Til: NVE
Fra: Kystnett v/Stig Johansen Dato 2021-04-06
Ny 66 kV Ulvsvåg - Bognes Svar på høringsuttalelser
Kystnett har fått oversendt 16 høringsuttalelser fra NVE som har kommet inn i forbindelse med høring av søknad om ny 66 kV kraftledning på strekningen Ulvsvåg – Bognes og ny Bognes transformatorstasjon.
Under har Kystnett kommentert disse. Svarene er delt inn etter type høringsinstans.
Offentlige instanser Statens vegvesen Ingen innvendinger
Arva – KSU ansvarlig mindre Nordland Ingen merknader
Hamarøy kommune
Hamarøy kommune er i utgangspunktet positive til prosjektet. De har følgende innspill:
1. Foreslår forlenging av jordkabel gjennom areal avsatt til boligformål ved Ulvsvåg 2. Ber om at hensyn til drikkevannskilde avklares med Mattilsynet
3. Ber om at det blir tatt hensyn til reindrift både i anleggsfasen og ved valg av trasé 4. Ber om at det blir tatt hensyn til landbruk, friluftsliv og naturvern
5. Ber om at Storjord tettsted må skjermes og at jordkabel vurderes
6. Ber om at det blir tatt hensyn til nærmiljøet på Bognes og utsikt fra E6 og Fv. 7534 7. Ber om at det legges til rette for fremtidig næring og industri på Bognes
8. Ber om at midlertidige anleggsveier må bygges skånsomt 9. Ber om at tas hensyn til elgjakta i perioden 25.9 – 31.10
Hamarøy kommunes innspill overlapper i mange tilfeller med øvrige innspill som har kommet inn i saken, og som er nærmere diskutert utover i notatet. Her følger et oppsummerende svar på de ulike ønskene, eller henvisning til hvor dette er diskutert.
1. Tas til følge. Se svar til Nils Bie Normann m.fl.
2. Tiltaket er avklart med Mattilsynet. Se svar på spørsmål fra NVE senere i dokumentet, og vedlagt uttalelse fra Mattilsynet.
3. Ønsker fra reindrift er tillagt avgjørende vekt i forbindelse med avbøtende tiltak og valg av omsøkte traséer. To delstrekninger på eksisterende 22 kV ledning Tortenåshøgda – Botn vil kables som følge av avtale med reindrifta. Omsøkt trasévalg er også i tråd med reindriftas ønsker.
4. Landbruk bli hensyntatt ved å spenne over dyrkamark. Naturvern er bl.a. hensyntatt ved å legge trasé utenom viktig naturtype nordvest for Nøkkvatnet. Ulike interesser kan ha motstridende konklusjoner med hensyn på hva som er den beste løsningen. Det kan derfor være vanskelig å skulle ta hensyn til alle fagtema og alle personlige meninger samtidig. For noen vil en trasé ved Storsvakollen ha størst påvirkning på friluftslivet, mens for andre vil en trasé ved Kilvatnet ha størst
påvirkning på friluftslivet. Her må det veies mellom ulike interesser, og det er vanskelig å ta hensyn til alle interesser og alle synspunkt. Kystnett har omsøkt det alternativet vi mener samlet sett medfører minst konsekvenser.
5. Forbi Storjord går den omsøkte traséen vest for bebyggelsen og i stor grad parallelt med
eksisterende 22 kV ledning. Hovedutsiktsretning fra bebyggelsen er utover fjorden mot øst. På 66 kV spenningsnivå er luftledning hovedløsningen etter NVEs kabelpolicy (basert på Meld. St. 14 (2011 – 2012) og Ot. prop. nr. 62 (2008 – 2009). I henhold til disse er jordkabel på dette spenningsnivået mest aktuelt på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper. Slik luftledningstraséen er planlagt forbi Storjord vurderer ikke Kystnett at den påvirker betydelige verneinteresse eller medfører betydelige estetiske ulemper. På grunn av begrenset spolekapasitet i nettet er det heller ikke plass til vesentlig mer kabel på denne forbindelsen uten at det utløser svært store kostnader knyttet til direktejording eller økning i spolekapasitet. Kabling forbi Storjord vil også medføre en innskutt jordkabel med luftledning på hver side, noe som er lite ønskelig av driftshensyn med tenke på utfordninger knyttet til lynavledning og ytterligere behov for
innføringsvern.
6. Se omtale under svar til Per Ivar og Pål Laumann.
7. Den omsøkte forbindelsen og transformatorstasjonen vil ha ledig kapasitet til eventuell fremtidig kraftkrevende industri eller næring på Bognes. Innenfor en 10 års periode etter bygging av forbindelsen må det påregnes anleggsbidrag fra de som eventuelt etablerer slik virksomhet.
8. Midlertidige anleggstraséer vil i de aller fleste tilfeller være begrenset til et kjørespor for gravemaskin med få passeringer og ATVer/sekshjulinger med noen flere passeringer. I MTA-planen vil det settes krav til avbøtende tiltak f.eks. ved kjøretraséer over myr dersom dette ikke kan unngås, og hvordan traséene skal istandsettes. Bare i helt spesielle tilfeller der det må kjøres i svært sidebratt terreng kan det være behov for terrengjusteringer for etablering av kjørespor. Disse vil istandsettes etter bruk.
9. Aktuelt elgvald vil bli orientert om fremdrift når det nærmer seg jaktsesong. Se svar til elgvaldet lenger ned.
Nordland fylkeskommune
Nordland fylkeskommune er positive til at det etableres infrastruktur som legger til rette for utslippsfrie ferger, og påpeker at det vil være positivt om løsningen også legger til rette for etablering av lading av kjøretøy.
Fylkeskommunen bekrefter at det vil gjennomføre §9 undersøkelser i juni. De fremholder at Alternativ 1 forbi Kilvatnet vil bli mer synlig enn nødvendig, og ber NVE vurdere om alternativ 2 kan sikre en bedre tilpassing til landskap og friluftsinteresser. De minner videre om at Vannforskriftens §12 kan komme til anvendelse dersom miljømål ikke nås eller miljøtilstand forringes.
I konsekvensutredningen har fagtema friluftsliv vurdert Alternativ 2 som det alternativet som medfører minst påvirkning i delområde 2 mellom Flåfjellet og Tortenåsen, mens fagtema landskap har vurdert Alternativ 1 som det alternativet som medfører minst påvirkning i dette delområdet. Fagtema landskap har likevel trukket frem områdene rundt Storsvakollen som det området der påvirkningen av Alternativ 1 kan bli størst.
Fagutredning på landskap har påpekt at en 66 kV kraftledning medfører forholdsvis moderate
landskapsinngrep, og at Alternativ 1 er prioritert fordi det unngår de sentrale områdene ved Storheia og Kilvatnet. Sammen med de øvrige fagtemaene, som blant annet påvirkning på reindrift, har derfor Kystnett vurdert Alternativ 1 som det mest skånsomme, og valgt å omsøke dette. Det påpekes at utsnittene fra 3D modell i konsekvensutredningen i dette området har vesentlig mindre vegetasjon enn det som faktisk er på stedet.
Tiltaket vil ha minimale påvirkninger på vannforekomster, og eventuelle påvirkninger knyttet til anleggsfasen vil være av midlertidig karakter. Det er ikke fare for at vannforekomster i tiltaksområdet får varig forringet tilstand som følge av oppføring av en kraftledning, eller at miljømål etter Vannforskriften ikke nås.
Statsforvalteren i Nordland
Statsforvalteren har følgende merknader til søknaden:
1. Jordkabel over Krengelmyra bør legges slik at minst mulig våtmark berøres, og at arbeidene utføres slik at de ikke medfører drenering.
2. Statsforvalteren er kritisk til linjevalg på strekningen Vardfjellet – Tortenåsen på grunn av forekomst av lungeneversamfunn og gubbeskjegg. De ønsker følgende justeringer ved Nøkkvatnet og
Trollvatnet:
a. Alternativ 1 ved Nøkkvatnet 100 m mot vest
b. Alternativ 1 nord for Kjosheia dreies nordvestover mot Tortenåsvatnet på en slik måte at Trollbotnmyra unngås
c. Alternativ 2 ved Nøkkvatnet nærmere Nakkvasshamran
d. Alternativ 2 ved Trollvatnet flyttes til østsiden av lia øst for Trollvatnet 3. Det må påsees at anleggsarbeid ved myrpartiet på Storjord ikke skaper sår i terrenget 4. Statsforvalteren ønsker samlokalisering med annen infrastruktur inn mot Bognes og fraråder
Alternativ 1 i dette området.
5. Statsforvalteren er tilfreds med medvirkninga med reindrifta og understreker betydning av kabling av 22 kV som avbøtende tiltak. Statsforvalteren er enig i at Alternativ 1 vil gi minst ulempe for reindrifta forbi Kilvatnet.
6. Mener at avbøtende tiltak i anleggsfasen for jordbruk må forsterkes. Anleggstransport bør ikke gå over dyrka mark og dyrka mark bør ikke brukes til riggområde.
Kystnett har følgende kommentarer til Statsforvalteren merknader:
1. Eksakt trasé over Krengelmyra er ikke fastlagt. I forbindelse med traséplanlegging i dette området vil det bl.a. tas hensyn til inngrep i myr og forhold til kommende E6. Eventuelle føringer for legging av kabel i dette området vil tas inn i MTA-planen.
2. For forslag til justering av trasé har Kystnett følgende kommentarer:
a. Alternativ 1 ved Nøkkvatnet berører i veldig liten grad kartlagt område for
lungeneversamfunn. Det eneste som berøres er en svært liten flik ved mast 29 og ved mast 33. I dette områder det svært vanskelig å justere linjetraséen vestover uten å komme i konflikt med den bratte fjellsiden på vestsiden av Trollåsen, bli liggende enda nærmere stien og friluftsområdet på Storsvakollen, samt å unngå skråterrenget øst for Storsvakollen.
b. Deler av en trasé nordvestover mot Tortenåsvatnet kan bli liggende i områder med mindre potensiale for lungeneversamfunn, men deler av dette området ligger utenfor
undersøkelsesområde, og er ikke undersøkt. I sida ned mot Tortenåsvatnet er det ut fra flyfoto tett skog, og det kan ikke utelukkes at det er lungeneversamfunn også her. En slik traséføring vil også bli vesentlig lenger enn omsøkt løsning, med tilhørende økning i arealbeslag og kostnader. Trollbotnmyra blir heller ikke berørt ved omsøkt løsning da dette omfatter en kort strekning, og det er planlagt å spenne over myra.
c. Dersom området med lungeneversamfunn skal unngås fullstendig må Alternativ 2 trekkes helt bort til Kilvatnet og bli vesentlig mer synlig fra friluftsområdene og hyttene her. Traséen vil også bli gående delvis i svært sidebratt terreng.
d. Østsiden av lia øst for Trollvatnet ligger utenfor undersøkelsesområdet, og det kan ikke utelukkes at det forekommer lungeneversamfunn her, selv om det kan tenkes at det er mindre kravstore arter i en slik østvendt side. I dette området vil en trasé enten bli gående i svært sideskrått terreng, eller i myr. Begge deler er uheldig for anleggsarbeidene.
3. Ved forankring av master er det ønskelig at mastepunktene i minst mulig grad berører myr.
Anleggstransport i bløte områder er også ønskelig å redusere til et minimum både på grunn av fare for kjørespor og fare for at kjøretøy setter seg fast. Konkrete tiltak for å redusere kjørespor vil bli vurdert og satt i MTA-planen.
4. Dette ble også signalisert fra Statsforvalteren i orienteringsmøtet i november 2020, og er en av hovedgrunnene til at Alternativ 1 i dette området ikke ble omsøkt.
5. Avbøtende tiltak med kabling av 22 kV vil bli fulgt opp.
6. Det er lite omfang av dyrka mark i dette prosjektet. Anleggsarbeidene vil bli planlagt slik at de ikke berører dyrkamark.
Organisasjoner, foreninger og samvirkeforetak
Sørkil vannverk
Sørkil vannverk stiller spørsmål til om anleggsarbeid, anleggstrafikk eller kreosotstolper vil representere en risiko for forurensing innenfor nedbørfeltet til deres grunnvannsbrønn. De ber også om at det i den videre planleggingen gjøres en risikovurdering med risikoreduserende tiltak og utarbeides en beredskapsplan.
Vurderinger rundt mulig påvirkning på drikkevannet er gjort i konsesjonssøknadens kapittel 5.19. Som omtalt vurderer Mattilsynet (2013, Beslutningsnotat om prøvetaking, grenseverdier og rapportering i revidert
drikkevannsforskrift) at en avstand på noen få titalls meter fra mast til vannkilde anses meget betryggende for å forebygge forurensning av kreosot eller kreosotkomponenter til drikkevann. I nedbørfeltet til
grunnvannsborehullet mellom Nøkkvatnet og Åsheim er linjen 160 m fra borehullet på det nærmeste, mens ved reservedrikkvannskilden Nøkkvatnet er stolpene planlagt minimum 190 m fra vannet. Den kan likevel være en risiko knyttet til forurensing av drikkevann i anleggsperioden. Kystnett vil derfor gjennomføre en risikovurdering med tilhørende risikoreduserende tiltak som skal ligge til grunn for krav i MTA-planen (miljø-, transport- og anleggsplanen). Det vil bli utarbeidet en beredskapsplan som skal følges ved uhell.
Kilnes veiforening og Grunneiere i Sørkil
Kilnes veiforening og grunneiere i Sørkil er bekymret for hvordan anleggsarbeidene på den private
Kilnesveien skal foregå, hvordan arbeidene kan påvirke veistandarden og veiforeningens/grunneiernes bruk av veien i anleggsperioden.
Kystnett vil så snart som mulig ta kontakt med Kilnes veiforening og representant for grunneierne med det formål å komme til enighet om en privatrettslig avtale om bruk av veien i anleggsperioden og vilkår for denne bruken. Kystnett vil legge til grunn at vår bruk ikke skal forringe veiens standard, at eventuelle skader skal utbedres, og at ulemper for brukere av veien skal bli så små som mulig. Aktuelle vilkår fra denne avtalen vil tas med videre i MTA-plan/anbudsdokument til entreprenør.
Kilvatn elgvald
Kilvatn elgvald utøver elgjakt i området Ulvsvåg/Sørkil/Tortenås/Storjord. De ber om at anleggsarbeidene tar hensyn til elgjakta i perioden 25.9 – 31.10 dersom det lar seg gjøre, og at det tas særlig hensyn ved
anleggstrafikk og helikoptertrafikk.
Det er foreløpig vanskelig å anslå fremdriften i prosjektet og hvor det eventuelt vil være anleggsarbeider i det forespurte tidsrommet. Kystnett vil holde Kilvatn elgvald orientert om anleggsstart og fremdrift i prosjektet i jaktsesongen.
Enkeltgrunneiere og allmennheten ellers
Nils Bie Normann m.fl.
Grunneierne på gnr/bnr 9/1 og 9/2 viser til at luftledningen nord for Ulvsvåg er planlagt gjennom et område som i kommunedelplan for Ulvsvåg er avsatt til boligformål. Grunneierne påpeker at en luftledning vil medføre restriksjoner for boligbygging, samt gjøre området mindre attraktivt som boligområde. De ønsker derfor at jordkabelen over myra forlenges ca. 500 m, slik at det heller blir kabel gjennom området som er avsatt til boligformål. De ønsker også at dagens 22 kV som går der i dag kables på samme strekning.
Kystnett har gjort en beregning av hvor mye kabel som kan tillates i prosjektet uten at det får konsekvenser for spolekapasitet og jording i nettet, og har konkludert med at det kan tillates ytterligere noen hundre meter kabel i forbindelsen. Jordkabel vil også medføre klausuleringsbelte, men dette vil være vesentlig smalere enn ved bygging av luftledning. Kystnett legger derfor til grunn at jordkabelen ut fra Ulsvåg
transformatorstasjon forlenges ca. 250 m gjennom arealet som er avsatt til boligformål. Kabelendemast blir dermed flyttet 250 m mot nordøst til egnet plassering like sørøst for traktorveien til Nipholla (se Figur 1).
Eventuell kabling av 22 kV nettet vil bli avklart i forbindelse med øvrige beslutninger rundt nettutvikling i Ulvsvågområdet.
Figur 1 Lysegult areal er areal avsatt til boligformål i kommunedelplan for Ulvsvåg. Lys rosa strek viser opprinnelig konsesjonssøkt luftledning, og rød strek viser justert plassering for avslutning av jordkabel.
Per Ivar og Pål Laumann
Per Ivar Laumann mener Alternativ 3 på delstrekning 4 inn mot Bognes vil bli skjemmende og komme unødig nær bebyggelse, og ønsker Alternativ 1 i dette området. Han fremholder ellers at det ikke har vært rein i området på lang tid, og at reindrift dermed ikke kan benyttes som argumentasjon mot Alternativ 1.
Pål Laumann mener også at Alternativ 3 i dette området er det mest synlige alternativet og vil bli
skjemmende. Han spør hvilke restriksjoner traséen kan medføre for steinbruddet i området, og fremholder at traséen er uheldig for havørn som det finnes mye av i området. Han opplyser om et hekkende par mellom Litvika og Brattbergvika.
Det stemmer at Alternativ 3 vil være mer synlig enn Alternativ 1 i områdene ved Bogen, Leiknesbø og Bognes, og Kystnett har forståelse for at Alternativ 3 dermed kan oppfattes som en mer skjemmende løsning enn Alternativ 1. Alternativ 3 er likevel det alternativet som i størst grad gir en samling av inngrep, noe som var et ønske fra Statsforvalteren på orienteringsmøtet 16.11.2020. Alternativ 1 medfører inngrep i et område som i dag fremstår uten vesentlige inngrep. Hvordan et område benyttes i reindriftssammenheng kan også forandre seg over tid avhengig av endringer i andre deler av beiteområdene. Kystnett vil også fremheve at Alternativ 3 har en god traséføring med god bakdekning langs det meste av traséen, noe som gjør at tiltaket i stor grad vil bli lite fremtredende i landskapet (se Figur 2 - Figur 5). Omfanget av silhuettvirkning vil likevel variere med betrakterens ståsted, og sett fra gården på Leiknesbø vil ledningen bli liggende høyere noe som gir større omgang av silhuettvirkninger (se Figur 5).
Figur 2 Modellutsnitt fra E6 like vest for Steinbruddet i retning Bognes fergekai. Litt av Storjordåsen i høgre bildekant.
Figur 3 Modellutsnitt fra E6 like vest for Steinbruddet mot Bognes fergekai.
Figur 4 Modellutsnitt sett fra Bognes fergekai på E6 mot Storjordåsen.
Figur 5 Modellutsnitt sett fra gården på Leiknesbø. Storjordåsen i høyre bildekant. Det pååpekes at vegetasjonen på modellen er modellert, og at det er mer vegetasjon i området enn modellen gir inntrykk av.
Kanten på steinbruddet ligger i dag ca. 120 m fra senter luftledning. Ved alt arbeid nærmere en kraftledning enn 30 m må det være Leder for sikkerhet til stede ved utførelse, og det er ikke ønskelig med jevnlige arbeider nærmere enn dette. I tillegg må det tas høyde for eventuelle steinsprut fra sprenging. Hvor stor avstand som vil komme som tillegg for dette vil bl.a avhenge av type sprengstoff som benyttes og terrengforhold på stedet. Trolig kan det tillates steinbrudd inntil i alle fall ca. 50 m fra nærmeste fase, noe som vil tillate en betydelig utvidelse av dagens steinbrudd.
Vedrørende ørn kan det ikke utelukkes at det hekker et par som omtalt i uttalelsen. Med forbehold om at eksakt plassering av reiret ikke er opplyst/kjent vil trolig begge de utredede traséene ligger over 1000 m fra reiret, noe som er utenfor anbefalt hensynssone for arten (Multiconsult 2018). Alternativ 3 ligger lengst unna en mulig reirlokalitet her.
Brynhild Fanuelsen
Fanuelsen peker på at den omsøkte traséen i delområde 2 vil komme nærme og være synlig fra turstier i området ved Storsvakollen og Heia og medføre et forringet landskap sett fra disse områdene. Hun ønsker at Alternativ 2 omsøkes av omsyn til landskap og folkehelse, og viser til at Alternativ 2 vil ligge mer gjemt, ha god bakdekning fra Kilvatnet, og bør være å foretrekke også fra Kilvannsida.
Kystnett har forståelse for Fanuelsen sine synspunkt, og ønske om å legge ledningen bort fra høydedrag som er benyttet i friluftssammenheng. For vurderinger og avveininger knyttet til dette viser vi til kommentar til Nordland fylkeskommunes uttalelse rundt den samme problematikken.
Torfinn Johansen
Johansen vil ikke ha ytterligere kraftledninger over sin tomt ha han allerede ha en høyspentledning og en lavspentledning der fra før. Han ønsker at ny ledning går over 120 m overfor eksisterende ledning.
I dette området er ny 66 kV ledning planlagt parallelført med eksisterende 22 kV ledning på vestsiden, og dermed bort fra eksisterende bebyggelse. Parallelføringen er gjort for å samle inngrep i størst mulig grad der
det ligger til rette for det. Avvik fra parallelføringen vil medføre en spredning av inngrep, og inngrep høyere i terrenget, noe som også kan være mer synlig fra omkringliggende områder.
Figur 6 Johansens forslag til traséføring vist med lilla strek. Omsøkt trasé vist med rødt. Eksisterende ledning vises med tynn, grå strek.
David Tangstad
Tangstad viser til hovedbygg på fritidseiendom 269/29 som ligger nærmere enn 50 m fra planlagt ny kraftledning, og der det går en eksisterende 22 kV kraftledning mellom omsøkt trasé og fritidsboligen.
Tangstad ber om at ny trasé plasseres på vestsida av eksisterende 22 kV trasé.
Kystnett bekrefter at ny trasé vil komme på vestsiden/oversiden av eksisterende 22 kV ledning. Det vil ikke være aktuelt å plassere ny ledning mellom eksisterende 22 kV og bebyggelsen på denne eiendommen.
John og Hildur Winther
John og Hildur Winther stiller bl.a. spørsmål ved de overordnede samfunnsøkonomiske vurderingene knyttet til tiltaket, og klima- og miljøspørsmål knyttet til denne typen tiltak.
Kystnett vurderer at innspillet er av en overordnet politisk og samfunnsøkonomisk art. Kystnett tar innspillet til vitende.
Olga Hansen
Hansen er grunneier av gnr/bnr 7/3, 7/7 og 7/14 og har hytte ved Kjosneset på gnr/bnr 6/12. Hansen har følgende ønsker/spørsmål:
1. Forutsetter at det blir lagt ut plank/matter i bløte områder på gnr/bnr 7/3
2. Ber om at skog over deres område blir begrenset og skånsomt utført
3. Ønsker at ved fra deres område blir tatt vare på og gjort tilgjengelig ved kjørbar vei
4. Ber om at det ikke blir utført anleggsarbeid ved spill- og hekkeplass for storfugl ved Småvassåsan i perioden april – juni(juli)
5. Lurer på om anleggsvei til Kjosheia er permanent eller midlertidig
6. Lurer på om mastene kan medføre interferens, og ber om at det blir iverksatt tiltak dersom dette er tilfelle
Kystnett har følgende kommentarer til Hansens ønsker og spørsmål:
1. Viser til tidligere kommentarer til spørsmål knyttet til anleggsarbeid i myr og bløte områder (f.eks.
under svar til Statsforvalteren). Kystnett vil stille konkrete krav til entreprenør for arbeider i bløte områder i forbindelse med utarbeiding av MTA-planen.
2. Det vil ikke bli hugget mer skog enn nødvendig i forbindelse med trasérydding, men
sikkerhetsavstandene til kraftledninger og entreprenørs krav til fremkommelighet må overholdes.
3. Bare drivverdig skog blir fraktet ut og solgt. Mindre trær og løvskog bli kappet i håndterbare lengder og lagt i ytterkant av traséen, gjerne i nedsenkninger i terrenget der det ligger til rette for dette. Det er mulig for grunneier å hente ut slikt til ved e.l.
4. Storfugl er ikke en art som er definert som særlig sårbar for forstyrrelse i hekkeperioden i henhold til Multiconsults gjennomgang av dette (Røsberg og Mork 2018). Kystnett vurderer det derfor ikke som avgjørende at det blir tatt hensyn denne. Tiurleiken i Nordland foregår ofte i månedsskiftet april/mai, og etter tre uker på egg tar røya med ungene bort fra reiret. Storfugl er en livskraftig art.
5. Anleggstraséen til Kjosheia er midlertidig. Det er snakk om et kjørespor for gravemaskin og ATV/sekshjuling. I tørre områder og ved eventuell ferdsel på frossen mark vil det ikke gjøres tiltak i terrenget før ferdsel. I bløte områder vil terrenget forsterkes før ferdsel.
6. Det er ikke fare for forstyrrelser for radio-, TV- eller mobilsignaler som følge av kraftledningen.
NVE
NVE har bedt om en særlig vurdering av følgende tema:
1. Kabling Ulvsvåg
Vi ønsker at dere vurderer den tekniske gjennomførbarheten til forslaget, utreder kostnadsforskjellen for en slik løsning, vurderer relevante fordeler og ulemper og konkluderer med hva dere mener er den mest samfunnsmessig rasjonelle løsningen. Vi ønsker at dere vurderer en eventuell forlengelse av jordkabelen opp imot Stortingets kablingspolicy slik den fremkommer i Meld. St. 14 (2011-2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet.
Vi ønsker en begrunnelse på hvorfor dere generelt anser jordkabel som mer ønskelig med tanke på ny E6 i området ved Ulvsvåg. Hva gjør jordkabel fordelaktig fremfor luftledning med tanke på ny E6 i området, både i anleggs og driftsfasen av ny E6? Denne kommentaren må sees i lys av Statsforvalterens innspill om inngrep i myr.
2. Konsekvenser for drikkevann
Vi ber dere sjekke ut med Mattilsynet om omsøkt løsning ivaretar behovet til drikkevannskilden. Uttalelse fra Mattilsynet kan legges ved oversendte kommentarer.
3. Traséjustering
Statsforvalteren i Nordland foreslår tre traséjusteringer. Dette er:
• Krengelmyra: Statsforvalteren foreslår en traséjustering gjennom Krengelmyra med bakgrunn i at minst mulig våtmarksområder blir berørt.
• Nøkkvatnet: Statsforvalteren anbefaler ut fra naturmangfoldloven § 12 å forskyve traseen for alternativ 1 med om lag 100 mot vest fra Slolivollen til Åsen.
• Trollbotnmyra: Statsforvalteren ønsker at en etter Kjosheia går mer mot nordvest i retning Tortenåsvatnet før en brekker av mot Tortenåshøgda slik at en ikke berører Trollbotnmyra.
Vi ønsker at dere vurderer hvorvidt løsningene som Statsforvalteren foreslår er teknisk gjennomførbare, vurderer fordeler og ulemper med forslagene og konkluderer om de foreslåtte traséjusteringene er ønskelige eller ikke. Vi ønsker også at dere vurderer eventuelle virkninger omsøkt trasé gir for Trollbotnmyra samt vurderer aktuelle avbøtende tiltak.
4. Mineralressurser
Pål Laumann viser til området der traseen krysser Boghøgden og opp til toppen av Storjordåsen før den følger åskanten videre bortover. Han peker blant annet på at det her er et aktivt steinbrudd/masseuttak hvor det jevnlig foregår sprengningsarbeid og utvidelse.
Vi ønsker at dere kartlegger hvorvidt kraftledningen vil legge restriksjoner på det omtalte
steinbruddet/masseuttaket, samt andre forekomster av mineralressurser i tiltaksområdet, i anleggs- og driftsfasen. Vi ønsker også at dere vurderer om nærføring til mineralressursene utgjør en risiko for kraftledningen i anleggs- og driftsfasen.
5. Havørn
Pål Laumann viser til at han har observert 26 havørn i fjæren i Bogviken, et hekkende par mellom Litvika og Brattbergvika samt mellom Brattvergkollen og Stormyra. Vi ber om at dere innhenter kart over hekkeplasser fra Statsforvalteren i Nordland og sender over dette i et dokument unntatt offentlighet. Vi ber også om at dere vurderer på ny, virkninger for havørn i lys av informasjonen fra Statsforvalteren.
6. Avbøtende tiltak for reindriften
Dere har vurdert kabling av 22 kV på to delstrekninger mellom Tortenåsen og Botn som et avbøtende tiltak for reindriften. Vi ber om at dere skisserer kostnadene ved disse avbøtende tiltakene og sammenligne de mot kostnaden ved bruk av luftledning på de to strekkene.
Kystnetts har følgende kommentar til dette:
1. Kabling Ulvsvåg
Kystnett viser til svar på høringsuttalelse fra grunneier Normann m.fl. som viser til at det er tilstrekkelig spolekapasitet til å forlenge jordkabelen noe i dette området. Det er også praktisk gjennomførbart å forlenge jordkabelen ca. 250 m til egnet plass for kabelendemast nord for området satt av til boligbygging, og sør for veien til Nipholla.
Kostnadsforskjellene på luftledning og jordkabel på denne avgrensede strekningen er antatt å være små.
Kostnadene knyttet til jordkabel har noe høyere usikkerhet, og kan bli noe høyere enn luftledning ved stort omfang av fjell i grøften.
På 66 kV spenningsnivå skal luftledning velges som hovedregel etter NVEs kabelpolicy (basert på Meld. St.
14 (2011 – 2012) og Ot. prop. nr. 62 (2008 – 2009). I henhold til denne kan jordkabel velges på begrensede
strekninger basert på ulike kriterier. I dette tilfellet er det vurdert at en kort forlenging av allerede planlagt kabel vil redusere ulempene tilknyttet en eventuell fremtidig boligutbygging, og at kostnadene ved denne forlengingen vil være små.
Med tanke på fremtidig E6 i dette området er det vurdert at omlegging av jordkabel og tilpassing av denne til planer for E6 vil være teknisk enklere å gjennomføre og medføre lavere kostnader enn en tilsvarende mulig ombygging og omlegging av luftledning på samme strekning. Det er vurdert at legging av en 66 kV kabel i myr medfører et lite inngrep, og det minnes om at det er planlagt ny E6 gjennom det samme myrområdet, noe som vil medføre et lagt større arealbeslag og inngrep. Det er uansett ønskelig med kabling siste stekningen inn mot stasjonen for å unngå for mange luftspenn på et lite område.
2. Konsekvenser for drikkevann
Tiltaket er avklart med Mattilsynet. Mattilsynet kan ikke se at planlagte mastepunkt utgjør forurensingsfare for vannkilden, men mener at det kan være en viss risiko knyttet til anleggsarbeidet. De forventer derfor at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse, og at det vurderes tiltak ved eventuelle farer. Se vedlagt uttalelse fra Mattilsynet. Kystnett bekrefter at det vil gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse før anleggsstart, og at resultater fra denne vil tas med i anleggsgjennomføringen.
3. Traséjusteringer
Se svar til Statsforvalteren når det gjelder teknisk gjennomførbarhet, fordeler, ulemper og berøring av Trollbotnmyra. Traséjusteringer for jordkabel over Krengelmyra vil bli foretatt ved detaljplanlegging. De øvrige forslagene er ikke ønskelige.
4. Mineralressurser
Vedrørende steinbruddet viser vi til svar på høringsuttalelse fra Pål Laumann. Omsøkt trasé har stor avstand til den registrerte jernforekomsten. Det foreligger ingen planer for utvinning av kobberforekomsten ved Storjord og dermed ingen planer som kan si noe om eventuelt konfliktnivå ved en mulig fremtidig utvinning. I verste tilfelle kan en luftledning legges om dersom utvinning skulle bli aktuelt i fremtiden.
5. Havørn
Vi viser til notat unntatt offentlighet om virkninger på skjerma arter oversendt NVE 2020-11-30. Dette notatet er basert på opplysninger om hekkeplasser for skjerma arter fra Statsforvalteren i Nordland. Det er tatt en ny gjennomgang av data fra Statsforvalteren i mars 2021. Ingen ny informasjon har tilkommet. Det er ikke uvanlig at Statsforvalterens opplysninger er mangelfulle, og det kan ikke utelukkes at det forekommer et hekkende par som Laumann beskriver. De to lokalitetene er likevel så nærme hverandre at dette trolig dreier seg om alternative reirlokaliteter for ett hekkende par. Utover dette se svar på høringsuttalelse fra Pål Laumann.
6. Avbøtende tiltak for reindrift
En kabling av 22 kV forbindelser i dette områder er kostnadsvurdert til ca. 850,-/m. Det er inngått avtale med reindriftsnæringen om kabling av ca. 2100 m, noe som vil gi en kostnad på ca. 1,8 mill. NOK. Dette vil være en forskuttering av planlagte kostnader i dette området, siden Kystnett i sine investeringsplaner har lagt til grunn av 22 kV nettet i dette området skal kables når dagens luftledning når teknisk levealder. Dagens ledning er fra 50-tallet, og har ca. 10 års restlevetid. Innenfor restlevetiden av dagens ledning vil det ikke medføre en ytterligere kostnad å beholde dagens luftledning. Dersom dagens luftledning skal erstattes med ny luftledning ved endt levetid er det forventet en kostnad på 1500 – 2000 kr/m for ny luftledning.
Vedlegg: Uttalelse fra Mattilsynet
Emne: SV: Ny 66 kV kraftledning Ulvsvåg - Bognes og hensyn til drikkevann Oppfølgingsflagg: Følg opp
Status for flagg: Flagget
Hei!
Beklager at jeg ikke har svart på eposten tidligere.
Jeg har tidligere vært i kontakt med kommune og vannverket for å høre hvordan de vurderer utbyggingen med hensyn til negative konsekvenser for vannkilder. Vannverkseier informerer at de har fått komme med sine synspunkter.
Ut fra vedlagt kartskisse kan jeg ikke se at stolpene som er planlagt utgjør noen forurensningsfare til vannkildene.
Derimot kan det være en viss risiko forbundet med den aktiviteten som foregår under og etter anleggsarbeidet.
Mattilsynet forventer at dere gjennomfører den risiko‐ og sårbarhetsanalysen som er planlagt, og at dere i den også vurderer, konkluderer og evt. iverksetter tiltak mot farer som kan true vannkvalitet og god leveringssikkerhet ved vannverket. (trygt vann)
Jeg har ingen kommentarer utover dette.
Med vennlig hilsen
Heidi Holmstrøm seniorinspektør
Mattilsynet, Region Nord, Avdeling Salten
Telefon: 22 77 82 56 Mobil: 99 60 43 78
Besøksadresse: Sjøgata 34/36, 8006 Bodø
Felles postadresse: Mattilsynet, Distriktskontoret Salten, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal postmottak@mattilsynet.no
www.mattilsynet.no www.matportalen.no
