overskudd"

1992 10.3

6.6 129.7 54.7 115.3 20.6 30.5 48.9

I st k

stk stk Yo stk st k kr kr kr kr kr kr kr kr kr

1991 11 .O

4.3 94.0 35.7 105.1 12.6 40.9 46.5 TEKST

3 7. Totalrentabilitet 38. Egenkapitalrentabilitet 39. Likviditetsgrad 1 40. Likviditetsgrad 2 4 1 . Rentedekningsgrad 42. Egenkapitalandel 43. Kortsiktig gjeldlaktiva 44. Langsiktig gjeldlaktiva

YO

% YO YO YO YO

%

%

TABELL 5.

KOSTNADER PR. STK SOLGT SMOLTISETTEFISK FOR NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 1991-1993. BEHOLDNINGER VERDSATT TIL 70 % AV

PRIS X KVANTUM.

!

^TEKST

6 1. Rogn-Iyngelkostnad 62. FGrkostnad

63. Forsikringskostnad 64. Elektrisitetskostnad 65. Larnnskostnad

66. Andre drifiskostnader 67. Rentekostnad (netto)

68. PRODUKSJONSKOSTNAD PR. STK 69. Erstatningsutbetalinger (-)

70. Tap p i fordringer 7 1. Kalkulatorisk eierlarnn 72. Kalk. rente p i egenkap 73. Kalk. avskrivninger 74. SUM

GJENNOMSNITT kr

kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

1993 1.84 1.29 0.52 0.81 2.69 3.50 1.85 12.50 0.22 -0.01 0.00 0.25 0.95 13.47 PR.

1991 1.46 1.48 0.43 0.68 2.39 3.67 2.45 12.56 0.26 - 0.07 0.24 0.8 1 13.42

ANLEGG 1992

1.77 1.58 0.37 0.71 2.76 2.49 1.93 11.61

0.07 0.38 0.04 0.41 0.84 13.2 1

TABEEL 1.

DRIFTSRESULTAT FOR TRQNDELAG 1 1991-1993.

BEHOLDNINGER VERDSATT TIL 70 % AV PRIS X KVANTUM.

29. Leverandsrgjeld 30. Kassakreditt

3 1 . Annen kortsiktig Sjeld

32. SUM KORTSIKTIG GJELD 33. LANGSIKTIG G E L D 34. Betingede skattfrie avs.

3 5. EGENKAPITAL

36. SUM GJELD OG EGENKAP.

(SUM 32-35)

TABELL 2.

EIENDOMS- OG KAPITALSTRUKTUR FOR TR0NDELAG I I BEHOLDNINGER VERDSATT TIL 70 % AV PRIS X KVAN'

GJENNOMSNITT P R ANLEGG

1992 4 0 8 1 1 2 7

109 582 190167 4 3 8 0 8 7 6 332 446 495 720 165 558 140 646 707 1 17 0 1012800 908 982 410314 -157 374 4 3 3 0 9 5 7 49 919 210 137 1 035 377 -775 321 PR. ANLEGG.

1991 4210 187

17 233 0 4 2 2 7 4 2 0 428 546 383 867 157 370 160 163 78 1 744 1 680 877480 - 228203 47 832 2971221 1 256 199 172 198 1 303 080 125 317 GJENNOMSNITT

1992 101 800 1492499 4 167 1 837 743 3436209 4522669 2 858 4 525 527 7 961 736

1993 5849716

0 186 212 6 0 3 5 9 2 8 656 560 426 893 199 463 165 400 660 672 14 000 1426867 69 744 372519 -30 060 4022178 2 013 750 25 525 577 873 1461 402 TEKST

1. Salgsinntekt

2. Andre ordinme inntekter 3. Erstatninger

4. DRIFTSINNTEKTER (I +2+3) 5. Rogn-Iyngelkostnad

6. F6rkostnad

7. Forsikringskostnad 8. Elektrisitetskostnad 9. Lsnnskostnad

10. Kalkulatorisk eierlsnn I I . Andre drifiskostnader 12. Tap p i fordringer 13. Kalk. avskrivninger 14. Beholdningsendring (+I-)

15. DRIFTSKOSTNADER (SUM 5-1 4) 16. DRIFTRESULTAT

17. Renteinntekter 1 8. Rentekostnader

19. RESULTAT F 0 R EOP (16+17-18)

1991 34 767 1882017 7 000 2 299 797 4223581 4410862 52 434 4 463 296 8 686 877

I TEKST

kr kr kr kr kr kr kr kr kr k r kr kr kr kr kr kr kr kr kr

I

2 0 Kasselbank

2 1 Kortsiktige fordringer/plasseringer 2 2 F6rlager

i

23 Beholdning av rogn/yngel

24 OMLBPSMIDLER (SUM 20-23) 25 Drifismidler

26 Langsiktige plasseringer 27 ANLEGGSMIDLER (25+26) 28 SUM EIENDELER (24+27)

kr kr kr kr kr kr kr kr kr