STUDIEPLAN
FOR
VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I
POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE
5 studiepoeng
1. Innledning
Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets samtaler med unge og deres foresatte om risikoatferd og kriminalitet. Samtaleverktøyet brukes for å
kartlegge og identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer i den unges liv med tanke på kriminalitet. Gjennom samtalen skal den unge og deres foresatte gjøres ansvarlig for å forebygge en framtidig kriminell atferd. Etter politilovens § 13 kan politiet pålegge ungdommen og de foresatte å møte til bekymringssamtale. Forutsetninger er at politiet har grunn til å tro at ungdom under 15 år har begått en ellers straffbar handling, eller at ungdom under 18 år har begått en straffbar handling.
Forebyggende koordinator eller en egnet politiansatt skal gjennomføre opplæring og veiledning i eget distrikt, samt trygge, støtte og motivere til økt bruk av
bekymringssamtalen som verktøy, innenfor rammen av gjeldende veileder.
2. Formålet med utdanningen
Formålet med utdanningen er å bidra til at ansatte i politiet blir bedre kvalifisert til å gjennomføre politiets bekymringssamtale, og gjennom dette kan styrke det
kriminalitetsforebyggende arbeidet.
3. Målgruppe og opptakskrav
3.1. MålgruppeMålgruppen for utdanningen er politiansatte som har særlig ansvar for forebyggende arbeid blant barn og unge, samt politiansatte på den enkelte driftsenhet som er eller er tiltenkt å være faglige veiledere.
3.2. Opptakskrav Søkere må:
ha Politiskole/Politihøgskole
være ansatt i politi- og lensmannsetaten
ha minst 3 års praksis
kunne dokumentere at de har gjennomført minst 10 bekymringssamtaler
ha bestått utdanning i veiledningspedagogikk på minst 5 studiepoeng, eller kan dokumentere utdanning som kan erstatte denne
Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om 3 års praksis, og om kravet til antall bekymringssamtaler.
4. Læringsutbytte
4.1. Generell kompetanseStudentene kan etter gjennomført utdanning:
fremstå med økt innsikt og trygghet i egen rolle
reflektere over etiske dilemmaer
4.2. Kunnskaper
Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper om:
politiets bekymringssamtale
lovgrunnlaget
krav og forventinger til rollen
ungdom og oppvekst
tverrfaglig samarbeid
kollegaveiledning
planlegging, ledelse og evaluering av opplæring
4.3. Ferdigheter
Studentene kan etter gjennomført utdanning:
veilede kolleger som gjennomfører bekymringssamtaler i tråd med Veilederen
identifisere utfordringer og behov hos ungdommen, og dennes familie og øvrige nettverk
gjennomføre lokal opplæring
5. Organisering og arbeidsmåter
Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 4 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 140 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier.
Samlingstiden utgjør inntil 35 timer fordelt på en eller flere samlinger. I samlingene vil det være forelesninger, plenumsdiskusjoner, erfaringsutveksling, praktisk trening og øvelser. Det er obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Noe aktivitet utover ordinær arbeidstid må påregnes.
Arbeidsmåtene skal bidra til å gi deltakerne godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av deltakeraktivitet.
Arbeidskrav:
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:
Gjennomføre en bekymringssamtale før første samling. Denne skal filmes og brukes i samlingen som utgangspunkt for drøfting og veiledning.
6. Vurdering
Studiet avsluttes med en fire-timers skriftlig hjemmeeksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått.
7. Litteratur
7.1. Obligatorisk litteratur (301 sider per)
Barth, T., Børtveit, T. & Prescott, P. (2013). Motiverende intervju: Samtaler om endring. Oslo: Gyldendal Akademiske. Pensum: kap. 3 (s. 43 – 59), kap. 5 (76 – 89) og kap. 7 (s. 111 – 121). I alt 59 sider.
Berg, M. E. (2006). Coaching: Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Oslo:
Universitetsforlaget. Pensum: kap. 8.3 (s. 190 – 200). 11 sider.
Bjørgo, T., & Carlsson, Y. (1999). Vold, rasisme, og ungdomsgjenger: Forebygging og bekjempelse. Oslo: Tano Aschehoug. Pensum: kap. 2 (s. 28-56), kap. 3 (s. 57- 84) og kap. 7 (s.139-149). I alt 65 sider.
Gundhus, H. I., Egge, M., Strype, J. & Myhrer, T-G. (2008). Modell for forebygging av kriminalitet?: Evaluering av samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) (PHS Forskning; 2008:4). Oslo: Politihøgskolen. Pensum: kap. 6 (s.149 – 179). 31 sider.
Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo:
Universitetsforlaget. Pensum: kap. 2 (s.31-39) og kap. 7 (s.91-116). I alt 35 sider.
Kvello, Ø. (2010). Barn i risiko: Skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: kap. 4 (s 78 - 152) og kap. 5 (s. 156 – 176). I alt 94 sider.
Nordanger, D. & Braarud, H., C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og
toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for norsk psykologforening, 51(7), 530 - 536. 6 sider.
7.2. Følgende litteratur forutsettes kjent
Instruks for føring av referat i Indicia (Politiregisterloven med tilhørende forskrifter på dette området).
Pensum fra Politihøgskolens modul 1 i Veiledningspedagogikk.
Politidirektoratet. (2011). Veileder: For politiets bekymringssamtale: Dialog for ansvar og positiv endring. Oslo: Politidirektoratet.
7.3. Anbefalt litteratur
Bjørgo, T. & Carlson, Y. (1999). Vold, rasisme og ungdomsgjenger. Oslo:
Universitetsforlaget. Hele boka.
Borge, A.I.H. (2010). Resiliens: Risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal.
Juul, J. (1996). Ditt kompetente barn. Oslo: Pedagogisk forum.
Kvello, Ø. (2010) Barn i risiko: Skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3 og 6.
Mossige, S. & Stefansen, K. (Red.) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge: En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole (NOVA Rapport; 20/2007). Hentet fra http://www.nova.no/asset/3059/1/3059_1.pdf Røkenes, O. H. & Hanssen, P-H. (2006). Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon
i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget.
Øvreeide, H. (2009). Samtaler med barn: Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.