STATENS VEGVESEN MORE OG ROMSDAL

(1)

VEG OG VIRKE

BEDRIFTSBLAD FOR

STATENS VEGVESEN MORE OG ROMSDAL

Nr. 5 Desember 1989 17. arg.

1' ' ^ ■>

f M

^

% %

'P-W'J

f

Mr'mm

s • '■J

' ' 4.

(2)

VEG OG VIRKE

BEDRIFTSBLAD FOR

STATENS VEGVESEN MORE OG ROMSDAL

INNHALD:

Vegsjefen har ordet 3

KRIFAST-konferansen 4-6

EDB-kontroll pa E-69 7

Mote med sjaforlaererane 8

Opning E-69 ved Alesund 9

Fra KRIFAST-konferansen i Kristiansund.

Se s. 4-6/

Maskinkonferansen 10-11

Driftskonferansen 12-13

Nye lokalar pa Sunndalsora 14

Jan Roger Thomsen (t.v.) og Arne Johnsen.

Ses. 20-21!

Info cm Kyststamvegen 15

Nytt fra personalavd. 16

Volleyball og lekebord . 17

Asfaiverket 18-19

stale Solheim med

gaver og vakre ord til pensjonist Otto Aasen.

Se s. 26!

Trafikk 20-21

Rasproblemar pa E-69 22

Oppmerkingstest 23

Presentasjon av T3 24-25

Kontaktmote pa Stranda 26

Munnrappe Johan Sud- mann anga tonen!

Se s. 27.

Vegfest 27

Personalia 28

Om anbudsdokumentar 29

Pressemeldingar 30

Verneleiaren 3-1

Kryssord . 32-33

Med eller utan pigger 34

God jul - godt nytt ar!

Hilsen redaksjonen

(3)

Vegsjefen har ordet;

Val av driftsform

for KRIFAST-tunnelen

Nar det gjeld sporsmalet om val av driftsform - eigen regi eller entreprise - i vegarbeldsdrifta i fylket er avgjerda vanlegvis ikkje sa vanskeleg for del fleste arbeidsoppdrag. Etter vurdering av eigen kapasitet, sa ve! nar det gjeld mannskap som maskiner, kompetanse, tidspunkt, parekna kostnad m.v. er avgjerda om val av driftsform som regel etter maten grei.

Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1990-93 vart behandia i Stortinget i juni i ar, og det vart der sl^tt fast at den driftsform som gir det beste pkonomiske og kvalitetsmessige resultat skal veljast. Det betyr at Vegve- senet som byggherre skal gjennomfore oppgavene bade ved eiga drift,

ved innleie av maskiner og i entreprise.

Alle fylke skal ha eit grunnvolum av oppgaver i eigen regi. Dette grunnvo- lumet vil variere ut fra oppg&ver, ressurs- og marknadssituasjon og over tid. Bin del arbeidsoppgSver hover darleg for bortsetjing p^ entreprise.

Dette gjeld saerleg mindre aniegg, arbeid som er naudsynleg for a halde eigen arbeidsstokk jamt i arbeid og ulike utviklingsarbeid for a betre byggjemetodar m.v. Bin annan del av arbeidsoppgavene hover best for rein entreprisedrift. Og endeleg skal det for ein del oppgaver vere full konkurranse mellom Vegvesenet og entreprenorane gjennom bruk av eigenregikalkyler. Vegplanen slar fast at denne delen skal aukast til 10-15% i lopet av planperioden. 11990 har alle vegkontorfatt palegg om a rekne eigenregikalkyler pa minimum 5% av samla byggjevolum.

For KRIFAST-anlegget var det utan vidare klart at sa vel den store hengebrua som flytebrua matte utforast i entreprise. Vegvesenet har korkje kompetanse eller kapasitet for desse oppgavene. Det var heller ikkje aktuelt a byggje seg opp for slike store eingongsoppgaver. Nar det gjaldt den undersjoiske tunnelen var valet ikkje utan vidare gitt. I utgangs- punktet var det mykje som tala for utforing i eigen regi. Som stor anlegg-

setat med store ressursar og kompetanse i vegbygging, og ikkje minst sterk vilje mellom eigne tilsette til a ga laus pa denne utfordringa, kunne svaret synest greitt. Dette er ei oppgave vi sjolv ma kunne ta oss av, i det minste for halvparten av tunnelen.

Ved naerare og meir detaljert gjennomtenking og drofting kom vi likevel til at det og var mykje som tala imot.

Mannskap

Bi byggjetid pa under 2 ar krev forsert drift med behov for 3 fulit bemanna arbeidslag. Gjennomgang av vare mannskapslister viste at det kunne vi ikkje stille med utan ein god del nytilsetjingar eller angasjement, det gjaldt

og arbeidsleiarar.

Maskineltytstyr

Forsert tunneldrift krev tidhoveleg topp utstyr, ssrleg tunnelrigg, men og stopeskjold og ventilasjonsutstyr m.v. som manglar. Det ville difor vere naudsynt med etter maten omfattande investeringar og/eller innleie.

Entreprenormarknaden

Det er for tida lag aktivitet i anieggsbransjen i Norge. Entreprenorane sit med stor ledig arbeidskapasitet og prisane er sterkt pressa. Mykje tyder

pa at for a kunne halde pa nokkelpersonell og for a ha arbeidsoppgaver for invested utstyr reknar entreprenorane med svaert knappe forteneste-

marginar.

0konomi

Bit kl&rt krav til all var anieggsverksemd er at vi prismessig ma kunne

konkurrere. For bompengefinansierte prosjekt blir dette kravet spesielt markert. Finansinstitusjonar, politikarar, framtidigetrafikantarog betalarar krev at dette vert dokumentert pa forehand. For a greie det ma vi ga inn med eigenregikalkyle. Vansken med dette er at sa sterkt pressa som prisane no er ma vi for a fa arbeidet rekne svaert lagt. Dermed kan det vere

ein fare for at vi ikkje ville fa full dekning for kostnadene. Om sa skulle skje

er vi komne i ein utillateleg situasjon.

Vi har ingen eigenkapital eller nokon «pengesekk» vi kan ta av for a dekkje

eit eventuelt underskot. A ta pengar fra eit anna riksveganlegg som

Stortinget har loyvd midlar til er sjolvsagt urad.

Bin anna vanske ved a ga inn i ein anbudskonkurranse er at det vert for

knapp tid mellom anbudsavgjerd og arbeidsstart nar vi ikjje har nodvendig

mannsakp og maskinelt utstyr staande a vente i startgropa.

Rammevilkara vare m.a. lonsfastsetjingar og maskinkjop gjer det heile ikkje lettare, nar det er lite om tid.

Konklusjon

Etter langvarige droftingar og vurderingar kom leiinga ved vegkontoret til at KRIFAST-tunnelen skal lysast ut i entreprise utan at vi tek del i

konkurransen. Hovudgrunnane til denne avgjerda ligg i at med sa forsert

drift som det her er snakk om manglar vi i stor utstrekning bade folk og utstyr. Og vi kunne ikkje sja at tidspunktet var det rette for a skaffe dette

til vegs nS med stor ledig entreprenorkapasitet og sterkt pressa prisniva.

Bit anna moment som og lag i bakhovudet er at i same perioden som KRIFAST-tunnelen skal drivast skal vi bygge to andre tunnelar med mindre tidspress og mindre mannskapsbehov. Dette hover betre for var eigenregidrift. Mye dyrare skal det sjolvsagt ikkje bli av den grunn. Tvert imot ma vi vise at det vert rimelegare.

£ Vollset

Redaktor;

Odd Williamsen

Journalistikk utferelse, samt layout:

Viktor Storsveen

Redaksjonsutval;

Oddbjorn Pladsen, aniegg Berit Ingebrigtsen, plan Terje Hug, administrasjon Magne Veiset, drift

Utgitt av Statens vegvesen More og Romsdal

Fylkeshuset, 6400 Molde Telefon: (072) 58 000 Opplag: 2500

Ettertrykk anbefales, men angi kilde.

Forsida:

En entusiastisk arbeidsgjeng p§ asfalt-

verket i Geitvika. (Foto: Viktor Stor sveen).

m expresstrykkerietI

TIf. 71 127 'a,

Storkaia 6 Kr-sund N. -73v^

(4)

KRIFASTL

Vegdirektor Eskild Jensen pa KRIFAST-konferansen:

-Alle bosettinger er na

knyttet til riksvegnettet

-Distriktsutbygging og/eller byutvikiing? Vil tyngden av offentllge vegmidler I planperio- den bli prioritert brukt 1 sentrale strok? Har det skjedd endrlnger i synet pa hvor 09 hvor- dan riksvegmidler bor brukes?

Etter at importreguleringen av biler ble opp-

hevet ble det fra begynnelsen av 60-arene

Det er heller ikke lagt skjul pa at primaerutbyggingen na vel ma sles a vaere ferdig. I NWP 1990-93 er det sagt at alle omrader i Norge som har krav pa riksvegforbindelse (beset ting pa mer enn 7-800 perso- ner) na er knyttet til riksveg nettet enten med veg eller

ferje.

Biltettheten, eg dermed ogsa trafikken, har ekt dramatisk de siste 30 ar eg vi befinner

OSS na helt i verdenstoppen

etter USA, Canada eg Vest-

Tyskland. Veksten har vaert sterkest i detettest befolkede deler av landet. Prioritering av midler til distriktene, reduksjon i statens bevilg- ningertil riksveginvesteringer og den sterke trafikkveksten i sentrale strek har fert til at en i de sterre byene na i sterre

og storre grad opplever ke,

luftforurensning, stey, tilmus- sing og ulykker som ikke er akseptabelt.

Kartlegging av investerings- behov i fylkene holdt opp mot dagens fordeling av investe- ringene viser klart ubalanse i disfavor av de tettbefolkede

omradene.

Fra et okonomisk synspunkt er det hevet over en hver tvil at et krafttak i de omrader hvor vegkapasiteten er full- stendig sprengt, vil fore til langt mindre slosing med res- surser - olje og tid - og der med bedre naeringslivets lonnsomhet ved lavere trans-

portkostnader og luftforu- rensninger gjennom mindre

utslipp av skadelige gasser.

I overskriften for dette fore

VegdireM0r Eskild Jense

-

draget er det stilt sporsmal om distriktsutbygging og/

eller byutvikiing. Det er ikke enten/eller. Naeringslivets lokalisering av bedrifter er spredd over det ganske land og det er derfor en gjensidig avhengighet mellom byutvik iing og et livskraftig naerings-

liv i distriktene.

Losningen ligger ikke i & flytte alle investeringsmidler over til

sentrale strok. Men i en

periode framover vil det vaere

fornuftig for alle parter med en noe storre satsing i byom-

for alvor fart i utbyggingen av riksvegnettet.

Politisk har det vaert en klar prioritering av distriktene for a sikre en basis for fortsatt bosetting og naeringsutvikling der. Mange nye veger og bruer har sett dagens lys i lopet

av de siste 30 ar.

byene.

1 forhold til perioden 1986-89 er det i 1990-93 lagt opp til en mindre okning av andelen av

statens midler til fordel for

storbyene. Dette har imidler-

tid gatt pa bekostning av

andre byer/storre tettsteder

(NVP ll-omrader). Denne

prioriteringen av storbyene, sammen med en prioritering av det vegnett som binder

landsdeler sammen (stam-

vegnettet), har fatt sin tilslut- ning gjennom Stortingets behandling av NWP.

Behandlingen viste imidlertid ogsa at balansen mellom a

bruke midlene i distriktene eller i sentrale strok, helt klart

er gjenstand for en betydelig politisk oppmerksomhet. En

sterkere prioritering av

byomradene vil derfor forst og fremst komme til syne gjennom bompengeord-

ninger.

Her i fylket har mann statt

overfor de samme problems- tillinger angaende prioritering

som vi sentralt star overfor.

Selv om man har tatt i bruk

bompenger, vil satsingen pa

Kristiansunds fastlandsfor- bindeise utsette investe-

ringer i andre distrikter i fyl

ket. Men alle parter vil senere

fS et bedre grunnlag til a utvikle seg videre gjennom

lettere atkomst fra distriktene

til et storre marked, sa veg- dierktoren blant annet p^

KRIFAST-konferansen.

n pi KRIFAST-konferansen.

(Fata: Viktor Storsveen).

rader enn tidligere. Vi ma der for regne med en viss for- skyvning av investeringsmid-

lene utover i 90-arene fra dis

triktene til byomrader. Itillegg

ma vi se naermere pa andre virkemidler for a kunne bedre

miljoforhold og ytterligere gjennomforing av tunge veginvesteringer i sentrale

strok i framtiden. Eks.: En

bedre styrt arealbruk, tidsdif-

ferensierte bompengesatser

(Oslo vil kunne bli en prove pS om det er lokalpolitisk vilje til det), bedre grunnlag for et

tilfredsstillende kollektivt- ransporttilbud i de storste

(5)

KRIFASTL

Debatt og salgsframstat

Etter at Kristiansunds ordforer, 0ivind Jen sen onsket velkommen til arets KRIFAST- konferanse onsdag 27. og torsdag 28. Sep tember I Caroline konferansesenter, fikkSIB

pameldte deltagere ta del i den siste viten om aktuelle temaer rundt bru- og tunnellos- ninger. Og ikke minst fikk vi ta del i hva Vegdirektoratet mener om diverse ting, hva entreprenorene synes om at Vegvesenet na bar skjont at vi ma gjore mer i egenregi og mye annet.

Utredningssjefen i Vegdirek toratet, Karen M. Helle, manglet ikke lydhoretilhorere da hun innledet sitt innlegg med a fortelle at noen av de storste utfordringene i framti- den iigger i evnen til a begrense seg, dels a beholde fotfeste i realismens verden.

For det er ingen mangel pa ideer for nye fjordkryssinger, innledet hun og la til at det er en lang prosess fra visjon og

ide til realisering av et prosjekt. 25 milliarder bor inve- steres tram mot ar 2000,

vesentlig for a avlose ferje-

samband, sa Helle.

Men rastlose og entusias- tiske tilhorere var ikke fornoyd med det. Mange repre-

senterte et eller annet bru-

eller tunnelselskap og flere ville gjerne fa klarest mulig signaler pa at nettopp deres prosjekt var mulig a realisere.

tnformasjonskonsutent Odd Williamsen gir her mikrofonen til Heyres stortingsrepresentant Ingvard Sverdrup som onsket a ta del I debaiten som fulgte etter ett av innleggene. (Foto: Viktor Storsveen).

emeroe, telephone f

f

fyVTEngineering ANS, opprinnelig et Singapore-selskap, som ni ogsi har forretningsadresse i Norge, var ett av selskapene som viste fram

sine produkter, (Foto: Viktor Storsveen).

K0FRI er et norsk pionerprodukt med massevis av sympati etter sitt topp aktuelie piastkort til bruk p§ bompengeflnanslerte samband.

(Foto: Viktor Storsveen).

(6)

KRIFASTL

sa var det festmaltid

Havets festmaltid - hva er mer

naturlig nar man I Krlstiansund innbyr til test og sosialt samvaer for noen av landets fremste eks-

perter pa fjordkryssinger og samferdsel? 62 ratter forsynte de sag av. Da fiesta trodda dat var sista gang da skulla fa danna sjansan og forsynte sag darattar.

Mad godt drikka, hyggaliga kol- lagar og skraddarsydd undar-

holdning BLE dat fast!

Nsarmara 250 daltagara satta

basoksrakord i Fastivitatan ons-

dag 27. September. Fasten varta til langt ut i da sma timer og minst like manga nya og muliga losningar pa framtidiga fjord kryssinger bla lansart pa dissa timana som pa rastan av konfa-

ransan tilsamman.

Vegsjef Eivind Vollset (t.v.) og overingenior Anders S. Moan, gjar sitt for at utredningssjef Karen M. Helle fra Vegdirektoratet skal fete seg meat mulig «hjemme» i Kristiansund. (Foto: Viktor Storsveen).

I

A'

«Paraplyrevyen» stilte med spe- Ci' utover den gedigne spisesalen i Festiviteten der naermere 250 feststemte konferansedeltagere var sialskrevet KRIFAST-kabaret.

banket til bords. (Foto: Viktor Storsveen). (Foto: Viktor Storsveen).

(7)

Geometrisk

kvalitetskontroll

pa betongvegen

Da det ble bestemt a legge betongdekke pa denne parsellen, var det ogsa klart at her matte en fa til et sa geometrisk riktig under-

lag for dette dekket som mulig. Dette, sam-

men med at en ogsa onsket a fa prove ut metode og utstyr til en slik omfattende kont- roll, forte til at her ble geometrisk kvalitets kontroll tatt pa alvor.

Av EDB-konsulent Per Bjorn Gjelsten

PARSELL: E 69 N0RVASUND - N^RVEVIKA

Ansvarlig for gjennomfa- ringen av kontrollen har vaert oppsynsmann Jens Hamre Moe, med god hjelp av opp- synet i drifta.

Kontrollen har vaert gjennom- f0rt pa underbygning, topp forsterkningslag og ferdig dekke. Resultatene som blir vist her er fra topp forsterk ningslag og ferdig dekke.

Grunnlag:

Topp forsterkningslag:

932 malepunkter

Ferdig dekke:

795 male punkter

Alle malene er fritt valgte punkter.

Utstyr:

Totalstasjon m/malebok EDB-programmet

ANKVAL

Statistikk og grafiske figurer er utarbeidet ved hjep av EDB-programmet LOTIJS 1- 2-3 og er et ferdig oppsett for

dette som er laget ved Tele-

• ' I

Oppsynsmann Jens Hamre Moe

har vaert ansvarlig for mSlingene

p§L den nye betongvegen utenfor

Alesund.

CEOMETRI - FORSTERKNINGSLAG KRAV- 2 CM

UTENFAKSAVIK (Q.QX)

TIq.I

mark vegkontor (ANKS- TATT).

Noyaktighetskravene for denne parsellen har vaert litt spesielle. FordI betongdekket utgjor bade baerelag og dekke, ble kravene til maks.

avvik i hoyde pa topp for

sterkningslag satt Ilk stan- dardkrav for baerelag (+ - 20

mm og + - 30 mm for inntil

10% av mallngene).

For ferdig dekke ble kravene

til maks. avik satt til + - 10

mm og + - 20 mm for inntil

10% av mallngene.

Figur 1 viser at alle krav er 100% oppfylt pa topp for sterkningslag.

Pa ferdig dekke er forholdet et annet. Figur 2 viser at bare 63,8% av mallngene holder

mal.

Det bor foyest til at del storste + avvlka ligg samla I et omrade og blir gradvis trappa av. Det samma gjeld - awika.

For a kunne direkte sammen- likne utforelsen pa topp for sterkningslag og ferdig dek ke, har vi testet maleresulta- tene pa ferdig dekke med samme noyaktighetskrav som for topp forsterknings

lag. Figur 3 viser resultatet.

Konklusjon:

Topp forsterkningslag

100%

Ferdig dekke = 92,8%

X

INNENFAKSAVIK (100.0X)

Mallngene av laget som er lagt I egenregl vise perfekte resultater.

GEOUETRI - OCXKE KRAV »: +- 1 cm

UTENFAKSAVIK (:56.2X)

INNENFAKSAVIK (63.8X) Mclllngene av ferdig utiagt betongdekke viser at 36,2% er utenfor akseptert awlk.

GEOUETRI - DEKKE UTENFAKS AVIK (7.2X)

krav = + - a cm

INNENFAKSAVIK (92.8X) Settes de samme krav til betongdekket som dekket under, viser fortsatt

millngene at 7,2% av betongdekket er utenfor akseptert awlk.

(8)

Stor splid blant kjoreskolene i fylket:

Intensivkurs «trussel»

mot trafikksikkerheten

Midtvegs i oktober inviterte Biltilsynet til kontaktmete med sjaforskolene pa Sunn- more, eg motet ble nok akkurat sa livllg en kunne regne med nar «intensivkurset» ble tatt opp bade 1 plenum cm dagen og 1 baren

Flertallet av sjaforlaererne p&

Sunnmore, de som ga seg ut for a hore hjemme pa den mer seriose siden, lurte pa hvordan Riise og hans skole kunne klare a skape hold- ninger hos helt unge menne- sker i lopet av et intensivkurs med varighet pa 14 dager?

Til det svarte Riise at iangt fra

alle kandidatene som meldte

seg opp til intensivkurs, var

«skikket» til a gjennomfore denne type kurs. Men de som

var «skikket» fikk man desto

bedre kontakt med ogsa

utenom den tilmalte tiden i

bilen. -Er det na sa mye mer holdningsskapende a kjore en time na og en annen da, mente ban og la til: -Dessuten er langturen var til Trondheim mye bedre enn hva man kan tilby lokalt. Det er stor for- skjell pa hva man kan trene pa i Trondheim sammenlig-

net med Alesund, mente

unge Riise fra 0rsta.

Da onsket alesunderne a vite hva som var gait med deres by, og var det ikke slik at ele- vene som hadde deltatt pa intensivopplaeringen var redde for a kjore nettopp i

cm kvelden. Sverre Riise ble etter hvert en

motpart for mange av deltagerne i sitt for- svar av de intensive metoder, men sannelig klarte ikke den bevisste sunnmoringen a sta i mot pa en overbevisende mate.

%

Programsekreteer Aritd Riise intervjuer her to av «motpoiene» i intensivkursdebatten, Sverre Riise (Hi hoyre) og Ingvaid Roald, for NRK radio. (Foto: Viktor Storsveen).

Alesund etter at de hadde tatt

forerproven, hevdet enkelte.

Jo, da. Det manglet ikke pa

krutt, og selv om sakligheten ikke hele tiden ble satt i hoysetet under diskusjonen, var

den i hvert fall bade spen- nende og til dels vittig i sitt

innhold.

Fra paneidebatten: Marit Heggdat (f.v.), Sverre Riise, Ove Kommisrud, Harald Heggestad og stSende Kerstin Britten.

(Foto: Viktor Storsveen)

Biltilsynssjef Arne Johnsen (f.v.), forsker Dagfinn Moe og ferstekonsu- ient Arne Saether. (Foto: Vildor Storsveen).

(9)

Overingenior Einar Drugli hjelper oppsynsmann Arne Leikanger i markere ipningen av fylkets ferste betongveg til aere for fotoarafen (Fata-

Viktor Storsveen). " ' "

Betongvegen er apnet!

Endelig er den sa mye omtalte "betongve- Arne Leikanger hadde aeren av a skjaere av gen" apnet for traflkk. snoren med ordforer Leidulf Dahle eg veg-

Det skjedde tirsdag 7. november klokka sjef Eivind Vollset som naermeste tilskuere.

14.00 ved Voldsdalen, der oppsynsmann

Etterpa var det velsmakende lunsj pa Fjellstua, derde naermere 60 innbudte gjestene fikk oppleve solnedgangen

pa en praktfull dag.

Den 3,1 kilometer lange parsellen, som na har fatt sitt

betongdekke, ble tydelig godt mottatt av bilistene. I

hvert fall om vi utelukkende dommer etter farten de satte

opp umiddelbart etter apningen. Farten ble 1 storste laget, selv om Vegvesenet hadde sorget for a sette ned fartsgrensen ved det proviso- riske krysset i Voldsdalen til

60 kilometer/timen.

Filers var det imidlertid pafal- lende hvordan trafikken sank

i andre deler av byen, der tra fikken tradisjonelt har gatt tidligere.

Med denne apningen mellom

Norvesund og Norvevika,

starter for alvor den politiske kampen for a fa bygget ut

ogsa de ovrige partiene av E69, som fortsatt danner fla- skehalser pa innfartsvegen mellom Spjelkavik og Ale-

sund.

Det var oppsynsmann Arne Leikanger som fikk «ren av a apne denne vegtraseen. Lei

kanger har arbeidet i vegve

senet tilsammen i naermere 18 ar og har stort sett hele tiden arbeidet pa innfartsve

gen til Alesund.

Vegsjef Eivind Voilset med velvalgte ord under iunsjen pi Fjellstua.

Sittende fra venstre: Ordforer Leidulf Dahle, oppsynsmann Dagfinn

Rotevatn og oppsynsmann Kristen Leganger. (Foto: Viktor Storsveen).

(10)

JjifV'

Deltageme pa maskinkonferansen tester utsikten over Alesund.

Regional masklnutflukt

Statens vegvesens maskinavdetinger fra nelle regionale maskinkonferanse, som Nordland, Nord- eg SDr-Trondeiag eg More denne gang ble avholdt 1 Alesund.

og Romsdal, har vaert samlet til sin tradisjo-

Deltagerne applaudertG opp- stemningen h0yt hevet i sine gjester den siste moten, der den uformeile tonen legget med sightseeing i Ale- nesten en time. Deretter lot mobile belteknusere. gjorde sitt til at deltageme sunds mest forunderlige kri- konferansedeltagerne seg Etter at distriktssjef Paul B0I- fikk luftet sine meninger og ker og kroker der den lokale bespise av firmaet Haahjem set onsket velkommen til stilt sine sporsmal med stort humoristen og historievite- A/S pa Vigra, som heller ikke konferansen, var deltageme utbytte.

ren, Harald Grytten, holdt lotsjansengafrasegtilavise gjennom et variert program,

Sentrale personer pi maskinkonferansen. Foran fra venstre: Driftssjef Paul Bolset og overing. Bjern Prebensen fra Vegdirektoratet. Bak fra venstre: Maskinsjefene Ola Rostad, N-Trondelag, Geir Torseth, S-Trondelag, Erik Brenna, Nordland og Oddvar Afloydal, fdore og Romsdal.

(11)

CCIT'

fS

Deltagerne pi maskinkonferansen pi bes0k has Haahjem, der de ogsi ble spandert pi en riktig velsmakende lunsj. (Foto: Viktor Storsveen).

Maskinsjef Erik Brenna fra Statens vegvesen 1 Nordland:

-Fristilling av maskin-

avdelingen gir okt ansvar

Fra 1991 skal maskinavdelingene rundt i de Under den regionale maskinkonferansen i

forskjellige fylkene fa en friere stilling enn Alesund 24. og 25. oktober, la maskinsjefen

de har i dag. I denne forbindelsen er Horda- i Nordland, Erik Brenna, fram noen av sin land og Nordland utpekt til provefylker. erfaring pa fristillingen sa langt

-Vi har ikke holdt pa sa lenge

at vi kan si vi har kommet

skikkeiig i gang, men noen

erfaringer har vi gjort oss. Vi kan biant annet sla fast at vi ma legge storre vekt pa oko- nomi. Vi mister den «fallskjer- men» som vedlikeholdsavde- lingen har fungert som til na.

I framtiden ma vi selv ta ans-

varet for de disposisjonene vi foretar oss, sa Brenna biant

annet.

Fristillingen av maskinavde lingene er et ledd i utviklingen til et mer oversiktlig og fleksi- belt driftssystem der maskin avdelingene i storre grad

skal bli inspirert til a gjore et

godt resultat som de selv far

nyte godt av. Da fristillingen trer i kraft, vil man ta utgangs-

punkt i bokfort verdi pa

maskinparken innen hvert enkelt fylke. Den summen man her kommer fram til, blir satt til egenkapital og betrak- tes som lant kapital, lant fra en sentral bankfunksjon som Vegdirektoratet oppretter, og hvor det skal tilbakebetalest med en rente lik den man har

p^ Statens langsiktige Ian (11 %).

Det blir slutt pa de palagte

avsettinger og man kan utfra

lokale og tidsmessige behov

soke den sentrale bankfunk- sjonen om Ian, dersom dette skulle vaere nodvendig. Et

eventuelt driftsoverskudd blir

na lagt til egenkapitalen,

mens et underskudd trekkes

fra egenkapitalen.

Tidligere var som kjent syste- met slik at aniegg- og vedli- keholdsavdelingen dekket

inn eventuelt underskudd fra

maskinavdelingen. Etter den nye fristillingsmodellen, vil maskinavdelingen selv fa se

resultatet av sin egen virk- somhet. I tillegg far man hur- tigere beslutningsprosess og

man slipper i verste fall og

vente i to ar for man kan fa

den maskinene man trenger

noen ar tidligere. Brenna nevnte som eksempel at man i fjor tjente 4 millioner kroner pa pick-up-utleie. Og dette indikerer igjen at Vegvesenet i framtiden kan komme til a oppleve store omveltninger med okte muligheter til S pavirke sin egen situasjon.

Kanskje til storre glede for skattebetalerne enn for de private entreprenorene og utieiefirmaene?

(12)

miu

r-^arT ■

STATENS VEGVESEN M0HE OG ROMSDAL

125 - for belre transport

Fra salen under driftskonferansen i Alesund der 110 frammotte fikk servert faglig ballast I to dager. (Foto: Viktor Storsveen).

Hva bruker Vegvesenet folks skattepenger til?

Hva bruker Vegvesenet folks skattepenger til? Det er noe av det publikum synes vl er for darlig til a informere om. Folk bar krav pa a vite hvordan vi bruker skattepengene, eventuelt bompengene. Samtidig er det vik- tig for etaten a fa kunngjort bade for bru- kerne og de ansatte hviike mal vi bar for

virksomheten.

Dette var noe av det informa-

sjonskonsulent Odd William-

sen kom inn p§ under sitt

foredrag om intern og ekstern informasjon i vegarbeids- drifta under driftskonferan

sen i Alesund 9. og 10.

november.

At gjensidig informasjon er svaert viktig, fikk vi kanskje et

internt eksempel pS ogsli

under selve konferansen, der en av etatens egne lurte pit hva man bedrev pk det store og flotte KRIFAST-slottet og Andor Wicken gjorde rede for hva han gjorde pi KRIFAST-slottet.

i den nye floyen pa vegsent-

ralen, der staben for SkSlave- gen holder hus?

Prosjektansvarlig for KRI- FAST-prosjektet, Andor Wic ken, innledet med a fortelle at

det var brukte og rimelige innkjopte brakker, som dan- net KRIFAST-slottet p§ Flog- set, far han gikk videre i sin presentasjon av gigantpro-

sjektet.

Sparsm^let er om vi ogsS mS bli flinkere med intern inform- sjon til hverandre, om det er nadvendig og hvorvidt det har betydning for den jobben

vi skal utfare.

(13)

Koselig driftskonferanse

- men er formen effektiv?

Vegsjef

men.

Vollset ensket velkom-

Kjell Loan redgjorde for anleggs-

avdelingens arbeid.

Vegvesenet i fylket har igjen awiklet en gedigen driftskonferanse.

110 frammotte eg full fart I to heile dagar til ende! Utvilsomt en koselig sammenkomst, men spesielt effektiv i sin form er den kanskje ikke. Sporsmalet er selvsagt hva man onsker med en driftskonferanse. Det spors om ikke den kan gjores enda mer effektiv om det er det momentet vi onsker a prioritere, og det spors ogsa om den ikke kan gjores enda trivligere dersom det er det sosiale som skal settes i hoysetet.

Det manglet imidlertid ikke pa

interessante temaer under konferansen. Men det var heit tydelig at det var de hver- dagslige og lettest tilgjeng- lige temaene som skapte det storste engasjementet. Der- for er det trolig en god tanke dette a dele konferansen opp 1 tre regionale konferanser hvor man 1 enda storre grad kan ta tak 1 lokale og «jordnae- re» ting som opptar hver enkelt deitager i enda storre grad.

Virksomhetsplaniegging er et ferskt begrep i etaten, som vi fikk stiftet naermere bekjents- kap med pa konferansen. Et annet tema er fristillingen av maskinavdelingene, som na skal skje. Det skjer med andre ord ting i Vegvesenet.

Det som ikke skjer. I hvert fall enna, ertunneldriving i egenregi.

Dette var et av de heteste

temaene pa hostens hoved-

tiilitsmannskonferanse i Gei-

ranger, og etatens folk i vlirt

fylke vurderte lenge a kaste seg inn i kampen om den ene stuffen pa Freifjordtunnelen i KRIFAST-prosjektet. Til slutt valgte man a kaste inn

handkleet. Derimot onsker

Statens vegvesen Sogn og Fjordane og vaere med a regne pa den ene stuffen. Vi

far derfor avvente resuitatet

for Sogn og Fjordanes ved-

kommende for a se om det

virkelig er mulig a ta opp kampen med de private i

disse tider.

Virksomhetsplanleggingen

har kommet for a bli i var etat.

I korthet gar denne ut pa a videreutvikle, forenkle og koordinere de plansystemer man allerede har. Med andre ord en helhetlig vurdering/

plan av arbeidsmal og virke-

midler.

Ser vi nasrmere pa det fore- draget personalkonsulent Berit Brendskag Lied utarbeidet for arets driftskonferanse,

oppsummerer hun disse punktene for hva virksom hetsplaniegging skal bidratil:

- Koordinere planleggings- systemer og planer som finnes i dag.

- Forenkle og forbedre den

interne styringen pa veg-

kontorene og i Vegdirekto-

ratet.

- Etablere en helhetlig priori- tering av mal og tiltak.

- Forbedre arbeidet med

rasultatoppfolging og

resultatanalyser.

- Forbedre de ansattes engasjement og ansvars-

forhold for sitt eget arbeid

og etatens virksomhet.

- Forbedre samarbeidet

mellom ledelsen og tiliits-

valgte.

- Forbedre sammenhengen meilom malene og de opp-

gaver den enkelte utforer.

- Effektivisere etatens res-

sursbruk.

Oddmund Gussiis fortalte om Vegmester Johan Nybe kom med onsker fra utedrif- Asbjorg Lie fortalte am nye regnskapsrutiner.

vedlikeholdet.

(14)

Nye lokaler pa Sunndalsera

F0rn0yde personer i forbindelse med ipningen av Biltilsynets nye pSbygg pi Sunndalsera. Fra venstre: Stasjonssjef Bjern Welle. MSIfrid Gravem,

vSm Eivins Vollset, Bente Negard, Urs 0ie, Sighd Fuglevaag, Sigmund Sagelv og bilt,lsynss)ef Arne Johnsen. (Foto: Tidens Krav).

Biltilsynet pa Sunnclals0ra har flyttet inn i nye og tids- messige lokaler. I alt dispo- nerer Biltllbynet na 143 kva-

dratmeter med det nye

pabygget. Sunndalsora er ett

av de stedene der Biltilsynet er integrert i den lokale veg-

stasjonen, og dette fungerer I folge stasjonssjef Bjorn Welle

meget tllfredsstillende.

-Riktignok er det mullgens andre avdelinger innenfor Vegvesenet vi etter hvert samarbeider like mye med som utedriften, som for

eksempel planavdelingen.

Men fortsatt star det igjen en

rekke dagligdagse ting som

vi kan ta dirkete opp med fol-

kene pa vegstasjonen.

I tillegg kommer praktiske ting som snobroyting. Det fin- nes ogsa andre fordeler. At vl

na har fatt nye og langt storre

lokaler har i tillegg gitt seg utslag i positive signaler fra publlkum. TIdligere var det

nesten slik at nar vi hadde to

besokende, sa var det prak- tlsk talt fulit her, forteller sta sjonssjef Bjorn Welle.

Biltilsynet skal integreres

Pa den store regionale

maskinkonferansen som

Statens vegvesen More og Romsdal arrangerte i Ale- sund i host, kom det tram klare positive erfarlnger fra flere av stedene der Biltil synet og Statens vegvesen

er forenet under samme tak.

Eksempler pa fordeler ved

slik samarbeid er vedlike-

hold, snobryting og mulig-

Blltilsynssjef Arne Johnsen.

hetene som ligger i utian av

personell til speslelle typer

arbeld.

Blltilsynssjefen I More og Romsdal, Arne Johnsen, bekrefter at dette egentlig er en gammel «kongstanke>>

fra Vegdirektoratet.

-Vi tilhorer tross alt den

samme etaten og det skulle ikke vaere noe oppsiktsvek- kende det at vi bygger sammen. Jeg kunne ogsa tenkt

meg & ga sS langt som h si

at vegmestrene gjerne

kunne vaere sjef ogsa for de lokale biltilsynsstasjonene. i hvert fall pa noe sikt. Vi job

ber da tross alt i samme etat

og skulle vel derfor ogsa ha

de samme malene med arbeldet vart, mener Arne

Johnsen.

-Ved a etablere oss under

samme tak har vi muligheter til a trekke veksler p§ hver- andre bade nar det gjelder personalet og det rent byg-

ningsmessige, slutter John-

sen.

(15)

Konsulent Unni Eriksen Due forteller om arbeidet med Kyststamvegan:

- Arbeidet er intensivert!

Kystamvegen er navnet pa den framtidige, ferjefrie vegen langs kysten, fra Egersund til Tondhelm. Hovedtanken bak kyststamve- gen er at bedre kommunikasjoner ska! legge grunniaget for vekst og utvikling pa Vestlan-

det.

Kyststamvegeutvalget er hovedansvariig for arbeidet med a arbeide fram Kyststam-

Av konsulent Unni Eriksen Due:

Arbeidet med Kyststamve-

gen gar sin gang ogsa denne

hesten og utredningsarbei- det rundt Kyststamvegen bar vaert intensivert det siste aret.

Kyststamvegen fra Egersund

til Tondheim er delt inn i fem strekninger. A Egersund- Stord, B Stord-Bergen, C

Bergen Alesund, D Alesund-

Kristiansund og E Kristian- sund-Trondheim. Fastpunkt

pa strekningen er Stavanger, Stord, Bergen, Alesund og

Bergsoya bomstasjon pa Kri-

tast, foruten ytterpunktene

Egersund og Trondheim.

Kyststamvegen skal ga

innom disse fastpunktene, mens det mellom disse utar- beides alternative traseer.

Gruppen for valg av trase bar baft moter i perioden og pS

de enkelte vegkontorene arbeides det intensivt mellom

gruppens samlinger.

Den forste milepaelen i arbei det er satt til 1. januar 1990.

Da skal det vaere ferdig fem

delrapporter. Hverdelrapport

innebolder ulike traseer pa

delstrekningene mellom fast punktene. Hver delstrekning opererer med ytre, midtre og

indre alternativ og i tillegg kommer varianter av disse.

Hvert alternativ innenfor en

strekning blir vurdert utifra lengde, reisetid og kostna-

der.

1 1990 folger sa arbeidet med

konsekvensvurderingene pa

grunnlag av de traseene som er skissert i delrapportene. 1 juni fikk alle kommunene i fyl-

ket brev om det utrednings- arbeidet som na pagar. I lopet av bosten bar det kom- met svar fra mange av kom munene med utalelser til de ulike traseforslagene ber i fyl-

ket.

Neste milepael er 1. januar

vegen. Utvalget er sammensatt av represen- tanter fra fylkeskommunene Rogaland, Hor- daland, Sogn og Fjordane og More og Roms- dal. Utvalget bar gatt inn for at utredningsar- beidet i storst mulig grad skal gjennomfores i regi av Statens vegvesen. Vegdirektoratet bar i tillegg bedt Statens vegvesen Sor-Tron- delag ta del i dette arbeidet.

KYSTSTAMVEGEN

Ryggradan I vagayttaoMt I VaaMfeaga

i

t' SrlBwillUrj

Her ser vi en del av det materialet som presentrete Kyststamvegen i forbindelse med KRIFAST-konferansen i Kristiansund i September. (Fata: Viktor Storsveen).

1991. Da skal konsekvens

vurderingene v^re koblet til delrapportene og pa bak-

grunn av dette folger sa en

vegutredning.

I august i ar ble gruppen for informasjon «bygget om».

Tanken var a fS med flere

yrkesgrupper, silk at den ikke

bestod utelukkende av info- folk. 1 dag bestar gruppen av

to ingeniorer, en samfunn- sgeograf og tre info-arbeide- re. Dette ser ut til § fungere

bra. For tiden arbeides det med en informasjonsmappe med blant annet lysbildefore-

drag og overheads. Stoffet er related til Kyststamvegen under ulike punkt som bisto- rikk, visjon og formal, samfunnsmessige virkninger av Kyststamvegen, delrappor ter, traseer og kostnader. I tillegg vil det bli en egen bolk for bvert enkelt fylke med storprosjekt/bompengepro- sjekt fra sor til nord. Materia let ma bele tiden oppdateres ettersom arbeidet skrider fram. Mappen er i forste

rekke myntet pa politikere, vegfolk og naeringslivsfolk som kan tale kyststam-

vegens sak.

Videre arbeides det med a fa

gift uten kyststamvegavis, belt eller delvis finansert av annonseinntekter. Den skal i sa fall ut pa senvinteren 1990.

Filers bliper vi som sitter I informasjonsgruppen i kunne ta med den nye sam-

ferdselskomiteen p§ befaring

sa snart det lar seg gjore.

SSledes gSr informasjonsar-

beidet band i bSnd med utredningen av ulike traseer og samfunnsmessige konse- kvenser ~ med 1. januar1990

og 1. januar 1991 for oyet.

(16)

Aksjon mot fallulykker i

bygg- eg anieggsbransjen

Fra Direktoratet for arbeidstilsynet er det no kome nye

foresegner for stillas, stiger og arbeid pa tak m.m. Fore- segnene vert gjort gjeldande fra 1. januar 1990, med

unnatak for nokre §§ som

vert gjeldande fra seinare

dato. Foresegnene bar bestillingsnr. 500, og kan

faast pa Arbeidstilsynet sine kontor 1 Ulsteinvik, Alesund,

Molde, Kristiansund og

Sunndaisora.

I samband med desse nye

foresegnene starta Direkto

ratet for Arbeidstilsynet no i oktober ein aksjon mot fall

ulykker i bygg- og anieggs bransjen. Aksjonen bar fort

til ein storre aktivitet av

inspeksjonar fra Arbeidstil synet ute pa bygg- og anieggsplassar. Inspek sjonar som i forste band ret- tar seg mot stillas og stiger

samt arbeid pa tak, men til-

synet vil nok 6g ba augene

opne for andre ting.

I var etat er nok ikkje arbeid

i stillas og stige den mest framtredande, men vi bar

likevel mange fallulykker.

For ara 1987 og 1988 var meir enn balvparten av arbeidsskadene fallulykker.

Vi vil difor be om at arbeids- leiarane pa del bygg- og

anieggsplassane der det mk

brukast stillas, stige eller det

skal gjerast arbeid pa tak,

skaffar seg dei nye foreseg

nene og rettar seg etter dei reglar som der er sette for

slikt arbeid.

Dette er kanskje ikkje den beilt store saka, men som ordtaket seier; Mange bek- kar sma gjer ei stor a.

Med helsing

verneleiaren Vemeleiar Egil Bakke

Fra personalseksjonen:

Fortidspensjon fra fylte 65 ar

Ved bovedtariffoppgjoret pr.

1.4. 1988 ble det inngatt av

tale om adgang til alders- pensjonering av statstilsatte og laerere som er fylt 66 ar pr.

1.1.1989, og som er fylt 65 ar pr. 1.1. 1990. Etter avtale med arbeidsgiver kan det tas

ut bel eller delvis pensjon.

Statlige arbeidstakere vil

etter 1.1. 1990 kunne fratre

med alderspensjon den 1. i

m&neden etter fylte 65 ar.

Pensjonen vil utgjore 66 pst.

av pensjonsgrunnlaget. Er tjenestetiden mindre enn 30 ar, blir pensjonen tilsvarende lavere. Som pensjonist slip per man a betale 2 pst. pens- jonsinnskudd og folketryg- davgiften blir redusert (for 1989 med 6,7 pst.), slik at disponibel inntekt blir en god del hoyere enn 66 pst. av pensjonsgrunnlaget. Saerfra- drag i skatten far man imidler-

tid forst nar man nar folke-

trygdens pensjonsalder, 67

ar.

Avtalen gjelder bare dem som er yrkesaktive pa pensj- oneringstidspunktet med minst 10 cirs medlemskap i

Statens Pensjonskasse etter 50 ar, slik at de som bar per-

misjon uten lonn ikke omfat-

tes av avtalen.

Fortidspensjon er a betrakte som alderspensjon fra Sta tens Pensjonskasse. Vi viser til Statens personalbandbok punkt 235.21-2 og de ret- ningslinjer Pensjonskassen bar gitt om rutinene ved alderspensjonering.

Invalidepensjon til eldre arbeidstakere Lov om statens pensjon skasse innebolder regler om at arbeidstakere som er fylt

64, ar etter soknad kan gis invalidepensjon som folge av

alderssvekkelse. Disse regler blir ikke berort av reglene om

fortidspensjon. Kriteriene for k fa invalidepensjon etter 64

ar tilsvarer dem man bar i fol-

ketrygden. Den vanlige prak-

sis om at man skal ba syke-

lonn ett ar gjelder ikke for dis

se.

Disse sakene bebandles for-

ovrig pk samme mate som

andre invalide/uforepens- jonssaker.

Utbetaling ved ded

I «Manadsnytt nr. 9-15.

September 1989 badde vi

med en orientering om etterlonn til etterlatte (fel- lesbestemmelsenes §5).

Slik etterlonn utbetales all- tid til de etterlatte nar en arbeidstaker i Vegvesenet dor. Etterlonna er gradert etter alder. Vi tar med en oppstilling over engangs- beiopene:

Under 51 ar 5 G, 51 ar 4,75 G, 52 ar, 4,5 G, 53 ar 4,25 G, 54 ar 4 G, 55 ar 3,75 G, 56 ar 3,5 G, 57 ar 3,25 G, 58 ar 3 G, 59 ar 2,75 G, over 59 ar 2,5 G.

G star for grunnbelopet i folketrygda som for tiden er kr. 32 700. Etterlatte etter deltidsansatte arbeidstakere med en

arbeidstid pa 15 timer eller mer pr. uke utbetales et for- holdsmessig belop - men

likevel slik at minste utbeta

ling er 1 G. For arbeidsta

kere med 32 timers uke eller mer utbetales fulit belop.

Tidligere er det Vegvesenet som bar betalt etterlonn.

Fra 1. august i ar er det ikke lenger Vegvesenet som

utbetaler dette. Vi sender

melding til Statens Pens jonskasse, og belopet blir

utbetalt derfra.

Denne ordningen blir sett pa som en forsikringsutbe- taling fra statens side. Vi tilsatte er derfor a betrakte

som forsikringstakere.

Utbetalingen er ikke skatte-

pliktig, men bver enkelt til- satt vil bli beskattet for den

fordel gratis forsikringspre-

mie representerer. Dette er

beregnet til 239 kr. pr. ar og vil bli fort pa lonnsoppga- ven i januar og brukt pa

selvangivelsen for 1989.

K. B.

(17)

Lekebord en suksess?

Etter initiativ fra stasjonssjef Bjorn Welle ved Biltilsynet Sunndalsera og etterfol- gende tegninger fra Jane Marit Rev Tho- masgard, er na detferste lekebordetferdig

utarbeidet ved modell-verkstedet pa Are.

Det nye lekebordet skal ha sitt tilhold pa den nye biltil-

synsstasjonen som ble apnet pa Sunndalsora 2.

oktober. Det er Odd Halvor- sen som har laget lekebor det med solid assistanse fra Oddvar Bergset, som har utfort sveisearbeidene. Bor- det har fem fastsveisede seter plassert rundt det runde bordet.

Lekebordet inneholder muligheter for a leke seg for barna, men vi tipper ogsa at en og annen kjorelaerer tar

med seg sin elev bortom bordet og viser prinsippene for rundkjoring og diverse

andre finnesser.

Odd Halvorsen har allerede

mottatt bestillinger fra andre som onsker bordet, men har fortsatt ledig kapasitet utover vinteren om sjafor- skoler, banker, forsikrings- selskaper, biltilsynssta- sjoner og andre onsker et

bord.

Dette er det nye lekebordet. (Fa ta: Viktor Starsveen).

Moro med volleyball

Foran fra venstre- Trygve Vestad, Leif Magne Lillebakk, Sylvfest Bell, Terje Lindstad og RalfArne Hamre.

Bak fra venstre: Odd ARild Lindseth, Terje Kristengird, Halgeir Brudeseth, Harald Oterhals, Odd Names, Roy T. Sandnes, Kurt L0d0en og Jan ARild Johansen. (Foto: Viktor Starsveen).

Volleyball er en populaer innendorsidrett vinterstid. Si ogsa i Vegvesenet, der de mannlige ansatte stabler pi beina to lag i vinterens serie.

Ett elitelag og en B-gjeng. Da

vi valgte i overv^re en kampkveld, var B-gjengen best med 3-2-seier.

Men elite-laget var svaert n^re de ogsi. Etter 2-2-1 de fire forste settene ble det tap

16-17 1 det femte og avgjorende settet. B-laget derimot, ledet 2-0 1 1. sett for det ble

2-2 og laget kom tilbake og

vant avgjorende sett med sif-

rene 15-1!

Side 3 1 Dagbladet:

Pi den muntre side 3 I Dag bladet stod nylig folgende i

lese:

"Apner cola-boks med

veghovel"

Det finnes ukjente artister av

hay kvalitetsklasse i Norge.

Og de finnes 1VEG VESENETH!

Du vet hva en veghovel er?

Et langt, gult stalmonster, med

et skjeer langt framme - og et

annet midt under forerhuset - og husker jeg olle fell sa har den ett eller annet vegredskap mon-

tert pi baken ogsa.

Sikkert en 10-12 meter lang. Og

den snegler seg framover mens

den gjor humpete veg slett og

fin.

Ei skranglete ruklegreie av en

maksin.

Og folgelig helt utrolig hvilken

kontroll for eksempel Egil Sst- her fra Isfjorden har over sin veghovel.

Egil gikk til topps i arets vegho- velmesterskap for More og Romsdal - og blant ovelsene

var ipning av cola-boks med

veghovel!!!!

"Saether gjennomforte prikkfri

kjoring og han apnet cola-bok- sen med skjaeret uten i berore kantene pi boksenh

Leser jeg i meldingsbladet til

Vegvesenet.

Slikt er rene skjaeret artisteriet!

(18)

t rl Ft

(I

iT

tj|.:Vt V

n fb.w^-

ml:-^

Entusiastisk gjeng ved det nye asfaltverket: Helge Brauteset (fra v.) Ove Ullaland, Stig Grevenes, Jarle Ervik, Arnstein Ose og Per Lei- kanger. (Foto: Viktor Storsveen).

' '*"» *W-' ^ '

\

Fra venstre: Arnstein Ose, Ove Ullaland, Stig Grevsnes, laerling Neris og Sigurd Lofold. (Foto: Viktor Storsveen).

10 millioner kroner kostet det nye og flotte asfaltverket i Geitvika. Det er den storste enkeltinvesteringen Statens vegvesen More og Romsdal har gjort. ResuStatet har da ogsa blitt bra. Pa miljoprisutdelingen 28. novem- ber fskk da ogsa Geitvika tildelt andreplas- sen blant de fire nominerte asfaltverkene i landet. Nettopp for sin beSiggenhet og sin

trivsei i de nasre omgivelsene.

Asfaltverket I Geitvika, silk det ser ut fra sydslden

Bare Statens vegvesen Nord-

land ble funnet bedre, og vi

ma vel da gjore oppmerksom pa at ogsa de private entre- prenorene deltok I konkur-

ransen.

ikke sa rart at avdelingsinge-

nior Sverre Digernes fra Veg- kontoret var godt fornoyd da ban ringte og fortalte resulta-

tet via telefonen like for vi gikk

i trykken. Digernes mottok

diplomat pa vegne av den

brave arbeidsgjengen i Geit

vika.

Asfaltverket fungerer etter intensjonene. Kvaliteten er pa

topp og det viser sag at man

ikke har noen problem med a konkurrere prismessig med de private entreprenorene.

Prisen fra Geitvika ligger under prisen bade fra Skor-

gen (Hesselberg) og Traedal

(Nodest) nar vi gar pa pris pr.

tonn levert ombord i bat.

Dette gjelder ogsa etter at prisen i sommer ble justert

noe opp i Geitvika. Dette

skjedde hovedsaklig for a

dekke inn igjen en del av utgiftene man hadde med

oppmonteringen av det nye verket. Ogsa den generelle

prisokningen som har funnet sted pa bindemiddelet, har

bidratt til prisokning.

i 1985 startet man for fi gang asfaltverk i egenr Geitvika. Man fortsatte ten i grustaket til Harry ( vik og monterte samtidig

et mobilt verk. Dette er i ar gammelt og ble etter t

sapass nedslitt at det ble

tet ut med dagens ' moderne verk. I tillegg kapasiteten beskjeden p;

Asfaltverket i Geitvl

(19)

ide asfaltverket og kaianlegget ble fornyet foran siste sesong. (Foto: Viktor Storsveen).

forrige mobile verket. Det

hadde en teoretlsk kapasitet

pa 150 tonn 1 timen, mens det nye bar en teoretlsk kapasitet pa 320 tonn i timen.

Besparende er det ogsa i aller hoyeste grad at man na som regel bare trenger to bater for

a frakte ut den produserte asfalten, som utelukkende lages pa kveldsskiftet mellom 20.00 og ca. 03.00 pa natten.

Tidligere foregikk produk-

sjonen pa to skift og man

benyttet fire bater. Her sparer man inn 1,3 millioner pa mer effektiv frakt alene!

Staben i Geitvika onsker seg

lange fine parseller for sine to leggeiag. Da skjer naturlig

nok alt sammmen mest mulig

rasjonelt. En arsproduksjon pa rundt 100 000 tonn blir regnet for a vaere normalt

god. Det betyr i snitt 50 000 tonn utiagt asfalt pa hvert av de to leggelagene. Pa vare breddegrader er dette tett opptil hva man kan forvente gjennom en sesong.

Det understrekes fra oppsynsmann Arnfinn Ose og formann Stig Grevsnes at man er sv^rt fornoyd med kontrollen pa det ferdige pro- duktet. Lise Bjorkedal pa

Avdelingsingenior Sverre Diger- nes er fornoyd med asfaltverket si langt.

laboratoriet tar minst en prove pa hver eneste batlast, som viser korngradering og asfaltinnhold. Ogsatempera- turen er man sveert noye med. 150-160 grader er asfalten nar den fraktes ut, og blir den for kald for den skal legges ut, ma den dum- pes. Denne sommeren bar det blitt dumpet relativt mye, blant annet 330 tonn pa Hareidlandet, nettopp pa grunn av vedvarende darlig

vaer.

I alt 18 forskjellige resepter kan asfaltverket produsere etter, via sin datastyrte bjer- ne. Alt fra opprettingsmasse til de fineste toppdekker kan

man fa til ved a trykke pa

knapper.

Med den enorme kapasiteten asfaltverket bar, er det pr. i dag tilforselen fra grustaket som i praksis er begrens- ningen for enda storre pro-

duksjon.

Om vi sier at en bat i snitt

laster 500 tonn, vil det igjen si

at man med en batlast far lagt

omiag 800 meter med ferdig

veg. Normalt er et slikt lag 4 centimeter tjukt og dermed gar det 90 kilo pa bver kva-

dratmeter.

Alt drives i egenregi i Geitvi ka. Det eneste unntaket er at man enkelte ganger leier inn

maskiner til a drive tram mas-

sen fra grustaket. Eneste pro- blemet man star tilbake med, er faktisk vintersesongen og sysselsetting for staben i nserbeten av bjemstedet i den perioden det ikke lages asfalt og ikke er bebov for vedlike-

holdsarbeid.

ka etatens stolthet

(20)

Handlingsprogram for trafikksikring utvikles

Trafikktryggingsutvalet i Mere og Romsdal med svaert variert og allsidig bakgrunn, ga (FTU) bar nettopp awiklet sin andre store FTU svaert nyttlge impulser til sitt videre konferanse der ytterligere utvikling av hand- arbeid. Konferansen ble arrangert pa Ulstein iingsprogrammet for trafikksikkerhetsar- Hotel! og er den andre konferansen i sitt

beid i fylket stod pa programmet. Konferan- slag, sen, som hadde samlet mer enn 50 deltagere

Lederen av FTU i More og Romsdal, Malfrid Mogstad, onsket selv de mange delta-

gerene veikommen til konfe

ransen. Senere tok hun for

seg politiske prioriteringer og

rammebetingelser 1 de naer-

meste arene.

Formalet ved denne oppfol- gingskonferansen var a

ajourfore og viderefore hand- lingsprogrammet . Det ble

tatt utgangspunkt 1 de erfa-

ringer som er gjort, samt de politiske prioriteringer og rammebetingelser for tida

framover.

Selve arbeidsformen ble mye lik den man benyttet pa kon feransen i 1987, den gang

handlingsprogrammet ble

utarbeidet. Det vil si at mye av arbeidet foregikk i grupper med etterfolgende presenta-

sjon i plenum. Mens man den gang starlet med blanke ark, kom man denne gang utvil- somt et stykke videre i

bestrebelsene pa a skape et mer trafikksikkert miljo.

Overingenior Magne Flem- sseter ved Vegkontoret, vil imidlertid ikke vaere med i at

\ • TS I WC /

, ii f i

— i"? rj, rt

Skolesjef Arne Klovjan gkr her gjennom ett av gaippearbeldene I plenum. (Foto; Viktor Storsveen).

det er vanskelig a sette all den velmente teorien fra arets konferanse ut i praksis.

-Pa ingen mate. Dette blir

FTU sitt ansvar a folge opp

og det bar de bevist tidligere

at de makter. Sist hadde vi 88 punkter som vi skulle ta oss av, og 65 av dem ble ekspe- dert etter intensjonene. Ogsa

det vi na kom tram til i Ulstein-

vik gir OSS alle muligheter til a komme ytterligere et godt steg fremover, sier Magne

Flemsaeter.

Fra venstre; vegmester Otto Josok, skolesjef Arne Klovjan, vedlike- Avd.lng. Ruth Myklebust, sektretaer I FTU og forsker ved SINTEF/NTH holdssjef Gudmund GussISs, overarkitekt Birger Flemsaeterhaug, Kristian Sakshaug, la til rette for en utbytterik konferanse. (Foto- Viktnr avd.ing. Trude Holter og teknisk sjef Geir Amdam. (Foto: Viktor Stor- Storsveen).

sveen).

(21)

*■

aopr

//*.!•/ «<ijk

• -r^z'T^'irrjT ]p-T'-^-rnr.^

»• a- a • ■ - - ic '

.; •< « ,/^nw-i

i>rt.

" "■ •* .< v!

Fra venstre avdelingssjef Magne Sorflaten, info-konsulent Knut Ove Hagseth, overing. Magne Flemsaeter, vegsjef Eivind Vollset og leder for FTU MSlfrid Mogstad arbeidet sammen i ei gruppe. (Foto: Viktor Storsveen).

SJu tiltaksomrader skal

fa spesiell oppfalging

I alt fire forskjelllge grupparbeider skulle og avsluttendegruppearbeidettokutgangs-

gruppene arbeide seg gjennom under opp- punkt I det arbeidet som ble utfort i de fore- folgingskonferansen for handlingsprogram- gaende gruppearbeidsoppgavene.

met i Ulsteinvik 1. og 2. november. Det siste

I alt sju tiltaksomrader ble plukket ut. Hver av de sju gruppene fikk 1 oppgave a utarbelde en konkret hand- lingsplan med ansvarlige per-

soner som ville ta pa seg a

fore emnet videre i kraft av sin stilling eller generelle engasjement.

Offentlig samhandling var til- tak nummer en. Her legges det opp til en konferanse pa tvers av etatene og fagomra-

dene.

Trafikk og ungdom var det neste tiltaket og her ble det

videre bestemt a arrangere

en ungdommens trafikksik-

kerhetskonferanse og et tra- fikksikkerhetens Bellona. ^ Media og trafikk var et omra- de. Her vil man pavirke media i den retning som tjener FTU- arbeidet ved hjelp avforskjel-

lige midler.

Kontroll. Nokkelordet der man blant annet onsker §

synligjore «0vrigheten» for a

drive avskrekkende og fore-

byggende virksomhet.

Organisering av trafikktryg- gingsarbeidet, var et omrade der en ville gjennomga ojga- niseringen til na ut^fra mal og

det man har oppnadd.

Trafikktryggingsopplaering og sikringsutstyr var de to siste gruppene. Disse lan- serte konkrete forslag om hvordan en kunne bedre for- staelsen og responsen i frem-

tida.

Sammen med et bredt spek- ter fagetater, ovrige fagfolk, samt representanter for tra- fikkofre, manglet man i hvert fall ikke faglig tyngde i disku-

sjonene, enten det skjedde internt i gruppene eller i ple

num.

Fra venstre: Konsulent hos skoledlrektoren Ivar Verelde, undervis-

nlngsinsp. Roar Eide, forstekonsulent i biltilsynet Arne Saether, kjorelae-

rer Ove Kommisrud og kjorelaerer Anne Use Masdal satt i en av de ovrige gruppene. (Foto: Viktor Storsveen).

21