• No results found

FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

STUDIEPLAN

FOR

VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I

POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

5 studiepoeng

(2)

1. Innledning

Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets samtaler med unge og deres foresatte om risikoatferd og kriminalitet. Samtaleverktøyet brukes for å

kartlegge og identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer i den unges liv med tanke på kriminalitet. Gjennom samtalen skal den unge og deres foresatte gjøres ansvarlig for å forebygge en framtidig kriminell atferd. Etter politilovens § 13 kan politiet pålegge ungdommen og de foresatte å møte til bekymringssamtale. Forutsetninger er at politiet har grunn til å tro at ungdom under 15 år har begått en ellers straffbar handling, eller at ungdom under 18 år har begått en straffbar handling.

Forebyggende koordinator eller en egnet politiansatt skal gjennomføre opplæring og veiledning i eget distrikt, samt trygge, støtte og motivere til økt bruk av

bekymringssamtalen som verktøy, innenfor rammen av gjeldende veileder.

2. Formålet med utdanningen

Formålet med utdanningen er å bidra til at ansatte i politiet blir bedre kvalifisert til å gjennomføre politiets bekymringssamtale, og gjennom dette kan styrke det

kriminalitetsforebyggende arbeidet.

3. Målgruppe og opptakskrav

3.1. Målgruppe

Målgruppen for utdanningen er politiansatte som har særlig ansvar for forebyggende arbeid blant barn og unge, samt politiansatte på den enkelte driftsenhet som er eller er tiltenkt å være faglige veiledere.

(3)

3.2. Opptakskrav Søkere må:

 ha Politiskole/Politihøgskole

 være ansatt i politi- og lensmannsetaten

 ha minst 3 års praksis

 kunne dokumentere at de har gjennomført minst 10 bekymringssamtaler

 ha bestått utdanning i veiledningspedagogikk på minst 5 studiepoeng, eller kan dokumentere utdanning som kan erstatte denne

Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om 3 års praksis, og om kravet til antall bekymringssamtaler.

4. Læringsutbytte

4.1. Generell kompetanse

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

 fremstå med økt innsikt og trygghet i egen rolle

 reflektere over etiske dilemmaer

4.2. Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper om:

 politiets bekymringssamtale

 lovgrunnlaget

 krav og forventinger til rollen

 ungdom og oppvekst

 tverrfaglig samarbeid

 kollegaveiledning

 planlegging, ledelse og evaluering av opplæring

(4)

4.3. Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

 veilede kolleger som gjennomfører bekymringssamtaler i tråd med Veilederen

 identifisere utfordringer og behov hos ungdommen, og dennes familie og øvrige nettverk

 gjennomføre lokal opplæring

5. Organisering og arbeidsmåter

Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 4 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 140 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier.

Samlingstiden utgjør inntil 35 timer fordelt på en eller flere samlinger. I samlingene vil det være forelesninger, plenumsdiskusjoner, erfaringsutveksling, praktisk trening og øvelser. Det er obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Noe aktivitet utover ordinær arbeidstid må påregnes.

Arbeidsmåtene skal bidra til å gi deltakerne godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av deltakeraktivitet.

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

 Gjennomføre en bekymringssamtale før første samling. Denne skal filmes og brukes i samlingen som utgangspunkt for drøfting og veiledning.

(5)

6. Vurdering

Studiet avsluttes med en fire-timers skriftlig hjemmeeksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått.

7. Litteratur

7.1. Obligatorisk litteratur (301 sider per)

Barth, T., Børtveit, T. & Prescott, P. (2013). Motiverende intervju: Samtaler om endring. Oslo: Gyldendal Akademiske. Pensum: kap. 3 (s. 43 – 59), kap. 5 (76 – 89) og kap. 7 (s. 111 – 121). I alt 59 sider.

Berg, M. E. (2006). Coaching: Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: kap. 8.3 (s. 190 – 200). 11 sider.

Bjørgo, T., & Carlsson, Y. (1999). Vold, rasisme, og ungdomsgjenger: Forebygging og bekjempelse. Oslo: Tano Aschehoug. Pensum: kap. 2 (s. 28-56), kap. 3 (s. 57- 84) og kap. 7 (s.139-149). I alt 65 sider.

Gundhus, H. I., Egge, M., Strype, J. & Myhrer, T-G. (2008). Modell for forebygging av kriminalitet?: Evaluering av samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) (PHS Forskning; 2008:4). Oslo: Politihøgskolen. Pensum: kap. 6 (s.149 – 179). 31 sider.

Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: kap. 2 (s.31-39) og kap. 7 (s.91-116). I alt 35 sider.

Kvello, Ø. (2010). Barn i risiko: Skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: kap. 4 (s 78 - 152) og kap. 5 (s. 156 – 176). I alt 94 sider.

Nordanger, D. & Braarud, H., C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og

toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for norsk psykologforening, 51(7), 530 - 536. 6 sider.

(6)

7.2. Følgende litteratur forutsettes kjent

Instruks for føring av referat i Indicia (Politiregisterloven med tilhørende forskrifter på dette området).

Pensum fra Politihøgskolens modul 1 i Veiledningspedagogikk.

Politidirektoratet. (2011). Veileder: For politiets bekymringssamtale: Dialog for ansvar og positiv endring. Oslo: Politidirektoratet.

7.3. Anbefalt litteratur

Bjørgo, T. & Carlson, Y. (1999). Vold, rasisme og ungdomsgjenger. Oslo:

Universitetsforlaget. Hele boka.

Borge, A.I.H. (2010). Resiliens: Risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal.

Juul, J. (1996). Ditt kompetente barn. Oslo: Pedagogisk forum.

Kvello, Ø. (2010) Barn i risiko: Skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3 og 6.

Mossige, S. & Stefansen, K. (Red.) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge: En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole (NOVA Rapport; 20/2007). Hentet fra http://www.nova.no/asset/3059/1/3059_1.pdf Røkenes, O. H. & Hanssen, P-H. (2006). Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon

i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget.

Øvreeide, H. (2009). Samtaler med barn: Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ett av spørsmålene som er reist i prosjektet dreier seg om fagskoletilbudet i helse- og sosialfagene. Hvilke fagskoletilbud har kommunale arbeidsgivere behov for framover, og hva

• Metylfenidat, atomoxetin og guanfacin har vist effekt ved ADHD i autismegruppen.. • Ofte mer bivirkninger og mindre

• Skolelegen bør være en del av det tverrfaglige teamet og vurdere barn og ungdom som skolehelsetjenesten eller skolen er bekymret for, og medvirke til at de får nødvendig hjelp

Hun selv skilte ikke alltid så nøye når hun snakket om psykiaterne, og kunne både ha Helsedirektorat, vår forening, men også psykoanalytikere og andre i tankene. Likevel ble det

Mål og tiltak bør revideres slik at de samsvarer med utfordringene i det marine miljøet... Jordbruksarealene i Færder er i økende grad tatt i bruk til intensiv

I en travel klinisk hverdag kan det være en hjelp med flytdiagrammer, men en forut- setning for å kunne anvende disse er at den enkelte må ha noe innsikt, kunnskap og erfaring.

Første ledd gir kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere i oppfølgingen av en bestemt person under 25 år som mottar tjenester

Selv mange trofaste kirkegjengere er ikke klar over hvor o e Bibelen blir sitert under en gudstjeneste.. Samlingen begynner med en