• No results found

Prop. 36 S(2014–2015)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Prop. 36 S(2014–2015)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)"

Copied!
150
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Offentlige institusjoner:

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no

E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00

Privat sektor:

Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

Trykk: 07 Aurskog AS – 12/2014

Prop. 36 S

(2014–2015)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Ny saldering av statsbudsjettet 2014

Ny saldering av statsbudsjettet 2014

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

(2)
(3)

1 Gjennomføring av budsjett-

politikken ... 5 1.1 Hovedtall i budsjettet ... 5 1.2 Utviklingen fra regnskap 2013

til nysaldert budsjett 2014 ... 7 1.3 Utviklingen i statsbudsjettet

for 2014 gjennom budsjettåret ... 10 1.4 Utviklingen siden Gul bok 2015 ... 13 1.5 Anslag på regnskap ... 15 2 Forslag om endringer av

inntekter fra skatter og avgifter 17 2.1 Anslagsendringer for skatter

og avgifter ... 17 3 Forslag om endringer av

inntekter og utgifter ... 21 3.1 Finansdepartementet ... 21 4 Statsregnskapet for 2014 ... 27 4.1 Statsregnskapet per 30.09.2014 .... 27 5 Andre saker ... 29 5.1 Stikkord under Helse- og

omsorgsdepartementet ... 29 5.2 Stikkord under Samferdsels-

departementet ... 29 5.3 Stikkord under Forsvars-

departementet ... 29 Forslag til vedtak om ny saldering

av statsbudsjettet 2014 ... 31

Vedlegg

1 Oversikt over utgifter og

inntekter for budsjettåret 2014 ... 37 2 Endringer av inntekter, vedtatt

eller foreslått etter Saldert

budsjett 2014 ... 40 3 Endringer av utgifter, vedtatt

eller foreslått etter Saldert

budsjett 2014 ... 52 4 Endringer av utgifter som følge

av lønnsoppgjøret for

statsansatte ... 82 5 Endringer etter Saldert

budsjett 2014 – inntekter ... 92 6 Endringer etter Saldert

budsjett 2014 – utgifter ... 106 7 Hovedoversikt over bevilgnings-

regnskapet

for 1.–3. kvartal 2014 ... 144 8 Bevilgningsregnskapet for

1.–3. kvartal 2013 og 2014 ... 147

(4)
(5)

(2014–2015)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Ny saldering av statsbudsjettet 2014

Tilråding fra Finansdepartementet 28. november 2014, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2014.

Denne proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller fore- slått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for 2014. I kapittel 2 gis det en oversikt over for- slag til endringer i bevilgninger som gjelder skat- ter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntekts- endringer som foreslås i denne proposisjonen omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september 2014.

1.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Den løpende bruken av oljeinntekter over stats- budsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av under- skuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, ren- ter og ledighetstrygd. Endringen i dette under- skuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-

Norge er et grovt mål på budsjettets virkning på økonomien.

I Saldert budsjett 2014 utgjorde det struktu- relle, oljekorrigerte underskuddet 139,0 mrd. kro- ner. Målt ved endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en etterspørselsimpuls på 0,5 prosent- poeng. Bruken av petroleumsinntekter ble bereg- net å ligge 55,5 mrd. kroner under forventet real- avkastning av Statens pensjonsfond utland i 2014 slik det ble anslått i Saldert budsjett 2014.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2014 anslås nå til 141,2 mrd. kroner. Dette er noe høyere enn i Saldert budsjett 2014 og i Revidert nasjonalbudsjett 2014, men lavere enn anslaget for 2014 i Nasjonalbudsjettet 2015. Økningen i struk- turelt, oljekorrigert underskudd siden saldert budsjett skyldes lavere anslåtte strukturelle skat- ter og avgifter, mens lavere utgifter og høyere inn- tekter utenom skatter og avgifter trekker i motsatt retning.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskud- det i 2014 er 60,1 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av kapitalen i fondet ved inngan-

(6)

gen til året. Underskuddet svarer til 2,8 pst. av fondskapitalen.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands- Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,6 prosentpoeng fra 2013 til 2014. Budsjettet for 2014 framstår dermed nå som litt mindre ekspansivt enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2014 og i Nasjonalbudsjettet 2015, men litt mer ekspansivt enn i Saldert budsjett 2014.

Den reelle, underliggende veksten i statsbud- sjettets utgifter i 2014 anslås nå til 2,9 pst., målt fra regnskap for 2013. Dette er noe høyere enn anslått i Saldert budsjett 2014, men lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er bereg- net til 6,0 pst.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2014 anslås til 314,6 mrd.

kroner. Det er 9,9 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Overskuddet i 2014 er imidlertid høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2015. Det skyldes at anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er satt mer opp enn anslaget for det oljekorrigerte bud- sjettunderskuddet. Økningen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten etter at Nasjonalbud- sjettet 2015 ble lagt fram skyldes i hovedsak høy- ere utbytte fra Statoil som følge av omlegging til kvartalsvise utbyttebetalinger.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2014 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2014. Mer fullstendige bereg- ninger av det strukturelle, oljekorrigerte under- skuddet, basert på en gjennomgang av utviklin- gen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året,

i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2014 anslås nå til 156,0 mrd. kroner. Den faktiske over- føringen fra Statens pensjonsfond til statsbudsjet- tet fastsettes lik dette anslaget, slik at statsbudsjet- tet går i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2014 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskud- det økt med 18,5 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak at anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 23,6 mrd. kro- ner. Lavere utgifter og høyere inntekter utenom skatter og avgifter trekker i motsatt retning.

Utgiftene utenom dagpenger og renter reduse- res samlet sett med 2,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Deler av dette kan tilskrives reduserte anslag for utgiftene under fol- ketrygden.

Anslåtte utgifter til dagpenger ble satt opp med 0,5 mrd. kroner i forbindelse med behandlin- gen av Revidert nasjonalbudsjett 2014, og økes nå med ytterligere 0,1 mrd. kroner.

Selv om anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2014 er satt opp etter at Nasjonalbudsjettet 2015 ble lagt fram, er anslaget fortsatt 5,2 mrd. kroner lavere enn i Saldert bud- sjett 2014. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk- somheten (SDØE) er 3,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er petrole-

1 Budsjett for 2014 vedtatt av Stortinget høsten 2013 (Saldert), Revidert nasjonalbudsjett 2014 (RNB14), Nasjonalbudsjettet 2015 (NB15) og Regjeringens forslag til ny saldering av 2014-budsjettet.

2 Budsjettimpulsen er målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands- Norge. Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.1 Nøkkeltall for 2014-budsjettet på ulike tidspunkt1 (mrd. kroner og prosent)

Saldert RNB14 NB15 Nysaldert

A) Oljekorrigert underskudd 137,5 146,3 149,8 156,0

B) Strukturelt, oljekorrigert underskudd 139,0 140,9 142,2 141,2

C) Forventet realavkastning (4 pst.-banen) 194,5 201,3 201,3 201,3

D) Avstand til 4 pst.-banen (B-C) -55,5 -60,4 -59,1 -60,1

E) Strukturelt underskudd i pst. av fondskapitalen 2,9 2,8 2,8 2,8

F) Budsjettimpuls, prosentpoeng2 0,5 0,7 0,7 0,6

G) Reell, underliggende utgiftsvekst (pst.) 2,5 3,1 3,1 2,9

H) Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond 324,5 335,4 309,1 314,6

(7)

umsskatter og -avgifter samlet nedjustert med 10,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utbytte- inntekter fra Statoil på 8,2 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petro- leumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Fratrukket tilbakefø- ringen som dekker anslaget for statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd ved nysalderingen, avsettes det 152,9 mrd. kroner i fondet i 2014.

Medregnet renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond på 161,7 mrd. kroner, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Sta- tens pensjonsfond til 314,6 mrd. kroner.

1.2 Utviklingen fra regnskap 2013 til nysaldert budsjett 2014

Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pen- sjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetrans- aksjoner i regnskapet for 2013 og nysaldert bud- sjett 2014 (anslag på regnskap 2014). Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet øker med 39,6 mrd. kroner fra regnskapet for 2013. Dette skyldes dels at utgiftene utenom petroleumsvirk- somhet øker med 54,8 mrd. kroner, hvorav økte utgifter under folketrygden utgjør 21,3 mrd. kro- ner. I motsatt retning trekker 15,2 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet.

Inntektene fra skatter og avgifter fra Fastlands-

Norge øker med 20,4 mrd. kroner. Utbytteinntek- tene reduseres med 0,5 mrd. kroner, mens rente- inntektene reduseres med 0,2 mrd. kroner.

Øvrige inntekter reduseres med 4,4 mrd. kroner.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2014 anslås til 314,6 mrd.

kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kon- tantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 36,2 mrd. kroner lavere enn i regnskapet for 2013.

Dette skyldes i hovedsak lavere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter, men også lavere netto inntekt fra SDØE. Økte utbytteinntekter fra Statoil trekker i motsatt retning. Tilbakeføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 38,7 mrd.

kroner høyere enn i regnskapet for 2013. Når det tas hensyn til at regnskapet for 2013 viser et over- skudd på knapt 0,9 mrd. kroner, og at renteinntek- ter og utbytte fra Statens pensjonsfond i 2014 anslås 30,6 mrd. kroner høyere i 2014 enn i 2013, reduseres det samlede overskuddet på statsbud- sjettet og i Statens pensjonsfond med 45,2 mrd.

kroner fra regnskapet for 2013 til anslag på regn- skap for 2014.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov reduseres betydelig fra regnskap 2013 til nysal- dert budsjett 2014. Reduksjonen må blant annet ses i sammenheng med at det i 2014 tilbakeføres fondskapital fra Statens obligasjonsfond og Sta- tens finansfond på hhv. 52,1 mrd. kroner og 50 mrd. kroner. Videre påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbeho-

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.2 Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2014 etter saldering av budsjettet 2013 (mill. kroner)

Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2014 156 027

– Oljekorrigert underskudd i Saldert budsjett 2014 137 502

= Endring oljekorrigert underskudd 18 525

Netto inntektsendringer -20 617

Herav:

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge -23 594

Renteinntekter -360

Andre inntektsendringer (netto) 3 337

Netto utgiftsendringer -2 092

Herav:

Dagpenger mv. 609

Renteutgifter -276

Andre utgiftsendringer (netto) -2 424

(8)

vet mellom år. Mens det ble regnskapsført avdrag på statsgjelden på 66,5 mrd. kroner i 2013, bud- sjetteres det med gjeldsavdrag på 17,2 mrd. kro- ner i 2014.

Utgifter til finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres fra Statens pensjonsfond utland. Det er ikke finanstransaksjo- ner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2014.

Det var heller ingen slike transaksjoner i 2013.

Statens faktiske lånebehov og behovet for låne- fullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som framgår i tabell 1.4. Ved forslag om opptak av stat- lige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansier- ingsbehovet, men som ikke har likviditetseffekt.

Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for framtidige til- skudd. Det vises til nærmere omtale i de årlige pro- posisjonene om fullmakt til å ta opp statslån o.a.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten dekomponeres den nominelle

verdiutviklingen i utgiftene i pris- og volu- mendring. Den nominelle veksten i statsbudsjet- tets underliggende utgifter anslås til 6,0 pst.

Prisveksten er beregnet til 3,0 pst., mens den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2014 anslås til 2,9 pst. regnet fra regnskap for 2013. jf.

tabell 1.5.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petro- leumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motpos- ter på inntektssiden. For veksten fra 2013 til 2014 gjelder dette følgende forhold:

– Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overfø- ring av midler på statsbudsjettet fra Utenriks- departementet for å dekke utgifter under Jus- tis- og beredskapsdepartementet, Barne-, like- stillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

– Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgnin- gene i budsjettet, men som først inngår både på

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2013 og 2014 (mill. kroner)

Regnskap 2013

Nysaldert budsjett 2014 1. Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt 1 291 821 1 274 225

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 378 737 345 946

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 913 084 928 279

B Statsbudsjettets utgifter i alt 1 063 124 1 121 308

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 33 585 37 002

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1 029 538 1 084 306

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) -116 454 -156 027

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland 117 340 156 027

= Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner 885 0

2. Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

(A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland 345 151 308 944

- Overført til statsbudsjettet 117 340 156 027

+ Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond 131 072 161 700

= Overskudd i Statens pensjonsfond 358 884 314 617

3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd 359 769 314 617

(9)

utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet.

Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn i det nysal- derte budsjettet. Dette gjelder blant annet refu- sjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlin- ger, fødselspenger/adopsjonspenger og syke- penger for statsansatte. I beregningene av

underliggende utgiftsvekst er det for 2013 kor- rigert for slike utgifter.

– Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgif- ter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2013 er det korrigert for slike merutgifter.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2013 og 2014 (mill. kroner) Regnskap

2013

Nysaldert budsjett 2014 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegninger mv. 166 664 172 834

– Tilbakebetalinger 96 233 212 310

– Statsbudsjettets overskudd 885 0

= Netto finansieringsbehov 69 545 -39 475

+ Gjeldsavdrag 66 544 17 206

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov 136 089 -22 269

Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten

Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mv. 0 0

– Utlån, aksjetegninger mv. 0 0

= Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten over-

føres til Statens pensjonsfond utland 0 0

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.5 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2013 til nysaldert budsjett for 2014 (mill. kroner og prosentvis endring)

Regnskap 2013

Nysaldert budsjett 2014

Statsbudsjettets utgifter 1 063 124 1 121 308

– Statlig petroleumsvirksomhet 33 585 37 002

– Dagpenger til arbeidsledige 10 403 11 600

– Renteutgifter 12 256 10 592

= Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige

og renteutgifter 1 006 879 1 062 115

– Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen 1 587 1 757

– Driftskreditter i helseforetakene mv. 1 236 215

– Refusjoner som ikke budsjetteres 2 281

– Merutgifter som motsvares av merinntekter 1 566

= Underliggende utgifter 1 002 210 1 060 143

Verdiendring i pst. 6,0

Prisendring i pst. 3,0

Volumendring i pst. 2,9

(10)

1.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 2014 gjennom budsjettåret

Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene på stats- budsjettet for 2014 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2013. Tabell 1.7 gir en tilsva- rende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjo- ner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2014 anslås nå 18,5 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2014.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirk- somhet og lånetransaksjoner med 20,6 mrd. kro- ner. Anslagene for skatter og avgifter er redusert med 23,6 mrd. kroner, mens renteinntektene er

redusert med knapt 0,4 mrd. kroner. Øvrige inn- tekter øker med til sammen 3,3 mrd. kroner.

Samtidig er det etter Saldert budsjett 2014 ved- tatt eller foreslått reduserte utgifter på til sammen 2,1 mrd. kroner, eksklusive utgifter til petrole- umsvirksomhet og lånetransaksjoner. Samlet sett reduseres utgiftene under folketrygden med 1,0 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014. Merutgifter på 6,0 mrd. kroner som følge av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2014 og merutgifter på 0,2 mrd. kroner som følge av takst- oppgjøret for 2014 er ikke medregnet i tallet.

Utgiftene til uførhet reduseres med 1,0 mrd. kro- ner, utgiftene til alderspensjon reduseres med 0,2 mrd. kroner, utgiftene til sykepenger reduseres med 0,2 mrd. kroner, utgiftene til foreldrepenger reduseres med 0,5 mrd. kroner, mens utgiftene til

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.6 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2014 (mill. kroner)

Saldert budsjett 2014

Endringer tom.

framleggelsen av RNB 2014

Endringer etter RNB 2014

Nysaldert budsjett 2014 1. Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt 1 293 027 13 167 -31 969 1 274 225 A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 344 131 20 134 -18 319 345 946 A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 948 896 -6 967 -13 650 928 279 B Statsbudsjettets utgifter i alt 1 116 400 9 827 -4 919 1 121 308 B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 30 002 8 000 -1 000 37 002 B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1 086 398 1 827 -3 919 1 084 306 Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd

(A.2-B.2) -137 502 -8 793 -9 732 -156 027

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland 137 502 8 793 9 732 156 027

= Statsbudsjettets overskudd før låne-

transaksjoner 0 0 0 0

2. Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres

til Statens pensjonsfond utland 314 129 12 134 -17 319 308 944

– Overført til statsbudsjettet 137 502 8 793 9 732 156 027

+ Renteinntekter og utbytte i Statens pensjons-

fond 147 900 7 500 6 300 161 700

= Overskudd i Statens pensjonsfond 324 527 10 841 -20 751 314 617 3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd 324 527 10 841 -20 751 314 617

(11)

helsetjenester øker med 0,2 mrd. kroner og utgif- tene til dagpenger øker med 0,6 mrd. kroner.

Endringene følger i all hovedsak av anslags- endringer. De største anslagsendringene i løpet av 2014 er følgende:

– Utgiftene til uførhet ble redusert med vel 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjo- nalbudsjett 2014, og settes i nysalderingen ytterligere ned med 0,3 mrd. kroner. Både antall mottakere og gjennomsnittlig pensjons- ytelse er noe lavere enn hva som tidligere ble lagt til grunn for bevilgningen. Nedjusteringen i løpet av året skyldes også i noen grad en for- skyvning av tidspunkt for forventet overgang til uførepensjon for mottakere som har nådd grensen for maksimal varighet på arbeidsav- klaringer i 2014.

– Utgiftene til alderspensjon ble økt med vel 0,4 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjo- nalbudsjett 2014, hovedsakelig som følge av for- ventede utgifter til etterbetalinger og omreg- ning av alderspensjon for etterlatte. Til nysalde- ringen er det klart at utgiftene til dette vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbud- sjett. I tillegg reduseres anslaget for gjennom- snittlig tilleggspensjon, noe som bidrar til at utgiftene til alderspensjon samlet sett reduseres med nær 0,7 mrd. kroner i nysalderingen. Sam- let sett reduseres utgiftene til alderspensjon med om lag 0,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

– Utgiftene til sykepenger reduseres med 150 mill.

kroner fra saldert budsjett, hovedsakelig som følge av justerte anslag for lønnsvekst og sys- selsettingsvekst i 2014. Det legges fortsatt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte syke- fraværet per sysselsatt på årsbasis i 2014, mens det legges til grunn en reduksjon i selvstendi- ges sykefravær, noe som bidrar til å redusere utgiftsanslaget.

– Utgiftene til foreldrepenger reduseres med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Hovedårsaken er at utgiftene til foreldrepenger ved fødsel ble lavere i 2013 enn lagt til grunn for Saldert bud- sjett 2014. I tillegg anslås ikke lenger en vekst i antallet familier som mottar foreldrepenger fra 2013 til 2014.

– Utgiftene til dagpenger økes med 0,6 mrd. kro- ner fra saldert budsjett. Økningen kan i hoved- sak tilskrives oppjusterte anslag for antallet helt ledige, og andelen helt ledige som har dag- pengerettigheter i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

– Utgiftene til helsestønader under folketrygden har økt med vel 0,2 mrd. kroner fra saldert bud- sjett når effekten av takstoppgjørene holdes

utenom. De største endringene skyldes økte utgifter til tannbehandling, legemidler og egen- andelstak 1.

Etter Stortingets behandling av bevilgnings- endringer i første halvår er det vedtatt eller frem- met proposisjoner, inkludert denne proposisjo- nen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen 12,1 mrd. kroner utenom renter, dagpen- ger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjo- ner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

– Utgiftene til regelstyrte ordninger under folke- trygden reduseres ytterligere fra anslagene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2014, jf. tabell 1.8.

– Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner og private og ideelle virksomheter reduseres med 740 mill.

kroner, jf. forslag til bevilgningsendringer i denne proposisjonen.

– Tilskudd til kommuner i 2014 forbundet med tildeling av grønne oppdrettskonsesjoner redu- seres med 321 mill. kroner, jf. Nærings- og fis- keridepartementets Prop. 29 S (2014–2015).

– Utgiftene til EØS-finansieringsordningene reduseres med 294 mill. kroner, jf. Utenriksde- partementets Prop. 30 S (2014–2015).

– Utgiftene til bygging av studentboliger i 2014 reduseres med 264 mill. kroner som følge av endret budsjetteringsmodell, jf. Kunnskapsde- partementets Prop. 25 S (2014–2015).

– Utgiftene til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 259 mill. kroner, jf. Arbeids- og sosialde- partementets Prop. 20 S (2014–2015).

– Utgiftene til kjøp av klimakvoter i 2014 reduse- res med 250 mill. kroner, jf. Klima- og miljøde- partementets Prop. 26 S (2014–2015).

– Investeringsutgiftene i 2014 forbundet med Nødnett reduseres med 247 mill. kroner som følge av endrede utbetalingstidspunkt, jf. Jus- tis- og beredskapsdepartementets Prop. 24 S (2014–2015).

– Utgiftene i 2014 til bygging av nytt isgående forskningsfartøy reduseres med 174 mill. kro- ner som følge av endret framdrift, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 29 S (2014–

2015).

– Utgifter i 2014 til utbetalinger i erstatningssa- ker etter vern i forbindelse med nasjonalpark- planen reduseres med 165 mill. kroner, jf.

Klima- og miljødepartementets Prop. 26 S (2014–2015).

– Utgiftene til innsatsstyrt finansiering i helse- foretakene reduseres med 150 mill. kroner, jf.

(12)

Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 23 S (2014–2015).

– Utgiftene i 2014 til vedlikehold av redningsheli- koptre reduseres med 125 mill. kroner som følge av utsatt aktivitet og endret periodisering, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop.

24 S (2014–2015).

– Norges tilskudd til EUs grense- og visumsfond vil ikke bli utbetalt i 2014 og bevilgningen til formålet foreslås dermed redusert med 117 mill. kroner til 0, jf. Justis- og beredskapsdepar- tementets Prop. 24 S (2014–2015).

– Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 2,1 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet for- slag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet føl- gende saker:

– Utgiftene til tilskudd for ressurskrevende tje- nester i kommunene øker med 408 mill. kro- ner, jf. Kommunal- og moderniseringsdeparte- mentets Prop. 27 S (2014–2015).

– Utgiftene under Statsbygg øker med 363 mill.

kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsde- partementets Prop. 27 S (2014–2015). Av dette gjelder 240 mill. kroner nedskriving av Stats- byggs balanse som følge av beslutningen om å rive bygg i regjeringskvartalet, som motsva- res av en tilsvarende inntektsøkning på kap.

5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger, jf. for- slag til bevilgningsendringer i denne proposi- sjonen.

– Utgiftene til tilskudd til Statens pensjonskasse øker med 203 mill. kroner, jf. Arbeids- og sosi- aldepartementets Prop. 20 S (2014–2015).

– Utgiftene til tilskudd til private grunnskoler øker med 142 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepar- tementets Prop. 25 S (2014–2015).

– Utgiftene til refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige, mindreårige asyl- søkere og flyktninger som blir bosatt i kommu- nene øker med 132 mill. kroner, jf. Barne-, like- stillings- og inkluderingsdepartementets Prop.

21 S (2014–2015).

– Utgiftene til den særskilte kompensasjonsord- ningen for veteraner med psykiske belast- ningsskader øker med 100 mill. kroner, jf. For- svarsdepartementets Prop. 22 S (2014–2015).

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2014 anslås til 314,6 mrd.

kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontant- strøm fra petroleumsvirksomheten er nå 5,2 mrd.

kroner lavere enn i Saldert budsjett 2014, og 17,3 mrd. kroner lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Fratrukket tilbakeføringen som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, avsettes det 152,9 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland i 2014. Medregnet renteinntekter og utbytte, fordelt med 154,2 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland og 7,5 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 314,6 mrd. kroner i 2014. Ettersom overføringen fra fondet fastsettes slik at statsbudsjettet er i balanse ved nysalderingen, er dette også anslaget for det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2014.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapita- len i Statens pensjonsfond utland var 5 821 mrd.

kroner ved utgangen av oktober 2014, mens ver- dien av fondet var 5 532 mrd. kroner ved utgangen av september. Økningen i fondsverdien den siste

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.7 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2014 (mill. kroner) Saldert

budsjett 2014

Endringer tom.

framleggelsen av RNB 2014

Endringer etter RNB 2014

Nysaldert budsjett 2014 Lånetransaksjoner utenom

petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegninger mv. 150 636 16 127 6 071 172 834

– Tilbakebetalinger 87 846 53 144 71 320 212 310

– Statsbudsjettets overskudd 0 0 0 0

= Netto finansieringsbehov 62 790 -37 017 -65 249 -39 475

+ Gjeldsavdrag 0 0 17 206 17 206

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov 62 790 -37 017 -48 043 -22 269

(13)

tiden har i stor grad vært drevet av en svekkelse av kronen. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2014 vil bli presentert i statsregnskapet for 2014.

Nysaldert budsjett 2014 viser et brutto finansi- eringsbehov på -22,3 mrd. kroner, som er 85,1 mrd. kroner mindre enn i saldert budsjett. Reduk- sjonen må blant annet ses i sammenheng med at det tilbakeføres fondskapital fra Statens obliga- sjonsfond og Statens finansfond på hhv. 52,1 mrd.

kroner og 50 mrd. kroner. I motsatt retning trek- ker blant annet økte utlån under statsbankene.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov øker også som følge av tilbakekjøp av statsobligasjoner gjennom 2014.

Fra Saldert budsjett 2014 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 5,2 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter er redusert med 2,7 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 7,9 mrd.

kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finan- sieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf.

Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskaps- resultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2014 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframleg- get. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departemente- nes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over bevilgnings- endringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

I Saldert budsjett 2014 ble det bevilget 384 231,9 mill. kroner på folketrygdens utgifts- side. Senere er det foreslått økninger i bevilgnin- gene på i alt 5 186,9 mill. kroner:

– En reduksjon på 181,8 mill. kroner i forbin- delse med behandlingen av Revidert nasjonal- budsjett 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) Til- leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- sjettet 2014.

– En økning på 5 966,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2014, jf. Prop.

111 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Arbeids- og sosialdepartementet (Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2014).

– I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen -597,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2014, jf. Prop. 20 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Arbeids- og sosialdepartementet, Prop. 21 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Barne-, likestillings- og inkluderingsde- partementet og Prop. 23 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Helse- og omsorgsdepartementet.

1.4 Utviklingen siden Gul bok 2015

Tabell 1.9 viser utviklingen i hovedtallene for 2014 fra anslaget i Gul bok 2015 til nysaldert budsjett for 2014. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansier- ingsbehov.

Nysaldert budsjett 2014 viser at det oljekorri- gerte underskuddet i 2014 er 6,3 mrd. kroner høy- ere enn anslått i Gul bok 2015. Dette skyldes dels at inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner reduseres med 8,8 mrd. kroner.

Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge reduserer inntektene med 9,6 mrd. kroner fra anslaget for 2014 i Gul bok 2015.

Renteinntektene reduseres med knapt 0,5 mrd.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.8 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer for folketrygdens utgifter som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år (mill. kroner)

Proposisjoner/ programområde Foreldrepenger Sosiale formål Helsetjenester Arbeidsliv Sum

Prop. 93 S (2013–2014) -515,0 -184,6 -63,7 581,5 -181,8

Prop. 111 S (2013–2014) 5 966,0 5 966,0

Prop. 20 S (2014–2015) -1 227,4 80,0 -1 147,4

Prop. 21 S (2014–2015) 24,0 24,0

Prop. 23 S (2014–2015) 526,1 526,1

I alt -491,0 4 554,0 462,4 661,5 5 186,9

(14)

kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 1,3 mrd. kroner.

Sammenlignet med anslaget for 2014 i Gul bok 2015 reduseres utgiftene utenom petroleumsvirk- somhet og lånetransaksjoner med 2,5 mrd. kro- ner. Dette skyldes blant annet at folketrygdens utgifter settes ytterligere ned. Videre anslås utgif-

tene til blant annet merverdiavgiftskompensasjon til kommunesektoren og til private og ideelle organisasjoner å bli lavere enn tidligere anslått.

Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 set- tes ned med 2,1 mrd. kroner utover det som mot- svares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv. I mot- satt retning trekker blant annet økte utgifter til

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.9 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2014 (mill. kroner)

Anslag på regnskap 2014 i Gul Bok 2015

Nysaldert budsjett 2014 1. Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt 1 272 212 1 274 225

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 335 155 345 946

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 937 057 928 279

B Statsbudsjettets utgifter i alt 1 124 812 1 121 308

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 38 002 37 002

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1 086 810 1 084 306

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) -149 753 -156 027

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland 149 753 156 027

= Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner 0 0

2. Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

(A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland 297 153 308 944

– Overført til statsbudsjettet 149 753 156 027

+ Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond 161 700 161 700

= Overskudd i Statens pensjonsfond 309 100 314 617

3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd 309 100 314 617

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.10 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2014 (mill. kroner) Anslag på regnskap 2014 i Gul Bok 2015

Nysaldert budsjett 2014 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegninger mv. 166 763 172 834

– Tilbakebetalinger 140 990 212 310

– Statsbudsjettets overskudd 0 0

= Netto finansieringsbehov 25 773 -39 475

+ Gjeldsavdrag 0 17 206

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov 25 773 -22 269

(15)

toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kommunene.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhe- ten i 2014 anslås nå 11,8 mrd. kroner høyere enn i Gul bok 2015. Økningen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten skyldes blant annet økt utbytte fra Statoil som følge av omlegging til kvar- talsvise utbyttebetalinger. Også statens netto inn- tekter fra SDØE er høyere enn tidligere lagt til grunn. I motsatt retning trekker lavere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter.

Siden anslaget på regnskap for 2014 i Gul bok 2015 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov redusert med 48,0 mrd. kroner. Reduksjonen skyl- des blant annet tilbakeføring av fondskapital fra

Statens finansfond på 50 mrd. kroner. Videre reduseres finansieringsbehovet som følge av inn- tekter fra salg av Cermaq og nedsalg i Entra. I motsatt retning trekker blant annet utgifter til til- bakekjøp av statsobligasjoner gjennom 2014.

1.5 Anslag på regnskap

Anslagene på regnskap i nysaldert budsjett vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Avvik kan blant annet skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regn-

1 Statens pensjonsfond utland 2003–2007. Statens pensjonsfond samlet 2008–2013.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.11 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds1 samlede overskudd før lånetransaksjoner (mill. kroner)

År Nysaldert budsjett Regnskap

2004 162 262 157 417

2005 253 319 247 647

2006 349 547 367 084

2007 393 390 389 349

2008 488 729 507 188

2009 274 976 274 488

2010 246 784 262 433

2011 372 534 374 408

2012 388 739 409 892

2013 358 190 359 769

1 Statens pensjonsfond utland 2003–2007. Statens pensjonsfond samlet 2008–2013.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.12 Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond1 før lånetransaksjoner (mill. kroner)

År Statsbudsjettet Statens pensjonsfond

Nysaldert budsjett Regnskap Nysaldert budsjett Regnskap

2003 0 -3 306 137 838 136 586

2004 0 1 481 162 262 155 935

2005 0 5 830 253 319 241 817

2006 0 13 370 349 547 353 714

2007 0 1 468 393 390 387 881

2008 0 -3 247 488 729 510 613

2009 0 10 660 274 976 263 828

2010 0 5 285 246 784 257 148

2011 0 4 758 372 534 369 650

2012 0 3 652 388 739 406 240

2013 0 885 358 190 359 769

(16)

skap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond for hvert av årene 2004–2013.

Det er fra og med 1995 overført midler til Sta- tens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overfø- res i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbake- føringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid

endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regn- skap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysal- deringen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere rede- gjørelse for denne budsjetteringspraksisen.

(17)

2 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter

2.1 Anslagsendringer for skatter og avgifter

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntek- ter fra Fastlands-Norge i 2014 anslås til 869,4 mrd. kroner, en nominell vekst på 2,4 pst. fra 2013. Anslaget er satt ned med 9,6 mrd. kroner sammenliknet med tallene i Nasjonalbudsjettet 2015. Nedjusteringen skyldes nesten i sin helhet ny informasjon om skattelikningen for 2013 som innebærer at skatter fra selskaper og andre etter- skuddspliktige skattytere ble lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2015. Medregnet den anslåtte virkningen av konjunkturutviklingen og tilfeldige svingninger, er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter i 2014 satt ned med 3 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2015. I anslagene er det også tatt hensyn til informasjon om den faktiske

skatte- og avgiftsinngangen til og med oktober 2014.

Likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2013, som ble lagt fram i oktober, viser at utlik- nede skatter fra foretak og andre etterskuddsplik- tige skattytere utenom petroleumsvirksomhet, ble redusert med over 4 pst. fra 2012 til 2013. Bok- førte foretaksskatter i 2014 blir dermed om lag 9 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbud- sjettet 2015. Målt som andel av BNP for Fastlands- Norge utgjorde etterskuddsskattene 3 pst. i 2013 mot 3,3 pst. i 2012, jf. figur 2.1. Skatter fra foretak og andre etterskuddspliktige skattytere svinger mye, og langt mer enn både personskatter og BNP Fastlands-Norge, jf. figur 2.2. Anslagene må derfor ses på som særlig usikre og vil ofte kunne endres betydelig når likningen foreligger.

Fra statsregnskapet foreligger det også tall for innbetalt merverdiavgift (moms) og særavgifter til og med oktober. Veksten i momsinntektene og sær- avgiftene har vært litt svakere enn lagt til grunn i

Figur 2.1 Utliknede skatter fra foretak (utenom petroleumsvirksomhet) og andre etterskuddspliktige skattytere. Prosent av BNP for Fastlands-Norge

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

(18)

Nasjonalbudsjettet 2015, det gjelder blant annet engangsavgiften for motorkjøretøyer. Ser vi utvik- lingen hittil i år under ett, har inntektene fra engangsavgiften for motorkjøretøyer blitt redusert med over 9 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. Inntektene fra engangsavgiften for motorkjø- retøyer anslås til 18,7 mrd. kroner i 2014, ned fra 21,2 mrd. kroner i saldert budsjett. Salget av nye biler har holdt seg oppe, men kjøperne velger i større grad enn tidligere biler med lav avgift, som elbiler og andre biler med lave utslipp av CO2.

I forhold til saldert budsjett for 2014 er ansla- get for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien nedjustert med 23,6 mrd.

kroner til 869,4 mrd. kroner. Om lag 2/3 av ned- justeringen kan ifølge Finansdepartementets vur- dering føres tilbake til konjunktursituasjonen og andre forbigående forhold. Anslaget for struktu- relle skatter er satt ned med knapt 8 mrd. kroner.

Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 524,7 mrd. kroner i 2014, som er 12,4 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert bud- sjett. Inntektene fra merverdiavgift anslås til 244 mrd. kroner i 2014, som er en nedjustering med knapt 7 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 100,8 mrd. kroner i 2014, som er 4,2 mrd. kro- ner lavere enn i saldert budsjett.

En betydelig del av nedsettelsen av skatte- og avgiftsanslagene ble innarbeidet og omtalt i Revi- dert nasjonalbudsjett 2014 og Nasjonalbudsjettet 2015. Den største enkeltposten var reduserte inn- tekter fra merverdiavgiften, men også inntektene fra skatt på inntekt, bilavgifter og andre særavgif- ter ble nedjustert. Nedjusteringene må ses i sam- menheng med noe svakere vekst i norsk øko- nomi, herunder litt lavere anslått lønnsvekst.

Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten Betalte direkte skatter (ordinær skatt og sær- skatt) fra petroleumsvirksomheten i 2014 anslås til 170,2 mrd. kroner. Anslaget er med det 9,5 mrd.

kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Ned- justeringen må bl.a. ses i sammenheng med at samlet petroleumsproduksjon hittil i år har vært lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomhe- ten anslås å utgjøre 6,2 mrd. kroner i 2014, dvs.

0,6 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert bud- sjett. Nedjusteringene skyldes at anslagene for arealavgift og CO2-avgift er redusert med hhv. 0,2 og 0,4 mrd. kroner.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

Figur 2.2 BNP for Fastlands-Norge (stolper), selskapsskatter (utenom petroleumsvirksomhet) og person- skatter. Prosentvis verdiendring fra året før

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

-20,0 -10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 BNP Fastlands-Norge Selskapsskatt Personskatt

(19)

Tabell 2.1 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner)

Kap. Post

Endringer før nysaldert budsjett

Endringer i nysalder-

ingen

Sum endringer 5501 Skatter på formue og inntekt

72 Fellesskatt - -9 441 -9 441

5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71 Ordinær skatt på formue og inntekt - -2 900 -2 900

72 Særskatt på oljeinntekter -30 -6 570 -6 600

74 Arealavgift mv. - -200 -200

5508 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70 CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinental-

sokkelen - -400 -400

5509 Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70 Avgift - -10 -10

5511 Tollinntekter

70 Toll - 50 50

71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter - 30 30

5521 Merverdiavgift

70 Merverdiavgift 8 -6 961 -6 953

5526 Avgift på alkohol

70 Avgift på alkohol -100 260 160

5531 Avgift på tobakkvarer mv.

70 Avgift på tobakkvarer mv. 40 110 150

5536 Avgift på motorvogner mv.

71 Engangsavgift - -2 460 -2 460

72 Årsavgift - -110 -110

73 Vektårsavgift - -7 -7

75 Omregistreringsavgift - 75 75

5537 Avgifter på båter mv.

71 Avgift på båtmotorer -90 -6 -96

5538 Veibruksavgift på drivstoff -

70 Veibruksavgift på bensin - -100 -100

71 Veibruksavgift på autodiesel - -630 -630

5541 Avgift på elektrisk kraft

70 Avgift på elektrisk kraft 4 -249 -245

5542 Avgift på mineralolje mv.

70 Grunnavgift på mineralolje mv. - -150 -150

71 Avgift på smøreolje mv. - -29 -29

5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70 CO2-avgift - -275 -275

5546 Avgift på sluttbehandling av avfall

70 Avgift på sluttbehandling av avfall - -7 -7

5548 Miljøavgift på visse klimagasser

70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluor-

karboner (PFK) - -48 -48

(20)

1 Jf. Prop. 31 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Kulturdepartementet.

2 Jf. Prop. 32 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Samferdselsdepartementet.

3 Jf. Prop. 33 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Olje- og energidepartementet.

Kilde: Finansdepartementet

5549 Avgift på utslipp av NOx

70 Avgift på utslipp av NOx - -40 -40

5551 Avgift knyttet til mineralvirksomhet

71 Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av

mineraler etter mineralloven - -6 -6

5555 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. - 70 70

5556 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. - -95 -95

5557 Avgift på sukker mv.

70 Avgift på sukker mv. - 8 8

5559 Avgift på drikkevareemballasje

70 Grunnavgift på engangsemballasje - 70 70

71 Miljøavgift på kartong - -12 -12

72 Miljøavgift på plast - 5 5

73 Miljøavgift på metall - -50 -50

74 Miljøavgift på glass - -4 -4

5565 Dokumentavgift

70 Dokumentavgift - -435 -435

5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71 Årsavgift – stiftelser1 - 1 1

5577 Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

74 Sektoravgifter Kystverket2 - 13 13

5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

70 Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond 3 - 3

72 Fiskeravgifter -3 - -3

5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene - -20 -20

5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

70 Bidrag til kulturminnevern3 2 3 6

5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70 Avgift på frekvenser mv. - -19 -19

5584 Andre avgifter

70 Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter - 0 0 5700 Folketrygdens inntekter

71 Trygdeavgift - -1 700 -1 700

72 Arbeidsgiveravgift 88 -1 388 -1 300

Sum -78 -33 627 -33 704

Herav skatter og avgifter fra Fastlands-Norge: -48 -23 547 -23 594 Tabell 2.1 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner)

Kap. Post

Endringer før nysaldert budsjett

Endringer i nysalder-

ingen

Sum endringer

(21)

3 Forslag om endringer av inntekter og utgifter

3.1 Finansdepartementet

Kap. 21 Statsrådet Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til regje- ringens medlemmer, statssekretærer, politiske rådgivere samt enkelte andre utgifter knyttet til den politiske ledelse i departementene.

Lønnsregulering for statssekretærer og politiske rådgivere

Stortinget vedtok 19. juni 2014 en regulering av godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer som tilsvarer en lønnsvekst på om lag 3,3 pst. med virkning fra 1.

mai 2014. I tilknytning til Stortingets vedtak har Statsministerens kontor besluttet å regulere godt- gjørelsene for statssekretærer og politiske rådgi- vere tilsvarende. Reguleringen av lønnen for stats- sekretærer og politiske rådgivere medfører en utgiftsøkning på 1,77 mill. kroner i 2014 og en helårsvirkning på 3 mill. kroner i 2015.

Sikkerhetstiltak

Ved behandlingen av Prop. 93 S (2013–2014) Til- leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjet- tet 2014 ble bevilgningen på posten økt med 2,6 mill. kroner til etablering av sikkerhetstiltak for enkelte av Regjeringens medlemmer. Tiltakene er basert på politifaglige vurderinger og er nødven- dige for å ivareta sikkerheten for Regjeringens medlemmer. Utgiftene til sikkerhetstiltakene (engangsutgifter) blir 1 mill. kroner høyere enn opprinnelig anslått.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 21, post 01 med 2,77 mill. kroner.

Kap. 24 Regjeringsadvokaten Post 21 Spesielle driftsutgifter

Regjeringsadvokaten fører sivile rettssaker på vegne av staten og vurderer rettslige spørsmål for

alle departementer. Bevilgningen på kap. 24 Regjeringsadvokaten, post 21 Spesielle driftsutgif- ter gjelder prosessutgifter og utgifter ved leie av eksterne advokater.

Regjeringsadvokatens saksmengde er gene- relt økende, og antall rettssaker har i 2014 økt med om lag 20 pst. sammenliknet med 2012 og 2013. For saker på utlendingsområdet er øknin- gen per 3. kvartal 2014 på 55 pst. sammenliknet med samme periode i 2013. Som en konsekvens av dette har også prosessutgiftene økt. På grunn- lag av den økende saksmengden og fordi det er behov for rask behandling av rettssaker på utlen- dingsområdet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 24, post 21 med 2,9 mill. kroner.

Kap. 41 Stortinget

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Stortingets presidentskap besluttet 16. oktober 2014 at det skal fremmes forslag om å øke bevilg- ningen på kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Økningen gjelder framskynding av betalingsplanen for reha- bilitering av Prinsens gate 26 (19 mill. kroner) samt noen mindre endringer i startfasen av pro- sjektet (4,5 mill. kroner). Endringene er innenfor kostnadsrammen for rehabiliteringsprosjektet på 1,14 mrd. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 41, post 45 med 23,5 mill. kroner.

Kap. 1600 Finansdepartementet Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1600, post 01 med 3,5 mill. kroner som følge av større driftsutgifter enn forutsatt. Bevilgningen under post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres tilsva- rende, jf. forslag under post 21.

(22)

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen under kap. 1600, post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås redusert med 3,5 mill. kro- ner som følge av lavere utgifter enn forutsatt, jf.

post 01 Driftsutgifter.

Kap. 1618 Skatteetaten Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker Skatteetatens driftsutgifter, herunder utgifter for bruk av elek- tronisk ID (eID) på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører. Utbetalingene skjer over kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av elektronisk ID og digital post til pri- vate leverandører. Det blir foretatt avregninger av transaksjonsvolumet for den enkelte virksomhet.

Skatteetaten vil bli belastet med flere transaksjo- ner enn forutsatt. For 2014 vil det bli overført 72 000 kroner fra Skatteetaten.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgnin- gen under kap. 1618, post 01 reduseres med 72 000 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til innkre- ving av skatter og avgifter. Bevilgningen dekker også idømte saksomkostninger. En stor andel av utgiftene gjelder de kommunale skatteoppkrever- nes aktivitet. Bevilgningsbehovet varierer blant annet med omfanget av mislighold, og Skatteeta- ten kan således i begrenset grad styre utgiftene på posten. Merutgiftene på posten i 2014 gjelder saks- omkostninger i en omfattende skattesak hvor sta- ten ble pålagt å dekke motpartens saksomkostnin- ger. Det er behov for å øke bevilgningen på posten med 21 mill. kroner for å dekke disse utgiftene.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1618, post 21 økes med 21 mill. kroner.

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Kommuner og fylkeskommuner kompenseres for merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenes- ter. Hensikten er at merverdiavgiften i minst mulig grad skal påvirke kommunenes beslutnin- ger om enten å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte eller kjøpe dem fra private.

Basert på regnskapstall vil utgiftene til mer- verdiavgiftskompensasjon i 2014 bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette skyldes i stor grad at virkningen av en regelverksendring fra 2013 (fjerning av fritak for merverdiavgift for staten og for kommuner og fylkeskommuner ved bygging og drift av kommunale veier og fylkes- veier) er blitt mindre enn tidligere anslått.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1632 Kom- pensasjon for merverdiavgift, post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, reduseres med 800 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

For ikke å skape konkurransevridninger mellom kommunal og privat produksjon av velferds- tjenester er private og ideelle organisasjoner omfattet av kompensasjonsordningen for merver- diavgift. Regnskapstall viser at utgiftene til mer- verdiavgiftskompensasjon vil bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1632, post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, økes med 60 mill. kroner.

Kap. 1645 Statens finansfond Post 70 Tilskudd til drift

Ved kongelig resolusjon av 14. februar 2014 ble det bestemt å avvikle Statens finansfond. Etter avvikling av fondet framgår det at driftsutgiftene blir 1,7 mill. kroner lavere enn forutsatt i saldert budsjett.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 1645, post 70 reduseres med 1,7 mill. kroner.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder renteutgifter på statslån med ulike rentebetingelser, samt statlige fond og ordinære kontolån som er plassert som innskudd i statskassen. Som følge av lavere ren- tenivå enn forutsatt vil renteutgiftene bli lavere enn tidligere anslått. Bevilgningen under kap.

1650, post 89 foreslås redusert med 286,9 mill.

kroner.

(23)

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning Post 98 (Ny) Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobliga- sjonslån. Det er ingen bevilgning på posten i sal- dert budsjett for 2014 da ingen av lånene har for- fall i 2014. Det er heller ikke hensiktsmessig å angi overslag over omfang av eventuelle tilbake- kjøp og førtidige innfrielser da dette kan inn- snevre handlefriheten i markedet.

Hittil i år er det gjort fire tilbakekjøp av stats- obligasjoner, som til sammen har medført utgifter på 17 206 mill. kroner. Disse tilbakekjøpene er det delvis tatt hensyn til i forslaget for statsbudsjett 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdeparte- mentet.

Det foreslås at utgiftene bevilges over kap.

1651, (ny) post 98 med 17 206 mill. kroner.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, her- under lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og regulering av godtgjørelsen til ver- nepliktige, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderin- gen på høsten, og ikke etter hvert som merutgif- ter pådras gjennom året. I Saldert budsjett 2014 var bevilgningen på kap. 2309, post 01 på 10 800 mill. kroner. Bevilgningen ble redusert med 323,8 mill. kroner ved Stortingets behandling av Prop.

93 S (2013–2014), jf. Innst. 260 S (2013–2014).

Ved behandlingen av Prop. 116 S (2013–2014) vedtok Stortinget en bevilgning under kap. 2315, post 01 på 1 616,0 mill. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departemen- tenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbud- sjettet for 2014 av lønnsoppgjøret i 2014 er 2,3 mill. kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. I Prop. 111 S (2013–2014) ble det foreslått utgift- søkninger på i alt 6,5 mrd. kroner som følge av regulering av grunnbeløpet og pensjoner i folke- trygden mv., mens det i Prop. 117 S (2013–2014) ble foreslått økte utgifter på 10,7 mill. kroner som følge av regulering av godtgjørelsen til verneplik- tige. Ved behandlingen av Prop. 114 S (2013–

2014) fikk Regjeringen fullmakt til å endre bevilg-

ningene til trygderefusjonene for legehjelp, psy- kologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2014 i tråd med eventuelle avtaler med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Norsk Fysioterapeutfor- bund, Norsk Manuellterapeutforening og Privat- praktiserende Fysioterapeuters Forbund fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene som innebærer økte utgifter i 2014 med 228,4 mill. kroner. Merutgif- tene til inntekts- og trygdeoppgjør mv. utgjør sam- let sett 8 347,9 mill. kroner i 2014.

Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapit- let, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjen- nom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene kommer fram ved framleggelsen av statsregnskapet.

Det legges opp til at det skal stå igjen 50 mill.

kroner på posten etter nysalderingen, som skal dekke de mindre, utforutsette utgiftene. Bevilg- ningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 10 426,2 mill. kroner i nysalderingen, hvorav inn- tekts- og trygdeoppgjør mv. utgjør 8 347,9 mill.

kroner.

Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop.

116 S (2013–2014), jf. Innst. 296 S (2013–2014), ble det bevilget 1 616 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finans- departementet fikk fullmakt til å fordele bevilgnin- gen på departementenes poster med lønnsbevilg- ning. De endelige beregningene viser at virknin- gene for statsbudsjettet for 2014 av lønnsoppgjø- ret i 2014 er 2,3 mill. kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. Det foreslås derfor at bevilg- ningen på kap. 2315, post 01 reduseres med 2,3 mill. kroner.

Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland (jf. kap. 5800)

Post 50 Overføring til fondet

I Saldert budsjett 2014 ble det på kap. 2800, post 50 bevilget 314 129 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontant- strøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås redusert med 5 185 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning på kap.

(24)

2800, post 50 blir 308 944 mill. kroner. Overførin- gen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2014, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Kap. 3041 Stortinget Post 40 Salg av leiligheter

Stortingets presidentskap har besluttet at det skal foreslås å øke inntektsbevilgingen på kap. 3041 Stortinget, post 40 Salg av leiligheter, med 13 mill.

kroner.

Kap. 4602 Finanstilsynet

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Bevilgningen på posten gjelder blant annet inntek- ter fra vinningsavståelse ved brudd på verdipapir- loven, og gebyrer som ilegges ved for sent innle- vert regnskap eller brudd på forskriftene om melde- og flaggingsplikt. Posten var ny i 2012, og inntektene er lite forutsigbare. I Saldert budsjett 2014 er det lagt til grunn inntekter på 0,5 mill. kro- ner. Basert på regnskapstall anslås nå inntektene å bli 7 mill. kroner i 2014. Økningen skyldes bl.a.

innbetalinger fra to store enkeltsaker i september.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 4602, post 86 økes med 6,5 mill. kroner.

Kap. 4618 Skatteetaten

Post 01 Refunderte utleggs- og tingslysingsgebyr Bevilgningen på posten omfatter inntekter fra refusjon av utleggs- og tinglysingsgebyr som Skat- teetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmannen, og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordrin- gen fører fram.

På grunnlag av regnskap og forventede innbe- talinger foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 4618, post 01 med 1,5 mill. kroner.

Post 05 Gebyr for utleggsforretninger

Bevilgningen på posten omfatter gebyrinntekter fra utleggsforretninger som skattekontorene selv utfører.

På grunnlag av regnskap og forventede innbe- talinger foreslås bevilgningen under kap. 4618, post 05 økt med 2 mill. kroner.

Post 85 Overtredelsesgebyr

2014 er første året Skatteetaten ilegger gebyrer til arbeidsgivere som ikke kan legge fram en oppda- tert personalliste. Som opplyst i Prop. 1 S (2013–

2014) for Finansdepartementet var inntektsansla- get svært usikkert. Basert på inntektene så langt i 2014, anslås inntektene å bli om lag 10 mill. kro- ner. Bevilgningen på posten i saldert budsjett er 0,1 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 4618, post 85 økes med 10 mill. kroner.

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå Post 85 Tvangsmulkt

Statistisk sentralbyrå har med hjemmel i statis- tikkloven anledning til å ilegge tvangsmulkt. Inn- tektene varierer noe med hvilke statistikkoppga- ver som innhentes år om annet. På grunnlag av regnskap foreslås det å øke bevilgningen under kap. 4620, post 85 med 5 mill. kroner.

Kap. 4634 Statens innkrevingssentral Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Bevilgningen på posten gjelder innkreving av mis- ligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning. På bakgrunn av regnskap anslås inntektene under post 85 å øke med 50 mill. kroner. Årsaken til økningen er både flere krav og at det er åpnet for å motregne skatt til gode i innkrevingen.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 4634, post 85 økes med 50 mill. kroner.

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Bevilgningen på posten gjelder inntekter fra bøter (forenklede forelegg, vanlige forelegg og bøter som blir ilagt ved dom) samt inndragninger og saksomkostninger. I første halvår 2014 ble det ilagt et stort antall krav med høye beløp, rettet mot foretak, og flere av disse kravene er dekket.

Dette medfører at anslaget for samlede inntekter på posten økes med 350 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 4634, post 86 økes med 350 mill. kroner.

Post 87 Trafikantsanksjoner

Posten omfatter inntekter fra trafikkgebyr, parke- ringsgebyr og overlastgebyr, utferdiget av politiet

(25)

og Statens vegvesen. På grunnlag av regnskap og forventede inntekter foreslås bevilgningen under kap. 4634, post 87 redusert med 2 mill. kroner.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret Bevilgningen på posten gjelder innbetalinger av forsinkelsesgebyr som er ilagt av Regnskapsregis- teret. På bakgrunn av regnskap og forventede inn- betalinger foreslås bevilgningen på posten økt med 50 mill. kroner.

Kap. 4645 (Nytt) Statens finansfond Post 95 (Ny) Fondskapital

Ved kongelig resolusjon av 14. februar 2014 ble det vedtatt å avvikle Statens finansfond ved utløpet av første kvartal 2014. Fondets kapital tilbakeføres nå til statskassen. Avviklingen av fondet skjer på samme måte som ved avviklingen av Statens obli- gasjonsfond, jf. Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbe- vilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014.

Det foreslås at 50 000 mill. kroner bevilges på (nytt) kap. 4645 Statens finansfond, (ny) post 95 Fondskapital.

Kap. 5309 Tilfeldige inntekter Post 29 Ymse

På dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntek- ter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler.

I Saldert budsjett 2014 er det på kap. 5309 Tilfel- dige inntekter, post 29 Ymse bevilget 50 mill. kro- ner. Bevilgningen ble økt med 100 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2014.

Blant annet i lys av regnskapsførte inntekter på posten per 30. september 2014, anslås inntek- tene nå til 350 mill. kroner i 2014. Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 foreslås der- for økt med 200 mill. kroner, til 350 mill. kroner.

Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

På denne posten inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–

2490). På bakgrunn av endringer på disse under- postene foreslås bevilgningen på kap. 5491, post 30 økt med 232,4 mill. kroner.

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene På grunnlag av utliknede tilsynsavgifter for 2013 vil innbetalte tilsynsavgifter til Finanstilsynet i 2014 bli om lag 309,8 mill. kroner. Dette er 20 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2014.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 5580, post 70 reduseres med 20 mill. kroner.

Kap. 5584 Andre avgifter

Post 70 (Ny) Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter

På denne posten føres inn- og utbetalinger av utgåtte avgifter. Det er ikke budsjettert netto inn- betalinger på denne posten i saldert budsjett. På grunnlag av regnskap foreslås det å bevilge 200 000 kroner under kap. 5584, (ny) post 70.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

På denne posten inntektsføres summen av renter av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). På bak- grunn av endringer på disse underpostene fore- slås bevilgningen på kap. 5603, post 80 redusert med 3,5 mill. kroner.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank Innestående på statskassens foliokonto forrentes på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine utenlandske fordringer. På grunn av lavere ren- tenivå enn tidligere forutsatt vil det i 2014 ikke bli inntektsført renter på kap. 5605, post 80.

Det forslås at bevilgningen på posten reduse- res med 233,2 mill. kroner til null.

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Posten omfatter blant annet renter av statens bankinnskudd til bruk ved utenriksstasjonene. På grunnlag av regnskap foreslås bevilgningen under kap. 5605, post 81 redusert med 150 000 kroner.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

4. Kommisjonen skal ha myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 83 som angir kriteriene for å fastsette hva som utgjør en tilstrekkelig begrunnelse for

Innovasjon Norge skal gjennomføre pilot- prosjekter for å få mer kunnskap om egnede vir- kemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og utløse mer privat kapital..

Digi- talisering av offentlige tjenester og automatisering av interne arbeidsprosesser er viktig for å foren- kle, fornye og forbedre forvaltningen (se omtale i eget

5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 gjelder ikke når den virkelige eier av utbyttet er bosatt i en avtalestat og utøver forretnings- virksomhet gjennom et fast driftssted i den

3. Når en annen person enn en fysisk person i følge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge avtalestatene, skal den anses for å være bosatt bare i den avtalestat hvor den personen

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 15, 17 og 18, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avta- lestat mottar for lønnsarbeid, bare kunne

Regjeringa vil føre vidare og utvikle tiltak for å få fleire, både kvinner og menn, med innvandrar- bakgrunn inn i arbeidslivet og unngå at desse fell ut av

ikke krav om at pensjonsfond eller andre reserver skal motsvare opptjente pensjonsforpliktelser. Departementet viser til at AFP- ordningene er regulert i tariffavtale og