NotatOppdragsgiver: Bremangerlandet Vindpark ASOppdragsnr.: 5190906Dokumentnr.:5190906-LA022019-09-03| Side 1av 10

(1)

Til: Arnar Kvernevik, Bremangerlandet Vindpark AS Fra: Einar Berg, Norconsult AS

Dato 2019-09-03

Landskapsvurderinger Bremangerlandet vindkraftverk

Utgangspunkt for landskapsvurderingen

Bremangerlandet vindpark AS søkte den 15.08.2011 om konsesjon til å bygge og drive Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane, med en installert effekt på 80 MW. Søknaden ble avslått av NVE i vedtak av 01.12.2015, men OED endret vedtaket og ga den 06.06.2017 konsesjon til bygging av et vindkraftverk med opptil 80 MW installert effekt. NVEs vedtak om å avslå søknad fra SFE Nett om nettilknytning av vindkraftverket mot Rugsundøy ble samtidig opphevet av OED og sendt NVE for ny behandling.

Den opprinnelige konsesjonssøknaden fra 2011 viste en eksempelløsning med 26 turbiner med installert effekt 3,0 MW. Til bruk for beregninger og illustrasjoner ble det valgt en Siemens SWT-3.0-101 turbin med navhøyde 80 m og en rotordiameter på 101 m, og dermed en totalhøyde på 130,5 m.

Bremangerlandet Vindpark AS søker nå om en planendring for bygging av vindkraftverket på Bremangerlandet der maksimal installert effekt økes fra 80 MW til 86,4 MW, og har som del av

endringssøknaden utarbeidet en oppdatert layout for anlegget. Ny layout omfatter 18 stykker 4,8 MW Nordex N133 turbiner. Disse turbinene har en navhøyde på 83 m og en rotordiameter på 133 m, og derved en samlet totalhøyde på 149,5 m.¹En tidligere versjon av ny layout omfattet 19 turbiner, men både for å eliminere mulige problemer med støy og skyggekast og ut fra vindtekniske forhold, er to turbiner fjernet fra det sørligste området ved Dalen, hvorav én av turbinene er tatt ut og den andre flyttet til nordre del av planområdet.

Det er utarbeidet nytt synlighetskart og laget nye fotomontasjer fra 6 utvalgte fotostandpunkter fra

konsesjonssøknaden i 2011. For lett å kunne sammenligne tidligere og nye visualiseringer er sentrale utsnitt av fotomontasjene av konsesjonsgitt og ny layout vist i figurer i dette notatet, samtidig som synlighetskartet av ny layout er tatt inn som vedlegg til dette notatet.

I dette notatet er det gjort en vurdering av forskjellene mellom konsesjonsgitt og ny layout med tanke på visuell påvirkning på omgivelsene. Bortsett fra åpningen av Bremangersambandet 2 mellom Svelgen og Rugsund i 2013, har det ikke skjedd vesentlige endringer i omgivelsene som har påvirket landskapet. Det er dermed tatt utgangspunkt i vurderingene av verdiene i landskapet slik de fremsto i den landskapsfaglige rapporten av 2011, og disse vurderingene er bare gjengitt kortfattet. Hovedvekten er derfor lagt på påvirkning og konsekvenser.

1Fotomontasjene og synlighetsberegningene er basert på en Nordex N131 turbin, og ikke N133, da denne

turbinmodellen foreløpig ikke er tilgjengelig i beregningsverktøyet som er brukt (WindPro). Men en N131-turbin med navhøyde 84 m og rotordiameter 131 m gir samme totalhøyde som nevnte N133-turbin (149,5 m) og utgjør for alle praktiske formål ingen forskjell.

(2)

Landskapets verdier i influensområdet

Verdivurderingene av landskapet er basert på landskapskartleggingen av kysten i Sogn og Fjordane fylke som Aurland Naturverkstad gjorde i 2009. Verdiene ble delt inn i tre klasser:

A: Stor regional og nasjonal betydning og identitetsverdi B: Stor regional verdi

C: Representative/vanlig forekommende landskap

Kartet i Figur 1 viser fordelingen av de tre verdiklassene i et utsnitt av kystlandskapet rundt

Bremangerlandet. Influensområdet er snevrere, og omfatter ikke de mest verdifulle landskapsavsnittene rundt Sildagapet og Stad i nord.

Figur 1: Landskapssammenhengene i influensområdet i henhold til landskapskartleggingen av kystlandskapet i Sogn og Fjordane (Uttakleiv 2009). Planområdets beliggenhet er angitt med blå sirkel. Grønn farge angir landskapsverdi C, gult angir verdiklasse B og rødt angir høyeste verdiklasse som er A.

Seks lokaliteter ble påpekt som spesielt verdifulle innenfor landskapsavsnittet som er vist i kartet i Figur 1:

(3)

- Refvika i Vågsøy

- Vetvika på Bremangerlandet - Hornelen

- Rugsund

- Torskangerpollen i Vågsøy - Kannesteinen i Vågsøy

Av disse er Bremangerlandet vindkraftverk bare synlig fra Hornelen, noe som fremgår av 20 km synlighetskartet i vedlegget.

Grovt sett berører vindkraftverket landskap med stor regional verdi i sør og vest og delvis i øst, og representative/vanlig forekommende landskap i nord og sørøst.

Den nye layouten berører i alle hovedtrekk de samme landskapsområdene og landskapsverdiene som i tidligere konsesjonssøkt layout. Se mer om vurderingene av dette i påfølgende avsnitt.

Endringer i påvirkning og konsekvenser for landskapet

Antall turbiner i vindkraftverket reduseres med omtrent 30% i den nye layouten. Samtidig er økningen av høyden på turbinene bare snaut 15%. Spørsmålet er i hvilken grad disse effektene utligner hverandre, eller om man faktisk får økt produksjon samtidig som virkningene på landskapet blir omtrent uendrede eller kanskje til og med litt reduserte.

Sammenlignet med tidligere konsesjonssøkt layout er tyngdepunktet i vindkraftverket trukket noe lengre mot nord og vekk fra platåkanten mot Dalevatnet, noe som også har innvirkning på de visuelle effektene.

Synlighetskartene viser de grove trekkene. Med unntak av enkelte områder rundt Bremanger og Dalevatnet er områdene som blir visuelt berørt nesten uendret fra konsesjonsgitt til ny layout.

Endringene i fjernvirkninger blir små. Områder på avstander over 3-4 km fra vindkraftverket der turbiner blir synlige er nesten identiske i konsesjonsgitt og my utbyggingsløsning, og omfang og grad av visuell

påvirkning fra de to utbyggingsalternativene er heller ikke stor.

Fotomontasjene fra Vågsvåg i nord og fra Nøtset i sør er begge representative for fjernvirkningene. Sett fra Vågsvåg blir det færre synlige turbiner, mens det fra Nøtset nesten ikke er forskjell i antall synlige turbiner.

Både i gammel og ny layout preger vindkraftverket omtrent de samme utsynssektorene, og på en slik måte at forskjellene vil oppfattes som små. Fotomontasjene i Figur 2 og Figur 3 fra Vågsvåg, samt Figur 6 og Figur 7 fra Nøtset, viser representative bilder av disse visuelle fjernvirkningene.

Fra noen områder i mellomsonen der flere av turbinene er trukket tilbake sammenholdt med konsesjonssøkt layout gjør dette at vindkraftverket fremstår med et roligere inntrykksbilde uten at økt høyde på turbinene gir større visuell påvirkning. Fotomontasjene i Figur 4 og Figur 5 sett fra Svora viser dette. Fra andre innsyns- retninger, slik som fra Struen og utløpet av Dalevatnet, er plasseringene av vindturbinene endret noe, men antall synlige turbiner og vingesveip er alt i alt så likeartet at forskjellene er små. Se Figur 8 og Figur 9.

Fra topper og fjellrygger i området der man ser store deler av vindkraftanlegget vil man riktignok se færre turbiner i ny layout fordi antallet er redusert, men hovedinntrykket vil likevel være nokså likt fordi

vindkraftverket fyller omtrent samme utsynssektor og reduksjonen i antall turbiner er moderat. Se illustrasjonene fra Førdsnipa i Figur 10 og Figur 11.

Størst endring i visuell påvirkning får man på nordsiden av Dalevatnet, der tilbaketrekkingen fra platåkanten gjør at det blir større avstand til synlige vingesveip fra den delen av bebyggelsen som fortsatt får innsyn til

(4)

turbiner i vindparken (gjennomgående mellom ett og fire vingesveip), mens deler av bebyggelsen ved Varpe nå blir helt skjermet mot innsyn. Se bildene fra Varpe i Figur 12 og Figur 13.

Figur 2: Konsesjonssøkt layout sett fra Vågsvåg. 16 turbiner er synlige. Avstand til nærmeste turbin er 6,2 km.

Figur 3: Ny layout sett fra Vågsvåg. 13 turbiner er synlige. Samme synssektor preges av turbinene. Avstand til turbinene omtrent uendret (nærmeste turbin står 6,1 km unna).

(5)

Figur 4: Konsesjonssøkt layout sett fra Svora. 10 turbiner er synlige. Avstand til nærmeste turbin er 2 km.

Figur 5: Ny layout sett fra Svora. 11 turbiner eller vingesveip er synlige. Avstand til nærmeste turbin er vel 2,2 km. Legg for øvrig merke til hvor stor betydning fargen på turbinene kan ha i klarvær. Dette er mer tilfeldige utslag som er knyttet direkte til turbinvalg.

(6)

Figur 6: Konsesjonssøkt layout sett fra Nøtset. 13-14 turbiner eller vingesveip er synlige. Avstand til nærmeste turbin er 6,9 km.

Figur 7: Ny layout sett fra Nøtset. 13 -14 turbiner eller vingesveip er synlige. Avstand til nærmeste turbin er 6,8 km.

(7)

Figur 8: Konsesjonssøkt layout sett fra Dalevatnet. 3 turbiner og sveip er synlige. Avstand til nærmeste turbin er 3,4 km.

Figur 9: Ny layout sett fra Dalevatnet. 4 turbiner og sveip vil bli synlige. Avstand til nærmeste turbin er også her 3,4 km.

(8)

Figur 10: Konsesjonssøkt layout sett fra Førdsnipa. 12 turbiner og sveip er synlige i utsnittet. I alt er 20 av layoutens 26 turbiner og vingesveip synlige fra dette fotostandpunktet. Avstand til nærmeste turbin er 2,8 km.

Figur 11: Ny layout sett fra Førdsnipa. 9 turbiner og sveip er synlig i utsnittet. I alt er 17 av layoutens 18 turbiner og vingesveip synlige fra dette fotostandpunktet, men tre av dem bak Steinfjellet som svært små vingesveip. Avstand til nærmeste turbin er som tidligere 2,8 km.

(9)

Figur 12: Konsesjonssøkt layout sett fra Varpe. Ett vingesveip er synlig. Avstand til turbinen er 1,5 km.

Figur 13: Ny layout sett fra Varpe. Ett vingesveip er synlig herfra. Avstanden er 1,9 km.

(10)

Oppsummering

I den nye layouten er de fremste turbinene på den sørlige platåkanten ovenfor Dalevatnet trukket et lite hakk bakover. Det medfører at deler av bebyggelsen langs Daleveien ikke lenger vil ha innsyn til vindkraftverket, og der det fortsatt er synlige vingesveip er avstanden større enn i konsesjonsgitt layout.

For øvrig er forskjellene i visuell påvirkning små, både på mellomlange avstander og som fjernvirkning. Det gjelder også det fjerne utsiktspunktet fra Hornelen. Det har ikke stor betydning at turbinene har blitt høyere, men heller ikke så stor betydning at de har blitt færre. De dekker uansett omtrent samme utsynssektor sett fra de fleste steder.

Økningen i produksjon i søknad om planendring innebærer så små endringer i konsekvensene for

landskapet at hensyn til den visuelle påvirkningen på omgivelsene ikke bør være et utslagsgivende kriterium for om planendringen aksepteres eller ikke.

Det er ikke gjort noen vurdering av eventuelle forskjeller i omfang av inngrep i form av veier og plasser i dette notatet.

C03 2019-09-03 For gjennomgåelse hos eksterne parter Eiber IDAHAM Eiber

J02 2019-03-12 For bruk Eiber Tusta Eiber

C01 2019-03-01 For gjennomgåelse hos eksterne parter Eiber Tusta Eiber

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(11)

#

# #

#

# #

Synlige turbiner

Ingen synlige turbiner

1 - 5 turbiner helt eller delvis synlig 6 - 10 turbiner helt eller delvis synlig 11 - 15 turbiner helt eller delvis synlig 16 - 18 turbiner helt eller delvis synlig

±

0 1 2 4 6 8Km

Koord. sys.: UTM 32 - WGS84

Kartet viser maksimal teoretisk synlighet for vindturbinene. Gul til rød sjatering indikerer at en eller flere turbiner helt eller delvis vil være synlige i det aktuelle området.

Beregningene er utført for vindturbiner med en total høyde 149,5 meter (navhøyde

= 84 meter, rotordiameter = 131 meter), og en betraktningshøyde 2 meter.

Sannsynligheten er beregnet ved hjelp av en digital terrengmodell, basert på grunnlagskart fra Statens kartverk.

Det er ikke tatt hensyn til hindringer

som bygninger og tett vegetasjon. I praksis vil turbinenes synlighet derfor være mindre omfattende enn kartet viser.

10 km

5 km

Layout: 16.08.2019

(12)

# # #

#

# #