Eidsiva Nett AS Org nr.: 981 963 849 Tlf: 61 28 66 50
[email protected] Pb 4100, 2307 Hamar
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 - Majorstua
0301 OSLO
Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato
201704173-33 Vegard Braut Kyllingstad 16/01438-50 05.01.2018
Tilleggsopplysninger til søknad for ombygging av strømnettet i Elverum
Eidsiva Nett (EN) viser til NVE sitt krav om tilleggsopplysninger til konsesjonssøknad. NVE har bedt EN om å vurdere to temaer som er løftet frem i hovedsak av lokale grunneiere som bor i nærheten av eksisterende eller omsøkte nettanlegg. De to temaene er:
Alternative traséforslag for luftledning mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner
Kabling av 22kV-ledning mellom Søstugrenda og Moskog i Elverum.
De påfølgende sidene vil ta for seg disse to temaene etter tur.
EN setter pris på mange saklige og gode innspill som har kommet fra NVE, grunneiere og interessenter så langt i prosessen.
God dialog har sørget for at de fleste av temaene som har dukket opp under høringsperioden har vært kjent og vurdert internt i EN før utsendelse av konsesjonssøknad. Det betyr at EN i
hovedsak står ved de vurderinger som fremkommer der. EN håper likevel at dette brevet kan bidra til å utdype:
hvor EN mener det er rasjonelt å holde fortsatt dialog rundt mindre justeringer av omsøkte nettanlegg.
hvorfor EN mener at det i andre tilfeller ikke er i felleskapets interesse å imøtekomme innkomne høringsinnspill fullt ut.
Med vennlig hilsen Eidsiva Nett AS
Vegard Braut Kyllingstad Sivilingeniør
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Kopimottakere:
Kristian Marcussen, Norges vassdrags- og energidirektorat
Vurdering av alternative traséer for luftledning mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner
Omsøkt løsning fra konsesjonssøknad
Innsendte konsesjonssøknad søker om å rive en gammel 66kV-dobbeltledning og bygge denne opp som en ny 132kV-ledning. Det er gjennom samtaler, brev og til slutt høringsinnspill
fremkommet et ønske blant en del beboere i boligfeltet Strandstykket om å utnytte denne muligheten til å flytte luftledningen lenger unna boligfeltet. EN har i stor grad vurdert dette som samfunnsøkonomisk rasjonelt, og har derfor utredet og omsøkt tre ulike alternativer for lednings- trasé mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner, som vist i Figur 1 nedenfor.
Figur 1 – Omsøkte traséalternativer mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner.
På nordsiden av boligfeltet Strandstykket er de tre omsøkte traséene samlet som to; 1.0 og 1.1 følger her samme trasé, planlagt omtrent 100m utenfor den eksisterende traséen som følges av alternativ 2.0. Alternativ 1.0 og 1.1 omtales derfor samlet som alternativ 1 i de påfølgende avsnittene. I konsesjonssøknaden har EN vurdert alternativene slik at det ytterste omsøkte alternativet (1.0) har høyest prioritering.
Rom for justering innenfor konsesjonsgitt løsning
ENs tolkning av en konsesjonsgitt løsning er at denne ikke detaljert kartfester det omsøkte nettanlegget. Formålet med konsesjonssøknaden er først og fremst å løfte frem alle vesentlige fordeler og ulemper og veie disse mot hverandre. Innenfor en konsesjonsgitt løsning kan det så gjøres mindre justeringer etter hvert som tiltaket detaljprosjekteres, så lenge det ikke medfører vesentlige ulemper for berørte parter. EN er derfor innstilt på å – uansett konsesjonsgitt løsning – fortsette god dialog med berørte grunneiere og interessenter, for å arbeide videre med de
konkrete løsninger som er til det beste for alle parter.
I skogområdet nordvest for Strandstykket er det dessuten i stor grad en og samme grunneier, slik at det bør være rom for, sammen med grunneier, å gjøre avtale om en trasé som alle kan enes om. Kartutklipp med eiendomsgrenser vises i Figur 2 nedenfor.
Figur 2 - Kartskisse med eiendomsgrenser fra lokalmatrikkel (røde streker)
Med dette som utgangspunkt mener Eidsiva at det er rom for mindre justeringer også innenfor et omsøkt trasévalg, dersom det eksempelvis identifiseres fordeler for tredjepart ved å flytte ett eller flere mastepunkt noen meter. Slike detaljerte vurderinger er Eidsiva uansett pålagt å gjøre løpende gjennom detaljplanlegging og byggefase knyttet til blant annet naturskade og
kulturminner.
Høringsinnspill
To innsendte høringsinnspill tar utgangspunkt i ENs omsøkte traséalternativ 1 og foreslår konkrete kartfestede endringer hovedsakelig på den nordvestlige siden av Strandstykket. Her ønsker begge innspill å flytte luftledningen ytterligere mot nordvest i terrenget – lenger unna boligfeltet. Kartskissene fra de to høringsinnspillene er gjengitt under.
Figur 4 - Kartskisse klippet fra mail fra Bakken. Rød: Bakkens anbefalte trasé.
Begge innspill fremholder at linja bør unngå høyder som finnes i terrenget nord for Strandstykket.
Innspillene ønsker at ledningstrasé bør legges bak slike høyder og høydedrag, slik at den visuelle forurensningen for beboerne i Strandstykket minimeres. Bakken henviser spesifikt til et konkret høydedrag som vist i en kartskisse gjengitt under.
Figur 5 – Kartskisse klippet fra høringsinnspill fra Bakken.
ENs vurderinger av høringsinnspill
EN har valgt å fokusere på det EN opplever som innspillenes hovedfokus, som dreier seg om visuell forurensning sett fra boligene i eksempelvis Moltevegen i Strandstykket boligområde. Det er dermed ikke gjort dyptgående vurderinger av de andre stedene der innsendte forslag avviker fra ENs alternativ 1.0 – mot vest og nordøst fra Strandstykket. ENs alternativ 1.0 er laget med tanke på å kombinere kostnadshensyn (kortest mulig strekning) og naturinngrep (samle naturinngrep der det er mulig). Da det så vidt EN kan se ikke fremkommer noen argumenter i høringsinnspillene som tilsier at ENs alternativ bør flyttes i vest og i nordøst, regner EN fortsatt sitt alternativ 1.0 som mest rasjonelt her. Den videre diskusjonen dreier seg derfor om
strekningen der alternativ 1 skiller seg fra alternativ 2 (dagens trasé) i retning nord og nordøst for Strandstykket. Mer spesifikt fra like før der trasé-alternativ 1 krysser Strandbyvegen og til knekkpunktet ved Stavåsbakken.
Kart, terreng
For diskusjon lages en kartskisse som viser omsøkt løsning og to hypotetiske forslag til lednings- traséer.
Figur 6 – Kartskisse med ulike traséalternativer for luftledning gjennom område nordvest for Strandstykket. Høydekoter 1m.
Traséforslagene tegnet i kartet over er videre manuelt plottet inn i et 3D-kart av området.
Nedenfor vises et utklipp fra dette kartet.
Figur 7 – Utklipp av 3D-kart over området nordvest for strandstykket, som sett mot sør-vest fra Skoglund (nederst i bildet).
Den nordre (blå) traséen er en tolkning av Bakkens forslag. Den svarte er omsøkt alternativ 1.
Gul trasé er etter ENs vurdering den mest aktuelle traséen mellom svart og blå, gitt innspillenes argumentasjon om å unngå høyder i terrenget. Gul trasé er dessuten nært Holen/Skarderuds forslag. Gul trasé er tegnet omtrent 50-60 meter utenfor den svarte.
Generelt kan det ses av kartutklippene at landskapet, selv om det bugner noe, er relativt flatt.
Høyden som pekes på av Bakken antas å være den som begynner rett nord for gul trasé og strekker seg opp mot blå strek (Bakkens forslag). Høydekotene i Figur 6 ovenfor indikerer 1m høydeforskjell. Toppen av høydedraget Bakken viser til, ser ut til å ligge omtrent 5-6m høyere enn den svarte traséen. Til sammenligning er typisk høyde på en 132kV-strømmast omtrent mellom 18 og 25 meter. Høydedraget Holen/Skarderud henviser til, antas å være den lille høyden og høydedraget i øst/vest-retning som ligger noe lenger øst (nedover på 3D-kartet) enn toppen Bakken henviser til. Høyden på dette anslås til ca. 3-5m sammenlignet med terrenget rundt.
Synlighet
EN legger til grunn at området nordvest for Strandstykket der vegetasjonen i dag er forholdsvis ung og lav, over tid vil vokse til og skjule ledningstraséen like godt som vegetasjonen andre steder i området.
ENs tolkning av 2D og 3D kart over er at omsøkt trasé-alternativ 1 (svart) i liten eller begrenset grad er påvirket av det moderate høydedraget Bakken sikter til. EN har ikke grunnlag for å motsi Bakken i at det isolert sett vil kunne være fordelaktig for de ytterste beboerne i Moltevegen om ledningstraséen legges helt på baksiden av høydedraget høringssvaret henviser til. Den marginale nytten vurderes likevel som liten.
Høydedraget som det antas at Holen/Skarderud henviser til er heller ikke av en slik størrelse at det vil ha avgjørende betydning for synligheten til en kraftledning og -trasé, men EN er enig med innspillet i at et forslag noe lenger ut – som for eksempel gul trasé – vil skjules noe bedre enn svart trasé.
Etter vurderinger av kart og befaringer på stedet, er ENs generelle oppfatning at omsøkt 132kV- luftledning i traséalternativ 1 vil skjules godt av vegetasjonen på stedet, sett fra bebyggelse i sør.
Dette fordi det med tiden vil være et betydelig skogbelte mellom bebyggelse og kraft-trasé. Dette ser man godt på dagens ledning der den går gjennom skog – man skal ikke langt unna før linja
«forsvinner». Som følge av dette er EN også delvis uenig i innspillenes tunge vektlegging av mindre konturer og høydedrag på bakkenivå. I den grad helninger i terrenget er et argument, er det først og fremst fordi det ryddede skogbeltet kan bli synlig på avstand (like mye som selve ledningen). Den grad av helning er ikke tilstede her, så EN anser ikke dette som et særdeles tungtveiende aspekt i denne saken.
Kostnader
De tre inntegnede forslagene har følgende grovt anslåtte relative lengder og kostnadsdifferanser:
Trasé Økt lengde [m] Økt antall
knekkpunkter
Kostnads- differanse [km] [1000 kr] [stk] [1000 kr] [1000 kr]
Omsøkt alt. 1 - 0 - 0 0
Gul 0,04 200 0 0 200
Blå 0,190 950 1 50 1000
Kostnadstall brukt: 5mkr/km, 50kkr/knekkpunkt. EN understreker at dette er omtrentlige tall.
EN vurderer at blå trasé (basert på Bakkens alternativ) vil være rundt 1 MNOK dyrere enn omsøkt alternativ 1.
EN vurderer at gul trasé (basert på Holen/Skarderuds alternativ) vil være rundt 0,2 MNOK dyrere enn omsøkt alternativ 1.
Til sammenligning er den totale prisen for omsøkt alternativ anslått til omtrent 22,5 MNOK. Det betyr at kostnadsøkningen på blå trasé er omtrent 4,4%, mens gul trasé øker kostnadene med omtrent 0,9%.
ENs konklusjon
EN setter pris på saklige og forseggjorte innspill.
EN er uenig med høringsinnspillene i hvilken grad omsøkt luftledning og ledningstrasé vil utgjøre en visuell forurensning slik den er tegnet for alternativ 1. EN anser videre noen av endringene inntegnet i høringssvar som lite aktuelle, og vurderer derfor bare de forslag som foreslår endringer på den nord-vestre siden av boligfeltet Strandstykket.
EN ønsker likevel å etterkomme innspill fra nærliggende beboere så langt det lar seg gjøre innenfor hva EN vurderer som samfunnsøkonomisk rasjonelt.
De to traséene «gul» og «svart» som diskutert i dette brevet anses av EN som tilnærmet likeverdige:
Svart trasé representerer alternativ 1 som inntegnet i konsesjonssøknad: Omtrent 100m lenger ut enn dagens 66kV-trasé.
Gul trasé representerer et justert alternativ 1: Omtrent 150m lenger ut enn dagens lednings-trasé.
EN velger derfor, etter innspill fra beboere i området, å omsøke et justert alternativ 1 som legger seg omtrent 150m utenfor dagens lednings-trasé (en justering på 50m fra omsøkt Alternativ 1.0 og 1.1). EN omsøker med andre ord en løsning tilnærmet gul trasé som prioritert løsning.
EN anser det imidlertid ikke som samfunnsmessig rasjonelt å flytte luftledningen betydelig lenger nord mot tjønnene nord for Strandstykket. Dette begrunnes med at EN vurderer at nytten ved å flytte tiltaket lenger unna bebyggelse enn i dag langt på veg er realisert allerede med en avstand på 100 eller 150 meter til dagens ledningstrasé.
EN understreker videre at detaljprosjektering av anlegget, med detaljert konstruksjon og plassering av master, enda ikke er igangsatt. EN vil gjøre kontinuerlige stedlige vurderinger og tilpasninger gjennom videre planlegging og inn i byggefasen.
Vurdering av kabling av 22kV-ledning fra Søstugrenda til Moskog Omsøkt løsning fra konsesjonssøknad
ENs konsesjonssøknad omtaler sanering (rivning) av 66kV-ledningen mellom Løvbergsmoen og Rena transformatorstasjoner. Dette innebærer at EN søker om å avvikle et anlegg som er underlagt anleggskonsesjon. 22kV-ledningen som henger på felles masterekke mellom Søstugrenda og Moskog – omtrent 11km – omtales i utgangspunktet kun fordi EN ønsker å presisere at masterekken her ikke vil forsvinne helt selv om 66kV-ledningen fjernes.
Generelt er EN av den oppfatning at 66kV- og 22kV-anleggene foruten delte master er helt uavhengige av hverandre og tjener ulike formål. Tiltak i 22kV-nettet er heller ikke pliktige for anleggskonsesjon, og bør derfor generelt kun omtales i et konsesjonsvedtak dersom det er relevant som avbøtende tiltak for å bøte på nye, nærliggende virkninger av andre
konsesjonspliktige anleggsdeler. EN mener derfor at NVE ved å be om en utredning av kabling av den omtalte 22kV-ledningen i utgangspunktet nærmer seg grensen for hva som hører hjemme i en søknadsprosess for anleggskonsesjon.
Dersom omsøkt fjerning av en anleggsdel på 66kV ikke berører det nærliggende 22kV-anlegget, ser ikke EN noen grunn for at NVE kan overstyre områdekonsesjonærs vurderinger av når et anlegg skal reinvesteres. I dette tilfellet har imidlertid nye vurderinger rundt
demonteringsarbeidet gjort at EN går tilbake på ønsket om å rive 66kV-trådsettet og beholde 22kV-trådsettet på de felles mastene.
Justering av omsøkt løsning
EN ønsker å justere den omsøkte løsningen for rivning av 66kV-ledningen. 66kV-
ledningen vil fortsatt rives, og 22kV-ledningen ønskes fortsatt behold som en luftledning, men EN ønsker å beholde det øverste trådsettet på mastene heller enn det nederste. Det betyr at dagens 66kV-trådsett gjenbrukes på 22kV, slik at 22kV-trådsettet kan demonteres.
Denne endringen kommer som følge av praktiske vurderinger knyttet til selve
ombyggingsarbeidet. Det er nemlig enklere å demontere det nederste trådsettet enn det øverste.
Bruk av det øverste trådsettet på 22kV medfører en ombyggingskostnad. Den samlede
ombyggings og demonteringsjobben blir likevel enklere og billigere, fordi arbeidet i stor grad kan gjennomføres mens 22kV-ledningen er i full drift. At arbeidet kan gjøres under spenning (AUS) betyr at det ikke medfører avbrudd for kundene som forsynes av 22kV-ledningen.
ENs vurdering av kabling
Kostnad ved kabling
Kostnad ved kabling av 22kV-ledningen nordover er beregnet ved hjelp av REN AS sitt verktøy.
Den totale kostnaden er beregnet til omtrent 14,7 MNOK. En betydelig del av kostnaden er knyttet til at kabling der det i dag er luftledning medfører betydelige tiltak ved hver avgreining som forsyner kunder langs ledningen.
Figur 8 – REN-kalkyle av kostnad ved kabling av 22kV-ledning Søstugrenda-Moskog.
Kostnad ved bruk av øverste trådsett på 22kV
Kostnadene ved fortsatt drift av 22kV-luftledning på dagens masterekke knytter seg til tre ting:
Ombygging, demontering og livsforlengende vedlikehold.
Ombygging: Koble om fra det nederste trådsettet til det øverste
Demontering: Demontere det nederste trådsettet (som det i dag går 22kV på)
Vedlikehold: Komponentutskifting – skifte av enkeltkomponenter som er i dårlig stand.
o Det tas høyde for at noen traverser på det øverste trådsettet må skiftes.
Den samlede kostnaden ved disse tiltakene anslås til omtrent 1-1,5 MNOK.
Det er uklart nøyaktig hvor lenge disse tiltakene vil forlenge 22kV-ledningens levetid. Et anslag er omtrent 10 år.
Nåverdi-vurdering
I avveiningen mellom kabling og livsforlengende ombygging og vedlikehold er tidspunktet for kostnader avgjørende. Generelt er det lønnsomt å utsette en investering gjennom å forlenge et anleggs levetid så lenge vedlikeholdskostnadene er lavere enn besparelsen ved å utsette. For å gjøre denne sammenligningen regner vi ut en besparelse ved utsettelsen som differansen mellom å ta kostnaden i dag og å ta den i fremtiden.
Fremtidig investering 14,7 MNOK
Utsettelse 10 år
Rente 4 %
Nåverdi av fremtidig invest. 9,9 MNOK Besparelse ved vedlikehold 4,8 MNOK
Gitt forutsetningene i tabellen anslår altså EN at besparelsen ved å utføre livsforlengende vedlikehold er nesten 5 MNOK. Sett opp mot en kostnad anslått til 1-1,5MNOK betyr det at den forenklede nåverdi-analysen taler for at vedlikehold er billigere for samfunnet enn en forsert reinvestering.
ENs konklusjon
EN anser ikke kabling som et rasjonelt alternativ til å forlenge 22kV-ledningens levetid som luftledning. Dette begrunnes hovedsakelig med at en reinvestering er en unødvendig forsering av kostnader når det vurderes at ledningen kan gis forlenget levetid med kun mindre tiltak.
EN justerer imidlertid den tekniske løsningen som brukes for å forlenge 22kV-ledningens levetid: