I L0NNSOMHETSUNDERS0KELSER

NR. 611995

BUDS JETTNEMNDA FOR FISKENZERINGEN

L0NNSOMHETSUNDERS0KELSER

FOR

HELARSDREVNE

FISKEFART0Y I STORRELSEN 8,O

-

^{12,9 M ST.L.}

1994

FORORD

I denne meldingen presenterer Budsjettnemnda for fiskenaringen resultatene fra sine undersgkelser 1994 for "vanlig godt drevne og vel utstyrte fartgy som brukes ti1 fiske bet rundt" i stgrrelsen 8,O-12,9 meter stgrste lengde. Dette er en videref~ring av undersgkelsene for fartgy i stgrrelsen 25-39 fot kjenningslengde for irene 1977-1979 og 8,O-12,9 meter stgrste lengde for irene 1980-1993.

F~rstekontorfullrnektig Anne-Britt Brekke har foretatt innhenting og bearbeiding av irsoppgavene, mens Tove Aasheim har utarbeidet publikasjonen.

Fiskeridirektoratet har p5 vegne av Budsjettnemnda st& for den tekniske utgivelse av meldingen.

Trondheim, november 1995 Solveig Glomsrgd

Anders gstreirn

INNHOLD

FORORD

1 INNLEDNING .

...

1

...

1.1 Budsjettnemndas oppnevning. mandat og arbeid 1

...

1.2 Avgrensning av fartplymassen 2 1.3 Fartplygruppering i 1994-undersplkelsen

...

3

...

1.4 Regnskapsmaterialet 3

...

1.5 Representativiteten 3 2 . DRIFTSRESULTATER 1994

...

8

2.1 Resultater sett p i landsbasis

...

8

2.2 Forskjell etter fart~ystgrrelse

...

11

2.3 Geografiske og driftsmessige forskjeller

...

11

...

5 . OVERSIKTSIKTSTABELLER -20

...

6

.

SAMMENVEIDE FARTgYGRUPPER -23

...

.

7 GRUPPERING ETTER DRIFTSFORM 38

...

8 . VEDLEGG -56

...

8.1 Beregningsprinsipper og definisjoner m.v. 56

...

8.2 Spredningsma -62

...

8.3 Gjeldsandeler etter driftsfom 65

...

8.4 &soppgave for fiskefartgy 8,O-12, 9 meter, 1994 66

TABELLINNHOLD

Tabell 1.1 Fordeling av antall helirsdrevne fartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 meter stgrste

...

4

Tabell 1.2 Fordeling av antall helirsdrevne fartgy i sternelsen 8,O- 12,9 stgrste lengde. .. .. ... .

. ..

5

Tabell 1.3 Fartgygruppering etter driftsform.

...

. . . ..

. . .. . .

. . .

. . ..

.

. . .

. . . ... .

.

. .

. . .

. .. . . . . . .

. . .

. 7

Tabell 2.1 Mengde og verdiutbytte av de norske fiskerier fordelt pH helirsdrevne fartgy og andre fartpry 1994

...

8

Tabell 2.2 Gjennomsnittlig garantiutbetaling pr. irsverk 1993 og 1994. Fylkesvis fordeling. 10 Tabell 4.1 Antall helirsdrevne fartgy i aktivitetsundersgkelsene 1993 og 1994. . .

.

.

.

.

.

.

. . .

. . . .17

Tabell 4.2 Fordeling av antall helirsdrevne fartgy i stgrrelsen 8,O - 12,9 meter stgrste . .

. . .

. .18

Tabell 4.3 Fordeling av antall helirsdrevne fartoy i stgrrelsen 8,O - 12,9 meter stgrste

...

18

Tabell 4.4 Helirsdrevne fiskefartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 meter stgrste lengde 1994

...

19

OVERSIKTSTABELLER Tabell 5.1 Sammendrag driftsresultater 1993- 1994. Helirsdrevne fiskefartgy 8,O- 12,9 meter stgrste lengde. Veid gjennomsnitt pr. fartgy

...

21

Tabell 5.2 Driftsresultater for helirsdrevne fiskefartgy 8,O-12,9 meter stgrste lengde 1993-1994. Gruppert etter driftsform. Gjennomsnitt pr. fartoy

...

22

SAMMENVEIDE FARTQYGRUPPER Tabell 6.1.a Fartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 m st.1. Alle driftsformer, "torskefiskerier". Hele landet

. . .

. . .

. . .

. . . .

.

.

.

.

.

. . .

. . .

. . .

. . .

.

. .

. . .

. . . .

. .

. .

. . .

.

. . .

. .

.

. . .

. .

.

. . .

. .

. . -24

Tabell 6.1.b Opplysninger om fgrstehhdsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag for

&

fartgy. Alle driftsformer, "torskefiskerier" ...

... ..

... 25

Tabell 6.2.a Fartgy gruppert etter stgnelsesgrupper. Hele landet. 8,O-8,9 my 9,O-9,9 m, 10,O-10,9 m, 11,O-12,9 m

...

26

Tabell 6.2.b Opplysninger om fgrstehindsverdi og fangstrnengde for de viktigste fiskeslag for

&

fartgy i stgnelsen 8,O-8,9 m st.l,9,0-9,9 m st.1.,10,0-10,9 m st.l., 11,O-12,9 m st.1.

...

27

...

Tabell 6.3.a Fartgy i stgrrelsen 8.0.12. 9 m st.l.Finnmark. Troms. Nordland 29 Tabell 6.3.b Opplysninger om fgrstehindsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

for

&

fartgy i Finnmark. Troms. Nordland ... 30 Tabell 6.4.a Fartgy i stgrrelsen 8.0.12. 9 m st.1. Trgndelag. Mgre og Romsdal.

Sogn og Fjordane

...

32 Tabell 6.4.b Opplysninger om fgrstehindsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

for

&

fartgy i Trgndelag. More og Romsdal. Sogn og Fjordane

...

33 Tabell 6.5.a Fartgy i stgrrelsen 8.0.12. 9 m st.1. Hordland. Rogaland. Agderlldstlandet

...

35 Tabell 6.5.b Opplysninger om f@rstehindsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

...

for &e fartgy i Hordaland. Rogaland. Agderlldstlandet 36

GRUPPERING ETTER DRIFTSFORM

Tabell 7.l.a Fartgygruppe 001 . Fiske etter torskeartet fisk, Finnmark

...

39 Tabell 7.1.b Opplysninger om forstehhdsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

...

for

&

146 fartgy i fartgygruppe 001 -40

...

Tabell 7.2.a Fartgygruppe 002 . Fiske etter torskeartet fisk. Troms 41 Tabell 7.2.b Opplysninger om fgrstehhdsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

for

&

225 fartoy i fartgygruppe 002

...

42 Tabell 7.3.a Fartgygruppe 003 . Fiske etter torskeartet fisk, Nordland

...

43 Tabell 7.3.b Opplysninger om fgrstehindsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

...

for

&

475 fartgy i fartgygruppe 003 44

...

Tabell 7.4.a Fartgygruppe 004 . Linefiske. Finnmark og Troms 45 Tabell 7.4.b Opplysninger om fgrstehhdsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

for

&

124 fartoy i fartgygruppe 004

...

46

...

Tabell 7.5 .a Fartoygruppe 005

.

Linefiske. Nordland -47

Tabell 7.5.b Opplysninger om fgrstehindsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

...

for

&

124 fartgy i fartgygruppe 005 48

...

Tabell 7.6.a Fartgygruppe 007

.

Fiske etter torskeartet fisk. Trgndelag 49 Tabell 7.6.b Opplysninger om fgrstehhdsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

...

for

&

148 fartgy i fartgygruppe 007 50

Tabell 7.7 .a Fartgygruppe 009. Fiske etter torskeartet fisk, Sgr-Norge

. ... .

. . .

. . . .

. .

.

. . .

. . .

.

.

. .5 1 Tabell 7.7.b Opplysninger om fgrstehhdsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

for &e 401 fartgy i fartgygruppe 009.

...

52 Tabell 7.8 .a Fartgygruppe 010. Reketraing, hele landet .

... .. .

. ... . . .

.. ..

. . . .

..

. .. . .

. . .

.

. .

. . .

. . . ... . . .

. . . .. -53 Tabell 7.8.b Opplysninger om fgrstehbdsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

for

&

63 fartgy i fartgygruppe 010

...

54 Tabell 7.9 Opplysninger om f@rstehbdsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

for

&

7 fartgy i fartgygruppe 01 1. Makrellfiske, hele landet

... ...

55 Tabel17.10 Opplysninger om f@rstehhdsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag

for

&

18 fartgy i fartgygruppe 012. Silde- og brislingfiske, hele landet

...

55

Tabell 8.1 Benyttede avskrivningssatser for fiskefartgy i Budsjettnemndas

lgnnsomhetsunders@kelser 1994.

.

. . .

. . . .

. . .

. . .

. . .

. . .

. . . .

.

.

. . . .

. . .

. . .

.

.

.

. . .

. . . . -62 Tabell 8.2 Gjeldsandel for fartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 m st.1. 1994. ... 65 Tabell 8.3 Veid gjeldsandel for fartoy i stgrrelsen 8,O- 12,9 m st.1. 1994.

... ...

65

FIGURINNHOLD

Figur 1 Nominell og reel1 gjennomsnittlig l@msevne pr. ksverk for fiskefartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 m st.1. 1987-1994. Reel1 lgnnsevne i 1987-kroner er

beregnet ved hjelp av konsumprisindeksen

...

.10 Figur 2 Nominell endring i bruttoimtekt og totale kostnader pr. fartgy fra 1993 ti1

1994. Fylkesvis fordeling

...

13 Figur 3 Nominell endring i lgnnsevne og arbeidsgodtgfjgrelse pr. ksverk fra 1993 ti1

1994. Fylkesvis fordeling

... ...

14

1. INNLEDNING

Budsjettnemnda for fiskenaringen har fra 1968 offentliggjort resultater fra l~nnsomhetsunders~kelser for fartoy p i 40 fot og over.

De fgrste l~nnsomhetsunders~kelser for fartgy under 40 fot foretok nemnda for kene 1974, 1975 og 1976. I disse kene omfattet undersgkelsen fartgy i stgrrelsen 20-39 fot

kjenningslengde fra Finnmark ti1 Rogaland.

Budsjettnemnda fant resultatene for usikre ti1 offentliggjgring. Usikkerheten skyldtes

hovedsakelig lav svarprosent og problemer med i skille de helksdrevne fiskefartgy fra de ikke- helksdrevne. Dessuten var det stor usikkerhet beheftet ved beregning av den totale masse av helksdrevne fartgy i denne stgrrelsen og fordelingen av denne p i de ulike fartgygrupper.

For i f i bedre kjennskap til det totale antall helksdrevne fartgy, og deres drift, undersgkte nemnda gjennom saerskilte undersgkelser (i 1977 og 1979) aktiviteten ti1 de enkelte fartgy.

Samtidig ble den nedre fartgygrense hevet ti1 25 fot. Som en fglge av dette bedret materialet seg, og et sammendrag av resultatene ble offentliggjort for irene 1977 og 1978.

Budsjettnemnda har for de etterferlgende ir publisert sivel samrnendragstall som resultatene for de enkelte fartgygrupper.

1.1 Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeid.

Som et ledd i omleggingen av forhandlingene om statsstgtte ti1 fiskenaringen ble det i 1964 inngitt en hovedavtale for fiskenaeringen mellom Norges Fiskarlag og staten ved

Fiskeridepartementet. Denne avtalen ble underskrevet av partene den 3.6.1964.

I hovedavtalens paragraf 5 het det:

Beregningsmateriale:

"Departementet nedsetter en budsjettnemnd for fiskenseringen med representanter for naeringen og myndighetene. Nemnda skal ha til oppgave 4 legge statistisk og annet materiale best mulig ti1 rette for forhandlingene. Det nannere mandat for nemnda utformes av

departementet i samriid med Norges Fiskarlag."

Det skal tas sikte p i i stille opp irlige totalregnskap og totalbudsjett for naringen.

"Departementet vil i samrid med Norges Fiskarlag sgrge for 5 utrede spgrsmiilet om

beregninger av lgnnsevne under nonnale fangstforhold for vanlig godt drevne og vel utstyrte fartgy som brukes ti1 fiske iret rundt. Departementet vil videre i samrid med Norges

Fiskarlag f i gjennomfgrt best mulige driftsgkonomiske unders~kelser for et representativt utvalg av slike fartgy."

Medlemmer av Budsjettnemnda, hgsten 1995 er:

Forsker Solveig Glomsrgd, Statistisk sentralbyri, formann.

Utredningsleder H&on Torgersen, Fiskeridepartementet.

Assisterende fiskeridirektgr Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet.

Avdelingsleder Erling Holmeset jr., Norges Fiskarlag.

Fisker Nils Olsen, Norges Fiskarlag.

Vararnedlemmer:

Seksjonssjef Sigurd Lianes, Statistisk sentralbyri, for forsker Glomsrgd.

Fgrstekonsulent Hege M. Herland, Fiskeridepartementet, for utredningsleder Torgersen.

Kontorsjef Grethe Aa. Kuhnle, Fiskeridirektoratet, for assisterende fiskeridirektgr Gullestad.

Fgrstesekretzr Jgm E. Pedersen, Norges Fiskarlag, for avdelingsleder Holmeset jr.

Fisker Otto Benjarninson, Norges Fiskarlag, for fisker Olsen.

Budsjettnemnda for fiskenaeringen er gitt fglgende mandat:

"Budsjettnemnda skal ha sorn oppgave i legge statistisk materiale best mulig til rette for forhandlingene om statsstgtte til fiskenaeringen. Hvert h skal nemnda legge frem:

1. Resultatene av driftsgkonomiske undersgkelser for vanlig godt drevne og vel utstyrte fiskefartgy sorn driver helhsfiske.

2. Totalregnskap og totalbudsjett for fiskenaeringen.

Det forutsettes at Budsjettnernnda etter eget initiativ eller etter anrnodning fra

Fiskeridepartementet eller Norges Fiskarlag ogsi skal kunne legge fram annet materiale sorn kan vaere av betydning for forhandlingene."

Det daglige arbeidet med de drifts@konomiske undersgkelser, sorn er nevnt i punkt 1 i

mandatet, er overlatt Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsgkonomiske undersgkelser. Dette kontoret fungerer sorn sekretariat for nemnda i forbindelse med undersgkelsene.

Statistisk Sentralbyri s t h for det vesentligste av arbeidet med totalregnskapet for

fiskenaeringen sorn er nevnt under punkt 2 i mandatet. Sl&e regnskap er utarbeidet for hvert &

siden 1965.

rr

1.2 Avgrensning av fartoymassen.

De driftsgkonomiske undersgkelser skal omfatte "vanlig godt drevne og vel utstyrte fartgyer sorn bnikes ti1 fiske h e t rundt". Et retningsgivende, men ikke helt ufravikelig krav

Budsjettnemnda har satt ti1 fartgyene under 13 meter stgrste lengde for i komme med i undersgkelsen, er at de i undersgkelsesiret har vzrt brukt ti1 ervervsmessig fiske i minst 30 uker og at eieren er yrkeslarbeidsfgr (dvs. at pensjonisterluf~re ikke kommer med i

undersgkelsen). Som driftstid regnes her ogsi forberedelser og avslutning av et fiskeri.

Driftstiden skal ogsi normalt utgjgre minst 120 dager p i fiske. Disse kravene kan det lempes p i for fartgy sorn p i grunn av fangststopp, strenge reguleringer og annet ikke oppnir den driftstid sorn de normalt ellers ville hatt.

Utgangspunktet for fartgymassen var resultatene fra aktivitetsunders@kelsen 1994, der et fartgy ble definert som heltqrsdrevet dersom det i Fiskeridirektoratets sluttseddelregister for 1994 var registrert rned en fangstinntekt p i minst kr 100 000 og hadde levert fangst i minst 7 av tqrets mineder. Kapittel4 viser resultatene fra aktivitetsundersgkelsen. Fartgymassen i undersgkelsen er fartgy i aktivitetsundersgkelsen redusert for de fartoy sorn viste seg i dike oppfylle kravet om minst 30 uker rned fiske og 120 fiskedager.

Tabellene 1.1 og 1.2 viser antall fartoy i utvalg og masse 1994 fordelt p i henholdsvis hjemstedsfylke og driftsform og hjemstedsfylke og stonelse.

Fartoyene i l~nnsomhetsunders~kelsen er i 1994, sorn i tidligere tqr, inndelt i to grupperinger.

Den ene er gjort etter hiemsted og st@nelse, den andre etter driftsform (se tabell 1.3).

I de sammenveide tabeller inngtqr fartoygruppene 00 1-0 10 i " torskefiskerier" og fartgygruppene 01 1 og 012 i "sildefiskeriene". I resultatene for 1994 er det kun fartgygruppe 01 1 sorn inngir i

"sildefiskeriene". Dette er p i grunn av for fA fartoy i utvalget i fartoygruppe 012 ti1 at resultatene for denne gruppen kan presenteres.

Fra og rned 1993-undersgkelsen er alle reketrilerne samlet i fartoygruppe 010 "Reketrsng og reketriling rned kombinasjoner. Hele landet". hsaken til dette var at en lkke kunne presentere resultater for fartoy i tidligere fartgygruppe 006, reketriling i Nord-Norge og Trondelag, p i grunn av for f i fartoy i utvalget.

1.4 Regnskapsmateridet.

1994-undersgkelsen bygger p i regnskap fra 447 heltqrsdrevne fiskefartgy. Dette utgjgr i underkant av 26 prosent av antall heltqrsdrevne fiskefartgy ifolge den justerte fartgymassen i

1994.

I 1994 var det totalt 5 094 merkeregistrerte fartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 meter storste lengde.

I f ~ l g e Fiskeridirektoratets sluttseddelregister for 1994 var det 1 884 fartoy som oppfylte kravene om levert fangst i 7 mineder eller mer og minimum kr 100 000 i fangstinntekt. Eierne av disse fartgyene ble tilskrevet rned anmodning om i fylle ut tqrsoppgaveskjemaet (se

vedlegg).

Det er i 1994 mottatt flere regnskap fra de tre nordligste fylkene, Rogaland og

Agder/@stlandet, mens en har fitt inn fame regnskap fra Mgre og Romsdal og Hordaland enn i 1993-undersgkelsen.

1.5 Representativiteten.

I en utvalgsundersgkelse av denne type er det av stor betydning at fartgyene i utvalget er s m e n s a t t p i en mite som er representativ for hele massen.

I dette avsnittet vil en sammenligne utvalg og masse rned hensyn p i hjemsted og driftsform og hjemsted og lengdefordeling.

Tabell 1.1 Fordeling av antall helhsdrevne fartoy i storrelsen 8,O-12,9 meter storste lengde. Etter hjemsted og fiskeril). Utvalg og masse.

Utvalg. L@nnsomhetsunders@kelsen 1994.

Masse 1994.

Av tabell 1.1 ser en at fartgy fra Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland er underrepresentert i utvalget sarnmenlignet med fordelingen i den korrigerte massen. Det motsatte er tilfellet for fartgy fra Troms, Trgndelag, Mgre og Romsdal og Agderlgstlandet.

Av samme tabell ser en ogsi at 4 av de 10 fartgygruppene er noe underrepresentert i utvalget.

SUM PROSENT

475 27,4 146

8,4

124 7,2 1 2 4

7,2 225

13,O

148 8,6

401 23,2

7 0,4 63 3,6

18 1,0

1731 100

100

Tabell 1.2 Fordeling av antall helhsdrevne fartoy i storrelsen 8,O-12,9 storste lengde.

Etter hjemsted og storrelse. Utvalg og masse.

Utvalg. Lflnnsomhetsunders@kelsen 1994.

Masse 1994.

0STLANDET SUM

PROSENT

Av tabell 1.2 ser en at nib- det gjelder relativ fordeling etter lengde er lengdegruppene 9,O-9,9 m noe underrepresentert, mens lengdegruppe 10,O- 10,9 m er noe overrepresentert.

8 8 2 18,3

En unders@kelse av denne karakter fA.r de svakheter som de fleste utvalgsunders@kelser er beheftet med. Blant annet vil det knytte seg usikkerhet ti1 gjennomsnittsresultatene i slike undersgkelser.

PROSENT 13,5 15,3 34,7 8,7 12,5

3,6 2,8 2,8 6,1 100

Spesielt om Budsjettnemndas undersgkelser kan en si at de uoversiktlige og skiftende

forholdene i fiskeriene gjgr at de resultater fartgyene oppnir varierer svart mye ogsi innen de 8

119 26,6

SUM 233 265 600 151 217 63 49 48 105 1731

100 12

171 38,3

10,O-10,9m 8 8 97 202

54 63 23 2 1

15 34 597 34,5 9,O-9,9m

57 79 184

47 60 23 14 14 27 505 29,2 EYLKE

FINNMARK TROMS NORDLAND TR0NDELAG M@RE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND ROGALAND AGDERI

@STLANDET SUM

PROSENT

11,O-12,9m 42 37 103

25 5 3 10 6 10 23 309 17,9 8,O-8,9m

46 52 111

25 4 1

7 8 9 21 320 18,5

3 75 16,8

3 1 447

100

6,9 100

enkelte fiskerier. Et godt anslag for de enkelte gruppers inntekter og kostnader basert p i et utvalg av fartoy er derfor vanligvis beheftet med stor usikkerhet, selv nir utvalget dekker en stor del av fart@ygruppen.

En rask sammenligning mellom inntektene fra fiske for fartgyene i l@nnsomhetsunders@kelsen for 1994 og inntektstallene fra sluttsedlene for alle fartgyene innen de enkelte fartgygrupper, viser at inntektstallene for de fleste av fartgygruppene i l@nnsomhetsunders@kelsen ligger innenfor et avvik p i pluss/minus 15 prosent av "massen". Samrnenligningen viser imidlertid at inntektstallene fra sluttsedlene for de fleste fartgygruppene ligger under inntektene en har innhentet fra fart@y i l@nnsomhetsunders@kelsen. Storst avvik var det i fart@ygruppe 01 1,

"Makrellfiske. Hele landet". De fart@yene som er med i l@nnsomhetsunders@kelsen i denne fartgygruppen hadde en gjennomsnittlig fangstinntekt som var 38 prosent lavere enn gjennomsnittet for massen i 1994.

Tabell 1.3 Fartoygruppering etter driftsform.

Geografisk omrAd.de Finnmark

Troms

Nordland

Finnmark og Troms Nordland Trglndelag Sglr-Norge Hele landet Hele landet

Hele landet F&@Y gruppe

001

002

003

004 005 007 009 010 01 1

012

-

Fartgly som fisker etter torskeartet fisk i 50% av driftstiden eller mer, unntatt fartgly som fisker rned line i minst 50% av driftstiden.

Fartgy som fisker etter torskeartet fisk i 50% av driftstiden eller mer, unntatt fartoy som fisker rned line i minst 50% av driftstiden.

Fartoy som fisker etter torskeartet fisk i 50% av driftstiden eller mer, unntatt fartgly som fisker rned line i minst 50% av driftstiden.

Fartey som fisker med line i minsl50% av driftstiden.

Fartgy som fisker med line i minst 50% av driftstiden.

Fartgly som driver fiske etter torskeartet fisk i 50% av driftstiden eller mer.

Fartgly som driver fiske etter torskeartet fisk i 50% av driftstiden eller mer.

Fartply som driver reketraing i minst 50% av driftstiden.

MakrellEske. Eventuelt ogsi kombinert med annet Eske i mindre deler av t e t regnet etter driftstid.

Silde- og brislingfiske med kombinasjoner der kombinasjoner utgjglr mindre enn 50% av driftstiden.

2. DRIFTSRESULTATER 1994

I avsnittene nedenfor vil en omtale de okonomiske resultater som ble oppnidd i 1994, herunder forskjeller i gjennomsnittsresultater mellom de d i k e grupperinger (etter storrelse, fylke og driftsfom) i 1994 og gi en vurdering av utviklingen fra 1993. En viser ellers ti1

oversiktstabellene (tabell 5.1 og 5.2).

Tabellverket inneholder ogsi oversikt over fangstmengde og -verdi i 1994 fordelt p i fiskeslag for massen i de dike fartoygruppene.

2.1 Resultater sett p i landsbasis.

Fangststatistikken for 1994 viser en okning i landet kvantum p i ca. 17 prosent for

"torskefiskerieneq mens Gkningen i fgrstehindsverdien var p i ca. 26 prosent. Det er saerlig prisoppgang p i torsk og sei som er irsaken ti1 den store okningen i forstehindsverdien. For torsk gkte kvantumet med 36 prosent fra 1993 till994 mens gkningen i sei-kvantumet var ubetydelig. Endringen i f~rstehindsverdiene var p i henholdsvis 41 og 8 prosent.

Tabell 2.1 Mengde og verdiutbytte av de norske fiskerier fordelt ph helhsdrevne fartoy og andre fartoy 1994').

Forelopige tall. Inkluderer ikke fangst som er tatt av norske fartoy ved AustraliaINew-Zealand.

2, Inkluderer tang og tare, samt uspesifisert.

3, Omfatter alle fartoy som ikke er defmert som helkdrevne ifolge Budsjettnemnda (ikke-helhsdrevne fartoy, fartoy som har lagt i opplag osv.) samt alle fartoy som en ikke vet noe om driften for.

1 Fiske etter torskeartet fisk, reke, krabbe, hummer og ilefisk samt laks, pigghi og flatfisk.

8

Av den totale fangstverdien p i kr 7 336 mill. i 1994, var verdien p i oppfisket kvantum for fartgyene i stgrrelsen 8,O-12,9 m st.l., uansett driftslengde, kr 814 mill. Helksdrevne fartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 m st.1. fisket i 1994 for en fgrstehindsverdi p i kr 574 mill.

"Torskefiskeriene" spiller en stor rolle for fartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 m st.1. Som i 1993 var torske- og hysefisket ogsi i 1994 sterkt regulert. Totalkvoten av torsk ble @kt fra 1993 ti1

1994. Deltakelsen i torskefisket var i 1994 som i 1990-1993 regulert. Ti1 forskjell fra 1993 hvor fartgyene rned fulle rettigheter var regulert rned garanterte fartgykvoter, ble fartgy rned fulle rettigheter i 1994 regulert med en kombinasjon av fartgykvoter og maksimalkvoter.

Fartgyene rned begrensede rettigheter kunne fiske innenfor den s&alte maksimalkvoteordningen.

Gjennomsnittlig lgnnsevne pr. hsverk for alle fartoy i stgrrelsen 8,O-12,9 m st.1. gikk opp fra kr 85 836 i 1993 ti1 kr 119 530 i 1994. I forhold ti1 1988, som var et bunnk rned en lgnnsevne pr. ksverk p i omlag 19 000 kroner, har det vzrt en stadig forbedring av lgnnsevnen.

Bedringen i lgnnsevnen pr. ksverk fra 1993 ti1 1994 kan forklares ved hgyere inntektsgkning enn kostnadsgkning for alle fartgy sett under ett. Hovedksaken ti1 inntektsgkningen er hgyere priser i 1994 enn i 1993 og god tilgang p i fisk de fleste steder langs kysten. Stabilt lavt rentenivi i 1994 har medfgrt lavere rentekostnader i 1994 enn i 1993.

Fartoy som drev " torskefiskerier" hadde en @brig bide i fangstinntekter og kostnader fra 1993 ti1 1994. Okningen i fangstinntekten var stgrst, og resulterte i en gkning i lgnnsevne pr.

ksverk fra kr 85 836 i 1993 ti1 kr 120 030 i 1994.

Av fartgyene som drev "sildefiskerier" i 1994, er det bare fartoy i gruppe 01 1 "Makrellfiske.

Hele landet." som har sendt inn ksoppgaveskjema. I tillegg ti1 f i fartgy i utvalget, hadde fartgygruppe 01 1, som nevnt i kapittel 1.5 "Representativiteten", en gjennomsnittlig fangstinntekt for utvalget som var 38 prosent lavere enn gjennomsnittlig fangstinntekt for massen. Dette tyder p i at utvalget er skjevt fordelt i forhold ti1 massen. Resultatet for fartgyene i utvalget i fartgygruppe 01 1 "Makrellfiske. Hele landet." er dermed sannsynligvis ikke

representativt for fartgyene i massen i denne fartgygruppen. Budsjettnemnda velger derfor i ikke presentere resultater for fartgygruppe 01 1 "Makrellfiske. Hele landet." og for

"sildefiskeriene" totalt i 1994-undersgkelsen.

Gjennomsnittlig antall irsverk pr. fartgy ble opprettholdt fra 1993 ti1 1994 rned 1,4 alle fartgy sett under ett.

Figur 1 Nominell og reell gjennornsnittlig Ignnsevne pr. ksverk for fiskefartgy i st@rrelsen 8,O-12,9 m stl. 1987-1994. Reell lgnnsevne i 1987-kroner er beregnet ved hjelp av konsumprisindeksen.

Av figur 1 ser en at den nominelle lgnnsevnen pr. irsverk i 1991-, 1992-, 1993- og 1994- undersgkelsen er vesentlig hgyere e m hva den var i perioden 1987 ti1 1990. Den reelle lgnnsevnen pr. irsverk steg betydelig fra 1993 ti1 1994.

Mottatt garantert minstelott inngir ikke i arbeidsgodtgjgrelsen og lgnnsevneberegningene.

Gjennomsnittlig utbetalt garantilott pr. irsverk presenteres likevel i det publiserte datamaterialet fra Budsjettnemndas l~nnsomhetsunders~kelser.

Tabell 2.2 Gjennomsnittlig garantiutbetaling pr. ksverk 1993 og 1994. Fylkesvis fordeling.

Som tabell 4 viser, gikk gjemomsnittlig garantiutbetaling pr. ksverk for mannskap ombord i utvalgets fartgy ned med omlag 27 prosent fra kr 9 170 i 1993 ti1 kr 6 664 i 1994. Bide

Endring (prosent) -28 -56 -30 -10 +45 +I14 +93 - 24 -43 -27

F y lke 1993 (kr) 1994 (kr)

Finurnark 6 503 4 674

Troms Nordland Trgndelag

More og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland

Rogaland

AgderIDstlandet Hele landet

10 966 10 434 10 001 5 383 2 073 4 171 29 611 4 159 9 170

4 875 7 346 8 996 7 816 4 429 8 053 22 478 2 384 6 664

lgnnsevne og arbeidsgodtgjgrelse gikk i sarnme tidsrom opp, alle fartgy sett under ett.

Garantiutbetalingene til fylkene Troms, Nordland og AgderIOstlandet ble kraftig redusert fra 1993 til1994. Disse fylkene har i samme tidsrom hatt en stor gkning bide i lgnnsevne pr.

ksverk og arbeidsgodtgjgrelse pr. ksverk.

2.2 Forskjell etter fartOystOrrelse.

Lgnnsevne pr. ksverk og arbeidsgodtgjgrelse pr. hsverk for fartoy i alle lengdegruppene ble forbedret fra 1993 ti1 1994.

Okningen i lgnnsevne pr. ksverk var storst for fartgy i stgrrelsen 10,O-10,9 meter stgrste lengde. Stgrst gkning i arbeidsgodtgjgrelse pr. ksverk fra 1993 ti1 1994 hadde fartgy i stgrrelsen 11,O-12,9 meter stgrste lengde.

I 1994 hadde fartgy i stgrrelsen 11,O-12,9 m st.1. en lgnnsevne pr. ksverk som var hgyere enn arbeidsgodtgjgrelse pr. ksverk. Disse stonelsene var henholdsvis kr 168 145 og kr 165 389.

Som i de fleste k e n e Budsjettnemnda har drevet l@nnsomhetsunders~kelser for helksdrevne fartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 m st.l., gkte arbeidsgodtgjgrelsen pr. ksverk med gkende stgrrelse p i fartgyet. Det sarnme har som regel vaert tilfelle for lgnnsevne pr. ksverk. I 1994-

undersgkelsen er imidlertid lgnnsevne pr. ksverk for fartgy i sternelsen 8,O-8,9 meter stgrste lengde hgyere enn for fartgy i stgnelsen 9,O-9,9 meter stgrste lengde. Dette var ogsi tilfelle i

1993-unders@kelsen.

2.3 Geografiske og driftsmessige forskjeller.

N k det gjelder lgnnsomhet etter hvilke fiskerier fartgyene har drevet, har utviklingen vaert svmt varierende. Fartgy fra Nordland som drev linefiske (fartgygruppe 005) har hatt storst bedring i lgnnsevne fra 1993 td 1994. Fartgy i denne driftsgruppen hadde ogsi stgrst gkning i arbeidsgodtgjgrelse pr. ksverk.

N k det gjelder endring i lpimsevnen etter hvor fartgyene er hjemmehgrende, var utmkhngen positiv i et flertall av fylkene. Fartoy fra Trgndelag og Hordaland fikk imidlertid redusert lgnnsevne pr. ksverk fra 1993 til 1994. _If

Stgrst prosentvis bedring i lgnnsevne og arbeidsgodtgjgrelse pr. ksverk fra 1993 till994 hadde fartoy fra Rogaland. Lgnnsevne pr. ksverk steg fra kr 33 171 i 1993 ti1 kr 55 501 i 1994. I Rogaland var det fartoy som drev reketr5ling som hadde hgyest lgnnsevne pr. ksverk.

P i tross av stor frarngang i lgnnsevne pr. ksverk fra 1993 ti1 1994 hadde fartgy fra Rogaland i gjennomsnitt nest lavest IGnnsevne pr. ksverk. En sammenligning av gjennomsnittlig

fangstinntekt for utvalget med gjennomsnittlig fangstinntekt for massen i Rogaland, viser at gjennomsnittlig fangstinntekt for utvalget er 24 prosent lavere enn gjennomsnittlig

fangstinntekt for massen. h s a k e n ti1 dette er sannsynligvis at to av totalt 10 fartgy i utvalget i Rogaland tilhgrer fartgygruppe 01 1 "Makrellfiske. Hele Landet". Som nevnt tidligere er fartgyene i utvalget i denne fartgygruppen ikke representativ for massen. Lav lonnsevne Dr.

irsverk for fartgv fra Rogaland skyldes sannsynli~vis at fartgvene i utvalget lkke er re~resentativt for fartgvene i massen.

Fartgy fra Sogn og Fjordane hadde hgyest lgnnsevne pr. irsverk i 1994. Lgnnsevne pr. irsverk steg rned 4 prosent fra kr 132 900 i 1993 til kr 138 612 i 1994. Fartgy fra Sogn og Fjordane hadde i 1994 bide lavere inntekter og kostnader enn i 1993. Inntektsreduksjonen var stgrre enn kostnadsreduksjonen, men p i grunn av reduksjon i antall irsverk ble l@nnsevne pr. irsverk hgyere i 1994 enn i 1993.0kning i lgnnsevne pr. irsverk og nedgang i arbeidsgodtgjgrelse pr.

irsverk medfgrte at fartgy fra dette fylket i gjennomsnitt hadde hgyere lgnnsevne pr. irsverk enn arbeidsgodtgjgrelse pr. irsverk i 1994.

Fartgy fra Nordland hadde en stadig forbedring av Ignnsevne pr. irsverk fra 1989 ti1 1992, da det var fartgy fra dette fylket sorn hadde hgyest lgnnsevne pr. irsverk. Fra 1992 til 1993 snudde tendensen, og fartgy fra Nordland fikk en nedgang i lgnnsevne pr. irsverk rned 20 prosent. Fra 1993 ti1 1994 fikk fartgy fra Nordland igjen @kt lgnnsevne pr. irsverk rned 64 prosent. Dkningen i arbeidsgodtgj@relse pr. irsverk var noe mindre rned ca. 28 prosent.

Fartgy fra Mgre og Romsdal hadde en gkning i lgnnsevne pr. irsverk fra 1993 ti1 1994. Fartgy fra dette fylket 1i i 1994 p i andre plass nir det gjelder gjennomsnittlig l@nnsevne pr. irsverk og p i fgrste plass nir det gjelder gjennomsnittlig arbeidsgodtgjgrelse pr. irsverk. Bide inntektene og kostnadene var lavere i 1994 enn i 1993 for fartoy fra More og Romsdal. Hgyere

kostnadsreduksjon enn inntektsreduksjon f ~ r t e ti1 en gkning i Ignnsevne pr. irsverk p i ca. 11 prosent. Ser en nzennere p i de ulike kostnadsartene, er det spesielt kostnader ti1

vedlikeholdlnyanskaffelser av redskap sarnt rentekostnader sorn ble redusert fra 1993 ti1 1994.

Etter en nedgang i lgnnsevne pr. irsverk fra 1991 ti1 1992, hadde fartgy fra Trgndelag omlag lik lgnnsevne pr. irsverk i 1993 sorn i 1992. I 1994 flkk fartgyene fra Trgndelagsfylkene igjen redusert lgnnsevne pr. irsverk med ca. 3 prosent. h s a k e n ti1 dette var hgyere

inntektsreduksjon enn kostnadsreduksjon. Av fartgy fra disse fylkene er det fartgy fra Sgr- Trgndelag sorn har hgyest lgnnsevne pr. irsverk. Disse fartgyene hadde omlag lik

gjennomsnittlig lgnnsevne pr. irsverk i 1994 sorn i 1993. Fartgy fra Nord-Trgndelag hadde i gjennomsnitt lavere lgnnsevne pr. irsverk i 1994 enn i 1993. Lsaken ti1 reduksjonen i lgnnsomheten fra 1993 ti1 1994 for fartgy fra Nord-Trgndelag, er feilslitt ~ i g g h ~ s k e . PigghSsket har i tidligere ir vzert det viktigste fisket for fartgy fra Nord-Trgndelag i stonelsen 8,O-12,9 m st.1. i perioden mai-desember.

Bide fartoy fra Finnmark og fartoy fra Troms hadde i gjennomsnitt en gkning i biide lgnnsevne og arbeidsgodtgjgrelse pr. irsverk fra 1993 ti1 1994. Nir det gjelder Finnmark hadde bide fartgy sorn drev fiske etter torskeartet fisk (fartgygruppe 001) og fartgy sorn drev linefiske (fartgygruppe 004) gkning i lgnnsevne pr. irsverk fra 1993 ti1 1994. Det var imidlertid fartgy sorn drev linefiske sorn bidro mest ti1 @kt lgnnsevne pr. irsverk for fartgyene i gjennomsnitt. Av fartgyene i fartgygruppe 004 "Linefiske. Finnmark og Troms." var det fartgy fra Troms sorn i gjennomsnitt hadde hgyest lgnnsevne pr. irsverk rned over kr 200 000. Den hgye

gjennomsnittlige lgnnsevne pr. irsverk for disse fartgyene medfgrte i gjennomsnitt en gkning p i 46 prosent i lgnnsevne pr. ksverk fra 1993 ti1 1994 for alle fartgyene fra fylket.

For fartgy fra Agderl0stlandet gkte gjennomsnittlig lgnnsevne pr. irsverk rned ca. 3 1 prosent fra 1993 ti1 1994. Det er spesielt den gkte lgnnsomheten i torske- og rekefisket for fartgy fra dette distriktet sorn er ksaken ti1 @kt lgnnsevne pr. ksverk.

Etter en bedring i lgnnsevne pr. irsverk fra 1992 ti1 1993, hadde fartgy fra Hordaland igjen en reduksjon i lgnnsevne pr. irsverk fra 1993 ti1 1994. Fartgy fra dette fylket hadde i 1994 lavest gjennomsnittlig lgnnsevne pr. irsverk. Fartgy fra Hordaland hadde i 1994 i gjennomsnitt lavere inntekt og hgyere kostnader enn i 1993. I fglge fiskerirettledere var brislingfisket svaert bra for Hordalandsfartgyene i 1994. Dette ser en ogsi av tabell 6.5.b sorn viser at fangst av brisling ga hgyest verdi for fartgyene i massen i 1994. I massen for 1994 er det 10 fartgy fra Hordaland sorn hovedsakelig har drevet fiske etter sild og brisling. Ingen av disse er med i

l~nnsomhetsunders~kelsen. Gjennomsnittlig fangstinntekt for fartopene i utvalget i Hordaland er 25 Drosent lavere enn for fartopene i massen i Hordaland. Den dirlige lonnsomheten for fartovene i utvalget skyldes dermed sannspnligvis at utvalget ikke er representativt for massen i dette fvlket.

Fartgy fra Finnmark hadde i 1994 en lgnnsevne pr. irsverk sorn sividt oversteg

landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane og More og Romsdal hadde en lgnnsevne pr. ksverk sorn var Hart hgyere enn landsgjennomsnittet. Ogsi fartgy fra Agder/@stlandet og fartoy fra Nordland hadde en gjennomsnittlig lgnnsevne pr. irsverk sorn var hgyere enn

landsgjennomsnittet. For de andre fylkene var l~nnsevne pr. irsverk under landsgjennomsnittet.

Figur 2 Nominell endring i bruttoinntekt og totale kostnader pr. fartoy fra 1993 ti1 1994. Fylkesvis fordeling.

Fylke

/

Bruttanntekt Totale kostnader

I

Av figur 2 ser en at fylkene Trgndelag, Mgre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland hadde en nedgang i bruttoinntekten fra 1993 ti1 1994. Fartgy fra Mgre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Rogaland hadde ogsi nedgang i kostnadene, sorn medforte en gkning i lgnnsevne pr. ksverk. Fartgy fra Trgndelag hadde ogsi lavere kostnader i 1994 enn i 1993,

men kostnadsnedgangen var ikke stor nok ti1 A oppveie inntektsnedgangen. Fartgy fra Hordaland fikk derimot @kt kostnadene samtidig som inntekten ble redusert.

Fartgy fra Finnmark, Troms, Nordland og Agderlgstlandet hadde i gjennomsnitt hgyere gkning i i ~ t e k t e n e e m i kostnadene.

Figur 3 Nominell endring i lgnnsevne og arbeidsgodtgj@relse pr. irsverk fra 1993 ti1 1994. Fylkesvis fordeling.

Fyike

I

Lsnnsevne pr. arsverk I3 Arbeidsgodtgjsrelse pr. arsverk

I

Av figur 3 ser en at det var to fylker som hadde lavere gjennomsnittlig lgnnsevne pr. ksverk i 1994 enn i 1993, mens det var fire fylker som hadde lavere gjennomsnittlig arbeidsgodtgjgrelse pr. hsverk i 1994 enn i 1993. Stgrst nominell endring i lgnnsevne og arbeidsgodtgjgrelsen pr.

hsverk fra 1993 ti1 1994 hadde Nordland. Dette fylket hadde i 1994 64 prosent hgyere

gjennomsnittlig lgnnsevne pr. hsverk og 28 prosent hgyere gjennomsnittlig arbeidsgodtgjgrelse pr. hsverk enn i 1993.

3. SLUTTMERKNADER

Ved bruken av tallene er det forskjellige forhold som tilsier varsomhet. Usikkerhet knytter seg dels ti1 de beregnede poster (avskrivninger m.m.), og dels ti1 tolkningen av tallene i forhold ti1 tallene for lgnnsomhetsunders~kelsen for fartgy over 13,O meter stgrste lengde.

Dirlig representativitet i utvalget i Hordaland og Rogaland tilsier ogsi at en m i vare varsom ved tokningen av resultatene for disse fylkene.

Vedrgrende tolkningen av de beregnede stgrrelser m i en ta hensyn ti1 to momenter:

Fartgy under 13 meter stgrste lengde benyttes i sterrre grad enn de stgrre fiskefartgy ti1 annen virksomhet enn fiske (f-eks. lokal transport). Muligheten er dermed til stede for at tallene p i kostnadssiden inneholder stgrrelser som egentlig ikke har noe med fiske i gjgre.

Da mange av fartgyene er "enmannsbiter" i hele eller deler av ket, er slullet mellom kapital- og arbeidsinntekt uklar p i grunn av den spesielle beregningsmiten av lott for disse fartgyene.

For i undersgke hvilke fiskefartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 meter stgrste lengde sorn oppfyller kravet til helksdrift har Budsjettnemndas sekretariat hvert annet k gjennomfgrt en

aktivitetsundersgkelse av denne fliten. Undersgkelsen ble fram ti1 og rned 1991 gjennomfgrt ved at en kontaktet merkelovens tilsynsmenn eller fartgyeieren og bad disse om oppgave over det enkelte fartgys drift. P i bakgrunn av disse opplysningene ble det fastslitt hvorvidt et fartgy oppfylte kravet ti1 helhsdrift, og hvilken fartgygruppe etter driftskombinasjon fartgyet tilhgrte.

Antall fiskefartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 m st.1. har gitt nedover de siste kene, men p i tross av denne reduksjonen i antall fartgy, finnes det fortsatt over 5000 fiskefartgy i denne stgrrelsen sorn vil vzre aktuelle for l~nnsomhetsunders~kelsen. En aktivitetsunders@keIse av disse fartgyene var rned andre ord en svzrt arbeidskrevende undersgkelse.

Erfaringer fra l~nnsomhetsunders~kelsen, og en maskinell sammenligning rned

fangstinntektstall fra Fiskeridirektoratets sluttseddelregister viste ogsi at kvaliteten p i det innsamlede materialet i aktivitetsundersgkelsen var heller dklig.

Ut fra disse momentene vedtok Budsjettnemnda i basere utvelgelsen av de fartgy sorn er helksdrevne det enkelte ir (massen) p i opplysninger fra Fiskeridirektoratets

sluttseddelregister. Budsjettnemnda vedtok at denne endringen i aktivitetsundersgkelsen skulle gjgres gjeldende fra og rned 1993-undersgkelsen.

Fra og rned 1993 utfgres en slik aktivitetsunders@kelse hvert k .

I aktivitetsundersgkelsen er kriteriene for at et fartoy skal kunne regnes sorn helksdrevet at fartgyet i lgpet av h e t er oppfgrt rned levering av fangst i minst 7 mheder og en fangstinntekt p i minst kr 100 000 i Fiskeridirektoratets sluttseddelregister.

Ved i basere utvelgelsen av den helksdrevne massen p i et krav om at fartgyet skal ha levert fangst i minst 7 av kets 12 mheder og samtidig ha tilleggskravet at verdien av denne fangsten skal utgjgre minimum 100 000 kroner, mener en at massen er mer veldefinert enn ved tidligere undersgkelser. Det er grunn til i tro at oppfyllelse av begge disse kravene har medfgrt at mange fartgyeiere sorn har drevet fiske sorn en atGtnzring, har falt ut av den helksdrevne massen. Spesielt vil en tro at kravet til minimum fangstverdi har fort ti1 dette. Resultatene fra aktivitetsunders@kelsen 1993 viste at antall helksdrevne fiskefartgy i vestlandsfylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland og Agderlgstlandet glMc kraftig ned sammenlignet rned tidligere aktivitetsunders~kelser. Dette skyldes sannsynligvis at mange fartgyeiere p i Vestlandet og Sgrlandet har drevet fiske sorn attitnzring.

Resultatene fra aktivitetsundersprkelsen 1994 viste h i n g i antall helksdrevne fartgy i stgrrelsen 8,O-12,9 m st.1. sgr for Trgndelag, og omlag samme antall helksdrevne fartgy fra Trgndelag og nordover.

Svakheten ved denne miten i velge ut helirsdrevne fartgy p i vil vzre at Fiskeridirektoratets sluttseddelregister, p i den tid undersgkelsen gjennomfgres, ikke er bearbeidet og feilsjekket.

Fartgy sorn oppfyller kravene ti1 leveringsmineder og inntekt, kan derfor falle utenfor

undersgkelsen av den grunn. En maskinell utvelgelse av den helhsdrevne massen gir heller ikke

rom for i ta hensyn ti1 utenforliggende momenter som dirlig var, isdannelse etc. som kan ha forhindret fiske for kystfliten i perioder.

I tabellene 4.1-4.4 presenteres resultatene fra aktivitetsunders@kelsen 1994.

Tabell 4.1 Antall helhsdrevne fartoy i aktivitetsunders~kelsene 1993 og 1994.

FYLKE:

Finnmark Troms Nordland Trgndelag

M@re og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland

Rogaland

Agderlgstlandet LENGDEGRUPPER:

8,O-8,9 m 9,O-9,9 m

10,O-10,9 m 11,O-12,9 m

FART@YGRUPPER:

001 Fiske etter torskeartet fisk, Finnmark.

002 Fiske etter torskeartet fisk, Troms.

003 Fiske etter torskeartet fisk, Nordland.

004 Linefiske, Finnmark og Troms.

005 Linefiske, Nordland.

007 Fiske etter torskeartet fisk, Trondelag.

009 Fiske etter torskeartet fisk, S@r-Norge.

010 Reketriiling, hele landet.

01 1 Makrellfiske, hele landet.

0 12 Silde- og brislingfiske, hele landet.

FIS KERIER:

"TORSKEFISKERIER"

" SILDEFISKERIER "

ALLE DRIFTSFORMER

H E L ~ S D R E V N E F A R T ~ Y I 1993

257 286 640 159 213 54 39 44 85

33 1 526 620 300

208 246 5 16

87 123 159 366 5 3 0 19

1 758 19 1 777

AKTIVITETSUNDERSPrKELSENE

1994

25 8 284 655 160 242

67 50 5 1 117

370 556 635 323

171 246 522 122 131 159 444 63 7 19

1 858 26 1 884

-

Tabell 4.2 Fordeling av antall helksdrevne fartdy i stdrrelsen 8,O

-

12,9 meter storste lengde 1994. Etter hjemsted og fiskeril). Aktivitetsundersdkelsen.

Tabell 4.3 Fordeling av antall helirsdrevne fartdy i storrelsen 8,O

-

12,9 meter stdrste lengde 1994. Etter hjemsted og lengde. Aktivitetsundersdkelsen.

@STLANDET SUM

PROSENT

25 370 19,6

30 556 29,5

37 635 33,7

25 323 17,1

117 1884

100

6 2 100

Tabell 4.4 Helibsdrevne fiskefart~y i stdrrelsen 8,O-12,9 meter stgrste lengde 1994.

Gjennomsnittlig alder p& fart6y. Etter hjemsted og lengde.

Aktivitetsunders@kelsen.

FYLKE FINNMARK TROMS NORDLAND TR0NDELAG

MORE OG ROMSDAL

10,O-10,9m 18 14 17 14 8,O-8,9m

22 18 19 18

11,O-12,9m 24 22 21 17 9,O-9,9m

18 17 18 16

TOTALT 20 17 18 16

5. OVERSIKTSIKTSTABELLER

a ) ' PI

Q g

.-

^m

Tabell 5.2

DRIFTSRESULTATER FOR

HELARSDREVNE

FISKEFARTOY 8,O-12,9 METER STORSTE LENGDE 1993-1994.

GRUPPERT ETTER DRIFTSFORM. GJENNOMSNITT PR. FARTOY.

002 Torskeartet fisk Troms 003 Torskeartet fisk Nordland 004 Linefiske i Finnmark og

005 Linefiske i Nordland

010 Reketraing, hele landet 01 1 Makrellfiske, hele landet

6. SAMMENVEIDE FARTOY GRUPPER

DRIFTSRESULTATER 1994

VEID G JENNOMSNITT FARTOY I STORRELSEN 8,O-12,9 M ST.L.

ALLE DRIFTSFORMER, "TORSKEFISKERIER"

HELE LANDET

ALLE

DRIFTSFORMER " TORSKE-

FISKERIERU 1. FANGSTMENGDE I ALT ( TONN )

1.01 Herav torskefisk etc.

1.02 Herav skalldyr og skjell 1.03 Herav lodde, makrell, sild etc.

2. DRIFTSINTENSITESTMPLL

2.01 Sum antall driftsdagn 2.02 Sum antall dagn i sjaen 2.03 Sum antall mannsukeverk 2.04 Sum antall drsverk 3. SUM INNTEKTER 3.01 Herav fra fiske

3.02 Herav rentesub./kontraher.tilsk.

3.03 Herav renteinntekter 3.04 Herav fra annet

SUM KOSTNADER Drivstof f Produktavgift

Agn, is, salt og emballasje Forsikring fartay

Andre fors. (inkl.pakkefors.) Vedlikehold fartay

Vedlikehold/nyanskaffelser redskap Diverse uspesifiserte kostnader Ber.avskrivn. fartay (bl.prin.) Rentekostnader

Kalkulerte renter pd egenkapital L0NNSEVNE I ALT

Lannsevne pr. mannsukeverk Lannsevne pr. drsverk

6. ARBEIDSGODTGJ0RELSE TIL MANNSKAP I 193698.1 6.01 Arbeidsgodtgjarelse pr. drsverk 136454.7 7. LOTTUTBETALING I ALT

7.01 Lott pr. drsverk 8. GARANTIUTBETLING I ALT 8.01 Garantiutbetaling pr. arsverk

9.01 Avskrivning pd fartay (bokfort) 26803.6 9.02 Gjenansk.verdi f artay (beregnet) 861918.2 9.03 0msetn.verdi fartay (beregnet) 347216.2

10. SUM KORTSIKTIG GJELD 36225.0

10.01 Likviditetsldn 2288.6

10.02 Skyldig merverdi- og inv.avgift 14486.5 10.03 Annen kortsiktig gjeld 19449.9 11. SUM LANGSIKTIG GJELD 161434.5 11.01 Pantegjeld i Statens Fiskarbank 51640.1

11.02 Valutaldn 0.0

11.03 Annen langs. gj. (inkl.uts.skatt) 109794.4 12.01 Gjennomsnittlig lengde i m st.1. 10.1 12.02 Gjennomsnittlig starrelse i BRT 9.9

13. Antall fartay i massen 1731 17 0 6

Tabell 6.1.b

Opplysninger om forstehhdsverdil) og fangstmengdel) for de viktigste fiskeslag for alle2) 1731 fartoy. ALLE DRIFTSFORMER.

-

I I

TONN (RUND VEKT)

I I

Omfatter alle helksdrevne fartoy i massen.

3' ICES-kodene I, IIa og IIb

4' ICES-kodene 111, IVa, IVb og IVc.

FISKESLAG

TORSK HYSE SEI

BREIFLABB REKE SILD

ROGNKJEKS UER

BROSME LANGE

ANDRE FISKESLAG TOTAL

Opplysninger om farsteh6ndsverdi1) og fangstmengdel) for de viktigste fiskeslag for alle2) 1706 fartoy. "TORSKEFISKERIER".

-

''

Hentet fra Fiskeridirektoratets sluttseddelregister. Forelopige tall.

VERDI (1 000 kr)

353 044 42 351 37 886 17 902 16 931 13 418 13 079 12 966 10 576 9 590 46 100 573 842

FISKESLAG

TORSK HYSE SEI

BREIFLABB REKE ROGNKJEKS UER

SILD BROSME LANGE

ANDRE FISKESLAG TOTAL

G J.SNITT

"IS 7,16 4,99 324 18,22 16,Ol 1,08 5,67 4,7 1 4,52 8,36 6,14 5,74A Totalt

49 326 8 492 11 693 983 1 058 12 413 2 306 2 750 2 340 1 147 7 514 100 020

') Hentet fra Fiskeridirektoratets sluttseddelregister. Forelglpige tall.

Omfatter alle helksdrevne fartgly i massen.

3' ICES-kodene I, IIa og IIb

4' ICES-kodene 111, IVa, IVb og IVc.

VERDI (1 000 kr)

351 695 42 306 37 257 17 841 16 623 13 079 12 962 11 362 10 571 9 549 40 329 563 574

Nord for 62" 3,

48 061 8 062 10 309 439 114 12 110 2 305 2 729 2 239 829 3 687 90 885

Nordsjaed Skagerrak 4,

1 265 430 1 384 543 943 303 1 2 1 101 318 3 826 9 136

G J.SNITT PRIS

7,16 4,99 3,26 18,21 15,98 5,67 4,71 1,06 4,52 8,37 6,41 5,83 TONN (RUND VEKT)

Totalt

49 148 8 484 11 440 980 1 040 2 306 2 749 10 689 2 339 1 141 6 289 96 603

Nord for 62" 3,

47 903 8 061 10 304 439 114 2 305 2 728 10 654 2 239 829 3 685 89 261

Nordsjaed Skagerrak 4'

1 245 423 1 135 540 926 1 2 1 3 5 100 312 2 604 7 343

Tabell 6.2.a

DRIF'TSRESULTATER 1994

VEID GJENNOMSNITT FART0Y GRUPPERT ETTER ST0RRELSESGRUPPER HELE LANDET

1. FANGSTMENGDE I ALT (TOW) 1.01 Herav torskefisk etc.

1.02 Herav skalldyr og skjell

1.03 Herav lodde, makrell, sild etc.

2. DRIFTSINTENSITESTMPLL

2.01 Sum antall driftsd0gn 2.02 Sum antall dagn i sjoen 2.03 Sum antall mannsukeverk 2.04 Sum antall lrsverk 3. SUM INNTEKTER 3.01 Herav fra fiske

3.02 Herav rentesub./kontraher.tilsk.

3.03 Herav renteinntekter 3.04 Herav fra annet

SUM KOSTNADER Drivstof f Produktavgift

Agn, is, salt og emballasje Forsikring fart0y

Andre fors. (inkl.pakkefors.) Vedlikehold fartoy

Vedlikehold/nyanskaffelser redskap Diverse uspesifiserte kostnader Ber. avskrivn. f art0y (bl .prin. )

Rentekostnader

Kalkulerte renter pA egenkapital 5. L0NNSEVNE I ALT

5.01 L~nnsevne pr. mannsukeverk 5.02 Lonnsevne pr. Arsverk

6. ARBEIDSGODTGJ0RELSE TIL MANNSKAP I 6.01 Arbeidsgodtgj~relse pr. lrsverk 7. LOTTUTBETALING I ALT

7.01 Lott pr. Arsverk 8. GARANTIUTBETLING I ALT

8.01 Garantiutbetaling pr. grsverk 9.01 Avskrivning p.3. fartQy (bokf~rt) 9.02 Gjenansk.verdi fartdy (beregnet) 9.03 0msetn.verdi fart0y (beregnet) 10. SUM KORTSIKTIG GJELD

10.01 Likviditetslan

10.02 Skyldig merverdi- og inv.avgift 10.03 Annen kortsiktig gjeld

11. SUM LANGSIKTIG GJELD

11.01 Pantegjeld i Statens Fiskarbank 11.02 ValutalAn

11.03 Annen langs. gj.(inkl.uts.skatt) 12.01 Gjennomsnittlig lengde i m st.1 12.02 Gjennomsnittlig st0rrelse i BRT 13. Antall fart0y i massen

Tabell 6.2.b

Opplysninger om fgrstehldsverdil) og fangstmengdel) for de viktigste fiskeslag for alle2) 320 fartgy i stgrrelsen 8,O-8,9 M ST.L.

-

Opplysninger om f@rstehldsverdil) og fangstmengdel' for de viktigste fiskeslag for alle2) 505 fartgy i stgrrelsen 9,O-9,9 M ST.L.

-

GJ.SNITT PRIS

6,99 3,26 5,lO 5,11 17,93 39,06 7,18 4,68 4,16 5,38 6,46 6,28 FISKESLAG

TORSK SEI HYSE

VERDI (1 000 kr)

35 513 4 154 3 723

TONN (RUND VEKT)

G J . S N m PRIS

7,07 4,97 3,42 18,12 530 4,68 4,32 4,22 4,11 5,49 5,15 6,lO

') Hentet fra Fiskeridirektoratets sluttseddelregister. Forelplpige tall.

2, Omfatter alle heliirsdrevne fartply i massen.

3, ICES-kodene I, IIa og IIb

4' ICES-kodene 111, N a , IVb og IVc.

FISKESLAG

TORSK HYSE SEI

BREIFLABB ROGNKJEKS UER

BROSME

PIGGJAA

MAKRELL KRABBE

N o r d s j ~ e d Skagerrak ^4,

173 226

60 0 57 3 5 54 3 8 76 357 1 050 Totalt

5 080 1 274 730

VERDI (1 000 kr)

73 406 8 962 7 902 5 455 3 082 2 517 2 441 1713 1 568 1 470

TONN (RUND VEKT) Nord for

62" 3,

4 907 1 048 670 515 64 2 135 270 250 102 262 8 225 ROGNKJEKS

BREIFLABB AL

KRABBE UER BROSME

ANDRE FISKESLAG

-

1 377

TOTALT 118 414 19 403 17 372

N o r d s j ~ e d Skagerrak 4,

273 83 295 194 0 3 42 199 355 42 544 2 031 Totalt

10 383 1 802 2 307 301 532 537 565 406 382 268 2 630

2 164 1431 1361 1 279 1 077

Nord for 62" 3'

10 110 1719 2 012 107 53 1 535 523 207 26 226 515

121 37 190 273 259

LYR 955

ANDRE FISKESLAG 4 001

TOTALT 58 288

178 620 9 275

Tabell 6.2.b (forts.)

Opplysninger om f@rstehhdsverdil' og fangstmengdel' for de viktigste fiskeslag for alle2' 597 fartpry i stprrrelsen 10,O-10,9 M ST.L.

-

') Hentet fra Fiskeridirektoratets sluttseddelregister. Forelgpige tall.

') Omfatter alle helksdrevne fartgy i massen.

3, ICES-kodene I, IIa og IIb

4, ICES-kodene 111, IVa, IVb og IVc.

Opplysninger om fgrstehbdsverdil' og fangstrnengdel' for de viktigste fiskeslag for alle2' 309 fartpry i stgrrelsen 11,O-12,9 M ST.L.

-

FISKESLAG

TORSK HYSE SEI

TONN (RUND W K T )

FISKESLAG

') Hentet fra Fiskeridirektoratets sluttseddelregister. ForelGpige tall.

2, Omfatter alle helksdrevne fartgy i massen.

3, ICES-kodene I, IIa og IIb

4, ICES-kodene 111, IVa, TVb og IVc.

LANGE 3 057 376 23 3 143 8,14

ANDRE FISKESLAG 16 289 2 610 1 042 1 567 624

TOTALT 215 583 37 201 33 251 3 950 5,80

VERDI (1 000 kr)

136 165 16 133 14 919

GJ.SNITT PRIS

7,16 4,98 3,13 TONN (RUND VEKT)

Nordsjaen/

S kagerrak 4,

527 191 773 Totalt

19 029 3 a 1 4 762

Nord for 62" ^3,

18 502 3 050 3 990

Tabell 6.3.a

DRIFTSRESULTATER 1994

VEID GJENNOMSNITT FARTOY I STaRRELSEN 890-12,9 M ST.L.

FINNMARK, TROMS, NORDLAND

FINNMARK TROMS NORDLAND

1. FANGSTMENGDE I ALT (TONN) 1.01 Herav torskefisk etc.

1.02 Herav skalldyr og skjell 1.03 Herav lodde, makrell, sild etc.

2. DRIFTSINTENSITESTM~

2.01 sum antall driftsdsgn 2.02 Sum antall dsgn i sjsen 2.03 Sum antall mannsukeverk 2.04 Sum antall hrsverk

3. SUM INNTEKTER 402497.4 396379.1 359795.0

3.01 Herav fra fiske 391338.0 379691.4 351142.5

3.02 Herav rentesub./kontraher.tilsk. 1107.3 2926.1 1434.3

3.03 Herav renteinntekter 2986.1 6314.7 1978.8

3.04 Herav fra annet 7066.0 7446.9 5239.4

SUM KOSTNADER Drivstof f Produktavgi f t

Agn, is, salt og emballasje Forsikring fart0y

Andre fors. (inkl.pakkefors.) Vedlikehold fartsy

~edlikehold/nyanskaffelser redskap Diverse uspesifiserte kostnader Ber. avskrivn. fartsy (bl.prin. )

Rentekostnader

Kalkulerte renter ph egenkapital LDNNSEVNE I ALT

Lsnnsevne pr. mannsukeverk Lsnnsevne pr . ^hrsverk

6. ARBEIDSGODTGJDRELSE TIL MANNSKAP I 212946.7 6.01 Arbeidsgodtgjsrelse pr. hrsverk 143108.4 7. LOTTUTBETALING I ALT

7.01 Lott pr. hrsverk

8. GARANTIUTBETLING I ALT 6955.1 7096.2 10161.7

8.01 Garantiutbetaling pr. drsverk 4674.1 4874.6 7346.0 9 .O1 Avskrivning ph fartoy (bokfsrt) 25610.9

9.02 Gjenansk.verdi fartsy (beregnet) 878478.9 9.03 0msetn.verdi fartsy (beregnet) 331786.7 10. SUM KORTSIKTIG GJELD

10.01 LikviditetslAn

10.02 skyldig merverdi- og inv.avgift 10.03 Annen kortsiktig gjeld

11. SUM LANGSIKTIG GJELD 218446.5 11.01 Pantegjeld i Statens fiskarbank 93894.7

11.02 Valutalhn 0.0

11.03 Annen langs. gj.(inkl.uts.skatt) 124551.7 12.01 Gjennomsnittlig lengde i m st.1.

12.02 Gjennomsnittlig stsrrelse i BRT 13. Antall fartmy i massen

Opplysninger om f@rstehiindsverdil' og fangstmengdel) for de viktigste fiskeslag for alle2' 233 fartgiy i FINNMARK.

-

2, Omfatter alle helksdrevne fartoy i massen.

3, ICES-kodene I, IIa og IIb

4, ICES-kodene 111, IVa, JYb og IVc.

Opplysninger om f@rstehiindsverdil' og fangstmengdel) for de viktigste fiskeslag for alle2' 265 fartgiy i TROMS.

-

TONN (RUND _VEKT)

FISKESLAG

Hentet fra Fiskeridirektoratets sluttseddelregister. Forelopige tall.

Omfatter alle helksdrevne fartoy i massen.

3' ICES-kodene I, IIa og 1%

4, ICES-kodene 111, IVa, JYb og IVc.

TabeI16.3.b (forts.)

Opplysninger om f8rstehbdsverdi1) og fangstmengdel) for de viktigste fiskeslag for alle2' 600 f a r t ~ y i NORDLAND.

-

I I

TONN (RUND VEKT)

I I

Omfatter alle helhsdrevne fartoy i massen.

3, ICES-kodene I, IIa og IIb

4' ICES-kodene 111, IVa, Nb og IVc.

FISKESLAG

TORSK SEI HYSE SILD UER

ROGNKJEKS BROSME LANGE KVEITE B L ~ V E I T E ANDRE FISKESLAG TOTALT

') Hentet fra Fiskeridirektoratets sluttseddelregister. Forelgpige tall.

VERDI (1 000 kr)

139 897 15 466 13 433 5 771 4 196 3 393 2 395 2 302 1 285 664 2 013 190 816

GJ.SNITT

7,23 3,22 4,93 0,99 458 6,51 4,04 8,09 27,76 11,OO 7,05 5,39 Nordsj@en/

Skagerrak ^4, 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Totalt

19 337 4 796 2 724 5 831 915 521 592 285 46 60 285 35 393

Nord for 62" 3'

19 337 4 796 2 724 5 831 915 521 592 285 46 60 285 35 393