Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
Grunnvilkår for produksjon- og avløsertilskudd
1
Landbrukseiendom
• Departementet foreslo å fjerne kravet om at produksjonen måtte foregå på en eller flere landbrukseiendommer i
høringen, men dette vilkåret er opprettholdt i ny forskrift.
• Kravet om landbrukseiendom er også oppfylt når produksjonen foregår på utskilt tomt.
2
Vanlig jordbruksproduksjon – generelt
• ”Vanlig jordbruksproduksjon”
– konkret vurdering ut fra et jordbruksfaglig skjønn
– opp mot en standard knyttet til god agronomisk praksis eller godt husdyrhold.
– kriteriene som oppstilles under de enkelte produksjoner er ment til hjelp for å angi en «objektiv
gjennomsnittsbetraktning» innenfor den aktuelle produksjonen.
– adgang til å ta hensyn til særegne forhold hos den enkelte produsent
• Sikkerhetsventil for å unngå at vi gir tilskudd til produksjoner som ikke oppfyller formålene med tilskuddet (eks: effektivitet, bærekraft, produksjon)
3
Vanlig jordbruksproduksjon i melkeproduksjonen
• Konvensjonell melkeproduksjon
– gjennomsnittsavdråtten per årsku på landsbasis på ca. 7 200 liter – leveranse som ligger på under halvparten vil i utgangspunktet
vanskelig kunne karakteriseres som ”vanlig”
• Økologisk drift eller gamle raser
– gjennomsnittsavdrått for økologisk produksjon, eller aktuell kurase
• Lokalforedlingsforetak
– relevant om foretaket har en merinntekt av melken selv om
omregnet melkemengde ikke oppfyller det generelle minstekravet
4
Ammeku eller melkeku?
• Dersom besetningens gjennomsnittsleveranse ligger under halvparten av gjennomsnittsavdrått per årsku på landsbasis fordi melkekyrne veksler mellom å være
melkeku og ammeku under samme laktasjon, kan produksjonen vanskelig anses som ”vanlig”.
• Det ikke adgang til å fordele totalt antall liter levert
melk på et mindre antall dyr for å oppfylle minstekravet til levert mengde.
• Melkeproduksjon kan ikke omdefineres til ammekuproduksjon.
• Det er likevel åpnet for at foretaket skal kunne gis tilskudd som om besetningen var øvrig storfe.
5
Nærmere om definisjonene av melkeku, ammeku og øvrig storfe
Definisjonene av ammeku og melkeku ble endret ved jordbruksoppgjøret
2014. Det ble satt krav om at kyr i disse kategoriene må ha kalvet i løpet av de siste 15 måneder.
I forbindelse med ny forskrift ble definisjonene i teknisk jordbruksavtale presisert 19. desember 2014.
Melkeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote.
Ammeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder, men som ikke er melkeku. Dersom foretaket driver kumelkproduksjon må kua i tillegg være av minst 50 pst. av kjøttferasene
Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin, Blonde d´Aquitaine, Highland Cattle, Dexter, Piemontese, Galloway eller Salers. Det samme gjelder Kjøtt-Simmental, såfremt far er renraset Kjøtt-Simmental.
Øvrig storfe: Storfe som foretaket ikke kan få tilskudd for som melkeku eller ammeku.
6
Vanlig jordbruksproduksjon i geitemelkproduksjon
• Tilsvarende krav om minsteleveranse for tilskudd til
geitemelkproduksjon som for kumelk. Tall fra Geitekontrollen viser at gjennomsnittsleveranse for kilo melk per årsgeit varierer mellom Tines regioner. Gjennomsnittet totalt for Tine var i 2013 på 729 kilo melk per årsgeit.
• En leveranse som ligger under halvparten av gjennomsnittet for regionen vil i utgangspunktet vanskelig kunne karakteriseres som
”vanlig” geitemelkproduksjon.
• Særlige forhold kan forklarer en lavere leveranse, for eksempel sykdom i besetningen.
• Merinntekt av melken vil kunne spille inn hos lokalforedlingsforetak som etter omregnet melkemengde ikke produserer halvparten av hva regiongjennomsnittet leverer. Flere lokalforedlingsforetak er økologiske, og dette kan i seg selv forklare at en mindre mengde melk går til produksjon.
7
Vanlig jordbruksproduksjon i saueproduksjonen
Det må foretas en helhetsvurdering med enkelte viktige utgangspunkt
• Står omsetningen i samsvar med dyretallet det søkes tilskudd for?
• Settes det lam på alle voksne søyer som ikke skal utrangeres?
• Er reproduksjonsgraden vesentlig lavere enn gjennomsnittet?
• Er driften ellers forsvarlig og god?
• Foreligger andre forhold som kan forsvare avvik?
• Ligger slaktevekten på lammene innenfor det som er vanlig for rasen.
• Foreligger andre forhold som kan ha betydning for slaktevekten?
– lammetall, alder på søyene, alder på lam ved slaktetidspunkt,
variasjoner i værforhold, samt rovdyraktivitet og annen ytre påvirkning i beiteområdene.
• Har foretaket inntekter fra salg av ull eller skinnfeller tilsvarende det som er normal drift med den aktuelle sauerasen.
8
Miljøkravene § 4 og §11
Fylkesmannsamling 2015
Miljøkravene i tidligere regelverk
• Kravene i § 8 i gammel PT-forskrift –
videreføres i stor grad til § 4 tredje og fjerde ledd (kulturlandskapsinngrep og
vegetasjonssone).
• Forskrift om miljøplan – oppheves, kun
gjødslingsplan og sprøytejournal videreføres (§
11 andre ledd).
14.01.2015 10
Nytt regelverk
Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
• § 4 tredje ledd - Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper.
• § 4 fjerde ledd - Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring.
Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke
avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides.
• § 11 andre ledd - Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr 1138 om plantevernmidler § 18 femte ledd skal tilskuddet avkortes.
14.01.2015 11
Nærmere om nytt regelverk
• § 4 tredje ledd (kulturlandskapsinngrep)
• Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper.
1. Absolutt vilkår for å motta tilskudd til jordbruksareal (AK-tilskudd).
2. For inngrep som faller inn under annet regelverk, kan kommunen ikke godkjenne.
3. Inngrep skal kun godkjennes der inngrepet avhjelper betydelige
ulemper for jordbruksdriften til foretaket. Det må foretas en konkret vurdering av om fordelen for foretaket er så stor at det allmenne hensynet til kulturlandskapet må vike.
4. «forhåndsgodkjenne». Kommunen kan samtykke til inngrep, ikke til inngrep fortatt tidligere.
14.01.2015 12
Nærmere om nytt regelverk
• § 4 fjerde ledd (vegetasjonssone)
• Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert
vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring.
Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke
avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides.
1. Absolutt vilkår for å motta tilskudd til jordbruksareal (AK-tilskudd).
2. Tilstrekkelig bred vil bety at noen vegetasjonssoner også må være over 2m, og den må motvirke avrenning. Fortsatt en konkret
vurdering i hvert enkelt tilfelle.
3. Er sonen under 2m kan tilskudd ikke gis. Et absolutt minstekrav.
4. Krav om at vegetasjonssonen ikke jordarbeides
14.01.2015 13
Regionale miljøkrav
• Fylkesmennene skal ikke miste sin hjemmel til å fastsette regionale krav til bestemte
jordarbeidingsrutiner i sårbare vassdrag.
• Fylkesmennene vil fra 1. januar 2015 få
delegert myndighet til å fastsette slike krav
etter jordlova § 11. – Uttalt fra departementet i fastsettelsesbrevet til ny forskrift.
• Delegering gitt samtidig med
fastsettelsesbrevet 19.des 2014.
14.01.2015 14
Nærmere om nytt regelverk
• § 11 andre ledd (gjødslingsplan og sprøytejournal)
• Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr 1138 om plantevernmidler § 18 femte ledd skal tilskuddet avkortes.
• Avkorting som følge av manglende eller mangelfull gjødslingsplan, gjelder særlig § 3 i gjødslingsplanleggingsforskriften.
• Avkorting som følge av manglende eller mangelfull sprøytejournal etter angitt bestemmelse i plantevernmiddelforskriften.
• Ved brudd på denne bestemmelsene skal det foretas avkorting i tilskuddet.
• Departementet har uttalt at de vil gjennomgå forskrift om gjøds- lingsplanlegging i løpet av 2015.
14.01.2015 15
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
driftsfellesskap
16
Videre gjennomgang
• Hovedtrekk i ny bestemmelse
• Eierskapsbegrensningen
• Bakgrunn for driftsfellesskapsbestemmelsen
• Hva er et driftsfellesskap
• Spesielt om samdrift og samdriftsdeltakere
• Utmåling av tilskudd
• Manglende opplysning om driftsfellesskap – avkorting
• Øvrige bestemmelser
Driftsfellesskap – hovedtrekk i ny bestemmelse
• Innholdet i begrepet driftsfellesskap, er ikke endret selv om ordlyden er ny i § 7.
«Foretak som reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid og søker tilskudd til samme produksjon (driftsfellesskap)», skal dekke alle de tilfeller som før ble rammet av bestemmelsen, samt dekke tilfeller med «proforma-
oppsplitting».
• Følgesiden av driftsfellesskap er endret.
Etter nytt regelverk er det ikke lenger en avslagsgrunn, men det gjelder en annen utmålingsregel enn for selvstendige foretak. Foretak i
driftsfellesskap «kan få beregnet tilskudd for det samlede dyretall og areal som disponeres innenfor driftsfellesskapet.»
• Foretakene skal i søknadsskjema opplyse om de er i driftsfellesskap, og med hvem.
18
Det gjelder ikke lenger en eierskapsbegrensning
• Den absolutte avskjæringsregelen ved formelle felles eierinteresser i ulike foretak opphevet.
• Det skal i stedet foretas en skjønnsmessig
vurdering av om foretakene er i driftsfellesskap.
• Formelle eierinteresser/eierandeler i ulike foretak som søker tilskudd til samme produksjon:
– indikator på om det foreligger et driftsfellesskap i reell forstand, og dermed
– grunnlag for risikobasert kontroll av de underliggende forhold.
19
Bakgrunn for bestemmelsen
Formålet med driftsfellesskapsbestemmelsen er å ivareta strukturelementene som ligger i jordbruksavtalen.
Strukturdifferensieringen som ligger i flere av tilskuddene skal avhjelpe antatte skalaulemper, og høyere kostnad per produsert enhet hos
mindre foretak. For å være berettiget denne kompensasjonen er det en forutsetning at foretakene rent faktisk ikke driver i større omfang enn hva som fremgår på søknadsskjemaet.
Videre angir maksimalavgrensningen for enkelte tilskudd hvilke produksjonsomfang som er besluttet subsidiert.
På grunn av dette har regelverket en bestemmelse som sikrer at
strukturelementene som ligger i overføringene til jordbruket gis som tilsiktet.
20
Hva er et driftsfellesskap
Forhold som rammes av driftsfellesskapsbestemmelsen kan fremtone seg forskjellig. Et driftsfellesskap kan for eksempel bestå i:
• at et foretak reelt sett driver begge foretakene (oppsplitting av produksjonen)
• driften i to eller flere foretak er så sammenvevd at det reelt må betraktes som en totalintegrert enhet
• tilfeller hvor det mest fremtredende kan være at to eller flere
foretak samarbeider i en slik grad at skalaulempene tilskuddssatsene skal avhjelpe i stor grad er reduserte i disse produksjonene.
Uansett om det reelt sett er én enhet eller om samarbeidet i stor grad medfører reduserte skalaulemper vil det foreligge et driftsfelleskap, og det vil stride mot strukturdifferensieringen som ligger i flere av
tilskuddene i jordbruksavtalen å gi tilskudd til disse foretakene som om de var drevet selvstendig.
21
Hva er et Driftsfellesskap forts.
• Flere faktiske forhold kan være relevant som indikatorer på at det foreligger driftsfellesskap. Indikatorene vil ikke i seg selv være
tilstrekkelig for å fastslå driftsfellesskap, men dersom de foreligger vil det alltid være en klar oppfordring til kontrollere forholdene nærmere.
• Flere momenter kan være med på å avgjøre om det reelt sett
foreligger driftsfellesskap mellom formelt sett selvstendige foretak.
Dette er typisk faktiske forhold, som viser seg ved nærmere undersøkelser av driften eller regnskapet, og som tilsier at
foretakene reelt sett inngår i én felles virksomhet eller samarbeider i en slik grad at de oppnår skalafordeler.
• I alle tilfeller må det foretas en samlet skjønnsmessig vurdering.
Momentene vil ha ulik vekt, der noen alene vil kunne være
tilstrekkelig for å konstatere driftsfellesskap. Momenter som er
utslagsgivende i en sak, er ikke nødvendigvis tilstede i en annen sak hvor det også blir konstatert driftsfellesskap.
22
Indikatorer:
• Felles
eierinteresser/nærhet på eiersiden
• Innehavere av foretakene har nære familieforhold
• Eier av et foretak synes reelt sett å være den som driver andre foretak
• Foretakene har felles bankkonto
• Foretakene driver på samme eiendom
• Lik driftsform og geografisk nærhet
• Sammenblandede besetninger
• Andre forhold som sannsynliggjør driftsfellesskap
Konklusjon:
Driftsfellesskap
foretakene er reelt sett én felles
virksomhet/
foretakene har et samarbeid som gir skalafordeler
Momenter:
• Økonomisk sammenblanding
• Felles økonomi
• Mangelfulle regnskaper, eller sammenblanding av bilag
• Manglende samsvar mellom antallet dyr, og innkjøp og leveranser
• Manglende oversikt over
• Innkjøp og leveranser
• Manglende dokumentasjon av innkjøp og leveranser
• Interne transaksjoner mellom foretakene
• Uformelle avtaler mellom foretakene
• Felles arbeidsinnsats
• Felles utstyrspark
• Felles driftsopplegg
• Beitesamarbeid utover beitesesongen
• Andre forhold
Kontroll Helhets-
vurdering
Spesielt om samdrift og samdriftsdeltakere
• Siden eierskapsbegrensningen for å søke tilskudd ikke lenger gjelder, kan samdriftsdeltakere fortsatt drive husdyrproduksjon i eget foretak, og søke om og få selvstendige tilskudd.
Men samdrifta og samdriftsdeltakere må også etter det nye regelverket sørge for at drifta er innrettet på en slik måte at de ikke reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid.
• Dersom samdrifta og samdriftsdeltakerne anses å drive integrert eller henter ut skalafordeler av et visst omfang, må de i så fall enten:
Oppgi at de er i driftsfellesskap gjennom søknad om tilskudd og få tilskuddet utmålt på bakgrunn av det samlede dyretall og areal som disponeres av driftsfellesskapet
eller
Sørge for at drifta av de ulike foretakene blir så klart adskilt at de ikke reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid
• Dersom det i etterkant av søknad avdekkes at samdriftsdeltakerne og samdrifta inngår i et
driftsfellesskap uten at det er oppgitt på søknadene, skal de få tilskudd utmålt på bakgrunn av det samlede dyretall og areal, og tilskuddet skal avkortes.
• Det legges opp til mer kontroll av om det foreligger driftsfellesskap mellom samdrift og samdriftsdeltakere enn hva det har vært tidligere.
24
Driftsfellesskap: Utmåling
To eller flere foretak som er i driftsfellesskap kan:
a)søke hver for seg ved å levere hver sin søknad b)søke samlet gjennom en søknad fra et av
foretakene
c) søke fra et fellesforetak.
Alle søknader fra foretak som er i driftsfellesskap må behandles manuelt.
25
Driftsfellesskap: Utmåling
a) Når foretakene i et driftsfellesskap har søkt hver for seg ved å levere hver sin søknad
1. Tilskuddet skal utbetales til hvert av foretakene med
utgangspunkt i opplysningene i de enkelte søknadene. Det må først settes opp en beregning ut fra søknadene
enkeltvis, som om de ikke var i driftsfellesskap.
2. Det gjøres så en beregning som om det var en levert en felles søknad.
3. Dersom summen av beregningene i pkt. 1. er større enn beregningen i pkt. 2, skal beregnet tilskudd for de enkelte foretakene (fra pkt. 1) reduseres med en prosentsats, slik at tilskuddene til foretakene til sammen ikke blir større enn om det var beregnet for en felles søknad (i pkt 2).
26
Driftsfellesskap: Utmåling, eksempel
Eksempel 1: Foretak A med ku, foretak B med gris
1. Foretak A ENK har 20 melkekuer og 35 andre storfe og vil få: 106 868 kr + 73 500 kr = 180 368 kr dersom det søker separat og ikke er i driftsfellesskap
Foretak B AS har 50 avlspurker og har levert 1000 slaktegris og vil få 39 030 kr + 73 500 kr = 112 530 kr dersom det søker separat og ikke er i driftsfellesskap 2. Dersom produksjonen i foretak A og B var samlet i ett foretak, ville dette
foretaket ha fått 219 398 kr i tilskudd. Dette gir differanse på 73 500 kr
mellom felles søknad og separate.: (180 368 + 112 530=) 292 898 – 219 398 kr. Felles søknad gir dermed 74,9 prosent av separate søknader.
3. A ENK skal ha utbetalt: 180 368*0,749= 135 095 kr B AS skal ha 112 530*0,749= 84 284 kr
27
Driftsfellesskap: Utmåling, eksempel
b) Når foretakene har søkt samlet gjennom en søknad fra et av foretakene
– Tilskuddet skal utbetales til det foretaket som har levert
søknaden. Når flere foretak i driftsfellesskap har søkt samlet gjennom en søknad, vil det kunne være ført opp dyr fra flere
foretak på den samme søknaden. Dette kan gjelde både levende dyr og slakta dyr. Ved behandling av søknaden må kommunen da ta hensyn til dyretallet fra alle foretakene i driftsfellesskapet.
Rapport PT1050 skal inneholde antall lammeslakt i ulike kategorier både for foretak som har søkt PT, men også for foretak som ikke har søkt PT.
c) Når foretakene har søkt fra et fellesforetak
– Behandles på samme måte som b).
28
Manglende opplysning om driftsfellesskap – avkorting
• «Dersom foretakene uaktsomt eller forsettlig har unnlatt å opplyse om at de er i driftsfellesskap, skal tilskuddet avkortes.» jf. § 7 andre ledd siste setning.
• Det skal avkortes dersom foretakene minst uaktsomt har unnlatt å opplyse om
driftsfellesskapet.
• Avkortingens størrelse slik det er beskrevet i
rundskriv 2014-30 gjelder tilsvarende så langt det passer for manglende opplysning om
driftsfellesskapet.
29
Øvrige bestemmelser
• Alle typer husdyrproduksjoner anses som samme
produksjon etter annet ledd. Planteproduksjoner innenfor én vekstgruppe, slik disse til enhver tid er definert i
medhold av jordbruksavtalen, anses å være samme produksjon.
• Selv om flere foretak inngår i et driftsfellesskap etter annet ledd, kan de likevel gis selvstendige tilskudd dersom
foretakenes beregnede tilskudd ikke samlet overstiger hva de ville fått utmålt som én enhet.
• Driftsfellesskap etter annet ledd skal alltid anses å foreligge dersom landbruksmyndighetene endelig har konstatert at det foreligger forhold som utløser konsesjonsplikt etter lov 16. januar 2004 nr. 5 om svine- og fjørfeproduksjon § 3.
30
Avkorting
§§ 11 og 12
§ 11. Avkorting ved regelverksbrudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller
foretaket avkortes.
Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr 791 om
gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr
1138 om plantevernmidler § 18 femte ledd skal
tilskuddet avkortes.
Vilkårene i § 11 første ledd
«i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet»
– regelverk tilknyttet selve jordbruksdriften/-virksomheten – konstatert brudd
«driver eller har drevet»
– mulighet for avkorting også hvis forholdet er rettet opp
«uaktsomt eller forsettlig»
– søker har i sin drift ikke opptrådt så aktsomt som må kunne forventes av en som driver med
jordbruksvirksomhet
– strenge aktsomhetskrav for selvstendig næringsdrivende
Forts. § 11 første ledd
«kan»
– skal vurderes, men bruk skjønn
– avhenger av sammenhengen med tilskuddet
«hele eller deler av det samlede tilskuddet»
– skjønnsmessig vurdering av bruddets alvorlighet, tilknytning til tilskuddets formål, skyldgrad og varighet
– kan avkorte i tilskudd som ikke er direkte knyttet til regelverket
Tilbakehold eller utbetaling med vilkår
– Der det er mindre inngripende og mer hensiktsmessig
Vilkårene i § 11 andre ledd
Ved manglende eller mangelfull gjødselplan eller sprøytejournal
• «skal» det avkortes,
• men beløpet fastsettes skjønnsmessig.
§ 12. Avkorting ved feilopplysninger
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville
dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller
foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, fylkesmannen eller
Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre
sine kontrolloppgaver i medhold av § 10.
Vilkårene i § 12 første setning
• «uaktsomt eller forsettlig»
– vilkår for avkorting
– vurderingsmoment ved avkortingens omfang
• «gitt feil opplysninger i søknaden»
• «som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling»
– Sammenheng mellom feilopplysning og merutbetaling – mulig unntak hvis søker retter feilen uoppfordret
– dersom feilopplysninga ikke ville gitt en merutbetaling, er det ingen grunn til å avkorte
• «for seg selv eller andre»
– særlig aktuelt i driftsfellesskap
Forts. § 12 første setning
• «kan»
– som hovedregel skal det avkortes – men det er rom for skjønn
• «hele eller deler av det samlede tilskuddet»
– skjønnsmessig vurdering
– ikke begrenset til tilskuddet det var gitt
feilopplysninger for
Andre setning – gjennomføring av kontroll
• Avkorting der søker
– viser manglende samarbeidsvilje ved gjennomføring av kontroll ved å
– ikke overholde de frister forvaltningen setter for gjennomføring av § 10
• «kan»-skjønn
– forholdsmessig beløp
– Vurdering av hindringens karakter, begrunnelse,
varighet el.
Avløsertilskudd
08.01.15
Avløsning ferie og fritid
• For avløseråret 2014 (med søknad 1.1.2015):
– Økning i satser og øvre grense.
– Strukturdifferensieringen på melkeku og melkegeit avviklet
– Avløsertilskuddet skal kun utbetales til søkeren, ikke lenger utbetaling til avløserlaget
• For avløseråret 2015 (med søknad 1.1.2016):
– Dokumentasjonskrav for alle foretakstyper, ikke kun ENK
41
Nærmere om de enkelte
bestemmelser, avløsning ved ferie og fritid
• Avløsertilskudd ved ferie og fritid er flyttet fra avløserforskriften til PT-forskriften
• Det er de samme sentrale vilkårene i som før.
• Tilskuddet kan ikke overstige faktiske utgifter til avløsning.
• Mulig å kunne kjøpe avløsertjenester fra andre foretak enn avløserlag og avløserring
• Kontroll foretas ved stedlig kontroll
• Bestemmelsen om fordeling av tilskudd ved
virksomhetsoverdragelse er tatt ut av forskriften.
42
Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
• Maksimalbeløpet er 73 500 kroner. Nedre grense for krav om tilskudd er 5 000 kroner.
• Antall utegangersau fra 2014 omfatter dyr både over og under 1 år. Ved søknadsomgangen for avløsertilskudd i 2015 kan det kun gis tilskudd for dyr over 1 år per januar 2014, og det kan derfor ikke utmåles tilskudd for mer enn 73 pst. av antallet utegangersau per 1. januar 2014.
43
Samme vilkår som tidligere:
• Avløser må være fylt 15 år
• Avløser kan ikke ha næringsinntekt fra foretaket
• Ektefelle eller samboer kan ikke føres opp som avløser
44
Søknad om avløsertilskudd per januar 2015
baseres på det dyretall som foretaket disponerte per 1. januar 2014.
• Grunnlaget for fastsetting av tilskuddet er det antall dyr foretaket
disponerte per 1.1.2014 og antall slaktegriser, griser solgt som livdyr med levende vekt minst 50 kg, gjess, kalkuner, ender, livkyllinger og
slaktekyllinger slakta eller solgt som livdyr i 2013.
• Tabell 4.11 i veiledningsheftet: Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, foreløpige satser per dyr per år.
45
SLF-163 Melding om
virksomhetsoverdragelse i avløserordningen
46
Virksomhetsoverdragelse
• Ved virksomhetsoverdragelse i løpet av året kan erverver få benyttet overdragers tilskuddsgrunnlag for 1. januar. Tilskuddet fordeles etter det antall måneder foretakene drev virksomheten i avløseråret. Denne regelen står nå i jordbruksavtalen.
• Samdrifter som oppfyller vilkårene til virksomhetsoverdragelse, er omfattet av regelverket.
• Vær oppmerksom på at foretaket må eksistere helt fram til utbetaling.
47
AVLINST og ‘Ringer og lag’ finner dere her:
48
Faktiske utgifter
• Foretak som er arbeidsgiver for avløseren kan få dekket lønnsutgifter. Med lønnsutgifter menes utgifter til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og avgiftspliktig
kjøregodtgjørelse til avløser (kode 111-A og kode 153 A i Skatteetatens kodeoversikt).
• Skattedirektoratets frist for innlevering av lønns- og
trekkoppgave er 20. januar 2015 (på papir) og 31. januar
2015 (via Altinn). Dersom foretaket ikke har levert lønns- og trekkoppgave innen skatteetatens frist vil søknaden stoppes fra sentral utbetaling. Dersom foretaket kan dokumentere lønnsutgifter på annen måte, for eksempel med lønnslipper og bankbilag, kan tilskuddet betales ut manuelt (RuLUt).
Nye frister kan settes.
49
Avløserutgifter i 2015
• Fra 1. januar 2015 kan avløsertilskudd også brukes til å
dekke utgifter til kjøp av avløsertjenester fra andre foretak.
Utgiftene må kunne dokumenteres med faktura og bankbilag.
• Dokumentasjonskrav skal nå gjelde for alle foretaksformer, ikke bare ENK. Blir aktuelt med nytt dokumentasjonskravet for søknadsomgangen jan.-2016.
• A-ordningen innføres fra 1. januar 2015. A-meldingen erstatter lønns- og trekkoppgave, årsoppgave for
arbeidsgiveravgift m.v. A-meldingen skal sendes elektronisk en gang i måneden. Inntektsåret 2014 er dermed siste året det skal leveres lønns- og trekkoppgave. Les mer på
Altinn.no eller Skatteetaten.no.
50
