1/ 1995

(1)

NR. 1/ 1995

TETS OG STRUKTURANA LYSE FARTgY 13 M ST.L. OG OVER

1994

(2)

FORORD

Denne meldingen om aktiviteten for fiskefartpry i stgrrelsen 13 m st.1. er utarbeidet p i grunnlag av oppgaver innhentet fra lokale fiskerimyndigheter (fiskerettledere, fiskerinemnder) i forbindelse med Fiskeridirektoratets kartlegging av fartgy i denne st@rrelsesgruppen i november

1994.

Meldingen er utarbeidet av kontorsjef Anders 0streim og konsulent Ruth Helene Aasen. Den has v z r t forelagt Budsjettnemnda for fiskenaeringen.

Bergen, april 1994

Viggo Jan Olsen

Anders gstreim

(3)

(4)

INNHOLD

FORORD

1

.

AKTIVITETSANALYSE

...

1 1

.

1 INNLEDNING

...

1

...

1

.

2.RESULTATER 2

...

1.2.1. LANDSOVERSIKT 2

...

1.2.2. FARTOYGRUPPER ETTER DRIFTSFORM 7

1.2.2.1. ENDRINGER I FORHOLD TIL TIDLIGERE

...

UNDERSDKELSER 7

...

1.2.3. RESULTATER 8

2

.

STRUKTURANALYSE

...

20 2.1. INNLEDNING

...

20 2.2. GRUNNLAGSMATERIALET

...

20

...

2.3. PRESENTASJON 20

...

2.4. HISTORISK OVERSIKT 21

...

2.5. ENKELTE HOVEDRESULTATER 22

(5)

(6)

TABELLINNHOLD

AKTIVITETSANALYSE

Tabell l a

.

Antall fartgy 1980- 1994 fordelt p i helirsdrevne. ikke helirsdrevne

og fartgy som ikke var i fiske

...

2

Tabell 1 b

.

Antall fartgy fordelt p i helirsdrevne. ikke helirsdrevne og fartgy

...

som ikke var i fiske fordelt p i fylke i 1994 3 Tabell 2

.

Antall helirsdrevne fartgy 1980- 1994 fordelt p i fylke

...

3

Tabell 3a

.

Driftstid for helirsdrevne fartoy 1988-1 994 fordelt p i fylke

...

4

Tabell 3b

.

Gjennomsnittlig driftstid i uker for helirsdrevne fartoy 1988- 1994 fordelt p i fylke

...

4

Tabell 4

.

Driftstid for helirsdrevne fartoy 1988- 1994 fordelt p i redskap

...

5

Tabell 5

.

Driftstid for helirsdrevne fartgy 1988- 1994 fordelt p i viktigste fiskeslag

...

5

Tabell 6

.

Driftstid for helksdrevne fartgy 1988-1994 for delt p i viktigste fangstfelt

...

6

Tabell 7

.

Kartlegging av fartoyenes aktivitet 1994

...

10

Tabell 8

.

Helirsdrevne fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st.1. 1992 og1994 fordelt p i fartgygruppe etter driftskombinasjon og fylke

...

18

Tabell 9

.

Helirsdrevne fartgy 1992- 1994 . Antall fa~-tgy fordelt p i fylke og stgrrelsesgruppe

...

19

STRUKTURANALYSE Tabell 10 . Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st.1. og over i irene 1981.1994 ... 24

TabeIl 1 1

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st.1. og over i Merkeregisteret pr

.

3 1.12. ... i irene 1990. 1992 og 1994 . Regional fordeling -25 Tabell 12 . Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st

.

1

.

og over 1994

.

Antall fiskefartgy fordelt ... pA st@rrelsesgrupper og fylke 26 Tabell 13

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st . 1 . og over 1994

.

Antall fiskefart(dy fordelt p i stgrrelsesgrupper og driftstid ... 27

Tabell 14

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st.1. og over 1994 . Fylkesvis fordeling og ... rangering 28 Tabell 15

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st

.

1

.

og over 1994 . Regional fordeling

...

²⁹

Tabell 16

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st

.

1

.

og over 1994

.

De starste fiskeri kommuner etter antall fartfly

...

30

(7)

Tabell 17

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st. 1. og over 1994. Alle fartgy fordelt etter

stgrrelse og opprinnelig byggeir ... 3 1 Tabell 18

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st. 1.. og over 1994. Alle fartgy regionalt

fordelt etter opprinnelig byggeir. ... 32 Tabell 19

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st. 1. og over 1994. Gjennomsnittlig alder p i

...

fartgy pr. stgrrelsesgruppe. Fylkesvis fordelt. 33

Tabell 2 0 . Fiskefartgy i sterrelsen 13 m st. 1. og over 1994. Gjennomsnittlig alder p i

fartgy pr. stgrrelsesgruppe. Regional fordeling.

...

34 Tabell 21

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st. 1. og over 1994. Antall fartgy fordelt etter

maskinkraft og stgrrelsesgruppe.

...

35 Tabell 22

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st. 1. og over 1994. Gjennomsnittlig

maskinkraft i HK pr. fartoy og st@rrelsesgruppe. Fylkesvis fordelt.

...

36 Tabell 23

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st. 1. og over 1994. Gjennomsnittlig

maskinkraft i HK pr. fartgy og strzrrrelsesgruppe. Regional fordeling.

...

..37 Tabell 24

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st. 1. og over 1994. Antall fartgy fordelt etter

stgrrelsesgrupper og motors byggeir

...

38 Tabe11 25. Fiskefartgy i stgnelsen 13 m st. 1. og over 1994. Antall helirsdrevne fartgy

...

etter stgrrelsesgrupper og viktigste redskap regnet etter driftstidens lengde. 39 Tabell 26

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st. 1. og over 1994. Antall helirsdrevne fartgy

fylkesvis fordelt etter viktigste redskap

...

40 Tabell 27

.

Fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st. 1. og over 1994. Antall helirsdrevne fat-tgy

regionalt fordelt etter viktigste redskap.

...

41 Tabell 28 . Fiskefartgy i stgl-relsen 13 m st. 1. og over 1994. HelArsdrevne fartgy

prosentvis fordelt etter viktigste redskap pr. stgrrelsesgruppe.

...

42 Tabell 29. Alle registrerte fiskefat-toy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i

stgrrelsesgrupper etter fartgyenes alder, motorens stgrrelse og motorens alder, helirsdrevne fartoy i 1994 fordelt etter viktigste redskap.

...

Hele landet .43

Tabell 29.1. Alle registrerte fiskefartoy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordel t i st~rrelsesglwpper etter fartoyenes alder, motorens stgrrelse og motorens

...

alder, helirsdrevne fartgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap. Finnmark. .44 Tabell 29.2 .Alle registrel-te fiskefartgy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i

stgrrelsesgrupper etter fartgyenes alder, motorens st~~rrelse og motorens

...

alder, helirsdrevne fartgy i 1994 fordel t etter viktigste redskap. Troms .45

(8)

Tabell 29.3. Alle registreste fiskefartgy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i stcbrrelsesgrupper etter fartgyenes alder, motorens stgrrelse og motorens

alder, helirsdrevne fastgy i 1994 fordelt e tter viktigste redskap. Nordland

...

.46 Tabell 29.4. Alle registreste fiskefartgy pr. 31.12.94 13 m st.1. og over fordelt i

st@srelsesgrupper etter fartgyenes alder, motorens st@rrelse og motorens alder, helHrsdrevne fastgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap.

...

Nord-Trgndelag .47

Tabell 29.5. Alle registreste fiskefartgy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i st@srelsesgrupper etter fal-tgyenes alder, motorens stgrrelse og motorens alder, helirsdrevne fastgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap.

...

Sgr-Trgndelag. .48

Tabell 29.6. Alle registrerte fiskefartgy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i st@rrelsesgrupper etter fartgyenes alder, motorens stgrrelse og motorens alder, helHrsdrevne fastgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap.

Mgre og Romsdal

...

49 Tabell 29.7. Alle registrerte fiskefartgy pr. 31.12.94 13 m st.1. og over fordelt i

st@rrelsesgrupper etter fartgyenes alder, motorens stgrrelse og motorens alder, helHrsdrevne fastgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap.

...

Sogn og Fjordane 50

Tabell 29.8. Alle registreste fiskefartgy pr. 31.12.94 13 m st.1. og over fordelt i S t 8 ~ ~ e l S e S g ~ ~ p p e ~ etter fartgyenes alder ,motorens stgrrelse og motorens

alder, helirsdrevne fastgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap. Hordaland .... ..5 1 Tabell 29.9. Alle registreste fiskefartgy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i

sterrrelsesgsupper etter fartgyenes alder, motorens storrelse og motorens

alder, hel%rsdrevne fartgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap. Rogaland

...

.52 Tabell 29.10. Alle registrerte fiskefartgy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i

st@rrelsesgrupper etter fastgyenes alder, motorens st@rrelse og motorens alder, helirsdrevne fartgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap.

...

Vest-Agder .53

Tabell 29.1 1. Alle registrerte fiskefartgy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i st@rrelsesgrupper etter fastgyenes alder, motorens st@rrelse og motorens alder, helirsdrevne fartgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap.

...

Aust- Agder .54

Tabell 29.12. Alle registrerte fiskefartgy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i st(drre1sesgrupper etter fastgyenes alder, motorens stgrrelse og motorens

alder, helirsdrevne fartgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap. Telemask

...

55 Tabell 29.13. Alle registrerte fiskefartgy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i

stgsrelsesgrupper etter fastgyenes alder, motorens st@rselse og motorens

alder, helirsdrevne fartgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap. Vestfold ... ..56

(9)

Tabell 29.14. Alle registrerte fiskefartgy pr. 3 1.12.94 13 m st.1. og over fordelt i stgsselsesgrupper etter fastgyenes alder, motorens stgrrelse og motorens

alder, helirsdrevne fartgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap. Buskerud

...

st@rrelsesgrupper etter fastgyenes alder, motorens stgrrelse og motorens

alder, helArsdrevne fartgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap. Akershus

...

st@sselsesgrupper etter fastgyenes alder, motorens stgrrelse og motorens

alder, helArsdrevne fartgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap. Oslo

...

59 Tabell 29.17. Alle registrerte fiskefartgy pr. 31.12.94 13 m st.1. og over fordelt i

st~trelsesgrupper etter fastgyenes alder, motorens stprrrelse og motorens alder, helirsdrevne fartgy i 1994 fordelt etter viktigste redskap.

@stfold..

. . .

.

. .

.

. .

.

. .

.

. . . . .

.

. . . .

.

. . . .

.60

(10)

1. AKTIVITETSANALUSE

Kontoret for driftsgkonomiske undersgkelser foretar hvert annet i s unders@kelser for A kartlegge aktiviteten for samtlige fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st.1. og over sorn er innfgrt i "Register over merkepliktige norske fiskefarkoster". Slike kartlegginger has vzrt foretatt siden 1968. Fra 1968 ti1 og rned 1978 omfattet undersgkelsen fartgy i stgrrelsen 40 fots kjenningslengde og over, mens en fra og rned 1980 har endret nedre stgrrelsesgrense for fartgy ti1 13 m lengste lengde. Dette medfgrer at data fra og rned 1980 ikke er helt sammenliknbare med data fra tidligere ir.

Aktivitetsanalysen ble fra og rned 1974 utvidet ti1 ogsi i omfatte fartgyenes driftstid.

De saeregne forhold i fiskerinzringen rned sterkt sesongpreg, ustabile v2erforhold, varierende fiskeressurser og ulike former for fangstreguleringer, medforer ofte at et fat-tgys driftsfom kan endres fra i r ti1 ir. Derfor er det rned visse mellomrom nGdvendig i foreta en fullstendig drifts- kartlegging av den registrerte fartgymasse. Kartleggingen har sorn formil A finne fram ti1 hvilke fartgy sorn er helksdrevne og hvilke fiskeri disse fartoyene has drevet i vedkommende Ar. Helksdrift er definert sorn 30 uker eller mer p i fiske i Igpet av iret. For visse grupper som har vzrt bergrt av saerlig omfattende fangstreguleringer og derved fitt redusert mulighetene for drift, har en ogsi inkludert fartgy rned lavere driftstid. Siledes har en for gruppe 015, notfiske etter brisling/sild, benyttet en nedre grense p i 25 ukers drift i 1994-undersgkelsen. Ferskfisk- og fabrikktrilerne ble tidligere betraktet sorn helirsdrevne hvis de minst hadde oppfisket et kvantum sorn tilsvarte tildelt torskekvote. Fra og rned 1988-undersgkelsen benytter en ogsi for disse fal-tgyene minst 30 ukers driftstid som kriterium for helirsdrift. Ringnotfartgyene ble tidligere regnet som helirsdrevne hvis de hadde deltatt i minst 3 forskjellige sesongfiskerier eller hadde en samlet driftstid p i 25 uker eller mer.

Fra og rned 1986-undersgkelsen ble ogsi dette kriterium endret ti1 minst 30 ukers driftstid sorn for den gvrige fliten.

Undersgkelsene utfgres i naert samarbeid rned Rettledningstjenesten for fiskerin~ringen og de lokale fiskerinemnder og danner grunnlaget for Budsjettnemndas irlige Ignnsomhetsundersgkelser. Resul- tatene av kartleggingen publiseres hvert annet i r i s e ~ i e n "Fiskeridirektoratets rapporter og

meldinger"

Materialet sorn fremkommer i undersgkelsene er svxrt omfangsrikt. Det inneholder opplysninger om viktigste redskap, fiskeslag og fangstfelt, samt varighet av fisket regnet i uker for samtlige merke- piiktige fartgy i stgrrelsen 13 m st.1. over sorn har drevet fiske i Igpet av iret.

Kvaliteten av de innkomne opplysninger va~ierer. Sammenlikninger mellom opplysninger fra denne undersgkelsen og opplysninger i de mottatte regnskapsoppgaver i Budsjettnemndas lgnnsomhets- undersgkelser vedrorende de samme fartgyene, har tidligere vist dette.

En sammenlikning av opplysninger innhentet i forbindelse med aktivitetsundess~kelsen og opplysninger i Fiskeridirektoratets sluttseddelregister vises ogsi at kvaliteten p i det innhentede materialet varierer. Av denne grunn har en i forbindelse med aktivitetsundersgkelsen 1994 @kt bruken av Fiskeridirektoratets sluttseddelregister for 5 forbedre kvaliteten p i aktivitetsunder-

sgkelsen. Rent konkret er dette gjort ved at en for enkelte f a r t ~ y has kontsollert opplysninger oppgitt fra lokale fiskerimyndigheter mot opplysninger oppgitt i sluttseddelsegisteret. Opplysningene i aktivitetsundersprkelsen er ikke automatisk sammenliknbar rned opplysninges oppgitt i sluttseddelregisteret. I denne kontrollaktiviteten has en derfor lagt ti1 gsunn samlet inntekt fra fiske og

(11)

fordelingen av sluttsedlene over iret. Samtidig has en jamfg1-t opplysninger om fiskeslag, redskap og omride i aktivitetsunders~kelsen med sluttseddelsegisteset.

For enkelte fartey has det av flere grunner vzst vanskelig i f i inn tilfredsstillende oppgaver. For at undersgkelsen skulle bli s i fullstendig som mulig has en for disse fartayene sett seg tvunget ti1 i sin helhet i benytte opplysninger fra Fiskeridirektoratets sluttseddelregister. For disse fartgyene has en, ut fra opplysninger i sluttseddelregisteret, anslitt antall uker fartayet has fisket og hvilken redskap og fiskeslag som has vaert viktigst i de enkelte deler av Aret. Likeledes har en hentet opplysninger om fiskefelt/ornr3.de fra dette registeret .

P i grunn av manglende oppgaver for enkelte fastfly og p i tross av kontrollen av oppgaver fra lokale fiskerimyndigheter mot Fiskeridirektoratets sluttseddelregister vil det vzse galt i trekke den

konklusjon at alle opplysninger for alle fastgy er korsekte. En mener likevel at det kontrollarbeidet en har gjort i denne undersgkelsen has vzrt nyttig og ngdvendig og helt klart vzrt med p i i bedre kvaliteten p i de opplysninger som ligger ti1 grunn for denne rapporten. Opplysninger en har for det enkelte fartgy er med andre ord n i er av slik kvalitet at de bflr kunne publiseres.

1.2. RESULTATER

1.2.1. LANDSOVERSIKT

TABELL 1A ANTALL FARTOY 1980-1994 FORDELT

PA

HEL~RSDREVNE, IKKE

HELARSDREVNE

OG FART0Y SOM IKKE VAR I FISKE

Antall f a r t ~ y

A r 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994

Ikke helksdrevne 570 553 446 359 278 249 258 21 1

Ikke i fiske 295 191 157 151 158 122 75 56 Totalt

2 659 2 419 2 279 1 959 1 878 1 730 1 637 1617

Hekdrevne 1 794 1 675 1 676 1 449 1 442 1 359 1 304 1 350

(12)

TABELL 1B ANTALL FART0Y FORDELT PA HELARSDREVNE, lKKE

HELARSDREVNE

OG FARTOY SOM IKKE VAR I FISKE FORDELT

PA

^FYLKE^I^1994.

Fra 1992 ti1 1994 gikk antall fastgy i stgrrelsen 13 m st.1. og over ned med 1 prosent fra 1 637 i 1992 ti1 1 617 i 1994. Antall helArsdrevne fastgy i samme tidsrom gikk opp fra 1 304 i 1992 ti1 1 350 i

1994 (4 prosent).

Antall fartoy

De ikke-helirsdrevne fartgyene gikk ned med 18 prosent fra 258 i 1992 ti1 21 1 i 1994, mens antall fastgy som ikke var i drift (i aktivt fiske) gikk ned med 25 prosent, fra 75 i 1992 ti1 56 i 1994.

EYLKE Finnmark Troms Nordland Trondelag More og Rornsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agderlastlandet Antall fartoy

TABELL 2 _ANTALL

HELARSDREVNE

FARTOY 1980-1994 FORDELT

PA

FYLKE.

Total t 168 222 450 96 25 1 88 95 110 137 1617

I perioden 1980-1994 er samlet antall fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st.1. og over redusert med 39 prosent, mens antall fiskefartgy i helirsdrift er redusert med 25 prosent i samme tidsrom.

Helksdrevne 140 191 371 75 212 78 77 89 117 1 350

Ar FYLKE Finnmark Troms Nordland Trondelag More og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rog aland Agder1P)stlandet Ial t

1980

197 225 49 1 74 307 106 91 141 162 1 794

Ikke helhsdrevne 23 24 72 16 28

4 12 19 13 21 1

1982

186 210 435 62 274 103 106 129 170 1 675

Ikke i fiske 5 7 7 5 11 6 6 2 7 56

1986

135 197 373 65 253 84 92 102 148 1 449 1984

173 202 422 70 274 106 115 137 177 1 676

1988

124 203 370 64 239 80 83 112 167 1 442

1990

116 192 329 63 24 1 7 3 79 113 153 1 359

1992

134 188 318 68 218 68 7 1 103 136 1 304

1994

140 191 371 75 212 78 77 89 117 1 350

(13)

Den generelle nedgang i ringnot- og trilerfliten i de senere Asene som f@lge av kondemnesings-, salgsstfltte- og opplagsosdninger er et ledd i en bevisst nedbygging av tiskefliten pga. overkapasitet i fliten i forhold ti1 ressursgrunnlaget. Kondemneringsordningen for kystfiskefliten som ble etablert hgsten 1984 og avsluttet i 1993, har medfgrt en betydelig reduksjon o g s i i denne fliten. En del av avgangen er imidlertid kompensert gjennom tilf~ring av nye fartgyer i denne grupper.

Aktivitetsundersgkelsene fra 1988- 1994 inneholder ogsB opplysninger om driftstid fordelt p i fylke, redskap, fiskeslag og fangstfelt.

TABELL 3A DRIFTSTID FOR

HELARSDREVNE

FART0Y 1988-1994 FORDELT

PA

FYLKE.

TABELL 3B GJENNOMSNITTLIG DRIFTSTID I UKER FOR

HELARSDREVNE

FART0Y 1988-1994 FORDELT

PA

FYLKE.

Ar FYLKE Finnmark Troms Nordland Trondelag More og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder//0stlandet Hele landet

1990

Uker %

4.591 8.2

7 339 13.0 12700 22.6

2 628 4.7

10 535 18.7

3 031 5.4

3 391 6.0

4 977 8.8

7 115 12.6 56 307 100%

1988

Uker %

5 150 8.7

7 940 13.4 14 883 25.1

2 579 4.3

9 853 16.6

3 408 5.8

3 337 5.6

4 819 8.1

7 331 12.4 59 300 100%

EYLKE Finnmark Troms Nordland Trandelag More og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder / 0stlandet Hele landet

1992

Uker %

5 453 10.0 7 263 13.4 12 258 22.6

2 839 5.2

9 588 17.6

2 908 5.4

3 080 5.7

4 605 8.5

6 347 11.7 54341 100%

Ar

1994

Uker %

5 729 10.3 7 538 13.5 14 236 25.5

3 112 5.6

9 154 16.4

3 369 6.0

3 206 5.8

3 962 7.1

5 432 9.7

55 738 100%

1994 40.9 39.5 38.4 41.5 43.2 43.2 41.6 44.5 46.4 41.3 1988

41.5 39.1 40.2 40.3 41.2 42.6 40.2 43.0 43.9 41.1

1990 39.6 38.2 38.6 41.7 43.7 41.5 42.9 44.0 46.5 41.4

1992 40.7 38.6 38.5 41.8 44.0 42.8 43.4 44.7 46.7 41.7

(14)

TABELL 4 DRIFTSTID FOR H E L ~ R S D R E V N E FART0Y 1988-1994 FORDELT Ph REDSKAP.

TABELL 5 DRIFTSTID FOR

HELARSDREVNE

FARTOY 1988-1994 FORDELT P h VIKTIGSTE FISKESLAG.

Ar REDSKAP

Reketril og krepstrill Not og seinot

Bunntra og industritril Line og autoline Garn

Snurrevad

Juksa,dorg,harp, og snik Kanon og barpun LoddetrAl Annet Sum

1988

Uker %

18 777 31.7 8 830 14.9 8 199 13.8 8 174 13.8 9 630 16.2 4 221 7.1 1 131 2.0 16 0.0 10 0.0

312 0.5

59 300 100%

1994

Uker %

26 105 46.8 11 071 19.9 2 060 3.7 3 788 6.8

361 0.6

1470 2.6

6 179 11.1 2 236 4.0

892 1.6

1 576 2.8 55 738 100%

Ar FISKESLAG Torsk og Hyse Reke og kreps

Tobis,@yepil og kolmule Sei

Lodde

Lange og brosme Sild og brisling Makrell

Hva1,brugde og h i Andre

Sum

1990

Uker %

19 210 34.1 9 434 16.8 7073 12.6 7 288 12.9 8 162 14.5 3 229 5.7 1 329 2.4

92 0.2

22 0.0

468 0.8

56 307 100%

1992

Uker %

14000 25.8 9 142 16.8 6 385 11.7 7 057 13.0 11 005 20.3 3 961 7.3 1 698 3.1 22 1 0.4

477 0.9

395 0.7

54 341 100%

1992

Uker %

20 119 3 7 0 14000 25.8 2 531 4.7 5 132 9.4 1 724 3 2 1 705 3 1 4 054 7.5 2 193 4.0

925 1.7

1 958 3 6 54 341 100&

1988

Uker %

23 038 38.8 18 781 31.7

2 499 4.2

3 424 5.8

236 0.4

2187 3.7

5 707 9.6

1 640 2.8

194 0.3

1 594 2.7

59 300 100%

1994 Uker 74)

11 071 19.9 9 522 17.1 6548 11.7 7673 13.8 12 281 22.0 6 094 10.9 1 813 3.3

390 0.7

85 0.2

26 1 0,5 55 738 100%

1990

Uker %

16 578 29.5 19 203 34.1 3 339 5.9 4 441 7.9 322 0.6 2 619 4.7 5 023 8.9 2 159 3.8 467 0.8 2 156 3.8 56 307 100%

(15)

TABELL 6 DRIFTSTID FOR

HELARSDREVNE

FA RTOY 1988-1994 FORDELT

PA

VIKTIGSTE FANGSTFELT

Ar FANGSTFELT Kystfiske i Nord-Norge Kystfiske i Sgr-Norge Bankfiske i Nord-Norge Bankfiske i More og Romsdal og Trondelag Fiske i fjerne farvann Herav:

Barentshavet

Bjgrnoya og Spitsbergen Norskehavet og Jan Mayen Skagerrak og Nordsjoen Sheyland, Orknpryene, Hebridene, Rockall og Irland

F~rgyene og Island

Gronland og Newfoundland Andre felt

I alt

1990

Uker 5%

21 022 37.3 15 819 28.1 1 483 2.7 1 026 1.8 16957 30.1

3 400 1 129 664 8 300

1 834 513 715 402

56 307 100 1988

Uker %

22 887 38.6 15 096 25.5

2 487 4.2

1 249 2.1

17 581 29.6

4 811 1 086 554 8 720

1717 269 3 16 108

59 300 100

1992

Uker %

22409 41.2 12 648 23.3 1 831 3.4 1 290 2.4 16 163 29.7

3 966 815 353 8 903

1 256 201 436 233

54341 100

1994

Uker %

26613 47.7 13740 24.7 1412 2.5

934 1.7

13 039 23.4

3 463 556 435 6 344

1 289 168 735 49

55 738 100

(16)

1.2.2. FARTaYGRUPPER ETTER DRIFTSFOWM

Aktivitetsundersgkelsene for fiskefartgy i stgrrelsen 13 m st.1. og over has sorn hovedformil i undersgke hvorvidt et fartpry driver et ordinzrt fiske og hvilket hovedfiskeri sorn fartoy kan sies i drive. De saeregne forhold i fiskerinaeringen rned sterkt sesongpreg, ustabile vaesforhold, variasjoner i ressurssituasjonen og dermed ulike former for fangstreguleringer medfgrer ofte at et fartgys driftsform endres fra i s ti1 is. For at Fiskeridirektoratet skal f i oversikten over utviklingen i driften for det enkelte fartoy anser en det sorn n~dvendig i gjennomf@re en fullstendig aktivitetsundersprkelse av den registrerte fartgymasse rned jevne mellomrom.

Foruten i undersgke det enkelte fast@ys drift og endringer i driften over tid er det ogsi, som nevnt ovenfor, sentralt i finne ut hvilke fartgy sorn kan defineres som helirsdrevne og hvilket fiskeri de hovedsakelig driver. P i bakgrunn av opplysninger om fa~t@yets stgsselse, konsesjoner og hvilken type redskap fartgyene anvender i fisket blir fartgyene katalogisest / fordelt p i falt@ygrupper.

Sentralt i denne grupperingen stir Budsjettnemnda for fiskenzringens fastgygrupper etter driftskombinasjon. Budsjettnemndas fartgygsupper etter driftskombinasjon er nmmere definest og forklart i tabell 7. Denne inndelingen av de helirsdrevne fiskefastgyene i stgsselsen 13 m st.1. og over er den samme sorn vil danne gsunnlag for Budsjettnemnda for fiskenzringens l@nnsomhetsunders~kelse for heliirsdrevne fiskefastgy i stgrrelsen 13 m st.1. og over 1994.

1.2.2.1. ENDRINGER I FORHOLD TIL TIDLIGERE UNDERS0KELSER

Sammenliknet rned tidligere 8rs aktivititetsunders@kelser for fartgy i denne stgnelsen er antall fastgygsupper etter driftskombinasjon redusert fra 31 fart@yg~upper ti1 i 1994-undersgkelsen i besti av 22 fartgygrupper etter driftsform. Disse er nzrmere beskrevet i tabell 7 nedenfor.

Det er flere Brsaker ti1 denne reduksjonen i antall fartgygsupper. Hovedirsaken er imidlestid at en inndeling i 3 1 fartgygrupper sammen rned lavt antall innkomne regnskap medf01-te at beregninger av b1.a. lgnnsevne for fartoy i de enkelte fa~t@ygrupper ble beheftet med stor grad av usikkerhet. En annen viktig irsak var at enkelte fiskerier over tid har blitt mindre sentrale mens andre fiskerier has fitt @kt betydning. Av disse grunner ble fastgygruppene etter dt-iftsform gjennomgitt og redusert i forbindelse rned aktivitets- og lgnnsomhetsundersgkelsen 1994.

Reduksjon i antall fart@ygsupper etter driftsfom er hovedsakelig gjennomfgrt ved at en has senket spesifikasjonsgraden n k det gjelder geografisk tilhgrighet. Sammensliingen omfatter i all hovedsak fast@ygrupper for kystfliten. Siledes er fart@ygsuppene sorn i tidligere unders@kelser omhandlet kystfiske etter torskeastet fiske i Finnmark, Troms og Nordland rned garn, juksa og snussevad slitt sammen ti1 ny fastgygsuppe 001 <<Garn og juksafiske. Fastpry i stgsselsen 13 - 20.9 m st.1. fra Nord- Norgen og ti1 ny fastgygsuppe 002 c<Snursevadfiske. Fart@y i st@rrelsen 13 - 20.9 m st.1. fra Nord- Norgen.

De to fartgygruppene for fartgy sorn drev kystlinefiske i henholdsvis FinnmarklTroms og Nordland er fra og rned denne undersgkelsen slitt sammen ti1 ny fartgygruppe 003 {{Linefiske. Fartgy i stgrrelsen 13 m st.1. og over fra Nord-Norge>>.

De tidligere fastgygruppene 006 <<Diverse fiskerikombinasjoner. Fart@y fra Tr@ndelag>> og 007

<<Diverse kystfiske etter torskeastet fisk. Fartgy fra Sor-Norgen er slitt sammen ti1 ny fastgygsuppe 004 <<Diverse kystfiske etter torsk og torskeartet fisk. Fartgy fra Sgr-Norge>>. Endringer er ogsi gjort for to grupper som i tidligere aktivitetsunders@kelser omhandlet helirsdrevne fartgy sorn hadde seinotfiske sorn viktigste fiskeri i henholdsvis Nord- og Sgr-Norge ved at disse to gruppene i 1994-

(17)

undersgkelsen er slhtt i sammen ti1 ny fal-t~ygruppe 008 <<Fiske rned seinot. Fastgy i st@rselsen 13 m st.1. og over. Hele landet,,.

Likeledes er skillet for sen kystreketrhling og kystreketriling med kombinasjoner for fartgy i henholdsvis Nord-Norge og Sgr-Norge tatt bost. Fast@ygruppene er slhtt sammen ti1 2 nye fartgygrupper. Fastgygruppe 009 <<Ren reketriling. Fartgy uten reketrilkonsesjon. (Fastply under 5 0 BRTI80 TE)>> og fartgygsuppe 010 <<Reketrhling rned kombinasjoner. Fartgy uten reketrilkonsesjon. (Fartgy under 50 BRT180 TE),,. Begge gsuppene omhandler fra og rned 1994- undersplkelsen fastfly fra hele Iandet.

NAr det gjelder den havgiende delen av fiskeflhten has en stort sett beholdt disse fastgygruppe- definisjonene uendret. Unntaket e r fastoygruppen som tidligere omhandlet smAtrAlere og andre trilere fra Mgre og Romsdal og nordover sorn hovedsakelig drev konsumtriling etter sei og torsk. I tidligere undersgkelser omhandlet denne fastoygruppen kun fastay under 250 BRT. Dette er endret i 1994- undersgkelsen, ved at denne gvre starrelsesgrensen er opphevet. Erfaringen viste at fastfly rned smhtrhlerkonsesjon p i grunn av ombygging 0.1. i gkende grad fikk en tonnasje sorn 1h over 250 BRT.

For ikke A ekskludere fartgy ble derfor denne gvre stgrrelsesgrensen opphevet fra og rned 1994- undersgkelsen. Gsuppen omhandler n i alle fastgy sorn driver konsumfiske etter torsk, sei 0.1. uten eller rned begrenset torskekvote. En has beholdt kravet om at fastgyene skal vsere registrert nord for eller i More og Romsdal fylke.

Ogsi nummereringen/rekkefglgen av fastaygsuppene er endret sammenliknet rned tidligere

undersgkelser. For sammenlikningens skyld has en talt aktivitetsunders@kelsen 1992 opp p i nytt. I ny tabell 8 er det derfor mulig h sammenlikne utviklingen innen det enkelte fylke nhr det gjelder antall helirsdrevne fiskefastgy ialt og fordelingen av disse ph de enkelte fastgygrupper etter driftsforrn i

1992 og 1994.

1.2.3. RESULTATER

Av tabellene 7

-

9, og tabellene ovenfor, kan en se at hovedtendensen i aktivitetsundersgkelsen 1994 er at antall helirsdrevne fiskefartgy i stgsselsen 13 m st.]. og over er @kt noe sammenliknet rned

1992-undersgkelsen. akningen has funnet sted i Nord-Norge, Trgndelag, Sogn og Fjordane og Hordaland. Antall helhrsdrevne fastfly i Mgre og Romsdal, Rogaland og Agder/@stlandet er blitt redusest fra 1992-undersgkelsen.

Nordland fylke befestet sin posisjon som fylket med hgyeste antall helksdrevne fiskefastply i deilne stgsselsen. Antall helhrsdrevne fartoy er @kt fra 318 i 1992 ti1 371 i 1994, dvs en gkning ph omlag 17 prosent. Av tabell 9 kan en se at det er spesielt antall helirsdrevne fiskefartply under 31 m st.1. som er

@kt i Nordland fylke. Dette skyldes en sterk gkning i antall fartgy som has drevet tradisjonelt fiske p i kysten og kystbankene etter torsk og hyse rned garn, juksa, snursevad eller line. Antall fastfly fra dette fylket som i 1994 har hatt kystnotfiske etter sild sorn hovedbeskjeftigelse er ogsi @kt.

Tradisjonelle fiskerier sorn seinotfiske og kystreketriling has imidlertid mistet noe betydning i

Nordland fylke i og med at antall helirsdrevne fastay sorn driver disse fiskeriene er redusert fra 1992- undersplkelsen.

O g s i antall helirsdrevne fiskefartgy i Finnmark og Troms er @kt noe fra 1992 ti1 1994. Det er hovedsakelig antall fartay i stasselsen 13 - 20.9 m st.1. som er gitt opp. Det mest interessante trekk i utviklingen er imidlestid den endring i driftsmgnster som has funnet sted i perioden. For begge fylker ser en at tradisjonelt kystline - og snunevadfiske has fhtt @kt betydning p i bekostning av fiske med gasn og juksa, reketriling og seinotfiske. Ogsi antall ferskfisktrilere i disse to fylker har @kt

(18)

sammenliknet rned 1992-undersokelsen. I 1992-undersgkelsen var det tlere ferskfisktrilere sorn ikke oppnidde helirsdrift p i grunn av lave torsk

-

og hysekvoter. ResuItatene fra aktivitetsunders~kelsen 1994 viser at kvotene n i er p i et slikt nivi et ferskfisktrilerne i disse to fylkene oppnir mer enn 30 ukers driftstid.

Tendensen rned at seinotfiske og kystreketriling has fitt mindre betydning i den helirsdrevne fiskefliten vises ogsB for fart@y fra Trondelag, Mgre og Romsdal, Vestlandsfylkene foravrig og Agderl@stlandet. Betydningen av tradisjonelt kysttiske etter torskeastet fisk er @kt i disse fylkene da antall fastay sorn has et slikt fiske sorn hovedaktivitet er gitt opp i alle de ovennevnte fylker. Dette skyldes bide en viss overgang fra ikke-helirsdrift ti1 helgrsdrift og en viss overgang fra reketriling rned kombinasjoner ti1 et mer tradisjonelt kysttorskefiske.

Tradisjonelt has det vaest en viss overgang mellom seinotgruppen og kystnotgsuppen for fartgy fra disse fylkene. Variasjonen mellom disse to fast@ygsuppene de enkelte unders@kelsesfir kan vanligvis forklares rned variasjoner i ressurstilgangen. okningen i antall helirsdrevne kystnotfartgy fra 1992 ti1

1994 kan forklares rned det gode fisket av brisling, sild og makrell i 1994.

Problemene i seinotfisket og for kystrekefliten has imidertid ogsi medfort at flere av de fartgy sorn ble definert sorn helirsdrevne i 1992-unders@kelsen i 1994-unders~lkelsen er definest sorn ikke- helhsdrevne.

N k det gjelder den helirsdrevne havgiende fiskeflite has det skjedd flere interessante endringer i Trandelag, Vestlandsfylkene og Agder/@stlandet i tiden 1992 ti1 1994.

Mgre og Romsdal er fostsatt det fylket sorn har det hoyeste antall helirsdrevne havgiende fiskefastay og hvor den relative betydning av denne fliten er viktigst. Fortsatt er det dette fylket sorn has det hgyeste antall banklinefastfly, torsketrilere rned ombordproduksjon og det hoyeste antall helirsdrevne rekefrysetrilere rned konsesjon for reketriling i grgnlandske farvann. Ringnotrniljget i Mgre og Romsdal er fortsatt sterkt. Undersakelsen viser imidlertid at antall helirsdrevne ringnotfartoy er ggtt noe tilbake i 1994 sammenliknet rned 1992.

I motsetning ti1 Mare og Romsdal has Hordaland opplevd at antall helirsdrevne ringnotfartay er @kt fra 1992 ti1 1994. Dette kan dels forklares ved at enkelte ~ingnotprosjekter ble pibegynt for redere i Hordaland i 1992 og f@rst kom i full drift i 1993 og 1994, og ved at redese i Hordaland faktisk has kjapt opp fartgy fra andre deler av landet i perioden.

En annen viktig del av den havgiende fiskefliten, industritr?ilesne i Nordsjgen, hadde i motsetning ti1 ringnotfliten en nedgang i antall helirsdrevne fartoy fra 58 i 1992 ti1 45 i 1994. Spesielt stor var nedgangen i Rogaland hvor antall fartoy gikk ned fra 33 i 1992 ti1 25 i 1994. Dette sammen rned nedgangen i antall helirsdrevne kystreketsiilere forklarer den negative utviklingen i antall

helirsdrevne fiskefartgy i dette fylket.

(19)

TABELL 7 Kartlegging av fartayenes aktivitet 1994. Samlet drifetid i uker fordelt p i redskap, f a n g s t o d d e og fiskeslag innen de enkelte av Budsjettnemndas fartgygrupper etter fiskeri.

Kode nr

.

001

002

003

Fiskeri/fiskeri-

kombinasjoner/hjemsted Garn og juksa pd

kysten og kystbankene.

Eventuelt kombinert med andre redskap i rnindre deler av dret.

NORD-NORGE

Snurrevadfiske.

Eventuelt kombinert med andre redskap i mindre deler av Bret.

NORD-NORGE

Linefiske.

Eventuelt kombinert med andre redskap i mindre deler av dret.

NORD-NORGE Fartsy-

strarrelse 13-20,9 meter

13-20,9 meter

Kartleggingsresultater

Antall fartrayer: 2 0 0 Total driftstid: 7 5 3 1 uker VIKTIGSTE REDSKAP:

Garn 6 6 %

Juksa 16 %

Line 5 %

Not 5 %

Reketrdl 4 %

Seinot 2 %

VIKTIGSTE FANGSTOMRADE:

Lo£ oten 32 %

Finnmark 27 %

Troms 15 %

Vesterdlen 15 %

Salten og Helgeland 10 %

VIKTIGSTE FISKESLAG:

Torsk og hyse 7 4 %

Sei 1 1 %

Sild 5 %

Re ke r 4 %

Antall fartrayer: 119 Total driftstid: 4 6 5 2 uker VIKTIGSTE REDSKAP:

Snurrevad 82 %

Not 6 %

Garn 4 %

Reketrdl 3 %

Line 2 %

Finnmark 4 2 %

Lofoten 27 %

Vesterdlen 20 %

Troms 6 %

Torsk og hyse 83 _%

Sild 7 %

Reker 3 %

Se i 3 %

Antall fartrayer: 132 Total driftstid: 5094 uker VIKTIGSTE REDSKAP:

Line 87 %

Garn 7 %

Juksa 3 %

VIKTIGSTE FANGSTSOMRADE:

Finnmark 4 6 %

Lo£ oten 30 %

Troms 11 %

Vesterdlen 8 %

Bldkveite 4 %

(20)

2 1 meter og over

TABELL 7 (forts.). Kartlegging av fartoyenes aktivitet 1994. Sadel: dniftstid i uker fordelt pii redskap, fangstomhde og fiskeslag innen de enkelte av Budsjettnemndas fartflygrupper etter fiskeri.

Bankfiske med line, garn og snurrevad. Eventuelt ogsd kombinert med kystfiskeri og andre redskap i mindre deler av iret

.

NORD-NORGE

Antall fartsyer: 14 3 Total driftsuker: 5867 uker VIKTIGSTE REDSKAP :

Garn 6 7 %

Snurrevad 13 %

Not 8 %

Line 3 %

Juksa 2 %

VIKTIGSTE FANGSTOM~DE:

Trsndelag, Msre og Romsdal 4 9 %

Lof oten 26 %

Sogn og Fjordane, Hordal. 7 %

Vesterdlen 4 %

Torsk og hyse 67 %

Pigghd 8 %

Sild 7 %

Sei 4 %

Lange og brosme 4 %

Makrell 3 %

Antall fartsyer: 5 2 Total driftstid: 2366 uker VIKTIGSTE REDSKAP:

Autoline 93 %

Line 4 %

Shetland/Orknsyene 4 0 %

Barentshavet 22 %

Bankene utenf. Finnmark 8 _% Bankene utenf. Troms 8 %

~kagerrak/Nordsjsen 5 %

Norskehavet/Jan Mayen 4 %

Bankene utenf.Msre og Romsd.4 %

Lange og brosme 4 7 %

Bllkveite 3 %

Antall fartoyer: 4 0 Total driftstid: 1557 uker VIKTIGSTE REDSKAP:

Snurrevad 5 2 %

Garn 20 %

Not 1 1 %

Auto1 ine 6 %

Kanon 4 %

Reketrll 3 %

Finnmark 31 %

Lofoten 23 %

Vesterllen 18 %

Barentshavet 8 %

Troms 6 %

Bank./utenf. Msre og Romsd. 4 %

Torsk og hyse 75 %

Sild 1 1 %

Sei 5 %

Hval 4 %

Fiskeri/fiskeri-

kombinasjoner/hjemsted Diverse kystfiske etter torsk og torskeartet fisk.

S0R-NORGE

Linefiske etter pigghd, lange, brosme og annen torskeartet fisk pb kystbankene i Nordsjsen, ved Island, Fcrsyane og rundt de britiske syer.

Eventuelt i kombinasjon med andre fiskeri i mindre deler av dret.

Kode nr

.

004

005

Fartsy- stsrrelse 13-20,9 meter

2 1 meter og over meter

(21)

TABELL 7 (forts Kartiegging av fartdyenes aktivitet 1994. Samiet driftstid i uker fordelt p& redskap, fangstodde og fiskeslag innen de enkelte av Budsjettnernndas fartdygrupper etter fiskeri.

Kode nr

.

007

008

009

Fartsy- starrelse 2 1 meter og over

13 meter og over

Fartsy uten reketrdl- konses j on

(Fartoy under 50 Brt/

80 TE

Fiskeri/fiskeri-

kombinasjoner/hjemsted Garnfiske i Nordsjaen.

Fiske med seinot.

Eventuelt i kombinas j on med andre fiskerier i mindre deler av bret.

Ren reketrbling.

Antall fartoyer: 3 2 Total driftstid: 1333 uker VIKTIGSTE REDSKAP:

Garn 8 5 %

Not 8 %

Line 5 %

Bankene utenfor Trondelag, Msre og Romsdal 2 1 %

Trsndelag, Mare og Romsdal 16 %

Troms 14 %

Skagerrak/Nordsjaen 14 %

Lo£ oten 12 %

Finnmark 6 %

Bankene utenfor Lofoten 4 % VIKTIGSTE FISKESLAG:

Sei 18 %

Sild 7 %

Lange og brosme 5 %

Antall fartayer: 3 5 Total driftstid: 1468 uker VIKTIGSTE REDSKAP :

Seinot 4 6 %

Not 2 5 %

Garn 15 %

Snurrevad 14 %

Finnmark 4 0 %

Lofoten 17 %

Vesteralen 9 %

Sogn og Fjordane 8 %

Troms 5 %

Sei 4 6 %

Torsk 29 %

Sild 22 %

Makrell 3 %

Antall fartsyer: 123 Total driftstid: 5692 uker VIKTIGSTE REDSKAP:

Reketrll 9 6 _%

Krepstrdl 4 %

Skagerrak 54 %

Rogaland 25 %

Skagerrak/Nordsjaen 11 %

Sogn og Fjordane og Hordal. 4 %

Reker 9 6 %

Kreps 4 %

(22)

TABELL 7 (fasts.). Kartlegging av fartgyenes aktivitet 1994. Samlet driftstid i uker fordelt pi?i redskap, f a n g s t o d d e og fiskesiag innen de enkelte av Budsjettnemndas fartoygrupper etter fiskeri.

Kode nr

.

010

011

012

Fartsy- stsrrelse Fartsy uten reketrdl- konsesjon

(Fartery under

(50BRT/80 TE

Fartsy med reketral- konseajon

Fartsy med reketrdl- konsesjon

Fiakeri/fiskeri-

kombinasjoner/hjemsted Reketrdling med

kombinasjoner. Eventuelt kombinert med andre fiskerier i mindre deler av dret.

Rekefrysetrdlere med rekekvote i grsnlandske farvann.

Rekefrysetrdlere uten rekekvote i granlandske farvann.

Antall fartsyer: 6 8 Total driftstid: 2986 uker VIKTIGSTE REDSKAP:

Reketrdl 68 %

Garn 12 %

Juksa 7 %

Krepstrdl 4 %

Line 2 %

Skagerrak 21 %

Troms 15 %

Finnmark 13 %

Rogaland 10 %

Skagerrak/Nordsjsen 8 %

Lofoten 8 %

Reker 68 %

Torsk 21 %

Kreps 4 %

Makrell 2 %

Antall fartsyer: 15 Total driftstid: 6 7 1 uker VIKTIGSTE REDSKAP:

Reketrdl 9 0 %

Bunntrdl 10 %

Grsnland 6 0 %

Barentshavet 17 %

New Foundland/Labrador 16 %

Bjarnerya/Spitsbergen 4 %

Reker 9 0 %

Torsk 10 %

Antall fartsyer: 2 7 Total driftstid: 1193 uker VIKTIGSTE REDSKAP

Reketrdl 7 4 %

Bunntrdl 13 %

Garn 9 %

Not 2 %

Barentshavet 4 6 %

Bjarnsya/Spitsbergen 27 %

Troms 11 %

New Foundland/Labrador 7 %

Finnmark 4 %

Reker 74 %

Torsk 2 1 %

Sei 3 %

(23)

TABELL 7 (forts.), Kartlegging av fartayenes aktivitet 1994. Samlet driftstid i uker fordelt p5 redskap, fangstodde og fiskeslag innen de enkelte av Budsjettnernndas fartoygrupper etter fiskeri.

1 ^Kode

1 nr.

-

I 013

0 14

Fartay- strarrelse Fartray med

reketral- konsea j on

( Fartray over 50 Brt /80TE)

2 1 meter og over

13 meter og over

I Andre havreketrdlere.

TrAlfiske etter rayepbl, tobis, lodde m.m. (Ogsa fartray med Nordsja- konsesjon). Eventuelt kombinert med andre fiskerier i mindre deler av Iret.

Notfiske etter brisling, mussa, makrell og

emdsild.

Antall fartrayer: 2 9 Total driftstid: 1285 uker VIKTIGSTE REDSKAP:

Reketrdl 7 7 %

Garn 5 %

1

^Not ⁴^%

I Bunntrdl 3 %

Industritrdl 3 %

Snurrevad 2 %

VIKTIGSTE FANGSTOMRADE :

Barentshavet 25 %

Rogaland 20 %

Skagerrak 20 %

Skagerrak/Nordsjraen 14 %

Bjrarnraya/Spitsbergen 5 %

Troms 3 %

Vesterdlen 3 %

Lof oten 3 %

Reker 7 7 %

Torsk 9 %

Sild 6 %

Kreps 2 %

Antall fartrayer: 4 5 Total driftstid: 2044 uker VIKTIGSTE REDSKAP

Industritrdl 87 %

Flytetrdl 7 %

Not 2 %

VIKTIGSTE F A N G S T O M ~ D E

Skagerrak/Nordsjraen 7 1 %

Roga 1 and 20 %

Lof oten 5 %

Trandelag, Mrare og Romsdal 3 %

Tobis og rayepdl 81 %

Sild 9 %

Makrell 6 %

Lodde 2 _%

Antall fartrayer: 9 1 Total driftstid: 3754 uker VIKTIGSTE REDSKAP:

Not 68 %

Garn 14 %

Seinot 10 %

Snurrevad 7 %

Lofoten 25 %

Trandelag, Mare og Romsdal 20 %

Skagerrak/Nordsjraen 14 %

Sogn og Fjordane og Hordaland 12 %

Finnmark 6 %

Skagerrak 6 %

Rogaland 4 %

Sild 43 %

Torsk 20 %

Makrell 13 %

Brisling 11 %

Se i 10 %