Statens vegvesen iMore og Romsdal

Statens vegvesen iMore og Romsdal

U)

■o|

_»/»«

£'

o oc

Cl

(U

vn

<U ,4i-

>

g;?

VI

C

<u tz i/)

■ ' . *«

«

irgi

"w

*V jsli

S

. . •>-o;

•:•■ ' 'V:•.^ • ,

r2r

veg og v

Nesten en ulykke

e

Den 9. februar i ar var det sam-

ling i Geitvika

for a markere

nesten u lykke kampanjen. Av de 31 rapporter- te nestenulyk-

kene var det

ogsa i artrekt ut en melding cm uonsket hendel-

se og Kjell Inge Moen fra Fiskabygd vart trekt ut.

Kjell bar sitt arbeid pa vegen. Om sommeren driv ban med asfaltarbeid og er bas for et av leggelaga. Om vin- teren er ban med pa drift/vedlikebold 1 0rsta produk- sjonsomrade. Kjell bar klare meininger om sikkerbeten pa arbeidsplassen. Som bas pa asfaltlaget vet ban at en sikker og trygg arbeidsplass betyr mye for arbeids- laget, og ikke minst for familien som er bjemme.

Som takk for at Kjell tar nestenulykker pa alvor fikk ban bade diplom og kikkert av vegsjef Karl Melby og verneleder Knut Stokkeland. (Tore Andersen)

Minner og sang

Godt premierte!

Forslagsordninga sa en ny var i fjor. Aldri tidligere bar det vaert levert inn sa mange ideer og forslag til gode losninger og tiltak.

- Jo da, sier lederen i forslagsnemda, Kolbjorn Engen, kreativiteten og oppfinnsombeten var stor i fjor, og den ser ut til a fortsette. Ideemakerne bak GPS- utstyret, som er brukt ved broytinga av Trollstigen og Geiranger-Langevatn, fikk 10 000 kroner av forslags nemda. Forslaget er sendt Bedommelsesutvalget i Vegdirektoratet som Statens vegvesen More og Romsdal sitt beste forslag i forste kvartal i ar.

Flere av fjorarets forslag ble ogsa premeiert av det sentrale Bedommelsesutvalget. «Bruoppbeng forferje- kaibruer» og «Turistkartet» var to av tiltakene som fikk ekstra paskjonnelse. Likevel var det folkene bak 6-ars- aksjonen, Vigdis Helmersen, Per Gjerde (t.b.) og Eirik Hartmann som tok «kaka». I tillegg til mye ros, var ogsa forslaget det boyest premierte i 1997, med tilsam-

men 21 000 kroner.

- Hva pengene ble brukt?

- Jo, til et godt formal, repliserer de tre.

(Wiggo Kanck)

I streik!

Sondag 10. mai var Kjell Hegdalstrand gjest i sang- timen i NRK-radio pa PI. Programansvarlig var Gunn Berit Gjerde, NRK-More og Romsdal. Temaet var «Jeg bar bodd ved en landsveg i bele mitt liv».

Timen ble en minnerik stund for Kjell Heggdal- strand, saerlig i forbindelse med forarbeidet til pro- grammet. Han forteller at ban da tenkte tilbake pa alle dem ban bar mott pa sin veg, spesielt de ban kom i kontakt med da ban samlet vegfolks bistorie.

- Du vet, etter 50 ar i etaten er det nok ingen mang

el pa gode historier. Fra min side var programmet ment som en takk til de jeg bar mott pa min «landsveg», og som har vaert med pa a forme meg til det jeg etter

Lert er blitt, forteller Kjell Hegdalsstrand etter en

hyggelig rediotime. (Wiggo Kanck - foto. NRK)

- Ingen ting a ut- setje pa streike- viljen. Den er god, slar tre av

del fire streikan- de ved Molde

Trafikkstasjon fast,

berre timar etter at streiken vart

satt i verk torsdag 28. mai. Dei tre er Morten Romme, Jostein Engen og Erik Nerli.

I Alesund er seks av dei tilsette ved trafikkstasjonen i streik. Streiken rammer kontrollverksemda i ballen og forerprovar, sa lenge den vara, men kor lenge, veit ing en i skrivande stund. (Wiggo Kanck)

veg og virke 3/98

Statens vegvesen More og Romsdal

veg og virke

Statens vegvesen More og Romsdal sitt bedriftsblad

Nr. 3 -1998 / 26. argang

Utgitt av:

Statens vegvesen More og Romsdal Fylkeshuset, 6400 Molde

TIf. 71 25 80 00

Redaksjonen:

Wiggo Kanck- redaktor,

Reidun Nordii

Redaksjonsutval:

Jonny Eikrem, Anders S. Moen, Oddbjorn Pladsen, Hermund Vebenstad, Kolbjorn Engen, Tore Andersen og Thea Solholm.

Ettertrykk blirtilradd, men gje opp kjelde. Personlege meiningsytringar

gjer ikkje nodvendlgvis greie for

etaten sine offisielle haldningar.

Framsida: Riksveg 63, arbeid pa Soggebrua.

Foto: Wiggo Kanck

Baksida;

Riksveg 63 Trollstigen Foto: Perlormod Nilsen

Layout: Reidun Nordii, EKFI trykk Sats og trykk: EKFI trykk, Molde Opplag: 1900

Deadline for neste nummer:

22. juni 1998.

innhald

Eit kast i Romsdalen Regionalisering av

raskompetanse Studietur Kurs i treskjering

Kulturminne

4-5

8-9 13 14 15

spesialisering/regionalisering

Del fleste 1 etaten har merka seg at det er starta ein prosess med tanke pa best mogleg utnytting av del felles ressursane i Statens vegvesen.

Dette skjer med bakgrunn 1 den same Stortingsmeldinga som var grunnlaget for omorganiseringa 1 1995.

For produksjonsavdelinga har det vore gjort ein del nar det gjeld a fa pa plass spesialfunksjonar i ulike fylke. Den prosessen vi er inne i no gjeld tilsvarande vurderingar av trafikk-, utbyggings- og administra- sjonsavdelinga. Likevel er det klart at for ein del arbeidsfelt ma vi sja spesialisering 1 produksjonsavdelinga og del andre avdelingane i sa- manheng for a fa til gode og komplette fagmiljo.

Dei som far merke mest til denne prosessen er dei nemnde avdeling ane pa vegkontoret. Til ein viss grad vil ogsa trafikkstasjonane bli trekt inn i prosesessen. Det er likevel viktig a ta med

seg at det er ein foresetnad at alle fylke skal ha sitt vegkontor ogsa i tida framover, og at ingen skal miste arbeidet som folgje av spesialise- ringsprosessen.

Eit viktig utangspunkt for a bli mest mogleg effektive, er at alle vegkontor ikkje treng a vere spesialistar pa alle oppgaver. Det ligg i botnen at alle skal ha basiskompetanse for a ta vare pa svinghjulsoppgavene, medan eitt veg kontor i regionen kan ta pa seg a spesialisere seg innafor fagfelt der dei har dei beste forut- setningane.

Kva sa med regiontilknytning? Dette er

ogsa eit element i hoyringsprosessen. I forslaget fra Vegdirektoratet er vi plassert i region vest saman med Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Leiinga og tenestemannsorganisasjonane i vart fylke er sam- stemte om at vi bor tilhoyre same region som Tronderfylka. Grunn- gjevinga for dette er bade praktiske, kommunikasjonsmessige forhold, og det at vi har stor grad av etablert samarbeid mot desse fylka fra for.

Eit viktig utgangspunkt i arbeidet vart er at der vi legg opp til a spe

sialisere OSS, ma vi organisere dette slik at dei andre fylka far dei tenes-

tene dei har forventningar om med rett kvalitet. Dette betyr at vi ogsa ma vise vilje til a peike pa andre fylke som spesialistar pa andre fagfelt og til a bruke tenester derifra. I totalreknestykket for etaten betyr det

te at ressursar ma prioriterast der vi satsar og nedprioriterast der anriro

fylke skal vere spesialistar.

Eg trur det vil vere klokt a ga stegvis fram i denne prosessen slik at det vi etablerer funprer godt for vi gar vidare. Dersom mange sma oo

store oppgaver blir lagt i potten samstundes slik hovrinasfor«:lanot u

opp til, blir det vanskeleg for etatsleiinga a fa oversikt over knrS

ulike spesialiseringstiltaka fungerer.

Med sa flange fagleg dyktige medarbeidarar som More og Romsdal

har, bor vi ha em heil del a tilfore andre. Romsdal

Jan Arild Jof

uS. se.-\

Jan Arild Johansen

seksjonsleiar trafikk

ImM

-m

■*' '%,r.

Innunder Fanthelleren. Egil Saether held eit godt tak pa ei lakseteine som er lagra her.

OmrSdet her var Egil sitt lakseflskeparadls, da det enno fanst laks a fange i Rauma.

A take ut pa ei reise kan ha mange arsaker, alt etter motiva og behova til det

einskilde menneske. Likevel er fellesnemnaren for del

fleste reisene i Noreg i dag, tryggleik og komfort. Men sjolvsagt er det del som tykkjer at ferda vart farleg

nok, om dei til domes motte

utrykningspolitiet pa turen, eller at eit vogntog kom farleg naer. Trass i

det er det fa av oss som

utforer spesielle ritual, eller fylgjer saerskilde reglar for a unnga kontakt med

denne eller andre typar fare langs etter vegen.

Skorsteinen ^eit

Tekst og foto: Kristine Bjorndal

Men for nokre hundre ar sidan var det viktig a ha med seg den «reise- lukka» ein kunne pa ferda, og trygge ho sa godt ein makta.

Rovarar og villdyr var uberegne- lege og kunne ligge pa lur bak neste haug eller sving. Men trass i bade rovarar og villdyr var det nok vegen og terrenget sjolv som ut-

4 veg og virke 3/98

gjorde dei storste farane og reds- lene pa ferda.

Langs vanskelege vegar og fare- fulle parti, hende det at folk tykte dei trong ekstra vern og tryggleik under reisa. Vegane kunne ga langs tronge gjel med glatte berget rett opp pa eine sida, og bratte floget lukt ned i elva eller fjorden pa hi sida. Reiste ein i flaumperiodane om haust og vinter kunne vegved-

llkehaldet vere bade og. Eit for-

kjaert skritt, eller eit kjerrehjul for langt ut pa sida, kunne fort gje ein

bade vM og ubiid lagnad.

Pa slike farefulle stader der fol- ket oftast ferdast, la dei fra seg

offer til gode makter for a sikre seg

lukke pa ferda. Ofringa var sym-

bolsk, og stadene vart kalla varp

eller kast. Varpa var haugar med pakasta mindre steinar eller opp-

Skorstelnen ved Jarnbanelina sett mot soraust. Speslalarbeldar Egil Saether ser opp pi stelnen.

dunga kvistar. Nar dei reisande drog

forbi «ofra» dei ein stein eller ein kvist oppa haugen, samstundes som dei ynskte seg ei farefri reise. Og var det nokon som ikkje ville fylgje des- se uskrivne reglane, stod ulukkene i ko for a ramme stakkaren.

Plasseringa av kasta var ikkje til- feldig. Ved gode rasteplassar og kvileplassar lag det ofte ei roys.

Andre stader kunne det vere ei god drikkevatnkjelde som var lokalise- ringsfaktoren. Og pa stader der fleire stigar eller vegar delte seg kunne det ligge eit kast. Om det var ein saermerkt stein eller anna

naturformasjon, kunne dei ogsa gje opphavtil plasseringa avei kast.

Koplar ein saman alle desse fak- torane, skulle det kry av kast ute i landskapet. Men det er ikkje tilfel- let. Sidan kasta ofte lag like inn i vegen, forsvann dei raskt da vega ne vart utbetra eller lagd om. Men av og til kan ein framleis kome over

gamie kast langs vegane. Skor

steinen like nedanfor Skiri i Roms- dalen er dome pa eit stort og litt uvanleg kast.

Her renn Rauma i farlege stryk,

og terrenget i dalen er oppfylt av

store steinblokker fra veldige fjell- skred. Steinen ligg i naerleiken av

Fanthelleren og Arstalsteinen pa

eit lite omrade som no er klemt inn mellom dagens veg, jarnbana og Raumaelva. Steinen ligg kloss i jarn- banesporet, og under jarnbanean-

legget sprengde arbeidarane vekk

delar av steinen for a fa plass til

jarnbana. Og like oppunder denne

lokaliseringsfaktorane eg nemnde tidlegare. Steinen har ein saermerkt form, han luter seg utover vegen, og i naerleiken av steinen er det mange hellerar som kan tene til raste- og kvileplassar. Nokre ti- meter nord for han ligg eit opp- kome med godt og friskt vatn. I dag ligg kjelda kloss inni bilvegen, men under vegarbeidet vart det dumpa mykje stor stein over kjelda, sa ho er heilt utilgjengeleg i dag.

Men «gamle» vegen forbi Skorsteinen er nok mykje eldre enn 1869. Allereie midt pa 1700-talet er han nemnd i skriftlege kjelder som allfarvegen opp Romsdalen. Og Gerhard Schoning omtalar ogsa Skorsteinen, bortsett fra at han gjev han namnet Storsteinen, som ein av merkverdigheitene i Roms dalen. At kasttradisjonen var godt etablert og i bruk pa 1700-talet tyder pa at ferdselslina er mykje eldre. Ogsa alle fornminna i dalen fortel om vegfar som allereie var etablert i byrjinga av jarnalderen,

for 2000-2500 ar sidan.

Star du ved Skorsteinen og ser tvers over Rauma mot sor, kan du sja over mot ein av vadestadene pa den gamIe allfarvegen pa hi sida ta Rauma - pa «baksida». Ein eller an-

nan stad i dette omradet delte den

gamIe ridevegen seg, og gjekk pa

bade sidene av Rauma ned dalen.

Dei aller naeraste omgjevnadene til Skorsteinen rommer faktisk heile

fem generasjonar med vegar - om ein reknar med jarnbanevegen.

Men desse fortener si eiga soge.

Oppunder overhenget til Skor steinen vart kjeppar, trepinner og til og med steinar skora opp. Alle som gjekk forbi Skorsteinen opp

^ r -i

Ein av del mange andre hellerane i omridet

kring Skorsteinen. Heilt sikkert nytta som kvllestad og rasteplass. Her stir Egil Saether I helleropninga.

Skorsteinen. Star du ved Skor steinen og ser tvers over Rauma mot sor, kan du sja over mot ein av vadestadene pa den gamIe allfar vegen pa hi sida ta Rauma - pa

«baksida». Ein eller annan stad i dette omradet delte den gamIe ridevegen seg, og gjekk pa bade

sidene av Rauma ned dalen. Dei aller naeraste omgjevnadene til Skor steinen rommer faktisk heile fem generasjonar med vegar - om ein reknar med jarnbanevegen. Men desse fortener si eiga soge.

I dag finn ein ikkje att ei einaste

skore under steinen. Den oppryd-

kast i Romsdalen

store steinblokka gar «gamle ve-

gen» eller 1869-vegen som han vert

kalla, opp gjennom Romsdalen.

Vegen slynger seg mellom steinhel-

ler og fint tilhogde torrsteinsmurar som stotter opp bakken mot nord, medan stabbesteinar er sett opp pa

yttersida mot elva i sor.

Skorsteinen er faktisk ein av dei mest sannsynlege stadene for a ska-

pe eit kast. For her samlast alle dei

gjennom dalen matte skore han opp. Gjorde dei ikkje det ville stei nen ramie utover dei, nar dei for

attende ned dalen. Om det var desse truslane eller onske om ei fa refri ferd som fekk folk til a «skore opp steinen», skal vere usaqt

Resultatet vart i fojgje dei gamie

segnene at rommet under steinen

vart fullt av tre- og steinskorer. Slik var det steinen fekk namnet sitt -

d nga var det antageieg jarnbane- arbeidarane som ma ta aera for Qq kanskje dei som ein gong budde pi Plassenlike bak steinen derjarnba-

' ^9- Pa hi sida av steinen sto fjosen deira, men no er det ber- re nokre restar av eit steingjerde att. Bade heim og fjos forsvann under jarnbaneanlegga for 1920.

Sa no har steinen berre namnet og

soga att.

veg og virke 3/98 5

NylLanleggskontor

Prosjektleder Einar Drugli og hans medarbeidere kan med god grunn si seg fornoyde med sine nye lokali- teter. Etter en hektisk flyttesjau, bar utbyggingskontoret i Alesunds- regionen kommet pa plass i de nye Moelven-brakkene, som er skapt cm til en lys, trivelige og miljoska- pende arbeidsplass - i utkanten av det «nye» Vegvesen-omradet i Ale- sund. I tillegg til utbyggingskon toret og Alesund Trafikkstasjon, er ogsa Alesund produksjonsomrade etablert med stasjonsbygg her.

Kantstein i TVollstigen

Trollstigen forbereder en ny som- mer og gjor seg klar til a ta imot nye «lass pa lass» med forvent- ningsfulle turister. Lite sno pa fjel- let og rekordtidlig apning av riks- veg 63, Trollstigen og Geiranger- Langevatn, ga bud om en ny stor turistsesong. Men vaergudenes lune kan ingen styre, og begge strek- ningene fikk fole de samme gude- nes vrede. Turistvegstrekningene var i perioder stengt i mail

Men, men, nederst i Trollstigen pagikk arbeidet med a fore vegen tilbake til tilnaermet opprinnelighet for full maskin. Arbeidet med opp-

vegbrukere

- Det har vaert et langt lerret a bleke. En forelopig tilvaerelse i Spjelkavika ble til 15 ar. Na er vi godt fornoyd. Forelopig skal konto-

ret gi plass til 11 tilsatte fra^ utbyg- gingsavdelinga og to fra Alesund

trafikkdistrikt som vil leie kontor-

plass hos OSS. Utbyggingskontoret

skal mellom annet arbeide med den

nye innfartsvegen til Alesund, som

er planlagt ferdig i 2002, samt an- dre utbyggingsoppgaver i omradet,

forteller Einar Druli. (wiggo Kanck)

Onsdag 11. mars gjennomforte vi den 8. landsomfattende spor- reundersokelsen om vegvedlike- hold og kjoreforhold om vinte-

ren/varen. Alle trafikkdistriktene var med.

More og Romsdal fikk denne gangen en karakter pa 2,53 for riksvegene. Dette er det darligste resultatet vi har hatt. Bevilgning- ene til drift og veldikehold av riksvegene har stort sett vaert

uendret de siste arene. Vi bor

derfor analysere om innsatsen

var de to siste arene har vaert

storst pa de riktige arbeidsfelte-

ne.

settingen av kant stein har p a g att en peri- ode og

fortset-

ter ogsa i ar, men

vil bli avbrutt av en pause i den

mest hektiske turistsesongen. Ogsa

«Grusstaksvingen» lenger opp, vil bli fort tilbake til slik svingen en gang var - alt for at turisten skal fa den rette «magafolelsen» pa veg opp eller ned svingene i fjellsida.

(Wiggo Kanck)

Utviklingen fra 1995 til 1998 viser at publikum vurderer den generelle tilstanden og broyting- en til a vaere darligere na.

Salting/stroing og skilting er litt darligere enn i 1995, men litt bedre enn i 1996.

Alesund og Molde fikk det beste resultatet for riksvegene denne gangen med karakterene 2,44 og 2,45. Kristiansund og 0rsta ble vurdert litt dirligere med henholsvis 2,57 og 2,63.

Karakterskalaen ser slik ut;

1 = Svaert bra 3 = Brukbart 5 = DSrIig

2 = Ganske bra 4 = Mindre bra

(Jan Gunnar Sandblast - foto: Wiggo Kanck)

6 veg og virke 3/98

pa kryss

Fredag 15. mai ble deler av utspa- ring i bunnplata pa brua gjenstopt.

Dette var resultatet av 2 ars analy

ser og malinger av brua for a finne en mate a forsterke bruoverbyg- ningen opp til lastklasse Bk 10.

Analysene er foretatt av Veg- direktoratets bruavdeling i samar-

beidene med Det Norske Veritas og betongarbeiderne ble utfort av bru/kaiseksjonen. For a unnga ska- der i overgangen mellom ny be- tong og eksisterende bunnplate ble brua stengt for kjoretoy i 2 dogn etter stopearbeidene. De videre ar- beidene blir a utbedre nedboyning-

Statens vegvesen More og Romsdal bygger ny bru over elva Soya i Surnadal kommune. Brua ligger pa parsell Asboen-Haugen.

Brua utfores som stalbjelkebru med betongdekke i plasstopt be- tong. Spennviddene er 23+46+23 m. Total lengde er 92 m.

Pa bildet ser vi at betongarbei- dene pa landkar akse 1 er startet.

Det er ogsa i gang grunnboring for kartlegging av fundamenterings- forholdene i akse 2 og 3 pa hver side av elva. Den nye vegen ser vi

tar form bak landkaret.

(J0rn Arve Hasselo)

Det gar likar no:

Mindre fravaer pa grunn av skader

Registrering av nestenulykker gir resultater. Oppsummeringen for 1997 viser at det er registrert 31 nestenulykker. Sykefravaeret for 1997

grunn av skader er det siste aret redusert med 43%. Det totale sykefra vaeret for 1997 viser 5,1%, sa vi nadde ikke malet pa 4%. Andre fylker : som vi kan sammenligne oss med bar over 100 registrerte nestenulykker I og et lavere sykefravaer, sa oppfordringa blir: Ta nestenulykker pa alvor I og bidra til at din arbeidsplass blir sikker. (Knut Olav Stokkeland)

en over midtfuga og deretter utbe dre skadene i betongdekket slik at brua kan bli ferdig asfaltert til 12.

juni. Da er det slutt pa nesten et ars humpete brudekke for trafikken til og fra Innlandet. (Jam Arve Hasselo)

Ferdig 1 ar

Naerare nyttar vert trafikken sett pa nyparsellen Valle-Haiem pa

E39. Den 1700 meter lange veq-

biten, er ein del av opprustinga

av europavegen mellom Alesund

og Vestnes. Det er bevilga knapt 19 mil ionar til prosjektet.

AnIeggsleiarArne Leikanger, som ikkje minst sett HMS-arbeidet i hogsetet, forte! at arbeidet vert gjort i eigenregi men med hjelp

av innleigde maskinet.

- Vi er fem fra egne rekkjer

her, og arbeidet gar etter plana,^

fortel han. (Wiggo Kanck) I

veg og virke 3/98 7

J J

B

■ •>'.w>f4->~--

Stoppvollen pi Langnes pi fylkesveg 65 er eit godt

rassikringstUtak.

Rasoverbygg. som pi Eikesdalvegen, er eit godt tiltak.

Bildetside 8: Fylkesveg 64 var ein av dei mest rasutsette vegane i More og Romsdal for den vart sikra.

^ I Artikkelforfattar Arnold Hustad. er ein av

«rasekspertane» i Statens vegvesen More og Romsdal.

Statens vegvesen har i gang ein landsomfat- tande prosess der mel-

lom anna eitt av mala

er a samie spreidd fag- kunnskap som fyika

sit inne med til ein

region dvs. eitt elier fleire fylke. Som ein folgje av dette vil det

mellom anna verte

betre tilrettelagt for spesiaiisering i langt storre grad enn det tidiegare har vore. 1 denne samanheng har

det allereie vorte etablert nokre si ike

regionar knytt til fylke som tradisjonelt har

vore kjende for - eller har opparbeidd

saerskild relevant

kunnskap og kompe-

tanse i samband med storre oppgaver.

Tekst og foto: Arnold Hustad

Det har vorte kjent at det ogsa skal regionaliserast og opparbeidast etatskompetanse nar det gjeld om- radet ras/veg. Statens vegvesen har ikkje tradisjonar, eller er kjende for, saerskilde fagkunnskapar pa dette

omradet. I stor grad har planleg-

gingstenester vore innleidde utan- fra og ofte utan at oppdraget har

vore sa veldefinert fra etaten si side. Spissformulert kan det seiast at det er; «konsulentar» som ogsa har laga malsetjingane nar det gjeld krav til framkomst og trygg- leik pa vegane.

Kva er sa grunnlaget for den

faglege malsettinga og kva skal leggast i botnen for lokaliserings-

valet?

I dei aktuelle rasfylka sit truleg etaten inne med ein god del spreidd kunnskap om ras. Men skal det generelle kunnskapsnivaet loftast ma erfaringar samlast, be- arbeidast og systematiserast. Bygde rassikringstUtak som systematisk blir oppfolgd er det beste grunnlag for laering og utvikling. Eitt mal ma vere a opparbeide kompetanse til spesifikt a klargjere malsetting og

krav til rassikring generelt pa veg

ane. Eitt anna bor vere a utfore

planleggingsoppgaver med eigne

ressursar.

Det ligg og ei utfordring, og eitt mal, a vere padrivar ved aktivt a medverke til praktisk forsking knytt til etablerte laereinstitusjonar som

t.d. NGI eller NTNU.

Fylkesveg 65 Festoy-Standal, i 0rsta kommune i More og Romsdal

var ei av dei mest rasutsette veg-

strekningane i landet for den vart

sikra. Den rasutsette delen av veg-

strekninga er omiag 11 km iang og har omIag 25 registrerte raslop. Tal

p§, og sikringsmetodane som er

bygt er; .

5 betongoverbygg, 1 rortunnel i stil, 2 stadar utflytt veg med sjoma- gasin, 1 fangnett og 9 separate ter- rengtiltak med kombinasjonar av

8 veg og virke 3/98

leie/stoppvollar, magasin og raskje- gler.

Fra 1986, da hovudetappen, av rassikringsarbeidet tok til, var pro- blemstillinga i kortheit slik:

Midlane som var til radvelde og dei dyre sikringstiltaka som var fore- slegne gav rom for berre a bygge nokre fa tiltak. Dette ville fore til at regulariteten ikkje vart betra i noko nemneverdig grad. Den fak- tiske situasjonen kravde at proble- met matte loysast med andre meto- dar enn som opphaveleg var fore- slatt. Planprosessen vart omfattan- de. Alle byggjeplanar vart malt opp mot ei formulert malsetting knytt til krav om betring av tryggleik og

framkomst pa heile vegstrekninga sett under eitt. Strategien vart lagt opp til og i stor grad nytte rimelege terrengtiltak som sikringsmetode saman med nokre dyre konstruksjo- nar. I vurderinga lag det og a kom- binere masseuttak og massebehov

mellom dei forskjellige tiltak og

metodar.

Fra same tidspunkt, som utbyg- ginga tok til, vart ogsa ei omfattan-

de oppfolging av tiltaka sett i gang

Det vart registrert tal pa ras i kvart raslop, storleik, rastyper som ut-

^^®"9"'"9sproblem og Ikkje. Oppfolginga har, utan av brot,gatt pa i over 11 ar og den vil

haldefram.

Pa fylkesveg 65 gar alle rastypar knytt til vinter og sno og i alle stor-

leiker. Vegen ligg i fjordniva oq er derfor representativ for dei fieste vestlandsvegane og ogsa for sno-

OQ teorlt

matikkT atikk knytt til vegar. Og kanskje av rasproble- je minst nSr det gjeld kompetan-

seoppbygglng og utvikling.

Fylkesveg 65 i More og Romsdal

manglar elles det meste, men den har eit grunnlag a legge i botnen!

, 3/00 a

og tvers

Bort med br0ytestikkene

- GPS-systemet fungerte tilferdsstil- lende der vi hadde tilgjengelighet til satelitt. Jeg mener at Statens vegvesen med visse juseringer, bor ga videre med vart Globale Posisjonerings System ved broyting av hoyfjellsvegene, sier avdelings- ingenior Terje Gjendem - en av opphavsmennene bak ideen om a erstatte broytestikkene med moderne teknologi.

Bakgrunnen for at satellttnavi- gering ser ut til a erstatte meter- hoye broytestikker, andre velprov- de hjelpemidler og kjentmannen, er nettopp at sistnevnte er pa veg ut i broytinga av hoyfjellsvegene i More og Romsdal. Men ogsa onsket og behovet for a ta i bruk ny tekno logi, er en medvirkende arsak til proveprosjektet som bar vaert gjen- nomfort pa riksveg 63, Trollstigen og Geiranger-Langevatn, denne

varen.

Terje Gjendem forteller at med GPS-systemet kan bade Trollstigen og vegen Geiranger-Langevatn males pa millimeteren, nesten.

- Men for a fa til dette ma vi registrere kantlinjene pa vegene og laste disse inn i vart dataprogram.

Det ma skje for det forste snofallet og vinteren setter inn. Ved hjelp av mellom 24 og 30 navigasjonsatelit-

ter i verdensrommet og utplasserte referansestasjoner som gir svaert god kvalitet pa posisjoneringa ervi godt forberedt. Videre monteres en PC og annet nodvendig utstyres i snoferseren. Pa PC-skjermen kan foreren lese vegen med en noyak- tighet pa ned til 10 cm, forklarer Gjendem videre.

Sa langt mener folkene bak pro- sjektet at alt bar fungert godt.

Utstyret bidrar til store besparinger ved apninga av hoyfjellsvegene.

Trolig bar ikke Vegvesenet tidligere brukt denne metoden. Andre veg- kontor i landet bar fatt demon- strert losningen, og i lesende stund er prosjektet evaluert og bestem-

melsen tatt om dette er framtidens broytemetode.

(Wiggo Kanck)

Gammel vakkert

Romsdalen, med sine vakre og spennende veger, som slynger seg gjennom dalbunnen om- kranset av ville fjell, er et av de

storste turistmalene i Norge.

Vegen og brua inn til det virkelige malet, Trollstigen, trenger ogsa

reparasjon og rebabilitering for

strommen av turister er over oss. I

tillegg til nodvendig reparasjons- arbeid, nyttes muligbeten til a prove nytt, bedre og mer miljo- vennlig utstyr i arbeidet.

bru i

terreng

Vannmeislingsutstyr, som utpro-

ves pa Soggebrua, er pa full fart inn og vil erstatte gammel me

toden - bandmeisling.

Vannmeisling gir mindre stov,

mindre vibrasjoner, raskere og ^

bedre utfort jobb og ikke minst mange ganger bedre arbeids-

miljo.

(Wiggo Kanck) Rt

Tunnel-

I august

- Drifta gar veldig bra. Vi holder skjemaet, bade nar det gjelder penge- eg tidsforbruk. Drivinga av den omiag 2,2 km lange tunnelen har gatt uten uhell eg uforutsatte stopp. Vi venter gjennomslag 1 mid- ten av august, forteller Dagfinn

Rotevatn.

Rassikringsrosjektet, som er kostandsregnet til 104 millioner kroner, omfatter i tillegg til tunne-

Stamvegbefaring

Det var en heller hektisk stamvegdelegasjon med tettpakket moteprogram og stramt reiseopplegg

som gjorde et kort stopp

i Molde pa turen nord-

over i mai. Befaringa startet i Bergen og fulg-

te rute 9 og 10 nordover (Kyststam- vegen) til Trondheim. Med pa turen var representanter fra vegkontore- ne i fylkene, Vegdirektoratet, fyl- keskommunene, miljovernorgani-

sasjoner, representanter for de sto

re vegbrukerne. Hovedhensikten med befaringa var behovet for en nodvendig oppdatering.

- Ved a kjore rute 9 og 10 far vi

aniedning til a vurdere stamveg-

standarden med egne oyne, samti-

dig som vi far et bedre grunnlag for a gjore de riktige prioriteringer.

Denne ruta gar i et tungt og kost- bart terreng, og vi blir kjent med trafikkmonsteret og forholdet mel- iom onsker og mal. Vi far ogsa bed-

re grunnlag til a vurdere miljoet og

trafikkavviklinga gjennom tettste- dene langs E39, sier overingenior Anders Moen ved vegkontoret i More og Romsdal. (Wiggo Kanck)

pa kryss

JubUanter /

Norsk Arbeids-

mandsforbund

25 ar

len omIag en km ny veg fra 0vre Roset og fram til Sykehuskrysset i Volda. I neste omgang skal vegen forlenges til Volda sentrum, sam- tidig som muligheten for en for- lengelse av tunnelen mot Lovik- neset holdes apen. Pa bildet ser vi forskjaeringa av tunnelen og parti

av Volda sentrum.

(Wiggo Kanck-foto: PerTormod Nilsen)

Nei til sponsormidlar!

Meldinga som kom fra Vegdirekto ratet tidlegare i ar, er ikkje til a ta

fell av. No er det slutt, bade nar det

gjeld a yte og ta i mot sponsormid lar. No er vi ikkje aleine. Jernbane- verket. Post- og teletilsynet og Jern- banetilsynet fekk og brevet.

Det er lagt opp til ei restriktiv haldning i saka. Ordninaere forvalt- ningsorgan kan ikkje lengre gje eller ta imot sponsormidlar utan samtykke fra fagdepartementet.

Eventuelle soknader om dette ma

legjast fram for Samferdselsde- partementet som avgjer saka.

Dette vedtaket byggjer pa ei

utredning fra Arbeids- og adminis- trasjonsdepartementet, som har definert sponsing som «direkte eller indirekte okonomisk hvor hen- sikten er a profilere giveren».

Departementet syner vidare til at forvaltningsbedrifter som er i ei monopolstilling, ikkje kan hevde sponsing ut i fra omsynet til kon- kurransen. Vi kan heller ikkje leng- er seie at sponsing kan gje positive

verknader innad i form av auka lag-

and i verksemda. (wiggo Kanck)

Stig Grevsnes,

Volda

Magnar Berii Vaiidai, Stranda

Odd Egil Loseth, Stranda

Kire

Meisingset, Sunndalsora

K^re Bakken,

Vihals

40lir

I Johannes Lervik, Edoy

Tekst og foto: Karl Melby

Jeg var sa heldig a fa stipend til en studiereise til Nederland og Eng land i april. Kaare Flaate hadde la- get programmet for turen, og sam-

men med meg deltok ogsa Odd Bardal, Tor-Geir Espedal, Jan Soilen og Lars Aksnes samt selvsagt ogsa

Kaare Flaate. Det ble en interessant

og nyttig tur med mange innspill fra vegmyndighetene i de to lande-

ne. Karakteristisk for begge disse

landene var de knallharde kravene som stilles til effektivitet bade for transportsystemene og vegorgani- sasjonene.

Mye av godstransporten til sentale defer av Europa gir pi prammer gjennom elver og kanaler i Nederland.

Vegsystemene er tilpasset kanalene med gode termlnal- anlegg og svaert mange undersjplske tunnelanlegg. Noe som medfprer at Nederland er et stort tunnelland og aktivt

medlem i PIARCs tunnelkomite. Pi bildetJan Soilen foran en karakteristisk godspram i Nederland. Som ung student var Jan Soilen ogsi sjomann med fartstid pi kanalene rundt Nordsjoen.

Det ble mye sleping av kofferter ut og inn av busser, undergrunn, tog og fiy.

Deitakerne er Odd Bardai, Tor-Geir Espedal, Kaare Flaate, Jan Soilen og Lars Aksnes.

I Nederland er sykkelen et viktig gods- og transportmiddel. Karakteristisk for sykkei- parken som vi registrerte var enkie, bruks- rettede sykler.

9

Lars Aksnes og Odd Bardal diskuterer trafikkavvikling i et nytt kryss som er under bygging utenfor Rotterdam. AOTca.

250 000. En interessant brudetaij er

rekkverk i rustfritt stil.

Kaare Fiaate pi en av de mange heve- bruene over kanalene i Nederland.

Fotball og VM 98 er viktig i hele Londen. Pi en pub fant Tor-Geir Espedai fra Rogaland en skjorte med navnetrekket til Erik Thorstvedt - en ekte sambygding.

Pi tur til transport- forskningssentret utenfor London med over 500 til- satte. Det tidligere

veglaboratoriet drives i dag som et privat forsknings- selskap. Turen dit gikk med tog og niste mitte nytes i fanget. Legg mer- ke til inngangsdor ved hver benkrad.

Fntrann

Over: Eriing Rgrhus prgver malen pi arbeidsstykket

ni veristre: Kjell Berg i dyp konsentrasjon om detaljene.

Dette

ser bra ut Kjell, sier Odd Halvorsen. Tekst og foto; Tore Andersen

Modellsnekker Odd Halvorsen er en

allsidig kar. En hobby som jigger

bans hjerte naert er treskjaering.

Hans store egenskap er at han deler sin hobby med arbeidskamerater i

Statens vegvesen.

I lopet av 2 Sr bar han gitt 30 arbeidskamerater grunnieggende kurs i treskjaererkunsten. - Dette er

en hobby som kan drives av begge

kjonn der det vesentligste er a vaere iett pa handen, sier han.

Odd laerer bort sine kunstner,

som meliom ait anna gar pa a holde tappjernet skarpt. - Dette er nok det viktigste om resuitatet ska! bli

Tint, legger han til.

Det 18 timers kurset er fordelt pa 6 kvelder a 3 timer. De kommende treskjaererne satte stor pris pa kvel- dene i snekkerboden, hvor Odd gikk Odd skaffer alt materiale du trenger

til kursstart. Kaffe og plaster er for- resten inkludert i kursprisen.

Om interessen er stor nok blir det nytt kurs ogsa til hosten, fortel-

ler Odd Halvorsen.

veg og virke 3/98 13

::r

mMB_{>" y.-iir:}

M

Unders0kelser viser at hvit vegmer- king er mer synlig enn gul. Statens vegvesen 0nsker na a erstatte gul midtlinje med hvit pa alle norske

veger.

Norge er na det eneste landet 1

Vest-Europa som fortsatt holder pa gul midtlinje. Vegdirektoratet har gjort en utredning cm vegmerking, der de anbefaler a ga bort fra «to- farge-systemet».

Da tofargesystemet ble innf0rt,

var det fordi man mente det var lo- gisk eg enkelt a forsta dersom midtlinje og kantlinje hadde ulik farge. Nyere unders0kelser st0tter ikke dette synet. Det er ingen ting som tyder pa at andre lands bilister tar fell av kantlinje og midtlinje, selv om begge er hvite. Hvit veg merking er dessuten mer synlig i morket enn gul. Overgangen til bare en farge vil ogsa kunne spare

etaten for noen millioner kroner ar-

lig. Endelig avgjorelse tas i Sam- ferdselsdepartementet.

(Wiggo Kanck-foto: PerTormod Nilsen)

opning

Vegopningane i Vestnes og Stordalen naermer seg med stormskritt. Opninga av E 39 gjennom Vestnes vil vaere konsentrert om del tre bruene. Er del ikkje

vakre?

Det knytter seg ei historie til kvar av bruene, og publikum som vert med fredag 26. juni vil fa hoyre historia til bruene og ikkje minst mote gamie bro-

byggjarar. Det vert lagt opp til ein skikkelig festdag

pa Helland i Vestnes denne dagen. Sang og musikk,

avduking av minneplatter, konkurranser og eit yran-

de liv i sentrum kan vi love.

Lordag 27. held vi fram med fyn og klem med

tunnelopning i Stordalen. Her vert det og i samar-

beid med kommune, posten og bygdefolket lagt

opp til ein festdag vi trur ikkje vil ga i gloymeboka

sa alt for fort.

Sa oppfordringa er; bli med pa to festdagar i juni.

(Wiggo Kanck - foto: Per Tormod Nilsen)

— Det vert gjerne mellom 10 og 12 vernerundar i

aret, fortel Helge Lilleeidet i ein kort pause under runden vernetenesta hadde pa veganlegget

Valle-Hahjem i mai.

Foremalet med rundane er i hovudsak a sja etter

at internkontrollen fungerer og bidra til a betre

aktiviteten i HMS-arbeidet.

- Reaksjonane blant tilsette og innleidd arbeids-

kraft er berre positive. HMS-arbeidet vert tatt pa alvor. Det er sjeldan vi avdekkjer vesentlege manglar og feil. Dokumentasjon nar det til domes gjeld god- kjenning, dispensasjonar, sertifisering og loyver er som oftast i orden. Stikkprovane innanfor andre om- rader syner og som oftast at tingene er som del skal vere. Slikt er hyggeleg, fortel Helge Lilleeidet for han held fram med vernerunden pa veganlegget.

Pa bildet HMS-leiar Knut Stokkeland.

(Wiggo Kanck)

14 vea oa virke

lUyoppdaga

/- i-

•Ju-j' -r,' • , t .7^ "■,

I,. ' "'■ 7 .'••? i' !'■ . •_

' ■ ■ • ■•. V7*' ' • '^■'■^■ 4. • "'■

,.a: •■ .''V • ^z;... ' ^ ••

-::, T--'.)

/ ' - -V X'':ii}'i)r\'''\,,f'^ ri-:';^]*Vl: •'. ' ■ V-,'^

Utsyn over gravr0ysfeltet pit Nordre Remmem som ikkje ligg inne i granplanteskogen. To mindre og lave ianghaugar ligg fremst, medan to-tre runde gravhaugar ligg lengre bak.

Tekst og foto; Kristine Bjorndal

I fleire ar har eg arbeidd med a re- gistrere kulturminne der det har vore planar om ei eller anna form for utbygging i eit bestemt omrS- de. Langt del fieste av desse utbyg-

gingane har vore vegprosjekt.

Forutan a finne «nye og uoppda-

ga» kulturminne har eg kome til ei erkjenning gjennom desse ara;

Vegplanleggarar ma ha ein usvike- leg teft til a «snuse» opp ukjende

kulturminne, og legge vegen, de- poniet eller noko anna vegrelatert akkurat der desse kulturminna ligg.

Eg er faktisk litt imponert.

Det siste «treffet» eg har oppda- ga er eit gravhaugfelt pa Nordre Remmem i Romsdalen. Det ligg midt oppi eit planlagd massedepo-

ni ved ein av del alternative trase- linene for stamveg opp gjennom

Romsdalen.

Gravhaugfeltet inneheld minst 8 gravhaugar. Ein av desse er ein kjempelang langhaug, minst 25 meter lang. Tre andre er mindre Ianghaugar, medan resten er rund-

haugar av varierande storleik og utforming. Det mest karakteristiske

med dette feltet, er at gravhaug-

ane truleg er aniagd oppa natur- danna haugar i terrenget. Dermed

har haugane fatt bade ekstra leng-

de og hogde.

Eit par hundre meter nordaust

for desse gravhaugane ligg det nok ein stor, rund og hog gravhaug 1 omradet mellom desse to ytter- punkta har det truleg lage fleire gravhaugar. Nokre er no dyrka bort, medan andre ligg inne i den ette granskogen som er planta her.

a eg greidde a komme meg inn i en tette granskogen, oppdaga eg nokre til, blant anna ein nydeieg, hog og lang langhaug med mange

graner tett i tett oppa.

veg og virko 3/98 1S

'T i,"-:

J li

^Vjt-

Returadressef

Statens vegvesen

More eg Romsdal Fylkeshuset

6400 Molde