• No results found

2017 Regionale miljøtilskudd forjordbruket i Finnmark

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "2017 Regionale miljøtilskudd forjordbruket i Finnmark"

Copied!
28
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fylkesmannen i Finnmark Finnmárkku Fylkamánni

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark

Veiledningshefte

Søknadsfrist 15. oktober

2017

(2)

Veiledningsheftet for regionalt miljø tilskudd i Finnmark for 2017 er utarbeidet av Fylkesmannen i Finnmark.

For mer informasjon om tilskudds­

ordningen ta kontakt med landbruks­

forvaltningen i din kommune.

Forsidefoto: Arne Johanson

(3)

Innhold

Tilskuddsordninger tilpasset Finnmark . . . 4

Hva er nytt i 2017? . . . 4

Hvem kan søke om tilskudd? . . . 4

Slik søker du om tilskudd . . . 4

Søknadsfrist . . . 5

Du kan søke om dispensasjon fra forskriften . . . 5

Saksgangen og utbetaling . . . 5

Avkorting, tilbakebetaling og motregning av tilskudd . . . 5

Tiltak du kan søke tilskudd til . . . 6

1. Miljøtema: Kulturlandskap . . . 6

1.1. Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap . . . 6

1.1.a. Bygdenært . . . 6

1.1.b. Øyer/holmer/veiløse områder . . . 6

1.1.c. Arealer med spesielle verdier . . . 7

1.1.d. Veikanter . . . 7

1.2. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap . . . 8

1.2.a. Bygdenært . . . 8

1.2.b. Arealer med spesielle verdier . . . 8

1.3. Beite i utmark (transport av sau til beite i utmark) 9

1.4. Drift av beitelag . . . 9

2. Miljøtema: Biologisk mangfold . . . 10

2.1. Skjøtsel av slåttemark . . . 10

2.2. Slått av biologisk verdifulle arealer . . . 10

2.3. Beite av biologisk verdifulle arealer . . . 11

2.4. Tilrettelegging av fuglebiotoper . . . 11

3.1. Drift av fellesseter med melkeproduksjon . . . 12

3.2. Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner 12 3.3. Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder . . . 13

4. Miljøtema: Friluftsliv og tilgjengelighet . . . 14

4.1. Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet 14 5. Miljøtema: Utslipp til luft . . . 14

5.1. Nedlegging eller nedfelling . . . 14

5.2. Spredning med rask nedmolding . . . 15

Veiledning for elektronisk innsending av søknad . . . 16

Søknadsskjema. . . 25

Foto: Anne Kristine Guttormsen

(4)

Tilskuddsordninger tilpasset Finnmark

Regionalt miljøtilskudd skal bidra til et aktivt og bærekraftig landbruk for å ivareta viktige miljø­ og kulturlandskapsverdier i fylket. Regionalt miljøtilskudd er en del av landbrukssektorens bidrag til å oppfylle naturmangfoldlovens formål. Etter natur­

mangfold loven har alle plikt til å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Tiltak som gis tilskudd til gjennom regionale miljøtilskudd, skal bidra til å opprettholde eller øke omfanget av artsmangfold i jordbrukets kulturlandskap.

Tilskuddsordningen er tilpasset Finnmark og er delt inn i fem ulike miljøtema:

1. Kulturlandskap 2. Biologisk mangfold

3. Kulturmiljøer og kulturminner 4. Friluftsliv og tilgjengelighet 5. Utslipp til luft

Innenfor hvert miljøtema er det en eller flere tiltak du kan søke tilskudd til. Til­

skuddene gis til miljøinnsats utover ordinær jordbruksdrift. For å spre virkemidlene på de ulike miljø temaene, har Fylkesmannen avgrenset maksimal utbetaling per foretak for de ulike miljøtemaene. Tilskuddssatsene er foreløpige og blir endelig fastsatt ut fra søknadsmengden.

Rammene for miljøtilskuddet er gitt av Landbruksdirektoraret gjennom Nasjo­

nalt miljøprogram og Miljøprogrammet for landbruket i Finnmark 2013–2016 ut­

arbeidet av Fylkesmannen og faglagene i fylket. I påvente av rulleringen av nasjo­

nalt miljøprogram er ikke miljøprogrammet for landbruket i Finnmark rullert.

Miljø programmet for 2013–2016 er derfor fortsatt gjeldende.

Før du søker tilskudd, må du sette deg inn i regelverket for tilskuddsordningen.

Dette veiledningsheftet omtaler de enkelte tilskuddsordningenes formål, bruk, vilkår og fore løpige satser. Forskriften for ordningen finner du på www.lovdata.no.

Søk på RMP­forskrift, Finnmark.

Hvis du har spørsmål om tilskuddsordningen, kan du ta kontakt med landbruks­

forvalt ningen i din kommune.

Hva er nytt i 2017?

Det er ikke lenger mulig å søke miljøtilskudd til hesjing. Avtalepartene i jordbruks­

opp gjøret bestemte i 2016 at dette tilskuddet faller bort fra og med 2017.

Hvem kan søke om tilskudd?

Foretak som er berettiget produksjonstilskudd kan søke. I tillegg kan beitelag som er godkjent av kommunen, søke om tilskudd til drift av beitelag.

For to av tilskuddene er det et krav om aktivt samarbeid gjennom organiserte lag.

• Drift av beitelag. Beitelaget må søke.

• Drift av fellesseter med melkeproduksjon. Hvert medlemsforetak må søke.

Slik søker du om tilskudd

Du leverer søknaden din elektronisk i Altinn. Det ligger lenke til søknadsskjema på Landbruksdirektoratets nettsider www.landbruksdirektoratet.no.

Hvis du har søkt om regionalt miljøtilskudd i et eller flere av årene 2013–2016, kan du kopiere både kart og tiltak fra disse søknadsomgangene til årets søknad. Det er en fordel å søke om miljøtilskudd tidligst dagen etter at du har søkt om produk­

sjons tilskudd. Da vil flere opplysninger fra din søknad om produksjonstilskudd auto matisk lastes inn i miljø tilskudds søknaden din.

Ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune dersom du trenger hjelp til å fylle inn søknaden din elektronisk. Du må ha elektronisk ID (for eksempel MinID eller BankID) for å levere søknaden elektronisk. Fra side 16 i dette veiledningsheftet finner du mer informa sjon om hvordan du legger inn søknaden elektronisk.

Foto: Anne Kristine Guttormsen

(5)

Vi at du søker elektronisk, men hvis du likevel vil sende inn søknaden din på papir så finner du søknadsskjema bakerst i veiledningsheftet. Husk at du uansett må tegne tiltakene inn på kart dersom du leverer søknad på papir.

Søknadsfrist

Søknadsfrist er 15. oktober for alle tilskudd unntatt tilskudd til drift av beitelag.

Tilskudd til drift av beitelag har søknadsfrist 1. november.

Registreringstidspunkt/telledato for areal og dyretall er 31. juli.

Dersom du leverer søknaden etter fristen, avkortes tilskuddet med kr 1 000,­ per virkedag. Hvis du leverer søknaden mer enn 20 virkedager etter fristen, blir søk­

naden din avvist.

Det er ditt ansvar å sørge for at opplysningene i søknaden er korrekte og levert innen fristen.

Du kan søke Fylkesmannen om dispensasjon fra søknadsfristen. Hvis du får innvilget dispensa sjon fra søknadsfristen, blir tilskuddet ikke avkortet selv om du leverer inn søknaden etter fristen.

Du kan søke om dispensasjon fra forskriften

Du kan få dispensasjon fra vilkårene i forskriften dersom det foreligger særlige, forbi gående årsaker til at vilkårene i forskriften ikke er oppfylt. Dispensasjons­

søknaden sender du til kommunen. Kommunen skal komme med en uttalelse. Det er Fylkesmannen som behandler dispensasjonssøknaden din.

Saksgangen og utbetaling

Vedtak og utbetaling

Det er kommunen som behandler søknaden din og som gjør vedtak. Vedtaket er å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Når søknaden din er ferdig­

behandlet, finner du vedtaksbrevet ditt i Altinn. Du blir varslet på e­post eller SMS når vedtaksbrevet ditt er klart i Altinn. Dersom du har søkt på papir, får du vedtaks­

brevet i posten.

Landbruksdirektoratet utbetaler tilskuddet på vegne av kommunen. De fleste til­

skuddsmottakerne får tilskuddet utbetalt i løpet av februar 2017.

Du kan klage på vedtaket

Dersom søknaden blir helt eller delvis avslått, kan du klage på vedtaket. Klage fristen er tre uker fra du mottar vedtaket. Hvis du ønsker å klage på vedtaket, sender du klagen til kommunen. Hvis kommunen tar klagen til følge, blir eventuelt rest beløp utbetalt til din konto. Hvis kommunen opprettholder sitt vedtak, er det Fylkes­

mannen som avgjør klagen.

Kontrolladgang

Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan føre kontroll med at bestem melsene i forskriften blir overholdt. Som tilskuddssøker plikter du å gi de opplysningene som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet krever.

Avkorting, tilbakebetaling og motregning av tilskudd

I henhold til forskriftens § 23 kan tilskuddet avkortes hvis vilkårene i § 3 helt eller delvis ikke er oppfylt, eller ved brudd på regelverk for jordbruksvirksomhet. I hen­

hold til forskriftens § 24, kan tilskuddet også avkortes hvis du gir feil opplysninger i søknaden din. Til skuddet kan også avkortes dersom du ikke overholder frister satt av kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet.

Feilutbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt, jamfør forskriftens § 25.

Krav fra offentlig myndighet kan motregnes i tilskuddet.

Foto: Arne Johanson

(6)

Tiltak du kan søke tilskudd til

På de følgende sidene finner du informasjon om de forskjellige tiltakene du kan søke tilskudd til.

1. Miljøtema: Kulturlandskap

Innenfor miljøtema kulturlandskap kan du maksimalt få til sammen kr 40 000 i til­

skudd. Miljøtemaet er delt inn i følgende tiltak/tiltaksgrupper:

• Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

• Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

• Beite i utmark (transport av sau til utmarksbeite)

Du kan ikke søke om tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap og til­

skudd til beite av lokalt verdifulle jordbruksareal for samme areal.

I tillegg til de nevnte tiltakene, hører tilskudd til drift av beitelag under miljøtema kulturlandskap. Det er kun beitelag som er godkjent av kommunen som kan søke om tilskudd til drift av beitelag.

1.1. Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Denne tiltaksgruppen har fire tiltak det er mulig å søke tilskudd til:

a. Bygdenært

b. Øyer/holmer/veiløse områder c. Arealer med spesielle verdier d. Veikanter

1.1.a. Bygdenært

Formål

Skape et mer verdifullt jordbrukslandskap ved å ta i bruk arealer som i dag er i dårlig kulturlandskapstilstand og som ligger unyttet. I lokal sammenheng vil disse arealene ha betydning for den helhetlige opplevelsen av et velholdt og åpent kultur landskap.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til slått av jordbruksarealer som har en verdi som bygdenært verdifullt kulturlandskap.

Vilkår

• Arealene må ligge maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter.

• Aktuelle arealer (teiger) kan ikke ha mottatt areal­ og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før slåtten gjennomføres.

• Tilskudd kan innvilges det første året arealene slås. Fra og med det andre året arealene slås søker du om areal­ og kulturlandskapstilskudd for det aktuelle arealet i din søknad om produksjonstilskudd.

• For jordbruksarealer som har ligget unytta i over 30 år, må det foreligge god­

kjenning fra kommunen om nydyrking.

• Arealet må ha en lokal verdi for bygdas helhetlige kulturlandskap.

Foreløpig sats Kr 934 per dekar.

1.1.b. Øyer/holmer/veiløse områder

Formål

Kompensere for ulempen ved manglende helårs veiforbindelse, samt bidra til bruk av kultur land skapet i fjellområder, fjordarmer og på øyer langs Finnmarkskysten.

Aktiv drift av jordbruksarealene i disse områdene er et viktig tiltak for å ivareta jordbrukslandskapet.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til gårdsbruk uten fast veiforbindelse. Det vil si at du kan søke om dette tilskuddet hvis du er avhengig av ferge, båt eller har lang traktorvei for å komme til driftssenteret.

Foto: Cecilie Hansen

(7)

Med fast veiforbindelse menes helårig adkomst fram til driftssenter via offentlig vei og/eller bru hvor melkebil, dyretransport og personbil for eksempel kan ta seg frem sommer og vinter.

Vilkår

Gårdsbruk uten fast veiforbindelse.

Du kan søke om tilskudd for inntil 25 dekar.

Foreløpig sats Kr 653 per dekar.

1.1.c. Arealer med spesielle verdier

Formål

Stimulere til drift av arealer som drives i prioriterte områder med kortere vekst­

sesong og skrinnere jordsmonn enn ellers i fylket.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til slått av dyrket jord som ligger ytterst ved havet eller minimum 200 meter over havet. I tillegg til å være produksjonsarealer, utgjør disse jordbruks­

landskapene viktige elementer knyttet til turisme og reiseliv. Områdene har også få aktive gårdsbruk.

Vilkår

Tilskuddet kan gis til slått av dyrket jord i følgende kommuner: Kautokeino, Loppa, Hammer fest, Måsøy, Nordkapp, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø. I tillegg kan til skuddet gis til følgende begrense områder: Øyene Seiland, Stjernøya og Sørøya, Veidnes­

klubben i Lebesby, Områdene i Vadsø kommune øst for Vadsø by.

Hele eller deler av arealet må være berettiget produksjonstilskudd som fulldyrket eng, overflatedyrket eng og/eller andre grovfôrvekster.

Foreløpig sats Kr 56 per dekar.

1.1.d. Veikanter

Formål

Kantarealer mellom vei og innmark er godt synlige arealer i kulturlandskapet.

Skjøtsel av kantsoner mellom vei og innmark øker innsynet til bygdenære jord­

bruks arealer og den estetiske opplevelsesverdien av kulturlandskapet styrkes. Slått av kant arealer kan også bidra til å hindre spredning av konkurransedyktige arter slik som for eksempel hundekjeks. Dette gir rom for et større biologisk mangfold.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til slått og tynning med ulike redskaper av kantarealer som fore­

taket disponerer. Tilskuddet gjelder kantarealer fra veikanten og inntil 15 meter ut.

Vilkår

• Bruk av plantevernmidler er ikke tillatt.

• Kantslått av uønska plantearter skal gjennomføres før blomstring.

• Tynning av tresjiktet skal gjennomføres slik at avstanden mellom trærne blir cirka 3 meter etter tynning. La rettstammete og unge trær i god vekst stå.

Foreløpig sats Kr 748 per dekar.

Etter hogst Førhogst

Foto: Cecilie Hansen

(8)

1.2. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Denne tiltaksgruppen har to tiltak det er mulig å søke tilskudd til:

a. Bygdenært

b. Arealer med spesielle verdier

1.2.a. Bygdenært

Formål

Skape et mer verdifullt jordbrukslandskap i bygdene gjennom beiting av arealer som er i dårlig kulturlandskapstilstand og som i dag ligger unyttet. I lokal sammen­

heng vil disse arealene ha betydning for den helhetlige opplevelsen av et velholdt og åpent kultur landskap.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til beiting av inngjerdede jordbruksarealer som er bygdenært verdifullt kulturlandskap.

Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan av grense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler når du søker.

Dyreenheter kan du regne ut slik:

• 1 sau/lam = 1 dyreenhet

• 1 melkeku = 5 dyreenheter

• 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter

• 1 hest = 3 dyreenheter Vilkår

• Arealene må ligge maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter.

• Aktuelle arealer (teiger) kan ikke ha vært berettiget ordinært areal­ og kultur­

landskaps tilskudd de siste 3 årene før beitingen gjennomføres.

• Tilskudd kan innvilges det første året arealene beites. Fra og med det andre året arealene beites, søker du om areal­ og kulturlandskapstilskudd for det aktuelle arealet i din søknad om produksjonstilskudd.

• Aktuelle arealer må ha en lokal verdi for bygdas helhetlige kulturlandskap.

Foreløpig sats

• Maksimalt kr 336 per dekar.

• Kr 168 per dyreenhet.

Du må oppgi antall dekar i søknaden.

1.2.b. Arealer med spesielle verdier

Formål

Bidra til vedlikehold og utvikling av kulturlandskap i jordbrukslandskapet.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til beiting på varig kulturbeite som er inngjerdet, og som ikke er til skudds berettiget som innmarksbeite innen produksjonstilskudd. Beitemarka skal av grenses, enten ved naturlig avgrensing, eller med gjerde tilpasset dyre slaget.

Naturlig avgrensing kan være strand, elv og berg. Luftegårder er ikke tilskudds­

berettiget.

Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan av grense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler, når du søker.

Dyreenheter kan du regne ut slik:

• 1 sau/lam = 1 dyreenhet

• 1 melkeku = 5 dyreenheter

• 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter

• 1 hest = 3 dyreenheter Vilkår

• Tilskuddet gjelder arealer med mindre enn 50 % grasdekke som ikke kan regi­

streres som innmarksbeite i produksjonstilskuddsordningen.

Foto: Hans Magnus Sætra

(9)

• Beitingen skal være avpasset slik at det bevarer og utvikler landskapet.

• Du kan få tilskudd for inntil 120 dekar.

Foreløpig sats

• Maksimalt kr 210 per dekar.

• Kr 105 per dyreenhet.

Du må oppgi antall dekar og antall dyreenheter i søknaden.

1.3. Beite i utmark (transport av sau til beite i utmark)

Formål

Ivareta og opprettholde kulturlandskapet i beiteområder langs kysten og redusere ut ordringer med rovvilt og insekter. Tilskuddet skal stimulere til at vanskelig til­

gjengelige beiteområder og områder hvor det tidligere har vært jordbruksdrift, kan holdes åpne.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til foretak med sau og lam på utmarksbeite der det kreves frakt med båt til og fra området eller at dya transporteres med veitransport over 30 km.

Avstand for transport på vei regnes fra foretakets driftssenter til slippsted/om­

lastings sted.

Hvem kan søke?

Foretak som er berettiget produksjonstilskudd og som transporterer sau til beite med båt eller mer enn 30 km langs vei.

Vilkår

• Du må transportere minimum 20 småfe.

• Beitetid må minimum være 5 uker.

• Det gis ikke tilskudd til frakt av sau og lam til slipp i beiteområder som er priori terte forvaltningsområder for gaupe, jerv eller bjørn.

Foreløpig sats

• Kr 93 per sau med veitransport over 30 km.

• Kr 93 per sau med båttransport.

1.4. Drift av beitelag

Formål

Fremme samarbeid og felles tiltak i beitelagene. Tilskuddet skal legge forholdene til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark og redusere tap av dyr på utmarks­

beite gjennom organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beiteområdet.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til drift av godkjente beitelag som har storfe, hest eller sau/lam i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret. Tilskuddet kan fordeles på ulike sanke­

lag innad i beitelaget.

Hvem kan søke?

Beitelag som er godkjent av kommunen.

Krav til beitelagsleder

Leder i beitelaget samler inn data i beitelaget og fører opp medlemmer (foretak), dyretall og rapport fra sesongen.

Søknadsfrist

Søknadsfristen er 1. november.

Vilkår

• Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret og godkjent av kommunen.

• Minimum 5 uker beite i utmark.

Foto: Hans Magnus Sætra

(10)

Foreløpig sats

• Kr  15 per sanka sau og lam.

• Kr 140 per sanka hest/storfe.

2. Miljøtema: Biologisk mangfold

Innenfor miljøtema biologisk mangfold kan du maksimalt få til sammen kr 40 000 i tilskudd. Miljøtemaet er delt inn i følgende tiltak/tiltaksgrupper:

• Skjøtsel av slåttemark

• Slått av biologisk verdifulle arealer

• Beite av biologisk verdifulle arealer

• Tilrettelegging av fuglebiotoper

Du kan ikke søke om tilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer og tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer for samme areal.

2.1. Skjøtsel av slåttemark

Formål

Ta vare på de biologiske verdiene som ligger i våre slåttemarker gjennom aktiv skjøtsel.

Virkeområde

Tiltaket gjelder slått av arealer som inngår som slåttemark i Miljødirektoratet sin data base, www.naturbase.no. Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng der det tradi sjonelt har blitt slått og som fortsatt bærer preg av dette. Mange slåtte­

marker er svært artsrike med et stort innslag av urter. De er ofte overflatedyrket, men ikke opp dyrket og tilsådd i seinere tid, og heller ikke gjødslet.

Vilkår

• Slåttemarka skal være registrert som utvalgte naturtyper A, B eller C­lokalitet i Natur base, eller beskrevet i utkast: «Supplerende kartlegging av kulturland­

skap i Finnmark, Alm og Vange, DN 2011». En fullstendig oversikt over be­

rettigede arealer finner du på Fylkesmannens nettsider:

http://fylkesmannen.no/Finnmark/Landbruk­og­mat/ Miljotiltak/

Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten godkjent av kommunen.

• Du kan ikke bruke plantevernmidler, gjødsle eller så arealet, med mindre det er i samsvar med skjøtselsplanen.

• Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen.

• Arealet skal slås etter at de viktigste blomstene er avblomstra og har satt frø.

• Slått skal foretas med ljå eller mindre, lette maskiner og kun med skjærende redskap.

• Slåtten skal fjernes, men kan gjerne tørke noen dager først, slik at plantene kan frø seg.

Foreløpig sats Kr 3 735 per dekar.

2.2. Slått av biologisk verdifulle arealer

Formål

Ta vare på plante­ og dyreliv på arealer med spesielt verdifulle arter. Tiltaket består i slått av arealer som har dokumenterte biologiske artsverdier. Eksempler kan være gode lokali teter med trua karplanter som er registrert i «Handlingsplan for 10 trua karplanter i Finnmark». Andre eksempler kan være slåttemyrer og helhetlig kultur­

landskap registrert i Naturbasen.

Vilkår

• De biologiske verdiene må være registrert i Miljødirektoratet sin database, www. naturbase.no og som helhetlig kulturlandskap i Naturbasen og/eller i Arts data banken, eller beskrevet i utkast: «Supplerende kartlegging av kultur­

landskap i Finnmark, Alm og Vange, DN 2011».

Foto: Cecilie Hansen

(11)

• Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten før slått gjennomføres.

• Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen.

• Slåtten må tilpasses de biologiske verdiene og det må ikke brukes metoder som vil forringe verdien av det biologiske mangfoldet.

Foreløpig sats Kr 1 868 per dekar.

2.3. Beite av biologisk verdifulle arealer

Formål

Ta vare på plante­ og dyreliv på arealer med spesielle verdifulle arter som er beite­

av hengige og ta vare på verdifulle naturbeitemarker. Naturbeitemark er grasmark som er påvirka av lang tids beite og som ikke er gjødslet eller kalket. Tiltaket består i beite av arealer som har dokumentert verdi for plante­ og dyreliv.

Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan av grense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler når du søker.

Dyreenheter kan du regne ut slik:

• 1 sau/lam = 1 dyreenhet

• 1 melkeku = 5 dyreenheter

• 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter

• 1 hest = 3 dyreenheter Vilkår

• De biologiske verdiene må være registrert som naturbeitemark eller som helhetlig kulturlandskap i Naturbase og/eller i Artsdatabanken, beskrevet i utkast: «Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN 2011», eller beskrevet i nyere rapporter.

• Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten før beiting gjennomføres.

• Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen.

• Arealet må beites på en slik måte som bevarer det biologiske mangfoldet.

• Ved leie av jord eller dyr skal det foreligge en skriftlig avtale.

Foreløpig sats Kr 934 per dekar.

Dyreenheter må oppgis i søknaden.

2.4. Tilrettelegging av fuglebiotoper

Formål

Bidra til å ivareta de rødlistede artene sædgås og dverggås. Dverggås er en priori­

tert art med egen forskrift og er gitt et omfangsrikt økologisk funksjonsområde.

Som en følge av tilrettelegging for ivaretakelse av disse truede gåseartene, er det betydelige forbudsområder på jakt og et økende antall gås i fylket. Store flokker med beitende gjess kan skape ulemper for jordbruket i deler av Finnmark.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til foretak som har fulldyrka/overflatedyrka areal og areal med grønnfôrvekster der gås beiter i betydelig grad. Tiltaket omfatter tilrettelegging av arealer i søknadsberettigede områder fra våren og frem til 1. oktober. Basert på EcoFacts utredninger og tilbakemeldinger fra kommunene og jordbruksforetak, er foretak i følgende områder søknadsberettiget:

• Årøya i Alta kommune

• Kistrand – Kistrandnes, Stabbursnes og Børselv – Børselvnes i Porsanger kommune

• Sirddaghoppi, Vesterelvområdet og Bunes – Bergeby i Nesseby kommune

• Kariel – Paddeby, Krampenes og Skallelv i Vadsø kommune Vilkår

• Du må føre logg med dato, omtrentlig antall gås, antatt art(er), på hvilket skifte og arealstørrelsen på skiftet. Loggen skal føres fortløpende og kunne legges

Foto: Oskar Puschmann

(12)

frem for forvaltningen ved kontroll. Kart (eksempelvis gårdskart) og bilder er god dokumentasjon.

• Så snart beitingen starter må du melde fra til kommunen.

Foreløpig sats Kr 560 per dekar.

3. Miljøtema: Kulturmiljøer og kulturminner

Innenfor miljøtema kulturmiljøer og kulturminner, kan du maksimalt få til sammen kr 40 000 i tilskudd. Miljøtemaet er delt inn i følgende tiltak/tiltaksgrupper:

• Drift av fellesseter med melkeproduksjon

• Hesjing

• Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner

• Skjøtsel viktige kulturhistoriske områder

3.1. Drift av fellesseter med melkeproduksjon

Formål

Bidra til effektiv beiteutnyttelse, ivareta viktige kulturlandskapsverdier og opprett­

holde tradisjonen med sommerfjøs. Samarbeid er viktig for jordbruksmiljøet i bygda og kan bidra til at jord på lengre sikt holdes i hevd. Tilskuddet gir mulighet for å forenkle driften gjennom sommeren.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til foretak som bruker felles beite og felles melkeanlegg i en sammen hengende periode på minimum 6 uker. Medlemsforetakene/andelene må søke om tilskudd hver for seg. Samdrifter betraktes som én andel.

Samarbeidet skal omfatte melking, øvrig stell av melkekyr og felles utnyttelse av beitene.

Vilkår

• Du må være aktivt medlem av fellesbeitet og det må foreligge en skriftlig avtale mellom andelsforetakene om fordeling av leveranser med mer.

• Det skal være permanent husvære for røkter tilknyttet sommerfjøset.

• Melk skal leveres til meieri eller videreforedles lokalt.

• Produksjonen må skje innenfor kvote eller i samsvar med forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk.

Foreløpig sats Kr 6 537 per andel

3.2. Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner

Formål

Ivareta fredete kulturminner i jordbrukslandskapet gjennom skjøtsel. Kulturminner utgjør en viktig del av vår felles historie og kulturarv. De er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser.

Virkeområde

For verneverdige og fredete/automatisk fredet kulturminne gjelder kultur minne­

loven. Vernede og fredete kulturminner skal skjøttes i samråd med kultur minne­

forvaltningen hos fylkeskommunen eller Sametinget. Samiske kulturminner eldre enn 100 år og alle byggverk fra før år 1650 er automatisk fredet. Forhistoriske kultur minner fra før år 1537 er automatisk fredet. Antall kulturminner skal oppgis i søknaden.

Informasjon om kulturminner finnes på www.kulturminnesok.no og www.riksantikvaren.no

Foto: Cecilie Hansen

(13)

Vilkår

• Kulturminnet må være registrert som automatisk fredet hos kulturminnefor­

valtningen.

• Skjøtselsplan er utarbeidet i samråd med, og godkjent av kulturminneforvalt­

ningen.

• Kulturminnet skal holdes ryddig og fri for søppel og være tilgjengelig for allmenn heten.

• Ved beiting skal tråkkskader unngås og det skal tilstrebes jevn beiting.

• Bygninger omfattes ikke av denne ordningen.

• Tiltaket skal dokumenteres med beskrivelse og foto før og etter gjennom­

føring.

• Antall kulturminner må også oppgis i søknaden.

Foreløpig sats

• Beite kr 3 735 per dekar.

• Slått kr 3 735 per dekar.

3.3. Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder

Formål

Stimulere til skjøtsel og vedlikehold av og rundt landbrukets kulturminner eller kultur miljø på egen gård og/eller arealer som du disponerer.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til årlig vedlikehold av gårdens kulturminner eller kulturmiljø.

Med kulturminner forstås her spor etter tidligere tiders landbruksaktivitet. Med kulturmiljø menes områder hvor flere kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng.

Kulturminner er viktig for bygdas identitet og gir lokalbefolkninga en følelse av til­

hørighet. I tillegg gir de interessante og spennende opplevelser for fastboende og veifarende. Aktuelle kulturminner i landbruket kan være boplasser, fangstanlegg, rydningsrøyser, ferdselsveger, steingjerder og lignende.

Hvis du skal gjøre større utbedringer som engangstiltak, viser vi til tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL­tilskudd). Ta kontakt med kommunen for mer informasjon om SMIL­tilskudd.

Vilkår

• Tiltaket skal dokumenteres med beskrivelse og foto før og etter gjennom­

føring.

• Skjøtselsplan er utarbeidet, og godkjent av kulturminneforvaltningen.

• Bygninger omfattes ikke av denne ordningen.

• Beitetrykk og beitetidspunkt må tilpasses for best mulig å ivareta kultur minnet og/eller kulturmiljøet.

Foreløpig sats Kr 1 868 per dekar.

Foto: Cecilie Hansen

(14)

4. Miljøtema: Friluftsliv og tilgjengelighet

Innen miljøtema friluftsliv og tilgjengelighet kan du kun søke om tilskudd til vedlike­

hold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet. Du kan få maksimalt kr 10 000 i tilskudd.

4.1. Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet

Formål

Stimulere til skjøtsel av stier/landbruksveier på innmark og i bygdenær utmark.

Dette for å legge til rette for styrt ferdsel i jordbrukets kulturlandskap. Med til­

rette legging kan ferdselen styres dit grunneier ønsker og dermed bidra til å dempe konflikter mellom gård brukere og turgåere.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til vedlikehold av stier som går gjennom jordbruksområde/

kultur landskapsområde og som kan lede til kulturminner eller til miljø­/friluftsom­

råder. Med ved like hold menes tiltak som rydding av trær og busker, opprusting og lignende.

Hvis du ønsker å søke om tilskudd til etablering av nye ferdselsårer, eventuelt om­

fattende restaurering av gamle ferdselsårer, viser vi til SMIL­ordningen.

Vilkår

• Stien skal være åpen for allmenn ferdsel.

• Tiltaket skal dokumenteres med beskrivelse, samt foto før og etter gjennom­

føring.

Foreløpig sats Kr 9 per meter sti

Tilskuddet er avgrenset til maksimalt kr 10 000.

5. Miljøtema: Utslipp til luft

Innenfor miljøtema utslipp til luft kan du maksimalt få til sammen kr 40 000 i til­

skudd. Miljøtemaet er delt inn i følgende tiltak:

• Nedlegging eller nedfelling

• Spredning med rask nedmolding

Du kan ikke søke om tilskudd til nedlegging/nedfelling og tilskudd til spredning med rask nedmolding for samme areal.

5.1. Nedlegging eller nedfelling

Formål

Bidra til god utnyttelse av næringsstoffene som finnes i husdyrgjødsla for å få gode avlinger, redusere utslipp av klimagasser (lystgass og metan) og redusere luft forurensingen (nitrogen). Metoder med nedlegging og nedfelling bedrer ut­

nyttelsen og reduserer utslippene sammenlignet med tradisjonell bredspredning.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel i eng og åpen åker.

Du kan få tilskudd til spredning av husdyrgjødsel på eng der gjødselen enten blir ført ned i bakken (nedfelling) eller blir ført i slanger/rør ned på bakken (nedlegging).

Tilskuddet gis per dekar og kun til én spredning per vekstsesong på det aktuelle arealet.

Vilkår

• Minste spredemengde husdyrgjødsel er 5 kg total­N per dekar.

• Arealene det innvilges tilskudd for høstes eller beites etter spredning samme

• Arealene det innvilges tilskudd for er de arealene det er nedlagt eller nedfelt år.

husdyrgjødsel på innen 1. august.

• Husdyrgjødselen må disponeres i henhold til:

Foto: Oskar Puschmann

(15)

Nedlegging med slepespreder Foto: Oddbjørn Kval-Engstad, NLR

5.2. Spredning med rask nedmolding

Formål

Bidra til at harving eller pløying gjennomføres raskt etter spredning av husdyr­

gjødsla, slik at minst mulig ammoniakk fordamper og at nitrogentapet reduseres.

Virkeområde

Tilskuddet kan gis til spredning av husdyrgjødsel og talle i eng og åpen åker. Etter over flate spredningen skal gjødselen dekkes av jord eller blandes inn i det øverste jordlaget innen 4 timer. Arbeidsmengden konsentreres til en intensiv periode og det kreves god koordi nering med behov for ekstra traktor, redskaper og arbeids­

kraft. Tilskuddet kan bidra til å redusere kostnadene ved gjennomføring av spred­

ning med rask nedmolding. Til skuddet gis per dekar og kun til én spredning per vekstsesong på det aktuelle arealet.

Vilkår

• Minste spredemengde husdyrgjødsel er 5 kg total­N per dekar.

• Spredt gjødsel må dekkes av jord eller blandes inn i det øverste jordlaget innen 4 timer.

• Arealene det innvilges tilskudd for er de arealene det er spredt husdyrgjødsel på med rask nedmolding før 1. september.

• Husdyrgjødselen må disponeres i henhold til:

– forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav – forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan

– forskrift 1. juli 199 nr. 791 om gjødselplanlegging Foreløpig sats

Kr 93 per dekar.

Foto: Oskar Puschmann

• forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav

• forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan

• forskrift 1. juli 199 nr. 791 om gjødselplanlegging Foreløpig sats

• Voksende kultur: kr 150 per dekar.

• Åpen åker/stubb: kr 150 per dekar.

(16)

Veiledning for elektronisk innsending av søknad

På de følgende sidene finner du Landbruksdirektoratets folder om hvordan du legger inn elektronisk tilskuddssøknad.

Folderen er skrevet i forkant av søknadsomgangen 2016, men det er ingen endring i det elektroniske søknadsskjemaet fra i fjor.

På Landbruksdirektoratets nettsider ligger det også en instruksjonsvideo som viser steg for steg hvordan du legger inn søknaden din elektronisk. Slik finner du instruksjonsvideoen: Åpne nettleseren og gå til

www.landbruksdirektoratet.no.

1: Før musepekeren over menyfeltet «Miljø og økologisk».

2: Klikk på menyfeltet «Hvordan søke?»

Klikk på symbolet   for å starte instruksjonsvideoen.

(17)

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

I 2016 er det enda enklere å levere søknaden om regionalt miljøtilskudd på internett. Vi håper du søker elektronisk.

Her får du en beskrivelse av hvordan du søker elektronisk med tips og råd til utfylling.

Ta vare på den og finn den frem når du skal søke. Du kan også få hjelp og støtte fra kommunen din.

Du kan søke elektronisk fra 1. august!

Lever søknaden elektronisk

- trygt og sikkert på www.landbruksdirektoratet.no

Elektronisk søknad har flere fordeler:

 Karttegningene fra 2013, 2014 eller 2015 kan gjenbrukes

 Du får ferdig utfylte opplysninger om foretaket

 Du får løpende beskjed om du har fylt ut skjemaet riktig

 Du får kvittering i Altinn på at søknaden er mottatt. «Min meldingsboks – Arkivert»

 På Hovedsiden i søknadsskjemaet kan du se når det er gjort vedtak på søknaden

(18)

Landbruksdirektoratet Side: 2 av 7

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk 21.04.2016

Hva må du gjøre på forhånd?

Du trenger kun en vanlig nettleser for å søke. Dersom du ikke har tilgang til en datamaskin, kan du kontakte landbruksansvarlige i kommunen. De kan hjelpe deg med å få levert søknaden elektronisk.

For å få tilgang til søknadsskjemaet må du logge deg på i Altinn med MinID eller BankID.

Det er lurt å ordne dette i god tid før du skal fylle ut søknaden.

Slik søker du elektronisk

Gå til www.landbruksdirektoratet.noog klikk på banneret «Søk tilskudd elektronisk». Da får du opp en direktelenke til søknadsskjemaet i Altinn.

Husk å velge å representere foretaket ditt og ikke deg selv som person.

Du kommer nå inn i søknadsskjemaets hovedside og får se en oversikt over alle søknader registrert på foretaket ditt i denne søknadsomgangen. For å starte på en ny søknad, trykker du på «Søk regionalt miljøtilskudd».

Du kommer nå til siden hvor du velger hvilket fylke du skal søke i.

(19)

Landbruksdirektoratet Side: 3 av 7

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk 21.04.2016

Grunnopplysninger

Når du har valgt fylke, trykker du på «Opprett søknad». Da kommer du til siden med grunnopplysninger. På denne siden fyller du ut kontaktinformasjon og velger hvilken kommune som skal behandle søknaden din.

Søkte du i fjor, vil kontaktinformasjonen (mobilnummer og e-postadresse) du registrere da automatisk være fylt ut i søknadsskjemaet.

På siden med grunnopplysninger vises kontonummeret tilskuddet vil bli utbetalt til. Dersom dette er feil eller mangler, kan du bruke lenken til skjema i Altinn for å legge til eller endre kontonummer.

NB! Fra og med 2016 er det obligatorisk å fylle ut mobilnummer, e-postadresse og kontonummer for å kunne sende inn søknaden

(20)

Landbruksdirektoratet Side: 4 av 7

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk 21.04.2016

Eiendommer

Når du har valgt saksbehandlende kommune, trykker du «Neste» og legger inn eiendommene du har gjort miljøtiltak på.

Søkte du miljøtilskudd i fjor, eller har sendt inn elektronisk søknad for produksjonstilskudd i år, vil eiendommene fra disse søknadene automatisk være fylt ut i søknadsskjemaet.

Miljøtiltak i kart

De fleste tiltakene skal tegnes i kartet.

Trykk «Neste» for å komme til siden Miljøtiltak i kart. Her må du trykke på knappen:

Søkte du i 2013, 2014 eller 2015, får du spørsmål om du vil importere karttegningene som ble godkjent av kommunen. Velg det året du vil importere karttegningene fra. Importeringen kan ta litt tid. Du kan endre/slette de overførte tegningene, eller tegne nye. Du kan også velge å importere karttegninger senere, men husk at det vil slette det du allerede har tegnet inn i år.

Når du åpner kartet, får du se den første eiendommen som er lagt inn i søknaden.

Du kan kun tegne inn tiltak på én eiendom av gangen. Har du flere eiendommer du skal søke for, kan du bytte mellom disse i nedtrekksmenyen øverst i kartvinduet. Hvis du ønsker å legge til andre eiendommer i søknaden, må du gjøre dette på siden Eiendommer i søknadsskjemaet.

Importknapp

Bytte eiendom

(21)

Landbruksdirektoratet Side: 5 av 7

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk 21.04.2016

1. Trykk på Velg tiltak… øverst i kartet.

I listen er alle tiltak som finnes i fylket tilgjengelig. Listen er sortert på

aktivitetsområde og tiltak. Tiltaksklasse velger du etter at tiltaket er tegnet inn.

2. Før du kan tegne, må du velge mellom «Tegn i kart» eller «Velg område».

3. Velg område: Du kan nå velge en markslagsfigur innenfor eiendommen med et enkeltklikk i kartet.

4. Tegn i kart: Du får beskjed om tiltaket skal tegnes som punkt, linje eller flate.

 Punkt tegnes med et klikk i kartet.

 Linjer tegnes med flere klikk i kartet. Avslutt med et dobbeltklikk.

 Flater tegnes med et klikk for hvert hjørne av området. Avslutt med et dobbeltklikk.

Hvis kartet viser et merket område i blått, kan tiltaket kun tegnes innenfor dette.

Tegner du utenfor, vil dette automatisk bli klippet bort. Da er det ikke nødvendig å tegne nøyaktig langs eiendomsgrenser el.

5. Trykk «Lagre» og fortsett med inntegningene. Trykk «Angre» hvis du ikke vil lagre tiltaket.

6. Når du er ferdig, trykker du «Tilbake til skjema» øverst til høyre og blir sendt tilbake til søknadsskjema.

7. Alle tiltakene du har tegnet vises i en liste under kartet. Her kan du trykke på Endre eller Slett for å rette opp tiltakene.

Når du har tegnet i kartet, må du trykke på «Hent tegnede tiltak» i skjemaet for å få tiltakene med i søknaden.

Søker du om tilskudd til «Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap» eller «Beite av kystlynghei» får du mulighet til å bruke en kalkulator for å regne om antall dyr til dyreenheter. Etter at du har hentet tiltakene fra kartet, trykker du på knappen:

Du får opp en boks hvor du kan legge inn antall dyr.

Trykk «Beregne» for å regne om dyretall til dyreenheter.

Trykk «Ferdig» for å lukke kalkulatoren.

Ta kontakt med landbruksansvarlige i kommunen dersom du trenger hjelp med å tegne i kartet.

(22)

Landbruksdirektoratet Side: 6 av 7

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk 21.04.2016

Andre miljøtiltak

Noen tiltak skal ikke tegnes i kart. Dette er:

 Beite i utmark

 Drift av enkelt- eller fellesseter med foredling.

Dersom du søker om tilskudd til disse tiltakene, skal de fylles ut på siden Andre miljøtiltak. Egenerklæringer

Trykk «Neste» for å komme til siden Egenerklæringer. Du må svare på egenerklæringene før søknaden kan sendes inn. Dersom egenerklæringen ikke er relevant, velger du dette svaret.

Vedlegg

Trykk «Neste» for å komme til siden hvor du kan laste opp vedlegg til søknaden.

Melding til saksbehandler

Dersom du har en beskjed til saksbehandleren i kommunen, kan denne skrives her.

Innsending

Skjemaets siste side er Innsending. Her kan du:

1. Se hele søknaden ved å trykke på «Forhåndsvis søknaden». Dette er ikke en kvittering.

2. Kontrollere at alle påkrevde felter i søknadsskjemaet er fylt ut ved å trykke på knappen «Kontroller». Du får da beskjed om det er noe du må rette på.

Etter at søknaden er kontrollert og alle eventuelle feil er rettet opp, får du beskjed om at søknaden er klar til innsending. Trykk på «Send inn» for å sende inn søknaden.

NB! Knappen Send inn blir synlig kun etter at søknaden er kontrollert.

(23)

Landbruksdirektoratet Side: 7 av 7

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk 21.04.2016

Når søknaden er sendt inn, blir du automatisk sendt til hovedsiden for søknadene. Her får du beskjed om at søknaden din er sendt inn og mottatt. Du kan også se på kvitteringen for søknaden, eller hente den fra din meldingsboks i Altinn. På hovedsiden kan du også se status på søknaden – om den er under behandling i kommunen, godkjent eller lignende.

Du kan gjøre endringer i den innsendte søknaden til enhver tid før søknadsfrist ved å trykke på knappen Gjenåpne fra skjemaets hovedside.

Ta kontakt med kommunen dersom du har spørsmål om hvilke tiltak du kan søke på, eller har spørsmål om søknadsskjemaet.

Lykke til med utfylling av søknaden!

VIKTIG: Dersom du gjenåpner en innsendt søknad må du sende den inn på nytt for å ha en gyldig innsendt søknad.

(24)
(25)

Søknad om regionalt miljøtilskudd i Finnmark - 2017

Orgnr Navn på foretak

Kommnr Gårdsnr Bruksnr Festenr

Søkers navn

E-post Mobiltelefon

Driftssenterets hovednummer

Grunnopplysninger

Eiendommer

Gårdsnr

Kommnr Bruksnr Festenr

Søknaden kan sendes fra og med 01.08.2017.

Fyll ut skjemaet og send det til kommunen der driftssenteret ligger.

Dersom foretaket gjennomfører tiltak i et annet fylke, skal du bruke dette fylket sitt søknadsskjema. Søknaden sendes i slike tilfeller til den kommunen der hoveddelen av tiltakene blir gjennomført.

Søknadsfrist 15.10.2017.

Lever søknaden elektronisk - trygt og sikkert på www.landbruksdirektoratet.no.

Du kan også levere søknaden på internett. Når du leverer søknaden elektronisk blir du veiledet gjennom skjemaet, opplysningene blir kontrollert, og du får kvittering på at søknaden er mottatt.

Se Fylkesmannen i Finnmark sin veileder og forskrift for mer informasjon.

Søknadsskjema

(26)

Tiltak

Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Kulturlandskap

Regionalt prioriterte kulturlandskap

Bygdenært daadaa

Øyer/holmer/veiløse områder daadaa

Areal med spesielle verdier daadaa

Veikanter daadaa

Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Bygdenært dyreenh daa

Areal med spesielle verdier dyreenh daa

Beite i utmark

Opprettholde kulturlandskapet

Sau/geit dyrdyr

Skjøtsel av slåttemark Biologisk mangfold Utvalgte naturtyper

Skjøtsel av slåttemark daadaa

Slått av biologisk verdifulle arealer Prioriterte naturverdier

Slått av biologisk verdifulle arealer daadaa

Beite av biologisk verdifulle arealer

Beite av biologisk verdifulle arealer daa dyr

Tilrettelegging av fuglebiotoper

Tilrettelegging av fuglebiotoper daadaa

Drift av fellesseter med melkeproduksjon Kulturmiljøer og kulturminner Setring

6-8 uker deltakere stk

Skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner Automatisk fredede kulturminner

Beite daa stk

Slått daa stk

Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Nyere tids kulturminner

Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder daadaa

(27)

Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet Friluftsliv og tilgjengelighet

Turmuligheter og tilgjengelighet

Lav tilrettelegging mm

Nedlegging og nedfelling Utslipp til luft

Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Voksende kultur daadaa

Åpen åker/stubb daadaa

Spredning med rask nedmolding

Spredning med rask nedmolding daadaa

Melding fra søker

Antall vedlegg Husdyrgjødsel er spredt innen frist fastsatt av Fylkesmannen Ikke relevant

Nei Ja

Tiltaket er planlagt og gjennomført i samsvar med skjøtselsplan der dette er et vilkår Ikke relevant

Nei Ja

Jeg har gjødslingsplan i samsvar med krav i forskrift om gjødslingsplanlegging Ikke relevant

Nei Ja

Jeg har plantevernjournal i samsvar med krav i forskrift om plantevernmidler Ikke relevant

Nei Ja

Jeg har plan for tiltaket for de ordningene der dette kreves Ikke relevant

Nei Ja

Egenerklæring

Underskrift Sted og dato

Jeg er kjent med reglene i forskrift om regionalt miljøtilskudd i fylket og forsikrer at opplysningene i søknaden er fullstendige og korrekte.

Kart med inntegning av tiltak og omsøkt areal skal følge søknaden.

(28)

Fylkesmannen i Finnmark Finnmárkku Fylkamánni

Fylkesmannen i Finnmark Landbruksavdelingen Finnmárkku Fylkkamánni Eanandoalloossodat Statens hus, 9815 Vadsø Tlf. 78 95 03 00

E-post: fmfipostmottak@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/finnmark

Foto: Oskar Puschmann

Trykk: bjorkmanns.no ­ Miljøfyrtårn

GRETHE BAKKE HEGGELI PRESTEGÅRDSVEIEN 15 9514 ALTA

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

For tilskuddsordningene Skjøtsel av biologisk verdifulle arealer og Beite av biologisk verdifulle arealer viderefører vi kravet om at områdene skal være registrert gjennom

Vilkår: Tilskudd gis for skånsom skjøtsel av eng, slåttearealer og beitemark i kulturlandskap som er registrert som nasjonalt eller regionalt verdifulle i Nasjonal registrering

Arealet skal være godt nedbeitet minst en gang i løpet av sesongen Det kan bare utbetales et tilskudd til samme areal innenfor verdifulle jordbrukslandskap i innmark etter §§ 6 og

Landbruksdirektoratet vil også lage en mal for oppdatert tiltaksplan, dersom det søkes om klimarådgivning flere ganger (flere søknadsperioder). Det er ikke mulig å søke

Du kan ikke søke om tilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer og tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer for samme areal.. Skjøtsel av slåttemark

Målt i kroner var såleis dette til liks med beite og slått av biologisk verdifulle areal det delt fjerde største tiltaket.. Nedgangen skuldast først og fremst at vi mista ein

• Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting og ikke før 1.. mars

Kommentar: Slått og beite av bratt areal er fordelt på hvert sitt tiltak med ulik tilskuddssats (tiltak 2C og 3). Det gis ikke tilskudd til begge tiltakene for samme