SØKNAD OM TILLATELSE TIL MUDRING OG DEPONERING

(1)

Utarbeidet av Senter for utbygging

SØKNAD OM TILLATELSE TIL MUDRING OG DEPONERING

Innseilingen til Borg havn

(2)

Kystverket

Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2 30.6.2015

Innhold

1. Sammendrag ... 3

1.1. Kontaktinfo ... 4

1.2. Prosjektorganisasjon i gjennomføringsfasen ... 5

2. Bakgrunn og formål for tiltak ... 6

3. Bevilgning og offentlige tillatelser ... 6

3.1. Bevilgninger ... 6

3.2. Forurensingsloven og – forskriften ... 7

3.3. Verneforskrifter ... 7

3.4. Naturmangfoldloven og vannforskriften ... 8

3.5. Plan- og bygningslov ... 8

3.6. Kulturminneloven ... 8

3.1. Havne- og farvannsloven ... 8

4. Framdriftsplan for Borg 1 og 2 ... 9

5. Tiltaksområdene ... 10

5.1. Introduksjon ... 10

5.2. Glomma ... 11

5.3. Sedimentering under tiltak ... 15

5.3.1. Generelt ... 15

5.3.1. Modellering av Glommas partikkeltilførsel ... 20

5.4. Tilførsel av miljøgifter til estuariet ... 20

5.5. Tiltaksområder og undersøkelser ... 21

5.5.1. Undersøkelser... 21

5.5.2. Borg 1 Røsvikrenna inkl. snuplassen ... 23

5.5.3. Grunnene i Borg 2... 25

5.5.4. Hvordan skille rene og forurensede sedimenter ... 26

5.5.5. Deponering i sjø ... 28

5.5.5.1. Møkkalasset ... 28

5.5.5.2. Svaleskjær ... 30

5.5.5.3. Deponering av sprengstein ... 31

5.5.6. Strandkantdeponiet ved FREVAR KF ... 31

6. Naturverdier ... 32

6.1. Innledning ... 32

6.2. Vannmiljø ... 33

6.3. Ålegressenger, bløtbunnfauna og tareskoger ... 34

6.4. Fisk og gyteområder ... 37

6.5. Hummer ... 38

6.6. Kaldtvannskoraller ... 39

(3)

Kystverket

6.7. Marine pattedyr ... 41

6.8. Fugler ... 41

6.9. Friluftsliv og fiske ... 42

7. Generelt forbud mot mudring og dumping 15. mai-15. september ... 42

8. Konsekvensvurdering ... 43

8.1. Innledning ... 43

8.2. Fjerning av habitat og hydromorfologiske endringer ... 44

8.3. Spredning av sedimenter... 45

8.3.1. Modellering av partikkelspredning under tiltak ... 46

8.3.1.1. Metodiske forutsetninger ... 46

8.3.1.2. Målt og modellert partikkelspredning ... 47

8.3.2. Ålegressenger, bløtbunnssamfunn og tareskoger... 50

8.3.3. Fisk og gyteområder ... 52

8.3.4. Hummer ... 53

8.3.5. Kaldtvannskoraller ... 53

8.3.6. Marine pattedyr ... 54

8.3.7. Sjøfugl ... 54

8.3.8. Friluftsliv og fiske ... 54

8.4. Spredning av miljøgifter ... 55

8.4.1. Innledning ... 55

8.4.2. Kobber (Cu) ... 55

8.4.3. Kvikksølv (Hg) ... 57

8.4.4. Polyaromatiserte hydrokarboner (PAH) ... 57

8.4.5. Tributyltinn (TBT) ... 57

8.5. Sprengning ... 57

8.6. Trafikk, støy og lukt ... 58

8.7. Oppsummering ... 59

9. Avbøtende tiltak ... 62

10. Kontroll- og overvåkingsprogram ... 63

10.1. Akseptkriterium for turbiditet ... 63

10.2. Elementer i kontroll- og overvåkingsprogrammet ... 64

10.3. Kontroll etter tiltak ... 64

11. Avklaringer i kommende periode ... 65

12. Vedlegg ... 65

13. Referanser ... 66

(4)

Kystverket

1. Sammendrag

Kystverket søker om tillatelse til mudring, sprenging og deponering av mudrings- og sprengingsmasser i sjø i forbindelse med planlagte tiltak i innseilingen til Borg havn, prosjektene Borg 1 og 2. Disse er fysisk og bevilgningsmessig adskilt i NTP, Kystverkets Handlingsprogram og Årsplan. Disse behandles likevel i samme søknad fordi den korte avstanden mellom dem mht. beliggenhet og tidsmessig gjennomføring, de har like forutsetninger, utfordringer og risikobilder. Kystverket ber likevel Miljødirektoratet om å behandle prosjektene separat ved utarbeidelse av tillatelse hvis det skulle oppstå

forsinkelser i ett av prosjektene.

Formålet med tiltakene er å øke forutsigbarheten for skipsfarten som i dag har

begrensninger som følge av vær og vind. Leden inneholder mange kursendringer og utdyping av grunner vil bidra til å redusere risikoen for grunnstøtinger og oljeutslipp. For å bedre innseilingen vil det også bli gjort nymerking av leden. Dette gir en betydelig samfunnsnytte ved at skipsanløpene blir mindre væravhengig og at avhengighet av slepebåt blir redusert.

Det vil også bli mulig å snu båter like ved Borg havn, noe som også gir mer effektiv

trafikkavvikling. Foruten den direkte samfunnsnytten av en tryggere og mer fremkommelig farled til Borg havn fører tiltakene også med seg flere indirekte samfunnsnyttige effekter, som fjerning og tildekking av forurensede sedimenter i utdypings- og deponiområdet, samt bidrar til å gjenopprette den opprinnelige strømmen av ferskvann til Øra naturreservat.

Tiltaket omfatter mudring av ca 2,75 mill pfm³ løsmasser og sprengning av ca 250 000 pfm³ (prosjekterte faste kubikkmeter) fjell. Forurensede masser i tilstandsklasse 4-5 vil bli tatt på land og utgjør ca 465 000 pfm³. Kystverket har kontrakt med FREVAR KS om mottak av 225 000 m³ forurensede sedimenter, mens deponi til restvolumet av forurensede sedimenter vil bli avklart ved åpen anbudskonkurranse. Sedimenter i kl. 1-3 og kl. 4, sistnevnte bare for sedimenter kun forurenset av kobber, er planlagt deponert i egnede sjødeponier. Disse sedimentene utgjør til sammen ca 2,3 millioner pfm³. Det er behov for å ta i bruk begge sjødeponiene Møkkalasset og Svaleskjær for å kunne deponere sedimenter i kl. 3 og 4 først for deretter å dekke til med de rene massene. Sprengstein er planlagt skjøvet ut på dypere vann ved den enkelte grunnen det sprenges ut på. Sprengstein kan også benyttes til sjeté i sjødeponiene for å øke kapasiteten eller som tildekking i deponiene på land.

Det søkes om tillatelse til å opprettholde anleggsaktiviteten også i perioden 15. mai til 15.

september, hvor Miljødirektoratet på generelt grunnlag anbefaler forbud mot mudring og deponering. Arbeidene er antatt å ha en varighet på to år forutsatt 24 timers drift. Området er betydelig vind- og værpåvirket. Stans i arbeidene vil fordyre og forlenge tiltakene kraftig.

Det vil kunne være forhold som medfører naturlig stans i arbeidene, som kraftig flom eller isgang. Dette må ses i sammenheng med entreprenørens utstyrspark og klargjøres ved kontrahering.

Flora og fauna ved utløpet av Glomma er godt tilpasset variasjoner i turbiditet, sedimenttilførsel, salinitet og aktivitet. Det viktigste risikoelementet er spredning av

sedimenter og de hydromofologiske endringene som kan medføre redusert innstrømming av ferskvann til Øra naturreservat. Fylkesmannen i Østfold har satt krav om gjennomføring av avbøtende tiltak for å sikre tilstrekkelig ferskvanninnstrømming til Øra naturreservat. Disse tiltakene vil bli gjort før annet arbeid i Røsvikrenna. Arbeidene vil medføre forbigående

(5)

Kystverket

negative konsekvenser for bløtbunnsfaunaen i mudre- og deponeringsområdet. Fauna vil dø ved fjerning og overdekking, men vil gjenopprettes etter få år. Arbeidene totalt sett er vurdert til ikke å medføre varige negative konsekvenser for temaene naturmiljø, friluftsliv og fiske forutsatt at toleransegrensene ikke overskrides. Miljødirektoratets vilkår er viktige grunnlagsdokumenter ved anbudskonkurransen og er avgjørende for å finne de beste metodene som reduserer partikkelspredning og spredning av miljøgifter til et minimum.

Det er utarbeidet et forslag til kontroll- og overvåkingsprogram med grenseverdier som vil følge arbeidene, og medføre stans eller endringer i arbeidene hvis grenseverdiene

overstiges. Kontroll- og overvåkingsprogrammet vil bli oppdatert i samsvar med Miljødirektoratets vilkår når disse foreligger. Det er også planlagt etterkontroll av forurensingsgrad i sedimenter og opptak av miljøgifter i biota for å overvåke eventuell spredning fra deponiene slik at tiltak kan gjøres.

Enkelte elementer ved søknaden står ikke i samsvar med de nylig vedtatte

reguleringsbestemmelsene. Dette gjelder deponering av kobberholdige sedimenter og bruk av splittlekter som mulig metode ved deponering i sjødeponiene. Konsekvensene ved deponering av kobberholdige sedimenter og bruk av splittlekter er utredet på bakgrunn av detaljerte faglige vurderinger og anbefalinger fra internasjonale eksperter. Kystverket ønsker en faglig vurdering av disse elementene fra Miljødirektoratet før en eventuell søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene sendes kommunene Fredrikstad og Hvaler. Det tas sikte på å avholde åpen anbudskonkurranse vinter-vår 2016, med påfølgende

kontrahering og utarbeidelse av tiltaksplaner vår-sommer 2016. Forutsatt at tillatelser og bevilgning foreligger i tide er planlagt oppstart av Borg 1 og 2 satt til sommer-høst 2016.

1.1. Kontaktinfo

For spørsmål angående prosjektene kan følgende kontaktes:

Prosjektleder Eivind Edvardsen Senter for utbygging, Kystverket Nordland [email protected] Telefon 76 06 96 46

Miljørådgiver Ida Almvik Senter for utbygging, Kystverket Nordland

[email protected] Telefon 76 06 96 53

Prosjektet er også presentert på Kystverkets hjemmeside og ny informasjon vil bli lagt ut fortløpende under gjennomføring av tiltakene.

(6)

Kystverket

1.2. Prosjektorganisasjon i gjennomføringsfasen

Prosjektet gjennomføres med Region Sørøst som prosjekteier og Senter for utbygging som prosjektleder.

Følgende organisasjonsplan gjelder for prosjektet i dag:

Figur 1 Prosjektets organisasjonsplan.

Alle undersøkelser av de faktiske forhold, både mht. strøm og sedimenter, som er utført i den senere tid, dvs. fra 2013, er utført av Rambøll. Dette firmaet og nederlandske rådgivere, Deltares og Van’t Hoff Consultancy, har bidratt vesentlig som rådgivere i utarbeidelse av

(7)

Kystverket

delrapporter og underlag til denne søknaden. Se vedlegg 1 for en liste over dokumenter utarbeidet i Borg 1 og 2 til dags dato.

2. Bakgrunn og formål for tiltak

Kystverket har fått oppdraget med å planlegge og gjennomføre prosjektet ”Innseilingen til Borg havn” fra Samferdselsdepartementet. Øraterminalen ved Borg havn er utpekt som stamnetthavn hvilket betyr at staten har ansvar for sjøverts og landsverts infrastruktur til og fra havnen. Innseilingen til Fredrikstad og Sarpsborg er delt i et østre og vestre løp, hvor de største båtene bruker den østre leden pga den vestre ledens begrensninger i høyde.

Havnene i Fredrikstad og Sarpsborg hadde i 2013 totalt 1444 anløp og en samlet godsomsetning på 2 724 385 tonn (1). De siste årene har det vært lite variasjon i antall anløp, men det er en klar trend at skipene øker i størrelse.

Tiltakene består av utdyping av farleden og etablering av en ny snuplass. Som en følge av utdypingen er det også behov for deponiplass, og gjennom undersøkelser av flere

alternativer søkes det nå om tillatelse til etablering av sjødeponiene Møkkalasset og Svaleskjær. Tiltaket er omtalt i to deler hvor innerste del av farleden, Røsvikrenna og

snuplassen, omtales som Borg 1, mens ytterste del, Flyndregrunnen til Duken, samt omtales som Borg 2. Begge delprosjektene har behov for deponier til rene og forurensa sedimenter.

Tiltakene vil samlet bidra til å redusere risikoen for ulykker ved å redusere behovet for kursendringer i farleden, øke forutsigbarheten i et område hvor anløp i dag begrenses av vær og vind samt forenkle logistikken ved havna ved at det blir mulig å snu fartøyene ved havn. Ny merking av leden er også en viktig faktor for å redusere risikoen for grunnstøtinger eller sammenstøt.

Røsvikrenna ble sist utdypet av Kystverket i 1996. I ettertid har Glommas sedimenttilførsel bidratt til å redusere seilingsdybden fra -11 m til nærmere -9 m i enkelte deler av renna.

Innseilingen til Borg havn tilfredsstiller ikke normene for utforming eller dybde som blir lagt til grunn for havner med denne typen og mengden anløp. Seilasen inn til Borg havn består av flere utfordrende kursendringer og er utsatt for sidevinder og sterk strøm. Trafikken er strengt regulert hvor egen trafikkforskrift gir begrensninger i blant annet sikt, dag- og nattseilas, bruk av taubåt ved snuing, farlig last og størrelse på fartøy. Innseilingen fra Vidgrunnen i Hvaler kommune har losplikt eller krever farledsbevis.

3. Bevilgning og offentlige tillatelser 3.1. Bevilgninger

Borg 1 og 2 er fysisk og bevilgningsmessig to adskilte prosjekter. Borg 2 er beskrevet i nåværende NTP 2014-2023 og har oppstartsbevilgning d.å. Borg 1 lå inne i NTP 2010-2019 med oppstartsbevilgning allerede i 2013, men pga. forsinkelser i reguleringsprosessene, behov for å utvide omfanget samt behov for supplerende undersøkelser, er Borg 1 ennå ikke i gjennomføringsfase. Denne delen av tiltaket er derfor videreført i NTP 2014-2023.

Samferdselsdepartementet har bedt om at det blir sett på kostnadsreduserende tiltak før

(8)

Kystverket

det blir bevilget oppstartsmidler. Forslag til kostnadsreduserende tiltak ble oversendt departementet i mars 2015. Det vil deretter bli vurdert når ny oppstartsbevilgning skal gis.

3.2. Forurensingsloven og – forskriften

Borg 1 og 2 er fysisk og bevilgningmessig to adskilte prosjekter. Det er likevel besluttet å sende en søknad gjeldende for både Borg 1 og 2 av følgende årsaker:

 tiltaksområdene ligger i samme område,

 vil bruke samme deponier både på land og i sjø,

 har like risikomomenter og

 kan påvirke de samme kvalitetselementene

En samlet søknad vil også bidra til å tilrettelegge for en helhetlig behandling og å unngå eventuelle misforståelser ved offentlig høring.

Skulle det oppstå forsinkelser i et av prosjektene som påvirker behandlingen av det andre prosjektet, ber Kystverket om at Miljødirektoratet vurderer separat behandling av Borg 1 og 2.

Denne søknaden sendes forurensingsmyndighet, i dette tilfellet Miljødirektoratet, for behandling. Søknaden omfatter mudring av rene og forurensede sedimenter, sprengning samt deponering i sjødeponi av rene til moderat forurensede masser (kl. 1-3) og sedimenter i klasse 4 forurenset av kobber, og sterkere forurensede masser på land. Det er inngått kontrakt med FREVAR KF på Øra om mottak av 225 000 m³. FREVAR har tillatelse fra Fylkesmannen i Østfold til å etablere deponi, se vedlegg 13. Deponi til de resterende

forurensede massene (kl. 4-5) vil bli kontrahert etter forutgående åpen anbudskonkurranse, og det vil bli innhentet tillatelse fra Fylkesmannen i Østfold.

3.3. Verneforskrifter

Borg 1 og 2 består av flere deler som hver for seg også må behandles av ulike

miljøvernmyndigheter. Fylkesmannen i Østfold har på bakgrunn av risiko for forringelse av Øra naturreservat satt krav om og gitt tillatelse til avbøtende tiltak i Øra-kanalen, kanalen som fører ferskvann fra elvestrømmen inn i reservatet. Modelleringer utført av SINTEF (2) har vist at tiltaket i Røsvikrenna kan medføre en redusert vanninnstrømming til reservatet.

På bakgrunn av dette stiller Fylkesmannen i tillatelsen datert 31.3.2014 krav om følgende avbøtende tiltak før gjennomføring av mudring i Røsvikrenna:

- Forlenge ledeskjerm 35 m mot nordvest

- Redusere åpning mellom ledeskjerm og land fra ca 55 m til 30 m - Utvide kanalåpningen fra 24 m til 54 m

- Etablering av terskel på -1,5 m ved kanalinnløp (mudring av grunnere partier og gjenfylling av dypere partier)

- Vedlikeholdsmudring av kanal til -2,0 m - Glatting av kanalbunn for å redusere friksjon

(9)

Kystverket

Det er forventet at disse tiltakene vil opprettholde, og kanskje også gjenopprette

vanninnstrømmingen til nivåer tilsvarende vanninnstrømmingen før utbyggingen på Øra begynte å påvirke den.

Deler av utdypingsområdene i Borg 2 inngår i Ytre Hvaler nasjonalpark og det vil derfor være nødvendig med tillatelse etter nasjonalparkens verneforskrift. Søknad vil bli sendt Hvaler nasjonalparkstyre i etterkant av denne søknaden.

3.4. Naturmangfoldloven og vannforskriften

Dette er sektorovergripende lovverk som skal inngå i all saksbehandling etter forurensingsloven og plan- og bygningsloven.

Dette er behandlet i tiltakets reguleringsplaner med tilhørende konsekvensutredninger.

3.5. Plan- og bygningslov

Reguleringsplanene for Borg 1 og 2 ble vedtatt i kommunene Fredrikstad og Hvaler.

Vedtaket for reguleringsplanene for Borg 2 er påklaget av to miljøorganisasjoner og ble klagebehandlet politisk i Hvaler kommune i februar 2015. Klagene ble ikke tatt til følge og ble oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedtak fra saksbehandlingen hos

Fylkesmannen forelå i mai 2015. Klagene ble ikke tatt til følge og opprinnelig vedtak gjelder.

Søknad om rammetillatelse vil bli sendt til kommunene Fredrikstad og Hvaler.

3.6. Kulturminneloven

Norsk Maritimt Museum har gjennomført befaring og undervannsarkeologiske

undersøkelser i farleden fra Fuglevikbukta til Duken samt deponiområdene i sjø. Det ble ikke gjort funn som tyder på at tiltaket vil komme i konflikt med kulturminneloven (3; 4; 5). Norsk Maritimt Museum vil bli varslet ved eventuelle funn.

3.1. Havne- og farvannsloven

Søknad om tillatelse etter havne- og farvannsloven vil bli sendt til Kystverket Region Sørøst.

(10)

Kystverket

4. Framdriftsplan for Borg 1 og 2

Dersom det gis oppstartsbevilgning for Borg 1 i statsbudsjett 2016, kan følgende fremdriftsplan legges til grunn:

Søknader: Mai – Des 2015

Detaljprosjektering; Sept – Des 2015

Åpen anbudskonkurranse: Jan – April 2016

Kontrahering: April – Mai 2016

Tiltaksplan til Miljødirektoratet: Mai 2016

Oppstart: Aug – Sept 2016

Varighet: Ca 2 år

Det er planlagt å starte med Borg 1, Røsvikrenna inkludert snuplassen, da dette er den delen med størst forurensing. Ved å mudre denne delen først vil påfølgende mudring ved

grunnene på Ramsø-flaket kunne fjerne resedimentert materiale fra Røsvikrenna.

(11)

Kystverket

5. Tiltaksområdene 5.1. Introduksjon

Tiltaksområdet strekker seg over ca 18 km fra Borg havn i Fredrikstad kommune til grunnen Duken i Hvaler

kommune. Røsvikrenna har tidligere blitt utdypet og vedlikeholdsmudret. Siste utdyping ble gjort i 1996 da renna ble mudret til -11 m. Massene ble den gangen bl.a.

brukt til å utvide land på Øra, og etablering av Øra- kanalen var et avbøtende tiltak den gangen for å opprettholde ferskvannstilførselen fra Glomma til Øra naturreservat.

I dette tiltaket skal Røsvikrenna utdypes til -13 m, mens området ved Borg havn og planlagt snuplass i

Fuglevikbukta mudres til -11 m. Bredden på leden blir utvidet fra 90 m til 150 m. Grunnene sør for Røsvikrenna og ut til Duken, sør for Løperen, skal utdypes til -13 m i de nordligste grunnene, ned til -14,4 m ved Nordre Kvernskjær og ned til -16 m ved de sørligste grunnene, Tjørnergrunnen og Duken. Mens Røsvikrenna i all hovedsak består av løsmasser som sand, silt og leire, består grunnene lengre sør av grovere sedimenter og fjell som må sprenges bort. Løsmassene er delvis forurenset og vil bli behandlet spesielt varsomt for å hindre unødvendig spredning.

Det er forutsatt i reguleringsbestemmelsene at de forurensede massene i tilstandsklasse 4-5 skal tas på land, og det er inngått avtale med FREVAR om mottak av 225 000 pfm³. I de planlagte sjødeponiene, Møkkalasset og Svaleskjær, vil de rene til moderat forurensede masser (tilstandsklasse 1-3) bli deponert, samt masser hvor kobber er avgjørende for forurensningsgrad, da til og med klasse 4. Undersøkelsene har vist at nærmere ca 225 000 pfm³ kun er forurenset av kobber til og med klasse 4. På bakgrunn av at området i stor grad allerede er forurenset i tilsvarende grad av kobber og at

deponiene er planlagt avsluttet med rene masser, anses dette som en god og kostnadseffektiv løsning. Dette behandles og begrunnes ytterligere senere i søknaden, se avsnitt 9.4.2. Deponiene blir regulert til oppfylling til kote -44 m, og er beregnet til å kunne ta i mot om lag 3 900 000 m³ til sammen.

Figur 2 Oversikt over tiltakenes plassering i Fredrikstad og Hvaler kommune.

(12)

Kystverket

Søknadom tillatelsetil mudringog deponeringBorg1 og 2 30.6.2015

5.2. Glomma

Tiltaketer lokaliserti ogved utkantenav estuariet til Glomma,Norgesstørsteelv. Navnet meneså ha sinopprinnelsei det norrøneordet glåma– den bleke. Dette kanhenspeilepå Glommasfargesomfølgeav partikkeltransporteni elva.Glommadrenererom lag13 %av Norgesarealog transportererhvert år mellom100000-500000tonn silt- og leirpartikler.

Med en egenvektpå 1,8tonn/m³tilsvarerdette 55 000-280000m³. Gjennomsnittligtilførsel pr år i perioden1990-2010var 228000tonn eller 130000m³(6).

Figur3 Glommasårlige tilførsel av suspendertepartikler 1990-2009(6).

Engjennomgangav dataenefra Glommamellom1990og 2009viserat konsentrasjonenav uorganisksuspendertmaterialeer på sitt høyestevedbegynnelsenav vårflommen,se figurenunder somvisertilførsel og vannføringi Glommagjennomåret 2008. Vårflommen starter i april-mai og har normalt to flomtopper, denførstesomfølgeav snøsmeltingi lavlandetog den andresomfølgeav snøsmeltingi fjellet.

Figur4 Vannføring(m³/s) og tilførsel av suspendertmateriale (mg/l) gjennomåret 2008.

NIVAsundersøkelseravturbiditet viserat det er godt samsvarmellommålingervedBaterød vannverkog Borghavnsålengevannføringeni Glommaer under1100m³/s. Målingeneviser en forsinkelsepå ca9 timer fra Baterødtil målepunktet ved Borghavn.Målingerved

(13)

Kystverket

Baterød inngår som en del av overvåkingsprogrammet Riverine Input av direct Discharge (RID) og blir kontinuerlig overvåket. Forventa turbiditet i overflatelaget ved Borg havn kan dermed beregnes opp til ca 10 timer før situasjonen inntreffer. Målt verdi i perioden 7.

november til 4. desember 2014 lå mellom 10 og 20 NTU.

Figur 5 Turbiditet ved 2 m dyp, stasjon nord for Borg havn.

De høyeste målte verdiene i bunnlaget i måleperioden 5. desember 2014 til 4. januar 2015 var 885 NTU, men 95 % av målingene var under 27,1 NTU og snittverdien var 8,2 NTU (15 m dyp) (7). Resultatene viser at det er større variasjon i turbiditetsmålingene i det

underliggende vannlaget enn i overflatelaget. Den gode samvariansen mellom Baterød og Borg havn indikerer at kilden til turbiditeten i overflatelaget er oppstrøms. Kilden til turbiditeten ved Borg havn er trolig mer lokal og kan skyldes oppvirvling når saltkilen snur eller propellstrøm fra manøvrerende båter.

Figur 6 Turbiditet ved 15 m dyp, stasjon ved Borg havn (svart kurve). Rød kurve er ”bakgrunnsverdi”, antatt verdi uten lokal oppvirvling.

(14)

Kystverket

Vannføringen i Glomma varierer fra ca 300 m³/s til nesten 2000 m³/s under vårflommen i mai-juni. Laveste vannføring inntreffer normalt i februar-mars. Under flommen i 1995, derimot, ble vannføringen målt til nærmere 3700 m³/s.

Figur 7 Glommas vannføring (venstre akse) og konsentrasjon av suspendert materiale (høyre akse), 1990-2009.

Perioden med høyest konsentrasjon av suspendert materiale kan resultere i høy turbiditet og medføre risiko for fysiologisk stress på flora og fauna i estuaret. Stresset kan relateres til redusert lysgjennomstrømming, økt sedimentering og fysiske skader på gjeller.

Analyser av kornfordeling for det suspenderte materialet viser at ca 20 % av partiklene i elvevannet er mindre enn 0,45 µm. Disse små partiklene er karakterisert som løst uorganisk materiale (8). Det vil si at en betydelig mengde uorganisk materiale tilføres estuaret, noe som ikke fremgår av det pågående overvåkingsprogrammet RID. Elva transporterer også store mengder organisk karbon. Analyser har vist at 98 % av totalt organisk karbon (TOC) er løst karbon (DOC). De resterende 2 % er partikulært organiske karbon (POC).

Uorganisk og organisk materiale fra elva, sammen med tilsvarende materiale fra det marine miljøet, er komponentene som sammen utgjør partikulært materiale i estuariet.

Mekanismen som fører til formasjon av partikler (flokker og aggregater) er endringer i ionisk ladning og redusert strømstyrke når ferskvannet møter sjøvannet. Partikkel egenskaper og biologiske prosesser er også viktige for produksjonen av flokker. Flokkulering og aggregering fører til dannelse av større partikler som sedimenterer raskere enn de opprinnelige

partiklene. Det komplekse opphavet til aggregater fører til differensierte

sedimenteringshastigheter, som relateres til partiklenes form, volum, egenvekt og partikkelkonsentrasjon. Mineralske partikler (kvarts, feltspat, leire) har en egenvekt nær 2,65 g/cm³, mens organisk materiale (karbohydrater, huminsyre, sylvinsyrer og fettsyrer) har en egenvekt på ca 1,3 g/cm³. Oppbremsing av strømhastighet langs gradienten fra

elvemunning til åpen fjord resulterer i en horisontal fordeling av de suspenderte partiklene.

0 50 100 150 200 250

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000

01/01/1990 01/01/1991 01/01/1992 01/01/1993 01/01/1994 01/01/1995 01/01/1996 01/01/1997 01/01/1998 01/01/1999 01/01/2000 01/01/2001 01/01/2002 01/01/2003 01/01/2004 01/01/2005 01/01/2006 01/01/2007 01/01/2008 01/01/2009

Vannf. m3/s SPM mg/l

(15)

Kystverket

Denne fordelingen fører til en gradient av sedimenterte partikler med ulike karakteristika gjennom estuariet.

Leiren i estuariet inneholder mineraler med opphav i glasiale avsetninger og postglasiale leirer løftet over havnivå. Det dominerende mineralet i leire i disse sedimentene er illitt og kloritt, mens det ikke er påvist spor av smektitt eller kaolinitt. Det motsatte er tilfellet i Hvaler-bassenget utenfor Hvaler-øyene. Her har leiren høy andel av smektitt og kaolinitt og mindre andel av kloritt. Forskjellen i mineralsammensetning indikerer at tilførselen av uorganisk materiale fra Glomma er en ubetydelig kilde til mineralske partikler i Hvaler- bassenget sammenlignet med det som blir transportert og tilført fra Jutland-strømmen (fra sundet mellom Sverige og Danmark). Det viser også at tilførsel av sedimenter via inntrenging av saltvann (kompensasjonsstrømmen) i Glomma er ubetydelig (9).

Estuariet har en lav tidevannsforskjell. Gjennomsnittlig amplitude er ca 30 cm, noe som bidrar til å holde partiklene inne i estuariet. I estuariet blandes ferskvann og sjøvann primært som følge av medrivning fra passerende strømmer og i mindre grad av tidevann og

bølgeaktivitet. Ved lav vannføring blir tidevannsforskjellens bidrag viktigere. Glommas estuarie kan karakteriseres som et saltkileestuarie hvor det dannes en haloklin i overgangen mellom overflatelaget av ferskvann eller brakkvann og det marine bunnvannet. Tidligere undersøkelser utført av NIVA viser at ferskvannslaget kan variere i tykkelse mellom 4 og 16 m like nord for Borg havn og har en salinitet på ca 4,4. Strømhastigheten ble målt til ca 90 cm/s. Den underliggende kompensasjonsstrømmen hadde en gjennomsnittlig salinitet på 27,2 og strømstyrken var ca 20 cm/s (10) (7). Dette stemmer også overens med resultatene fra undersøkelser like utenfor Borg havn. Kompensasjonsstrømmen er sterkt påvirket av tidevannet. Ved stigende vannstand strømmer kompensasjonsstrømmen oppstrøms med en hastighet opp mot 20-30 cm/s, mens den ved fallende tidevann reduseres til null eller så snur den og strømmer samme retning som overflatelaget. Ved høy vannføring blir saltkilen tynnere, og strømstyrken i både overflatelaget og det underliggende laget blir høyere, opp mot 50 cm/s (7).

I tilfeller som flom kan kompensasjonsstrømmen, som under rolige forhold kan nå helt til Sarpsborg (Tore Lundestad, verbalt), bli tvunget så langt sør som til Møllerodden, like nord for utdypingsområdet i Røsvikrenna. Partikler om resuspenderer ved mudring kan derfor bli spredt både nedstrøms med overflatestrømmen og oppstrøms med den marine

kompensasjonsstrømmen.

(16)

Kystverket

Figur 8 Saltkilen i Glomma-estuariet ved vannføring lik 1500 m³/s 2. juli 1980. Kilde: NIVA.

Undersøkelser har vist at alt uorganisk materiale (løst og partikulært) som kommer med ferskvannet flokkulerer når elvevannet blandes med sjøvannet, mens mesteparten av det totale organiske karbonet (TOC) forblir i løsning (9). Normal sedimentering ved Belgen er ca 10 mm per år, mens den lengre ute på Ramsø-flaket er ca 6 mm (11).

5.3. Sedimentering under tiltak 5.3.1. Generelt

Ved utdyping og deponering er det sedimenteringshastigheten til partiklene som i stor grad bestemmer spredningen av turbiditetsskyen til fjerntliggende områder (”far-field”, se figuren under), dvs. områder i en slik avstand at den overskytende tettheten til skyen er blitt

ubetydelig. I nærheten av mudrefartøyet vil skyen ha negativ oppdrift, noe som vil resultere i at skyen synker. I denne første fasen (også kalt ”near-field behaviour”) blir spredningen ennå ikke styrt av sedimenteringshastigheten. I mer fjerntliggende områder, hvor

sedimentasjonen blir styrt av sedimenteringshastigheten, vil en sky bestående av raskt sedimenterende partikler kollapse mye fortere enn en sky med sakte sedimenterende partikler. ”Fotavtrykkene” etter raskt sedimenterende skyer pleier å være mer begrenset, men tykkere.

(17)

Kystverket

Figur 9 Stadier og prosesser ved spredning av partikler. Kilde: VBKO 2003.

I tillegg til sedimenteringshastighet er kritisk skjærstyrke for resuspensjon en viktig faktor for å bestemme spredningsmønstret. En høy verdi, for eksempel i sedimenter i et lite dynamisk miljø med lav strømhastighet og lite bølger, indikerer lite resuspensjon. En lav verdi indikerer resuspensjon og videre spredning, og kan finnes i for eksempel sedimenter i dynamiske miljøer med sterk strømhastighet og stor bølgepågang.

Prøver fra fire steder i Glommas estuarie har blitt analysert med hensyn til sedimenteringshastighet og kritisk skjærstyrke for resuspensjon.

(18)

Kystverket

Figur 10 Prøvelokasjoner for test av sedimenteringshastighet og skjærstyrke.

Resultatene viser en klar gradient i sedimenteringshastighet, hvor partikler fra prøver nærmere elvemunningen sedimenterer raskere enn partikler fra området ved Belgen. I elvemunningen hvor ferskvann møter saltvann dannes relativt store aggregater med åpen struktur som sedimenterer raskt. Etter hvert som partiklene transporteres utover, blir aggregatene brukket i stykker og er derfor mindre og vil ha en lengre sedimenteringsrate, se figur 11.

(19)

Kystverket

Figur11 Observertfordeling av partikkelstørrelsefor prøve2, 3 og 4, bestemt ved laserdiffraksjon.

Mediansedimenteringshastighetfra prøve3 er ca1 mm/s eller 3,6 m/t, sefigur 12. Sefigur 13 for bilder tatt underforsøket.Dette indikererat resuspendertmaterialefra mudring innen én time vil synke3,6meter og dermedpasserthaloklinenog nåddroligere

strømforhold. Vedå anta en relativt høystrømhastigheti overflatevannetpå 3 knop(154 cm/s) vil en partikkeli overflatelagetblitt transportert 5,56km nedstrømsfør den hadde nåddå synke3,6m. Dette indikererat hovedandelenavde suspendertepartikleneved mudringi Røsvikrennavil sedimentereinnenforestuaret.

Figur12 Observertfordeling av sedimenteringshastighetfor prøve3.

(20)

Kystverket

Figur 13 Sedimenteringsforsøk for prøve 4 (venstre), 3 (midten) og 2 (høyre) etter 1 minutt (øverst), 1 time (midten) og 1 dag (nederst), konsentrasjon ved start 4 g/l. Utført av Deltares.

(21)

Kystverket

5.3.1. Modellering av Glommas partikkeltilførsel

SINTEF har modellert Glommas tilførsel i perioden april-august basert på data fra RID- programmet. Resultatene viser at partikkeltilførselen i begynnelsen av vårflommen påvirker store deler av Ramsø-flaket og at partikler spres ut gjennom Løperen samt østover mot Singlefjorden. Spredningen er størst i det øverste vannlaget, mellom 0-5 m, og noe mindre lenger nede i vannsøylen. Modellen indikerer ingen sedimentasjon som følge av tilførselen, til tross for målt sedimentasjon på 6-10 mm årlig i dette området. Se også vedlegg 9.

Figur 14 Konsentrasjon i vannsøylen i slutten av april (venstre) og mai (høyre) som følge av sedimenttilførsel fra Glomma.

5.4. Tilførsel av miljøgifter til estuariet

Glomma transporterer metaller og organiske miljøgifter fra industriutlipp og avrenning fra tettbebygde strøk, nedlagte gruver og landdeponier. På 1970-1980-årene var estuariet forurenset av metaller, spesielt kobber og kvikksølv, og PCB lokalt ved Øra-området. Sent i 1980-årene og utover på 1990-tallet ble utslippene fra industrien (spesielt Borregaard AS og Kronos Titan) redusert helt eller delvis (80-90 %). Dette gjenspeilet seg i lavere

konsentrasjoner av miljøgifter i årene som fulgte, med unntak av kobber. I denne perioden begynte marin flora og fauna å reetablere seg i den innerste del av estuariet. Naturlig høy sedimenteringsrate og brakkvann er derimot en begrensende faktor for mange marine arter.

For å oppfylle OSPAR-konvensjonens forpliktelser ble det opprettet overvåkingsprogrammer som fulgte både estuariet og Glomma i mer enn 20 år. Glomma ble fulgt gjennom RID- programmet (Miljødirektoratet TA-2857/2011).

Overvåkingen av Glomma består av seks fraksjoner av næringsstoffer (total fosfor,

ortofosfater, total nitrogen, ammonium, nitrat og silikat), åtte tungmetaller (kobber, sink, kadmium, bly, krom, nikkel, kvikksølv og arsen), ett pesticid (lindan), syv PCB-forbindelser (PCB7), og fire andre parametre (suspendert partikulært materiale, pH, konduktivitet og total

(22)

Kystverket

organiskkarbon).Overvåkingenviseren signifikantnedadgåendetrend i perioden1990- 2012for transportav de fleste metallene.Unntaketer kobber,hvor trendener

nedadgående,men ikkesignifikant(6), sefigur 15.

Figur15 Årlig mengdekobber i Glommai årene1990-2010(lavt estimat).

5.5. Tiltaksområder og undersøkelser 5.5.1. Undersøkelser

Overflateprøverav sedimentene(0-10 cm) ble hentet inn i 2012fra 32 stasjoneri

Røsvikrennainkludert snuplasseni Fuglevikbuktavedbruk av en 0,1 m²VanVeengrabb(12).

Frahver stasjonble det samletinn 4 parallelleprøversomble slått sammentil en blandprøvefor analyse.Innsamlingenble utført i henholdtil retningslinjergitt av

Miljødirektoratet i Veilederfor risikovurderingav forurensedesedimenter(TA-2802/2011).

Innsamlingenresultertei en blandprøveper 18 000– 36 000m². I henholdtil TA-2802/2011 bør en i grunneområder(<20m vanndyp)samleinn en blandprøve/10000m². I dype områder(>20m) kanhver prøverepresentere40 000m². Vedå følgeretningslinjeneslavisk vil en i store tiltaksområdersomdette endeopp i et sværthøyt prøveantall.I sliketilfeller åpnerveilederenopp for skjønnfordi utførelsenikkeville værepraktiskgjennomførbartnår det gjeldertidsbrukog økonomi.I øvrigedeler av farleden(Borg2), sombestårav

avgrensedemindreområder,ble det tatt en blandprøveper 10.000m², eller hvisområdet var mindreenn dette ble det i utgangspunktettatt minimum3 blandprøverper områdeslik veilederTA-2802/2011beskriver.

Totalt er 17 grunnerkartlagtog totalt er 32 blandprøverhentet inn og analysert.Av de 17 grunneneer det besluttet at 9 skalmudres.Enkeltegrunnerbestårav hardbunn(noen stederfjell), her vardet vanskeligå få opp prøver.Kravetom minimum3 blandprøverper grunne kanderfor avvike(13).

(23)

Kystverket

For å kartlegge omfanget (mektighet, mudringsvolum) av forurensningen i sedimentene ble det benyttet kjerneprøvetaking. Kartleggingen av forurensningsmektighet startet i 2006, hvor det ble hentet inn 14 kjerneprøver fra Røsvikrenna (DNV 2006). Innsamlingen ble foretatt med gravitycorer. Ytterligere 12 kjerner ble hentet inn samme år (NGI 2006). Videre ble det supplert med 15 kjerner i 2009 (NGI 2009). I den første undersøkelsen ble de øvre 20 cm av hver kjerne analysert for seg, mens man lagde en blandprøve av det resterende av kjernen. Kjernelengden kunne variere fra 30 cm til 150 cm. De høyeste konsentrasjonene ble stort sett registrert i den nedre delen av kjernen. Se figur 16 for beskrivelse av

tilstandsklassene for forurenset sediment.

Figur 16 Tilstandsklasser for forurenset sediment (Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment TA-2229/2007.

I de neste undersøkelsene (utført av NGI) ble kjernene snittet i to ut fra en visuell vurdering av overgang mellom rene og forurensede sedimenter. Hver del av kjernen, øvre og nedre del, ble homogenisert og analysert. Variasjon i kjernelengde var omtrent den samme som ved de første undersøkelsene, men det viste seg vanskelig å skille mellom rene og

forurensede sedimenter. I de fleste tilfeller var den nedre del av kjernen forurenset. Med denne prøvetakingsstrategien lyktes det derfor ikke å avgrense forurensningen. Da

prøvetakingen startet i 2006, var «Veileder for håndtering av forurensede sedimenter, 2004»

gjeldende. Veilederen sier som følger: Prøvene skal dekke det dybdeintervall som planlegges mudret, og det dybdeintervall som kan forventes å inneholde nivåer av miljøgifter over bakgrunnsnivåer. For hvert prøvepunkt skal det tas 3 replikate kjerneprøver. Følgende prøver bør tas fra kjernene for analyse: 1 overflateprøve 0-2 cm, blandprøve av de 3 replikatene og 1 blandprøve av hele kjernene fra de 3 replikatene. Prøvetakingen ble således utført delvis i tråd med veilederen, hvor hovedmålet var å ta prøver av dybdeintervallet som var forventet å inneholde nivåer av miljøgifter over bakgrunnsnivå.

For å avgrense forurensningen ble det besluttet å ta ytterligere kjerneprøver fra området i 2012 og 2013. Det ble da samlet inn henholdsvis 11 og 48 kjerneprøver (14). Da

prøvetakingen høsten 2012 og våren 2013 ble gjennomført kom det en ny veileder for håndtering av sedimenter (TA-2960-2012) som sier følgende: Prøvene skal dekke det dybdeintervall som planlegges mudret. For hvert prøvepunkt skal det tas 4 parallelle

kjerneprøver. Følgende prøver bør tas fra kjernene for analyse: 1 overflateprøve 0-2 cm som blandprøve av de 4 parallellene, 1 blandprøve av hele kjernen fra de 4 parallellene. Setningen om at «Prøvene skal dekke det dybdeintervall som kan forventes å inneholde nivåer av miljøgifter over bakgrunnsnivåer» har falt ut. Prøvene skal imidlertid fortsatt dekke det dybdeintervall som skal mudres. I tilfellet Borg 1 vil dette si ca 9-10 m i enkelte områder. Vi er av den oppfatning at hvis vi kan påvise overgangen mellom forurensede og rene

(24)

Kystverket

sedimenter bør det ikke være behov for prøvetaking helt ned til mudringsdyp i alle punkter.

Hvis man følger den nye veilederen slavisk vil man kanskje oppnå rene sedimenter i store deler av mudringsområdet. Fordi man i de områdene hvor det skal mudres store

mektigheter vil oppnå en stor grad av fortynning med rene sedimenter. En slik tilnærming ville gjort prosjektet usikkert, og etter hva vi forstår er det ikke i tråd med Miljødirektoratets oppfatning at «man skal ikke kunne fortynne seg ut av et forurensningsproblem»

Siden tiltaksområdet er så stort var det ønske om å bruke en prøvetakingsmetode som ga en god produksjon. Det ble derfor besluttet å benytte en gravitycorer som har mulighet for opp til 3 m lange kjerner. En slik metode vil ikke sikre kjerneprøver i hele mudringsdypet, det ville eksempelvis en vibrocorer, men sistnevnte er betydelig mer tidkrevende i bruk. Den valgte metoden ble vurdert å skulle gjøre det mulig å skille forurensede og rene sedimenter.

Vurderingen ble gjort på grunnlag av sedimentasjonshastigheten som ble antatt å være 2 cm/år. Antagelsen er basert på tidligere undersøkelser som har vist at sedimentasjonshastigheten noe lenger ut i elvemunningen er drøye 1 cm/år. Med en sedimentasjons- hastighet på 2 cm/år i tiltaksområdet vil en komme 100 år tilbake i tid med 2 m lange kjerner.

Det lyktes å få opp 2-2,5 m lange kjerner fra Borg 1 og 2. I noen områder viste det seg imidlertid at sedimentene var forurenset selv ved ca 2 m sedimentdyp. I disse områdene ble det tatt ut prøver helt ned til mudringsdyp i forbindelse med geoteknisk boring. Totalt er det hentet inn 41 (DNV/NGI) + 70 (Rambøll) = 111 kjerner i Borg 1 og 22 kjerner i Borg 2.

Alle kjerner ble beskrevet og fotografert i felt, for deretter å bli seksjonert i 10 cm intervaller i hele kjernelengden. Alle prøver ble arkivert og frosset ned. Overgangen mellom rene og forurensede sedimenter ble vurdert visuelt. Dette hadde vist seg å være vanskelig ved tidligere prøvetaking (NGI 2009). Prøver til analyse ble derfor plukket ut i flere runder slik at overgangen mellom rene og forurensede lag til slutt lyktes å bestemme. Totalt er det analysert 72 (DNV/NGI) + 122 (Rambøll) = 194 prøver i Borg 1 og 54 prøver i Borg 2.

Undersøkelsene har avdekket sedimenter forurenset av kobber, benzo[ghi]perylen, TBT og i mindre grad av enkelte PAH-forbindelser (antracen, benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren), kvikksølv, PCB, nikkel og bly.

Se vedlegg 2-4 for rapporter fra sedimentundersøkelsene utført av Rambøll (2012-2014).

5.5.2. Borg 1 Røsvikrenna inkl. snuplassen

Det skal fjernes ca 2,2 mill pfm³ masser i Borg 1 (tabell 1 og 3). Ca 1,6 mill pfm³ av disse massene er rene (tilstandsklasse I og II), mens ca 80.000 pfm³ er klassifisert til tilstandsklasse 3. Det er ca 165 000 pfm³ i Borg 1 som kun er forurenset av kobber i kl. 4. Det søkes om tillatelse til å få legge disse massene i sjødeponi.

Sedimentene i Røsvikrenna består av leire, silt, sand og noe organisk materiale (flis). De er forurenset med kobber, kvikksølv, flere PAH-forbindelser (fluoren, phenantren, antracen, fluoranten, pyren, benzo[a]antracen, benzo[k]fluoranten, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[a]pyren, indeno[123cd]pyren, benzo[ghi]perylen), PCB7 og TBT (12) (14).

(25)

Kystverket

Figur 17 Overflatesedimentenes forurensingsgrad (høyeste verdi uansett forbindelse).

Geofysiske undersøkelser (sub bottom profiling) viser liten til ingen lagdeling i Røsvikrenna rapport (15). Dette er indikasjoner på et dynamisk område hvor sedimentene stadig er utsatt for transport, resuspensjon og resedimentering.

Kjerneprøvene viser at forurensingen ligger lagdelt i ett til to lag mellom ellers rene

sedimenter. Denne lagdelingen kan komme av tidligere mudreoperasjoner eller utglidninger.

Lagdelingen kompliserer forurensingsbildet, men vha. en graveplan vil det være mulig for entreprenøren å skille sedimenter som skal transporteres til sjødeponiene og sedimentene som skal på land.

(26)

Kystverket

Tabell 1 Volumer i Borg 1.

* Volumet av tilstandsklasse 3 i siste kolonne inkluderer volumet av sediment som kun har en parameter (Cu) som overskrider tilstandsklasse 3

5.5.3. Grunnene i Borg 2

De ni grunnene i Borg 2 varierer fra ca 7000 pfm³ til 270 000 pfm³ i omfang, se tabell 3. De største volumene skal fjernes fra grunner innenfor Hvaler-øyene. Løsmassene i Borg 2 består av leire, silt, sand og noe organisk materiale. Andelen grovere masser øker i Løperen hvor strømhastigheten er noe sterkere. Fra Nordre Kvernskjær og sørover er andelen finstoff under 20 %. Undersøkelsene viser at forurensingen består PCB7 til og med kl. 5, enkelte forbindelser av PAH (antracen, fluoranten, benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren og benzo[ghi]perylen) i kl. 4 eller lavere, kvikksølv i klasse 4 og 5 (< 2,11 mg/kg, kun

Flyndregrunnen). Ca 59 000 m³ er kun forurenset av kobber i kl. 4. Disse sedimentene er funnet på Belgebåen, Fugleskjærgrunnen vest og Tjeldholmsten.

Utdypingsområdet Nordre Kvernskjær ligger over Hvaler-tunnelen, hovedvegen mellom Asmaløy og Kirkøy. Det vil i samarbeid med Statens Vegvesen bli utarbeidet et eget kontroll- og overvåkingsprogram for arbeidene.

Tabell 2 Volumer i Borg 2.

Total volum Borg 1

Total volum Borg 1 Cu i klasse 4

Tilstandsklasse 1 og 2 1 587 332 1 587 332 Tilstandsklasse 3* 79 558 244 353 Volum til sjødeponi 1 666 890 1 831 685 Tilstandsklasse 4 og 5 til landdeponi 515 448 350 653 Fjell 450 450 Totalvolum 2 182 788 2 182 788

Total volum Borg 2

Total volum Borg 2 Cu i klasse 4 Tilstandsklasse 1 og 2 297 260 297 260 Tilstandsklasse 3* 107 775 166 792 Volum til sjødeponi 405 035 464 052 Tilstandsklasse 4 og 5 til landdeponi 112 150 53 133

Fjell 246 939 246 939

Totalvolum 764 124 764 124

(27)

Kystverket

* Volumet av tilstandsklasse 3 i siste kolonne inkluderer volumet av sediment som kun har en parameter (Cu) som overskrider tilstandsklasse 3.

5.5.4. Hvordan skille rene og forurensede sedimenter

Miljødirektoratet har signalisert at det vil kunne komme krav om prøvetaking av de mudrede sedimentene før deponering. Analyseresultatene vil gi informasjon om forurensing,

utseende, lukt, korngradering. Miljødirektoratets tanke var at disse skulle inngå i en

”læringsprosess” hvor visuelle faktorer kunne bidra til å skille rene og forurensede sedimenter. Hensikten er å unngå å deponere sedimenter over kl. 3 og 4 – kun kobber i sjødeponier, og å fylle opp landdeponiene på masser i tilstandsklasse 1-3.

Posisjonene for hver enkelt sedimentkjerne og analyserte prøve er lagt inn i en 3D-

terrengmodell. Forurensede lag i kjernen er så langt inn som flater i modellen. Utbredelsen av det forurensede laget er ekstrapolert mellom arealet kjernene dekker. I tillegg er

mudringsdypet og fjellkontakt lagt inn som flater i modellen. Modellen er benyttet til å beregne volumene av massene som skal mudres, herunder volumet av rene masser, volumet av masser i ulike tilstandsklasser, samt volumet av fjell. Modellen er den samme som

benyttes i samferdselsprosjekter ved anlegg av vei og jernbane og er således godt utprøvd.

Entreprenørene som skal utføre mudringsarbeidene, vil få overlevert alle data slik at

arbeidet planlegges og utføres etter den samme informasjonen som volumberegningene er basert på. Dette vil sikre at entreprenør i et hvilket som helst geografisk punkt har

informasjon om hvor dypt det skal mudres og vertikalfordeling av ulike typer masser.

Det er blitt utført en statistisk vurdering av om det lar seg gjøre å skille ut forurensede sedimenter ved hjelp av visuell karakterisering og lukt (16). Vurderingen konkluderer med at det er sterkt begrenset hva som kan oppnås ved å bruke visuell karakterisering og lukt. Se vedlegg 5 for rapport. I tillegg vil mudre- og deponeringsmetode kunne bidra til å

vanskeliggjøre en visuell karakterisering. Dette vil bare være aktuelt der det benyttes lektere, for eksempel ved bruk av bakgraver. Tilsetting av vann, omrøring under mudring eller transport vil kunne endre karakteristikken i en sånn grad at det vil være umulig å karakterisere sedimentene, langt mindre gjenskape de resultatene som er fremkommet i de utførte analysene. Beslutningen om valg av deponi for hver lekter basert på en nærmere analyse av materialet som tas opp i lekter ved mudring, vil ta så lang tid at kravet til rasjonell utførelse også gjøre dette lite aktuelt. Det vil øke tiden for anleggsarbeidene vesentlig og dermed også prosjektkostnadene. Kystverket vil fortsette arbeidet med å dokumentere forurensingsomfang og undersøke alternative metoder for å kunne skille rene og forurensede sedimenter underveis i anleggsperioden.

(28)

Kystverket

Tabell 3 Utdypingsområdenes areal, volum og planlagte dybde (inkludert 0,3 m sikkerhetsmargin for å sikre oppnåelse av plandybde).

Område Dybde

(m)

Areal (m²)

Kl. 1-2 (m³) Kl. 3 (m³)

Cu kl. 4 (m³) Kl. 4-5 (m³) Fjell (m³)

Totalt (m³)

Røsvikrenna inkl. snuplass 11.3/13.3 740 616 1 587 332 79 558 164 795 350 653 450 2 182 788

Flyndregrunnen 13.3 30 207 121 014 3 475 - 50 200 - 174 689

Belgebåen 13.3 54 779 104 915 97 453 19 465 - 50 080 271 913

Fugleskjærgrunnen vest 13.3 34 195 55 842 - 30 265 - 81 026 167 133

Tjeldholmsten 13.5 9 856 6 619 - 9 287 - 9 985 25 891

Løperungen 13.5 10 100 - 3 724 - - 58 134 61 858

Lubbegrunnen 13.5 15 807 - 3 123 - 2 933 39 876 45 932

Nordre Kvernskjær 14.7 1 158 - - - - 2 474 2474

Tjørnergrunnen 16.3 3 023 - - - - 6 698 6 698

Duken 16.3 9 157 8 870 - - - - 8 870

Totalt - 908 898 1 884 592 187 333 223 812 403 786 248 723 2 948 246

(29)

Kystverket

5.5.5. Deponering i sjø

Det søkes om tillatelse til å deponere ca 2 100 000 pfm³ i tilstandsklasse 1-3 (rene til moderat forurenset) og ca 225 000 pfm³ med kobber i tilstandsklasse 4 (dårlig) i sjø.

Resterende sedimenter i klasse 4 samt 5, om lag 465 000 pfm³, planlegges tatt på land og deponert i et landdeponi. Tiltaket berører også ca 250 000 pfm³ fjell. Sprengstein er planlagt brukt i tildekking av landdeponiene, men det søkes også om tillatelse til å dumpe

overskytende masse på en dypere del ved siden av hver enkelt grunne som utdypes. Dette inngår i reguleringsbestemmelsene for farleden.

Den viktigste forutsetningen for et deponiområde er at sedimentene lagret her ikke

resuspenderer og spres ut fra området. Strøm- og bølgeforhold er viktige faktorer i så måte.

Området bør være klart avgrenset og være geoteknisk stabilt for å redusere risikoen for spredning. Massene som deponeres bør ikke være mer finkornede enn det som allerede har sedimentert i det planlagte deponiet. Finkornede sedimenter indikerer rolige strømforhold og liten fare for resuspensjon. Videre er det viktig at det planlagte deponiet ikke er omfattet av vernebestemmelser eller har spesielle biologiske kvaliteter som gyteområder eller er tilholdssted for sjeldne arter (17).

Det tidligere planlagte deponiet ved Belgen, ble forkastet pga. risikoen for resuspensjon under flom, og det var nødvendig å vurdere andre deponilokasjoner i sjø. Vurderingen ble basert på økologisk diversitet, sedimentenes forurensingsgrad, strømforhold, sjøbunns- topografi, avstand til sensitive naturverdier, kulturverdier og avstand til utdypingsområdene.

Til sammen 25 lokasjoner ble vurdert i samarbeid med Fylkesmannen i Østfold og Miljødirektoratet (da Klif). Møkkalasset og Svaleskjær ble valgt ut som 2 av 3 gunstige lokasjoner på bakgrunn av egnet batymetri, kornfordeling, påvisning av forurensing i sedimentene, ingen kjente kulturminner og få økologiske verdier. Det tredje alternativet, Garnholmen, ble forkastet pga. transportavstanden fra utdypingsstedene, og

sannsynligheten på å støte på forsinkelser som følge av vær og bølger da dette ligger mer åpent og utsatt til i ytre Oslofjord.

De to sjødeponiene Møkkalasset og Svaleskjær ligger på kommunegrensen mellom

kommunene Fredrikstad og Hvaler, på Ramsø-flaket. Til sammen kan deponiene holde om lag 4 000 000 m³, mens volumet løsmasser fra utdypingen er nærmere 2 300 000 pfm³. Utvidelsesfaktoren ved mudring kan bli så høy som 1,5-2 i disse sedimentene. Ved valg av metode for mudring og deponering er det viktig at metoden medfører minst mulig utvidelse av sedimentene.

5.5.5.1. Møkkalasset

Tilgjengelig volum i Møkkalasset er begrenset av reguleringsgrensa på kote -44 m. Arealet er ca 530 000 m² og kan romme ca 2 920 000 m³ hvis fylt opp til plangrense. Møkkalasset har en naturlig avgrensende topografi og det dypeste punktet ligger på ca -63 m, se figur 18.

SINTEF gjennomførte strømmålinger i Møkkalasset i perioden 1. juni til 3. august 2011 (18).

Den gjennomsnittlige strømhastigheten 2 m over bunn ble målt til 2,7 cm/s og hadde en dominerende retning mot nordøst. Høyeste målte strømhastighet var 11 cm/s. Strømmen

(30)

Kystverket

ved overflaten hadde en gjennomsnittsverdi på 10,5 cm/s med dominerende retning mor øst-nordøst. Største målte hastighet var 52 cm/s med en dominerende retning mot sør.

Dette ble målt under flommen.

De samme undersøkelsene viste at turbiditeten ved bunnen hadde en gjennomsnittlig verdi på 3,4 NTU og en maksverdi på 5,1 NTU. Målingene viste en liten nedgang i turbiditet etter flommen. Salinitet og strøm viser variasjoner i vannsøylen ned til under ca 20-30 m dyp.

Under sprangsjiktet blir forholdene mer stabile (18) (19).

Sedimentundersøkelser utført av NGI i 2011 avdekket forurensing av kobber og

benzo[ghi]perylen, begge i tilstandsklasse 4, i bunnsedimentene i det planlagte deponiet.

Kornfordelingsanalysen karakteriserte sedimentene som siltig leire med over 80 % silt med TOC på 1,7-2,4 % (20). Tidligere undersøkelser av dette området har beskrevet sedimentene som brune med grå oksidert overflate. Under 3 cm sedimentdyp ble det registrert

reduserende forhold (anaerob, uten luft) (21). Overvåking av Ramsø-flaket i perioden 2001- 2005 klassifiserte oksygeninnholdet i bassengvannet som moderat til dårlig (kl. 3-5). Dette er trolig forårsaket av dårlig utskifting av dypvannslagene og en høy tilførsel av organisk

materiale (22). Møkkalassets plassering bidrar trolig til å holde vannutskiftingen god og forhindrer anoksiske forhold. Bunnfauna er klassifisert som god, men undersøkelsene viste enkelte arter som er kjente indikatorer på organisk belastning (20).

Figur 18 Møkkalasset sjødeponi (1:5000).

(31)

Kystverket

5.5.5.2. Svaleskjær

Hvis deponiet ved Svaleskjær fylles opp til plangrense på -44 m er det plass til ca 1 100 000 m³. Svaleskjærs topografi er noe mindre avgrensende enn Møkkalasset, og det ligger en terskel på ca 40-44 m dyp i det sørøstlige hjørnet. For å redusere risikoen for spredning ut av deponiet vil innfylling bli avsluttet før plangrensen er nådd. Overskytende masser fra

sprenging av grunner kan også bli brukt til å forhøye terskelen.

SINTEF utførte strøm- og turbiditetsmålinger i perioden 18. juni til 20. august 2013 (23). Den gjennomsnittlige strømhastigheten 2 m over bunnen var 1,7 cm/s med en dominerende retning mot nord, mens makshastigheten ble målt til 8 cm/s. Den gjennomsnittlige strømhastigheten i overflaten var 10,7 cm/s mens makshastigheten ble målt til 50 cm/s.

Gjennomsnittlig turbiditet 4 m over bunnen ble målt til ca 3,5 NTU og viste veldig lave variasjoner i måleperioden. Under ca 30 m er det lave variasjoner i strømhastighet og salinitet, og dermed mer stabile hydrografiske forhold (19) (18) (23).

Sedimentundersøkelser viste at lokasjonen er forurenset med kobber og benzo[ghi]perylen opp til og med kl. 4, indeno[123cd]pyren og TBT opp til og med klasse 3. Kornfordelings- analysen klassifiserte sedimentene som siltig leire, mens TOC lå mellom 1,6-2,1 % (20) (19).

Overvåkingen av Ramsø-flaket utført i perioden 2001-2005 klassifiserte oksygeninnholdet til moderat til dårlig kvalitet (kl. 3-4). NGIs undersøkelser i 2011 beskrev faunaen som dårlig til svært dårlig på bakgrunn av få påtrufne arter og lavt antall individer i prøvene. Dette er trolig et resultat av dårlig utskifting av bunnvannet og høy tilførsel av organisk materiale.

Figur 19 Svaleskjær sjødeponi (1:5000).

SINTEF har modellert deponering i Svaleskjær (24). Modelleringen tilsvarte en varighet på 110 dager hvor det ble sluppet ut totalt 120 000 m³ ved bruk av nedføringsrør og diffusor (utslipp ved 30, 35, 40 og 45 m dyp). Totalt vil det deponeres ca 2,3 mill pfm³, men på bakgrunn av kornfordeling og erfaring fra andre prosjekter er det i modelleringene forutsatt at kun 5 % av sedimentene er tilgjengelig for spredning.

(32)

Kystverket

Massene som ble deponert var forutsatt sugemudret (vanninnhold 83 %). Modelleringene viser hvordan massene tilgjengelig for spredning (5 %, Deltares) blir ført med

kompensasjonsstrømmen ved bunnen nordvestover mot elvemunningen, samt noe østover.

Konsentrasjonen i vannmassene avtar raskt. Partiklene sprer seg ikke opp i det øverste vannlaget (ca 10 m) pga sprangsjiktet. Totalt 96,3 % av alt materiale tilgjengelig for spredning (< 63 µm) sedimenterer i deponiet.

5.5.5.3. Deponering av sprengstein

Det er planlagt å dumpe sprengstein ved hvert utdypingsområde. I enkelte områder vil bunnsubstratet kunne endres fra bløtbunn til hardbunn og danne grunnlag for en flora og fauna av en annen økologisk verdi enn den opprinnelige. I andre områder vil massene bidra til å opprettholde et habitat egnet for fisk og hummer. Det er totalt ca 250 000 pfm³ fjell.

Deler av det vil kunne bli brukt til overdekking av landdeponier. Alternativt er det mulig å dumpe stein i sjødeponiene. Grunnene det gjelder er:

 Belgebåen ca 50 000 pfm³

 Fugleskjærgrunnen vest ca 81 000 pfm³

 Tjeldholmsten ca 10 000 pfm³

 Løperungen ca 58 000 pfm³

 Lubbegrunnen ca 40 000 pfm³

 Nordre Kvernskjær ca 2500 pfm³

 Tjørnergrunnen ca 6700 pfm³

5.5.6. Strandkantdeponiet ved FREVAR KF

Kystverket inngikk i 2011 kontrakt med FREVAR KF (Fredrikstad vann, avløp og renovasjon) for mottak av 225 000 m³ forurensede masser. FREVARs lokaler og deponiet ligger på Øra og grenser til Øra naturreservat, se figur 20.

Figur 20 Oversiktsbilde av Øra med deponicellene i forkant av FREVARs lokaler. Utdypingsområdet i Røsvikrenna ses i bakkant. Øra naturreservat ligger i forkant av deponiene. Kilde: Råde graveservice.

(33)

Kystverket

Det er lagt strenge føringer for oppbygging av deponicellene for å hindre utlekking av partikler og løste miljøgifter til reservatet. Strandkantdeponi består av 3 celler hvor vannet fra de deponerte massene skal filtrere gjennom de indre celleveggene og føres inn til FREVARs renseanlegg. Veggene som grenser ut mot omgivelsene skal være tette. Grunnen på innsiden av sjeteen er utgravd minimum 3 m under eksisterende sjøbunn, veggene er belagt med leire og grus før en tett duk ut lagt ut, se figur 21, og dekket til med grus og leire.

Den utgravde grøfta ble så fylt med de tidligere utgravde massene.

Figur 21 Bilde tatt mens duken blir lagt på plass. Kilde: Råde graveservice.

Kontrakten omfatter mottak av forurensa masser samt nødvendig avvanning og deponering av disse. Utvidelsesfaktoren og behovet for avvanning av massene vil avhenge av hvilke metoder som blir brukt under mudring. Enkelte metoder, som sugemudring, vil medføre behov for å avvanne og håndtere store mengder vann. Også transporten av massene fra kai til deponi avhenger av mudringsmetode. I beregningene av sedimentspredning (24) er det lagt til grunn bakgraver og dette gir relativt lite vann.

Deponi for resterende volumer av forurensede sedimenter som skal på land vil bli avgjort ved offentlig anbudskonkurranse.

6. Naturverdier 6.1. Innledning

For å kunne vurdere risiko og eventuelle konsekvenser av et tiltak må man først ha kunnskap om dagens miljøtilstand og hvilke verdier av f.eks. turbiditet, strømhastighet, forurensing, etc. som miljøet før tiltak er tilpasset for å håndtere.

(34)

Kystverket

Sedimentene i området representerer både tilførsel fra Glomma og tilførsel fra det marine miljøet. Overflatesedimentene består i stor grad av sand, silt og leire, og i dypere områder er det også høyere nivåer av organisk materiale som stammer fra Glomma. Utdypingsområdet strekker seg over et stort område med store endringer i hydrografiske og biologiske faktorer.

Vannmiljøet er tydelig influert av Glommas tilførsel av ferskvann, sedimenter, miljøgifter og organisk materiale. De store variasjonene fra årstid til årstid bidrar i stor grad til de

dynamiske forholdene i dette området. På våren kan elva også føre med seg is som skurer og skader habitater langs de grunnere områdene på Ramsø-flaket og lengre ut mellom øyene i Hvaler.

Disse forutsetninger bidrar til å gjøre estuariet rikt på mangfold. Grunne bløtbunns- og brakkvannsområder, variert skjærgård med både utsatte og beskyttede steder fostrer store bløtbunnssamfunn og tareskoger. Disse danner næringsgrunnlaget for et rikt fugle- og dyreliv.

Skjærgården i Fredrikstad og Hvaler er også et meget populært rekreasjonsområde. Hvaler- øyene kan oppleve mangedobling av innbyggertallet under sommermånedene når alle hyttene er i bruk. Det pågår også noe kommersielt fiske i området. De viktigste artene er sild, reke, krabbe, hummer og ellers noe hvitfisk. Fisket pågår i større eller mindre grad året rundt, mens hummerfiske kun er tillatt i perioden 1. oktober til 30. november.

Fredrikstad og Hvalers skjærgård er godt kartlagt med hensyn til naturverdier. Eksempler på gjennomført kunnskapsinnhentinger f.eks. Fylkesmannen i Østfolds kartlegging av

naturtyper, overvåkingsprogrammene RID og MILKYS (tidligere kjent som CEMP -

Coordinated Environmental Monitoring Programme) som koordineres av Miljødirektoratet, og Tjärnö biologiske stasjons overvåking av korall- og svampsamfunnene i Ytre Hvaler nasjonalpark.

6.2. Vannmiljø

De store sesongvariasjoner i temperatur, tilførsel av ferskvann, suspendert materiale, næringsstoffer og det dynamiske miljøet som følger er helt avgjørende for det naturlige mangfoldet dette området er kjent for. Under flomperioder kan vannets overflatelag være påvirket i hele Ytre Hvaler nasjonalpark. Enkelte ganger kan tilførselen av suspenderte partikler strekke seg helt til Vestfold (25). Under normale forhold vil de fleste partiklene sedimentere på innsiden av Hvaler-øyene og her danne basis for de mange

bløtbunnsområdene.