NYTT FRA JORDBRUKSOPPGJØRET
Tilskudd til husdyr
• Husdyrtilskudd for unghest er avviklet
• Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for er fjernet
• Satsendringer:
2
Dyreslag mv. Antall dyr Sats i kr/dyr/år
2015
Sats i kr/dyr/år 2016
Sau/ ammegeit over 1 år per 1 januar 1-100 1 000 1 030
Avslgris - Jæren
- Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig
1-35 1-35 1-35
765 1 202 915
545 982 695 Slakta gris og gris solgt som livdyr med
levende vekt på minst 50 kg - Jæren
- Landet for øvrig
1-1 400 1-1 400
19 23
14 18
Tilskudd for lammeslakt og kjeslakt
• Forvaltningen av tilskudd for lammeslakt og kjeslakt skal endres fra å være et produksjonstilskudd til å bli utbetalt via slakteoppgjøret.
• I omleggingsåret 2016 utbetales tilskuddet for lammeslakt og kjeslakt både som et
produksjonstilskudd med grunnlag i dyr levert til slakt i 2015, og som et tilskudd utbetalt via slakteri til
produsent med grunnlag i dyr levert til slakt i 2016.
• Omleggingen av tilskuddforvaltningen omfatter også kjeslakt og tillegget for økologiske lammeslakt av kvalitet O eller bedre.
3
Tilskudd for lammeslakt og kjeslakt, forts.
4
Dyreslag mv. Sats i
kr/dyr/år 2015
Sats i kr/dyr år 2016 (produksjons-
tilskudd1))
Sats i kr/dyr år 2016 (tilskudd via slakteri)
Slakta lam levert til offentlig godkjent slakteri
- kvalitet O eller bedre, klassifisert av godkjent klassifisør - levert til mindre slakterier, uten bruk av godkjent klassifisør2)
- tillegg for økologisk lam, kvalitet O eller bedre
500
478 40
250
2393) 20
250
2393) 20 Slakta kje med slaktevekt over 3,5 kg, levert til offentlig
godkjent slakteri
300 150 150
1) Beregningsgrunnlaget er antall dyr levert til slakt foregående kalenderår.
2) Slakterier som slakter inntil 2 000 sau/lam per år, og som har meldt fra til Landbruksdirektoratet ved inngangen av slakteåret (frist 31. januar).
3) Tilskuddssatsen er fastsatt på basis av gjennomsnittlig klassifisering for lam slaktet i 2014.
Driftstilskuddene
• Satsene ble økt med 1 000 kroner (for fullt driftstilskudd).
5
Tilskudd til bevaringsverdige storferaser
• Satsen ble økt med 200 kr.
6
Areal og kulturlandskapstilskudd
• Arealtilskudd: Satsen for grovfor i sone 6 ble økt med 4 kr/daa, og satsen for korn i sone 5- 7 ble økt med 17 kr/daa.
7
Areal og
kulturlandskapstilskudd, forts.
• Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd når arealet er avgrenset med
permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende.
Gjerdekravet er nå avviklet.
• Dagens digitaliserte kartgrunnlag av jordbruksarealene gjør at arealklassifiseringen er tydeligere definert enn tidligere.
• Partene legger til grunn at forvaltningen fører en streng praksis med henblikk på å godkjenne nye
innmarksbeitearealer.
8
Tilskudd til økologisk landbruk
•
Arealtilskudd til økologisk landbruk: Tilskuddssatsen for areal i
vekstgruppene Grønnsaker og Frukt og bær m.m. ble økt med 275 kr/daa.
Den nye satsen er 1 275 kr/daa.
•
Omleggingstilskuddet:
– I 2014 ble omleggingstilskuddet avviklet. Det fikk virkning for arealer som startet omlegging fra og med vekstsesongen 2014. Endringen gjaldt ikke for arealer som allerede var under omlegging i 2013.
– For jordbruksavtaleåret 2015-2016 får frukt- og bærarealer som startet omlegging i 2013, og som nå er i 3. års karens,
omleggingstilskudd og ikke arealtilskudd.
– Arealer som startet omlegging i 2014 får økologisk arealtilskudd når arealet er i 2. og ev. 3 karensår, og er ikke omfattet av kravet til
økologisk drift i minst 3 år.
9
Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
• Satsene ble økt med 1 prosent, og maksimalt tilskudd per foretak ble økt med 700 kr til 74 200 kroner.
10
Tilskudd til grønt- og potetproduksjon
• Alle satsene ble økt med 5 øre per kg/stk.
11
Nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd
I forbindelse med innføringen av nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, ser man også på muligheter for å forbedre forvaltningsregimet, både med tanke på
kvalitetsheving og effektivisering. I etterkant av jordbruksoppgjøret ble partene enig om:
• En søknadsprosess med frister 15. mars og 15. oktober
• En samlet utbetaling inkludert tilskudd for avløsning ferie og fritid i februar året etter søknadsåret
• I mars oppgis antall husdyr og planlagt arealfordeling i planteproduksjon
• Søknad om areal tilskudd skal kunne rettes opp for avvik sammenlignet med planlagt areal fram til en senere dato, anslagsvis 15. juni
• I mars telles antall sauer født året før og tidligere. Disse danner grunnlag for husdyrtilskudd sau.
• I oktober oppgis antall husdyr og beitebruk.
12
NYTT FORVALTNINGSSYSTEM FOR PRODUKSJONSTILSKUDD FORTS.
• Tilskudd til husdyr som skal oppgis to ganger i året beregnes som antall dyr oppgitt ved hver frist multiplisert med halv sats
• Tilskudd til sau beregnes på grunnlag av en registrering (mars) og tilskudd til
slaktegris, kylling samt kalkun utmåles på grunnlag av data fra leveransedatabasen for kalenderåret
• Tilskudd til avløsning for ferie og fritid utbetales på grunnlag av faktisk avløsning i søknadsåret. For husdyr som skal registreres to ganger i året gir gjennomsnittlig antall dyr i de to registreringene grunnlag for beregning av maksimalt tilskudd.
• Søknadsprosessen for tilskudd under regionale miljøprogram samordnes med produksjonstilskuddene. Søknadsfristen vil være i oktober for redusert
jordarbeiding og beiting og i mars for de andre ordningene under RMP.
• Direktoratet er bedt om å utrede en alternativ forvaltningsmodell for distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker.
13
Ny tilskuddsordning for bevaringsverdige
husdyrraser
– Den nasjonale tilskuddsordningen for
bevaringsverdige storferaser skal utvides til også å omfatte småfe og hest.
– Landbruksdirektoratet gis i oppgave å utforme utkast til forskrift for tilskuddsordningen i samarbeid med
Norsk Genressurssenter, slik at den kan iverksettes fra søknadsåret i 2016 med utbetaling i 2017.
– Tiltaket skal dermed ikke inngå i RMP fra søknadsåret 2016.
14
Utredninger og evalueringer
•
Evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK):
– Partene er enige om å gjennomføre en evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddet.
– Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) gis i oppdrag å gjennomføre evalueringen. Frist for å levere
endelig evalueringsrapport er 31. oktober 2016, med sikte på behandling i jordbruksoppgjøret 2017. Det etableres en partssammensatt
arbeidsgruppe som skal utforme oppdraget for evalueringen og følge opp NIBIOs arbeid.
15
Utredninger og evalueringer forts.
• Produksjonstilskudd til ammeku og melkeku:
– Landbruksdirektoratet skal til jordbruksoppgjøret 2016 utrede en harmonisering av tilskuddssatser og -regelverk for
produksjonstilskuddene og avløsertilskudd ferie/fritid for melke- og ammekuproduksjon. I utredningen skal Landbruksdirektoratet:
• vurdere utfordringer med dagens system
• foreslå alternative tilskuddmodeller der tilskuddene er harmoniserte, inkl. vurdering av overgangsperiode
• vurdere utslag av de foreslåtte tilskuddsmodellene
• vurdere forvaltningsmessige effekter, inkl. tilrettelegging for kontroll
• vurdere muligheten for særskilt prioritering av spesialisert storfekjøttproduksjon.
16
§§ 4 og 11
NYTT I RUNDSKRIV
SPESIELT OM AREALTILSKUDD OG MILJØKRAV
Vilkår for arealtilskudd
• Foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon
• Foretaket disponerer arealet det søker tilskudd for
• Foretaket driver aktivt på det tidspunkt eller i den perioden det søkes tilskudd
• Foretaket må oppfylle miljøkravene
Vilkår for arealtilskudd – vanlig jordbruksproduksjon
– Et næringsmessig preg og god agronomisk praksis – En reell produksjon
– Vil variere med typen avling og lokale forhold
For å oppfylle kravet til ”vanlig
jordbruksproduksjon” i relasjon til arealtilskudd, vil det være vanskelig å fastsette objektive
gjennomsnittsbetraktninger.
Vilkår for arealtilskudd - disponeringskravet
• Utgangspunkt: den som utfører arbeid eller administrere drifta av arealet
• Hvem som er søknadsberettiget i tilfeller med
leie/feste-avtaler, blir et bevisspørsmål. Avtale kan
være avgjørende
Vilkår for arealtilskudd – kravet om aktiv drift
– aktivitetsplikt (nødvendig jordarbeiding) – Med sikte på å omsette avlingen
– den som søker har ansvaret for at arealet drives aktivt hele vekstperioden
– ses i sammenheng med vilkår om vanlig jordbruksproduksjon
• avskjære enkeltskifter fra å være tilskuddsberettiget når disse ikke drives på en måte som oppfyller kravet til
vanlig jordbruksproduksjon
Miljøkravene § 4
Fylkesmannsamlin g 2015
Miljøkravene i tidligere regelverk
• Kravene i § 8 i gammel PT-forskrift – videreføres i stor grad til § 4 tredje og fjerde ledd (kulturlandskapsinngrep og vegetasjonssone).
• Forskrift om miljøplan – oppheves, kun gjødslingsplan og sprøytejournal
videreføres (§ 11 andre ledd).
23
Miljøkravene
• Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
• § 4 tredje ledd - Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet
regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper
betydelige driftsmessige ulemper.
• § 4 fjerde ledd - Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker
vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring.
Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides.
24
Kulturlandskapsinngrep
• § 4 tredje ledd (kulturlandskapsinngrep)
• Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer
kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper.
1. Absolutt vilkår for å motta tilskudd til jordbruksareal (AK-tilskudd).
2. For inngrep som faller inn under annet regelverk, kan kommunen ikke godkjenne.
3. Inngrep skal kun godkjennes der inngrepet avhjelper betydelige ulemper for jordbruksdriften til foretaket. Det må foretas en konkret vurdering av om fordelen for foretaket er så stor at det allmenne hensynet til
kulturlandskapet må vike.
4. «forhåndsgodkjenne». Kommunen kan samtykke til inngrep, ikke til inngrep foretatt tidligere.
25
Vegetasjonssone
• § 4 fjerde ledd (vegetasjonssone)
• Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring.
Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig
bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke
jordarbeides.
26
Vegetasjonssone forts.
1.Absolutt vilkår for å motta tilskudd til jordbruksareal (AK-tilskudd).
2.Tilstrekkelig bred vil bety at noen
vegetasjonssoner også må være over 2m, og den må motvirke avrenning. Fortsatt en
konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
3.Er sonen under 2m kan tilskudd ikke gis. Et absolutt minstekrav.
4.Krav om at vegetasjonssonen ikke jordarbeides
Vegetasjonssone forts.
• «vassdrag»
• Definert i vannressursloven § 2:
«alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende botn og
bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet
som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp
uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg
tydelig fra omgivelsene.»
Vegetasjonssone forts.
• Begrepet «årssikker vannføring»
• Vannressursloven § 3 første ledd bokstav c:
«vannføring som ved middeltemperatur over
frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker
oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt;»
§ 11 andre ledd (gjødslingsplan)
Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr 791 om gjødslingsplanlegging skal tilskuddet avkortes.
• Avkorting som følge av manglende eller mangelfull gjødslingsplan, gjelder særlig
§ 3 i gjødslingsplanleggingsforskriften.
• Departementet har uttalt at de vil gjennomgå forskrift om gjødslings- planlegging i løpet av 2015.
30
Ny plantevernmiddelforskrift
Forskrift om plantevernmidler
• Ny forskrift trådte i kraft 1. juni 2015
Pt-forskriften § 11 tredje ledd er endret
• Ikke lenger krav om sprøytejournal
• Nytt krav om plantevernjournal
§ 11 tredje ledd (plantevernmiddel)
«Tilskuddet skal avkortes dersom foretaket ikke fører journal over plantevernmidler som brukes, med opplysninger om navn på
plantevernmiddelet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten
som plantevernmiddelet ble brukt på. Det samme gjelder dersom foretaket ikke kan
fremlegge slike journaler for de siste tre årene.»
32
§ 11 tredje ledd (plantevernmiddel) forts.
• Avkorting som følge av manglende eller mangelfull journal
• Krav om navn, tidspunkt for behandling og
dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på
• Ved brudd på denne bestemmelsene skal det
foretas avkorting i tilskuddet.
Retningslinjer for avkorting
• Tatt inn i revidert rundskriv:
• Ved manglende gjødslingsplan eller sprøytejournal er normen at det totale areal- og
kulturlandskapstilskuddet avkortes med 20 %.
• 20 % per tilfelle, samt vurdere avkortning som følge av feilopplysning
• Avkortingsnormen for feilopplysninger bør anvendes
• Kan få store konsekvenser
• Avkortingens størrelse er en skjønnsmessig vurdering
§§ 11 og 12
AVKORTING
Innledning
Flere sider av avkorting
• Ordlyd/vilkår: Forskriftens § 11 og § 12
• Normene for avkortingens størrelse:
saksbehandlerrundskrivet
• Forståelsen av formålet med avkortning:
kommentarrundskrivet
• Skyldvurdering: hvilken norm skal brukes på hvilket forhold
36
Tema
Vilkår for avkortning
• § 11
• § 12
Avkortningens størrelse
• Skyldkrav og beviskrav
• Praktiske oppgaver
§ 11. Avkorting ved regelverksbrudd
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for
jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging skal tilskuddet avkortes.
Tilskuddet skal avkortes dersom foretaket ikke fører journal over plantevernmidler som brukes, med opplysninger om navn på plantevernmiddelet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som
plantevernmiddelet ble brukt på. Det samme gjelder dersom
foretaket ikke kan fremlegge slike journaler for de siste tre
årene.
Vilkårene i § 11 første ledd
«i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet»
– regelverk tilknyttet selve jordbruksdriften/-virksomheten – konstatert brudd
«driver eller har drevet»
– mulighet for avkorting også hvis forholdet er rettet opp
«uaktsomt eller forsettlig»
– søker har i sin drift ikke opptrådt så aktsomt som må kunne forventes av en som driver med
jordbruksvirksomhet
– strenge aktsomhetskrav for selvstendig næringsdrivende
Forts. § 11 første ledd
«kan»
– skal vurderes, men bruk skjønn
– avhenger av sammenhengen med tilskuddet
«hele eller deler av det samlede tilskuddet»
– skjønnsmessig vurdering av bruddets alvorlighet,
tilknytning til tilskuddets formål, skyldgrad og varighet – kan avkorte i tilskudd som ikke er direkte knyttet til
regelverket
Tilbakehold eller utbetaling med vilkår
– Der det er mindre inngripende og mer hensiktsmessig
Avtale med Mattilsynet
Dersom kommune eller Fylkesmann på kontroll, ved tips eller annet mistenker brudd på dyrevelferdsregelverket, skal alltid Mattilsynet varsles. Varsling
gjøres på www.mattilsynet.no (varselknapp)
Ved brudd på dyrevelferdsloven skal Mattilsynet sende kopi av følgende vedtak/saker til aktuell kommune og fylkesmannskontor:
Hastevedtak (saker som er så alvorlige at det kreves umiddelbare tiltak)
Saker der produsenten ikke har etterkommet pålegget innen fastsatt frist
Saker som anmeldes
I tillegg skal Mattilsynet informere om saker de mener landbruksforvaltningen bør ha kjennskap til.
§ 12. Avkorting ved feilopplysninger
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig
utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne
utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 10.
Vilkårene i § 12 første setning
• «uaktsomt eller forsettlig»
– vilkår for avkorting
– vurderingsmoment ved avkortingens omfang
• «gitt feil opplysninger i søknaden»
• «som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling»
– dersom feilopplysninga ikke ville gitt en
merutbetaling, er det ingen grunn til å avkorte
• «for seg selv eller andre»
– særlig aktuelt i driftsfellesskap
Forts. § 12 første setning
• «kan»
– som hovedregel skal det avkortes – men det er rom for skjønn
– unntak skal begrunnes
• «hele eller deler av det samlede tilskuddet»
– skjønnsmessig vurdering – veiledende normer
– hensyn til likebehandling, saklighet, forholdmessighet, etc.
– ikke begrenset til tilskuddet det var gitt
feilopplysninger for
Andre setning – gjennomføring av kontroll
• Avkorting der søker
– viser manglende samarbeidsvilje ved gjennomføring av kontroll ved å
– ikke overholde de frister forvaltningen setter for gjennomføring av § 10
• «kan»-skjønn
– forholdsmessig beløp
– Vurdering av hindringens karakter, begrunnelse,
varighet el.
Avvikshåndtering
• Søknadsfrist er 20. august (januar). Søknadsdata utgangspunkt for utbetaling.
• Endring neste måned regnes som ny søknad. Hvis noen melder inn at de har søkt for mye før det er meldt kontroll, kan dette justeres ned.
• Endring opp etter frist skal derfor enten gi 1000 kroner i trekk per dag eller hjemles med
dispensasjon.
• Etter kontroll kan husdyrtall kun rettes ned, og
det skal vurderes avkorting.
Begrepsbruk
Skyldkrav:
– Uaktsomhet: slurv, slendrian, rot, ikke fulgt de handlingsnormer man kan forvente av en næringsdrivende
– Grov uaktsomhet: markert avvik mellom utvist adferd og forsvarlig adferd for næringsdrivende
– Forsett: mer komplisert, handlet bevisst eller med vilje Beviskrav:
– de krav som stilles til bevisene for at et bestemt faktum skal kunne legges til grunn
– Forvaltningssaker sannsynlighetsovervekt (mm. annet er oppgitt)
47
Gruppearbeid
• Sett dere i grupper der det ikke er mer enn en fra hver kommune
• Diskuter eksemplene dere har fått utdelt
– Hva mener dere er riktig behandling av saken?
– Hva er fordelene og ulempene med de ulike løsningene?
48
Oppsummering
• Av oppgavene
• Spørsmål/kommentarer
49
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
50
VANLIG
JORDBRUKS- PRODUKSJON
htt
Hva er «vanlig
jordbruksproduksjon»?
•
Formål:
– unngå å gi tilskudd til produksjoner som ikke oppfyller formålene med tilskuddet (eks: effektivitet, bærekraft, produksjon)
– Sikkerhetsventil
•
”Vanlig jordbruksproduksjon”
– konkret vurdering ut fra et jordbruksfaglig skjønn – næringsmessig preg
– opp mot en standard knyttet til god agronomisk praksis eller godt husdyrhold.
– kriteriene som oppstilles under de enkelte produksjoner er ment til hjelp for å angi en «objektiv gjennomsnittsbetraktning» innenfor den aktuelle produksjonen.
– adgang til å ta hensyn til særegne forhold hos den enkelte produsent
51
Vanlig melkeproduksjon
• Konvensjonell melkeproduksjon
– gjennomsnittsavdråtten per årsku på landsbasis på ca. 7 200 liter
– leveranse som ligger på under halvparten vil i utgangspunktet vanskelig kunne karakteri- seres som ”vanlig”
• Økologisk drift
– Halvparten av gjennomsnittsavdrått for økologisk produksjon kan gi veiledning
• gamle raser
– gjennomsnittsavdrått for aktuell kurase kan gi veiledning
• Lokalforedlingsforetak
– relevant om foretaket har en merinntekt av melken selv om omregnet melkemengde ikke oppfyller det generelle minstekravet
52
Om definisjonene av melkeku, ammeku og øvrig storfe
Definisjonene av ammeku og melkeku ble endret ved jordbruksoppgjøret
2014. Det ble satt krav om at kyr i disse kategoriene må ha kalvet i løpet av de siste 15 måneder.
I forbindelse med ny forskrift ble definisjonene i teknisk jordbruksavtale
presisert i 2014. Disse presiseringene er opprettholdt i årets jordbruksavtale.
Melkeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote.
Ammeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder, men som ikke er melkeku. Dersom foretaket driver kumelkproduksjon må kua i tillegg være av minst 50 pst. av kjøttferasene
Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin, Blonde d´Aquitaine, Highland Cattle, Dexter, Piemontese, Galloway eller Salers. Det samme gjelder Kjøtt-Simmental, såfremt far er renraset Kjøtt-Simmental.
Øvrig storfe: Storfe som foretaket ikke kan få tilskudd for som melkeku eller ammeku.
53
Ammeku eller melkeku?
• Dersom besetningens gjennomsnittsleveranse ligger under halvparten av gjennomsnittsavdrått per årsku på landsbasis fordi melkekyrne veksler mellom å være
melkeku og ammeku under samme laktasjon, kan produksjonen vanskelig anses som ”vanlig”.
• Det ikke adgang til å fordele totalt antall liter levert
melk på et mindre antall dyr for å oppfylle minstekravet til levert mengde.
• Melkeproduksjon kan ikke omdefineres til ammekuproduksjon.
• Det er likevel åpnet for at foretaket skal kunne gis tilskudd som om besetningen var øvrig storfe.
54
Vanlig geitemelkproduksjon
• En leveranse som ligger under halvparten av
gjennomsnittet for regionen vil i utgangspunktet vanskelig kunne karakteriseres som ”vanlig” geitemelkproduksjon.
• Gjennomsnittet totalt for Tine var i 2013 på 729 kilo melk per årsgeit.
• Særlige forhold kan forklarer en lavere leveranse, for eksempel:
–
sykdom i besetningen
–Økologisk drift
• Lokalforedlingstiltak
–
Relevant om foretaket har en merinntekt av melken selv om omregnet melkemengde ikke oppfyller det generelle
minstekravet
55
Vanlig saueproduksjon
Det må foretas en helhetsvurdering av om omsetningen står i samsvar med dyretallet det søkes tilskudd for.
•
Settes det lam på alle voksne søyer som ikke skal utrangeres?
•
Er reproduksjonsgraden vesentlig lavere enn gjennomsnittet?
•
Ligger slaktevekten på lammene innenfor det som er vanlig for rasen.
– Andre forhold som kan ha betydning for slaktevekten:
lammetall, alder på søyene, alder på lam ved slaktetidspunkt, variasjoner i værforhold, samt rovdyraktivitet og annen ytre påvirkning i
beiteområdene.
•
Er driften ellers forsvarlig og god?
•
Foreligger andre forhold som kan forsvare avvik?
•
Har foretaket inntekter fra salg av ull eller skinnfeller tilsvarende det som er normal drift med den aktuelle sauerasen.
56
Oppsummering
• En sikkerhetsventil
• Det avgjørende er om driften etter en
landbruksfaglig vurdering er forsvarlig og effektivt.
• Oppstilte tall er en veiledning
Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
58
DRIFTSFELLESSKAP
§ 7
Videre gjennomgang
• Hovedtrekk i ny bestemmelse
• Eierskapsbegrensningen
• Bakgrunn for driftsfellesskapsbestemmelsen
• Hva er et driftsfellesskap
• Spesielt om samdrift og samdriftsdeltakere
• Utmåling av tilskudd
• Manglende opplysning om driftsfellesskap – avkorting
• Øvrige bestemmelser
Driftsfellesskap – hovedtrekk i ny bestemmelse
• Innholdet i begrepet driftsfellesskap, er ikke endret selv om ordlyden er ny i § 7.
«Foretak som reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid og søker tilskudd til samme produksjon (driftsfellesskap)», skal dekke alle de tilfeller som før ble rammet av bestemmelsen, samt dekke tilfeller med «proforma-
oppsplitting».
• Følgesiden av driftsfellesskap er endret.
Etter nytt regelverk er det ikke lenger en avslagsgrunn, men det gjelder en annen utmålingsregel enn for selvstendige foretak. Foretak i
driftsfellesskap «kan få beregnet tilskudd for det samlede dyretall og areal som disponeres innenfor driftsfellesskapet.»
• Foretakene skal i søknadsskjema opplyse om de er i driftsfellesskap, og med hvem.
60
Det gjelder ikke lenger en eierskapsbegrensning
• Den absolutte avskjæringsregelen ved formelle felles eierinteresser i ulike foretak opphevet.
• Det skal i stedet foretas en skjønnsmessig
vurdering av om foretakene er i driftsfellesskap.
• Formelle eierinteresser/eierandeler i ulike foretak som søker tilskudd til samme produksjon:
– indikator på om det foreligger et driftsfellesskap i reell forstand, og dermed
– grunnlag for risikobasert kontroll av de underliggende forhold
61
Bakgrunn for bestemmelsen
Formålet med driftsfellesskapsbestemmelsen er å ivareta strukturelementene som ligger i jordbruksavtalen.
•
Strukturdifferensieringen som ligger i flere av tilskuddene, som skal avhjelpe antatte skalaulemper; eks høyere kostnad per produsert enhet hos mindre foretak. For å være berettiget denne
kompensasjonen er det en forutsetning at foretakene rent faktisk ikke driver i større omfang enn hva som fremgår på
søknadsskjemaet.
•
Videre angir maksimalavgrensningen for enkelte tilskudd hvilke produksjonsomfang som er besluttet subsidiert.
Nøkkelen til å forstå driftsfellesskap er at § 7 skal sikre at
strukturelementene som ligger i overføringene til jordbruket gis som tilsiktet, og derfor sikrer en rettferdig fordeling av
tilskuddsmidlene.
62
Hva er et driftsfellesskap
Et driftsfellesskap kan for eksempel bestå i:
•
at et foretak reelt sett driver begge foretakene
•
oppsplitting av produksjonen
•
driften i to eller flere foretak er så sammenvevd at det reelt må betraktes som en totalintegrert enhet
•
to eller flere foretak samarbeider i en slik grad at skalaulempene tilskuddssatsene skal avhjelpe i stor grad er reduserte i disse
produksjonene
Uansett om det reelt sett er én enhet eller om samarbeidet i stor grad medfører reduserte skalaulemper vil det foreligge et
driftsfelleskap, og det vil stride mot strukturdifferensieringen som ligger i flere av tilskuddene i jordbruksavtalen å gi tilskudd til
disse foretakene som om de var drevet selvstendig.
63
Hva er et Driftsfellesskap forts.
• Indikatorer:
– ikke i seg selv være tilstrekkelig for å fastslå driftsfellesskap – klar oppfordring til kontrollere forholdene nærmere
– kan og være del av helhetsvurderinga
• Vurderingsmomenter:
– kan være med på å avgjøre om det reelt sett foreligger driftsfellesskap mellom formelt sett selvstendige foretak
– bevis som kommer frem ved nærmere undersøkelser av driften eller regnskapet, og som tilsier at foretakene reelt sett inngår i én felles
virksomhet eller samarbeider i en slik grad at de oppnår skalafordeler.
• Samlet skjønnsmessig helhetsvurdering
– Momentene vil ha ulik vekt, der noen alene vil kunne være tilstrekkelig for å konstatere driftsfellesskap.
– Momenter som er utslagsgivende i en sak, er ikke nødvendigvis tilstede i en annen sak hvor det også blir konstatert driftsfellesskap.
• Vanlig sannsynlighetsovervekt
64
Indikatorer for risikobasert kontroll (signal)
Nærhet på eiersiden
Felles driftssenter
Geografisk nærhet mellom driftssenter
Sammenblanding av besetninger
Samme konto på søknadene
Andre forhold som vekker mistanke om mulig driftsfellesskap og fordrer nærmere kontroll
Vurderings- moment
Bevis
Økonomisk sammenblanding
• Foretaket mangler utgifter til nødvendige innsatsmidler
• Foretaket har ikke inntekter i samsvar med produksjonsomfang
• Foretakene dekker hverandres utgifter
• Sammenblanding av bilag
• Mange virksomhetsinterne transaksjoner
• Kredittfordel av lange betalingsfrister
• Felles investering i anlegg/ installasjoner
• Innkjøpssamarbeid uten forholdsmessig utgiftsfordeling
Nærhet på eiersiden Se registreringer i Brønnøysundregisteret, og oversikt over roller i ulike foretak Geografisk nærhet Se kart og grunnbok
Sammenblanding av besetninger
• Fysisk befaring (bilder)
• Beitesamarbeid som er mer utstakt enn tillatt/mulig
• Omplassering etter eks. brann har vart for lenge
• Sjekk av øremerker og slakteleveranser Felles arbeidsinnsats • Arbeidskontrakter
• Forklaringer
• Innrapportering til skatteetaten
Felles driftsopplegg • Nærhet eller liknende legger til rette for det
• Felles driftsmidler
• Felles kundekrets
• Leveransene sett i sammenheng ligger nærmere normalen enn en og en Stordriftsfordeler
eller
avhengighetsforhold
Tilsier fordelene av samarbeidet at foretakene ikke skal ha fordelen av å søke separate tilskudd?
Konklusjon
Driftsfellesskap/
sannsynlighetsovervekt for driftsfellesskap
Ikke driftsfellesskap/ ikke sannsynliggjort driftsfellesskap
Kontroll Helhets-vurdering
Spesielt om samdrift og samdriftsdeltakere
Siden eierskapsbegrensningen for å søke tilskudd ikke lenger gjelder, kan
samdriftsdeltakere fortsatt drive husdyrproduksjon i eget foretak, og søke om og få selvstendige tilskudd.
Som før må samdrift og annet foretak vurdere om de er i driftsfellesskap. Hvis så er tilfelle må de enten:
• Oppgi at de er i driftsfellesskap gjennom søknad om tilskudd og få tilskuddet utmålt på bakgrunn av det samlede dyretall og areal som disponeres av driftsfellesskapet eller
• Sørge for at drifta av de ulike foretakene blir så klart adskilt at de ikke reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid
Utmålingsreglene gjelder her tilsvarende som for alle andre foretak i driftsfellesskap.
Det legges opp til mer kontroll av om det foreligger driftsfellesskap mellom samdrift og samdriftsdeltakere enn hva det har vært tidligere.
66
Driftsfellesskap: Utmåling
To eller flere foretak som er i driftsfellesskap kan:
a)søke hver for seg ved å levere hver sin søknad b)søke samlet gjennom en søknad fra et av
foretakene
c) søke fra et fellesforetak.
Alle søknader fra foretak som er i driftsfellesskap må behandles manuelt.
67
Driftsfellesskap: Utmåling
a) Når foretakene i et driftsfellesskap har søkt hver for seg ved å levere hver sin søknad
1. Tilskuddet skal utbetales til hvert av foretakene med
utgangspunkt i opplysningene i de enkelte søknadene. Det må først settes opp en beregning ut fra søknadene
enkeltvis, som om de ikke var i driftsfellesskap.
2. Det gjøres så en beregning som om det var levert en felles søknad.
3. Dersom summen av beregningene i pkt. 1. er større enn beregningen i pkt. 2, skal beregnet tilskudd for de enkelte foretakene (fra pkt. 1) reduseres med en prosentsats, slik at tilskuddene til foretakene til sammen ikke blir større enn om det var beregnet for en felles søknad (i pkt 2).
68
Driftsfellesskap: Utmåling, eksempel
Eksempel
1. Foretak A vil få 90 000 kroner dersom det søker separat og ikke er i driftsfellesskap
Foretak B vil få 30 000 kroner dersom det søker separat og ikke er i driftsfellesskap
2. Dersom produksjonen i foretak A og B var samlet i ett foretak, ville dette foretaket ha fått 110 000 i tilskudd. (differanse på 10 000 kroner (90 000 + 30 000 – 110 000) mellom felles søknad og separate). Felles søknad gir dermed 91,67 prosent av
separate søknader.
3. A skal da få 90 000*0,9167=82 500, og B få 27 500
69
Driftsfellesskap: Utmåling, eksempel
b) Når foretakene har søkt samlet gjennom en søknad fra et av foretakene
–
Tilskuddet skal utbetales til det foretaket som har levert
søknaden. Når flere foretak i driftsfellesskap har søkt samlet gjennom en søknad, vil det kunne være ført opp dyr fra flere
foretak på den samme søknaden. Dette kan gjelde både levende dyr og slakta dyr. Ved behandling av søknaden må kommunen da ta hensyn til dyretallet fra alle foretakene i driftsfellesskapet.
Rapport PT1050 skal inneholde antall lammeslakt i ulike kategorier både for foretak som har søkt PT, men også for foretak som ikke har søkt PT.
c) Når foretakene har søkt fra et fellesforetak
–
Behandles på samme måte som b).
70
Manglende opplysning om driftsfellesskap – avkorting
• «Dersom foretakene uaktsomt eller forsettlig har unnlatt å opplyse om at de er i driftsfellesskap, skal tilskuddet avkortes.» jf. § 7 andre ledd siste setning.
• Det skal avkortes dersom foretakene minst uaktsomt har unnlatt å opplyse om
driftsfellesskapet.
• Avkortingens størrelse slik det er beskrevet i
rundskriv 2014-30 gjelder tilsvarende så langt det passer for manglende opplysning om
driftsfellesskapet.
71
Periode for vurdering
• Dersom driftsfellesskap oppdages på kontroll skal myndighetene vurdere hvor lenge det er holdepunkter for at driftsfellesskapet har
pågått.
• Tidligere utbetalingsvedtak kan være ugyldige.
• Feilutbetalt tilskudd skal som hovedregel kreves tilbakebetalt.
• Driftsfellesskap som opplyste om dette innen
1. mars 2015, skal ikke vurderes bakover i tid.
Driftsfellesskap - forts
Samme produksjon:
Areal :
• Arealgrupper slik de er definert i jordbruksavtalen. (grovfôr, korn, potet, grønnsaker, frukt, bær)
• Samme tilskudd for alt areal innenfor hver vekstgruppe, og ingen maks begrensinger.
Innebærer at driftsfellesskapsvurdering i praksis er uaktuelt per dags dato
Husdyr :
• Alle husdyrslag regnes som samme produksjon.
• Ulike tilskudd: Driftstilskudd pr. foretak , max. tilskudd pr. foretak, avløser tilskudd , strukturdifferensiering , ulike tilskuddssatser
• Innebærer at to eller flere foretak som reelt sett inngår i en felles virksomhet kan få større tilskudd med å framstå som selvstendige virksomheter.
Nødvendiggjør driftsfellesskapsvurderinger
Øvrige bestemmelser
• Selv om flere foretak inngår i et driftsfellesskap etter annet ledd, kan de likevel gis selvstendige tilskudd dersom foretakenes beregnede tilskudd ikke samlet overstiger hva de ville fått utmålt som én enhet.
• Driftsfellesskap etter annet ledd skal alltid anses å foreligge dersom landbruksmyndighetene endelig har konstatert at det foreligger forhold som
utløser konsesjonsplikt etter lov 16. januar 2004 nr. 5 om svine- og fjørfeproduksjon § 3.
74