Figur 1.1 Indikator for verdenshandelen.

(1)

0 50 100 150 200 250 300

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

1) Indeksen er laget på grunnlag av summen av eksport og import for USA, Japan, Tyskland og Kina.

Tallene er regnet om til USD

Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank

Figur 1.1 Indikator for verdenshandelen.¹⁾ Indeks, januar 2002 = 100.

Januar 2002 august 2009

(2)

-3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: Thomson Reuters

Figur 1.2 Konsumpriser i industriland. Tolvmånedersvekst. Prosent.

Januar 2002 september 2009

USA

Euroområdet Storbritannia Japan

(3)

0 1 2 3 4 5 6 7

jun.07 jun.08 jun.09 jun.10 jun.11 jun.12

USA

Euroområdet Storbritannia

Figur 1.3 Styringsrenter og beregnede terminrenter per 17. juni 2009 og 22. oktober 2009.¹⁾Prosent. 1. juni 2007 31. desember 2012²⁾

1) Stiplete linjer viser beregnede terminrenter per 17. juni 2009. Tynne linjer viser terminrenter per 22. oktober 2009. Terminrentene er basert på Overnight Indexed Swap (OIS) renter

2) Dagstall fra 1. juni 2007 og kvartalstall per 22. oktober 2009 Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank

(4)

0 1 2 3 4 5 6

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Norges Bank

Figur 1.4 Arbeidsledige. Prosent av arbeidsstyrken. Sesongjustert.

Registrerte ledige

Registrerte ledige og på tiltak AKU-ledighet

(5)

-10 -5 0 5 10 15 20

-20 -10 0 10 20 30 40

1992 1995 1998 2001 2004 2007

TNS Gallup, venstre akse

Forbrukermeteret (CCI), høyre akse 1)

Figur 1.5 Husholdningenes forventninger. Nettotall. Kvartalstall.

4. kv. 1992 3. kv. 2009

1) Kvartalstall omgjort fra månedstall

Kilder: TNS Gallup, Opinion og Norges Bank

(6)

-15 -10 -5 0 5 10 15 20 25

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

1) K2

Kilder: Eiendomsmeglerbransjen (NEF, EFF, FINN.no og ECON Pöyry) og Statistisk sentralbyrå

Figur 1.6 Innenlandsk kreditt til husholdningene¹⁾og boligprisvekst.

Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 september 2009

Kreditt til husholdningene Boligpriser

(7)

0 1 2 3 4

jun. 07 des. 07 jun. 08 des. 08 jun. 09

USA

Handelspartnere Norge

Figur 1.7 Differansen mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventninger om styringsrenten i markedet. Prosentenheter.

5-dagers glidende gjennomsnitt. 1. juni 2007 22. oktober 2009

Kilder: Bloomberg, Thomson Reuters og Norges Bank

(8)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

jun. 07 des. 07 jun. 08 des. 08 jun. 09

Pengemarkedsrente Styringsrente Utlånsrente nye lån

Gjennomsnittlig utlånsrente foretak

Figur 1.8 Styringsrente, pengemarkedsrente¹⁾, vektet utlånsrente fra bankene på nye lån²⁾og gjennomsnittlig utlånsrente for foretak³⁾. Prosent.

1. juni 2007 – 22. oktober 2009

1) Tremåneders NIBOR (effektiv)

2) Renter på nye boliglån på 1 million kroner innenfor 60 prosent av kjøpesum med flytende rente. Tall for de 20 største bankene, vektet etter markedsandeler 3) Ikke-finansielle foretak. 2. kv. 2007 2. kv. 2009

Kilder: Norsk familieøkonomi AS, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(9)

-2,5 0 2,5 5 7,5

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Figur 1.9 Konsumpriser. Tolvmånedersvekst. Prosent.

KPI KPI-JAE 1)

Vektet median 20 prosent trimmet snitt

KPIXE 2) KPI-FV 3)

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer

2) KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser Se Staff Memo 2008/7 og Staff Memo 2009/3 fra Norges Bank for omtale av KPIXE 3) KPI justert for frekvens av prisendringer. Se egen ramme s. 27 og Aktuell kommentar 7/2009 fra Norges Bank for omtale av KPI-FV

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(10)

0 2,5 5

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

1) Gjennomsnitt av forventningene til arbeidslivsorganisasjoner og økonomer i finansnæringen og akademia

Kilder: TNS Gallup og Perduco

Forventet konsumprisvekst om 5 år Forventet konsumprisvekst om 2 år

Figur 1.10 Forventet konsumprisvekst om to og fem år.¹⁾ Prosent. 1. kv. 2002 3. kv. 2009

(11)

0 0,5 1 1,5 2

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Figur 1.11 Differansen mellom femårs terminrenter om fem år i Norge og euroområdet. Prosentenheter. 1. januar 2002 22. oktober 2009

(12)

0 2 4 6 8 10 12 14

1980 1985 1990 1995 2000 2005

Variasjon KPI

Inflasjonsmål

Figur 1.12 Inflasjon. Glidende tiårs gjennomsnitt¹⁾og variasjon²⁾i KPI³⁾. Prosent. 1980 2009

1) Det glidende gjennomsnittet er beregnet 7 år tilbake og to år fram 2) Båndet rundt KPI er variasjonen i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer i snittperioden, målt ved +/- ett standardavvik

3) I beregningen er anslag for 2009 - 2011 fra PPR 3/09 lagt til grunn Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(13)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kilde: Norges Bank

Figur 1.13a Anslag på styringsrenten i referansebanen med usikkerhetsvifte.

Kvartalstall. Prosent. 1. kv. 2007 4. kv. 2012

30% 50% 70% 90%

(14)

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 1.13b Anslag på produksjonsgapet¹⁾i referansebanen med usikkerhetsvifte.

Kvartalstall. Prosent. 1. kv. 2007 4. kv. 2012

30% 50% 70% 90%

1) Prosentvis avvik mellom faktisk nivå og beregnet normalnivå for BNP Fastlands-Norge Kilde: Norges Bank

(15)

0 1 2 3 4 5

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 1.13c Anslag på KPI i referansebanen med usikkerhetsvifte.

Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv. 2007 4. kv. 2012

30% 50% 70% 90%

(16)

0 1 2 3 4 5

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 1.13d Anslag på KPIXE¹⁾ i referansebanen med usikkerhetsvifte.

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser.

Se Staff Memo 2008/7 og Staff Memo 2009/3 fra Norges Bank for omtale av KPIXE Kilde: Norges Bank

30% 50% 70% 90%

(17)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kilde: Norges Bank

Figur 1.14 Styringsrenten i referansebanen 17. desember 2008, PPR 1/09, PPR 2/09 og PPR 3/09. Prosent. 1. kv. 2007 4. kv. 2012

17. des. 2008 PPR 1/09 PPR 2/09 PPR 3/09

(18)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2007 2008 2009 2010 2011 2012

1) Norges Banks anslag fra 4. kvartal 2009 Kilde: Norges Bank

Figur 1.15 Styringsrenten i referansebanen og styringsrenten med påslag i det norske pengemarkedet.¹⁾Prosent. 1. kv. 2007 4. kv. 2012

Styringsrente i referansebanen

Styringsrente pluss påslag i pengemarkedet

(19)

-2 -1 0 1 2 3 4 5 85

88 91 94 97 100 103 106

2002 2004 2006 2008 2010 2012

I-44, venstre akse

3 mnd rentedifferanse, høyre akse

1) Stigende kurve betyr sterkere kronekurs Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank

Figur 1.16 Differansen mellom tremåneders pengemarkedsrenter i Norge og hos handelspartnerne, og importveid valutakurs (I-44)¹⁾. Månedstall (historisk) og kvartalstall (fremover). Januar 2002 desember 2012

(20)

-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005

Relative konsumpriser Relative lønninger

Figur 1.17 Realvalutakurser. Avvik fra gjennomsnittet i perioden 1970 2008.

Prosent. 1970 2009¹⁾

1) Punktene viser gjennomsnittet for 16. 22. oktober 2009. Stigende kurve indikerer svakere konkurranseevne

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), Finansdepartementet og Norges Bank

(21)

-1 0 1 2 3 4 5 6

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 1.18 Anslag på inflasjonen og produksjonsgapet i referansebanen.

Prosent. Kvartalstall. 1. kv. 2007 4. kv. 2012

Produksjonsgap, venstre akse KPI, høyre akse

KPIXE, høyre akse

(22)

-3 -2 -1 0 1 2

2007 2008 2009 2010

BNP Fastlands-Norge BNP handelspartnere

1) Anslag fra 2. kv. 2009

Figur 1.19 BNP-vekst fra forrige kvartal. Norge og handelspartnere.

Sesongjustert. Prosent. 1. kv. 2007 4. kv. 2010¹⁾

(23)

0 1 2 3 4 5 6 7 8

2007 2008 2009 2010

Styringsrente Taylor-regel Vekstregel

Regel med utenlandsk rente

1) Beregningene er basert på Norges Banks anslag på produksjonsgapet, konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE)

og tremåneders pengemarkedsrente. For å sammenlikne med styringsrenten er de enkle reglene justert for risikopremien i tremåneders pengemarkedsrente

Kilde: Norges Bank

Figur 1.20 Styringsrente og beregnede enkle renteregler.¹⁾ Prosent. 1. kv. 2007 2. kv. 2010

(24)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

90 prosent konfidensintervall Styringsrenten

1) Renteutviklingen forklares av utviklingen i inflasjon, BNP-vekst i Fastlands-Norge, lønnsvekst og styringsrente hos handelspartnerne. Nærmere utdyping er gitt i Staff Memo 2008/3

Kilde: Norges Bank

Figur 1.21 Styringsrente og renteutvikling som følger av Norges Banks

gjennomsnittlige mønster i rentesettingen.¹⁾Prosent. 1. kv. 2002 2. kv. 2010

(25)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Beregnede terminrenter

Pengemarkedsrente i referansebanen

1) Terminrentene er basert på rentene i pengemarkedet og renteswapper. Det blå intervallet viser høyeste og laveste rente i tidsrommet 9. 22. oktober 2009

Kilde: Norges Bank

Figur 1.22 Tremåneders pengemarkedsrente i referansebanen og beregnede terminrenter¹⁾. Prosent. Kvartalstall. 1. kv. 2007 4. kv. 2012

(26)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kilde: Norges Bank

Figur 1.23a Styringsrenten i referansebanen og i de alternative utviklingsbanene Prosent. Kvartalstall. 1. kv. 2007 4. kv. 2012

Referansebane

Lavere pris- og kostnadsvekst Høyere vekst i etterspørselen

30% 50% 70% 90%

(27)

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kilde: Norges Bank

Figur 1.23b Produksjonsgapet i referansebanen og i de alternative utviklingsbanene. Prosent. Kvartalstall. 1. kv. 2007 4. kv. 2012

Referansebane

30% 50% 70% 90%

(28)

0 1 2 3 4 5

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Referansebane

Figur 1.23c KPIXE i referansebanen og i de alternative utviklingsbanene.

30% 50% 70% 90%

Kilde: Norges Bank

(29)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

1) Hovedstyrets rentebeslutning 28. oktober 2009 er ikke innarbeidet Kilde: Norges Bank

Strategiperiode

3/03 2/043/04

1/04 1/052/053/05 1/06

2/06 3/06

1/07

2/073/071/08

Styringsrente

2/08

Figur 1.24 Intervall for styringsrenten ved utgangen av hver strategiperiode, faktisk utvikling¹⁾og anslag. Prosent.

Januar 2004 desember 2012

3/08

17. des. 08 1/092/09

3/09

(30)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 1 Styringsrenten i referansebanen fra PPR 2/09 med usikkerhetsvifte og styringsrenten i referansebanen fra PPR 3/09 (rød linje). Prosent. Kvartalstall.

1. kv. 2007 4. kv. 2012

30% 50% 70% 90%

Kilde: Norges Bank

(31)

-2 -1 0 1 2

4.kv.09 2.kv.10 4.kv.10 2.kv.11 4.kv.11 2.kv.12 4.kv.12

Kilde: Norges Bank

Figur 2 Faktorer bak endringer i renteprognosen fra PPR 2/09.

Akkumulerte bidrag. Prosentenheter. 4. kv. 2009 4. kv. 2012

Rentepåslag Produktivitet, lønn og priser Utenlandske renter og valutakurs Etterspørsel

Endring i renteprognosen

(32)

-5 0 5 10 15 20 25

OECD Øst-Europa Asia Latin-Amerika

Figur 2.1 Industriproduksjon i OECD og fremvoksende regioner¹⁾. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 – august 2009

-25 -20 -15 -10

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

1) Vektet med BNP-vekter (PPP). Se Aktuell kommentar 8/2009 for hvilke land som inngår i de ulike regionene

Kilder: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank

(33)

20 30 40

8 12 16 20

Detaljhandel, venstre akse 1) Kredittvekst, høyre akse

Realinvesteringer i urbane områder, høyre akse 2)

Figur 2.2 Investeringer, kredittvekst og detaljhandel i Kina.

Tolvmånedersvekst. Januar 2002 – september 2009

0 10

0 4

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

1) Deflatert med KPI, tre måneders glidende gjennomsnitt 2) Vekst hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor Kilder: Thomson Reuters, CEIC og Norges Bank

(34)

50 75 100 125 150

Figur 2.3 Oljepris (Brent Blend) i USD per fat. 1. januar 2002 – 22. oktober 2009 Terminpriser (stiplet) PPR 2/09 og PPR 3/09

Brent Blend

PPR 2/09 (august 2009 – februar 2012) PPR 3/09 (desember 2009 – mai 2012)

0 25 0

25

2002 2004 2006 2008 2010 2012

(35)

200 300 400 500 600

Figur 2.4 Råvarepriser i dollar. Indeks. 2. januar 2002 = 100.

2. januar 2002 – 22. oktober 2009. Terminpriser fra 22. oktober 2009 (stiplet). Desember 2009 – august 2012

Kobber Hvete Bomull Aluminium

0 100 200

2002 2004 2006 2008 2010 2012

Kilder: Thomson Reuters, Chicago Board of Trade, ICE og Norges Bank

(36)

0 2,5 5 7,5

KPI KPIXE

Figur 2.5 KPI og KPIXE¹⁾. Tolvmånedersvekst. Prosent.

Januar 2006 – juni 2010²⁾

-2,5 -2,5

2006 2007 2008 2009 2010

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser.

Se Staff Memo 2008/7 og Staff Memo 2009/3 fra Norges Bank for omtale av KPIXE 2) Anslag for oktober 2009 – juni 2010 (stiplet). Månedstall fram til mars 2010, deretter kvartalstall

(37)

0 3 6

Figur 2.6 KPI-JAE¹⁾. Totalt og fordelt etter leveringssektorer.

Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2006 – juni 2010²⁾

KPI-JAE

Importerte konsumvarer

Norskproduserte varer og tjenester 3)

-3 -3

2006 2007 2008 2009 2010

2) Anslag for oktober 2009 – juni 2010 (stiplet). Månedstall fram til mars 2010, deretter kvartalstall

3) Norges Banks beregninger

(38)

3 4 5 6 7

Figur 2.7 Lønnskostnader per produsert enhet i Fastlands-Norge¹⁾og priser på norskproduserte varer og tjenester i KPI-JAE²⁾.

Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv. 2000 – 2. kv. 2010

Lønnskostnader per produsert enhet Priser på norskproduserte varer og tjenester

0 1 2

2000 2002 2004 2006 2008 2010

1) Anslag fra og med 3. kv. 2009 (stiplet)

2) Norges Banks beregninger. Anslag fra og med 4. kv. 2009 (stiplet) Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(39)

0 1 2

0 1 2 Figur 2.8 Indikator for internasjonale prisimpulser til importerte

konsumvarer målt i utenlandsk valuta. Årsvekst. Prosent. 2002 – 2012¹⁾

-2 -1

2002 2004 2006 2008 2010 2012

1) Anslag for 2009 – 2012 Kilde: Norges Bank

(40)

1 2 3 4

PPR 3/09 SAM

Figur 2.9 KPI-JAE¹⁾. Faktisk utvikling, anslag i referansebanen og fremskrivninger fra SAM²⁾. Firekvartalersvekst. Prosent.

1. kv. 2006 – 2. kv. 2010³⁾

0 0

2006 2007 2008 2009 2010

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer 2) System for sammenveiing av kortidsmodeller 3) Anslag for 4. kv. 2009 –2. kv. 2010 (stiplet) Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(41)

-10 0 10 20 30 40

Energiprisene i KPI Beregnet trend PPR 3/09 Beregnet trend PPR 2/09

Figur 2.10 Energiprisene i KPI¹⁾og beregnet energitrend²⁾. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2006 – desember 2012³⁾

-30 -20

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

-30 -20

1) Varegruppene elektrisitet, brensel, drivstoff og smøremidler

2) Trenden er beregnet ved hjelp av et HP-filter på den faktiske og anslåtte utviklingen i energiprisene i KPI, se Staff Memo 2008/7 og Staff Memo 2009/3 fra Norges Bank 3) Anslag for oktober 2009 – desember 2012 (stiplet)

Kilder: Nord Pool, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(42)

-1 0 1 2 3 4

Figur 2.11 Indikatorer for faktisk vekst i produksjon siste tre måneder og forventet vekst i produksjon neste seks måneder. Indeks¹⁾.

Oktober 2002 – mars 2010²⁾

-3 -2 -3

-2

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

1) Skalaen går fra -5 til +5, der -5 indikerer stort fall, mens +5 indikerer kraftig vekst.

Se artikkelen "Norges Banks regionale nettverk" i Penger og Kreditt 2/05 for nærmere omtale 2) Siste observasjon er september 2009

Kilde: Norges Banks regionale nettverk

(43)

0 2 4 6 8

PPR 3/09 SAM

Figur 2.12 BNP for Fastlands-Norge. Faktisk utvikling, anslag i

referansebanen og fremskrivninger fra SAM¹⁾. Firekvartalersvekst. Volum.

Sesongjustert. Prosent. 1. kv. 2007 – 1. kv. 2010²⁾

-4 -2 0

2007 2008 2009 2010

1) System for sammenveiing av korttidsmodeller 2) Anslag for 3. kv. 2009 – 1. kv. 2010 (stiplet) Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(44)

20 30 40 50 60 70

Arbeidskraft Kapasitet

Figur 2.13 Kapasitetsproblemer og tilgang på arbeidskraft¹⁾. Prosent.

Januar 2007 – september 2009

0 10 20

2007 2008 2009

1) Andel av kontaktbedrifter som vil ha noen eller betydelige problemer med å møte en (uventet/ventet) vekst i etterspørselen og andel av kontakter som svarer at tilgangen på arbeidskraft begrenser produksjonen

(45)

90 100 110

90 100 110 Figur 2.14 Eksport. Norge¹⁾og fire handelspartnere²⁾. Sesongjustert.

Indeks, 2. kv. 2008 = 100. 2. kv. 2008 – 2. kv. 2009

USA Euroområdet Storbritannia Sverige Fastlands-Norge

80 90

jun.08 sep.08 des.08 mar.09 jun.09

80 90

1) Eksport fra Fastlands-Norge

2) Tall basert på OECDs Economic Outlook 85 Kilder: OECD og Statistisk sentralbyrå

(46)

1,1 1,2 1,3 1,4 1,5

Figur 2.15 Bytteforhold overfor utlandet. Indeks, 1. kv. 2005 = 1.

1. kv. 2002 – 2. kv. 2009

Totalt Fastlands-Norge

0,8 0,9 1,0

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: Statistisk sentralbyrå

(47)

-4 -2 0 2 4 6 8 10 12

Figur 2.16 Eksport fra Fastlands-Norge. Årsvekst. Volum. Prosent.

1971 – 2010¹⁾

1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 -12 -10 -8 -6 4

-12 -10 -8 -6 4

1) Anslag for 2009 og 2010

(48)

85 95 105

85 95 105 Figur 2.17 Private investeringer. Norge¹⁾og fire handelspartnere²⁾. Sesongjustert.

Indeks, 2. kv. 2008 = 100. 2. kv. 2008 – 2. kv. 2009

USA

Euroområdet Storbritannia Sverige

Fastlands-Norge

75

jun.08 sep.08 des.08 mar.09 jun.09

75

1) Investeringer i Fastlands-Norge

2) Tall basert på OECDs Economic Outlook 85 Kilder: OECD og Statistisk sentralbyrå

(49)

20 25 30 35

Figur 2.18 Investeringsstatistikk for industrien. Antatte og utførte investeringer.

Milliarder kroner. 2006 – 2010

2006 2007 2008

2009 2010

10 15

mai aug nov feb mai aug nov faktisk

Anslag for inneværende år

Anslag for kommende år Faktisk

(50)

2 0 2 4 6 8

5 0 5 10 15 20 Figur 2.19 Privat konsum¹⁾og realpriser på boliger. Firekvartalersvekst. Prosent.

1. kv. 1993 – 3. kv. 2009

-6 -4 -2

1993 1996 1999 2002 2005 2008

-15 -10 -5

Boligpriser deflatert med KPI, høyre akse Privat konsum, venstre akse

1) Sesongjustert og glattet. Volum

(51)

2 4 6 8

Husholdningenes disponible realinntekt Husholdningenes konsum

Figur 2.20 Husholdningenes disponible realinntekt¹⁾ og konsum²⁾. Vekst fra året før. Prosent. 2002 – 2012³⁾

0 0

2002 2004 2006 2008 2010 2012

1) Ekskludert aksjeutbytte

2) Inkluderer konsum i ideelle organisasjoner. Volum 3) Anslag for 2009–2012 (stiplet)

(52)

-5 0 5 10 15

Sparerate utenom aksjeutbytte Sparerate, korrigert 2)

Nettofinansieringsrate utenom aksjeutbytte

Figur 2.21 Husholdningenes sparing og netto finansinvesteringer som andel av disponibel inntekt. Prosent. 1983 – 2012¹⁾

-15 -10 -15

-10

1983 1988 1993 1998 2003 2008

1) Anslag for 2009 – 2012 (stiplet)

2) Korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte 2000 – 2005 og innløsning/nedsettelse av egenkapital 2006 – 2012

(53)

100 105 110

4. kv. 2007 3 kv. 1986 3. kv. 1998

Figur 2.22 Utvikling i produktiviteten i Fastlands-Norge etter vendepunktet i en høykonjunktur. BNP per timeverk (basisverdi). Sesongjusterte

kvartalstall. Indeks¹⁾

90 95

-3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1) Indeksen settes lik 100 i det kvartalet kapasitetsutnyttingen var på sitt høyeste.

Serienavnene referer til dette kvartalet. Kapasitetsutnytting er beregnet ved hjelp av et HP-filter Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(54)

-1 0 1 2 3 4

Totalt Industri Bygg og anlegg Offentlig sektor

Figur 2.23 Indikator for faktisk vekst i sysselsetting og forventet vekst i sysselsetting neste tre måneder. Indeks.¹⁾Oktober 2002 – desember 2009²⁾

-3 -2 -3

-2

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

1) Skalaen går fra -5 til +5, der -5 indikerer stort fall, mens +5 indikerer kraftig vekst.

Se artikkelen "Norges Banks regionale nettverk" i Penger og Kreditt 2/05 for nærmere omtale 2) September 2009 er siste observasjon

(55)

40 60 80 100 120

Registrert ledighet (ikke sesongjusterte tall) Anslag fra juni 2009 (ikke sesongjusterte tall)

Figur 2.24 Registrert ledighet. Tusen personer. Faktiske tall og Norges Banks anslag fra juni 2009. Januar 2007 – desember 2009¹⁾

0 20 0

20

2007 2008 2009

1) Siste observasjon september 2009 Kilder: NAV og Norges Bank

(56)

2 3 4 5

Figur 2.25 Registerert ledighet. Prosent av arbeidsstyrken. Sesongjustert.

1. kv. 2002 – 2. kv. 2010¹⁾

0 1

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

1) Anslag fra 4. kv. 2009 – 2. kv. 2010 (stiplet) Kilder: NAV, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(57)

2 4 6 8

Årslønnsvekst Arbeidsledighetsrate

Figur 2.26 Årslønnsvekst¹⁾og arbeidsledighetsrate (AKU). Prosent.

1993 – 2010²⁾

0 2

1993 1996 1999 2002 2005 2008

1) Inkludert anslag for kostnader knyttet til økt ferie og innføring av obligatorisk tjenestepensjon 2) Anslag for 2009 (stiplet)

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Norges Bank

(58)

4 5 6 7

Industri Bygg og anlegg Varehandel

Tjenesteyting Offentlig Aggregert

Figur 2.27 Forventet årslønnsvekst inneværende år. Prosent.

Oktober 2002 – september 2009

2 3

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

(59)

60 80 100 120 140 160

Figur 2.28 Oljekorrigert budsjettunderskudd. Milliarder kroner. 2002 – 2010¹⁾

0 20 40

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

1) Anslag for 2009 og 2010 Kilde: Finansdepartementet

(60)

60 80 100 120 140 160

Figur 2.29 Strukturelt oljekorrigert underskudd og forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Milliarder 2010-kroner. 2007 – 2012¹⁾

Strukturelt, oljekorrigert underskudd Forventet realavkastning

0 20 40

2007 2008 2009 2010 2011 2012

1) Anslag fra Finansdepartementet og Norges Bank for 2009 – 2012 Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank

(61)

70 90 110 130 150

Figur 2.30 Investeringsstatistikk for petroleumsvirksomheten. Antatte og utførte investeringer. Milliarder kroner. 2006 – 2010

2006 2007 2008

30 50 30

50

mai aug nov feb mai aug nov feb

2009 2010

Anslag inneværende år

Anslag kommende år Faktisk

(62)

60 80 100 120 140

Figur 2.31 Petroleumsinvesteringer. Faste 2006-priser. Milliarder kroner.

1983 – 2012¹⁾

0 20 40

1983 1988 1993 1998 2003 2008

1) Anslag for 2009 – 2012

(63)

0 2,5 5 7,5

Figur 1. Konsumpriser. Tolvmånedersvekst. Prosent.

Januar 2002 – september 2009

KPI KPI-JAE 1)

Vektet median 20 prosent trimmet snitt

KPIXE 2) KPI-FV 3)

-2,5 -2,5

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

2) KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser. Se Staff Memo 2008/7 og Staff Memo 2009/3 fra Norges Bank for omtale av KPIXE 3) KPI justert for frekvens av prisendringer

Kilder: Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank