• No results found

Ny saldering av statsbudsjettet 2015 Prop. 34 S

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Ny saldering av statsbudsjettet 2015 Prop. 34 S"

Copied!
174
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Ny saldering av statsbudsjettet 2015

Prop. 34 S

(2015–2016)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Ny saldering av statsbudsjettet 2015

Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor:

Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

Trykk: 07 Aurskog AS – 11/2015

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

(2)
(3)

1.2 Utviklingen fra regnskap 2014 til nysaldert budsjett 2015 ... 7 1.3 Utviklingen i statsbudsjettet for

2015 gjennom budsjettåret ... 10 1.4 Utviklingen siden Gul bok 2016 ... 13 1.5 Anslag på regnskap ... 15 2 Forslag om endringer av

inntekter fra skatter og avgifter 16 2.1 Anslagsendringer for skatter og

avgifter ... 16 3 Forslag om endringer av

inntekter og utgifter ... 21 3.1 Finansdepartementet ... 21 4 Statsregnskapet for 2015 ... 27 4.1 Statsregnskapet per 30.09.2015 .... 27 5 Andre saker ... 29 5.1 Tilleggslokaler til Regjerings-

advokatembetet ... 29

Forslag til vedtak om ny saldering

av statsbudsjettet 2015 ... 31 Vedlegg

1 Oversikt over utgifter og

inntekter for budsjettåret 2015... 39 2 Endringer av inntekter, vedtatt

eller foreslått etter Saldert

budsjett 2015... 42 3 Endringer av utgifter, vedtatt eller

foreslått etter Saldert budsjett

2015... 56 4 Endringer av utgifter som følge av

lønnsoppgjøret for statsansatte... 95 5 Endringer etter Saldert budsjett

2015 – inntekter... 106 6 Endringer etter Saldert budsjett

2015 – utgifter... 124 7 Hovedoversikt over bevilgnings-

regnskapet for 1.–3. kvartal 2015 .. 169 8 Bevilgningsregnskapet for

1.–3. kvartal 2014 og 2015... 171

(4)
(5)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Ny saldering av statsbudsjettet 2015

Tilråding fra Finansdepartementet 27. november 2015, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2015.

Denne proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller fore- slått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for 2015. Kapittel 2 gir en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen omtales i kapittel 3.

Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september 2015.

1.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunder- skuddet. I beregningen av underskuddet korrige- res det bl.a. for virkningene av økonomiske sving- ninger på skatter, avgifter, renter og ledighets- trygd. Endringen i dette underskuddet som andel

av verdiskapingen i Fastlands-Norge er et foren- klet mål på budsjettets virkning på økonomien.

I Saldert budsjett 2015 utgjorde det struktu- relle, oljekorrigerte underskuddet 163,7 mrd. kro- ner. Målt ved endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en etterspørselsimpuls på ½ prosent- poeng. Bruken av petroleumsinntekter ble bereg- net å ligge 58,1 mrd. kroner under forventet real- avkastning av Statens pensjonsfond utland i 2015 slik det ble anslått i Saldert budsjett 2015.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 anslås nå til 168,2 mrd. kroner. Det er noe høyere enn lagt opp til i saldert budsjett i fjor høst og litt høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2016, men lavere enn anslått i Revidert nasjonal- budsjett 2015, jf. tabell 1.1. Økningen i strukturelt, oljekorrigert underskudd siden saldert budsjett skyldes lavere anslåtte strukturelle skatter og avgifter, mens høyere inntekter utenom skatt mv.

trekker i motsatt retning. Utgiftene utenom renter og dagpenger mv. er samlet sett om lag uendret sammenlignet med saldert budsjett.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 er 89,1 mrd. kroner under forventet realav-

(6)

kastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av kapitalen i fondet ved inngangen til året.

Underskuddet svarer til 2,6 pst. av fondskapitalen.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands- Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med ½ prosentpoeng fra 2014 til 2015. Dette er om lag som anslått i fjor høst.

Den reelle, underliggende veksten i statsbud- sjettets utgifter i 2015 anslås nå til 2,7 pst., målt fra regnskap for 2014. Dette er noe høyere enn anslått i Saldert budsjett 2015, men lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2015. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er bereg- net til 5,3 pst.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2015 anslås til 235,7 mrd.

kroner. Det er 72,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Overskuddet i 2015 er imidlertid høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2016. Det skyldes at anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er satt mer opp enn anslaget for det oljekorrigerte bud- sjettunderskuddet.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2015. Mer fullstendige bereg- ninger av det strukturelle, oljekorrigerte under- skuddet, basert på en gjennomgang av utviklin- gen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntek- ter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbud- sjettet går i balanse. For 2015 anslås dette under- skuddet nå til 185,9 mrd. kroner.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2015 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskud- det økt med 11,6 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak at anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 28,4 mrd. kro- ner. Lavere utgifter og høyere inntekter utenom skatt mv. trekker i motsatt retning.

Utgiftene utenom renter og dagpenger mv.

øker samlet sett med 0,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Anslaget for utgif- ter til dagpenger mv. ble satt opp med 1,5 mrd.

kroner ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2015, men anslaget reduseres med 0,3 mrd. kroner til nysal- deringen. Anslåtte renteutgifter reduseres med vel 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petro- leumsvirksomhet i 2015 anslås nå til 228,7 mrd.

kroner. Selv om anslaget for 2015 er satt opp etter at Nasjonalbudsjettet 2016 ble lagt fram, er ansla- get fortsatt 75,3 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2015. Dette skyldes i stor grad at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er nedjustert med til sammen 58,7 mrd. kroner. I tillegg er for- ventet netto inntekt fra Statens direkte økono- miske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 17,0 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter fra Statoil på 0,4 mrd. kroner.

1 Budsjett for 2015 vedtatt av Stortinget høsten 2014 (Saldert), Revidert nasjonalbudsjett 2015 (RNB15), Nasjonalbudsjettet 2016 (NB16) og Regjeringens forslag til ny saldering av 2015-budsjettet.

2 Budsjettimpulsen er målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands- Norge. Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt.

Kilde: Finansdepartementet

Saldert RNB15 NB16 Nysaldert

A) Oljekorrigert underskudd 174,2 180,9 179,6 185,9

B) Strukturelt, oljekorrigert underskudd 163,7 168,8 167,2 168,2

C) Forventet realavkastning (4 %-banen) 221,8 257,2 257,2 257,2

D) Avstand til 4 %-banen (B-C) -58,1 -88,4 -90,0 -89,1

E) Strukturelt underskudd i pst. av fondskapitalen 3,0 2,6 2,6 2,6

F) Budsjettimpuls, prosentpoeng2 ½ ½ ½ ½

G) Reell, underliggende utgiftsvekst (pst.) 2,5 2,8 2,6 2,7

H) Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond 308,0 234,6 231,2 235,7

(7)

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petro- leumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Fratrukket tilbakefø- ringen som dekker anslaget for statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd ved nysalderingen, avsettes det 42,8 mrd. kroner i fondet i 2015. Med- regnet renteinntekter og utbytte i Statens pen- sjonsfond på 192,9 mrd. kroner, anslås det sam- lede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond til 235,7 mrd. kroner.

1.2 Utviklingen fra regnskap 2014 til nysaldert budsjett 2015

Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pen- sjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetrans- aksjoner i regnskapet for 2014 og nysaldert bud- sjett 2015. Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansi- eringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet øker med 25,9 mrd. kroner fra regnskapet for 2014. Dette skyldes dels at utgiftene utenom petroleumsvirk- somhet øker med 71,6 mrd. kroner, hvorav økte utgifter under folketrygden utgjør 30,7 mrd. kro- ner. I motsatt retning trekker 45,8 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Av dette utgjør økte inntekter fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 25,4 mrd. kroner, mens økte

utbytteinntekter utgjør 5,6 mrd. kroner. Renteinn- tektene reduseres med 0,6 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med 15,3 mrd. kroner, hvorav over- føring fra Norges Bank utgjør om lag 2/3.

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2015 anslås til 235,7 mrd.

kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kon- tantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 83,0 mrd. kroner lavere enn i regnskapet for 2014.

Dette skyldes i hovedsak lavere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter, men også lavere netto inntekt fra SDØE og lavere utbytteinntekter fra Statoil. Tilbakeføringen fra Statens pensjons- fond utland for å dekke det oljekorrigerte bud- sjettunderskuddet er 29,7 mrd. kroner høyere enn i regnskapet for 2014. Når det tas hensyn til at regnskapet for 2014 viser et underskudd etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 3,8 mrd. kroner, og at renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond anslås 32,8 mrd. kroner høyere i 2015 enn i 2014, reduseres det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjons- fond med 76,0 mrd. kroner fra regnskapet for 2014 til anslag på regnskap for 2015.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov øker betydelig fra regnskap 2014 til nysaldert bud- sjett 2015. Økningen må blant annet ses i sam- menheng med at det i 2014 ble tilbakeført fonds- kapital fra Statens obligasjonsfond og Statens finansfond. Videre påvirker terminstrukturen for

Kilde: Finansdepartementet

Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2015 185 863

– Oljekorrigert underskudd i Saldert budsjett 2015 174 225

= Endring oljekorrigert underskudd 11 638

Netto inntektsendringer -12 077

Herav:

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge -28 405

Renteinntekter -1 231

Andre inntektsendringer (netto) 17 559

Netto utgiftsendringer -439

Herav:

Dagpenger mv. 1 200

Renteutgifter -1 748

Andre utgiftsendringer (netto) 109

(8)

avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år. Mens det ble regnskapsført gjeldsav- drag på 17,2 mrd. kroner i 2014, budsjetteres det med gjeldsavdrag på 61,4 mrd. kroner i 2015.

Statens faktiske lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbeho- vet som framgår i tabell 1.4. Ved forslag om opp- tak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres

det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men som ikke har likvidite- tseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for framtidige til- skudd. Det vises til nærmere omtale i de årlige proposisjonene om fullmakt til å ta opp statslån o.a.

Kilde: Finansdepartementet

Regnskap 2014

Nysaldert budsjett 2015 1. Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt 1 278 757 1 235 164

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 347 039 257 682

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 931 719 977 482

B Statsbudsjettets utgifter i alt 1 127 099 1 192 345

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 35 372 29 000

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1 091 727 1 163 345

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2–B.2) -160 008 -185 863

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland 156 164 185 863

= Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner -3 844 0

2. Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

(A.1–B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland 311 667 228 682

– Overført til statsbudsjettet 156 164 185 863

+ Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond 160 084 192 900

= Overskudd i Statens pensjonsfond 315 586 235 719

3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd 311 743 235 719

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2014 og 2015 (mill. kroner) Regnskap

2014

Nysaldert budsjett 2015

Utlån, aksjetegninger mv. 175 649 165 734

– Tilbakebetalinger 215 040 124 229

– Statsbudsjettets overskudd -3 844 0

= Netto finansieringsbehov -35 547 41 505

+ Gjeldsavdrag 17 206 61 419

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov -18 341 102 924

(9)

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2015 anslås den reelle, under- liggende utgiftsveksten til 29,3 mrd. 2015-kroner, som svarer til 2,7 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 5,3 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 2,5 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petrole- umsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmes- sige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssi- den. For veksten fra 2014 til 2015 gjelder dette føl- gende forhold:

– Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- mentet og Kunnskapsdepartementet.

januar 2015 får omregnet uførepensjonen til ny uføretrygd, slik at verdien av ytelsen etter skatt er om lag uendret.

– Skatteanslaget for kommunesektoren ble ned- justert med 1,6 mrd. kroner i Revidert nasjo- nalbudsjett 2015, blant annet som følge av lavere anslått lønnsvekst og endret anslag for virkningen av ny uføretrygd. Samtidig ble ram- metilskuddene økt med 1,1 mrd. kroner, og det er korrigert for dette i beregningen av den underliggende utgiftsveksten.

– Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgnin- gene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet.

Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn i det nysal- derte budsjettet. Dette gjelder blant annet refu- sjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlin- ger, fødselspenger/adopsjonspenger og syke- penger for statsansatte. I beregningene av underliggende utgiftsvekst er det for 2014 kor- rigert for slike utgifter.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.5 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2014 til nysaldert budsjett for 2015 (mill. kroner og prosentvis endring)

Regnskap 2014

Nysaldert budsjett 2015

Statsbudsjettets utgifter 1 127 099 1 192 345

– Statlig petroleumsvirksomhet 35 372 29 000

– Dagpenger til arbeidsledige 11 687 13 690

– Renteutgifter 11 211 11 221

= Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige

og renteutgifter 1 068 829 1 138 434

– Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen 1 757 3 733 – Økte ytelser når uføretrygd beskattes som lønn fra 2015 - 10 645 – Økte rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

i Revidert nasjonalbudsjett - 1 100

– Driftskreditter i helseforetakene mv. 212 4 407

– Refusjoner som ikke budsjetteres 2 413 -

– Merutgifter som motsvares av merinntekter 1 900 -

= Underliggende utgifter 1 062 547 1 118 549

Verdiendring i pst. 5,3

Prisendring i pst. 2,5

Volumendring i pst. 2,7

(10)

ter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2014 er det korrigert for slike merutgifter.

1.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 2015 gjennom budsjettåret

Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene på stats- budsjettet for 2015 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2014. Tabell 1.7 gir en tilsva- rende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjo- ner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2015 anslås nå 11,6 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2015.

sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirk- somhet og lånetransaksjoner med 12,1 mrd. kro- ner. Anslagene for skatter og avgifter er redusert med 28,4 mrd. kroner, mens renteinntektene er redusert med 1,2 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 17,6 mrd. kroner.

Samtidig er det etter Saldert budsjett 2015 ved- tatt eller foreslått reduserte utgifter utenom petro- leumsvirksomhet og lånetransaksjoner på til sammen 0,4 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet at utviklingen i utgiftene under folketryg- den ble lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Samlet sett reduseres anslåtte utgifter under folketrygden med 1,1 mrd. kroner fra Saldert bud- sjett 2015, medregnet økte utgifter til dagpenger.

Merutgifter på 3,0 mrd. kroner som følge av regu-

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.6 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2015 (mill. kroner)

Saldert budsjett 2015

Endringer t.o.m.

framleggelsen av RNB 2015

Endringer etter framleggelsen av RNB 2015

Nysaldert budsjett 2015

1. Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt 1 331 514 -98 437 2 087 1 235 164 A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 341 955 -90 373 6 100 257 682 A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 989 559 -8 064 -4 013 977 482 B Statsbudsjettets utgifter i alt 1 201 784 -10 376 937 1 192 345

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 38 000 -9 000 0 29 000

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1 163 784 -1 376 937 1 163 345 Statsbudsjettets oljekorrigerte

overskudd (A.2–B.2) -174 225 -6 688 -4 950 -185 863

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland 174 225 6 688 4 950 185 863

= Statsbudsjettets overskudd før

lånetransaksjoner 0 0 0 0

2. Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til

Statens pensjonsfond utland 303 955 -81 373 6 100 228 682

– Overført til statsbudsjettet 174 225 6 688 4 950 185 863

+ Renteinntekter og utbytte i Statens

pensjonsfond 178 300 14 600 0 192 900

= Overskudd i Statens pensjonsfond 308 030 -73 461 1 150 235 719 3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd 308 030 -73 461 1 150 235 719

(11)

av takstoppgjøret for 2015 er ikke medregnet i tal- let. Utgiftene til uførhet reduseres med 2,5 mrd.

kroner, utgiftene til alderspensjon reduseres med 1,1 mrd. kroner og utgiftene til sykepenger redu- seres med 0,1 mrd. kroner, mens utgiftene til dag- penger øker med 1,2 mrd. kroner, utgiftene til arbeidsavklaringspenger øker med 0,5 mrd. kro- ner, utgiftene til helsetjenester øker med 0,5 mrd.

kroner og utgiftene til foreldrepenger øker med 0,4 mrd. kroner. Under følger en nærmere forkla- ring av endringene på de største utgiftsområdene i løpet av 2015:

– Utgiftene til uførhet ble redusert med 2,7 mrd.

kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbud- sjett 2015, men økes i nysalderingen med 0,3 mrd. kroner. Den store nedjusteringen av utgiftene i forbindelse med Revidert nasjonal- budsjett skyldtes i hovedsak revidert anslag for omlegging av uføretrygden ved beskatning av økte ytelser som lønn, noe som bidrar til lavere utgifter og lavere skatteinntekter. Både antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse er noe lavere enn hva som tidligere ble lagt til grunn for bevilgningen. Samlet sett reduseres utgif- tene til uførhet med 2,5 mrd. kroner fra saldert budsjett.

– Utgiftene til dagpenger ble økt med 1,5 mrd.

kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbud- sjett 2015, men reduseres i nysalderingen med 0,3 mrd. kroner. Oppjusteringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett kom både som følge av økt ledighetsanslag og forventninger om økt andel ledige med dagpengerettigheter.

0,1 mrd. kroner av økningen var knyttet til utvi- delser i permitteringsregelverket. Nedjusterin- gen i nysalderingen skyldes at andelen av ledige med rett til dagpenger ikke øker så mye som tidligere antatt. Samlet sett øker utgiftene til dagpenger med 1,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

– Utgiftene til alderspensjon ble redusert med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015, hovedsakelig grunnet lavere anslag for gjennomsnittlig pensjon enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Til nysalderingen er det klart at utgiftene reduse- res med ytterligere 0,4 mrd. kroner. Nedjuste- ringen skyldes i hovedsak redusert anslag for gjennomsnittlig antall alderspensjonister. Sam- let sett reduseres utgiftene til alderspensjon med 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett.

– Utgiftene til helsestønader øker med 0,5 mrd.

kroner fra saldert budsjett når effekten av

egenandelstak 1 og helsetjenester i utlandet.

– Utgiftene til arbeidsavklaringspenger øker med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Den stør- ste oppjusteringen gjøres i nysalderingen.

Både økt anslag for antall mottakere og økt anslag for gjennomsnittlig stønad bidrar til å øke utgiftsanslaget.

– Utgiftene til foreldrepenger øker med 0,4 mrd.

kroner fra saldert budsjett. Nesten hele oppjus- teringen ble gjort i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 og skyldtes i hovedsak vekst i foreldrepengegrunnlaget.

– Utgiftene til sykepenger reduseres med 0,1 mrd.

kroner fra saldert budsjett. Justeringer i ansla- gene for lønnsvekst og sysselsettingsvekst i 2015 bidrar til å endre anslaget. Det legges fort- satt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt på årsbasis i 2015, mens det legges til grunn en reduksjon i selv- stendiges sykefravær, noe som bidrar til å redu- sere utgiftsanslaget.

Etter Stortingets behandling av bevilgnings- endringer i første halvår er det vedtatt eller frem- met proposisjoner, inkludert denne proposisjo- nen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen 2,8 mrd. kroner utenom renter, dagpen- ger mv., petroleumsvirksomheten og lånetransak- sjoner.

Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

– Utgiftene i 2015 til anskaffelse av nye kampfly reduseres med 1 100 mill. kroner, jf. Forsvars- departementets Prop. 18 S (2015–2016).

– Utgiftene under Innovasjon Norge knyttet til Miljøteknologiordningen reduseres med 300 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskerideparte- mentets Prop. 23 S (2015–2016).

– Utgiftene under Innovasjon Norge knyttet til FoU-kontrakter reduseres med 200 mill. kro- ner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 23 S (2015–2016).

– Utgiftene til EØS-finansieringsordningene reduseres med 210 mill. kroner, jf. Utenriksde- partements Prop. 21 S (2015–2016).

– Utgiftene til anskaffelse av nye redningsheli- koptre reduseres med 170 mill. kroner, jf. Jus- tis- og beredskapsdepartementets Prop. 22 S (2015–2016).

– Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 3,7 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

(12)

gende saker:

– Utgiftene under Justis- og beredskapsdeparte- mentet øker med 1 918 mill. kroner som følge av økte anslag asylankomster mv., jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 152 S (2014–

2015) og Prop. 22 S (2015–2016).

– Utgiftene til regelstyrte ordninger under folke- trygden øker sammenlignet med anslagene ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2015, jf. tabell – Utgiftene i helseforetakene knyttet til innsats-1.8.

styrt finansiering og poliklinikk øker med 697 mill. kroner, jf. Helse- og omsorgsdeparte- mentets Prop. 27 S (2015–2016).

– Det samlede bistandsbudsjettet øker med 608 mill. kroner. Videre omdisponeres 1 108 mill.

kroner for å dekke inn resterende økning i ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge, jf.

Utenriksdepartementets Prop. 21 S (2015–

2016) og Klima- og miljødepartementets Prop.

20 S (2015–2016).

– Utgiftene under Barne-, likestillings- og inklu- deringsdepartementet øker med 578 mill. kro- ner som følge av økte anslag for asylankomster mv., jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 152 S (2014–2015) og Barne-, likestil- lings- og inkluderingsdepartementets Prop.

29 S (2015–2016).

– Utgiftene til EUs rammeprogram for forskning øker med 280 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepar- tementets Prop. 17 S (2015–2016).

– Utgiftene til tilskudd til ressurskrevende tje- nester i kommunene øker med 205 mill. kro- ner, jf. Kommunal- og moderniseringsdeparte- mentets Prop. 28 S (2015–2016).

– Utgiftene til tilskudd til frittstående grunnsko- ler øker med 173 mill. kroner, jf. Kunnskapsde- partementets Prop. 17 S (2015–2016).

– Utgiftene under Statsbygg øker med 135 mill.

kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsde- partementets Prop. 28 S (2015–2016).

– Utgiftene til bostøtte øker 125 mill. kroner, jf.

Kommunal- og moderniseringsdepartemen- tets Prop. 28 S (2015–2016).

– Utgiftene til tilskudd til bygging av studentboli- ger øker med 110 mill. kroner, jf. Kunnskaps- departementets Prop. 17 S (2015–2016).

– Utgiftene til nytt forskningsfartøy øker med 110 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskerideparte- mentets Prop. 23 S (2015–2016).

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Sta- tens pensjonsfond i 2015 anslås til 235,7 mrd. kro-

75,3 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2015, men 6,1 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2015. Fratrukket tilbakeføringen som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskud- det, avsettes det 42,8 mrd. kroner i Statens pen- sjonsfond utland i 2015. Medregnet renteinntekter og utbytte, fordelt med 186,1 mrd. kroner fra Sta- tens pensjonsfond utland og 6,8 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 235,7 mrd. kroner i 2015.

Ettersom overføringen fra fondet fastsettes slik at statsbudsjettet er i balanse ved nysalderingen, er dette også anslaget for det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2015.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapita- len i Statens pensjonsfond utland var 7 293 mrd.

kroner ved utgangen av oktober 2015, mens ver- dien av fondet var 7 016 mrd. kroner ved utgan- gen av september. Endelige tall for kapitalen i Sta- tens pensjonsfond utland ved utgangen av 2015 vil bli presentert i statsregnskapet for 2015.

Nysaldert budsjett 2015 viser et brutto finansi- eringsbehov på 102,9 mrd. kroner, som er 30,0 mrd. kroner mindre enn i saldert budsjett.

Reduksjonen skyldes blant annet både reduserte utlån og økte tilbakebetalinger under boliglåns- ordningen i Statens pensjonskasse.

Fra Saldert budsjett 2015 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter medregnet dag- penger mv. økt med 2,0 mrd. kroner, mens folke- trygdens inntekter er redusert med 3,2 mrd. kro- ner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 5,2 mrd. kroner i nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansier- ingsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Prop.

1 S (2014–2015). Det er imidlertid fortsatt usik- kert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2015 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. for- slag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget.

De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departemen- tenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

I Saldert budsjett 2015 ble det bevilget 418 666,8 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside medregnet dagpenger mv. Senere er det foreslått

(13)

økninger i bevilgningene på i alt 1 976,8 mill. kro- ner:– En reduksjon på 1 570,3 mill. kroner i forbin- delse med behandlingen av Revidert nasjonal- budsjett 2015, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Til- leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- sjettet 2015.

– En økning på 2 993,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2015, jf. Prop.

132 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet (Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2015).

– I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen 554,1 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2015, jf. Prop. 27 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Helse- og omsorgsdepartementet, Prop.

29 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Barne-, likestillings- og inklude- ringsdepartementet og Prop. 30 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet.

1.4 Utviklingen siden Gul bok 2016

Tabell 1.9 viser utviklingen i hovedtallene for 2015 fra anslaget i Gul bok 2016 til nysaldert budsjett for 2015. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansier- ingsbehov.

Nysaldert budsjett 2015 viser at det oljekorri- gerte underskuddet i 2015 er 6,3 mrd. kroner høy- ere enn anslått i Gul bok 2016. Dette skyldes dels at inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner reduseres med 3,9 mrd. kroner.

Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge reduserer inntektene med 8,4 mrd. kroner fra anslaget for 2015 i Gul bok 2016. Renteinntektene reduseres med 0,2 mrd.

kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 4,8 mrd. kroner, bl.a. som følge av økt refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter og økt nedbeta- ling av helseforetakenes driftskreditt.

Sammenlignet med anslaget for 2015 i Gul bok 2016 øker utgiftene utenom petroleumsvirksom- het og lånetransaksjoner med 2,4 mrd. kroner.

Dette skyldes blant annet utgifter forbundet med

Kilde: Finansdepartementet

Saldert budsjett 2015

Endringer tom.

framleggelsen av RNB 2015

Endringer etter RNB 2015

Nysaldert budsjett 2015

Utlån, aksjetegninger mv. 174 779 -11 620 2 575 165 734

– Tilbakebetalinger 103 243 11 818 9 167 124 229

– Statsbudsjettets overskudd 0 0 0 0

= Netto finansieringsbehov 71 536 -71 536 41 505 41 505

+ Gjeldsavdrag 61 419 0 0 61 419

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov 132 955 -23 438 -6 592 102 924

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.8 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer for folketrygdens utgifter som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år (mill. kroner)

Proposisjoner/

programområde

Foreldre- penger

Sosiale formål

Helse- tjenester

Arbeidsliv Sum

Prop. 119 S (2014–2015) 345,3 -3 335,6 -93,0 1 513,0 -1 570,3

Prop. 132 S (2014–2015) 2 993,0 2 993,0

Prop. 27 S (2015–2016) 621,7 621,7

Prop. 29 S (2015–2016) 50,0 50,0

Prop. 30 S (2015–2016) 75,3 -193,0 -117,7

I alt 1 976,8

(14)

økt antall asylankomster og økte utgifter under folketrygden. Videre øker utgiftene til blant annet innsatsstyrt finansiering og poliklinikk under hel- seforetakene, EUs rammeprogram for forskning og toppfinansieringsordningen for ressurskre- vende tjenester i kommunene. I motsatt retning trekker blant annet reduserte utgifter til EØS- finansieringsordningene. Bevilgningen til tilfel-

dige utgifter på kap. 2309 settes ned med 3,7 mrd.

kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhe- ten i 2015 anslås nå 10,8 mrd. kroner høyere enn i Gul bok 2016. Økningen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten skyldes blant annet at statens netto inntekter fra SDØE er høyere enn

Kilde: Finansdepartementet

Anslag på regnskap 2015 i Gul Bok 2016

Nysaldert budsjett 2015 1. Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt 1 228 218 1 235 164

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 246 882 257 682

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 981 336 977 482

B Statsbudsjettets utgifter i alt 1 189 925 1 192 345

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 29 000 29 000

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1 160 925 1 163 345

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2–B.2) -179 589 -185 863

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland 179 589 185 863

= Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner 0 0

2. Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

(A.1–B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland 217 882 228 682

– Overført til statsbudsjettet 179 589 185 863

+ Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond 192 900 192 900

= Overskudd i Statens pensjonsfond 231 193 235 719

3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd 231 193 235 719

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.10 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2015 (mill. kroner) Anslag på regnskap 2015 i Gul Bok 2016

Nysaldert budsjett 2015

Utlån, aksjetegninger mv. 163 181 165 734

– Tilbakebetalinger 115 069 124 229

– Statsbudsjettets overskudd 0 0

= Netto finansieringsbehov 48 112 41 505

+ Gjeldsavdrag 61 419 61 419

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov 109 531 102 924

(15)

Siden anslaget på regnskap for 2015 i Gul bok 2016 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov redusert med 6,6 mrd. kroner. Reduksjonen skyl- des blant annet økte tilbakebetalinger under boli- glånsordningen i Statens pensjonskasse på 6,5 mrd. kroner.

1.5 Anslag på regnskap

Anslagene på regnskap i nysaldert budsjett vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Avvik kan blant annet skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regn- skap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond for hvert av årene 2005–2014.

Det er fra og med 1995 overført midler til Sta- tens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overfø- res i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbake- føringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regn- skap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert

underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysal- deringen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere rede- gjørelse for denne budsjetteringspraksisen.

1 Statens pensjonsfond utland 2005–2007. Statens pensjons- fond samlet 2008–2014.

Kilde: Finansdepartementet

(mill. kroner)

År Nysaldert budsjett Regnskap

2005 253 319 247 647

2006 349 547 367 084

2007 393 390 389 349

2008 488 729 507 188

2009 274 976 274 488

2010 246 784 262 433

2011 372 534 374 408

2012 388 739 409 892

2013 358 190 359 769

2014 314 480 311 743

1 Statens pensjonsfond utland 2005–2007. Statens pensjonsfond samlet 2008–2014.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.12 Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond1 før lånetransaksjoner (mill. kroner)

År Statsbudsjettet Statens pensjonsfond

Nysaldert budsjett Regnskap Nysaldert budsjett Regnskap

2005 0 5 830 253 319 241 817

2006 0 13 370 349 547 353 714

2007 0 1 468 393 390 387 881

2008 0 -3 247 488 729 510 613

2009 0 10 660 274 976 263 828

2010 0 5 285 246 784 257 148

2011 0 4 758 372 534 369 650

2012 0 3 652 388 739 406 240

2013 0 885 358 190 359 769

2014 0 -3 844 314 480 315 586

(16)

2 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter

2.1 Anslagsendringer for skatter og avgifter

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntek- ter fra Fastlands-Norge i 2015 anslås til 893,6 mrd.

kroner, en nominell vekst på 2,9 pst. fra 2014.

Anslaget for 2015 er satt ned med 8,4 mrd. kroner sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2016. Ned- justeringen skyldes i hovedsak lavere etter- skuddsskatter fra foretakssektoren. Når en tar hensyn til den anslåtte virkningen av blant annet konjunkturutviklingen, er anslaget for struktu- relle skatte- og avgiftsinntekter satt ned med 2,8 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2016.

Likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2014, som ble lagt fram i oktober, viser at utlik- nede skatter fra foretak og andre etterskuddsplik- tige skattytere utenom petroleumsvirksomhet ble redusert med 4 pst. fra 2013 til 2014. Siden utlik- nede skatter fra foretakene betales med ett års etterslep, gir dette lavere bokførte skatteinntekter på statsbudsjettet i 2015. De utliknede skattene var om lag 8 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2016.

Figur 2.1 viser utviklingen i selskapsskattene fra Fastlands-Norge målt i pst. av BNP for Fast- lands-Norge. Andelen steg kraftig etter skattere- formen i 1992 og var særlig høy i likningen for 2010, med nesten 4 pst. Andelen er deretter redu- sert til 2,7 pst. av BNP Fastlands-Norge i liknin- gen for 2014. Skatter fra foretak og andre etter-

Figur 2.1 Utliknede skatter fra selskaper (utenom petroleumsvirksomhet) og andre etterskuddspliktige skattytere. Prosent av BNP for Fastlands-Norge

Kilde: Finansdepartementet

(17)

skuddspliktige skattytere svinger mye, og langt mer enn både personskatter og BNP for Fast- lands-Norge, jf. figur 2.2. Anslagene må derfor betraktes som særlig usikre og vil ofte kunne endres når likningen foreligger. Svingninger i skatter fra foretakssektoren er vanlig også i andre land.

I forhold til saldert budsjett for 2015 er ansla- get for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter utenom petroleumsvirksomhet nedjustert med i overkant av 28 mrd. kroner. Deler av nedjusterin- gen skyldes forhold som også gir lavere utgifter på statsbudsjettet, herunder lavere lønnsvekst.

Reviderte anslag for virkningen av skatt på uføre- trygd bidrar også til både lavere utgifter og lavere skatteinntekter. Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 539,3 mrd. kroner i 2015, som er 22,6 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merver- diavgift anslås til 252 mrd. kroner i 2015, som er 4,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Inn- tektene fra særavgifter og toll anslås til 102,3 mrd.

kroner i 2015, som er 1,6 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten Betalte direkte skatter (ordinær skatt og sær- skatt) fra petroleumsvirksomheten i 2015 anslås til 108,1 mrd. kroner. Anslaget er med det 57,1 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert bud- sjett. Nedjusteringen må ses i sammenheng med at oljeprisen og gassprisen har vært lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomhe- ten anslås til 6,8 mrd. kroner i 2015, som er 1,6 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert bud- sjett. Nedjusteringen er et resultat av at anslaget for CO2-avgift er redusert med 1,7 mrd. kroner, mens anslaget for arealavgift er oppjustert med 0,1 mrd. kroner.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

Figur 2.2 BNP for Fastlands-Norge (stolper), selskapsskatter (utenom petroleumsvirksomhet) og person- skatter. Prosentvis verdiendring fra året før

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

(18)

Kap. Post Endringer før nysaldert budsjett

Endringer i nysalderingen

Sum endringer 5501 Skatter på formue og inntekt

70 Toppskatt mv. -3 -1 076 -1 079

72 Fellesskatt -18 -18 538 -18 556

5506 Avgift av arv og gaver

70 Avgift 300 - 300

5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71 Ordinær skatt på formue og inntekt - -23 800 -23 800

72 Særskatt på oljeinntekter - -33 300 -33 300

74 Arealavgift mv. - 100 100

5508 Avgift på utslipp av CO2 i petroleums- virksomhet på kontinentalsokkelen 70 CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på

kontinentalsokkelen - -1 700 -1 700

5511 Tollinntekter

70 Toll - 100 100

71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter - 40 40

5521 Merverdiavgift

70 Merverdiavgift -25 -4 165 -4 190

5526 Avgift på alkohol

70 Avgift på alkohol - 140 140

5531 Avgift på tobakkvarer mv.

70 Avgift på tobakkvarer mv. - -125 -125

5536 Avgift på motorvogner mv.

71 Engangsavgift - -434 -434

72 Årsavgift - -110 -110

73 Vektårsavgift - -28 -28

75 Omregistreringsavgift - -40 -40

5538 Veibruksavgift på drivstoff

70 Veibruksavgift på bensin 12 58 70

71 Veibruksavgift på autodiesel -360 -230 -590

72 Utvide veibruksavgift til også å omfatte

naturgass og LPG fra 1. juli -38 - -38

5541 Avgift på elektrisk kraft

70 Avgift på elektrisk kraft 75 -555 -480

5542 Avgift på mineralolje mv.

70 Grunnavgift på mineralolje mv. - 3 3

71 Avgift på smøreolje mv. - 10 10

(19)

5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70 CO2-avgift 613 -703 -90

71 Svovelavgift - -8 -8

5546 Avgift på sluttbehandling av avfall

70 Avgift på sluttbehandling av avfall - -1 -1

5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70 Trikloreten (TRI) - 5 5

5548 Miljøavgift på visse klimagasser

70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og

perfluorkarboner (PFK) - -78 -78

5549 Avgift på utslipp av NOx

70 Avgift på utslipp av NOx - 9 9

5551 Avgift knyttet til mineralvirksomhet

71 Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinnings-

rett av mineraler etter mineralloven. - -1 -1

5555 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. - -85 -85

5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. - 120 120

5557 Avgift på sukker mv.

70 Avgift på sukker mv. - -10 -10

5559 Avgift på drikkevareemballasje

70 Grunnavgift på engangsemballasje - 120 120

71 Miljøavgift på kartong - 6 6

72 Miljøavgift på plast - 4 4

73 Miljøavgift på metall - -1 -1

74 Miljøavgift på glass - 8 8

5560 Miljøavgift på plast- og papirposer

70 Miljøavgift på plastposer -900 - -900

71 Miljøavgift på papirposer -100 - -100

5565 Dokumentavgift

70 Dokumentavgift - 800 800

5571 Sektoravgifter under Arbeids- og sosial- departementet

70 Petroleumstilsynet – sektoravgift -8 - -8

5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeri- departementet

71 Avgifter immaterielle rettigheter -12 - -12

72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur1 - -3 -3

før nysaldert budsjett

nysalderingen endringer

(20)

1 Jf. Prop. 23 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet.

2 Jf. Prop. 19 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Samferdselsdepartementet.

Kilde: Finansdepartementet

73 Årsavgift Merkeregisteret1 - -1 -1

74 Fiskeriforskningsavgift1 - 29 29

5577 Sektoravgifter under Samferdsels- departementet

74 Sektoravgifter Kystverket2 2 4 6

5578 Sektoravgifter under Klima- og miljø- departementet

72 Fiskeravgifter -2 - -2

5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70 Avgift på frekvenser mv. - -25 -25

5584 Andre avgifter

70 Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte

avgifter - -6 -6

5700 Folketrygdens inntekter

71 Trygdeavgift -16 -2 247 -2 263

72 Arbeidsgiveravgift - -990 -990

Sum -480 -86 625 -87 105

Herav skatter og avgifter fra Fastlands-Norge: -480 -27 925 -28 405 før nysaldert

budsjett

nysalderingen endringer

(21)

3 Forslag om endringer av inntekter og utgifter

3.1 Finansdepartementet

Kap. 21 Statsrådet Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til regje- ringens medlemmer, statssekretærer, politiske rådgivere samt enkelte andre utgifter knyttet til politisk ledelse i departementene.

Stortinget vedtok 10. juni 2015 regulering av godtgjørelsene for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer som tilsvarer en lønnsvekst på om lag 2,7 prosent. I tilknytning til Stortingets vedtak har Statsministerens kontor besluttet å regulere godtgjørelsene for statssekre- tærer og politiske rådgivere tilsvarende. Dette medfører en utgiftsøkning på 1,4 mill. kroner.

Videre er det besluttet å ilegge enkelte avgåtte statssekretærer og politiske rådgivere karantene.

Dette medfører engangsutgifter på 0,7 mill. kro- ner.Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgnin- gen under post 01 økes med til sammen 2,1 mill.

kroner.

Kap. 41 Stortinget

Forslag til endringer under utgiftskapitlene 41 og 45 og under inntektskapittel 3041 ble vedtatt av Stortingets presidentskap 1. oktober 2015.

Post 01 Driftsutgifter

Stortinget oppgir at lønnsveksten har vært lavere enn tidligere antatt og ber om at post 01 reduseres med 7,4 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til partigruppene

Stortinget oppgir at lønnsveksten har vært lavere enn tidligere antatt og ber om at post 70 reduseres med 1,9 mill. kroner.

Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner Stortinget anslår at utgiftene under post 73 blir 0,3 mill. kroner høyere enn tidligere antatt og ber om at posten økes tilsvarende i nysalderingen.

Kap. 45 Nasjonal institusjon for menneskerettigheter

Post 01 Driftsutgifter

Ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter er vedtatt etablert fra 1. januar 2015 og er organi- satorisk underlagt Stortinget. Den nye institusjo- nen er lokalisert og har administrativ tilknytning til Sivilombudsmannen.

Stortinget anslår at utgiftene vil være 3 mill.

kroner lavere enn tidligere antatt og ber om at posten reduseres tilsvarende i nysalderingen.

Kap. 1600 Finansdepartementet Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker bl.a. utgifter til kjøp av vedlikehold av det økonomiske modellapparatet MODAG og MSG fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Indirekte kostnader ved vedlikeholdstjenester har tidligere vært dekket over SSBs budsjett.

For 2015 foreslås disse utgiftene dekket over Finansdepartementets budsjett, og post 21 fore- slås økt med 1,7 mill. kroner. Dette er en omposte- ring av eksisterende utgifter, jf. forslag under SSBs budsjett nedenfor.

Videre foreslås posten redusert med 0,4 mill.

kroner som følge av lavere aktivitet i utviklings- programmet Olje for utvikling. Posten kan reduse- res med ytterligere 2 mill. kroner som følge av lavere utredningsbehov i Finansdepartementet enn tidligere lagt til grunn.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgnin- gen under post 21 reduseres med netto 0,7 mill.

kroner.

(22)

Avinor AS dekker Toll- og avgiftsetatens merutgif- ter ved prøveprosjektet om forenklet transfer ved Oslo lufthavn, Gardermoen. Som følge av halvårsdrift i 2015, mot forutsatt helårsdrift i bud- sjettet, blir utgiftene vesentlig lavere enn tidligere forutsatt.

Det foreslås at bevilgningen under post 01 reduseres med 19,3 mill. kroner. Reduksjonen motsvares av tilsvarende lavere refusjonsinntek- ter fra Avinor AS. Det vises til omtale under kap.

4610, post 05, nedenfor.

Kap. 1618 Skatteetaten Post 01 Driftsutgifter

De av Skatteetatens innkrevingsutgifter som dek- kes av andre, ventes å bli 3 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Skatteetatens refusjonsinntekter fra datatjenester for andre stat- lige virksomheter ventes å bli 8 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det vises til omtale under kap. 4618, postene 02 og 03, neden- for.Det er gitt merinntektsfullmakt for kap. 1618, post 01, knyttet til merinntekter på kap. 4618, pos- tene 02 og 03. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1618, post 01, reduseres med 5,0 mill.

kroner, tilsvarende netto endringer på kap. 4618, postene 02 og 03.

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås at indirekte kostnader ved vedlike- hold av økonomiske modeller som SSB utfører for Finansdepartementet, omposteres i statsbudsjet- tet for 2015. Det vises til omtale under kap. 1600, post 01 ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen under post 01 reduseres med 1,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter som SSB har ved bruker- finansierte oppdrag. Ompostering av indirekte kostnader som omtalt ovenfor, innebærer at post 21 økes med 1,7 mill. kroner, tilsvarende reduk- sjonen på post 01.

Det foreslås at bevilgningen under post 21 økes med 1,7 mill. kroner.

statsgjeld, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder renteutgifter på statslån med ulike rentebetingelser samt statlige fond og ordinære kontolån som er plassert som innskudd i statskassen. Som følge av lavere ren- tenivå, vil renteutgiftene på eksisterende lån bli lavere enn tidligere anslått.

Bevilgningen under post 89 foreslås som følge av dette redusert med 1 724,3 mill. kroner.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, her- under lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og regulering av godtgjørelsen til ver- nepliktige, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderin- gen på høsten, og ikke etter hvert som merutgif- ter pådras gjennom året. I Saldert budsjett 2015 var bevilgningen på kap. 2309, post 01 på 10 458,0 mill. kroner. Bevilgningen ble redusert med 2 999,9 mill. kroner ved Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015), jf. Innst. 360 S (2014–

2015).

Ved behandlingen av Prop. 128 S (2014–2015) vedtok Stortinget en bevilgning under kap. 2315, post 01 på 413,0 mill. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departemen- tenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbud- sjettet for 2015 av lønnsoppgjøret i 2015 er 3,5 mill. kroner høyere enn tidligere anslått, jf.

vedlegg 4. I Prop. 132 S (2014–2015) ble det fore- slått utgiftsøkninger på i alt 3,2 mrd. kroner som følge av regulering av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden mv., mens det i Prop. 113 S (2014–

2015) ble foreslått økte utgifter på 1,0 mill. kroner som følge av regulering av godtgjørelsen til verne- pliktige. Ved behandlingen av Prop. 136 S (2014–

2015) fikk Regjeringen fullmakt til å endre bevilg- ningene til de regionale helseforetakene, kommu- nene og trygderefusjonene for legehjelp, psyko- loghjelp og fysioterapi fra 1. juli 2015 på bakgrunn av forhandlingene med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Norsk Fysioterapeutfor- bund, Norsk Manuellterapeutforening og Privat-

(23)

nene som innebærer økte utgifter i 2015 med 62,8 mill. kroner. Merutgiftene til inntekts- og trygdeoppgjør mv. utgjør samlet sett 3 701,7 mill.

kroner i 2015.

Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapit- let, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjen- nom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene kommer fram ved framleggelsen av statsregnskapet.

Det legges opp til at det skal stå igjen 50 mill.

kroner på posten etter nysalderingen, som skal dekke de mindre, utforutsette utgiftene. Bevilg- ningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 7 408,1 mill. kroner i nysalderingen, hvorav inn- tekts- og trygdeoppgjør mv. utgjør 3 701,7 mill.

kroner.

Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop.

128 S (2014–2015), jf. Innst. 373 S (2014–2015), ble det bevilget 413 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finans- departementet fikk fullmakt til å fordele bevilgnin- gen på departementenes poster med lønnsbevilg- ning. De endelige beregningene viser at virknin- gene for statsbudsjettet for 2015 av lønnsoppgjø- ret i 2015 er 3,5 mill. kroner høyere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. Det foreslås derfor at bevilg- ningen på kap. 2315, post 01 økes med 3,5 mill.

kroner.

Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland Post 50 Overføring til fondet

I Saldert budsjett 2015 ble det på kap. 2800, post 50 bevilget 303 955 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontant- strøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås redusert med 75 273 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning på kap.

2800, post 50 blir 228 682 mill. kroner. Overførin- gen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2015, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Posten dekker inntekter som følge av at staten er tilkjent saksomkostninger i sivile saker der Regje- ringsadvokaten er prosessfullmektig. Det anslås at inntektene vil øke med 4,6 mill. kroner sam- menlignet med det som lå til grunn i saldert bud- sjett.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgnin- gen under post 01 økes med 4,6 mill. kroner.

Kap. 3041 Stortinget Post 03 Leieinntekter

Stortinget opplyser at leieinntektene under post 03 blir 0,5 mill. kroner lavere enn forutsatt og ber om at posten reduseres i nysalderingen.

Kap. 4600 Finansdepartementet Post 02 Diverse refusjoner

Aktiviteten i utviklingsprogrammet Olje for utvik- ling blir lavere enn forutsatt. Dette motsvares av tilsvarende reduksjon under kap. 4600, post 02 Diverse refusjoner. Det vises til omtale under kap.

1600, post 01.

Det foreslås at bevilgningen under post 02 reduseres med 0,4 mill. kroner.

Kap. 4602 Finanstilsynet

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Bevilgningen på posten gjelder blant annet inntek- ter fra vinningsavståelse ved brudd på verdipapir- loven og gebyrer som ilegges ved for sent innle- vert regnskap eller brudd på forskriftene om melde- og flaggingsplikt.

Basert på regnskap per september 2015 ligger inntektene an til å bli 1,3 mill. kroner høyere enn forutsatt i saldert budsjett.

Det foreslås at bevilgningen under post 86 økes med 1,3 mill. kroner.

Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten Post 05 Refusjon fra Avinor AS

Utgiftene med tilhørende refusjon fra Avinor AS bli 19,3 mill. kroner lavere enn anslaget som lå til grunn for Saldert budsjett 2015. Det vises til nær- mere omtale under kap. 1610, post 01 ovenfor.

(24)

Kap. 4618 Skatteetaten

Post 01 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr Mindre bruk av alminnelig namsmann i skattere- gionene har ført til lavere refusjonsinntekter.

Det foreslås at bevilgningen under post 01 reduseres med 7 mill. kroner.

Post 02 Andre refusjoner

Posten omfatter refusjoner for utgifter Skatteeta- ten ved Statens innkrevingssentral har til tjenester for oppdragsgivere, i hovedsak innkreving av kringkastingsavgift for NRK AS. Inntektene ven- tes nå å bli 3 mill. kroner høyere enn forutsatt i saldert budsjett.

Det foreslås at bevilgningen under post 02 økes med 3 mill. kroner.

Post 03 Andre inntekter

Posten omfatter bl.a. refusjoner for datatjenester som utføres for andre statlige virksomheter.

Regnskapsutviklingen tilsier at inntektene vil bli 8 mill. kroner lavere enn gjeldende bevilgning på posten.

Det foreslås at bevilgningen under post 03 reduseres med 8 mill. kroner.

Post 05 Gebyr for utleggsforretninger

Økt bruk av særnamsmannskompetanse i skat- teregionene gir økte inntekter under post 05.

Det foreslås at bevilgningen under post 05 økes med 4 mill. kroner.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Regnskapsutviklingen tilsier at inntektene under post 85 vil øke med 50 mill. kroner sammenlignet med gjeldende bevilgningen på posten.

Bevilgningen under post 85 foreslås økt med 50 mill. kroner.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret Regnskapsutviklingen tilsier at inntektene under post 88 vil øke med 60 mill. kroner sammenlignet med gjeldende bevilgningen på posten.

Post 89 Overtredelsesgebyr

Posten omfatter inntekter fra gebyr for regel- brudd som kan ilegges arbeidsgivere som ikke kan framlegge oppdatert personalliste. På grunn- lag av oppdatert regnskapsinformasjon anslås inn- tektene å øke med 11,5 mill. kroner sammenlignet med gjeldende bevilgning på posten.

Det foreslås at bevilgningen under post 89 økes med 11,5 mill. kroner.

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå Post 02 Oppdragsinntekter

Posten gjelder inntekter fra utførte oppdrag. Som omtalt under kap. 1600, post 01, foreslås omposte- ring av indirekte kostnader knyttet til vedlikehold av økonomiske modeller som SSB utfører for Finansdepartementet. Disse inntektene føres over post 02 Oppdragsinntekter.

Det foreslås at bevilgningen under post 02 økes med 1,7 mill. kroner

Post 85 Tvangsmulkt

På grunnlag av oppdatert regnskapsinformasjon anslås inntektene å øke med 2 mill. kroner sam- menlignet med gjeldende bevilgning på posten.

Det foreslås at post 85 økes med 2 mill. kroner.

Kap. 5309 Tilfeldige utgifter Post 29 Ymse

På dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntek- ter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler.

I Saldert budsjett 2015 er det på kap. 5309 Tilfel- dige inntekter, post 29 Ymse bevilget 150 mill.

kroner. Bevilgningen ble økt med 100 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015.

Blant annet i lys av regnskapsførte inntekter på posten per 30. september 2015, anslås inntek- tene nå til 450 mill. kroner i 2015. Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 foreslås der- for økt med 200 mill. kroner.

(25)

Post 30 Avskrivninger

På denne posten inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–

2490). På bakgrunn av endringer på disse under- postene foreslås bevilgningen på kap. 5491, post 30 økt med 46,7 mill. kroner.

Kap. 5584 Andre avgifter

Post 70 Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter

Posten gjelder avgifter som er avviklet i statsbud- sjettet. Det er ikke budsjettert med betalinger på denne posten i statsbudsjettet for 2015. Netto refu- sjoner i 2015 anslås til 6,2 mill. kroner som i hovedsak gjelder tilbakebetaling av avgift på båt- motorer.

Det foreslås nå bevilget -6,2 mill. kroner på post 70.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

På denne posten inntektsføres summen av renter av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). På bak- grunn av endringer på disse underpostene fore- slås bevilgningen på kap. 5603, post 80 økt med 89 000 kroner.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank Innestående på statskassens foliokonto forrentes på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine utenlandske fordringer. På grunn av lavere ren- tenivå enn tidligere forutsatt vil det ikke bli inn- tektsført renter i 2015.

Det foreslås at bevilgningen på post 80 reduse- res med 435 mill. kroner til null.

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Posten omfatter blant annet renter av statens bankinnskudd til bruk av utenriksstasjonene.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Posten gjelder renteinntekter som staten får på egenbeholdning av statspapirer for markedspleie- formål.

På grunnlag av endrede forutsetninger fore- slås post 82 økt med 27 mill. kroner.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Posten gjelder renteinntekter av innskudd fra sta- tens regnskapsførere i banker utenom konsern- kontoordningen, utlån som blir forvaltet av Finansdepartementet og andre departementer og andre renteinntekter av alminnelige krav. Rente- inntektene anslås å bli 5 mill. kroner høyere enn tidligere forutsatt.

Det foreslås at bevilgningen på post 83 økes med 5 mill. kroner.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Rentene kapita- liseres og tillegges lånene gjennom en egen låne- ordning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementets kap. 732, postene 83 og 91. Kap. 5605, post 84, er den motsvarende inn- tektsposten. Videre inntektsføres renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredit- trammen på denne posten.

Det foreslås at bevilgningen på post 84 reduse- res med 59,3 mill. kroner.

Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Post 85 Utbytte

I 2015 har Den nordiske investeringsbank betalt utbytte til den norske stat tilsvarende 88,6 mill.

kroner. Dette er 5,9 mill. kroner mer enn gjel- dende budsjett.

Det foreslås at bevilgningen under post 85 økes med 5,9 mill. kroner.

Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland Post 50 Overføring fra fondet

På kap. 5800, post 50 ble det i Saldert budsjett 2015 bevilget 174 224,5 mill. kroner som overfø-

(26)

tet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 185 863,0 mill. kroner. Det foreslås at det tilbake- føres midler til å dekke det oljekorrigerte under- skuddet i nysaldert budsjett 2015. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland foreslås derfor økt med 11 638,5 mill. kroner i denne proposisjo- nen, til 185 863,0 mill. kroner.

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en sal- dering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen mot- svarer dermed statsbudsjettets brutto finansier- ingsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et sam- let brutto finansieringsbehov på 102 924,2 mill.

kroner foreslås samme beløp bevilget på kap.

5999, post 90.

(27)

4 Statsregnskapet for 2015

4.1 Statsregnskapet per 30.09.2015

Dette kapittelet gir en oversikt over statsregnska- pet per 30. september 2015. Regnskapstallene er sammenstilt med forslaget til nysaldert budsjett.

Tallene viser også hvor stor andel av bevilgnin- gene som er regnskapsført.

Statsregnskapet viser at det per 30. september 2015 er regnskapsført inntekter på 1 037,3 mrd.

kroner, tilsvarende 67 pst. av bevilgningene.

Tabell 4.1 viser hvordan beløpet fordeler seg på ulike inntektsarter.

Det er per 30. september 2015 regnskapsført utgifter på 1 108,3 mrd. kroner. Det utgjør 67 pst.

av bevilgningene. Tabell 4.2 viser hvordan beløpet fordeler seg på ulike utgiftsarter.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhe- ten utgjør 171,7 mrd. kroner for perioden 1. januar – 30. september 2015. Det tilsvarer 75 pst. av bevilgningen.

Regnskapet per 30. september 2015 viser et samlet finansieringsbehov på 71,0 mrd. kroner, jf.

tabell 4.4. Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland, og påvirker ikke statsbud- sjettets brutto finansieringsbehov. Det har ikke vært finanstransaksjoner knyttet til petrole- umsvirksomheten i 2015.

For nærmere informasjon om statsregnskapet per 30. september 2015 vises det til tabellene i vedlegg 7 og 8.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 4.1 Statsbudsjettets inntekter (mill. kroner)

Nysaldert budsjett 2015

Regnskap per 30.09.2015

Regnskap i pst. av bevilgning

Driftsinntekter 121 883 83 775 69

Inntekter i samband med nybygg, anlegg mv. 25 070 19 381 77

Skatter, avgifter og andre overføringer 1 274 074 842 547 66

Tilbakebetalinger mv. 124 229 91 618 74

Sum inntekter 1 545 256 1 037 321 67

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 4.2 Statsbudsjettets utgifter (mill. kroner)

Nysaldert budsjett 2015

Regnskap per 30.09.2015

Regnskap i pst. av bevilgning

Driftsutgifter 166 769 112 656 68

Nybygg, anlegg mv. 74 084 51 063 69

Overføringer til andre 1 180 174 748 205 63

Utlån, gjeldsavdrag mv. 227 153 196 355 86

Sum utgifter 1 648 180 1 108 278 67

(28)

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2015

Regnskap per 30.09.2015

Regnskap i pst. av bevilgning

Inntekter SDØE 127 400 93 046 73

– Utgifter SDØE 29 000 22 396 77

– Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen - - -

+ Skatter og avgifter på utvinning, inkl. CO2-avgift og NOX-avgift 114 900 89 518 78

+ Aksjeutbytte fra Statoil ASA 15 382 11 537 75

= Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten 228 682 171 705 75

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 4.4 Saldering og finansieringsbehov (mill. kroner)

Nysaldert budsjett 2015

Regnskap per 30.09.2015

Regnskap i pst. av bevilgning 1. Inntekter (ekskl. tilbakebetalinger mv. og overføring fra

Statens pensjonsfond utland) 1 235 164 945 703 77

2. Utgifter (ekskl. utlån, avdrag på statsgjeld mv.) 1 421 027 911 923 64 3. Overskudd før lånetransaksjoner, før overføring fra

Statens pensjonsfond utland (1–2) -185 863 33 780 -18

4. Overføring fra Statens pensjonsfond utland 185 863 0 -

5. Overskudd før lånetransaksjoner (3+4) 0 33 780 -

6. Utlån, gjeldsavdrag mv. 227 153 196 355 86

7. Tilbakebetalinger mv. 124 229 91 618 74

8. Utlån mv., netto (6–7) 102 924 104 737 102

9. Samlet finansieringsbehov av kontantbeholdning

og lånemidler (8–5) 102 924 70 957 69

(29)

5 Andre saker

5.1 Tilleggslokaler til Regjerings- advokatembetet

Det er behov for å sikre tilleggslokaler for å gi plass for en planlagt bemanningsøkning ved Regjeringsadvokatembetet. Da det er nødvendig å inngå leiekontrakt snarlig, bes det om fullmakt til å inngå leieavtale, jf. forslag til romertallsvedtak. I budsjettforslaget for 2016 er det ikke tatt høyde for utgifter til større lokaler. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgning til å dekke økte husleieutgifter når utgiftsøkningen er nærmere kjent, og senest ifm.

Revidert nasjonalbudsjett for 2016.

5.2 Stikkord under Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 20.

november 2015 Prop. 22 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsde- partementet. I forslagene til bevilgningsvedtak i Prop. 22 S (2015–2016) ble stikkord for kap. 491, post 21 feilaktig oppgitt å være «kan nyttast under kap. 490, post 01». For å korrigere feilen fremmes det forslag om at kap. 491, post 21 ikke skal ha nevnte stikkord, men i stedet stikkordet «kan nyt- tes under kap. 491, post 01», jf. forslag til romer- tallsvedtak.

(30)

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortin- get om ny saldering av statsbudsjettet 2015.

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om ny saldering av statsbudsjettet 2015 i samsvar med et ved- lagt forslag.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

2.5. Fiskerinæringas totale sysselsetting. For Austevoll Kommune så vil sysselsettinga i fiskeflåten, fiskeindustrien, oppdrettsnæringa samt anna avleia

INNENFOR GRUNNLINJENE PA KYSTSTREKNINGEN KLOVNINGEN - LINDESNES, SKAGERRAK OG VEST AV 4° V.L.. av de norske grunnlinjene. b) trålere med industritråltillatelse fiske

Eksempler på dette fra denne sesjonen er forslag om å anerkjenne Palestina som egen stat, at generell bevæpning av politiet ikke skal finne sted, å trekke oljefondet utland ut av

Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar etter første og annet ledd, kan det unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor

Den første formen for isolasjon i straffesakskjeden er bruken av isolasjon overfor alle som pågripes av politiet og innsettes i politiarrest («glattcelle»). Bruken

• Siden overflata til jorda er tilnærmet kuleforma, er det uråd å flate ut denne til en planflate (som et kart på papir).

Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pen- sjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetrans- aksjoner i regnskapet for 2015 og nysaldert bud- sjett 2016.. Tabell 1.4 gir

Tabell 1 Utdrag fra omfang av verifisering fra NMKL-Prosedyre NR.4 (2009) 1 Tabell 2 Valideringsplan nytt instrument: Kjeltec 8400, September 2014 6 Tabell 3 Kontrollregning