• No results found

VIDEREUTDANNING I KONFLIKTHÅNDTERING I ET FLERKULTURELT SAMFUNN STUDIEPLAN

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "VIDEREUTDANNING I KONFLIKTHÅNDTERING I ET FLERKULTURELT SAMFUNN STUDIEPLAN"

Copied!
11
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

STUDIEPLAN

VIDEREUTDANNING I

KONFLIKTHÅNDTERING I ET FLERKULTURELT SAMFUNN

20 studiepoeng

Godkjent i høgskolestyret

6. juni 2012

(2)

Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn 2012 Side 1

1. Innledning

Det flerkulturelle samfunnet er en realitet i Norge, og gir både muligheter og utfordringer for landets borgere. Mangfoldet og kompleksiteten medfører møter mellom individer, grupper og kulturer som kan ha ulike grunnleggende

virkelighetsforståelser og verdier. Dette er ofte positivt, men kan også resultere i konflikter som det er vanskelig å håndtere.

Politiet, og mange andre offentlig tjenesteutøvere, må vite hvordan de kan

forebygge og håndtere konflikter av mer og mindre alvorlig karakter. Særlig politiet må kunne gi alle borgere en opplevelse av tillit til at det er likhet for loven og at den makten som anvendes er forholdsmessig. Det er derfor viktig at

tjenestepersonene har høy bevissthet om egen yrkesutøvelse.

Politihøgskolen vil bidra til dette gjennom et studium som skal videreutvikle deltakernes forståelse for det flerkulturelle samfunnet og gjøre dem bedre rustet til å håndtere konflikter som de kan de stå overfor.

Utdanningen bygger på Politihøgskolens studium i kulturforståelse og mangfold, eller tilsvarende studier på minimum 20 studiepoeng.

Studiet gir 20 studiepoeng.

2. Formål

Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet er i stand til å håndtere

konflikter i møte med alle befolkningsgrupper på en respektfull og likeverdig måte.

3. Målgruppe og opptakskrav

3.1 Målgruppe

Den primære målgruppen er ansatte i politi- og lensmannsetaten som i sitt arbeid møter et mangfoldig publikum. Ansatte i andre offentlige etater kan også søke. Det forutsettes at deltakerne fra politiet er valgt ut i henhold til lokale

kompetanseplaner.

(3)

Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn 2012 Side 2

3.2 Opptakskrav Søkere må ha:

 Politiskole/Politihøgskolen eller universitets-/høgskoleutdanning minimum på bachelornivå

 ansettelse i politi- og lensmannsetaten

 minst to års tjenestetid i etaten

 fullført studiet i kulturforståelse og mangfold fra Politihøgskolen eller kunne dokumentere tilsvarende formell kompetanse

Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse.

Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om to års tjenestetid i etaten og fra kravet om bachelorutdanning.

Søkere som ikke er tilsatt i politi- og lensmannsetaten, må ha:

 universitets-/høgskoleutdanning minimum på bachelornivå

 ansettelse i samarbeidende etat

 minst to års relevant arbeidserfaring

 fullført studiet i kulturforståelse og mangfold fra Politihøgskolen eller kunne dokumentere tilsvarende formell kompetanse

Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om to års relevant arbeidserfaring.

4. Læringsutbytte

Generell kompetanse

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

 fremstå med økt innsikt og trygghet i yrkesrollen

 vise selvstendig ansvar for oppgaver i konflikthåndtering

 vise innsikt i hva det innebærer å være deltaker i et komplekst og flerkulturelt samfunn

 reflektere over handlingsvalg og håndtere konflikter i et flerkulturelt samfunn på en profesjonell måte

 vise empati og etisk bevissthet

(4)

Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn 2012 Side 3 Studiet er organisert i fire hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte: Sentrale begreper, Mulige

bakgrunnsvariabler for konflikter, Kommunikasjon og konflikthåndtering, Politiet som konflikthåndter i et flerkulutrelt samfunn.

4.1 Sentrale begreper

For å forstå kompleksiteten i det mangfoldige Norge er det nødvendig å ha innblikk i den forskningsbasert kunnskapen i fagfeltet. I dette temaet vektlegges

grunnleggende begreper og teorier som kan gi grunnlag for refleksjon og handling.

Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført utdanning bred kunnskap om:

 identitet og tilhørighet

 kulturell kompleksitet

 samfunnsorganisering

 tillit Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

 analysere konfliktsituasjoner ved hjelp av grunnleggene begreper

 gjøre rede for og drøfte de sentrale begrepenes kompleksitet

4.2 Mulige bakgrunnsvariabler for konflikt

Når konfliktere skal håndteres er det nødvendig å ha kunnskap om hvorfor

konflikter kan oppstå. Også i dette temaet legges det vekt på begreper og teorier som kan gi grunnlag for refleksjon og handling.

Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført utdanning utdypet kunnskap om

 nasjonalitet/folkegrupper

 politikk

 religion og livvsyn

 familie

 kjønn

 sosial status og klasse

 verdier

(5)

Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn 2012 Side 4

 globalisering og migrasjon

 diskriminering og rasisme

 eksiltilværelse (asyl og flyktning)

 ydmykelse

Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført utdanning

 gjøre rede for og drøfte mulige bakgrunnsvariabler for konflikt

4.3 Kommunikasjon og konflikthåndtering

Globalisering påvirker samfunn og arbeidsliv på nye måter. Dette stiller et stort krav til kommunikasjon mellom mennesker med ulik bakgrunn. Det vil legges vekt på at studentene utvikler kunnskap og bevissthet om hvilke faktorer som åpner eller lukker mulighetene for kommunikasjon og konflikthåndtering. Bevissthet om og trening på dialog og megling vil være sentralt i temaet.

Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført utdanning bred kunnskap om

 dialog

 forebygging

 konflikttrappen – maktpyramiden

 makt og myndighetsutøvelse

 megling

 mental forberedelse

 mestring, empowerment og resilience

Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført utdanning

 kommunisere med individer og grupper med ulik kulturbakgrunn i ulike konfliktsituasjoner

 forebygge konfliktsituasjoner og bidra til å skape tillit

 vise forståelse for at ulike aktører ser ulikt på konflikter og konflikthåndtering

(6)

Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn 2012 Side 5

4.4 Politiet som konflikthåndterer i et flerkulturelt samfunn Gjennomøkt økt kunnskap og høynet bevissthet kan politiet utvikle handlingskompetanse overfor nye befolkningsgrupper i forhold til

konflikthåndtering. Politiet skal ha en god oversikt over lokale utfordringer og godt samarbeid med befolkningen og lokale aktører.

Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført utdanning utdypende kunnskap om:

 trygghets-/sikkerhetssamfunnet

 empati

 etiske dilemma

 rolle- og oppgaveforståelse

 samarbeid

Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

 håndtere ulike konfliktsituasjoner

 analysere egen rolle- og oppgaveutførelse

 samarbeide med andre aktuelle aktører i konfliktarbeid

5. Organisering og arbeidskrav

Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder.

Utdanningen er anslått til ca. 560 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og

litteraturstudier.

Samlingene utgjør ca 140 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. En av samlingene inkluderer en studietur.

Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, plenumsdiskusjoner,

erfaringsutveksling, rollespill, individuelle refleksjoner og gruppeoppgaver. Arbeid med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisning og i arbeid med

(7)

Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn 2012 Side 6 oppgaver. Eksemplene skal hentes fra konkrete erfaringer som studentene har fra eget praksisfelt. Det er vesentlig å finne frem til eksempler som krever tverrfaglig samarbeid.

Studentene skal også velge en skjønnlitterær bok eller en film som kan belyse konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn. Boka eller filmen skal velges fra en liste utarbeidet av fagansvarlig.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får framstille seg til eksamen:

 En gruppeoppgave knyttet til studieturen. Arbeidet skal belyse

sammenhengen mellom teori og praksis. Omfanget skal være inntil 2500 ord.

 Et refleksjonsnotat knyttet til den valgte skjønnlitterære boka eller filmen.

Omfanget skal være inntil 1000 ord. Refleksjonen skal presenteres for medstudentene.

Studentene skal også levere et avsluttende refleksjonsnotat om egen læring gjennom hele utdanningen (inntil 1600 ord). Notatet skal leveres innen to uker etter siste samling og godkjennes.

Alle arbeidskravene skal leveres elektronisk.

6. Vurdering

Studiet avsluttes med innlevering av en individuell fagoppgave (4000 ord).

Besvarelsen skal leveres elektronisk.

Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

(8)

Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn 2012 Side 7

7. Litteratur

7.1 Obligatorisk pensum – (ca.1200 sider)

Bøker som kjøpes eller lånes:

Bøhn, Henrik og Magne Dypedahl. (2017): Veien til Interkulturell kompetanse.

Fagbokforlaget.

Bjørgo, T (red). (2011). Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet. Kun Del 1 (kan kjøpes på PHS)

Hartviksen, Marit & Kjartan S. Kversøy. 2018: Samarbeid og konflikt – to sider av samme sak. Fagbokforlaget. Pensum er Del 1 og del 2

Nielsen, Farwah (2011): Tverrkulturell konfliktmegling: Hans Reitzels forlag Nilsen, A. B. (2014). Hatprat. Oslo: Cappelen Damm. (114 s.)

Varvin, Sverre (2003): Flukt og eksil; traume, identitet og mestring.

Universitetsforlaget. Pensum er: kapittel 1,5,7,9

Artikler

Baines, M. (2007). Winning Hearts and Minds: Managing Community Tensions i:

Policing, A Journal of Policy and Practice, Volume 1 Number 3 2007, Oxford Journals. (316-326) 10 s.

Body-Gendrot, S. (2007). Urban ‘Riots’ or urban Violence in France? I: Policing, A Journal of Policy and Practice, Volume 1 number 4, 2007 Oxford Journals.

(416-427) 11 s.

Bø, Bente Puntervold (2010): Barn med minoritetsbakgrunn i barnevernet I:

Integrasjon og mangfold; utfordringer for sosialarbeideren, Kaya, M m.fl. (red.) Cappelen akademisk forlag. (189-205)

Bø, Bente Puntervold (2010): Det flerkulturelle barnevernsarbeidet – utfordringer, erfaringer og kompetansebehov I: Integrasjon og mangfold; utfordringer for

sosialarbeideren, Kaya, M m.fl. (red) Cappelen akademisk forlag (206-230) 14 s.

Cleven, Erik:”Between Stories and Faces: Facilitating dialogue through narratives and relationship building” i Heidrun S. Røhr: Dialog – mer enn ord:

Jubileumsskrift for Nansen Dialog 1995-2005 (s. 35-45).

Dahl, Øyvind (2001). Konflikter: I Møter mellom mennesker: Interkulturell kommunikasjon Gyldendal Akademisk Forlag. ( 186 – 193) 7 s.

(9)

Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn 2012 Side 8 Djuliman, Enver og Hjorth, Lillian (2007): ”Konflikthåndtering”: i Bygg broer, ikke

murer, 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering. Humanist forlag. ( 351- 365) 15 s.

Egge, M & Ganapathy, J (2012): Snakk om tillit! I: kommunikasjon og

konflikthåndtering: Publikumsrettet arbeid i et politifaglig perspektiv (red.) Lagestad, Pål; Gyldendal Akademisk. ( 52 -68) 16 s.

Eriksen, Thomas Hylland (2010). Ekskludering og tilbaketrekning: I Samfunn, Universitetsforlaget. (169-192) 23 s.

Eide, Ketil, Marianne Rugkåsa, Halvard Vike, Naushad A. Qureshi (red.): Kapittel 3, Vold i Storfamiliekontekst. Over profesjonelle barrierer- Et

minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge.( 59-78) s.19 Oslo: Gyldendal Akademisk (2009)

Eriksen, Thomas Hylland (2010). Identitetsstratgier: I Samfunn, Universitetsforlaget. (251-273) 22 s.

Fliflet, Arne, (2010). Ansvaret for politiets maktbruk i forbindelse med pågripelser Særlig knyttet til bruken av mageleie.

http://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser-for-politiets-maktbruk-i- forbin... (17 s.)

Fuglerud, Øyvind (2008). ’Klasse, rase og” moralsk panikk” i Storbritannia I:

Migrasjonsforståelse; flytteprosesser, rasisme og globalisering.

Universitetsforlaget. (66-82) 16 s.

Gule, Lars (2012) Hijab i politiet I: Flerkulturell forståelse i praksis; Båtnes, P.I 6 Egden, S (red.) Gyldendal Akademsik forlag

Gullestad, Marianne (2001). Om å være ’trygg på sitt eget’: I Det norske – sett med nye øyene. Kritiske analyse av norsk innvandringspolitikk. Universitetsforlaget. (18 s.)

Hareide, Dag (2004) Politiet som megler, Nordisk forum for megling. http:// Lastes ned: www.n-f-m.org/org/admin/data/dokumenter/POLITIET.doc (14 s.)

Hareide, Dag (2006): De nye innvandrerne - konflikt mellom måter å løse konflikter på, I: Konfliktmegling – et nordisk perspektiv; Scadinavian Academic Press.

Konfliktmedling

Hydle, Ida & Bredal, Anja (2014) Dialog i saker om kollektiv æresrelatert vold mot barn og unge I: Innvandrere på utsiden av samfunnet. Kaya, M og Fauske, H (red.) Abstrakr forlag

Høigilt, Jacob og Kjetil Selvik (2008):” Hva er islamisme?” Babylon nr. 2:2008,

(10)

Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn 2012 Side 9 s. 8-20 12 s.

Jareg, Kirsti (2000). Vold fra flyktninger – forebygging i et makt-

avmaktsperspektiv. Linjer Flyktninghelse Nr. 1/2000 10 årgang (8 s.) Kjeldstadli, Knut (2008): Majoritet og minoritet og Det sammensatte Norge i:

Sammensatte samfunn; innvandring og inkludering. Pax forlag A/S, Oslo. (69- 104) 35 s. (105-127) 22 s.

Leirvik, Oddbjørn (2006): Kva var karikatursaka eit bilete på? I: Kirke og kultur 2:

2006.

Lindboe, Inger Marie (2008). Profesjoners etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn I: (red.) Otterstad, Ann Merete; Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Universitetsforlaget. (179-194) 15 s.

Long L. W (1990) Om konflikt og toleranse, Nytt Norsk Tidsskrift 2/90

Opsal, Jan (2006). Mediation in Intercultural Conflicts: I Øyvind Dahl, Iben Jensen &

Peter Nynãs (eds.) Bridges of Understanding; Perspectives on Intercultural Communication. Unipub(257-269) 13 s.

Qureshi, Naushad Ali. ( 2010): Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse I:

(red.) Eide, Ketil m.fl.: Over profesjonelle barrier; Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Gyldendal Akademisk. (206-229) 23 s.

Roy, O.: ”Islam in Europe. Clash of religions or convergence of religiosities?”: I K.

Michalski (red) Religions in the new Europe ( Budapest: Central European University Press) s. 131-144 11 s. (online article”)

http://www.eurozine.com/articles/2007-05-03-roy-en.html

Skau, G. M.: (2011): Konflikter og konflikthåndtering I: Gode fagfolk vokser; personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Cappelen Damm.

Sollund, R. (2007). Når konflikter blir personlige & etniske minoritetters Forhold til politiet. I: Tatt for en annen; en feltstudium av relasjonen

mellom etniske minoriteter og politiet. Gydendal Norsk Forlag. (91-115) 24 s.

207 – 228). 21 s

Vestel, Viggo ( 2012): Pionerer i det nye Norge? I: Den globale drabantbyen – Groruddalen og det nye Norge. Cappelen Damm Akademisk forlag. ( 35 -56) 21 s.

Valenta, M. og Thorshaug, K. (2011”): ”Avviste asylsøkere i Norge: Erfaringer med returmotiverende ordninger”. Tidsskrift for samfunnsforskning. nr.2

Øvrum, Bjørn (2010): Forebygging av voldelige opptøyer ved demonstrasjoner I:

FOKUS, nummer 3 2010. (14 – 16) 3 s.

(11)

Studieplan for videreutdanning i konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn 2012 Side 10 Aase, Tor Halfden (2007) Ærens grammatikk: I Grenser for kultur, Fuglerud &

Hylland Eriksen (red.) Pax Forlag, Oslo (227-248) 21 s.

I tillegg skal studentene sette seg inn i følgende offentlige dokumenter:

Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Revisjon 2020.

Justis- og beredskapsdepartementet.

https://www.regjeringen.no/contentassets/a7b49e7bffae4130a8ab9d6c2036596a/

handlingsplan-mot-radikalisering-og-voldelig-ekstremisme-2020-web.pdf Evaluering av politiets og PSTs håndtering av terrorhendelsen i Bærum 10.

august 2019. Evalueringsutvalget. https://www.politiet.no/globalassets/04- aktuelt-tall-og-fakta/al-noor---

terrorhandlingen/evaluering_terrorhendelsen_i_baerum_01072020_original_digi tal.pdf

Plan for mangfoldsarbeidet i politi- pg lensmannsetaten. 2008 Politidirektoratet.

Politiets kommunikasjonsstrategi – 2010 -2015. 2009. Politidirektoratet.

Trygghet og tillit – Politiets arbeid i et multietnisk samfunn. Politidirektoratet.

Mars 2011

Veileder for politiets bekymringssamtaler. 2011. Politidirektoratet.

Alt starter og avsluttes med et håndtrykk – dialog med gjengstrukturer, erfaringer, resultater og råd. 2011. Oslo politidistrikt.

Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer NOU 2013:9

7.2 Forutsettes kjent

Pensum fra videreutdanning i Kulturforståelse og

mangfold forutsettes kjent.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

However, when faced with needing a new computer I could either get another laptop(s) and load Linux, or I could just get a Mac, have a better laptop in terms of quality, and use

I dette kapitlet har vi gått mer inn i betingelser som må være til stede for at ansatte som har tatt Videreutdanning i veiledning i flerkulturelt helsearbeid skal kunne fungere som

kommunen kan forebygge mot sykdom og ensomhet, og etablere systemer for helsefremming slik at befolkningen kan leve aktive og gode liv gjennom hele livsløpet. Aldersvennlige

At Norge har blitt et mer og mer flerkulturelt samfunn, skaper imidlertid noen nye utfordringer, fordi barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn og med ulike

Lise definerer en flerkulturell barnehage med flere flerkulturelle barn og som jobber godt med dette i barnehagen. Men hun legger også til at en ikke kan bare defineres som

forsvinner av seg selv, og at ved å prøve å unngå konflikten under oppseiling bare vil føre til at vi blir kastet ut i et større kaos når det ikke lenger er mulig å

Det kan forvirre pasienter når man omtaler medikamenter som ikke er tilgjengelige, eller når man bruker medikamentnavn som ikke finnes i de norske listene.. Man burde

Fylkeslege Eystein Straume i Finnmark la vekt på at samfunnet er i endring, da han åp- net seminaret og mente det er viktig å forstå disse endringene og kreftene som driver dem