Norges vassdrags- og energidirektorat Deres referanse Deres dato
Drammensveien 211 Dok nr 1-2011 AMS
Postboks 5091, Majorstua Vå rreferanse Vår dato
0301 OSLO K/101/JS2011000819 6. mai 2011
Saksbehandler Direkte telefon
Avanserte måle- og styringssystemer
Høringsdokument februar 2011
Innledning
Vi viser til høringsdokument av februar 2011 fra Norges vassdrags- og energidirektorat, dok. 1-2011 Avanserte måle- og styringssystemer — forslag til endring avforskrift 11. mars 1999 nr 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester,samt tidligere høringsuttalelser til høringsdokumenter av 2008/2009.
Lyse er positiv til innføring av avanserte målesystemer i Norge. Forutsatt at avanserte målesystemer skal være et verktøy til å oppfylle energilovens hovedmål, ved å bidra til at produksjon, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, samt at en skal oppnå et velfungerende kraftmarked. En bør derfor kunne forvente at alle deler av funksjonskrav må ha et konkret bidrag til at formålet oppnås. Krav hvor det er usikkerhet hvorvidt det vil gi forventet resultat, bør utelates. Vi bor også være sikre på at vi investerer i en fremtidsrettet målesystemløsning.
En må derfor ikke innføre krav som kan ende opp som særnorske løsninger. For å fa dette til er vi helt avhengig av at valgt målesystemløsning er godt avstemt i forhold til det standardiseringsarbeidet som pågår i Europa, og hvor det europeiske standardiseringsarbeidet ikke er sluttført enda.
Be re er/definis'oner
Foreliggende (og tidligere) høringsutkast for AMS reflekterer i begrenset grad den begrepsbruk, definisjoner og oppgaveinndeling som er etablert internasjonalt — spesielt innen EU — vedrørende dette området.
NVE benytter betegnelsen AMS — for avanserte måle- og styringssystemer.
Internasjonalt har følgende begreper fått utbredelse (også inntatt i mandat M/441):
AMR -Automatic Meter Reading - automatisk måleravlesning (enveis) AMI -Advanced Metering Infrastructure
(2 veis kommunikasjon)
AMM -Advanced Meter Management hvor måleren har tilleggsfunksjoner utover AMR Smart Metering -Måler med tilleggsfunksjonalitet i det minste datakommunikasjon
Sammenblandingen av målefunksjoner (klare monopol/netteier oppgaver) og styringsfunksjoner (å betrakte som konkurranseutsatte tilleggstjenester fra tjenesteleverandører, kraftleverandør etc.) er ikke i samsvar med bestemmelser i nye EU-direktiver (2009/72 EC og 2009/73/EC) for henholdsvis elektrisitet og gass. Dette er
Lyse Elnett AS Et selskap i Lyse-konsernet
Postadresse Besøksadresse Telefon BankgiroHjemmeside
gjort spesielt rede for i EU-kommisjonens brev av 17. november 2010 til SMCG - arbeidsgruppen som arbeider med M1441 mandatet på overordnet nivå (jf. vedlegg 2).
Her viser EU-kommisjonen til at funksjonsområde 5 som innebærer "kommunikasjon (og hvor det er aktuelt med direkte styring) av individuelt utstyr i hjemmet/bygningen",(eg. Home Automation) tas ut av mandat M/441. Direktivene (2009/72/EC og 2009/73/EC er ennå ikke implementert i norsk lovverk, men OED forbereder implementering i norsk lovverk fra 2012.
Det refereres på side 14 i høringsdokumentet hvor NVE uttrykker følgende:
"Her er det etter det NVE forstår foretatt en avklaring som innebærer at grensesnittet mellom måleren og kommunikasjonsenheten ikke vil omfattes av W441-
Dette er etter vårt syn upresist gjengitt. Det er riktig at det ikke skal være noe grensesnitt lenger mellom
målerens
kommunikasjonsenhet og styrefunksjoner (jf. referanse arkitektur figur 1), men det skal fortsatt være et grensesnitt mellom kommunikasjonsenheten (home access gateway, plassert lokalt eller i nabolag) og styringsfunksjoner.Slik vi forstår standardiseringsarbeidet som foregår i EU er "bundlingen" mellom måling og styringsfunksjoner opphevet slik at det
direkte
kommunikasjonsgrensesnittet mellom måler og styringsfunksjoner er tatt bort (funksjonsområde 5).Begrunnelsen fra EU-kommisjonen er at en sammenblanding (bundling) av Smart Metering og direkte styring ikke er forenlig med direktivet og derfor må utgå i mandat M/441.
Vi mener at innføring av El-direktiv III i Norge også vil kreve endringer i "AMS-forskrifter", dersom dette ikke allerede tas hensyn til i utgangspunktet.
Som det ses av figur 1 i vedlegg som er hentet fra den tekniske rapporten fra SMCG (som arbeider
overordnet med mandat M/441som pt. er på høring og hvor EU-kommisjonens presisering er tatt inn), inngår fortsatt grensesnitt H2/H3 i M/44I, men kun mot lokalt nettverks aksesspunkt (LNAP) evt. nabolags
aksesspunkt (NNAP), mens det ikke lenger er noe direkte grensesnitt fra målerens kommunikasjonsenheten mot styringsfunksjoner.
Vi mener at det vil være hensiktsmessig å tilnærme seg de europeiske definisjonene og strukturene knyttet til disse grensesnittene.
Finansiering
NVE opprettholder i høringsutkastet at AMS skal finansieres over nettselskapenes inntektsrammer. Lyse forutsetter at AMS da inkluderes i det pågående arbeidet med utviklingen av den økonomiske reguleringen av nettselskap.
I dagens reguleringsmodell vil ikke nedskrivingskostnadene knyttet til restverdien på sanerte målere dekkes.
Lyse mener dette bør kompenseres direkte ved innføring av AMS.
Et utvidet AMS system pga 3. parts behov vil kunne gi en betydelig merkostnad, spesielt i forhold til:
Kommunikasjonskapasitet Sikkerhet/ Sertifiseringsløsninger Økt kundehenvendelser
Tilkobling/ tilpasninger
Det må avklares hvordan tilleggsinvesteringer knyttet til 3. parts adgang i AMS systemet skal kostnadsdekkes.
4-2 Funks'onskrav
c) Kunne tilknyttes og kommunisere med eksternt utstyr gjennom standardisert basert på internett- protokoller.
Konsept
NVE har definert AMS nettet som et eget lukket datanettverk eller et kryptert sikret nettverk.
Ut ifra figur 1 side 19, i høringsutkastet kan det tyde på at nettselskapet skal etablere sitt eget "AMS nett"
med egen gateway. I de tilfeller hvor for eksempel fiber eller internettforbindelse mangler, kan det være fornuftig å ha et eget nett (f. eks. PLC eller radio).
I mandat M/441 Teknisk høringsrapport sies det klart at disse kommunikasjonssystemene kan være felles eller separate.
I nter nett Tjenesteleverandøref Nettselskapet
AMS
Hjemmenett
Display
Kotrim unikeolonsmodul
Figur 1 Tjenesteleverandorer skal kunne tilknytte eksternt utstyr til AMS i lokalt grensesnitt. samt kommunisers med detie utstyret gjennom kommunikasjonslosningen som nettselskapet installerer for innsamling av maleverdier. Grafikk: NVE
Dersom det eksisterer en kommunikasjonsforbindelse bør det også være mulig å benytte denne for AMS.
Dette vil innebære at det også kan benytte felles gateway for en rekke tjenester og formål, med andre ord en felles gateway for alle tjenester inklusive måling.
Når det gjelder "gateway" er dette i mandat M/441 definert som "Device that fully implements the ISO/OSI model for all layers and is used to convert data protocols between different communication networks".
I en tidlig fase av standardiseringsarbeidet M/441 var -gatewayen" betraktet som en integrert del av måleren.
Figuren på side 19 kan tyde på at NVE fortsatt betrakter -gatewayen- på denne måten.
Etter hvert som standardiseringsarbeidet i M/441 skred fram, ble det imidlertid klart at "smart meter gatewayen" kunne betraktes som en frittstående enhet, separert fullstendig fra målerenheten. Så langt vi forstår av arbeidet i M2M komiteen i ETSI som også har en sentral oppgave i forbindelse med utarbeidelsen av M1441, er "smart metering" første eksempel på "Internet of Things" og den felles M2M gatewayen er og forutsatt benyttet for andre formål for eksempel eHealth.
Vi mener defor at det er vesentlig at "gateway" kan være en delt løsning også med andre tjenester, og på den måten oppnå så kostnadseffektiv løsning som mulig.
3. parts adgang
I forbindelse med at det stilles krav til kommunikasjon med ekstemt utstyr, og at AMS legges det til rette for at 3. parts aktører (kraftleverandører og leverandører av andre energitjenester) skal kunne benytte
kommunikasjonsløsningen i AMS til å sende og motta informasjon og styringssignaler til og fra eksteme enheter hos sluttbrukeren, vil dette reise mange spørsmål, som vi mener trenger en nærmere utredning.
Dette kan være knyttet til mer konseptuelle spørsmål som hvor i tjenestestrukturen 3. part skal ha et grensesnitt.
Dette kan være ansvarsforhold ift utstyr, provisjonering og tilrettelegging av grensesnitt lokalt hos kunden eller på API-nivå i sentrale systemer, sikkerhetsnivå, kommunikasjonskapasitet og kostnader for å nevne noen problemstillinger.
Lyse mener at nettselskapet bør i sin egenart ha et samlet totalansvar for egen måledatahåndtering iht.
monopolrollen (innsamling, kvalitetssikring og lagring av måledata, samt fakturering av nettleie).
Nettselskapet skal også legge til rette for at kunden eller dennes tjenesteleverandør, skal ha tilgang til disse måledataene på gitte vilkår. Utover dette bør nettselskapet kun operere som en fasilitator som tilrettelegger kommunikasjonsløsning til leveringspunktet.
Vår vurdering er at her er det mange spørsmål som må være avklart, klare rammevilkår og gitte standarder må foreligge, hvis en skal ha mulighet for å designe en riktig og fremtidsrettet løsning.
Sikker kommunikasjon
Sikker kommunikasjon er et begrep som er relevant både for et åpent internett og et "lukket" radio- eller PLC nett. Alle nett er mulige å trenge seg inn i med de rette verktøy. Slik vi vurderer det bør en uavhengig av fysisk nettinfrastruktur, tilstrebe en kryptert ende til ende kommunikasjon med dynamiske nøkler for å ivareta sikker kommunikasjon. Dette er noe den enkelte aktør må sette krav til og iverksette, samt være ansvarlig for at en har en tilstrekkelig grad av sikkerhet ved bruk av AMS-kommunikasjonsløsningen.
Nettselskapet må ha et begrenset ansvar for sikkerheten ved tilrettelegging av en kommunikasjonsløsning som er åpen for 3. part aktører.
Kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere
Dette ser vi at kan løses i -Gateway-, men kravet må være mer konkret mht. at AMS skal ha et standardisert grensesnitt tilgjengelig for kommunikasjon med andre typer målere.
Registrere og lagre data også ved spenningsavbrudd.
Vi vurderer dette punktet som noe uklart.
Hva defineres som spenningsavbrudd:
Spenningsavbrudd i enkelt faser?
Spenningsavbrudd i alle faser?
krav om batteriløsninger ved spenningsbrudd?
- Hva skal registreres ved spenningsbrudd?
Kravet må være konkret og utformes iht. formålet med registreringen. Krav om batteriløsninger genererer kostnader mht investering og drift av måleme
I) Kunne bryte og begrense effektuttak i det enkelte målepunkt.
Det uttrykkes i høringsutkastet at "AMS har tre hovedfunksjoner, målefunksjonalitet, kommunikasjon og styring. Styring er kun definert som nettselskapetsmulighet til å flernstyre og begrense effektuttaket hos den enkelte kunde". Etter vårt syn er dette kun aktuelt i forbindelse med rasjonering eller i spesielt anstrengte driftssituasjoner (dvs, når kraftmarkedet er suspendert).
Styring av forbruk (demand response) kan ikke utføres av nettselskapet, da dette vil være en direkte
inngripen i "det frie kraftmarkedet-, og vil derfor måtte ivaretas av andre aktører (aggregatorer jf. el-direktiv III), balanseansvarlige eller tjenesteleverandører (ESCOs).
Nettselskapet skal derfor ikke utføre styringsfunksjoner, men tilrettelegge for at like aktører kan tilby slike tjenester. Vi mener derfor at begrepet "styring" må utgå i forskriften. (jf. også avsnitt bryterfunksjon).
I henhold til funksjonskrav 4 definert i mandat M/441 skal det være mulig å strupe, stenge og åpne strømleveransen via måleren (kontaktor innebygget i måler).
Selv om dette er definert som en del av de grunnleggende funksjonskrav i M/441, (funksjonsområde 4) betyr ikke dette at alle målere skal ha bryterfunksjoner. I mange land hvor "prepaid"-Iøsninger er utbredt, må måleren ha innebygget kontaktor. Dette illustrerer at det kan være ulike krav i ulike land.
I Norge er det først og fremst når det gjelder strømstengning/-påsetting i forbindelse med kunder med betalingsproblem, at det er behov for denne funksjonaliteten. For Lyse-nettområdet dreier det seg omkring 0,5 0/0 av den totale kundemassen.
Inn-/ut-flytting av kunder gjennomføres som en anleggsovertakelse, hvor så godt som ingen av partene ønsker avstenging av strømleveransen. Derimot er det behov for avlesning i skiftetidspunket, noe som AMS vil ivareta.
Etter det vi har brakt i erfaring vil kontaktorfunksjonalitet medføre en fordyrelse av måleren på omkring 250- 300 kroner, dvs, en kostnadsøkning på 80 - 100 % i forhold til basisprisen på selve målerenheten for
husholdningskunder. I tillegg anser vi kontaktorfunksjonaliteten som en ekstra feilkilde mht. risikofaktoren for netteiers leveringskvalitet.
For kunder med sekundærmåling, vil netteier måtte installere kostbare bryterløsninger i kundens installasjon.
Vi er derfor ikke enige i NVEs påstand om at bryterfunksjon kan inkluderes uten vesentlig kostnadsøkning og kan heller ikke se at dette kravet er forenlig med kravet om en samfunnsmessig rasjonell måte å oppfylle energilovens hovedmål.
I mandat M/441 siste høringsrapport og ikke minst i mandat M/490 (Standardiseringsmandat for Smart Grid), er sikker kommunikasjon og kryptering viet stor oppmerksomhet både i forhold til å utarbeide sikkerhetskrav og gjennom 3. parts kontroll sikre etterlevelse av disse.
Dette blir sannsynligvis ikke mulig å realisere på en omforent standardisert form før M2M-gatewayens standardiseringsprosess i ETSI er på plass.
Å installere et stort antall fjernstyrte kontakter på hovedtilførselen til alle kunder i en tidlig utviklingsfase vil derfor representere en betydelig risiko for uønsket utkopling (hacking). Vi kan ikke se at NVE har vurdert denne risikofaktoren.
Når det gjelder fjerninnkopling vil dette i teorien kunne være aktuelt ved tilkopling av nye kunder og for påsetting av stengte anlegg for eksempel på grunn av manglende betaling.
Når det gjelder påsetting av nyanlegg, vil dette vanligvis kombineres med måleroppsett og/eller
kortslutningssikringer hvor nettselskapets montører eller installatør dersom tjenesten er satt ut, vil være til stede uansett.
For anlegg som er midlertidig fraflyttet, vil det være upraktisk å stenge fordi frostskader og lignende kan oppstå. Praksis er derfor at strømmen ikke stenges når en eier eller leietager flytter ut.
Det er vanskelig å se for seg at en fjernstyrt påsetting av stengte bestående eller nyanlegg vil være forenlig med elsikkerhetskrav det er naturlig å stille. Slik sett er det i dag deblokkering av stenging som opereres fjernt, ikke innkopling.
Det synes derfor klart at individuell fjernutkopling /fjerninnkopling også ved rasjonering vanskelig vil være forenlig med sikkerhetskrav en problemstilling DSB har tatt opp..
Vi kan vanskelig se at rasjoneringsaspektet bør tillegges særlig vekt ved vurderingen av behovet for f.jernstyrt utkopling /evt. struping.
Dersom en meget anstrengt driftssituasjon likevel skulle oppstå, vil et system med timesmåling og automatisk dataoverføring gi langt mer elegante og fleksible muligheter for å begrense forbruket gjennom tildeling av et bestemt kvantum elektrisitet enten per uke, døgn eller time til kundekategori/ kundegrupper.
Overforbruk utover fastsatte grenser kan belastes med en høyere pris pr. kWh eller annen form for
"straffetariff"..
I forbindelse med utarbeidelse av rasjoneringsplaner er det rimelig å anta at Lyse ville ha valgt en slik tilnærmelse i gjennomføringer, av rasjoneringen såfremt en slik gjennomføring vil være tillatt..
Det må også påregnes at AMS-teknologien gir mulighet for effektbaserte nett-tariffer også for husholdninger, i det minste vil Lyse Elnett se på mulighet for innføring av slike.
En sannsynlig virkning av slike tariffer er en reduksjon i effektforbruket.
Et annet vesentlig forhold er at mange nettselskaper har foretatt investeringer i et betydelig antall
målerutskiftinger som følge av justervesenets pålegg (jf. forskrift om elmålere i bruk). Netteiere har i mange år utelukkende montert elektroniske elmålere som er forberedt for toveiskommunikasjon. Ingen av disse har bryterfunksjonalitet — et valg som er tatt på grunnlag av at NVE i tidligere høringsutkast for AMS ikke har signalisert at krav om bryterfunksjon ville være aktuelt.
Dersom kravet om bryterfunksjon blir innført som obligatorisk krav, vil følgelig utskiftningskostnadene for selve målerparken fordobles, uten at det oppnås verken tekniske eller økonomiske gevinster.
Vi vil derfor sterkt fraråde om å innta bryterfunksjonalitet i måleren som obligatorisk krav — den samfunnsmessige gevinsten er svært negativ etter vår oppfatning.
Kunne sende og motta informasjon om priser, tariffer, totalkostnader og laststyring, samt kunne overfore alarm- og jordfeilsignal
Her må kravet omformes slik at det er forenlig med netteiers rolle. Det vil si at AMS skal "kunne sende og motta informasjon om energiforbruk, nettari(er, samt overfore alarm-meldinger fra AMS utstyret og jordfeilsignal. (Iforbindelse med jordfeil på 230/400V TN eller 230 V IT/TT anlegg med krav om
jordfeilbryter i installasjonen er dette ikke aktuelt).
Andre funksjoner vil være ivaretatt jfr. 3. parts adgang til AMS-kommunikasjonsløsning.
Gi sikkerhet mot misbruk av data og uonsket tilgang til styrefunksjoner I NVEs høringsnotat stadfestes følgende (side 19):
"NVE legger til grunn at kommunikasjonen i AMS må foregå i et lukket datanettverk eller over krypterte kommunikasjonsløsninger. Kravet gjelder også for tilleggstjenester og tilleggsfunksjoner.
Videre stadfestes følgende (side 23)
pkt 3.6.3 "Sikkerhet mot inntrengning, misbruk og manipulering"
AMS vil bli et komplekst system som skal kunne håndtere og behandle store datamengder sikkert og korrekt.
Imidlertid vil man med økt kompleksitet også oke sårbarheten i forhold til inntrengning, manipulering, teknisk feil og menneskelig svikt.
En nettleverandørs AMI nettverk må av klare sikkerhetsmessige hensyn være lukket i form av egen
infrastruktur eller krypterte forbindelser. Ved å åpne en nettleverandørs AMI nettverk for tredje part oppstår nødvendigvis brister i det sikkerhetsnivået man ønsker.
Ved å kreve at tredje part skal kunne sende trafikk til/fra utstyr bak en nettleverandørs AMI struktur, vil lokalt utstyr tilhørende nettselskapet også være mulig og nå for tredje part. Dette fører til at nettleverandørens eget utstyr i et hjem må sikres ekstra ved hjelp av brannmurfunksjoner og/eller ekstra kryptering, noe som vil være svært kostdrivende. På enkelte målere eller utstyr med
styringsfunksjonalitet som inngår i nettselskapets AMI nettverk er det ikke nødvendigvis slik at disse har tilstrekkelig kapasitet eller er sofistikerte nok til å kunne ha slike sikkerhetsfunksjoner som en brannmur utgjør.
Nettleverandøren har normalt sett verken kompetanse eller økonomi til å besørge revisjon av sikkerhet i tredjeparts nettverk. For nettleverandøren blir slike eksterne nettverk derfor å regne som infrastruktur tilnærmet lik internett, og må følgelig behandles deretter. Dette krever at det i
grensesnittet mellom nettleverandøren og tredje part må etableres en infrastruktur som kan sørge for at sikkerheten er tilstrekkelig, dvs, innføring av brannmurer, IPS funksjoner, etc. Slik funksjonalitet er kompetansekrevende å opprette og vedlikeholde, og bidrar således til at kostnadene for
nettoperatøren øker kraftig.
Utstyr levert av en tredje part må kunne passe inn i en gitt nettleverandørs AMI struktur. Dvs, at provisjonering av slike enheter må kunne legge til rette for kryptering, nøkkelutveksling,
passordutveksling, sertifikathåndtering eller andre sikkerhetsmessige tiltak som tilstedeværende underliggende (Lag 2) teknologi måtte kreve (f.eks i lokal kommunikasjon mellom gateway og tredje parts utstyr). Hvordan dette skal håndteres er svært uklart, og ikke rett frem å få til når mange aktører er involvert.
Vi anbefaler at en er klarere med hensyn til funksjonalitet og struktur knyttet til 3. parts adgang og forholdene til informasjonssikkerhet.
4-3 Måleverdier
Måleverdiene skal overfores til nettselskapet etter at driftsdognet er avsluttet.
Det bør være et minimumskrav. Det bør anbefales løpende overføring hver time, noe som vil øke tilgjengeligheten til forbruksinformasjon for kunden.
4-5 La rin av måleverdier
Det bør settes økt krav til bruk av målerstander i stedet for volumverdier ved utveksling av måleverdier.
Målerstander sikrer økt kvalitet på måleverdiene. Det gir andre aktører større mulighet for egenkontroll av overleverte verdier.
Personopplysningsloven legger føringer for bransjens lagring av data. Lov om foreldelsesfrist og bransjens standardvilkår for kraft og nett, legger føringer på hvor en ved feil på avregning kan korrigere inntil 3 år tilbake. Ved bruk av avtaler hvor måleverdier med timesoppløsning knyttes mot priser med timesoppløsning, så vil en ha behov for lagring av timeverdier for 3 siste år. En må ha timeverdiene tilgjengelig for å kunne avregne en riktig faktura til kunden. Krav til lagringstid må da gjenspeile kundens avtaler og derved behov for avregningsdata. Nettselskapet må derfor kunne lagre måleverdier inntil 3 år tilbake jfr. behov iht.
kundens avregningsgrunnlag.
4-6 Display
Nettselskapet er i henhold til NVEs forskriftsutkast pliktig å tilby display til brukere som ønsker dette i henhold til anbefalinger fra Thema /da Vinci.
NVE har i sitt forskriftsutkast spesifisert et avansert display som blant annet både skal kunne vise forbruk og hvor kraftleverandør skal kunne sende prisinformasjon basert på IP-kommunikasjon til displayet.
I henhold til referansearkitekturen i M/441, er avanserte display med IP-kommunikasjon gruppert som,
"home automation" og skal derfor knyttes gjennom grensesnittende H2/H3 avhengig av hvilken kommunikasjonsløsning som velges.
Dette betyr i henhold til EU-kommisjonens brev at nettselskapets rolle er avgrenset i forhold til å tilby slike avanserte display.
Nettselskapet kan i henhold til ovenstående være ansvarlig for at det eksisterer et grensesnitt (H1) slik at forbruksvisning kan muliggjøres og grensesnitt H2/H3 for "home automation".
Vi mener derfor at uansett om kunden ønsker enkelt enveis display eller mer avansert display, må
nettselskapets ansvar begrenses til å tilby informasjon på definerte grensesnitt slik dette spesifiseres i M/441 standarden.
Med utgangspunkt i de ulike kommunikasjonsbærere som angis for grensesnitt (H1), er det vanskelig i praksis å håndtere dette, med mindre NVE med utgangspunkt i de muligheter som angis i standarden velger en løsning ut fra porteføljen av anbefalte/godkjente standarder i M/441.
Et annet praktisk forhold er at det neppe kan tilligge nettselskapets ansvarsområde å selge, installere og vedlikeholde slike displayer.
Når energieffektiviseringsdirektivet innføres i Norge, vil det sannsynligvis dukke opp tjenesteleverandører (ESCO Energi Service Companies) som vil levere denne type displayer — gjerne i konkurranse med tradisjonelle kraftleverandører som har slike tilbud som en del av sitt produktspekter.
4-7 Krav til installerin o ra orterin
Utvikling og utforming av teknologi for AMS systemene skjer internasjonalt. Det er således denne utvikling som er bestemmende for hva som vil være av tilgjengelig av standarder og systemløsninger. Norge er et lite marked og særnorske teknologiske løsninger vil være kostnadsdrivende og bør derfor unngås. Innføring av AMS bør være synkront med utviklingen av standarder i EU. Nettselskaper som installerer AMS-
systemløsning i forkant av den utvikling av standarder som nå pågår i EU, vil ha en høyere risiko for feilinvesteringer.
Vennlig hilsen Elnett AS
(
Åshild Helland Adm direktør
CL(1'
2 Vedlegg
Figur 1
MeWmgErxl Onc E G W H.
MID
E1 NI
,ce tairma conr,ner
tt:claY
Nowe Aeeomaeen Ene Devie•
WAN LN
AMMeaellinel Mulene
Smart metering reference architecture diagram
(inn twomwn NrOso4ft* ninf nnfl EI mefer conuffs Tuncnons
Ml Link herrem AttO wefe. pan .ffid eneew coaninstuncnons
+41110Link from InefeeCeellewe guemweneeby Idnomit Aocam P. IIMAP)
41111)
conwom Innoiows Locell Niounnli Ponn 011MAP) Link Ilnwn 11141« conwm funcOom I LNAP MNetglibarhood Necnock Accras PoM
1in1i0fn Innlef OXI1M§ AnctIon3 110111iIDLNAP beed end weesern link Ireni NNAP I AM beed end ffigarla
LIffli trun cenwas eine.no erionnd displan,
UM erentNAP INIiAP Home weeernansn end dentadid 1111111. Pois nnwinc: boomen LIMPI
Not knortsm twoman NI4APn
kwerface ior immt pnd claft pwsh
hwt.øhce rMottaJty mffeurewnwri •
— (OnweeelleeJeOw
• frnly.1 TC294 TC 1 T(.23.1 TC ;
r$ii PLC zi
TC 254 TC 13 it 2_n4 'TC 13 7C 254 ,TC 13
Iff.,,g131ti.1.4*j btrt Tc IT 254 IL1 mzgi IC11 ,jc?51 ..%Ttlev.:. PLC
IF t)$1,1
IP byfy,d
mrfel dua .y4301$ TC 2C3 ple
FtC .ree 1C 305
PLC ETSI
TC13 M44 Te 13 T TC21.1.1
ETSIu24 TC53
TC 301 TC 205
TC 201 TC
ETSI ETS1
ETSI ETSi
ETSI TtIlTCZ5L T4 13 .;TC,"1
EUROPEAN COMMISSION
Infonnaticn Soaetv aid Media Ikectolate-Genera ICT addresang Societal Challenges
ICT for Sainalnablo Growtn
Brussels, 17 November 2010
ENESO-H4/C1v1 D(2010)1125772
Mr Daniel Hec
Clidirman SMCG M441 CENELEC Central Secretariat Avenue Marnix 17
B-1000 Brussels
Subject : Mandate M/441: SM-CG Technical report on Communications
(draft v0.4.0)
Dear Mr llec,
We have received the above-mentioned tedulical report develaped in the context of
Mandate M1441 and would like to raise as a matter of conceni the proposed funcjonality 5 of the smart mctcr included therein: "Communicating with (and whcrc appropriate direetly controlling) individual devices within the homeibuilding". In effixt, the bundling of both metering and control functions within the individual mc:cring device would have implications for market access, device costs and conformance testing that the Commission could not endorse.
The Commissior in its Recommendation C(2009)7604 calls upon Member States to agree on a common minimum functicnal spccification for smart meters by 2010. This
Recommendation complemen:s both thc M1441 standardisation mandate and the Internal Energy Market Directives 2009/721EC and 2009/73/EC - which calls upon Member States to havc completed an economic assessment af the implementation of sinart metering by 2012 - in particular in respect of timing.
Whilst the Internal EnergyMarket Directive; 2009/72/EC and 2009/73/EC were not explicitly mentioned in :he MI441 standardisation mandatc, they nonctheless have a bearing for the execution of thernandate. A parallel discussion has been finalisedin the
Task Force for Smart Grids by thc functionality notbeing mentioned in the reports of the Task Forcc groups. In this light, the proposed functionality 5 risks delaying the exercise prescribed by Directives2009r/21bC and 2009:73/EC thus compromisingtheir utility.
Wc would therefore strongly urge you to remove this functionality from your current proposal and refocusyout workprogramme on smart mctcring (unbundled from control) so as to deliver n a timely manner on the interoperability issues essential for EU-wide roll-out and economies of scale.
Commissioi europeenva/Europese Comnurtel" 1049 8rixeltesi8russel. BELGIOUE/SELGIe Tel. +32 22991111 Office. B1121 7/87 - TeL direct Ilne +32 229-69082 - Fax +32 229-80204
Should you wish to discuss the matter further we would happy to elaborate.
Yours sineerely
Colette Maloney Head of Unit
CC: V. Leoz Arguelles (IloU, DG ENTR G5) I. Bernaerts (HoU, DG ENER B2)
