Til: NVE
Fra: Stig Johansen Dato 2021-05-31
Ny 66 kV Ulvsvåg - Bognes Svar på spørsmål fra NVE
I e-post datert 2021-05-03 ber NVE Kystnett svare ut ytterligere spørsmål knyttet til konsesjonssøknad for ny 66 kV Ulvsvåg – Bognes og innkomne høringsinnspill. Under er spørsmålene fra NVE gjengitt i kursiv før svar fra Kystnett følger.
Omsøkt jordkabelinnføring til Ulvsvåg transformatorstasjon
Vi ønsker en mer utdypende begrunnelse på hvorfor dere anser det som en mer samfunnsmessig rasjonell løsning med en 500 meter lang jordkabel fremfor en luftledning, inn til Ulvsvåg transformatorstasjon. Dere skriver i søknaden at jordkabelinnføringen er nødvendig for å ta høyde for ny E6 i området, og videre at det vil være lettere og billigere å legge om en jordkabel enn luftledning ved bygging av ny E6.
Det fremstår for oss noe uklart hvorfor en jordkabel er lettere å legge om enn en luftledning i forbindelse med ny E6, og ber om at dere utdyper denne begrunnelsen. Vi påpeker at 500 er en relativt lang
jordkabelinnføring til en transformatorstasjon. Dette øker kravet til dokumentasjon på hvorfor dere mener dette er hensiktsmessig. Vi ønsker også at dere oppgir kostnadene for henholdsvis jordkabel og en alternativ løsning med luftledning (vist separat) på denne strekningen. Avslutningsvis ønsker vi at dere begrunner behovet for jordkabelen opp imot Stortingets kablingspolicy.
Plasseringen av koblingsanlegget i Ulvsvåg transformatorstasjon forutsetter at det etableres kabelendemast utenfor transformatorstasjonen og kables siste stykket inn. Dette medfører at kostnadene og de
driftsmessige ulempene med overgang til kabel før stasjon uansett må tas.
Skogsområdet inntil transformatorstasjonen på Moan er et mye brukt turområde, som er lett tilgjengelig for folk i alle aldre. Dette har gjort at Kystnett ikke har ønsket å ha et omfattende nettverk av kabelendemaster og luftledninger helt inntil stasjonen. 22 kV ledningene både fra nord og sør er allerede kablet siste stykke inn til stasjonen for å redusere de visuelle konsekvensene av en transformatorstasjon i et turområde. For å hensynta ønsket om å slippe luftledning helt inn til stasjonen kunne forbindelsen vært kablet ca. 200 m fra stasjonen, til en var ute av skogholtet, slik som dagens 22 kV ledning er utført. Ca. 200 m fra stasjonen er det imidlertid planlagt ny E6. For å unngå utfordringer knyttet til anlegging av denne (se utdyping under) var det ønskelig å kable forbi planlagt korridor for ny E6. Det ble først undersøkt mulighetene for etablering av kabelendemast ved Krengelmyrelva, der forholdene utifra bilder og kart så noe tørrere ut enn på selve myra.
Befaring viste at grunnforholdene likevel ikke er egnet til etablering av kabelendemast her da det er for vått, for stort tilsig og graving fra elva, noe som medførte at det ble besluttet å kable over hele Krengelmyra, og etablere kabelendemast i tørrere områder nordøst for Krengelmyra.
I myr vil denne typen kabelendemaster måtte forankres med en stor labank. Myr inneholder svært
vannholdinge masser, noe som gir oppdrift på fundamentet og kan destabilisere forankringen. Etablering av fundament i myr krever store inngrep, og er forholdsvis kostnadskrevende. I tillegg krever det transport av store maskiner i svært vått terreng, noe som både medfører fare for kjørespor og endring i drenering, og at maskiner kjører seg faste. A-mastene må i slike tilfeller settes sammen ute på myra og reises ved hjelp av to større maskiner. Etablering av bæremast i myr er vesentlig enklere og billigere. Dette gir færre og lettere stolper som kan flys ut og settes rett i forankring med kumringer som det fylles pukk i. Det er behov for en
vesentlig mindre maskin for å grave stolpegropene. Klimaet på Ulsvåg er også slik at det ikke kan regnes med tele i bakken for å redusere inngrepet i vått terreng. Det er derfor vurdert at det vil bli et mindre inngrep, og en bedre løsning på sikt, å kable over hele myra.
Etter oppfordring fra NVE er det vurdert en løsning med kabelendemast like ved Ulvsvåg
transformatorstasjon og luftledning over Krengelmyra. Denne løsningen forutsetter en bæremast på hver side av planlagt E6 slik planer for denne foreligger nå, og med en buffersone på 20 m ut fra fyllingsfot som anbefalt fra Statens vegvesen. Kostnadene ved en slik løsning er oppført i Tabell 1. Det vil være drifts- og sikkerhetsmessige utfordringer og tilhørende kostnadsøkning knyttet til anlegging av E6 ved en slik løsning.
Utfordringene gjelder arbeider under strømførende linje med behov for Leder for sikkerhet og behov for periodevis utkobling. En slik løsning vil likevel være gjennomførbar. Risikoen knyttet til en slik løsning vil være faren for at E6 omprosjekteres før bygging i en slik grad at den nye kraftledningen må flyttes. I ytterste konsekvens kan det f.eks. bli behov for sanering av to mastepunkt og innføring av et ekstra mastepunkt, slik at det må bygges tre nye mastepunkt. Kostnader ved dette er estimert til ca. 2,3 mill. (se Tabell 1).
Tabell 1 Kostnader ved bygging av luftledning over Krengelmyra, opprinnelig omsøkt løsning, samt «worst-case»
kostnader ved behov for ombygging når E6 bygges. Kostnader for kabelendemast er ikke medtatt da denne kostnaden vil påløpe for både luft- og kabelløsning.
Beskrivelse, luftledning Steg 1
Luftledning over Krengelmyra
Steg 2 Eventuell ombygging
Steg 1 + 2 Samlet kostnad
Byggekostnader 1,3 1,0 2,3
Materialkostnader 0,7 0,5 1,2
Rigg og drift 0,4 0,3 0,7
Prisøkning, 5% 0,1 0,1 0,2
Prosjekteringskostnader, 7% 0,2 0,1 0,3
Byggherrekostnader, 5% 0,1 0,1 0,2
Usikkerhet, 10% 0,3 0,2 0,5
Jordkabel ut til kabelendemast 1,4 - 1,4
Totalt 4,5 2,3 7,8
Dersom den nye forbindelsen bygges som jordkabel over Krengelmyra vil dette bli utført på følgende måte:
1. Kabelen legges først med slakk i standard kabelgrøft i løsmasser over myra
2. Når E6 skal bygges og det ikke lenger er usikkerheter knyttet til hvor denne kommer, etableres en betongkulvert eller OPI kanal med lokk parallelt med eksisterende kabelgrøft, og kabelen flyttes over til denne før E6 etableres over
Kostnaden er vist i Tabell 2. Steg 1 vil ifølge overslag medføre kostnader på 4,23 mill.kr., mens
ombyggingen når E6 kommer er kostnadsberegnet til 470 000,-. Samlet sett vil dette gi en kostnad på 4,63 mill.kr. Kabeloverflytting kan utføres med en kort driftsstans.
Figur 1 Opprinnelig omsøkt jordkabel over Krengelmyra, samt løsning med luftledning over Krengelmyra.
Tabell 2 Kostnader ved bygging av jordkabel over Krengelmyra, samt kostnader knyttet til omlegging når E6 skal bygges.
Kostnadene er oppgitt i mill. NOK. Kostnader for kabelendemast er ikke medtatt da denne kostnaden vil påløpe for både luft og kabelløsning.
Beskrivelse, jordkabel Steg 1 Kabel i løsmasser
Steg 2
Overflytting til kulvert/OPI
Steg 1 + 2 Samlet kostnad
Rigg og drift 0,54 0,12* 0,59
Opparbeiding kabelgrøft 0,58 0,15 0,73
Materiell 1,53 0 1,53
Montasje 0,6 0,11 0,71
Prosjektering, 5% 0,16 0,02 0,18
Byggherrekostnader, 15% 0,49 0,04 0,53
Usikkerhet, 10 % 0,33 0,03 0,36
Kostnadsoverslag 4,23** 0,47 4,63
*35% kostnader for rigg og drift lagt til grunn på grunn av antatt høye riggkostnader for avgrenset jobb
**Kostnaden er her høyere enn i opprinnelig kostnadsoverslag på grunn av medtatt kostnader for arbeider i kabelendemast (ikke selve masten), samt økt kabeltverrsnitt som følge av kulvert.
Tabell 1 og Tabell 2 viser at dersom luftledningen ikke må bygges om ved bygging av ny E6, vil en løsning med luftledning bli 130 000,- billigere enn legging av en jordkabel som er planlagt slik at den må legges om ved etablering av E6. Dersom det derimot skjer endringer med planene for E6 er det lite som skal til før denne økonomiske fordelen er spist opp, og kostnadene ved en luftledning vesentlig vil overstige
kostnadene for jordkabel på akkurat denne strekningen. Ut i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vurderes
det som en mindre økonomisk risiko å gå for jordkabel på denne strekningen. I tillegg vil jordkabel gi fordeler som fravær av luftledninger i et område som benyttes til friluftsliv og mindre fare for vesentlig terrengskade.
I henhold til Meld.St. 14 (2011 – 2012) skal luftledning velges som hovedregel for 66 kV nett. Jord- eller sjøkabel kan velges på kortere strekning bl.a. dersom luftledning er teknisk vanskelig, dersom luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder eller kabling gir en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning. På bakgrunn av forholdene knyttet til friluftsliv, naturinngrep, kostnadsrisiko knyttet til fremtidig E6, samt fremtidig boligutbygging på Ulvsvåg nord for Krengelmyra (se påfølgende spørsmål) vurderer Kystnett at jordkabel er den samlet sett beste løsningen over Krengelmyra.
Forlengelse av jordkabelinnføring til Ulvsvåg transformatorstasjon
I kommentaren på høringsinnspillet til Nils Bie Normann m.fl., skriver dere at dere legger til grunn at jordkabelen ut fra Ulvsvåg transformatorstasjon forlenges med om lag 250 meter gjennom arealet som er avsatt til boligformål. Vi bemerker at dere ikke kan legge til grunn dette uten videre, en slik endring er konsesjonspliktig og skal vurderes av NVE.
Dersom dere ønsker å gå videre med jordkabel her, må dere sende NVE en endringssøknad med begrunnelse for dette, samt estimerte kostnader for henholdsvis luftledning og jordkabel (vist separat) for strekningen dere ønsker å kable. Det er ikke tilstrekkelig å anta at kostnadsforskjellene mot luftledning vil være små, slik dere har gjort i deres kommentarer.
Kystnett har omsøkt en løsning med jordkabel ut fra Ulsvåg transformatorstasjon og ca. 500 m forbi fremtidig E6 og over Krengelmyra (se utdyping over). Kystnett har foretatt en nærmere kostnadsvurdering av en eventuell forlengelse av denne jordkabelen ca. 250 m forbi areal avsatt til boligformål i kommunedelplan for Ulvsvåg, og sammenlignet dette med kostnaden for omsøkt løsning med luftledning på samme strekning.
Resultatet er vist i Tabell 3. Tabellen viser at luftledning på denne strekningen koster 0,66 mill.kr, mens jordkabel på denne strekningen koster 2,44 mill.kr. Dette tilsvarer en merkostnad på 1,78 mill. kr for legging av jordkabel. Meterkostnaden på denne strekningen er beregnet til 9 760,-/m mot 8 120,-/m for strekningen over Krengelmyra. Jordkabel over Krengelmyra er i utgangspunktet en dyr løsning pga nødvendige hensyn knyttet til fremtidig E6. At forlengelsen blir enda dyrere skyldes bl.a. at E6 legger føringer for tverrsnitt også på denne strekningen, behov for kabelskjøt og mulig pigging av fjell. Det foreligger ingen konkret
reguleringsplan eller påbegynt planprosess for utbygging av boliger i dette området. Basert på den store ekstrakostnaden, ingen konkrete planer om utbygging i nær fremtid og Stortingets kabelpolicy som tilsier at luftledning er hovedløsning på dette spenningsnivået forstår Kystnett at det stilles spørsmål ved forlengelsen av kablene gjennom området.
Tabell 3 Kostnader ved bygging av jordkabel over Krengelmyra.
Beskrivelse Kostnad 250 m jordkabel forbi
fremtidig boligområde, mill. NOK
Kostnad 250 m luftledning forbi fremtidig boligområde, mill. NOK
Rigg og drift, 20% 0,31 0,10
Byggekostnader 0,91 0,30
Materiell 0,66 0,10
Prosjektering, 5% 0,09 0,00
Byggherrekostnader, 15% 0,28 0,10
Usikkerhet 10 % 0,19 0,06
Kostnadsoverslag 2,44 0,66
Trasé inn mot Bognes transformatorstasjon
Per Ivar og Pål Laumann kommenterer at traséalternativ 3 over Storjordåsen vil være visuelt skjemmende. I deres kommentarer på de to høringsuttalelsene fremhever dere at alternativ 3 har god bakgrunnsdekning det meste av traséen.
Vi ber dere vurdere hvorvidt kamuflerende tiltak som for eksempel bruk av mørke traverser og silikondekte glassisolatorer eller komposittisolatorer, kan benyttes for å redusere det visuelle inntrykket av tiltaket i området. Vi ber dere vurdere på hvilken del av strekningen inn mot Bognes det kan være aktuelt med slike tiltak, samt skisserer kostnadene for dette.
Luftledningen mellom Ulvsvåg og Bognes er nå planlagt med brunelokserte aluminiumstraverser. Disse vil fremstå med mørk, brun farge (se Figur 2). Slike traverser vil være mindre synlig sammenlignet med f.eks.
blankere ståltraverser der ledningen har bakdekning mot terrenget mellom Storjordåsen og Bognes når terrenget er snøfritt. En lysere travers kan være mindre synlig i snødekt landskap, og i visse tilfeller der ledningen sees i silhuett. Synlighet når mastene blir stående i silhuett vil i stor grad variere med lysforhold, farge på himmelen etc. Siden ledningen er planlagt med elokserte aluminiumstraverser medfører dette ikke ekstra kostnader.
Ledningen er i utgangspunktet planlagt med glassisolatorer som har lang levetid og gode egenskaper, men de er blanke og kan medføre refleksjoner fra solskinn. Silikondekte glassisolatorer og komposittisolatorer er matte, og bidrar ikke til gjenskinn og refleksjoner på samme måte som glassisolatorer. Silikondekte
glassisolatorer er lite prøvd på denne typen ledninger. Komposittisolatorer er i NVEs rapport 04/2008 vurdert å ha ca. 30 – 40 års levetid, sammenlignet med glassisolatorer som har 80 års levetid. Ved bruk av
komposittisolatorer er det også krav til forsterket oppheng med en dobling av antall isolatorer bl.a. ved kryssing av andre kraftledninger og trafikkert vei. Krav til forsterket oppheng gir både økte kostnader og økt synlighet. Komposittisolatorer vurderes som hensiktsmessig på strekningen mellom Storjordåsen og Bognes transformatorstasjon der det ikke vil være krav til forsterket oppheng. Ved kryssing av E6 vil det være krav til forsterket oppheng, og det er derfor ikke ønskelig å benytte komposittisolatorer for mastene som gir spenn over E6.
Det er innhentet priser fra aktuelle leverandører for glassisolatorer, silikondekte glassisolatorer og komposittisolatorer for dette prosjektet, og kostnad er beregnet for strekningen Storjordåsen – Bognes transformatorstasjon. Som Tabell 4 viser er både silikonglass- og komposittisolatorer vesentlig dyrere enn ordinære glassisolatorer for denne strekningen. Kystnett vil rette seg etter et eventuelt pålegg fra NVE rundt type isolatorer på den vurderte strekningen.
Tabell 4 Kostnad for ulike typer materiale på isolatorer på strekningen E6 – Bognes transformatorstasjon basert på priser fra leverandør. Kostnadstallene inkluderer ikke montasje.
Type Kostnad
Glassisolatorer 33 333,-
Silikonglassisolatorer 70 350,-
Komposittisolatorer 106 932,-
Figur 2 Kraftledning med brunelkosert aluminiumstraverser som planlegges på omsøkt forbindelse. Traversen er godt synlig mot lys himmel, men godt kamuflert der det er bakdekning, se mast i bakgrunnen. NB ledningen som er avbildet er 132 kV med komposittmaster, og ikke 66 kV med tremaster som omsøkt her.
Trasé over Storsvakollen
Flere høringsinnspill trekker frem at det vil være negativt at kraftledningen legges over Storsvakollen som benyttes mye i friluftssammenheng. Vi ber dere vurdere om det er mulig å justere traséen for alternativ 1 for å redusere virkningene for friluftsliv i området, herunder om det er mulig å legge traséen lenger ned i terrenget for å redusere virkningene for friluftsliv. Vi ber dere vurdere fordeler og ulemper med en alternativ trasé i dette området og konkluderer med hva dere mener er den mest samfunnsmessig rasjonelle
løsningen. Kostnader for en eventuell omlegging skal inkluderes.
En trasé som ble vurdert i en tidlig fase av prosjektet lå i utgangspunktet nærmere vestre del av Nøkkvatnet, og lå lavere i terrenget forbi Storsvakollen, før den traff omsøkt trasé ca. i vinkelpunktet mellom
Storsvakollen og Kjosheia (se Figur 3). Toppunktet på Storsvkollen ligger omtrent på kote 260. Den tidlig vurderte traséen ville ha ligget ca. 300 m i luftlinje fra toppunktet på Storsvakollen og ca. 40 m lavere i terrenget, sammenlignet med omsøkt trasé som ligger ca. 150 m fra toppunktet og 10 m lavere i terrenget forbi toppunktet.
Den tidlig vurderte traséen går midt gjennom den viktige naturtypen Bjørnhola nord for Nøkkvatnet der det bl.a. er registrert gammel lauvskog og fossenever (VU) og som har fått verdi svært viktig. I tillegg går traséen i mye større grad gjennom sentrale deler av funksjonsområdet for lungeneversamfunn, og den går i et svært sideskrått terreng vest for Storsvakollen. Ved justering av traséen for komme ut av den registrerte naturtypen medførte svært bratt terreng nord for Slolivollen og vest for Storsvkollen at det er ønskelig å gå direkte på kotene opp lia nord for Slolivollen og holde seg i det noe flatere terrenget nærmere Storsvakollen enn i det svært sidebratte terrenget som ligger noe lavere. Bygging mer på tvers av kotene i sidebratt terreng gir unødvendig store inngrep i form av behov for terrengtilpassinger og veibygging som ellers kan unngås. På grunn av naturverdiene har det ikke vært ønskelig å gå videre den den tidligere vurderte traséen som går gjennom naturtypen ved Bjørnhola, og på grunn av terrenget er det vanskelig å finne mellomløsninger mellom den tidlig vurderte traséen og omsøkt trasé vest for Storsvakollen. Vi minner igjen om at det er mye småskog på toppen av Storsvakollen som reduserer innsynet til kraftledningen. Mastene forbi Storsvakollen er ca. 12 – 13 m høye. Faselinene vil da gå ca. i høyde med toppunktet. På grunn av terrenget som
vanskeliggjør justering av traséen i dette området er det ikke vurdert kostnader for omlegginger i dette området.
Figur 3 Lilla strek viser tidligere vurdert tasé forbi Storsvakollen og i åssida forbi Bjørnhola. Her vises også foreløpig planlagte mastepunkt i åssiden opp fra Kilvassvegen.
Naturmangfold
Statsforvalteren i Nordland kommenterer i sitt høringsinnspill blant annet at et vertstre for gubbeskjegg vil gå tapt ved alternativ 1 ved Nøkkvatnet. I søknaden skriver dere traséen for alternativ 1 «går igjennom et parti av funksjonsområdet for fossenever og gubbeskjegg, men der det gjelder vil linjen strekkes såpas høyt i terrenget at det vil være begrenset behov for å anlegget ryddegate. Dermed er det heller ingen grunn til å tro at dette området vil påvirkes i nevneverdig grad».
I konsekvensutredninger skriver dere: «Traseen til alternativ 1 går igjennom et parti av funksjonsområdet for fossenever og gubbeskjegg, men der det gjelder vil linjen strekkes såpass høyt i terrenget at det ikke vil være nødvendig å anlegge ryddegate. Dermed er det heller ingen grunn til å tro at dette området vil påvirkes i noen nevneverdig grad.»
Avslutningsvis skriver dere i deres svar på Statsforvalterens høringsinnspill at: «Alternativ 1 ved Nøkkvatnet berører i veldig liten grad kartlagt område for lungeneversamfunn. Det eneste som berøres er en svært liten flik ved mast 29 og ved mast 33.»
Basert på disse utdragene, fremstår behovet for skogrydding uklart i det aktuelle området. Vi ber dere utdype hvorvidt det er behov for skogrydding og ev. hvor mye, i det nevnte området, herunder redegjøre for hvor høy vegetasjonen er i forhold til nødvendige avstandskrav, samt vurderer om det nevnte vertstreet for gubbeskjegg vil gå tapt slik Statsforvalteren trekker frem.
Området mellom Nøkkvasselva og Olamyra består av ei svært bratt åsside med tett barskog. En flik av det kartlagte funksjonsområdet for lungeneversamfunn strekker seg over traséen i nedre del av åssida, og det er registrert to lokaliteter for gubbeskjegg (NT), en lokalitet for lungenever (LC) og en lokalitet for skrubbenever (LC) i eller i nærheten av traséen i dette området.
Laserdata av terreng og vegetasjon for området viser at de høyeste trærne i trasétverrsnittet har en høyde som varierer mellom 6 – 14 m, i gjennomsnitt ca. 10 m. De strømførende faselinene vil være mellom 11,3 – 13,6 m over bakken på mastepunktene på denne strekningen, mens avstanden mellom bakken og faseliner mellom mastene vil variere avhengig av topografien og linetemperatur. Minimumsavstand mellom bakken og faselinene er 6,2 m.
På strekket over Kilvassvegen og Nøkkvasselva vil ledningen spenne så høyt over vegetasjonen at det ikke er behov for hogging, bortsett fra mellom mast 25 og ca. 15 m nord for denne, og mellom mast 26 og ca. 60 m sør for denne (se Figur 5). Videre oppover åssiden mot flaten ved Olamyra er faselinene lavere over bakken. Her må vegetasjon som overstiger sikkerhetsavstanden til faselinene fjernes. I utgangspunktet kan vegetasjon som er under 5 m høy settes igjen. Nærme mastepunktene, der fasene er høyere over bakken, kan det stedvis tillates å sette igjen vegetasjon inntil 7 m over bakken. Dette må likevel tilpasses
terrengforholdene på stedet og hvor raskt vegetasjonen er ventet å vokse. Igjensetting av f.eks. unge, lave trær medfører behov for hyppigere skjøtsel dersom det er fare for at de vokser over sikkerhetsavstanden innen kort tid. Generelt anbefales det å sette igjen laftvoksende trær og busker som ikke kan vokse over sikkerhetsavstanden ila den neste skjøtselperioden.
Ett tre med gubbeskjegg, som nevnt av Statsforvalteren i sin høringsuttalelse, er registrert på en ung, liten furu ca. 30 m sør for mast 27 (se Figur 4). Hvorvidt akkurat dette treet er over eller under grensen for om den kan settes igjen eller ikke er ikke avklart. Selv om treet kan være under sikkerhetsavstanden i dag er det ventet at det vil vokse over sikkerhetsavstanden ila noen år.
Figur 4 Liten furu med gubbeskjegg i ryddegaten nordvest for Nøkkvatnet.
Figur 5 Lengdesnitt mellom mast 25 sør for Kilvassvegen (i venstre bildekant) og mast 26 nord for Kilvassvegen (i høyre bildekant). Lengdesnittet viser at høyden på spennet tillater nullbelte (ingen hogst) mellom 15 m nord for mast 25 og 60 m sør for mast 26.
Figur 6 Lengdesnitt mellom mast 26 (venstre bildekant), mast 27 (i midten) og mast 28 (i høyre bildekant). Grønn stiplet linje viser sikkerhetsavstanden til vegetasjon fra strømførende faseliner. Den viser at vegetasjon med høyde over 5 – 7 m må hogges i ryddebeltet oppover åssiden.
