Helsedirektoratet og
helseberedskap
Koordinering, roller og kriseutvalg
Fra en samfunnsmedisiners perspektiv
Helen Brandstorp
Divisjonsdirektør Analyse og samfunn, Helsedirektoratet
Min rolle :
leder for ledere i
«følge med- divisjonen»
Analyse og samfunn
Akuttmedisin og beredskap Helserett og bioteknologi Kommunikasjon
Global helse
Komparativ statistikk og styringsinformasjon Personvern
Helserett og rettssaker (for regjeringsadvokaten)
Vårt samfunnsmandat
Helsedirektoratet jobber for at alle i Norge, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, utdanning og inntekt skal ha god helse og et så godt liv som mulig
Helsedirektoratet skal bidra til:
• bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren
• å redusere forskjellene i helse og levekår
• å fremme faktorer som gir god helse i befolkningen
• å utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap
Helsedirektoratet løser samfunnsoppdraget ved å gi faglige råd, iverksette politikk vedtatt av regjering og storting, forvalte lover og finansieringsordninger og
koordinere helsetjenesten i kriser.
Helsedirektoratet ufører sitt arbeid i nær dialog med brukerne, helse- og
omsorgssektoren, fagmiljøer, organisasjoner, næringslivet og statlige og kommunale myndigheter.
Spesialisthelsetjenestene
Folkehelseinstituttet
Statens legemiddelverk,
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Direktoratet for e-helse Og Norsk helsenett
Kommunehelsetjenestene
Forsvaret
Nordiske søster-direktorat Helse- og
omsorgsdepartementet
Utdanningssektoren KS
Legeforeningen og Sykepleieforbundet Brukerorganisasjonene
Statsforvalterne
Kompetansesentre/-tjenester
Arbeidsgiverorganisasjonene Næringslivsorganisasjonene
Spesialisthelsetjenestene
Folkehelseinstituttet
Statens legemiddelverk, Direktoratet for strålevern
og atomsikkerhet Direktoratet for e-helse
Og Norsk helsenett
Kommunehelsetjenestene
Forsvaret
Nordiske søster-direktorat Helse- og omsorgsdepartementet
Utdanningssektoren KS
Legeforeningen og Sykepleieforbundet Brukerorganisasjonene
Statsforvalterne
Kompetansesentre/-tjenester
Arbeidsgiverorganisasjonene Næringslivsorganisasjonene
Hovedprinsipper i
helseberedskap
Før - under - etter
Rolle
Nasjonal helseberedskapsplan beskriver mål, prinsipper, lov og plangrunnlag, aktører, ansvar og oppgaver. Ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet ligger til grunn.
Ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet innebærer at den daglige virksomheten også er grunnlaget for håndtering av koronapandemien. For å løse oppgavene, som et godt lag, må etatene og virksomhetene i tråd med
samvirkeprinsippet i tillegg koordinere sin innsats.
Helsedirektoratet er gitt et nasjonalt koordineringsansvar for helse- og omsorgssektorens innsats ved hendelser og kriser.
De øvrige etatene og virksomhetene forventes å ivareta egne roller og ansvar, og samtidig samarbeide om å løse oppgavene og understøtte Helsedirektoratets koordinering av sektorens samlede innsats.
Presiseringer forventning nov/des 2020, HOD
Koordinering
Helsedirektoratet har siden 31. januar i år koordinert helse- og omsorgssektorens innsats i
koronahåndteringen. Helsedirektoratet skal i denne rollen:
• Sammenstille sektorens situasjonsbilde med status og prognoser for epidemiologisk utvikling, smittevern,
tjenesteyting og helse- og omsorgssektorens håndtering.
• Koordinere gjennomføring av og svar på oppdrag fra departementet.
• Koordinere gjennomføring av strategier og tiltak.
• Koordinere informasjon, råd og veiledning til myndigheter, befolkningen og medier
• Koordinere arbeidet med evaluering og læring.
Presiseringer forventning nov/des 2020, HOD
Koordinering
Det tilligger da Helsedirektoratet å innhente informasjon og vurderinger fra de øvrige virksomhetene, som
forutsettes å bidra med informasjon og vurderinger og følge opp på sine områder.
Folkehelseinstituttet bidrar med informasjon vurderinger og råd om den epidemiologiske situasjonen og
smittevernfaglig grunnlag, mens rapportering om status og utfordringer i helse- og omsorgstjenesten til direktoratet skjer via fylkesmenn og RHF.
De øvrige virksomhetene rapporterer informasjon og vurderinger for sine områder. Alt for å gi et best mulig
grunnlag for å vurdere behov for oppfølgende tiltak. Dette skal sette Helsedirektoratet i best mulig stand til å gi Helse- og omsorgsdepartementet relevante råd og til god
oppfølging og gjennomføring av vedtatte tiltak Presiseringer forventning nov/des 2020, HOD
Videre om koordinering
Virksomhetslederne skal holde tett kontakt med hverandre om krisehåndteringen.
Ved uenighet skal etatene og virksomhetene forsøke å komme til enighet. Dersom det ikke oppnås enighet, løftes forholdet til departementet.
Dersom det er aktuelt med tiltak som innebærer eierstyring av RHFene skal tiltakene forankres i departementets foretaksmøte med de regionale
helseforetakene. Tilsvarende skal tiltak med budsjettmessige konsekvenser i andre etater forankres gjennom ordinære rutiner for styringsdialog.
Helse- og omsorgsdepartementet har regelmessige møter med toppledelsen i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk og de regionale helseforetakene. Disse møtene benyttes til å ta opp og avklare saker av vesentlig karakter for håndteringen av pandemien.
Presiseringer forventning nov/des 2020, HOD
November 2019
Beredskapsutvalget for Biologiske hendelser
• Ledes av Helsedirektøren
• Folkehelseinstituttet
• CBRNE-senteret ved Oslo Universitetssykehus HF
• Mattilsynet
• Statens legemiddelverk
• Politidirektoratet
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
• Forsvarsstaben
• Utenriksdepartementet
• Miljødirektoratet
For å koordinere informasjonsinnhenting, situasjonsforståelse samt
beslutning og gjennomføring av tiltak med deltagere i utvalget
Kommunikasjons-nettverk Analyse-nettverk
Monitorerings-nettverk
TISK-nettverk
digitalisering koronasertifikat Testkapasitet
Personell Testasjoner
Grensepasseringer
Karanteneordninger
Beredskaps-nettverk
Tidlige kommunikasjonstiltak
Informasjons- telefonen
Helsenorge.no Spørsmål/svar
Nasjonal kommunikasjons-
telefon
Helsedirektoratet.no Karantene-
sjekken.no Kampanjer
Debatter/PK Webinar
Kommunikasjon m/ bistand fra FHI
+ egne
smittevernleger
og jurister
Kommunikasjonsutfordringer anno sept 2020
• Utydelig situasjonsbeskrivelse: «Vi har lite smitte, situasjonen er under kontroll, situasjonen er bekymringsfull, det er lov å reise til Sverige, men ikke gjør det». Derav utfordrende å oppnå en felles situasjonsforståelse.
• Fra nasjonal til lokal håndtering av smitteutbrudd med iverksettelse av ulike virkemidler betyr at
kommunikasjonsansvaret går fra helsemyndighetene sentralt til lokal kommunikasjon hos kommunene eks:
munnbind.
• Kompliserte og detaljerte råd og anbefalinger, som stadig er i endring. Det oppleves logiske brister i råd.
• Mindre massekommunikasjon, økt segmentering og tilpasning av kommunikasjonstiltak til ulike målgrupper.
• Situasjonsbetinget etterlevelse. Mange følger rådene generelt sett, men fraviker disse i enkelte situasjoner, eks på fest.
• Befolkningen har lite fryktfølelse knyttet til pandemien pga at smittede ikke blir syke og at det generelt er lav smittespredning.
• Tiltakstretthet. Folk er lei av pandemien og tar ikke innover seg ny informasjon. Helsedirektoratet 22
