Helsedirektoratet og helseberedskap Fra en samfunnsmedisiners perspektiv Helen Brandstorp Spes. allmennmedisin, LIS i samfunnsmedisin, phD Divisjonsdirektør Analyse og samfunn, Helsedirektoratet

(1)

Helsedirektoratet og helseberedskap

Fra en samfunnsmedisiners perspektiv

Helen Brandstorp

Spes. allmennmedisin, LIS i samfunnsmedisin, phD

Divisjonsdirektør Analyse og samfunn, Helsedirektoratet

(2)

Vårt samfunnsmandat

Helsedirektoratet jobber for at alle i Norge, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, utdanning og inntekt skal ha god helse og et så godt liv som mulig

Helsedirektoratet skal bidra til:

• bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren

• å redusere forskjellene i helse og levekår

• å fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

• å utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap Helsedirektoratet løser samfunnsoppdraget ved å gi faglige råd,

iverksette politikk vedtatt av regjering og storting, forvalte lover og finansieringsordninger

koordinere helsetjenesten i kriser.

Helsedirektoratet ufører sitt arbeid i nær dialog med brukerne, helse- og omsorgssektoren, fagmiljøer, organisasjoner, næringslivet og statlige og kommunale myndigheter.

(3)

Spesialisthelsetjenestene

Folkehelseinstituttet

Statens legemiddelverk, Direktoratet for strålevern og

atomsikkerhet Direktoratet for e-helse

Norsk helsenett

Kommunehelsetjenestene

Forsvaret

Nordiske søster-direktorat Helse- og

omsorgsdepartementet

Utdanningssektoren KS

Legeforeningen og Sykepleieforbundet Brukerorganisasjonene

Statsforvalterne

Kompetansesentre/-tjenester

Arbeidsgiverorganisasjonene Næringslivsorganisasjonene

Direktoratet for sikkerhet og beredskap

Barn, ungdom og familiedirektoratet

(4)

Spesialisthelsetjenestene

Folkehelseinstituttet

Statens legemiddelverk, Direktoratet for strålevern

og atomsikkerhet Direktoratet for e-helse

Norsk helsenett

Kommunehelsetjenestene

Forsvaret

Nordiske søster-direktorat Helse- og omsorgsdepartementet

Utdanningssektoren KS

Legeforeningen og Sykepleieforbundet Brukerorganisasjonene

Statsforvalterne

Kompetansesentre/-tjenester

Arbeidsgiverorganisasjonene Næringslivsorganisasjonene

Direktoratet for sikkerhet og beredskap

Barn, ungdom og familiedirektoratet

(5)

(6)

(7)

Hovedprinsipper i

helseberedskap

(8)

Før - under - etter

(9)

Rolle

Nasjonal helseberedskapsplan beskriver mål, prinsipper, lov og plangrunnlag, aktører, ansvar og oppgaver. Ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet ligger til grunn.

Ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet innebærer at den daglige virksomheten også er grunnlaget for håndtering av koronapandemien. For å løse oppgavene, som et godt lag, må etatene og virksomhetene i tråd med

samvirkeprinsippet i tillegg koordinere sin innsats.

Helsedirektoratet er gitt et nasjonalt koordineringsansvar for helse- og omsorgssektorens innsats ved hendelser og kriser.

De øvrige etatene og virksomhetene forventes å ivareta egne roller og ansvar, og samtidig samarbeide om å løse oppgavene og understøtte Helsedirektoratets koordinering av sektorens samlede innsats.

Presiseringer forventning nov/des 2020, HOD

(10)

Koordinering

Helsedirektoratet har siden 31. januar i år koordinert helse- og omsorgssektorens innsats i

koronahåndteringen.

Helsedirektoratet skal i denne rollen:

• Sammenstille sektorens situasjonsbilde med status og prognoser for epidemiologisk utvikling, smittevern,

tjenesteyting og helse- og omsorgssektorens håndtering.

• Koordinere gjennomføring av og svar på oppdrag fra departementet.

• Koordinere gjennomføring av strategier og tiltak.

• Koordinere informasjon, råd og veiledning til myndigheter, befolkningen og medier

• Koordinere arbeidet med evaluering og læring.

(11)

Koordinering kan også bety

å lede etableringen av nye ordninger

sammen med andre

(12)

Kommunikasjons-nettverk

Analyse-nettverk

Overvåking/rapporterings- nettverk

TISK-nettverk

digitalisering koronasertifikat Testkapasitet

Personell Testasjoner

Grensepasseringer Karanteneordninger

Beredskaps-nettverk

(13)

1. Nasjonal ID

• Alle får unik ID ved innreise til Norge eller registrering av prøvesvar ved hurtigtester

• Skattekontor på grensen tildelte D-nr til alle som hadde rett til det, samt fant D-nr til personer som allerede hadde det (etablert, og senere avviklet)

• Automatisk tildeling av Felles hjelpenummer (FHN) fra PREG i Innreiseregisteret.

Gjenbrukes i Hurtigtestportalen (SP/NHN) (prosjekt 3)

• Tildeling av Felles hjelpenummer i Hurtigtestportalen for dem som ikke har F-nr eller D-nr

 Brukes ved kobling av data i kommunene (prosjekt 5)

 Brukes i koronasertifikat (prosjekt 6)

 Brukes i prøvesvarløsningen (prosjekt 2)

(14)

2. Prøvesvar på Helsenorge

Del 1:

Løsning for visning og forklaring av prøvesvar på Helsenorge på norsk og engelsk.

Støtte for litauisk, rumensk, polsk og russisk.

Del 2:

Utskriftsversjon - mobilvisning - nedlastbar kopi av testresultat.

Del 3:

Rapport med analyse av om, evt hvordan, løsninger kan brukes i fbm sertifikat for utført test mm, også mht internasjonale initiativ.

Videreføres relatert til Koronasertifikat

(15)

5. Koble innreise- og testdata for kommunene

 Løsning for å hente data (prøvesvar) fra MSIS labdatabase til smittesporingsverktøy

 Ny informasjonstjeneste for innreisedata til bruk i smittesporingsverktøy

 Utvidelser i smittesporingsverktøy for visning av disse

 Finansiering av kommunenes abonnement på FIKS prøvesvar og FIKS Innreise i en avgrenset periode

 Kommunikasjonstiltak for å stimulere til bruk i kommunene

 Endring av Covid-19-forskriften (§ 5c) Spredning 17.oktober 2021 - Vg.no

(16)

6. Koronasertifikat

 Levert forsert utvikling av koronasertifikat i flere omganger + verifikasjonsapp – til innenlands bruk og til grensepassering

 Bedre visning og forklaring av prøvesvar på Helsenorge

 Utviklet og lansere EU-kompatibelt koronasertifikat

 Utviklet og lansert integrasjoner med EU-kompatible sertifikater før knyttet til EU gateway

 Utvikle og etablere løsning for ikke-digitale brukere, trinn 1 : avtale med Helfo

 Regelutviklig og tilpassing

Dette gjenstår i prosjektet

 Utvikle og etablere løsning for ikke-digitale brukere, trinn 2

 Lokal lagring i Helsenorge App

 Forbedringer i nøkkelhåndtering

 Tilpasse beredskapsplan til ordinær drift samt avklare videre drift og forvaltning

 Gradvis avslutning av prosjektet, erfaringsutveksling og endelig overlevering innen utgangen av 2021.

(17)

8. Tiltak på Helsenorge

• Bistand og rådgivning, samt videreutvikling/ny funksjonalitet til løsninger på Helsenorge, for C-19

• Ressurstimebok for timebestilling koronatest og -vaksine hos fastleger og kommuner.

• Videreutvikling av dialogtjenestene for videre digitalisering av helsetjenesten og tiltak for å gjøre tjenestene på Helsenorge mer robuste og gjenbrukbare.

• Rådgivning/ analyse vedr alternativer for personer med ulik ID

• Koronasjekk – videreutvikling

• Analyse, veiledning, kommunikasjonsmateriell, oppfølging av aktører

(18)

Kommunikasjonstiltak

for å øke etterlevelse av smittevern - tips, råd og materiell til kommuner

Oslo, 5. november 2021

(19)

Nåsituasjon pandemi i Norge primo november

• Pandemien er ikke over. Vi opplever hurtig økende smitte og lokale utbrudd. Det er økende antall innleggelser og flere døde. Smitten sprer seg særlig i de større byene der kontakthyppigheten er størst, samt i nord, der det til nå ikke har vært mye smitte.

• Befolkningsundersøkelsen Helsedirektoratet har gjennomført i uke 43 viser på landsbasis at:

• 4 av 10 ikke holder seg hjemme når de er syke

• 86% mener at det er teste seg er viktig. 62% ønsker å teste seg når de er syke, men 64% svarer at de ikke kan teste seg hver gang de snufser litt.

• 51% har tro på at de kan leve som normalt i uke 43 mot 70% i uke 41.

• Lokale og nasjonale myndigheter må dra lasset sammen for å øke etterlevelsen av smittevernråd, slik at vi får ned smittetallene. Nasjonalt har vi igangsatt tiltak vi gjerne deler med dere i kommunene. Utover i presentasjonen følger noen råd og tips, og materiell dere fritt kan bruke.

Helsedirektoratet 19

(20)

Befolkningsundersøkelsen: hva forteller den om innbyggernes etterlevelse i ditt distrikt?

• Her er Helsedirektoratets befolkningsundersøkelse:

Befolkningsundersøkelse covid-19 – Helsedirektoratet

• Gå inn i excel-filen og se hva innbyggere i ditt distrikt svarer på spørsmål om de holder seg hjemme når de er syke og holdninger til testing.

• Kan du oppfordre dine innbyggere til å «Holde deg hjemme når du er syk» og «Teste deg hvis du har symptomer» -

basert på funnene i undersøkelsen, enten med en sak på kommunens nettside og/eller om du kontakter lokal- og/eller regionale medier med tips til en sak?

• Her er medieomtale Helsedirektoratet har fått på nasjonale tall: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Wj8zPK/faerre-blir-

hjemme-naar-de-er-syke-vil-faa-mer-smitte-og-innleggelser

(21)

Kampanjefilmer «Test deg ved symptomer, hold deg hjemme når du er syk og følg anbefalingene der du bor»

• Herfinner du filmene og bildefilene.

• Helsedirektoratet og FHI har utarbeidet noen kampanjefilmer som går i betalte flater i nasjonale og sosiale medier.

• Oppdateres løpende med flere bilder og språk

• Del filmene på kommunens

facebookside eller på kommunens nettside

(22)

Når skal du bli hjemme pga sykdom?

• Symptomer på luftveisinfeksjon kan begynne med vage symptomer som for eksempel hodepine og tett nese, eller mer klassiske influensalignende symptomer som som feber, hoste, sår hals og nedsatt

allmenntilstand. Symptomene kan være tegn på covid-19.

• Det er særlig viktig at du holder deg hjemme i det du får de første tegn på akutt luftveisinfeksjon. Du er mest smittsom de første dagene med

symptomer. Vage symptomer kan være vanskelig å tolke, men det er anbefalt at du tester deg for SARS-CoV-2 før du eventuelt går på skole/jobb.

• Hvis du har nyoppståtte luftveissymptomer som feber, hoste, sår hals eller nedsatt allmenntilstand bør du holde deg hjemme.

• Ungdom og voksne bør ha en negativ covid-19 test før de vender tilbake til skole eller arbeid.

• Når skal man bli hjemme fra jobb, skole, barnehage? (Flytskjema til nedlasting)

• Skjemaet gjelder for alle, også de som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19 tidligere.

(23)

Når skal du holde barna hjemme fra skole og barnehage?

• Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Det betyr at barn med noe restsymptomer etter gjennomgått forkjølelse, som rennende nese/snørr eller hoste, kan komme tilbake til barnehagen når barnet ellers er tilbake i sin vanlige form.

• Ved hoste uten feber kan barnet gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved langvarig eller kraftig hoste bør barnet undersøkes for blant annet kikhoste.

• Barn i barnehage- eller barneskolealder med nyoppståtte luftveissymptomer – når skal de skal være hjemme fra

barnehage/skole, og når skal de testes for covid-19?(flytskjema til nedlasting)

(24)

Råd til småbarnsforeldre vedr RS-virus

• Hold barn med nye symptomer på luftveisinfeksjon hjemme fra barnehage, også når koronatesten er negativ. Dette kan minske smittespredning til andre barn, uansett virus. Som for andre sykdommer, er man mest smittsom i starten.

• Småbarnsfamilier bør unngå besøk av voksne og barn som har

luftveissymptomer – det er et godt råd også når det ikke er virussesong.

• I familier med nyfødte og spedbarn, bør besøk begrenses. Dersom familien har behov for støtte, omsorg og avlastning, bør dette likevel ivaretas.

• Storesøsken må vaske hender når de kommer hjem fra barnehagen, før de hilser på spedbarn i familien.

• Dersom storesøsken blir syke, bør foreldre passe på at de ikke er tett på spedbarnet, selv om det kan være vanskelig i praksis. Dette er særlig viktig i de første dagene av en luftveisinfeksjon.

• Råd til foreldre for å minske smitterisikoen ved RS-virus(plakat til nedlasting)

(25)

Vi svarer befolkningen om nasjonale råd

• Den nasjonale informasjonstelefonen mottar mange henvendelser hver dag om spørsmål knyttet til smitte, symptomer, karantene, koronasertifikat osv. Det gjør sikkert dere i kommunene også.

• På Helsenorge.no finner du oppdatert informasjon: Koronavirus - helsenorge.no

• På FHI.no finner du oppdatert informasjon om viruset, koronavaksine,

influensavaksine og RS-viruset:

Folkehelseinstituttet – FHI

(26)

Vaksinekommunikasjon, FHI

• Ta vaksinen hvis du blir tilbudt den – husk alle dosene du anbefales!

• Herfinner man informasjon om koronavaksinasjonsprogrammet for alle grupper, inkl opplæringsmateriell for helsetjenesten og informasjonsmateriell om

vaksinen, f eks filmer:

• Om vaksinering (film på flere språk)

• Hva er en vaksine(film)

• Hvordan fungerer vaksinen (film)

• Hvorfor vaksinerer vi oss mot Covid-19 (film)

• Hvordan melde bivirkninger (film)

• Akkurat nå: Støttekampanje Troms og Finnmark

• På trappene: Kampanje oppfriskningsdose for aldersgruppen 65+, hele Norge

• Deretter: Oppfriskningsdose helsepersonell

(27)

Brev og faglig grunnlag

• Vi publiserer faglig grunnlag, altså besvarelser på oppdrag vi leverer til Helse- og omsorgsdepartementet her: Faglig grunnlag til Helse- og omsorgsdepartementet (covid-19) – Helsedirektoratet

• Gå nederst på nettsiden og tegn deg på et abonnement, da får du tilsendt en e-post hver gang vi publiserer noe nytt.

• Og brev til kommuner m.m. her: Brev fra

Helsedirektoratet (covid-19) – Helsedirektoratet

• Brev til kommuner 4. november: Råd til landets

kommuner om håndtering av økende covid-19 smitte og risiko for økt belastning på helse- og

omsorgstjenestene.PDF (helsedirektoratet.no)

(28)

Lykke til!

Har dere spørsmål, ta kontakt med oss på presse@helsedir.no eller medievakt@fhi.no

(29)

Koordinering

Det tilligger da Helsedirektoratet å innhente informasjon og vurderinger fra de øvrige virksomhetene, som

forutsettes å bidra med informasjon og vurderinger og følge opp på sine områder.

Folkehelseinstituttet bidrar med informasjon vurderinger og råd om den epidemiologiske situasjonen og

smittevernfaglig grunnlag, mens rapportering om status og utfordringer i helse- og omsorgstjenesten til direktoratet skjer via fylkesmenn og RHF.

De øvrige virksomhetene rapporterer informasjon og vurderinger for sine områder. Alt for å gi et best mulig

grunnlag for å vurdere behov for oppfølgende tiltak. Dette skal sette Helsedirektoratet i best mulig stand til å gi

Helse- og omsorgsdepartementet relevante råd og til god oppfølging og gjennomføring av vedtatte tiltak

(30)

Videre om koordinering

Virksomhetslederne skal holde tett kontakt med hverandre om

krisehåndteringen. Ved uenighet skal etatene og virksomhetene forsøke å komme til enighet. Dersom det ikke oppnås enighet, løftes forholdet til departementet.

Dersom det er aktuelt med tiltak som innebærer eierstyring av RHFene skal tiltakene forankres i departementets foretaksmøte med de regionale

helseforetakene. Tilsvarende skal tiltak med budsjettmessige konsekvenser i andre etater forankres gjennom ordinære rutiner for styringsdialog.

Helse- og omsorgsdepartementet har regelmessige møter med toppledelsen i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk og de regionale helseforetakene. Disse møtene benyttes til å ta opp og avklare saker av vesentlig karakter for håndteringen av pandemien.

(31)

November 2019

(32)

(33)

(34)

(35)

Beredskapsutvalget for Biologiske hendelser

• Ledes av Helsedirektøren

• Folkehelseinstituttet

• CBRNE-senteret ved Oslo Universitetssykehus HF

• Mattilsynet

• Statens legemiddelverk

• Politidirektoratet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Forsvarsstaben

• Utenriksdepartementet

• Miljødirektoratet

For å koordinere informasjonsinnhenting, situasjonsforståelse samt

beslutning og gjennomføring av tiltak med deltagere i utvalget

(36)