[publikasjonen i pdf]

77.

årgang

NR. 10, 1959

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of Statistics

INNHOLD

Volum

^-

og prisindekstall for utenriks-

handelen 109

Forsorgsstønad og sosiale trygder 1958 114 Måneds- og kvartalsstatistikk *1

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

CONTENTS

Quantum index and unit value of foreign trade 109 Poor relief and social insurance 1958 114

Monthly and quarterly statistics *1

Index of monthly and quarterly statistics *63

Standardbetegnelser brukt I tabellene

Oppgave mangler Null

Mindre enn

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet eiden forrige nr. av S. M.

Brudd 1 en serie

Explanation of symbols.

• Data not available Nil

o

g}

,0 Less than hail the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable

Revised since previous issue of S. M.

Break in the homogeneity of a series

Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, DronnIngensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen

Pris pr. irgang kr. 15,00, pr. nr. kr. 1,50 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

109

Volum- og prisindekstall for utenrikshandelen.'

Det har lenge vært behov for en omlegging av indeksberegningene for uten- rikshandelen på grunnlag av et nytt basisår og med et endret vareutvalg. Av flere grunner var det imidlertid mest praktisk å foreta omleggingen etterat den nye varenomenklaturen var tatt i bruk. Dette skjedde fra 1. januar 1959.

Nomenklaturen er sammenarbeidd med den nye tolltariffen som trådte i kraft samtidig og som er bygd opp etter monster av den såkalte Br y ss eln o m en- kla tur en (BTN). Vareoppdelingen er nå betydelig mer detaljert enn tid- ligere og følger både BTN's vareklassifisering og Standar d Inter - national Trade Classification (SITC); den siste har vært i bruk i Norge siden 1953. Det kan også nevnes at den nye nomenklatur er en spesiell norsk utbygging av en felles nordisk varenomenklatur.

Den sterkere vareoppdeling fra 1. januar 1959 har gjort det mulig å foreta en bedre spesifikasjon av vareutvalget enn tidligere. I de tilfelle da et tidligere varenummer er blitt delt, har en nemlig på grunnlag av import- og eksport- tallene for 1959 fått rede på sammensetningen av vedkommende varenummer og har kunnet vurdere varen som representantvare for indeksberegningene.

Ved denne gransking har en funnet at flere tidligere represe.ntantvarer burde tas bort fra utvalget, fordi de omfattet grupper av varer med uensartede pris- bevegelser, og derfor var uegnet som grunnlag for indeksberegninger.

Som b a sisår for de nye beregninger er valgt 1955, som også er brukt som sammenlikningsår ved beregningen av Byråets industriproduksjonsindeks.

For utenrikshandelsstatistikkens vedkommende har det betydning å velge et basisår som ligger så nær opp til beregningsåret som mulig, fordi varespesifika- sjonene endres etter hvert.

In de k sgr up p er ing en følger heretter den hovedinndeling som er vedtatt av FN's statistiske kommisjon, nemlig:

a. Matvarer, drikkevarer og tobakk (varesektorene 0 + 1).

b. Bearbeidde varer, unnt. matvarer, drikkevarer og tobakk (varesektorene 5 + 6 + 7 + 8 + 9).

c. Råvarer, unnt. brenselsstoffer (varesektorene 2 +4).

d. Brenselsstoffer (varesektor 3).

Innenfor a—d er det foretatt en mer detaljert indeksgruppering. Tidligere var ikke alle indeksgrupper klassifisert etter varenes bearbeidingsgrad, mens gruppene a—d gir anvisning på et slikt skille. Dette har under omleggingen ført til øking i antall indeksgrupper for utførselen. For innf ør s el en er det, når skip holdes utenfor, fortsatt 21 indeksgrupper. Indekser for gjødning, og for skinn, lær og arbeider herav er gått ut, mens det er opprettet egne indeks- grupper for spinnestoffer og for garn og tråd. Ellers kan nevnes at traktorer ved de tidligere beregninger ble gruppert under transportmidler, mens de i de

I Statistiske meldinger nr. 5, 1951 og nr. 5, 1953 er det gjort rede for det yore- utvalg og den metode som ble nyttet ved Byråets beregninger av indekser for utenriks- handelen i tidsrommet 1950-1958.

8

"o

nye indeksserier regnes som maskiner. Når det gjelder utf ørselen

er

tallet på grupper økt fra 14 til 19. Trelast og trevarer

er

delt i

to

grupper. Fôrstoffer og brenselsstoffer

er

spesifisert som egne indeksgrupper. Dessuten

er

det

satt

opp

en

gruppe

for «andre

varer»

under a,

b og

c.

Endelig kan nevnes

at

kopper- skjærstein nå

er

flyttet fra malmer til

metaller.

Ved v alg

et

av var er som

er

tatt med i indeksberegningene

har en,

som nevnt innledningsvis, hatt stor nytte av

den mer

utvidde varespesifikasjon som ble innført fra årsskiftet. Det

har

imidlertid også medført problemer

at

det i blant

har

vært vanskelig å finne fram til sammenhengen

mellom tidligere

og ny vareoppdeling. Hovedhensynet ved vareutvelgelsen

har

vært å få

en

så fyldig representasjon som mulig. Dette hensyn

har en

imidlertid latt vike når det gjelder

«andre

ikke særskilt spesifiserte varer» og vareposter som etter nærmere

under-

søkelser

har

vist seg å være samleposter

for

forskjellige vareslag.

En har

også utelatt varer som svinger sterkt og tilfeldig i

pris

fra måned til måned. Pris- variasjonene kan f.

eks.

skyldes

at

tilsynelatende vel

definerte

varer

likevel

ikke

er

ensartede, f.

eks. en del

kjemikalieposter med sterkt varierende kon- sentrasjon eller maskinet som

er for lite

spesifisert

m. h.

t.

typer,

størrelser

etc.

Slike avveininger

har

ført til

en

forholdsvis lav varerepresentasjon i enkelte av indeksgruppene. Tabell 1 og 2 gir

en mer systematisk

oversikt

over

utvalgene.

En

ser hvilke varegrupper (etter SITC)

de

forskjellige indeksgrupper omfatter, totalverdien i basisåret

innen

hver

gruppe,

varerepresentasjonen regnet absolutt i tallet på vareposter og relativt som utvalgets

verdi

i prosent av

den

samlede innførsels- og utførselsverdi

under de

enkelte indeksgrupper.

Met

o d

en for

beregning av prisindeksene

er den

samme som før (Paasches

formel).

Prisindeksene

for

innførselen og utførselen i

alt

beregnes på

den

måten

at

prisindeksene

for

gruppene blir veid med

verdien

av

alle

varene i hver gruppe

regnet

i basisåret%

priser.

Beregningen foretas altså etter formelen:

CI1 p n

• 0 ^,%1_

Tot I== ch

PO Qi hvor

Tot

Ip =

Total

prisindeks

p =

pris pr.

enhet

for de

enkelte utvalgte varer q = mengden av

de

enkelte utvalgte varer

P =

den

veide gjennomsnittsprisen

for alle

varene i gruppen Q = mengden av

alle

varene i gruppen

fotskriften 0 =

basis

= beregningsmåneden

Formelen kan ikke brukes

direkte, da en

ikke

har

mengdeoppgaver

for alle

varer og derfor ikke kjenner P0Q1.

En

kan imidlertid finne P0Q1 ved å anta

at

prisbevegelsen

for de

varer som ikke

er

med i utvalget,

er den

samme som

for de

varer som

er representert.

En

får

da:

Pl gl P1 Q1

p0 q¹

Po

Ch altså:

P

o Qi Qi

Pi gl D30 gl

100 (1)

(2)

"I1

Settes denne

verdi for

P0 Q1 inn i formel (1), får en:

TotI ^Qi - 100

Pi Qi

bi

^gl

134.° g1

(3)

Formelen viser at

en

finner

den totale

prisindeks ved å dividere totalverdien beregningsmåneden med summen av verdiene i samme måned for hver gruppe deflatert med prisindeksene for hver gruppe beregnet på grunnlag av

de

utvalgte varer.

Hvis (2) gjelder, kan formelen også skrives:

Tot

I

-=

Qi

P() Qi • 100 (4)

I

dette

tilfelle er det altså Paasches formel

en

bruker for

den totale

pris- indeksen.

Kvartals- og årsindekser for

de

enkelte grupper og

for total

prisindeks blir beregnet som

et

veid gjennomsnitt av månedsindeksene med

de

månedlige volumindekser som vekter.

Volumindeksene f or gruppene beregnes ved A sette volum- indeksen lik kvotienten mellom verdiindeksen og prisindeksen

for

gruppen.

Altså:

Pi Qi • 100

1, = ^P.

^Q0 • 100

(5)

Som ved beregningen av prisindeksene, går

en

altså

ut

fra at

de

utvalgte varer er representative

for

hele gruppen med hensyn på prisb e v egelser .

Volumindeksene for innførsel og utførsel i alt blir på tilsvarende måte avledet av den totale verdiindeks og

den totale

prisindeks:

7P1 (41

— • 100

13(, Q,

Tot — • 100

Tot

Iv (6)

Kvartals- og årsindekser for volumet beregnes ved vanlig uveid aritmetisk gjennomsnitt.

81)

Indeksgrupper

1. Korn og kornvarer 2. Frukt og grønnsaker 3. Sukker, kaffe, te ni. v. . 4. Andre matvarer

5. Drikkevarer og tobakk .. . 6. Fôrstoffer, unnt. korn .. . .

Matvarer, drikkevarer, tobakk 7. Kjemikalier

8. Uedle metaller

9. Arbeider av uedle metaller. . 10. Arbeider av ikke-metalliske

mineraler

11. Maskiner og apparater. . . 12. Transportmidler unnt. skip 13. Garn og tråd

14. Metervarer og klær 15. Andre bearbeidde varer . .

Bearbeidde varer unnt. mat- varer, drikkevarer og tobakk 16. Tre, trelast, kork, papirmasse,

papiravfall

17. Malmer og mineraler .

18. Spinnestoffer

19. Oljefrø, dyre- og plantefett 20. Andre råvarer

Råvarer, unnt. brenselsstoffer 21. Brenselsstoffer

I alt uten skip

112

Tabell 1. Vareutvalget ved indeksberegninger for innførselen.

Representerer folgende SITC-gr.

Antall vareposter

i 1955

Innforsels- verdien

1955

Repro senta-- sjon I alt ^{I ut-}

valget I alt Mill. kr.

I ut- valget Mill. kr.

04 35 9 330,4 329,9 99,8

05 83 26 155,2 133,7 86,1

06, 07 41 18 350,8 349,8 99,7

00-03, 09 70 15 23,3 7,4 31,8

11, 12 08

29 19

16 7

68,3 61,5

67,0 59,1

98,1 96,1

00-12 277 91 989,5 946,9 95,7

51-59 211 75 342,3 215,6 63,0

68 117 50 957,8 888,6 92,8

69 181 43 216,9 51,3 23,7

66 95 38 103,9 69,9 67,0

71, 72 293 67 909,3 217,1 23,9

73 skip 48 7 271,3 259,5 95,7

651 38 14 138,5 113,8 82,2

65 651, 84 233 58 495,1 366,3 74,0 61-64, 67, 81-83,

85-92 421 87 337,0 213,7 63,4

51-92 ± skip 1 637 439 3 772,1 2 395,5 63,5

24, 25 41 18 209,0 195,6 93,6

27, 28 55 24 189,8 177,2 93,4

26 30 17 99,5 95,9 96,4

22, 41 57 21 209,0 165,6 79,2

21, 23, 29 85 30 75,7 49,4 65,3

21-29, 41 268 110 783,0 683,7 87,3

31 34 21 783,7 764,4 97,5

00-92 skip 2 216 661 6 328,3 4 790,1 75,6

113

Tabell 2. Vareutvalget ved indeksberegninger for tilførselen.

Indeksgrupper

Representerer folgende SITC-gr.

Antall vareposter

i 1955

iTtforsels- verdien

1955

Repre- senta- sjon I alt ^{I ut-}

valget I alt Mill. kr.

I ut- valget Mill. kr.

1. Matvarer fra jordbruket . 00, ex. 01, 02, 04,

05 97 21 59,6 54,0 90,6

9. Fisk, fersk og saltet 031 137 73 547,9 546,5 99,7

3. Fiskehermetikk 032 21 18 149,9 144,3 96,3

4. Andre matvarer, drikkevarer,

tobakk ex. 01, 06, 07, 0

11, 12 54 14 31,3 30,2 96,5

5. Fôrstoffer, unnt. korn 08 17 8 179,7 178,5 99,3

Matvarer, drikkevarer, tobakk 00-12 326 134 968,4 953,5 98,5

6. Gjødning 56 10 5 248,7 233,3 93,8

7. Andre kjemikalier 51-55, 59 122 35 160,0 100,8 63,0

8. Uedle metaller 68 47 24 901,1 832,1 92,3

9. Arbeider av tre og kork . . . . 63 32 13 43,2 40,7 94,2

10. Papir og papp 64 49 30 471,4 461,6 97,9

Andre bearbeidde varer .. 61, 62, 65-67, 69-

ex. 73, 81-92 487 52 282,8 74,7 26,4 Bearbeidde varer, unnt. mat-

varer, drikkevarer, tobakk. 51-92 ±- skip 747 159 2 107,3 1 743,2 82,9

12. Trelast 24 18 14 50,2 44,8 89,2

13. Papirmasse 25 16 12 543,3 535,2 98,5

14. Mineraler 27 44 17 99,5 97,4 97,9

15. Malmer 28 30 12 139,3 104,5 75,0

16. Dyre- og plantefett 41 50 24 347,5 332,5 95,7

17. Huder og skinn 21 39 15 75,2 66,4 88,3

18. Andre råvarer 22, 23, 26, 29 74 12 69,6 56,1 80,6

Råvarer, unnt. brenselsstoffer 21-29, 41 271 107 1 324,5 1 236,9 93,4

19. Brenselsstoffer 31 16 5 13,5 13,2 97,8

I alt uten skip 00-92 skip 1 360 405 4 413,7 3 946,8 89,4

114

Forsorgsstonad og sosiale trygder 1958.

Forsorg.

Statistikken

over

forsorgsstønad bygger på

summariske

oppgaver fra

for-

sorgsstyret i hver kommune

over

tallet på hovedpersoner som har fått forsorgs- stonad i løpet av siste kalenderår. Tallene gis

fordelt

etter

hovedpersonens

kjønn og hjemstavn. Dessuten gis det opplysninger om hvor mange av de

under-

støttede som har fått stønad

for

første gang i

kalenderåret.

Da statistikken bygger på hovedpersoner og ikke spesifiserer disse på forsørgere og

enslige,

gir den ingen opplysning om hvor

mange

mennesker i alt som i løpet av året har vært henvist til å leve av forsorgsstønad. Det er

grunn

til å tro

at

svært mange av de personer en får registrert som forsorgsstøttet,

bare

har fått stønad ved en enkelt, vanskelig situasjon i løpet av året og

at

de ikke normalt er avhengig av hjelp fra det offentlige. De

tall

statistikken gir for hovedpersoner i alt som har fått stønad, vil videre inneholde en del dobbelttellinger ved

at

samme

person

kan ha fått stønad i flere kommuner i løpet av året. Det omtrentlige omfang av disse dobbelttellinger kan beregnes.

Oppgaver

over

utgiftene til forsorgsstønad framgår av statistikken

over

de kommunale finanser som publiseres i «Norges kommunale finanser» og i

«Statistisk årbok».

Tabell 1. Forsorgsstottede hovedpersoner.

Bygder Oslo Andre byer Riket

1938 83 014 14 220 43 252 140 486

1950 24 335 3 257 11 674 39 266

1951 24 165 3 679 11 248 39 092

1952 23 960 4 183 11 732 39 875

1953 24 324 4 310 11 500 40 134

1954 22 396 3 932 10 560 36 888

1955 20 866 3 416 9 745 34 027

1956 20 170 3 540 10 134 33 844

1957 20 323 3854 10 452 34 629

1958 21 451 4 382 11 537 37 370

I årene omkring 1950 lå tallet på hovedpersoner som fikk forsorgsstønad konstant omkring 40 000. I årene etter 1953 falt tallet til

ca.

34 000 i 1956.

Denne nedgang skyldes i første

rekke

innføringen av

den

nye barnevernlov 1954, oppretting av nye kommunale trygdeordninger og også

en

endring i sta- tistikkens omfang ved

en

bestemmelse i 1954 om

at

personer som får stønad fra forsorgsvesenet i tillegg til offentlig trygd ikke skal

tas

med i oppgavene.

De to

siste år har tallet på forsorgsstøttede igjen steget, 2,3 prosent fra 1956 til 1957 og 7,9 prosent fra 1957 til 1958. Stigningen siste år

var

særlig sterk i

Bergen

og

Oslo

med henholdsvis 24,5 og 13,7 prosent. I

de

andre byer gikk tallet på forsorgsstøttede opp 8,3 prosent og i bygdene 5,6 prosent. Stigningen

115

skyldes i første

rekke

utviklingen på arbeidsmarkedet.

Den

registrerte arbeids- løyse steg fra gjennomsnittlig 13 900 i 1956 til 14 700 i 1957 og 23 600 i 1958.

Også det feilslåtte fiske

har fort

til oppgang

i

forsorgstallene. Ved vurdering av tallene

for

forsorgsstøttede må

en ta

i

betraktning at

utbyggingen av det kom- munale trygdevesen, som til

en

viss

grad

kommer istedenfor forsorgssteinad, fortsatte også i 1958. Det ble siste år

satt

i verk 11 nye trygdeordninger i bygdene og 3 i byene.

Oppgavene

over

personer med forsorgsstønad inneholder som nevnt

en del

dobbelttellinger ved

at

samme

person

kan

ha

fått stønad i flere

kommuner.

Personer som

bare har

fått stønad i

sin

hjemstavnskommune, skal være tatt med

bare

én

gang.

I 1958 gjaldt det 25 519 personer. Videre ble det utbetalt stønad til 8 977 personer med hjemstavn i

andre kommuner

og til 2 874 personer uten hjemstavn i noen

kommune.

Det

er for de to

siste grupper

at

dobbelt- tellinger kommer

inn. For

personer som

har

fått stønad utenfor hjemstavns- kommunen, oppgir imidlertid hjemstavnskommunene hvor

mange

personer

de har

fått refusjonskrav

for. Dette tall

- 4 752 i 1958 - skal prinsipielt være fritt

for

dobbelttelling. Sosialdepartementet

refunderer

forsorgsstønad utbetalt til personer uten hjemstavnsrett.

En

undersøkelse departementet

foretok

i 1956-57 viste

at

hjemstavnsløse innlendinger gjennomsnittlig fikk stønad i 2,5

kommuner, mens

utlendinger

bare unntaksvis

fikk stønad i flere kommuner.

Regnet

etter

de

forholdstall denne undersøkelse

ga, skulle

det være 1 871 hjemstavnslose hovedpersoner som fikk forsorgsstønad i 1958.

I

alt skulle

det - uten dobbelttelling - være 32 142 hovedpersoner som fikk forsorgsstønad i 1958. Det svarer til 9,2 promille av landets innbyggertall.

En

fordeling etter hjemstavn av

de

forsorgsstøttede som

har

hjemstavn i

en

av landets

kommuner, viser at

7,5 promille av bygdebefolkningen fikk forsorgs- stønad i 1958.

For

bygdene

er

forholdene ugunstigst i

Finnmark

med

en for-

sorgspromille på 23,4. Ellers ligger bygdene i Hedmark og Nordland relativt høyt med henholdsvis 12,2 og 10,8 promille. 11,0 promille av bybefolkningen fikk forsorgsstønad.

Her har Trondheim

og byene i Aust-Agder størst forsorgs- behov med forsorgspromiller på henholdsvis 22,8 og 23,0.

Tabell 2. Forsorgsstottede' Tr. 1 000 innbyggere.2

Bygder Byer Bygder Byer

1956 1957 1958 1956 1957 1958 1956 1957 1958 1956 1957 1958 8,3 8,2 8,7 11,7 11,6 12,8 Hordaland 5,5 5,3 5,4

6,1 5,9 6,0 5,4 4,7 6,9 Bergen 12,0 11,3

6,4 6,8 7,2 Sogn og Fjordane . 5,7 5,3 5,3 6,3 5,7 9,5 12,1 11,9 12,2 8,8 8,7 11,3 Møre og Romsdal 4,4 4,3 4,3 14,6 15,5 16,5 7,2 6,8 6,8 5,6 5,8 6,2 Sør-Trøndelag 6,5 6,0 6,6 21,7 21,8 22,8

• 8,2 7,0 7,2 8,0 8,3 9,2 Nord-Trøndelag ... 7,5 7,1 7,5 7,3 6,7 8,0 5,4 5,4 5,4 13,5 13,3 13,8 Nordland 11,1 11,3 10,8 11,4 10,1 10,7 9,8 9,3 9,5 9,4 9,5 11,8 Troms 8,6 8,2 8,0 14,2 16,2 18,3 8,1 7,7 7,4 92,2 21,5 23,0 Finnmark 21,3 20,5 23,4 6,8 10,3 15,7 .... 4,4 4,6 5,1 6,4 6,2 6,9

7,6 7,3 7,5 9,8 10,0 1170 3,9 3,5 3,7 11,0 12,4 11,9 I alt

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland

I Personer med stønad og hjemstavn i samme kommune og personer som andre kommuner har krevd refusjon for fra hjemstavnskommunene. ² Hjemmehørende folkemengde 1. januar hvert år.

Regnet

uten dobbelttelling steg tallet på forsorgsstøttede personer 6,2 prosent fra 1957 til 1958,

mens

altså

de

ukorrigerte

tall

fra kommunene

viser en

stigning på 7,9 prosent. Det må, likesom i 1957, bety

at den

økte pågang om forsorgs-

116

støtte i forste rekke er kommet fra de personer som oppholder seg utenfor sin hjemstavnskommune eller som ikke har hjemstavn i noen kommune. Tabell 3 viser at antall stønadstilfelle utenom hjemstavnskommunen gikk opp 12,6 prosent fra 1957 til 1958, mens tallet på personer som fikk stønad i sine hjemstavns- kommuner, steg 6,9 prosent. Det var imidlertid her stor forskjell på byer og bygder. I byene steg tallet på forsorgsstøttede med hjemstavn i stonadskom- munen med 12,7 prosent, mens den tilsvarende stigning for bygdene var 3,2 prosent.

Av de forsorgsstøttede i byene var 34,6 prosent uten hjemstavn i stønads-

Tabell 3. Forsorgsstøttede etter hjemstavn.

1955 1956 1957 Med hjemstavn i stonadskommunen . . 24 754 24 129 23 870 Med hjemstavn i andre kommuner . . 7 036 7 490 7 970

Uten hjemstavn 2 237 2 225 2 789

Innlendinger 1 391 1 394 1 558

Utlendinger 846 831 1 231

I alt 34 027 33 844 34 629

Hjemstavnsberettigede som andre kom-

muner krever refusjon for 4 511 4 515 4 549J

1958

Menn 1 Kvinner I alt 16 407 9 112 25 519

7 026 1 951 8 977 2 473 401 2 874 1 460 211 1 671 1 013 190 1 203 25 906 11 464 37 370 3 302 1 450 4 752

kommunen, mot 29,5 prosent i bygdene. Det er imidlertid stor forskjell bygdene imellom. I Østlandsbygdene var 37,0 prosent av de forsorgsstøttede utenbygds- boende. I Sørlandsbygdene var andelen 34,9 prosent, i Vestlands- og Trøndelags- bygdene 25,2 prosent og i de nord-norske bygder 11,8 prosent. Disse tall viser at forsorgsvesenet i byene og de best stilte landdistrikter har relativt større pågang fra innflyttere enn i andre distrikter.

Tallet på utlendinger som fikk forsorgsstønad siste år var 2,3 prosent lavere enn i 1957 trass i at tallet på utlendinger som hadde oppholds- eller arbeids- tillatelse i landet gikk opp 6 prosent.

Av de understøttede i 1958 var 69 prosent menn og 31 prosent kvinner, mot henholdsvis 67 prosent og 33 prosent i 1957. Blant dem som ikke hadde hjemstavnsrett i stønadskommunen, dvs. dem som stort sett fører en omflak- kende tilværelse, var det langt flere menn, nemlig 80 prosent. Ellers var det stor forskjell på byer og bygder. I byene var 76 prosent av de understøttede menn, mot 65 prosent i bygdene. Denne forskjell skyldes for en stor del at byene har mer utbygd trygdevesen enn bygdene og at trygdene omfatter flere kvinner enn menn. Dette kommer tydelig fram ved de geografiske ulikheter i .tallene.

Mannsandelen av forsorgsstøttede er høyest på Østlandet og Sørlandet med 79 prosent, mens byene i resten av landet som har dårligere utbygd trygde- vesen, har en mannsandel på 72.

Den økte andel av menn fra 1957 til 1958 skyldes dels den relativt sterke stigning i antall omflakkende forsorgsstøttede og dels den økte arbeidsløyse.

Begge disse grupper domineres av menn.

Av de forsorgsstøttede i 1958 (regnet uten dobbelttelling) var det 27,4 prosent

som ikke hadde fått stønad i de 5 foregående år. Det er noe oppgang fra 1957

da 26,0 prosent var førstegangsunderstøttet. Av dem som hadde hjemstavn

stønadskommunen var det 19,7 prosent som fikk stønad for første gang i 1958,

I

pct.

av støttede

fore-

gående år 1952

1953 1954 1955 1956 1957 1958

I alt 8 400 8 700 10 200 10 100 7 700 7 600 6 900

23,0 23,7 27,8 30,0 25,1 25,3 22,8

117

Tabell 4. Personer med forsorgsstønad for forste gang.

1955 1956 1958

1957 Menn

I

Kvinner l I alt Med hjemstavn i stønadskommunen 4 331 4 419 4 399 3 633 1 392 5 025 Med hjemstavn i andre kommuner 2 058 2 085 2 464 2 368 525 2 893

Uten hjemstavn 616 590 1 000 780 111 891

I alt 7 005 7 094 7 863 6 781 2 028 8 809

mens tilsvarende forholdstall for dem som ikke hadde hjemstavn i stønads- kommunen var hele 57,1 prosent.

Tallene for førstegangsstøttede gjør det mulig å foreta en beregning over tallet på personer som opphører å få forsorgsstønad i de enkelte år,

dvs.

personer som fikk stønad foregående år, men ikke i oppgaveåret. Avgangen kan tilnærmet settes til differansen mellom fjorårets tall for understøttede i alt og årets tall for understøttede som ikke er førstegangsstøttede (i begge tilfelle uten dobbelt- regning). Beregningen blir av flere grunner ikke helt nøyaktig, men en antar at tallet gir et brukbart uttrykk for avgangen. De beregnede avgangstall er gitt i tabell 5.

Tabell 5. Avgang av forsorgsstottede.

Kommunene har hatt disse nettoutgifter til forsorgsvesen i de senere år:

1952-53 43,4

mill. kr.

1953-54 44,8 » »

1954-55 42,3 » »

1955-56 45,6 » »

1956-57 46,6 » »

1957-58 49,8 » »

Kommunale trygder.

Stadig flere kommuner har i de senere år innført trygdeordninger for spe-

sielle grupper av vanskeligstilte, som ellers ville har vært henvist til offentlig

eller privat forsorg. Siden 1949 har Byrået hvert år bedt kommunene gi opp-

gayer om sine trygdeordninger. Disse oppgaver blir sjelden fullstendige. Det

har flere ganger hendt at Byrået har fått melding om nye trygdeordninger først

flere år etterat de er satt i verk. I forbindelse med statistikken for 1958 har

Byrået revidert tallene for 1957 i den utstrekning en har fått melding om at

disse er mangelfulle. Dessuten har en både for 1956 og 1957 sløyfet enkelte

oppgaver, som etter nærmere undersøkelse har vist seg ikke

å

være ordnet ved

fastsatte vedtekter. Det dreide seg bare om oppgaver av svært liten tallmessig

118

Tabell 6. Forsorgsstanad 1958.

Hovedpersoner med stønad Hovedpersoner med stonad for forste gang' I oppgavekommunen Utenfor

oppg.

I oppgavekommunen Med hjemstavn i Uten hjemstavn

i riket Med hjemstavn i Uten hjemstavn

i riket kommu-

nen som I alt

stønads kommu-

har

øen I alt

kom- munen

andre kommu-

ner Innlen-

dinger Utlen- dinger

krevd refusjon

for kom- munen

andre munerkom-

molen- dinger

Utlen- dinger

I

25 519 8 977 1 671 1203 37 370 4 752 5 025 2 893 273 618 8 809 16 407 7 026 1 460 1 013 25 906 3 302 3 633 2 368 239 541 6 781 9 112 1 951 211 190 11 464 1 450 1 392 525 34 77 2 028 15 115 4 858 1 040 438 21 451 2 735 2 815 1 208 157 133 4 313 10 404 4 119 631 765 15 919 2 017 2 210 1 685 116 485 4 496 7 662 3 030 471 374 11 537 1 421 1 421 1 041 75 214 2 751

964 394 55 95 1 508 262 225 96 12 35 368

1 036 541 85 64 1 726 260 223 144 25 24 416

1 723 417 63 68 2 271 247 293 83 6 12 394

904 310 118 30 1 362 121 164 67 16 5 252

697 590 109 26 1 422 175 102 115 11 6 234

468 366 43 25 902 177 95 101 6 8 210

852 348 114 16 1 330 136 141 120 21 5 287

356 123 69 3 551 76 45 16 1 - 62

289 150 31 15 485 60 44 33 4 4 85

432 141 17 12 602 94 80 33 4 4 121

981 362 132 24 1 499 205 164 90 12 12 278

459 135 34 8 636 57 64 33 8 3 108

618 159 48 13 838 86 111 45 5 3 164

811 223 37 12 1 083 171 167 46 5 5 223

686 158 31 10 885 101 122 37 8 2 169

1 866 217 30 5 2 118 240 346 57 3 1 407

735 78 17 4 834 131 167 31 8 3 209

1 238 146 7 8 1 399 136 262 61 2 1 326

589 264 40 80 973 142 107 122 11 51 291

20 32 12 - 64 1 2 - - 2

2 742 1 089 160 391 4 382 596 789 644 41 271 1 745

141 100 17 16 274 30 29 28 2 4 63

66 72 7 7 152 19 17 9 1 27

338 260 51 17 666 67 32 9 1 42

579 . 385 58 26 1 048 96 90 105 9 15 219

416 295 48 14 773 92 88 57 2 6 153

386 140 38 12 576 39 28 81 8 9 126

186 171 30 58 445 75 62 43 - 42 147

877 293 39 39 1 248 200 208 128 5 30 371

1 315 286 32 28 1 661 313 301 147 11 23 482

17 16 - 33 3 3 14 - - 17

624 236 26 26 912 97 120 146 6 13 285

1 241 264 60 27 1 592 103 150 69 17 6 242

79 19 5 3 106 10 21 2 2 2 27

365 103 3 12 483 76 77 24 1 8 110

270 71 4 7 352 28 43 50 2 95

153 23 1 2 179 30 43 7 1 1 52

Riket Menn Kvinner Bygder Byer

Byer utenfor Oslo Bygdene fylkesvis Østfold

Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder.

Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal.

Sør-Trøndelag . . . Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byene fylkesvis Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland ... ... • • Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder ^. Rogaland Bergen

Sogn og Fjordane Møre og Romsdal.

Sør-Trøndelag . . . Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

En person er regnet som understøttet for første gang i 1958, hvis han ikke har vært under- støttet tidligere i løpet av årene 1954-1958.

Ufør- hets- trygd

11 2 3 6 8 6 17 20 12 10 17 2 1 8 2 2 8 1 4 140 5

9 15 13 5 3 3

1

2

56

4 2

1 1 2

2 2

3

6 4

5 7

2 3

3 4

6 5

1 1

2 3

1 2 1 5 1 3

40 44

2 2 4 3

1

15 26

26 18 19 17 17 8 14 7 11 11 2 5 6 7 4

199

Tabell 7. Tallet

pa

kommunale trygdeordninger.

Bygder Byer' Riket

1956 1 1957 1958 1956 1957 1958 1956 1957 1958

Uf orb etstrygd 185 195 199 39 40 40 224 235 239

Tub erkulosetrygd 234 244 250 40 42 44 274 286 294

Morstrygd 115 117 118 41 41 41 156 158 159

Alderstrygd 54 56 56 14 14 15 68 70 71

Trygdeordninger i alt . . 588 612 623 134 137 140 722 749 763 Ekskl. Hvitsten og Holmsbu, som har trygdeordninger sammen med henholdsvis Vestby og Hurum.

Det

har

vært sterk vekst i tallet på

kommunale

trygdeordninger etter krigen. I 1957

var

det

en

øking på 27 og i 1958 på 14.

Dette er

nettotall. Det forekommer også

at

trygdeordninger opphører,

oftest fordi de

erstattes av

en

annen og

mer

omfattende ordning. Tuberkulosetrygd eller alderstrygd kan f.

eks.

erstattes av

en generell

uforhetstrygd.

Tabell 8. Tallet

pa

kommunale trygdeordninger 1958.

Mors- trygd

Al- ders- trygd Tuber-

kulose- trygd

Trygde- ordn.

I alt

Byer'

Bygder

Ufør- hets- trygd

Tuber- kulose- trygd

Mors- trygd

Al- ders- trygd

Trygde- ordn.

I alt

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

7 7 22 13 14 12 14 8 16 12 4 3 11 20 32 31 8 16

16 20 9 13 11 12 7 7 7 4 3 3 4 2

54 62 64 58 47 41 32 32 30 27 16 5 19 30 41 37 8 17

4 1 2 2 3 7 4 4 3 5 1 2 1 2

I alt 250 118 623 41

119

betydning.

De

spesielle etterstønadsordninger

for

tuberkuløse

i Oslo

og

Trondheim er

tatt med

under

tuberkulosetrygd.

Ekskl. Hvitsten og Holmsbu, som har trygdeordninger sammen med henholdsvis Vestby og Hurum.

Tuberkulosetrygd

er den

mest utbredte trygdeform. Særlig gjelder det

de

fire

nordligste fylker

der

98 av i

alt

118 trygdeordninger gjelder tuberkulose- trygd. I flere

kommun

er vil imidlertid arbeidsudyktighet

p.

g.

a.

tuberkulose bli

120

dekket av en alminnelig uførhetstrygd, slik at det i virkeligheten var flere enn de 294 kommuner som tabell 7 angir som i 1958 hadde trygd mot tuberkulose.

Når tuberkulosetrygd er så vidt utbredt i de nordligste fylker, henger det dels sammen med at kommunene i disse fylker ikke har hatt finansielt grunnlag for

å

innføre alminnelig uførhetstrygd. Til dette kommer at det nordlige Norge er mer hjemsøkt av tuberkulose enn landet ellers. I gjennomsnitt for årene 1956-57 var det for hele riket 4,5 nye tilfelle av smitteførende tuberkulose pr. 10 000 innbyggere. For fylkene Nordland, Troms og Finnmark var de tilsvarende tall henholdsvis 6,9, 10,8 og 8,8.

Byene har forholdsvis langt flere trygdeordninger enn bygdene. Landets 64 bykommuner hadde i 1958 140 trygdeordninger, mens det tilsammen i de 679 herreder var 623 trygdeordninger. Østlandet er best utbygd. De 218 Østlands- kommuner fra Østfold til og med Telemark hadde 431 trygdeordninger, dvs.

gjennomsnittlig 2 pr. kommune. Landets øvrige 525 kommuner hadde bare 332 trygdeordninger. Sogn og Fjordane og Troms er dårligst utbygd. De 74 kom- muner i disse fylker har tilsammen 15 trygdeordninger.

Tallet på kommuner med trygdeordninger gir ikke noe tilfredsstillende uttrykk for hvor stor del av befolkningen som er dekket av kommunale trygder.

Som regel er det de større kommuner som har trygdeordninger. For å få fram den del av befolkningen som er dekket i de enkelte strøk av landet, har en for hvert fylke satt folketallet i de kommuner som hadde trygdeordninger i 1958 i forhold til det samlede folketall i fylket.

I 1958 hadde 32 prosent av kommunene uførhetstrygd. Men disse kommuner hadde 61 prosent av landets folkemengde. 84 prosent av bybefolkningen bor i byer som har uførhetstrygd, mens dekningsprosenten for bygdene er 50. Av de større byer i Sør-Norge har ikke Trondheim, Kristiansund N., Horten og Arendal uførhetstrygd. Av byene i Nord-Norge har bare Narvik og Vadsø slik trygd.

For bygdene var dekningsprosenten svært varierende med tall nær 100 i området rundt Oslofjorden, og under 10 i Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylker.

Kommunal alderstrygd for personer under 70 år vil i en viss utstrekning kunne erstatte uførhetstrygd. Personer som i en kommune dekkes av uførhets- trygden, ville i andre kunne ha vært dekket av kommunal alderstrygd og om- vendt. Det har derfor interesse

å

se hvor stor del av befolkningen som minst har en av disse trygdeordninger

å

falle tilbake på. For riket under ett er dek- ningsprosenten 63. Da dekningsprosenten for uførhetstrygd er 61, vil det si at 2 prosent av befolkningen bor i kommuner som ikke har uførhetstrygd, men kommunal alderstrygd. Disse kommuner finnes særlig i Hedmark, Oppland, Telemark og Aust-Agder.

Morstrygd er innført i kommuner som omfatter 37 prosent av befolkningen i bygdene og 92 prosent av bybefolkningen. Trondheim og Narvik har mors- trygd, men ellers er denne -trygd lite utbredt i det nordenfjelske.

Tall for hvor stor del av befolkningen som er dekket av tuberkulosetrygd,

har mindre interesse, da som nevnt de tuberkuløse ofte blir støttet av andre

trygder. Det kan imidlertid ha en viss interesse å se hvor stor del av befolkningen

som lever i kommuner med minst en av de fire omtalte trygdeordninger. For riket

i alt var det i 1958 80,7 prosent mot 80,0 prosent i 1957. For bygdene gikk andelen

opp fra 71,3 prosent i 1957 til 72,2 prosent i 1958, mens andelen for byene gikk

opp fra 98,4 til 98,6 prosent. Av de større byer var det bare Tromsø som ikke

hadde noen kommunal trygdeordning. Ellers var dekningsprosenten særlig høy

i fylkene rundt Oslofjorden og i Hedmark og lav i Hordaland, Sogn og Fjordane,

Møre og Romsdal, Nordland og Troms.

121

GI N 0 C •-., •,,f.1 •71 C a0 ,--1 c" r-1 p-i 0 7) N

-P ..

c(,d 06Cr:‘ C, o6 vås vis c> t: t.-: cl- ce c-',' d' a6 c\l' ai,' -416' t--- ,--■ c:)

;••, up 7a4 (:7, = i(:::) G''' X (M 0 OC N (X) N ,ti C ,-1 -.,":‘, t-- X cC) M Cz ceD

E0 1-1 ^{4-.4 r. r.-4}

j4 ., C)

4) c8 k

,.i • C'. 11.•• C) ,I., = C.C) el.' • X .7ti t- (C e.D 00 •••••■ N a) 0 i-cl _{,_} t-: C:7,- X- ,-I.‘ P.-(::‘)‘ Ci\ (''' ,;q- .4 (M- -4 cm' c:4 o6 (x)- c'

to cm cm (m x cm c> x 'f---"' N ac 7t1 p-1 ct ac x vz c:. b-

7e ;1 <:11 r-i

-,a.) ,_, c> c> 0 c> c> c c., c> c c> o • 0‘ c> c (:).‘ t-- cc c- c., cc) ,4 a) k

:.1 715

a) (::5,' C' c> 'c:...)' c:> c c5 (5 (z5‘ c5 c> c:S' c' c -t°' ei' -,R c> ce c> c) c> c c> c c c> c c c> c c c o OC) CT, N C (:;"

r-4 r-1 r. 1-. 1--1 r.,-1 rl r...1 r. 7-1 r, r. ,—.4 ri r. r•I 4.;

Q.)

CC

f-t:3

co

•

"Z3 tsz

Crj

E"..1

I r. 1,7J i i i 16^{' C5}

a)

pp

k ,ii • ,. cM GO ,..4 14 00 ,-1 t- (M • ,t1 C, )1!' ,..1 0 1 0 7:i ^a) t--:' cx> t: ceS' 4 c: c5-.4 Lci' t-: «5' cei 16 «5' -,:ti m

to c-, cm t.-- co GC (M ct ,F1 ,f 1-("J ,ti ,-1 M Pq

C.0

00 1-CZ Ir) 0 0 oC 0 0 (n ,--1 X N N C'z 0 I X •-• r•-, N I I CD ,- X- 0 Ici' 1-: ifJ ‘71.q- en- (X)- C::)- X- 0- 0- -,•4- C0- -44- Ge ..1.1' GC 00 0 ''.°1 1.c-J N X CS;) 7H c-C) )-CJ VI 0 C\1 ICZ 1.f7

r-i r-i

-4,

ca

71 -p blO _{;••4 r-t} F., to c) p•-•i _{4 cr:\} t- cq CC • 1--- ,--, c:1- _{c5 c4} 'eti it'Z CO N L_CJ G"ei\ c;`' a.q -,i. )1.. ici' 4 c, 'eti ,''i‘ a.i (n c-,a‘t aqc-

kc> _P4

C I 0, c> c., c9 trz • 0 i ' c

C' c c5c> c cz ci-4,4ce c ,4'c> c>>

C c> c> c> c> cm x cm c-, cm c> ^{QD eD}

1-1

N N 0 c.0 C.0 CZ 0 0 N = 0 CD 0 N CX) 7ti CeZ ,-1 I CO

-P sti' cr:' c> (5 Ici' (x5s cs, cc-' ce c7;' vi t-: c> 36 cii 16' c.6 ,-,' ce -c-8 ct = o cm N GC GC 1c-J it' 1(' N 714 0 N N ,-4 ,-1

,-1 ,-I

1-1

k *.eF1 p-i • (x) ct x ■••••, 1,- x ,- an • -e1•1 ca ic i-1 0 1 0 -0 a) c : cc-' cm - vi' 4 :. t-- co- 36 c4 tri' t--2 06 vi' 'ti' o6 t-- vi'

to cm = (x) r-• (7:),c -,iti -,1.1 ...ti ^{eZ `'t r. Ce'D ri} Pq

CCCCCICC. • C2^,., 1 1-C 1 1 10 1

C) c=) 0 0 Gt cM C:) ,••••+' C5s •11'

.uv C) C;) e.0 X X Ct 0 0 c.0 VD N 00

r..1 r...4 rl

N N 0 C C1CD •ehl., CD c:, c= 0c9 x -,11c.e.z co I co aôcisccisctcq,-IcisvçtZsocevi'lcceo6

ce ancnot--•cs>xxl,pitc--,tic>,•-•(

0 "•,? 0 0 0 0 1-CD c:SZ r-1 X C,".)• 0 I 1-C I I 1CD I N k ,-5,..ess,5.(5,5,5 ^C ,...- _e .4 i. c, 00 ,, c, c, c, ,,, .e pi.. ct c, c:, ,,, c, c,

X^I ri ri ri ri ri ri ri

...

ce t-g .• ,, ,,, :

74 E to ce 0 0 ca 4., • .

• . ka) it -cl • 4.7g :g 0 • : . . rn • ,.... __, rt ,.., rt 7:j J^-0 0 • ._,.,g Przt • k •

• ;•., . ,.., 71 F. ti) bp g ce Z:110, .9,) , rh

g

_ce

,- * c'e g '-' "5 '' e .' <1 ,4 ce c,) '35 Lj k -7' ,-0 X E

.

E E ,!..e, ,`1) -.4 E A.; . ca i-zi tc 0 a) E-1 rt rzi E 4-, '-.4_ (2) 0 7:-.1 P.,,) rn ,4 "Ft' ci) -, P-, -t a) cp cl) m o -t a) ex) (:) o ;-, k ta) 0 o k ⁰ cl 4, ;.o 0 -, ,.., C) 0 ... r-C-8

=-,1C, CDP4E-4-,1gZP.cifc,cZZE--q• i•-i

1950 1951 1952 1953 1954 1955

1956 1957 1958 ab

15 960 17 872 20 272 22 348 23 701 24 737 23 721 25 483 27 120 29 406 746 1 146 1 366 1 598 2 092 2 522 2 784 3 003 3 069 2 918 2 988 3 457 3 939 4 183 4 519 4 585 4 264 4205 4 445 4 303 2 154 2 294 2 326 2 027 2 113 2 333 2 522 2 334 2 290 2 549 21 848 24 769 27 903 30 156 32 425 34 177 33 291 35 025 36 924 39 176 5 435 7 314 8 696 9 873 11 213 12 575 13 640 14 667 15 535 16 135 16 413 17 455 19 207 20 283 21 212 21 602 19 651 20 358 21 389 23 041 Uførhetstrygd . .

Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Ialt

Bygder Byer

122

Tabell 10. Personer med kommunal trygd 1950-1955 og pr. 31. desember 1955-1958.

a. Samtnenliknbare med år for 1955.

b. SamMenliknbare med 1956-1958.

Byrået får også oppgaver over hvor mange personer som faktisk får trygd.

Disse oppgaver

har

tidligere ikke vært helt tilfredsstillende,

da

kommunene

har

fulgt forskjellig praksis med hensyn til når ektefeller skal regnes som en eller to trygdede personer. For 1956 ble skjemaet forandret slik at det ble spurt særskilt oit hvor

mange

ektepar som fikk trygd og hvor

mange

enkeltpersoner som fikk trygd henholdsvis med og uten forsørgertillegg. I statistikken

er

trygd til ektepar

regnet

som trygd til to personer. Ved revisjon av 1956-oppgavene ble det

klart

at

mange kommuner,

særlig i bygdene, tidligere

har regnet

trygdede ektepar som

en person.

Så

langt

det

har

latt seg gjøre

har

Byrået

rettet

opp 1955-tallene på grunnlag av

de

opplysninger som

er

gitt i 1956.

Også

en

annen endring ble gjennomført i statistikken

for

1956.

Mens en

tidligere hadde spurt om hvor

mange

som hadde fått trygd i løpet av året, spurte

en for

1956 om hvor

mange

personer som fikk trygd pr. 31. desember. Denne omlegging ga isolert

en

nedgang i tallet på trygdede.

For Oslo

og enkelte

andre store kommuner har

en fått oppgitt 1955-tall etter

den

nye ordningen eller 1956-tall etter gammel ordning, og så

langt

det

har

latt seg gjøre,

har en beregnet

korrigerte totaltall

for

hele

landet for

1955 på det nye grunnlag.

Disse

korrigerte

1955-tall, hvor

det altså

er

tatt hensyn både til

den

nye behandling av ektefeller og til at tOillene skal gjelde trygdede ved utgangen av året,

er

gitt i kolonne b tabell 1(). Tallene i kolonne

a er

sammenliknbare med tallene

for

1954 og tid- ligere år.

I alt

fikk 39 176 personer

kommunal

trygd ved utgangen av 1958. Det var

en

stigning, på 2 252 personer eller 6,1 prosent fra 1957. Siden 1949

har

det vært

mer

enn fOrdobling av tallet på personer som får

kommunal

trygd. Både

for

morstrygd og tuberkulosetrygd gikk tallet på trygdede noe ned i 1958. Nedgangen for morstrygden skyldes trolig

den

nye forsørgertrygden som ble

satt

i verk fra 1. april 1958. Ellers steg tallet på personer med uf6rhetstrygd 8,4 prosent siste år og tallet på personer med

kommunal

alderstrygd 11,3 prosent.

For de

fire trygder samlet steg tallet på trygdede 7,7 prosent i byene og 3,9 prosent i bygdene.

Fordelingen av

de

trygdede på forsørgergrupper og kjønn

er

gitt i tabell 11.

Her

gis

også tall

for

hvor

mange

av

de

trygdede som fikk trygd

for

forste

gang

i 1958.

Det er

langt

flere kvinner enn menn som får

kommunal

trygd. I 1958 var kvinneandelen 71 prosent. Morstrygden

er

delvis skyld i

det. Holdes

denne trygd utenfor, blir kvinneandelen 68 prosent. Av

de

med kommunal alderstrygd ut- gjorde kvionene 76 prosent. Det

er

særlig to årsaker til denne høye prosent.

Den ene

er

at det i

de

aldersgrupper det her dreier seg

om, er

flere kvinner enn

Personer med trygd for første gang

Personer som opphørte å få trygd

1957 1958 1957 1958

Pct. Pct. Pct. Pct.

19,1 18,8 13,9 11,9

29,1 23,7 27,6 27,4

19,3 20,0 14,7 22,6

23,9 29,3 25,3 21,3

2),3 20,0 16,0 15,1

Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd I alt

123

Tabell 11. Ektepar og enkeltpersoner med kommunal trygd 1958.

Tuberku- lose- trygd

Morstrygd

739

268 3 690 176

92 3 690

1 172 613

519

653 613

2 918 4 303

691 862

353 —

338 862

Alders- I alt trygd

385 5 950 16 4 401

8 409

8 3 992 1 763 22 875 223 4 874 1 540 18 001

2 549 39 176

746 7 822 212 2 675 534 5 147 Ufør-

hets- trygd

Ektepar 4 826

Personer med forsørgertillegg 427

Menn 225

Kvinner 202

Personer uten forsørgertillegg 19 327

Menn 4 132

Kvinner 15 195

Personer j alt 29 406

Av disse med trygd for første gang,

i alt 5 523

Menn 2 110

Kvinner 3 413

menn. I aldersgruppen 65-69 år er 54 prosent kvinner. Større betydning har imidlertid det forhold at kvinner som blir enker i framskreden alder, har van- skeligere for å skaffe seg ervervsinntekter enn menn som blir enkemenn.

Av de som fikk uførhetstrygd var 69 prosent kvinner. Denne høye andel har for en vesentlig del samme årsaker som den høye kvinneandel blant alders- trygdede, idet uførhetstrygden ofte dekker samme stønadsbehov som en alders- trygd.

Av de 39 176 personer som hadde kommunal trygd ved utgangen av 1958 var det 7 822 eller 20 prosent som hadde fått trygd for første gang i 1958. Til- gangen av nye trygdede var relativt størst for alderstrygden og tuberkulose- trygden der henholdsvis 29 og 24 prosent av de trygdede var nytilkomne. Mors- trygden hadde 20 og uførhetstrygden 19 prosent nytilkomne. Kvinneandelen for de nytilkomne var for alle grupper av trygd lavere enn for de trygdede i alt.

Mens kvinneandelen for alle trygdede under ett var 71 prosent, var andelen av kvinner blant dem som fikk trygd for første gang i 1957 66 prosent. Dette er uttrykk for at kvinnene gjennomgående blir stående lenger enn mennene i de respektive trygdeordninger.

Tallene for hvor mange som opphører å få trygd hvert år viser den annen side av bestandsvekslingen blant de trygdede. Slike avgangstall kan tilnærmet

Tabell 12. Tilgang og avgang i prosent av alle trygdede 1957 og 1958.

Trondheim har lenge hatt en spesiell trygdeordning, men kom først med i stati- stikken for 1957. Regnet eksklusive Trondheim var tilgangen 25,6 prosent.

124

beregnes som differensen mellom fjorårets tall for understøttede og årets tall for understøttede som ikke er førstegangsstøttede. Både i 1957 og 1958 var det ca. 5 600 personer som gikk ut av kommunale trygdeordninger. Tabell 12 viser tilgangs- og avgangstallene for de enkelte trygdeordninger de to siste år i prosent av trygdede ved henholdsvis utgangen og begynnelsen av året.

Avgangstallene var siste år relativt størst for tuberkulosetrygdede. I 1958 hadde disse en avgangsprosent på 27. Da denne trygd ofte blir en rekreasjons- trygd er det naturlig med høy avgangsprosent her. Særlig utpreget er dette for Oslo, der tuberkulosetrygd bare ytes for et kort tidsrom. De som ikke innen få måneder kommer i arbeid, får uførhetstrygd. Morstrygden hadde i 1958 en relativt stor avgang på 23 prosent mot bare 15 prosent i 1957. Det skyldes den nevnte inr4øring av forsørgertrygd for barn. Alderstrygden hadde en avgangs- prosent på 21. Trygden gis vanligvis bare til folk mellom 65 og 70 år, Slik at en person maksimum blir stående 5 år i trygden. For uforhetstrygden var avgangs- prosenten 12. De hyppigste avgangsgrunner her vil være gjenvunnet arbeids- evne, nådae 70 år eller død.

I alt ble det i 1958 betalt ut 92,4

mill.

kroner i kommunal trygd. Av dette hadde Oslo og Bergen 48,8

mill.

kroner. I andre byer ble det betalt ut 16,0

mill.

kroner og i bygdene 27,6 mill. kroner. Fra 1957 til 1958 økte kommunenes ut- betalinger for kommunal trygd med 7 prosent. For uførhetstrygden gikk ut- betalingen opp med 8,5 prosent. Utgiftene til morstrygd var noe lavere i 1958 enn i 1957.

Under, forutsetning av at tallet på trygdede pr. 31. desember svarer til den gjennomsnittlige bestand av trygdede i året, kan en finne den gjennom- snittlige årspensjon for de ulike trygder og de ulike distrikter ved å dividere totalutgiften med tallet på trygdede. På grunn av den stadige vekst i tallet på trygdede, vil imidlertid bestanden ved utgangen av året normalt være større enn gjennomsnittlig for året, slik at de beregnede tall blir noe lavere enn de faktiske årspensjoner.

For riket i alt var gjennomsnittlig ytelse pr. trygdet

kr.

2 359 mot

kr.

2 346 i 1957. I bygdene gikk gjennomsnittlig ytelse pr. trygdet opp fra

kr.

1 642 til

kr.

1 704 og i byene utenfor Oslo fra

kr.

2 416 til

kr.

2 465. Bortsett fra tuberkulose- trygden, som i Oslo bare gis som foreløpig hjelp, var ytelsene høyest i Oslo,

Tabell 13. Utbetalt kommunal trygd 1958.

Oslo Andre

byer Bygder Riket

Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr.

Uførhetstrygid

Tuberkulosetrygd Morstrygd , Alderstrygd

I

alt

Utbetalt pr. trygdet ved utgangen av året:

Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd I alt

36,5 0,2 5,4

16,4 18,5

1,3 2,8

3,4 3,5

1,6 2,8

71,4 4,3 12,3 4,4

42,1 Kr.

22,7 Kr.

27,6 Kr.

92,4 Kr.

2 947

2 496 1 767 2 427

1 538

2 162 1 274 1 473

4 267

2 555 2 032 2 857

2 272 1 545 1 748

3 054

2 465 •1 704 2 359

Bare kortvarig hjelp. Varig hjelp går inn under uførhetstrygden.

125

der

det i 1958 gjennomsnittlig ble betalt

ut

kr. 3 054

pr.

trygdet.

For de

andre byer varierte ytelsene uten noen utpreget distriktstendens.

For

bygdene

var

ytelsene størst i fylkene rundt Oslofjorden og i Hordaland, og lavest i

de fire

nordligste fylker og i Hedmark og Oppland.

Morstrygden hadde størst ytelse

pr.

trygdet, deretter fulgte uforhetstrygd.

Morstrygdens lederstilling i denne henseende

har

sammenheng med

at

morstrygd

oftere

enn

andre

trygder utbetales med forsørgertillegg.

Forsorg og trygd.

Forsorg og trygd

er alternative

stønadsordninger. Jo

mer

trygdeordningene utbygges, jo

mindre

blir

behovet for

forsorgsstønad. Sammenhengen

mellom disse to

stønadsformer framgår av tabell 14.

Tabellen

viser

tydelig

den fallende

tendens i tallet på personer med

for-

sorgsstønad og

den

stigende tendens i tallet på personer med kommunale trygd.

Summen

av personer med stønad enten fra forsorg eller kommunal trygd

har

holdt seg langt

mer stabil, men

med

en

stigende tendens. I 1949 fikk 17,6 promille av

befolkningen

enten forsorgsstønad eller

kommunal

trygd og i 1953 19,9

pro-

mille. Når andelen

viser

noe

fall

både i 1954 og 1955, skyldes det dels

den

nye barnevernsordning og dels

den

tidligere omtalte omlegging av statistikken i

Tabell 14. Personer med forsorgsstonad eller kommunal trygd pr. 1 000 innbyggere.

Bygder Byer Riket

Forsorg Trygd I alt Forsorg Trygd I alt Forsorg Trygd I alt

1949 10,7 1,8 12,5 14,6 12,6 27,2 12,4 5,2 17,6

1950 10,4 2,4 12,8 12,6 15,7 28,3 11,5 6,7 18,2

1951 10,1 3,3 13,4 12,2 16,6 28,8 11 2 7 5 18,7

1952 9,9 3,9 13,8 12,4 17,9 30,3 11,1 8,4 19,5

1953 9,8 4,4 14,2 12,1 18,8 30,9 10,9 9,0 19,9

1954 8,9 4,9 13,8 11,1 19,5 30,6 10,0 9,6 19,6

1:955' 8,1 5,4 13,5 9,6 19,7 29,3 9,0 10,0 19,0

1955' 8,1 5,9 14,0 9,6 18,0 27,6 9,0 9,8 18,8

1956 7,6 6,3 13,9 9,8 18,4 28,2 8,7 10,2 18,9

1957 7,3 6,6 13,9 10,0 19,1 29,1 8,7 10,6 19,3

1958 7,5 6,8 14,3 11,0 20,3 31,3 9,2 11,1 20,3

Se anm. tab. 10.

1954

for

så vidt gjelder personer med tilleggsstønad til offentlig trygd.

Begge disse

forhold førte til nedgang i tallet på forsorgsstottede.

Den

tendens til

at summen

av personer med stønad enten fra forsorg eller

kommunale

trygder

holder

seg relativt

stabil

som

en

finner ved sammenlikning

over tiden,

gjelder ikke

for

sammenlikning mellom

de

enkelte strøk av

landet.

Som

det framgår av tabell 15

er

det

store

distriktsvise forskjeller.

Disse for-

skjeller skyldes både

at behovet for

offentlig omsorg og

at

mulighetene

for

å hjelpe varierer fra distrikt til distrikt. Hvilke av

disse

faktorer som

er

mest utslagsgivende,

er

det vanskelig å

si

noe

om.

Statistisk Sentralbyrå utarbeider ingen løpende statistikk

for

personer som kommer

inn under statens

trygdeordninger,

men de

institusjoner som trygdene sorterer

under har

enkelte

tall.

Tabell 17

viser

hvor

mange

som

har

fått

statens

blinde-

og vanførehjelp, og tabell 18

viser

hvor

mange

personer som

har

fått stønad fra arbeidsløysetrygden.

126

Tabell 15. Personer med forsorgsstonad eller kommunal trygd pr. 1 000 innbyggere 1958.

Bygder Forsorgs-

stønad' Trygd' 8,7 16,3 6,0 10,9 12,2 13,3

6,8 9,6

7,2 13,4 5,4 11,1

9,5 5,9

7,4 8,0

5,1 4,9

3,7 3,5

5,4 4,5

. .

5,3 0,4

4,3 1,8

6,6 3,1

7,5 2,9

10,8 2,4

8,0 1,4

23,4 5,6

7,5 6,8

Byer Forsorgs-

I alt stønad' Trygd' I alt

25,0 12,8 21,6 34,4

16,9 6,9 15,0 21,9

7,2 29,9 37.1

25,5 11,3 14,9 26,2

16,4 6,2 21,4 27,6

20,6 9,2 16,6 25,8

16,5 13,8 10,8 24,6

15,4 11,8 12,8 24,6

15,4 23,0 5,6 28,6

10,0 6,9 14,5 21,4

7,2 11,9 13,1 25,0

9,9 . .

. 14,2 22,2 36,4

5,7 9,5 1,0 10,5

6,1 16,5 11,9 28,4

9,7 22,8 6,7 29,5

10,4 8,0 2,1 10,1

13,2 10,7 6,5 17,2

9,4 18,3 0,5 18,8

29,0 15,7 3,5 19,2

14,3 11,0 20,3 31,3

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen

Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

Under forsorgsstønad telles bare hovedpersoner med, men for trygdede telles både mann og kone hvis begge har trygd. 2 Ikke medregnet personer med statens alderstrygd eller med kommunalt tillegg ved siden av slik trygd.

127

Lov om forsørgerstønad

for barn

trådte i

kraft

1. april 1958. Loven krever ingen

behovsprøve. Pr.

31.

desember

1958

var

det 22 327

barn

som fikk støtte av denne trygd. I 20 143 tilfelle

var faren

død, i 202 tilfelle

var

moren død og ble ansett som forsørger, og i 1 982 tilfelle

var

barnet født utenfor

ekteskap.

Statens alderstrygd ble inntil 1. januar 1959

bare

gitt til personer med lav inntekt. Det

har

vært enkelte tellinger av hvor

mange

som kom

inn under

denne ordningen,

den

siste

pr.

30. juni 1955. På

grunnlag

av

disse tellinger

og opp-

gayer over

antall personer i

alt over

70 år

har en beregnet

årlige

tall for alders-

trygdede.

Pr.

30. juni 1958 utbetalte

staten,

etter

en

slik beregning, 165 430 alderspensjoner til 210 456 pensjonister

(ektefeller

regnes som

to).

Om

en legger

sammen tallet på personer med stønad fra forsorg,

kommunale

trygder,

statens

alderstrygd,

statens

blinde- og vanførehjelp, forsørgertrygden

for barn

(antall

barn)

og arbeidsløysetrygden, får

en disse

totaltall:

Tabell 16. Personer i alt med forsorg eller trygd.1

I alt Pr. 1 000 innb.

1949 215 259 67

1950 226 035 69

1951 237 129 72

1952 248 065 75

1953 259 728 77

1954 266 441 79

19552 a 273 289 80

19552 b 272 403 79

1956 279 330 81

1957 286 924 83

1958 320 888 91

Se noter tab. 15. ² Se anm. tabell 10.

Bortsett fra morstrygd og forsørgertrygd skal

de

ulike stønadsformer ute- lukke hverandre.

For de to

nevnte trygder

er

det på

grunnlag

av

tall

fra

Oslo

kommune — regnet med

at

40 prosent av

dem

som får morstrygd også fikk forsørgertrygd. I tabell 16

er

det derfor

bare

tatt med 60 prosent av

dem

som får morstrygd. Det

vil

imidlertid

likevel

være

en del

dobbelttellinger i tabellen

fordi

samme

person

i løpet av året kan

ha

gått

over

fra

en

stønadsform til

en.

annen, og av

den grunn ha

blitt telt med som understøttet

under begge

stønads- former. Ved bruk av tallene må

en

huske på

at

oppgavene

over

forsorgsstøttede omfatter hovedpersoner som

en

eller flere

ganger

i løpet av året

har

fått stønad,

mens

tallene

for de

trygdede omfatter både mann og kone hvis

de er

trygdet som

ektepar

og ellers stort

sett viser

hvor

mange

personer som får offentlig stønad på

et bestemt tidspunkt.

128

Tabell 17 . Statens blinde- og vanforehjelp. Personer som fikk hjelp ved utgangen av eiret.'

Blindehjelp Vanførehjelp

1954 1P55 1956 1957 1958 1954 1955 1956 1957 1958 Oslo 169 174 171 202 204 234 253 284 343 398

Akershus 49 47 49 58 67 154 165 174 217 236

Østfold 66 65 68 75 69 167 156 154 187 196

Hedmark 87 84 80 84 94 267 289 316 342 365

Oppland 72 78 74 81 94 260 260 258 345 365

Buskerud 52 52 49 54 60 169 187 200 202 210

Vestfold 35 35 34 44 48 115 122 131 164 166

Telemark 57 57 54 58 67 220 217 221 210 280

Aust-Agder 53 54 54 63 63 126 127 135 188 207

Vest-Agder 31 33 33 38 39 161 175 183 222 230

Rogaland 61 59 60 66 73 175 184 201 229 243

Hordaland 98 101 98 105 108 205 223 230 286 319

Bergen 53 58 55 57 54 95 103 111 121 112

Sogn og Fjordane 35 33 32 38 39 136 152 169 214 248 Møre og Romsdal 99 95 95 113 112 281 297 324 416 451 Sør-Trøndelag . . . 102 104 108 126 136 270 286 294 410 457 Nord-Trøndelag 56 58 55 62 68 188 199 219 272 295

Nordland 79 74 75 91 92 351 384 426 536 542

Troms 51 53 54 57 56 154 161 172 225 248

Finnmark 34 33 39 37 38 66 65 77 92 106

I alt 1 339 1 347 1 337 1 509 1 581 3 794 4 005 4 279 5 221 5 674 Fra 1. juli 1957 har alderstrygdede og enkelte andre grupper som ikke tidligere fikk blinde- og vanførehjelp, fått delvis hjelp. Disse personer er med i tallene for 1957 og 1968.

Tabell 18. Arbeidsloysetrygden. Personer som hevet dagpenger.

a. Vanlig trygd.

Ved månedens utgang Nye i måneden

1954 1955 1956 1957 1958 1956 1957 1958 Januar 11 913 14 561 15 912 16 073 23 407 13 710

Februar 12 075 13 302 16 456 14 702 23 406 10 678 Mars 12 170 11 691 14 380 13 247 20 350 8 406 April 9 684 9 481 9 386 11 544 15 607 6 510 Mai 3 217 3 438 3 262 3 327 8 014 2 900

Juni 953 935 1 182 1 195 3 650 1 156

Juli 555 477 761 658 2 414 759

August 807 549 1 296 831 3 189 1 682

September .. 1 329 851 1 786 1 392 3 763 1 747 Oktober 1 708 1 532 2 295 2 353 5 496 2 251 November. . . 3 932 3 710 4 370 5 394 9 866 4 625 Desember ... 9 253 11 319 10 627 13 286 13 286 8 914

13 573 20 116 8 418 11 530 8 281 12 131 7 811 10 766 3 120 6 324 867 3 010 597 2 552 942 3 676 1 640 3 976 2 668 5 464 5 605 9 596 10 197 14 700 Gjennomsnitt

I

^{5 633 5 987 6 809} 7 000 11 037 5 278 5 310 '8653

b. Sjømenn i utenriksfart (i gjennomsnitt pr. måned).

I utlandet . . 7

I Norge 69

I alt 76

7 5 2 4 23

43 57 71 212 95

50 62 73 216 118

6 127 133

Dessuten har gjennomsnittlig pr. måned i 1958 578 personer fått stønad til reise- hjelp, 413 til yrkesopplæring og 23 til igangsetting av ny levevei.