Søknad for mudring og deponering

(1)

Søknad for mudring og deponering

Oppdragsnummer: 5164149 Dokument nr: 5146957-2016-1 Versjon: J03 2016-10-04

(2)

Oppdragsgiver: Horten Havnevesen KF Oppdragsgivers kontaktperson: Bente Levin

Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Svend Arntzen

Fagansvarlig: Gaute Rørvik Salomonsen

Andre nøkkelpersoner: Kathrine Helen Sundeng, Anne Fevang

J03 2016-10-04 Endelig versjon Kahsu AnFev AnFev

D02 2016-09-29 For godkjennelse hos oppdragsgiver Kahsu AnFev AnFev

A01 2016-09-23 Utarbeidet Kahsu AnFev

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(3)

(4)

1 Bakgrunn

1.1 Søknaden

Havnen i Langgrunn leies av Sandvika HTI og Båt og Motror Senteret som benytter havnen som industriområde for båtservice, herunder serviceverksted. Havneområdet benyttes til trafikk til og fra reparasjoner og vedlikehold. For opprettholdelse av driften er det nødvendig å mudre, slik at ønsket seilingsdyp oppnås. Området har tidligere vært mudret, men avsetning/tilbakesig har ført til at det er nødvendig å mudre på nytt.

Massene er forurenset over grenseverdiene gitt i M608 og må leveres godkjent deponeringssted eller legges i godkjent deponi. Horten Havnevesen ønsker ut fra behov for mer plass å legge massene i strandkanten. Stranddeponiet vil utvide strandarealet, som i dag er et uutnyttet areal. Det legges opp til at stranddeponiet skal benyttes som lokasjon for leietagerens virksomhet. Planområdet er vist i Figur 1.

Figur 1: Kart over tiltaksområdet ved Langgrunn. Deponiet planlegges plassert i den sørligste delen av havneområdet

(5)

1.2 Generell informasjon

1.2.1 Søker

Navn: Horten Havnevesen KF Adresse: Tollbugt. 2, 3187 Horten

1.2.2 Kontakt personer

Navn: Bente Levin

e-post: bente.levin@hortenhavn.no Adresse: Tollbugt. 2, 3187 Horten

1.2.3 Ansvarlig entreprenør Ikke valgt

(6)

2 Beskrivelse av tiltaket

2.1 Type tiltak

Det legges opp til mudring av sjøbunnen for å øke seilingsdypet i området vist med rød stiplet linje i 1.

Dagens vanndybde på 0- 3 m vil øke til 3 m. (mudring til kote -2,5). Mudringen vil utføres med lukket skuff/grabb fra egnet lekter og graves eller pumpes til deponiet. Mudringen vil gjennomføres bak siltgardin som plasseres i passasjen ut mot sjø. Intern omdisponering medfører at siltgardinen ikke trenger og åpnes i anleggsfase hvilket reduserer risiko for partikkelspredning ut av anleggsområdet.

Massedeponiet etableres i strandkanten sørvest i havneområdet som vist i figur 1. Deponiet bygges opp med en sjetee og bakenforliggende sand og geotekstil i front. Geotekstilen legges i bunnen og rundt sidene av deponiet før innfylling av forurenset sediment. Sjeteene vil holde de forurensede massene på plass og barrierelaget vil minimalisere spredning av forurensning via utlekking av

finpartikulært materiale. Toppen av deponiet sikres med en geotekstil og rene masser (for beskrivelse av deponiets oppbygging, se vedlegg 2).

2.2 Lokalisering

Tiltaksområdet ligger sør for Horten by, Figur 2.

Figur 2: Lokalisering av tiltaksområdet.

(7)

Tiltaksområdet ligger i sin helhet innenfor 2 moloer som naturlig reduserer risiko for partikkelflukt ut av anleggsområdet.

Reguleringsplan for området er vist i Figur 3.

Figur 3: Tiltaket i forhold til reguleringsplanen.

2.3 Formål

Prosjektet omfatter mudring for å øke vanndybden. Mudringsmassene skal deponeres sørøst i havneområdet. Dette er nødvendig for at de lokale virksomhetene i området kan opprettholde driften.

Sandvik-HTI driver opptak/utsett, vinterlagring, reparasjoner og nybygg av fritidsbåter. Vanndybden er ikke lenger tilstrekkelig for opptak og anses derfor som hindring for virksomheten. Horten Havnevesen ønsker ut fra behov for mer plass å legge massene i strandkanten.

2.4 Mengder

Mudrings – og deponeringsmasser utgjør ca. 1780 m³ in situ masser. Ved mudring vil massevolumet øke avhengig av metode og vanninnblanding. Det forventes at etter sedimentet har stabilisert seg i deponiet, vil massene etter hvert sette seg og tilsvare tilnærmet opprinnelig volum.

2.5 Areal

Mudringen berører et område på sjøbunnen på ca. 2500 m². Stranddeponiet vil berøre et område på ca. 1200 m².

(8)

2.6 Tiltaksmetode

Det vil bli benyttet lukket skuff/grabb ved mudring for å redusere spredning og resedimentasjon av TBT forurensede masser. På tross av at valgt mudringsmetode innebærer redusert partikkelflukt, forventes erfaringsmessig noe høyere TBT innhold i toppdekket etter mudring. Det forurensede toppdekket vil dog ha svært begrenset vertikal utbredelse og dermed gradvis tynnes ved bioturbasjon i sedimentet.

For å hindre partikkelflukt ut av anleggsområdet, anlegges siltgardin mellom de to moloene.

Siltgardinens oppheng mot sidene er avgjørende for om sediment i suspensjon spres ut av anleggsområdet. Siltgardinens funksjon og oppheng vil derfor bli inkludert i anleggsoppfølgingen.

Valgt metode for deponering anses til å redusere forurensningsspreding fra sediment betydelig ved at deponeringsmassene avskjæres fra propellerosjon/ resuspensjon. Massene vil bli lagt i en

deponiløsning med geotekstil hvilket hindrer sedimentflukt. Spredning av løst forurensning til resipient overvåkes. Det henvises til vedlegg 1 og 2 for tiltak vurdert og for beskrivelse av deponering.

2.7 Gjennomføringstid

Det legges opp til å starte mudringen vinter 2016, og planlagt ferdigstillelse i løpet av våren 2017.

2.8 Berørte eiendommer

De berørte områdene tilknyttet tiltaket i sjø er vist i Figur 4.

o Eier: Horten kommune Gnr: 18

Bnr: 36

o Eier: Horten kommune Gnr: 18

Bnr: 44

(9)

Figur 4: Berørte eiendommer (gnr/bnr) markert med gult (tatt fra seeiendom.no).

(10)

3 Lokale forhold

3.1 Vanndyp

Vanndypet i tiltaksområdet er 0 til 3 meter.

3.2 Bunnforholdene

Sjøbunnen i utfyllingsområde heller svakt fra land, bestående primært av sand med noe grus og stein på overflaten.

3.3 Naturforholdene

Tiltaksområdet ligger i vannforekomsten Midtre Oslofjord – Vest som er av vanntypen moderat

eksponert kyst. Vannforekomsten har god økologisk tilstand, men den kjemiske tilstanden er udefinert.

Vannforekomsten er beskrevet til å ha lav strømhastighet (< 1 knop) og oppholdstiden til bunnvannet er lang (måneder/år) (Vann-nett.no 2016-06-23).

Det er ikke registrert viktige marine artsforekomster i umiddelbar nærhet av området. Naturtypene som er registrert er vurdert til å ikke påvirkes negativt under gjennomføring av mudringsarbeidet pga.

avstanden til det aktuelle området. Dette med unntak av bløtbunnsområdet lokalisert i selve tiltaksområdet. Det er ingen grunn til å anta at mudringen har innvirkning på klassifiseringen av vannforekomsten.

(11)

4 Mulig fare for forurensing

4.1 Kilder

Vann-nett viser at det generelt er 7 kilder til forurensning i vannforekomsten, opp til middels

påvirkningsgrad. Det er utslipp fra industri som trolig er hovedkilden til miljøgiftene i vannforekomsten, sammen med havneaktivitet og utslipp og avrenning fra infrastruktur/transport. Lokale

påvirkningskilder er industriaktivitet, samt skipsverft.

Generelt sett er TBT, PAH og tungmetaller ofte vist å være tilstede i høyere konsentrasjoner i sediment nærliggende skipsverft. De forhøyde konsentrasjonene av TBT kan skyldes at forbindelsen blir brukt som begroingshindrende middel i skipsmaling/bunnstoff. PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) finnes blant annet i tjære som er benyttet i forbindelse med bygging og vedlikehold av trebåter. Hydrokarboner inkludert PAH-forbindelser vil også kunne feste seg på skipsskrog i sterkt trafikkerte havner og dermed inngå i spylevannet.

Det forventes at grunnen ved brannøvingsfeltet (Gnr/Bnr 18/36) også vil være en kilde til PAH

forbindelser funnet i sediment. Brannøvingsfeltet ble etablert på deponimasser/ avfall fra 1960 årene. I forbindelse med sanering av hele brannøvingsfeltet vår/sommer 2016 er det fjernet dagtanker,

brannkar og flere nedgravde oljeutskillere, samt store mengder nedgravd avfall. Opprydningen på land forventes ferdigstilt i løpet av oktober 2016.

4.2 Forurensing i sedimentet

Sedimentet i tiltaksområdet ble prøvetatt i 2016. Det henvises til vedlegg 1 for detaljer ved utført prøvetakning. Basert på miljøundersøkelser utført i sediment kan området deles inn i 3 delområder.

Området ved stasjon 3 friskmeldes og det vil ikke være nødvendig med tiltak i forhold til sedimentforurensing. Ved område 1 og 2 er det er det knyttet potensiell risiko for spredning av forurensning fra sedimentet ved mudring. Områdene hvor det er gjort sedimentundersøkelser er vist i Figur 5.

(12)

Figur 5: Delområder hvor sediment er prøvetatt.

Område 1 klassifiseres i klasse V (svært dårlig tilstand) som følge av høyt TBT innhold. Prøvetatt sediment ligger umiddelbart under testplattform for sjøredning. Det antas at installasjonene og tilhørende aktivitet har omfattet tilførsel av TBT. Enkeltforbindelser av PAH har konsentrasjoner tilsvarende tilstandklasse IV (dårlig).

Område 2 klassifiseres til å ha svært dårlig tilstand (tilstandsklasse V) som følge av TBT

konsentrasjonen. Dette er tilsvarende område 1, men konsentrasjonen i område 2 er betydelig lavere (henholdsvis 106 µg/kg opp mot 4960 µg/kg i område 1. Konsentrasjon av PAH forbindelser tilsvarer klasse I-IV, men med gjennomgående noe høyere konsentrasjoner av tyngre PAH forbindelser enn i område 1 som kan skyldes at område 2 er nærmere kilden/ brannøvingsfeltet.

Det er ikke funnet forurensinger over grenseverdi i område 3 hvilket i stor grad utelukker langtransportert forurensning.

I tillegg til nevnte er sedimentet analysert for perfluorerte stoff på grunnlag av historisk aktivitet ved brannøvingsfelt på Gnr/Bnr 18/36. Det ble ikke påvist perfluorerte stoff i noen av sedimentanalysene.

Det påpekes at metodens deteksjonsgrense for PFOS er på <3µg/kg, mens grenseverdi for klasse 2 er satt til 0,23µg/kg.

(13)

Figur 6: Konsentrasjon av miljøgifter i sediment. Målte konsentrasjoner er fargekodet i tråd med veileder M608.

Stoff Målt sedimentkonsentrasjon, Csed

Lang 1 Sediment Lang 2 Sediment Lang 3 Sediment Metaller (mg/kg TS)

As (Arsen) 1,43 2,18 0,93

Pb (Bly) 11,5 17,6 9,2

Cd (Kadmium) <0,10 <0,10 0,16

Cu (Kopper) 18,1 26,4 11

Cr (Krom) 16,7 23,9 13,9

Hg (Kvikksølv) <0,20 <0,20 <0,20

Ni (Nikkel) 14,8 22,1 12,4

Zn (Sink) 74,1 92,3 50,3

PAH (µg/kg TS)

Naftalen 25 21 <10

Acenaftylen <10 <10 <10

Acenaften 199 66 <10

Fluoren 154 55 <10

Fenantren 508 81 12

Antracen 31 54 <10

Fluoranten 395 1310 38

Pyren 267 999 25

Benso(a)antracen^ 76 138 <10

Krysen^ 79 80 <10

Benso(b)fluoranten^ 110 151 15

Benso(k)fluoranten^ 35 58 <10

Benso(a)pyren^ 79 97 <10

Dibenso(ah)antracen^ 10 <10 <10

Benso(ghi)perylen 45 57 <10

Indeno(123cd)pyren^ 37 49 <10

Sum PAH-16 2100 3200 90

Sum PAH carcinogene^ 430 570 15

Tyltinnkation (µg/kg TS)

Monobutyltinnkation 7,82 6,98 <1

Dibutyltinnkation 279 52,8 1,31

Tributyltinnkation 4960 106 <1

PCB (µg/kg TS)

PCB 28 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 52 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 101 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 118 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 138 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 153 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 180 <0,70 <0,70 <0,70

Sum PCB-7 n.d. n.d. n.d.

*: Cellene med lys grå farge er konsentrasjoner under deteksjonsgrensen som er over bakgrunnsnivå

(14)

4.3 Sedimentet sammensetning

Sedimentene består av sand, grus med noe finstoff. Sedimentet består primært av sand i alle delområdene (53-86%). Område 2 har relativ jevn fordeling av sand og silt, henholdsvis 53 og 44 %.

Sedimentet i område 1 og 2 har gjennomsnittlig 2,6% leire med den høyeste andelen i område 2 (3,5%). Sedimentets sammensetning er hentet fra vedlegg 1.

4.4 Fare for forurensing

Det er knyttet potensiell risiko til spredning av forurensning fra overflatesedimentet ved mudring på grunn av konsentrasjoner av PAH forbindelser og TBT. Dette gjelder for område 1 og 2. For dette tiltaket er det hovedsakelig risikoen for spredning av partikkelbundet forurensning av PAH- forbindelser og TBT som ønskes redusert.

Ut fra stoffenes konsentrasjon er det beregnet mengde av totalt oppvirvlet materiale. Dette gir et innblikk i potensiale for spredning av partikkelbundet forurensning. Det er beregnet at det er potensial for spredning av ca. 160 g TBT ved mudring, men kun 63 g har potensial for spredning over lengre avstander. For PAH forbindelsene er det beregnet en spredning på totalt 126 g med potensiale for spredning, men kun 50 g har potensial for lengre oppholdstid i vannmassene. Silt og leire som virvles opp under mudringsarbeidet kan potensielt spres over lengre avstander. Dette utgjør i snitt 40 % av oppvirvlet sediment og ca. 24 600 kg.

Basert på vurderingene gitt i vedlegg 1, mener Norconsult at bruk av lukket grabb/skuffe ved graving, samt bruk siltgardin vil være det best egnet tiltak ved mudring. Tiltaket begrenser sannsynlighet for spredning av forurensning og risikoen vil være akseptabel lav. Ved å etablere et deponiområde som volles inn med rene dekkmasser vil forurenset masser holdes på plass.

4.5 Overvåkning

Det vil bli utført overvåking av deponiet som vil bestå i prøvetaking av vann i 2 overvåkningsbrønner.

Det vil i tillegg bli utført prøvetakning ved to overvåkingsstasjon på utsiden av deponiet hvor den ene er referansestasjon.

Det legges opp til følgende prøvetaking som for øvrig følger nasjonale standarder;

 Vannprøver tas i både brønner og resipient hver annen måned inntil 3 påfølgende analyser i resipient er under PNEC. Deretter tas det årlige vannprøver i 2

påfølgende år.

 Prøvetakingen foregår på synkende tidevann

 Prøvene analyseres for TBT og PAH(16)

 Grenseverdier utledes fra respektive PNEC-verdier og akseptkriterier i vann

 Resultatene rapporteres årlig til Fylkesmannen i Vestfold

(15)

5 Behandling av andre myndigheter

5.1 Reguleringsplan

Tiltaket er i tråd med reguleringsplanen for området (se Figur 3).

5.2 Behandling i kommunen

For etablering av strandkantdeponi sendes det separat søknad om rammetillatelse etter plan og bygningsloven til Horten kommune.

5.3 Kulturmyndighetene

I forbindelse med mudringen i 2014 har området blitt vurdert av kulturmyndighetene. Norsk Maritimt Museum foretok en registrering i 2009 uten at det ble påvist kulturminner og potensialet for

kulturminner vurderes som begrenset. Det er ikke forventet at det skal ha fremkommet ny informasjon som endrer vurderingene fra den gangen.

Dersom det under mudringen i planområdet oppdages kulturhistorisk materiale, skal arbeidet stanses umiddelbart og kulturminnemyndighetene varsles jfr kulturminnelovens §14 tredje ledd.

(16)

(17)

Miljøundersøkelse med tiltak

Mudring ved Langgrunn

Oppdragsnr.: 5146957 Dokumentnr.: 5146957-2016-1 Versjon: J03 2016-10-04

(18)

Fagansvarlig: Gaute Rørvik Salomonsen Andre nøkkelpersoner: Kathrine Helen Sundeng

J03 2016-10-04 Endelig versjon Kahsu Grs AnFev

D02 2016-09-28 For oversendelse til Horten Havn Kahsu Grs AnFev

A01 2016-08-04 Utarbeidet Kahsu Grs

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

(19)

Sammendrag

Det er gjennomført undersøkelser av forurensningstilstanden i sedimenter ved Langgrunn. Dette i forbindelse med planlagt mudring i sjø for opprettholdelse av driften tilknyttet havneområdet.

Områdene er forurenset av PAH-forbindelser og TBT og tiltak i sediment må omsøkes etter forurensningsloven.

Det er uakseptabel risiko for spredning av forurensning knyttet til partikler, mens forurensning i vannfasen er vurdert til å være på akseptabelt nivå.

(20)

Innhold

1 Bakgrunn 5

1.1 Oppdraget 5

1.2 Resipienten 6

1.3 Registrerte naturverdier 7

1.4 Tidligere undersøkelser og lokale kilder til forurensning 8

2 Miljøundersøkelse 9

2.1 Kartlegging av sedimentforurensning 11

2.2 Analyser 11

2.3 Prøvestasjonene 11

2.4 Resultater 12

2.4.1 Beskrivelse av sedimentet 12

2.4.2 Sedimentets forurensningsgrad 12

2.5 Behov for miljørettet risikovurdering 14

2.5.1 Vurdering av datagrunnlaget 14

3 Miljørettet risikovurdering 16

3.1 Risikovurdering- spredning fra sedimentet 16

3.2 Risikovurdering 17

3.2.1 Spredning fra mudringen 17

3.2.2 Partikler fra sedimentet 17

3.2.3 Porevann fra sedimentet 17

4 Tiltaksvurderinger, beskrivelse av alternative tiltak og

løsninger 18

4.1 Innledning 18

4.2 Tiltaksalternativer 18

4.2.1 Null-alternativ 18

4.2.2 Mudringsmetode/Gravemetode 18

4.2.3 Begrense forurensningsspredning 19

4.2.4 Redusere risikoen knyttet til spredning 20

5 Anbefalte tiltak 21

6 Referanser 22

Vedlegg 23

(21)

1 Bakgrunn

1.1 Oppdraget

Norconsult AS har på oppdrag fra Horten Havnevesen gjennomført prøvetaking og risikovurdering av forurenset sediment ved Langgrunn i Horten kommune (Figur 1). Dette i forbindelse med mudring for oppnå ønsket seilingsdyp (ca. 3 meter, kote -2,5) i det aktuelle området, som er nødvendig for opprettholdelse av driften i havneområdet.

Feltarbeidet skal sammen med laboratorieanalysene gi grunnlag for vurdering av

forurensningstilstanden og om det er behov for en tiltaksplan for forurensinger i sedimentet eller for bevaring av viktige verdier i nærområdet.

Figur 1: Kart som viser tiltaksområdet

Havnen i Langgrunn leies av Sandvika HTI AS som har hovedtyngden av aktivitet i området.

Båt og Motor samt Norges Maritime senter benytter også bassenget. Havnen blir bl.a. benyttet som industriområde for båtservice, herunder serviceverksted og båtbyggeri. Havneområdet benyttes til trafikk og opptak/utsett i forbindelse med bl.a. reparasjoner og vedlikehold. For opprettholdelse av driften er det nødvendig å mudre for oppnå ønsket seilingsdyp i det aktuelle området. Området ha tidligere vært mudret, men avsetning/tilbakesig har ført til at det er nødvendig å mudre på nytt.

Det er utført grunnundersøkelser på eiendom tilgrensende det aktuelle området i sjø. Dette området har tidligere vært brukt til Havarivernskole med brannøvingsfelt, og ble avviklet som øvelsesfelt i 2012. Grunnundersøkelsen viste at brannøvingsfeltet har forurensede masser

(22)

med metaller, alifatiske- og aromatisk hydrokarboner (THC, PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og perfluorerte forbindelser (PFAS). Brannøvingsfeltet ryddes til arealbruk rekreasjon i løpet av høsten 2016. Det henvises til rapport, Norconsult 2015, for ytterligere informasjon ang.

undersøkelsene utført i grunnen.

Tiltaksområdet er vist i Figur 2 og har en størrelse på totalt ca. 4000 m2. Gravingen vil foregå nord og øst for kaien og dekke et areal på opptil 2500 m2. Det er behov for å fjerne ca. 1776 m3 med sediment. Det er lagt opp til at massene skal deponeres innerst sørvest i

havneområdet. Deponering av mudringsmassene er omtalt i eget dokument (Norconsult 2016). Feltarbeidet skal sammen med laboratorieanalysene gi grunnlag for vurdering av forurensningstilstanden og om det er behov for en tiltaksplan for forurensinger i sedimentet eller for bevaring av viktige verdier i nærområdet.

Figur 2: Tiltaksområdet skissert.

1.2 Resipienten

Området hvor tiltaket skal utføres ligger i vest i midtre Oslofjord i et lukket kaiområdet.

Sjøbunnen består primært av sand og har en svak helning til ca. 3 meters dyp.

Tiltaket skal utføres i vannforekomsten Midtre Oslofjord – Vest. Kystvannet er moderat eksponert for bølger og har liten tidevannsforskjell (< 1 meter) med permanent lagdelt

(23)

vannsøyle. Vannforekomsten er beskrevet til å ha lav strømhastighet (< 1 knop) og

oppholdstiden til bunnvannet er lang (måneder/år). Vanndybden i det aktuelle området er ca.

0-3 meter.

Vannforekomsten er, i vann-nett vurdert til å ha god økologisk tilstand, men den kjemiske tilstanden er udefinert. Det er registrert 7 påvirkningskilder i vannforekomsten, til og med opp til middels påvirkningsgrad (Vann-nett.no 2016-06-23):

 Utslipp fra industri (middels påvirkningsgrad)

 Renseanlegg (liten påvirkningsgrad)

 Avrenning fra byer/tettsteder (uvesentlig påvirkningsgrad)

 Avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur (ukjent påvirkningsgrad)

 Forurensing fra havneaktivitet (ukjent påvirkningsgrad)

 Avrenning fra fulldyrket mark (liten påvirkningsgrad)

 Annen langtransportert forurensning (liten påvirkningsgrad)

1.3 Registrerte naturverdier

Det er ikke registrert marine arter som trenger spesiell beskyttelse i umiddelbar nærhet til området. Det er derimot registret marine naturtyper «bløtbunnsområder i strandsonen»,

«strandeng og standsump», «sand og grusstrand» og «ålegrassamfunn», vist på kart i figuren nedenfor. Bløtbunnsområdet er registrer i selve området hvor mudringen er planlagt, men de tre øvrige naturtypene er registret sør og nord for området.

Figur 3: Biologiske verdier – fire områder registrert med naturtypene «bløtbunnsområder i strandsonen»,

«strandeng og standsump», Ålegrassamfunn og strand og grusstrand

(24)

Naturtypene registrert er vurdert til å til å ikke påvirkes under gjennomføring av mudringsarbeidet pga. avstanden til det aktuelle området. Dette med unntak av bløtbunnsområdet lokalisert i selve tiltaksområdet.

1.4 Tidligere undersøkelser og lokale kilder til forurensning

Det er utført miljøundersøkelser av sediment i deler av området hvor mudringen er planlagt utørt. Sedimentet ble prøvetatt i 2014 av VAconsult og prøvestasjonene for delprøvene er vist i Figur 4. En blandeprøve av 10 replikanter ble analysert for miljøgifter

Figur 4: Lokasjon av 10 delprøver, (tatt fra VAconsult (2014)

Sedimentet ble klassifisert i henhold til Klif (TA-2229/2007) og resultatet viste følgende:

 Metaller – tilstandsklasse I

 PAH 16 – tilstandsklasse II

 PCB7 – tilstandsklasse I

 TBT – tilstandsklasse III

Prøvepunktene fra denne tidligere miljøundersøkelsen ligger utenfor det aktuelle

tiltaksområdet. På bakgrunn av dette er det vurdert at disse resultatene ikke er relevante for sammenligning og vil derfor ikke behandles videre i denne rapporten.

(25)

2 Miljøundersøkelse

Prøvetakingsplan for sediment ble laget på bakgrunn av de foreløpige tegningene for tiltaket vis i Figur 2. Tiltak i forurensede sedimenter er styrt av veiledningen M-350, Håndtering av

sedimenter. Denne undersøkelsen skal vurdere om det er behov for tiltak knyttet til eventuelt forurenset sediment som følge av mudring. Rapporten omhandler punkt 2 i Figur 5 og skal resultere i en tiltaksvurdering (punkt 3). Dette gjelder følgene forhold:

 Er sedimentet forurenset over grenseverdier?

 Vil forurensningen kunne bli transportert og spredd som følge av tiltaket?

 Er potensial for transport og spredning av forurensning knyttet til partikler og porevann uakseptabelt stort?

 Er det behov for å utarbeide en tiltaksplan for utfyllingsarbeidet, og dermed ha bedre kontroll på tiltakets forurensningspotensial?

 Hva er risikoen knyttet til? F.eks. påvirkning av biologiske verdier/ spredning av forurensning til mindre forurensede områder.

 Hva kan redusere risikoen ned til et akseptabelt nivå

(26)

Figur 5: Utdrag fra TA-2960/2012, saksgang ved tiltak i sedimenter.

Konsentrasjonen av forurensning i sedimentet sammenlignes med klassegrenser i klassifiseringsveiledningen. Grenseverdier for trinn 1 risikovurdering i

klassifiseringsveiledningen benyttes. Dette gjelder for alle stoffer unntatt TBT. I praksis betyr dette at man for et sedimentområde som overskrider klasse II i klassifiseringssystemet vil måtte gjøre nærmere risikovurdering med tanke på planlegging av tiltak.

Sedimentene ansees å utgjøre en ubetydelig risiko og kan ”friskmeldes” dersom:

 Gjennomsnittskonsentrasjon for hver miljøgift over alle prøvene (minst 5) er lavere enn grenseverdien for Trinn 1, og ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn den høyeste av:

 2 x grenseverdien

 Grensen mellom klasse III og IV for stoffet

 Toksisiteten av sedimentet tilfredsstiller grenseverdiene for alle testene

(27)

2.1 Kartlegging av sedimentforurensning 2.2 Analyser

Analyseprogrammet er valgt ut fra anbefalingene i TA-2802/2011. Det er ansett at en pakke bestående av metaller, PAH, PCB og TBT vil gi et godt bilde av forurensningssituasjon, analyseprogrammet er gitt Tabell 1. Analysene ble utført av ALS.

Ut fra tiltaksområdets størrelse på ca. 4000 m² vil tre sedimentprøver dekke området på en tilfredsstillende måte.

Tabell 1: Analyseprogram.

Gruppe Parameter

Tungmetaller Hg, Cd, Pb, Cu, Cr, Zn, Ni, As

Ikke-kolorerte organiske forbindelser Enkeltforbindelsene i PAH16

Klorerte organiske forbindelser Enkeltforbindelsene i PCB7

Andre analyseparametere TOC, TBT

2.3 Prøvestasjonene

Prøvetakningen ble gjennomført 20 juni 2016 av Gaute Rørvik Salomonsen og Kathrine Helen Sundeng fra Norconsult AS. Feltlogg er gitt i vedlegg 1. Plassering av prøvestasjoner er vist i Figur 6.

Figur 6: Plassering av prøvepunkter. Tiltaksområdet skissert med rød stiplet linje

(28)

Det ble tatt prøver av sediment for analysering av miljøgifter ved 3 prøvestasjoner. To prøver ble tatt med kjerneprøvetaker (prøvenr 1 og prøvenr 2). Det ble tatt 4 delprøver til hver blandeprøve med maksimal prøvetakningsdyp på 22 cm.

Prøve nr. 3 ble tatt med liten Van Ween sedimentgrabb. Dette på grunn av vanndybden som ikke tilfredsstilte til prøvetakning med kjerneprøvetaker. Det ble tatt fire grabbhugg til en blandprøve. Denne prøvene representerer topplaget, de øverste 2 cm.

2.4 Resultater

2.4.1 Beskrivelse av sedimentet

Resultatet av analyse av kornfordeling og innhold av organisk karbon (TOC) er presentert i Tabell 2

Tabell 2: Analyseresultater, sedimentkarakteristikk.

Parameter Lang 1 Sediment Lang 2 Sediment Lang 3 Sediment Kornstørrelse >63 µm

(%) 68,94 52,93 85,92

Kornstørrelse 63-2 µm

(%) 29,32 43,62 13,67

Kornstørrelse <2 µm

(%) 1,74 3,45 0,41

TOC (%TS) 1,77 2,06 1,49

Analyseresultatet av kornfordelingen viser at sedimentet primært består av sand (63–86%) og at det er lite fint stoff tilstede (mellom 0,41 og 3,45%). Mengden silt i sedimentet er 14-44

%.

Analysen av total organisk karbon (TOC) viser at sedimentet prøvetatt har mellom 1,49 og 2,06 %.

2.4.2 Sedimentets forurensningsgrad

Samlet vurdering av målte konsentrasjoner av forurensing i sediment er vist i Tabell 4.

Konsentrasjonene er klassifisert etter M-608, og fargehenvisninger følger tabell.

Tabell 3: Beskrivelse av tilstandsklasser, Klif (M-608)

Resultatene av den gjennomførte undersøkelsen er vist i Tabell 4 og fargene tilsvarer tilstandsklassene i Tabell 3. Fullstendig analyserapport er gitt i vedlegg 2.

(29)

Tabell 4: Analyseresultatene klassifisert etter M-608.

Stoff Målt sedimentkonsentrasjon, Csed

Lang 1 Sediment Lang 2 Sediment Lang 3 Sediment Metaller (mg/kg TS)

As (Arsen) 1,43 2,18 0,93

Pb (Bly) 11,5 17,6 9,2

Cd (Kadmium) <0,10 <0,10 0,16

Cu (Kopper) 18,1 26,4 11

Cr (Krom) 16,7 23,9 13,9

Hg (Kvikksølv) <0,20 <0,20 <0,20

Ni (Nikkel) 14,8 22,1 12,4

Zn (Sink) 74,1 92,3 50,3

PAH (µg/kg TS)

Naftalen 25 21 <10

Acenaftylen <10 <10 <10

Acenaften 199 66 <10

Fluoren 154 55 <10

Fenantren 508 81 12

Antracen 31 54 <10

Fluoranten 395 1310 38

Pyren 267 999 25

Benso(a)antracen^ 76 138 <10

Krysen^ 79 80 <10

Benso(b)fluoranten^ 110 151 15

Benso(k)fluoranten^ 35 58 <10

Benso(a)pyren^ 79 97 <10

Dibenso(ah)antracen^ 10 <10 <10

Benso(ghi)perylen 45 57 <10

Indeno(123cd)pyren^ 37 49 <10

Sum PAH-16 2100 3200 90

Sum PAH carcinogene^ 430 570 15

Tyltinnkation (µg/kg TS)

Monobutyltinnkation 7,82 6,98 <1

Dibutyltinnkation 279 52,8 1,31

Tributyltinnkation 4960 106 <1

PCB (µg/kg TS)

PCB 28 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 52 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 101 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 118 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 138 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 153 <0,70 <0,70 <0,70

PCB 180 <0,70 <0,70 <0,70

Sum PCB-7 n.d. n.d. n.d.

*: Cellene med lys grå farge er konsentrasjoner under deteksjonsgrensen som er over bakgrunnsnivå.

Analyseresultatene viser at parametere generelt sett har konsentrasjoner som tilsvarer bakgrunnsnivå og god tilstand (tilstandsklasse I og II). Prøve 3 har ingen konsentrasjoner

(30)

som overskridelser av grenseverdi for økologisk risiko (tilstandsklasse II), men prøve 1 og 2 har konsentrasjoner tilsvarende til og med opp til svært dårlig tilstand (tilstandsklasse V).

Metallene analysert har konsentrasjoner tilsvarende bakgrunnsnivå ved alle stasjonene.

PAH har enkeltforbindelser med konsentrasjoner tilsvarende dårlig tilstand (tilstandklasse IV) i prøve 1 og 2. TBT er tilstede med konsentrasjoner som tilsvarer svært dårlig tilstand

(tilstandklasse V), med unntak av prøve 3 hvor konsentrasjonen er i tilstandklasse I

(bakgrunnsnivå). TBT konsentrasjonen er betydelig høyere i prøve 1. PCB forbindelsene er under deteksjonsgrensen i alle prøvene.

Generelt sett er TBT, PAH og tungmetaller ofte vist å være tilstede i høyere konsentrasjoner i sediment nærliggende skipsverft. De forhøyde konsentrasjonene av TBT kan skyldes at forbindelsen blir brukt som begroingshindrende middel i skipsmaling/bunnstoff. PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) finnes blant annet i tjære som er benyttet i forbindelse med bygging og vedlikehold av trebåter. Hydrokarboner inkludert PAH- forbindelser vil også kunne feste seg på skipsskrog i sterkt trafikkerte havner og dermed inngå i spylevannet.

Det forventes at grunnen ved brannøvingsfeltet (Gnr/Bnr 18/36) også vil være en kilde til PAH forbindelser funnet i sediment. Brannøvingsfeltet ble etablert på deponimasser/ avfall fra 1960 årene. I forbindelse med sanering av hele brannøvingsfeltet vår/sommer 2016 er det fjernet dagtanker, brannkar og flere nedgravde oljeutskillere, samt store mengder nedgravd avfall. Opprydningen på land forventes ferdigstilt i løpet av oktober 2016.

På bakgrunn av grunnundersøkelsene utført er PFAS målt i sedimentene. PFAS

forbindelsene målt i sediment har konsentrasjoner under deteksjonsgrensen i alle prøvene.

Det påpekes at metodens deteksjonsgrense for PFOS er på <3µg/kg, mens grenseverdi for klasse 2 er satt til 0,23µg/kg.

2.5 Behov for miljørettet risikovurdering

Stasjon 1 og 2 klassifiseres i klasse V som følge av høyt TBT innhold. Det er flere PAH forbindelser som er i klasse IV og III. Det er ikke funnet forurensinger over grenseverdi på stasjon 3.

Sedimentet ved stasjonene 1 og 2 er forurenset ut over de grenser som er gitt for sediment.

Tiltak i sedimentet vil kreve en miljørettet risikovurdering og eventuelt en påfølgende tiltaksplan for mudring på grunn av overskridelser av TBT og PAH- forbindelser.

Området ved stasjon 3 kan friskmeldes og det er ikke nødvendig med tiltak i forhold til sediment forurensing. Det er lagt opp til deponering av mudringsmassene i dette området (Norconsult 2016).

Materialet fra mudringen må behandles som forurensete masser, dvs leveres til godkjent mottak sted eller at det lages et deponi for massene.

2.5.1 Vurdering av datagrunnlaget

Prøvegrunnlaget for vurderingen av tiltakets risiko består av tre sedimentprøver

(blandeprøver). Det er tatt to kjerneprøver (delområde 1 og 2). Kjerneprøvene viser mye

(31)

høyere forurensingskonsentrasjoner enn grabbprøven og indikerer derfor at forurensingen trolig er i dypere lag av sedimentet. Feltbeskrivelsen viser at kjerneprøvetakningen går ned til 23 cm. I den videre risikovurderingen antas det konservativt at forurensingen maksimalt når ned til 50 cm. Analyseresultatene fra sedimentkjerne prøvene benyttes for beregning av mengder og spredning.

(32)

3 Miljørettet risikovurdering

3.1 Risikovurdering- spredning fra sedimentet

Det er knyttet potensiell risiko til spredning av forurensning fra overflatesedimentet ved mudring på grunn av konsentrasjoner av TBT og PAH-forbindelser. For å beregne potensiell risiko for spredning av forurensning er det blitt brukt erfaringstall for mudring i sand. Det er gjort beregninger av mengde materiale som spres og forurensing som spres knyttet til partikler, samt hvor mye forurensning som vil spres fra porevannet. Forutsetninger som er benyttet for beregningene er gitt nedenfor.

 Massene som skal mudres utgjør totalt maksimalt 1776 m³, hvorav 888 m³ er forurenset. Det antatt konservativt at forurensingen maksimalt når ned til 50 cm. (se avsnitt 2.5.1). Det er antatt at mudringsarbeidet vil foregå over et tidsrom på 1 uke, og det er derfor brukt en tiltaksperiode på 5 dager. Basert på erfaringstall er det beregnet at 5 % av sedimentet spres under mudringen.

 Det er benyttet en sediment tetthet på 1,6 kg/L i beregningene.

 Utregningene er gjort for alle stoffer som er målt over grenseverdi i M-608.

Konsentrasjonene målt i kjerneprøvene er benyttet.

 Konsentrasjonen av forurensning i porevannet er beregnet ut fra konsentrasjon i sediment og stedsspesifikke fordelingskoeffisienter, Kd, (fra M-409). Utregningene er vist i Tabell 5 nedenfor. Spredning av forurenset porevann er sammenlignet med PNEC (akutt) («predicted no effect concentration», akutt toksisitet for marine organismer) (TA-2803/2011). Det er valgt å bruke verdier for akutte effekter på grunn av tiltakets korte varighet. Det er beregnet hvor stort volum av resipienten som daglig vil påvirkes i konsentrasjoner over denne grenseverdien for økologisk effekt under tiltaket.

 Spredningsberegningene er basert på gjennomsnittet av konsentrasjonene i de to prøvene for hver forbindelse over grenseverdi.

(33)

3.2 Risikovurdering

3.2.1 Spredning fra mudringen

Tabell 5 viser beregnet spredning av forurensning under mudringsarbeidet uten spredningsreduserende tak. I er Tabell 5 PEC forventet sjøvannskonsentrasjon.

Tabell 5: Beregnet spredning av forurensning under tiltaket med partikler og porevann

Parameter

Partikler Porevann

Analysert konsentrasjon snitt 1 og 2 (mg/kg tørrstoff)

Mengde spredning totalt materiale (g)

Mengde med potensial for spredning (silt og leire) (g)

K(d) (mg/kg) /(mg/l) (TA280 2/2012)

Mengde totalt spredt i porevann i hele tiltaksperio den (mg)

Genseverdi PNECakutt (mg/l) (TA- 2803/2011)

Volum resipient påvirket over PNEC (PEC/PNECak utt) hele tiltaksperioden (m³)

Volum resipient påvirket over PNEC (PEC/PNECak utt) pr dag (m³)

Acenaften 0,133 8 3,27 119 30,26 0,0058 5 1

Fluoren 0,105 7 2,58 196 14,51 0,51 0 0

Antracen 0,043 3 1,05 541 2,13 0,00036 6 1

Fluoranten 0,853 54 21,01 2774 8,35 0,0009 9 2

Pyren 0,633 40 15,60 1131 15,22 0,000023 662 132

Benzo(a)an

tracen 0,107 7 2,64 9623 0,30 0,000018 17 3

Benzo(b)flu

oranten 0,131 8 3,22 15606 0,23 0,00006 4 1

Tributyltinn

(TBT-ion) 2,533 160 62,42 21 3260,88 0,0000015 2173918 434784

3.2.2 Partikler fra sedimentet

Mengde totalt spredt materiale er beregnet ut fra de aktuelle stoffenes konsentrasjon. Dette gir et innblikk i potensiale for spredning av partikkelbundet forurensning.

Det er beregnet at PAH-forbindelsene gitt i Tabell 5 har en potensiell spredning på totalt 126 g, hvorav kun 50 g har potensial for spredning over lengre avstander. Spredning av TBT med partikler er beregnet til totalt 160 g fra sedimentet ved mudring, hvorav 62-63 g har potensial for spredning over lengre avstander.

Silt og leire som virvles opp under mudringsarbeidet kan potensielt spres over lengre avstander. Dette utgjør i snitt 40 % av oppvirvlet sediment og ca. 24 600 kg.

Det er vurdert at det ikke er potensial for spredning til viktige registrerte biologiske verdier (avsnitt 1.3), med unntak av bløtbunnsområdet som ligger i selve tiltaksområdet. Dette på bakgrunn av avstanden til de aktuelle biologiske verdiene og at det aktuelle området er relativt lukket ut mot sjø med en passasje på ca. 40 m.

3.2.3 Porevann fra sedimentet

Vurderingen av miljørisikoen ved mudringen viser at det kan forventes spredning av PAH- forbindelser som fører til overskridelser av PNEC (akutt) i et daglig volum på inntil 132 m³. TBT har en overskridelse av akutt PNEC på ca. 434 800 m³ per dag. Dette vurderes som akseptabelt, gitt i tiltakets korte varighet og forventet miksing i vannsøylen utenfor havneområdet.

(34)

4 Tiltaksvurderinger, beskrivelse av alternative tiltak og løsninger

4.1 Innledning

Det finnes flere alternative tiltak og løsninger som kan iverksettes for å begrense risikoen for spredning av forurensning som mudring av masser i sjø bidrar til. Det kan være tiltak som:

 begrenser sannsynlighet for spredning, eller sannsynligheten for uønsket konsekvens

 begrenser omfanget av spredningen

For dette tiltaket er det risikoen for spredning av partikkelbundet PAH-forbindelser og TBT som ønskes redusert.

4.2 Tiltaksalternativer

4.2.1 Null-alternativ

Null-alternativet er dagens tilstand. Det er ikke iverksatt aktive tiltak for å stanse spredning av forurensning til sjø og utenforliggende sedimenter. Denne løsningen er bare aktuelt dersom nye data kan vise at spredningen er lavere enn beregnet over. Det er ikke planlagt innhenting av nye data.

Fordel

 Rimelig Ulemper

 Forurensede masser vil spres til nærliggende områder

4.2.2 Mudringsmetode/Gravemetode

All mudring i forurenset sediment fører til forurensningsspredning. Det er ulike tiltaksmetoder tilgjengelig. Noen er spesialutformet for å redusere spredning av forurensning. Aktuelle metoder er:

 Vanlig bakgraver/grabb

 Miljøgrabb/bakgraver med lokk

 Sugemudring

4.2.2.1 Vanlig bakgraver/grabb

Vanlig metode som effektivt fjerner massene på sjøbunnen.

Fordeler

 Rimelig (sammenlignet med andre mudringsmetoder)

 Effektiv

(35)

Ulemper

 Forurensede masser vil spres under mudring.

4.2.2.2 Miljøgrabb/ bakgraver med lokk

Vanlig metode som effektivt fjerner massene på sjøbunnen med mindre spredning av partikler og porevann, men som ikke virker etter hensikten i masser som inneholder stein.

Fordeler

 Rimelig (sammenlignet med andre mudringsmetoder)

 Effektiv

 Mindre forurensing vil spres sammenlignet med vanlig bakgraver

4.2.2.3 Sugemudring

Vanlig metode som effektivt fjerner fine homogene masser fra sjøbunnen, med liten spredning av partikler og porevann. Metoden genererer store mengder vann (opptil 90 %).

Dette vannet vil, når sedimentene har porevannskonsentrasjoner over 10 ganger PNEC for sjøvann, være betydelig forurenset. I dette tilfelle av PAH enkeltforbindelser og TBT, men overskridelsene vurderes små grunnet fortynningen.

Fordel

 Mindre spredning Ulemper

 Porevann må renses eller håndteres på annen måte

 Kostbart

4.2.3 Begrense forurensningsspredning

Begrense spredning kan innebære flere tiltak som hindrer spredning fra sedimentet og/eller mudringsmassene. I dette tilfelle har vi vurdert:

 Siltgardin

Arbeid innenfor siltgardin som lukker inn tiltaksområdet eller beskytter viktige verdier gir effektiv begrensing av partikkelspreding, men kan slippe igjennom finfraksjonen av partikler.

Fordeler

 Effektiv begrensing av partikkelspreding

 Lett å håndtere

Ulemper

 Slipper igjennom noe finfraksjon

 Kostbart

(36)

4.2.4 Redusere risikoen knyttet til spredning

Risikoen ved forurensingsspredning kan også reduseres på flere måter enn ved de direkte tiltaksrelaterte som er beskrevet ovenfor:

 Tidspunkt for gjennomføring

 Overvåkning

4.2.4.1 Tidspunkt for gjennomføring

Ved å utføre tiltaket på tidspunkt hvor det er lite sannsynlig at viktige biologiske verdier er tilstede i resipienten, og når det er lite biologisk produksjon i havet, er det mulig å redusere risikoen forurensning.

Fordeler

 Reduserer risikoen

 Billig Ulemper

 Begrenser gjennomføringsevnen

 Reduserer ikke spredningen

4.2.4.2 Overvåkning

Ved en god overvåking vil risikoen reduseres ved at årsakene til utilsiktet spredning kan identifiseres og tiltak iverksettes.

Fordeler

 Reduserer risikoen

 Tiltak kan raskt iverksettes Ulemper

 Reduserer ikke spredningen

(37)

5 Anbefalte tiltak

For å redusere faren for spredning av partikkelbundet forurensing anbefales følgende tiltak:

 Graving utføres med lukket skuff/grabb

 Det anbefales bruk av siltgardin ved gjennomføring av mudring

 Tid for gjennomføring av tiltaket.

Massene i det aktuelle området består primært av sand og inneholder lite stein. På bakgrunn av dette vurderes bruk av lukket skuff/grabb under mudringen som en rimelig og effektiv måte for å redusere forurensning.

For å begrense spredning fra sedimentet anbefales det bruk av siltgardin under mudring.

Dette er anses som et effektiv og lett håndterbart tiltak for begrensing av

partikkelforurensning. Bruk av siltgardin i passasjen ut mot sjø vil redusere spredning til viktige biologiske verdier som ligger utenfor området. Området må sperres av for havnetrafikk under tiltaksarbeidet når siltgardin er i bruk.

Norconsult anser det ikke hensiktsmessig å overvåke vannsøylen i området under gjennomførelsen av tiltaket. Arbeidet vil foregå i et kort og avgrenset tidsrom, samt at området vil være relativt lukket ved bruk av siltgardin.

(38)

6 Referanser

Norconsult 2016; Stranddeponi, Utforming av deponi ved Langgrunn

Norconsult 2015; Miljøtekniske grunnundersøkelse, Langgrunn Brannøvingsfelt, Horten Karttjenesten Miljøstatus http://www.miljostatus.no/kart/

Karttjenesten Naturbase http://kart.naturbase.no/

Karttjenesten Vann-nett http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/

Miljødirektoratet (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608) Klif (2011). Bakgrunnsdokument til veiledere for risikovurdering (TA-2803/2011).

Klif (2011). Risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011).

Miljødirektoratet (2015). Risikovurdering av forurenset sediment (M-409) Miljødirektoratet (2015). Håndtering av sedimenter (M-350).

(39)

Vedlegg

1. Feltlogg

2. Analyseresultater, ALS

(40)

Feltlogg

(41)

Ansvarlig person:

Gaute Rørvik Salamonsen Prøvestasjon:

Del prøve 1 Del prøve 2 Del prøve 3.1 Del prøve 3.2 Del prøve 3.3 Del prøve 3.4

N: 59º23.541`

N: 59º23.544`

N: 59º23.529` N: 59º23.529` N: 59º23.529` N: 59º23.530`

Ø: 010 º28.923`

Ø: 010 º28.924`

Ø: 010 º28.882`

Ø: 010 º28.887`

Ø: 010 º28.876`

Prøve Beskrivelse Bilde Kjerneprøve

1.1 (15 cm) Grå sand Fast masse

(42)

Kjerneprøve 1.3

(19 cm)

Grå sand Skjell Grabbe Fast masse

(43)

sammenlignet med delprøve 1.1, 1.2 og 1.3.

Kjerneprøve

2.2 (16 cm) Grå sand Grå sand skjell i toppen av kjernen Samme konsistens som delprøve 2.1

H2S lukt

Kjerneprøve

2.3 (22cm) Grå sand Skjell i toppen av kjernen Noe fastere konsistens sammenlignet med delprøve 2.1 og 2.2

(44)

(45)

Analyseresultater

(46)

__________________________________________________________________

ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo

E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00

Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av

Mottatt dato 2016-06-21 Norcon sult

Utstedt 2016-07-05 Gaut e Rørvik Salomon sen

91778

Vestf jordg aten 4 N-1338 Sand vika Norge

Prosjekt Diverse bistand Horten havnevesen/Ramp e Langg runn

Bestnr 5143657

Analyse av sediment

Deres prøvenavn Lang 1 Sediement

Labnummer N00437388

Anal yse Resu lt ater Usikke rhet (±) Enhet Metod e Utf ørt Sign

Tørr stoff (L) 61.0 2 % 1 V JIBJ

Monobu tylti nnka ti on 7.82 3.08 µg/kg TS 1 C JIBJ

Dibut ylti nnka ti on 279 110 µg/kg TS 1 C JIBJ

Tribu tylti nnka ti on 4960 1580 µg/kg TS 1 C JIBJ

Tørr stoff (E) 62.5 3.78 % 2 1 ELNO

Vann inn hold 37.5 2.28 % 2 1 ELNO

Korns tørr else >63 µm 68.9 6.9 % 2 1 ELNO

Korns tørr else <2 µm 1.7 0.2 % 2 1 ELNO

Kornfordeling --- se vedl. 2 1 ELNO

TOC 1.77 % TS 2 1 ELNO

Naft alen 25 7.50 µg/kg TS 2 1 ELNO

Acena ft ylen <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Acena ft en 199 59.8 µg/kg TS 2 1 ELNO

Fluo ren 154 46.3 µg/kg TS 2 1 ELNO

Fenan tren 508 152 µg/kg TS 2 1 ELNO

Antracen 31 9.25 µg/kg TS 2 1 ELNO

Fluo ranten 395 119 µg/kg TS 2 1 ELNO

Pyren 267 80.1 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (a)antracen^ 76 22.6 µg/kg TS 2 1 ELNO

Kr ysen^ 79 23.7 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (b)fl uoranten^ 110 33.0 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (k)fl uoranten^ 35 10.5 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (a)pyren^ 79 23.8 µg/kg TS 2 1 ELNO

Dibenso (ah)antracen^ 10 3.17 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (gh i)perylen 45 13.6 µg/kg TS 2 1 ELNO

Indeno (123cd)pyren^ 37 11.2 µg/kg TS 2 1 ELNO

Sum PAH-16* 2100 µg/kg TS 2 1 ELNO

Sum PAH carcinoge ne^* 430 µg/kg TS 2 1 ELNO

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 1 ELNO

(47)

__________________________________________________________________

Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av Deres prøvenavn Lang 1

Sediement

Labnummer N00437388

Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 2 1 ELNO

As (Arsen) 1.43 0.28 mg/kg TS 2 1 ELNO

Pb (Bly) 11.5 2.3 mg/kg TS 2 1 ELNO

Cu (Koppe r) 18.1 3.61 mg/kg TS 2 1 ELNO

Cr (Krom) 16.7 3.34 mg/kg TS 2 1 ELNO

Cd (Kadm ium) <0.10 mg/kg TS 2 1 ELNO

Hg (Kvikksø lv) <0.20 mg/kg TS 2 1 ELNO

Ni (Nikke l) 14.8 3.0 mg/kg TS 2 1 ELNO

Zn (Sink) 74.1 14.8 mg/kg TS 2 1 ELNO

FTS-6:2 <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFBS <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFHxS <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFOS <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFDS <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFBA <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFPeA <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFHxA <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFHpA <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFOA <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFNA (C9 PFCA) <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFDA (C10 PFCA) <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFUnDA (C11 PFCA) <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFDoDA (C12 PFCA) <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

PFOSA <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

(48)

__________________________________________________________________

Sediement

Labnummer N00437389

Tørr st off (L) 51.6 2 % 1 V JIBJ

Monobu tylti nnka ti on 6.98 2.75 µg/kg TS 1 C JIBJ

Dibut ylti nnka ti on 52.8 21.3 µg/kg TS 1 C JIBJ

Tribu tylti nnka ti on 106 33.7 µg/kg TS 1 C JIBJ

Naft alen 21 6.40 µg/kg TS 2 1 ELNO

Acena ft en 66 19.9 µg/kg TS 2 1 ELNO

Fluo ren 55 16.5 µg/kg TS 2 1 ELNO

Fenan tren 81 24.4 µg/kg TS 2 1 ELNO

Antracen 54 16.1 µg/kg TS 2 1 ELNO

Fluo ranten 1310 394 µg/kg TS 2 1 ELNO

Pyren 999 300 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (a)antracen^ 138 41.3 µg/kg TS 2 1 ELNO

Kr ysen^ 80 24.1 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (k)fl uoranten^ 58 17.4 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (a)pyren^ 97 29.0 µg/kg TS 2 1 ELNO

Dibenso (ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (gh i)perylen 57 17.0 µg/kg TS 2 1 ELNO

Ind eno (123cd)pyren^ 49 14.8 µg/kg TS 2 1 ELNO

Cd (Kadm ium) <0.10 mg/kg TS 2 1 ELNO

FTS-6:2 <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

(49)

__________________________________________________________________

Sediement

Labnummer N00437389

(50)

__________________________________________________________________

Sediement

Labnummer N00437390

Tørr stoff (L) 72.0 2 % 1 V JIBJ

Monobu tylti nnka ti on <1 µg/kg TS 1 C JIBJ

Dibut ylti nnka ti on 1.31 0.572 µg/kg TS 1 C JIBJ

Tribu tylti nnka ti on <1 µg/kg TS 1 C JIBJ

Naft alen <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Acena ft en <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Fluo ren <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Fenan tren 12 3.49 µg/kg TS 2 1 ELNO

Antracen <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Fluo ranten 38 11.3 µg/kg TS 2 1 ELNO

Pyren 25 7.58 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (a)antracen^ <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Kr ysen^ <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (k)fl uoranten^ <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (a)pyren^ <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Dibenso (ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Benso (gh i)perylen <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Indeno (123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 2 1 ELNO

Cd (Kadm ium) 0.16 0.03 mg/kg TS 2 1 ELNO

FTS-6:2 <0.0030 mg/kg TS 3 2 RATE

(51)

__________________________________________________________________

Sediement

Labnummer N00437390

(52)

__________________________________________________________________

Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av

* etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse.

n.d. betyr ikke påvist.

n/a betyr ikke analyserbart.

< betyr mindre enn.

> betyr større enn.

Metod esp esifi kasjon

1 «Sediment basispakk e» Risiko vurdering av sediment

Bestemmelse av ti nno rganiske forbindelser

Metode: ISO 23161:2011

Deteksjon og kvantifisering: GC-ICP-SFMS Rapporteringsgrenser: 1 µg/kg TS

2 «Sediment basispakk e» Risiko vurdering av sediment

Bestemmelse av vann innho ld og tørr stoff

Metode: ISO 11465

Måleprinsipp: Tørrstoff bestemmes gravimetrisk og vanninnhold beregnes utfra målte verdier.

Rapporteringsgrense: 0,10 %

Måleusikkerhet: 5 %

Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm)

Metode: ISO 11277:2009

Måleprinsipp: Laserdiffraksjon Rapporteringsgrense: 0,10 %

Bestemmelse av TOC

Metode: ISO 10694, EN 13137, EN 15936

Måleprinsipp: Coulometrisk bestemmelse Rapporteringsgrense: 0,010 %TS

Bestemmelse av po lysykli ske aroma tisk e hydroka rbone r, PAH-16

Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550

Måleprinsipp: GC/MSD

Rapporteringsgrenser: 10 µg/kg TS

Bestemmelse av po lyklorerte bif enyler, PCB-7

Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550

Måleprinsipp: GC/MSD

Rapporteringsgrenser: 0,7 µg/kg TS

(53)

__________________________________________________________________

Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av Metod esp esifi kasjon

Bestemmelse av metaller, M-1C

Metode: EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120

Måleprinsipp: ICP-AES

Rapporteringsgrenser: As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) alle enheter i mg/kg TS

3 Bestemmelse av PFCA (Per Fluorinated Carboxylic Acids) og PFAS (Per Fluorinated Alkyl Sulfonates).

Metode: DIN 38414-14

Kvantifiseringsgrenser:

Perfluorbutansyre (PFBA) 0,010 mg/kg TS Perfluorheptansyre (PFHpA) 0,010 mg/kg TS Perfluoroktansyre (PFOA) 0,010 mg/kg TS Perfluornonansyre (PFNA) 0,010 mg/kg TS Perfluordekansyre (PFDA) 0,010 mg/kg TS Perfluorundekansyre (PFUnDA) 0,010 mg/kg TS Perfluordodekansyre (PFDoDA) 0,010 mg/kg TS Perfluorbutansulfonsyre (PFBS) 0,010 mg/kg TS Perfluorheksansulfonsyre (PFHxS) 0,010 mg/kg TS Perfluoroktansulfonsyre (PFOS) 0,010 mg/kg TS Perfluordekansulfonsyre (PPFDS) 0,010 mg/kg TS Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) 0,010 mg/kg TS

Utførende laboratorium: GBA Hameln

Godk jenner ELNO Elin Noreen

JIBJ Jan Inge Bjørnengen RATE Randi Telstad

Unde rleverandør¹ C GC-ICP-MS

Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, 977 75 Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr. 2030

V Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, 977 75 Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr. 2030

1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harf 9/336, Praha, Tsjekkia

1Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør).

(54)

__________________________________________________________________

Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av Unde rleverandør¹

Lokalisering av andre ALS laboratorier:

Ceska Lipa Bendlova 1687/7, 470 03 Ceska Lipa Pardubice V Raji 906, 530 02 Pardubice

Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr. 1163.

Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon

2 Ansvarlig laboratorium: GBA, Flensburger Straße 15, 25421 Pinneberg, Tyskland Lokalisering av andre GBA laboratorier:

Hildesheim Daimlerring 37, 31135 Hildesheim

Gelsenkirchen Wie de hopfst r aße 30 , 45892 Gel senk irc hen Freiberg Mei ßner Ring 3, 09599 Freibe r g

Hameln: Brekelbaumstraße 1, 31789 Ham el n Ham bur g: Gol dschm idst r aßse 5, 21 073 Ham burg Akkreditering: DAkks, registreringsnr. D-PL-14170-01-00 Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon

Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data – Guide to the expression of uncertainty in measurement”, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%.

Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet.

Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet.

Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside www.alsglobal.no

Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier.

(55)

Stranddeponi

Utforming av deponi ved Langgrunn

Oppdragsnr.: 5146957 Dokumentnr.: 5146957-1 Versjon: J03 2016-10-04

(56)

Fagansvarlig: Gaute Rørvik Salomonsen

Andre nøkkelpersoner: Kathrine Helen Sundeng, Anne Fevang

J03 2016-10-04 Endelig versjon Kahsu, Grs AnFev AnFev

D02 2016-09-28 For oversendelse til Horten Havn Kahsu, Grs AnFev AnFev

A01 2016-09-07 Utarbeidet Kahsu, Grs

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

(57)

Sammendrag

Horten Havnevesen KF planlegger tiltak i havneområdet ved Langgrunn. Tiltaket vil også omfatte et strandkantdeponi for forurensete masser. Hovedprinsippene for utformingen av deponiet er:

 Forurenset sediment legges bak en molofylling som hindrer påvirkning av strømninger i sjø og grunnvann

 Et barrierelag av sand og geotekstil legges på innsiden av molofyllingen for å hindre utlekking av forurensede partikler

 Deponiets bakkant sikres som sidene i nord og øst. I tillegg anlegges drenering som hindrer grunnvann å trenge inn i deponiet

 Deponiet overdekkes med geoteksil og et sandlag. Laget utformes med en tykkelse og porevolum tilstrekkelig til å fange opp utlekking som følge av at plassert sediment setter seg, og som også vil redusere potensial for diffusjon av forurensning til ytre miljø

 Deponiet og vannmassene utenfor overvåkes for vurdering av evt. påvirkning på ytre miljø

(58)

Innhold

1 Bakgrunn 5

1.1 Massene 5

2 Deponiets oppbygning 7

2.1 Hovedprinsipper 7

2.2 Detaljbeskrivelse av deponiets oppbygging 8

2.2.1 Sidene av deponi (Nord og øst) 8

2.2.2 Bunn av deponi 9

2.2.3 Deponiets bakkant 9

2.2.4 Mot sør 9

2.2.5 Avslutning av deponiet 9

2.2.6 Etablering av overvåkningspunkter for utlekking

av miljøgifter i fra deponiet 9

3 Innfylling av masser i deponiet 10

4 Overvåkning 11

4.1 Overordnet overvåkningsplan 11

5 Referanser 12

6 Vedlegg 13