POLITILEDELSE VIDEREUTDANNING I STUDIEPLAN

(1)

STUDIEPLAN

VIDEREUTDANNING I POLITILEDELSE

60 studiepoeng

Godkjent i høgskolestyret 22. februar 2017

Revisjon godkjent av rektor

26. november 2018

(2)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2018 Side 1

1. Videreutdanning i politiledelse

1.1. Innledning

Politiet står overfor store utfordringer i årene som kommer. Dette har sammenheng med samfunns- og kriminalitetsutviklingen, og med uttalte krav til utførelsen av polititjenester. Politiet må kontinuerlig videreutvikle måten å arbeide på, og være rustet til å møte det utforutsette. Gjennom reformer og utviklingsarbeid skal etaten stadig forbedre sin virksomhet, og ta lærdom av erfaringer og forskning.

Ledere er sentrale aktører både i det daglige virke og i det langsiktig

utviklingsarbeidet, og den ledelseskompetansen som finnes på ulike nivåer i etaten, vil ha betydning for kvaliteten på politiarbeidet. Dette uttrykkes i sentrale

styringsdokumenter som omhandler politiets rolle, oppgaver og utfordringer.

Politihøgskolen vil gjennom studier i politiledelse bidra til at ledelseskompetansen videreutvikles.

Ledelse i politi- og lensmannsetaten har mange likheter med ledelse i andre typer organisasjoner, og kan begrunnes og forstås i lys av grunnleggende organisasjons- og ledelsesteori. Samtidig er det noe som er spesifikt for ledelse i offentlige virksomheter og for politiet spesielt. Ledere i det offentlige er forpliktet på

demokratiske og rettsstatlige verdier med forventninger om å tjene fellesskapet og forvalte fellesverdier ut fra politiske føringer og utfordringer. Politiledere skal påse at politiet gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet er et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes

rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.

Utdanningens profil er ledelse i og av politiet, med vekt på kontekst og

forutsetninger for utøvelse og utvikling av politiledelse. Generell kunnskap om organisasjon og ledelse settes inn i denne rammen. Utdanningen legger til rette for at studentene tilegner seg økt faglig kompetanse i form av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Videreutdanning i politiledelse skal bidra til å virkeliggjøre politiets medarbeiderplattform.

(3)

1.2. Formål

Videreutdanningen i politiledelse skal bidra til at ledere i politi- og

lensmannsetaten blir bedre i stand til å lede, styre og organisere polititjenestene, og dermed sikre kvalitet og utvikling av etaten innenfor rammen av

samfunnsoppdraget og politiske mål.

1.3. Organisering og moduler

Videreutdanning i politiledelse er organisert i fire moduler som bygger på og utfyller hverandre, og til sammen utgjør 60 studiepoeng:

Innhold og organisering av de fire modulene beskrives nærmere i studieplanene for hver modul:

 Modul 1: Innføring i politiledelse (se side 8-13)

 Modul 2: Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet (se side 14-17)

 Modul 3A: Strategisk ledelse og reformer i politiet (se side 18-24)

 Modul 3B: Ledelse og utvikling av politiet som lærende organisasjon (se side 25-28)

(4)

1.4. Hvem kan søke opptak på de ulike modulene?

1.4.1. Målgruppene for de fire modulene Modul 1 – Innføring i politiledelse

Målgruppene er ansatte som er i lederstillinger eller lederfunksjoner i politi- og lensmannsetaten, eller ansatte som ønsker å bli nye ledere i etaten.

Modul 2 – Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet

Målgruppene er ansatte som er i lederstillinger eller lederfunksjoner på ulike nivåer i politi- og lensmannsetaten.

Modul 3A – Strategisk ledelse og reformer i politiet

Målgruppene er ansatte som er i lederstillinger eller lederfunksjoner i politi- og lensmannsetaten.Ledere i politiet i de øvrige nordiske landene og i samarbeidende etater i Norge kan også søke studiet.

Studieplassene fordeles med inntil 20 prosent av plassene til relevante søkere som ikke er ansatt i norsk politi.

Modul 3B – Ledelse og utvikling av politiet som lærende organisasjon:

Målgruppene er ansatte som er i lederstillinger eller lederfunksjoner i politi- og lensmannsetaten. Ledere i politiet i de øvrige nordiske landene og i samarbeidende etater i Norge kan også søke studiet.

Studieplassene fordeles med inntil 20 prosent av plassene til relevante søkere som ikke er ansatt i norsk politi.

(5)

1.4.2. Opptakskrav for de fire modulene Modul 1 – Innføring i politiledelse

Søkere må dokumentere følgende formelle krav Utdanning:

 bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå

Ansettelse, praksis og andre krav:

 ansettelse i Politi- og lensmannsetaten

 minimum ett års praksis i etaten

Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende:

 bestått 2-årig utdanning fra Politiskolen og minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs erstatter kravet til bachelor i politiutdanning/ 3- årig politiutdanning

Modul 2 – Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet Søkere må dokumentere følgende formelle krav

Utdanning:

 bestått Politihøgskolens utdanning i Politiledelse, modul 1: Innføring i politiledelse (2017) eller Lederkandidat (2011-2016¹) eller Funksjonsrettet ledelse (2012-2016²) eller tilsvarende utdanning fra andre

høgskoler/universitet Ansettelse, praksis og andre krav:

 ansettelse i lederstilling eller lederfunksjon i Politi- og lensmannsetaten

 minimum 2 års praksis i etaten

1 Gjennomført etter studieplan godkjent i 2011

2 Gjennomført etter studieplaner godkjent i 2012

(6)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2018 Side 5 Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende:

 bestått 2-årig utdanning fra Politiskolen/ andre 2-årige etatsutdanninger, og minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs erstatter kravet til bachelorgrad

 minimum 3 års praksis³ i lederstilling eller lederfunksjon i politiet og bestått opptaksprøve tilsvarende eksamensoppgaven i Modul 1 erstatter kravet om formell videreutdanning.

Informasjon om opptaksprøve:

Søkerne tas opp med forutsetning om at de består opptaksprøven før utdanningen starter. Kontroll av kravet foretas etter at søkerne har fått studieplass.

Studieplassene fordeles med inntil 20 prosent av plassene til denne kategorien søkere.

Modul 3A – Strategisk ledelse og reformer i politiet Søkere må dokumentere følgende formelle krav

Utdanning:

 bestått Politihøgskolens videreutdanning i Ledelse og organisasjonsutvikling, del 1 (fra 2005) eller Politiledelse, modul 2: Organisasjons- og

ledelsesutvikling i politiet (2016) eller tilsvarende utdanning fra andre høgskoler/universitet med et omfang på minst 30 studiepoeng

 ansettelse i lederstilling eller lederfunksjon i Politi- og lensmannsetaten eller i samarbeidende etater i Norge eller i politiet i andre nordiske land

 minimum 3 års lederpraksis

3 I tillegg til de 2 årene praksis i etaten som er et generelt krav

(7)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2018 Side 6 Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende:

 bestått 2-årig utdanning fra en nordisk politiskole/ andre 2-årige etatsutdanninger, og minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs erstatter kravet til bachelorgrad

Modul 3B – Ledelse og utvikling av politiet som lærende organisasjon Søkere må dokumentere følgende formelle krav

Utdanning:

 bestått Politihøgskolens videreutdanning i Ledelse og organisasjonsutvikling, del 1 (fra 2005) eller Politiledelse, modul 2: Organisasjons- og

ledelsesutvikling i politiet (2016) eller tilsvarende utdanning fra andre høgskoler/universitet med et omfang på minst 30 studiepoeng

 ansettelse i lederstilling eller lederfunksjon i Politi- og lensmannsetaten eller i samarbeidende etater i Norge eller i politiet eller andre nordiske land

 minimum 3 års lederpraksis

Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende:

 bestått 2-årig utdanning fra en nordisk politiskole/ andre 2-årige etatsutdanninger, og minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs erstatter kravet til bachelorgrad

1.5. Generell kompetanse

Studentene kan etter gjennomført utdanning

 vise innsikt i politiet som organisasjon og institusjon

 utvise etisk skjønn i politiledelse

 vise kritisk refleksjon og handlekraft

 fremstå med økt innsikt og trygghet som leder

 bidra til utvikling og nytenking i organisering, styring og ledelse i egen organisasjon og politiet generelt

(8)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2018 Side 7 Samlet skal modulene i politiledelse bidra til at studentene oppnår den generelle kompetansen som beskrives.

(9)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 1 Side 8

2. Modul 1: Innføring i politiledelse – 10 studiepoeng

Å være leder i politi- og lensmannsetaten innebærer et betydelig samfunnsansvar.

Ledelse i en offentlig organisasjon som politiet krever derfor god forståelse for samfunnsoppdraget og politilederrollen, samt innsikt i hvordan etaten styres og ledes fra politisk nivå, via fagdirektorat og overfor den enkelte medarbeider.

Ledere i politi- og lensmannsetaten møter ulike krav og forventninger fra

forskjellige samfunnsaktører, grupperinger og egne medarbeidere. Politiledere har lojalitet til et komplekst samfunnsoppdrag, til beslutninger i egen organisasjonen og til egne ansatte. Å forholde seg til politiske føringer, samfunnets forventninger, og egen og ansattes profesjonelle fagkunnskap kan skape dilemmaer og

utfordringer som krever skjønn. Politiorganisasjonen setter rammer for ledere, men det eksisterer også et handlingsrom som gir mange muligheter for utøvelse av profesjonell politiledelse. Politiledere må både kjenne rammene og

handlingsrommet.

Rekruttering til ledelse i politiet skjer ofte internt og overgangen fra å være

fagperson eller tillitsvalgt til å bli leder innebærer et identitetsskifte fra fagperson til formell leder. Denne overgangen kan være både utfordrende og krevende.

2.1. Læringsutbytte

Studiet er organisert i tre hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte.

Tema 1: Kontekst og forutsetninger for politiledelse Kunnskap

Studentene har etter gjennomført modul kunnskap om

 ledelse i staten

 politiets mandat og rolle som samfunnsinstitusjon

 politiets organisering, styring og ledelse

(10)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 1 Side 9 Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført modul

 gjøre rede for sentrale trekk i ledelse og styring av og i politiet

 reflektere over, problematisere og diskutere overordnete utfordringer, dilemmaer og muligheter i ledelse og styring av og i politiet

Tema 2: Politiledelse: organisasjon og rolle Kunnskap

 kjennetegn ved politiorganisasjonen

 ansvar, forventninger, dilemmaer, muligheter og utfordringer i politilederrollen

 medarbeiderskap i politiet

Ferdigheter

 gjøre rede for kjennetegn ved politiorganisasjonen og politilederrollen

 belyse muligheter og utfordringer i politilederrollen

 gjøre rede for begrepet medarbeiderskap og hvilke implikasjoner dette kan ha for utøvelse av ledelse i politiet

Tema 3: Lederidentitet Kunnskap

 lederidentitet

 overgangen fra kollega, fagperson eller tillitsvalgt til formell leder Ferdigheter

 reflektere over utfordringer, dilemmaer og muligheter i utviklingen av politilederidentitet

(11)

2.2. Organisering og arbeidskrav

Studiet er organisert som et nettbasert deltidsstudium og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 3-4 måneder.

Samlet er omfanget av utdanningen anslått til ca. 280 timer. Studiet har

obligatorisk samlingstid på inntil 15 timer. Det nettbaserte studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid og litteraturstudier. Det blir organisert veiledning og oppfølging av læringsarbeidet.

Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av

studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i det praktiske lederarbeidet, som belyses med relevant teori.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

 Delta i tre nettmøter organisert i basisgrupper. Hver deltaker leverer i forkant av nettmøtet et refleksjonsnotat på 400 (+/- 10%) ord og svarer på evalueringsspørsmål etter nettmøtet.

2.3. Vurdering

Studiet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen over 8 timer. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått.

2.4. Litteratur

2.4.1. Obligatorisk pensum (593 sider)

Berg, M. E. (2008). Ledelse: Verktøy og virkemidler (3. utg.). Oslo:

(12)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 1 Side 11 Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1-3 og 6 (117 sider)

Christensen, T., Egeberg, M., Lægreid, P., Roness, P. G. og Røvik, K. A. (2015):

Organisasjonsteori for offentlig sektor, 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: Kap 1 (23 sider)

Ekman, G. (2004). Fra prat til resultat: Om lederskap i hverdagen. Oslo: Abstrakt.

(120 sider)

Haaland, F. & Dale, F. (2005). På randen av ledelse: En veiviser i

førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal. Pensum: Kap. 1-7. (127 sider) Hildebrandt, S., Brandi, S. Nordhaug, I.W. og Nordhaug, O. (2004).

Inkluderingsledelse: Utnyttelse av mangfold i arbeidslivet. Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 2 (18 sider)

Johannesen, A. (2015). Fagforeningas rolle i politiet. I: Johannessen, S. O. &

Glomseth, R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap.

19. (32 sider)

Glomseth, R. (2015). Politiet som organisasjon. I: Johannessen, S. O. & Glomseth, R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 2 (28 sider) Glomseth, R. (2015). På sporet av politiledelse. I: Johannessen, S. O. & Glomseth,

R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 7 (26 sider) Pedersen, H., Braut Svendsen, T. & Einarsen, S. (2015). Arbeidsgivers styringsrett:

det juridiske grunnlaget for ledelse og styring i arbeidslivet. I: Einarsen, S. &

Skogstad, A. (red.), Ledelse på godt og vondt. Bergen: Fagbokforlaget (20 sider)

Spurkeland, J. (2017). Relasjonsledelse (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: Kap.1-2 (47 sider)

Syse, H. (2015). Etikk og ledelse: Lederens ansvar for virksomheten, dens ansatte og miljø og samfunn I: Einarsen, S. & Skogstad, A. (red.), Ledelse på godt og vondt. Bergen: Fagbokforlaget. (17 sider)

Velten, J., Tengblad, S. & Heggen, R. (2016). Medarbeiderskap: Hva som får folk til å ta ansvar og vise initiativ. Oslo: Universitetsforlaget. Sammendrag og kap. 1 (30 sider)

(13)

2.4.2. Forutsettes kjent

Aktuell informasjon på politiets intranett, Kilden, som under fanene Arbeidsforhold, Virksomhetsstyring og Økonomistyring.

Arbeidsmiljøloven (Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv): LOV-2005 06-17-62: Sist endret LOV-2015-12-18-104 fra 1.1.2016. Hentet 12. desember 2016: https://lovdata.no/lov/2005-06-17-62

Hovedavtalen i staten. (2016). Hentet 12. desember 2016:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hovedavtalen-i- staten/id449042/

Hovedtariffavtalene i staten 1. mai 2016 – 30. april 2018. (2016). Hentet 12.

desember 2016: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hta-2016- 2018/id696502/

Lederplakaten.(2014). Hentet 12. desember 2016:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/apa/plakat_bm_tryk k.pdf

Plattform for ledelse i staten. (2008). Oslo: Fornyings- og

administrasjonsdepartementet. (17 sider). Hentet 12. desember 2016:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/plattform-for-ledelse-i staten/id526203/

Politiets medarbeiderplattform. [2014]. Hentet 12. desember 2016:

https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_3 005.pdf

Politiloven (Lov om politiet): LOV-1995-08-04-53: sist endret LOV-2016-06-17-52, LOV-2016-06-17-54. Hentet 12. desember 2016:

https://lovdata.no/lov/1995-08-04-53

Tjenestemannsloven, (Lov om statens tjenestemenn mm): LOV-1983-03-04-3.

Hentet 12. desember 2016. https://lovdata.no/lov/1983-03-04-3

(14)

2.4.3. Anbefalt litteratur

Bjørkelo, B. (2014). Sammenhenger mellom organisasjonskultur og risiko for ulovlig gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler korrupsjon. I Eriksen, B. og Slettemark, G. (Red.). Å bekjempe et samfunnsonde: Om korrupsjon, forebygging og avdekking. Oslo: Gyldendal akademisk. S.132-155. (23 sider) Filstad, C. (2017). Organisasjonssosialisering. Nyansattes

organisasjonssosialisering. Perspektiver og læringsstrategier Bergen: Fagbokforlaget. S. 19-42. (23 sider)

Johannesen, S. O. (2015). Å forstå politiet som organisasjons- og lederpraksiser. I:

Johannessen, S. O. & Glomseth, R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1. (18 sider)

Nilsen, J. R. (2015). Politiets samfunnsoppdrag utledet av EMK. I: Johannessen, S.

O. & Glomseth, R. (red.), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 4.

(15 sider)

(15)

3. Modul 2: Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet – 20 studiepoeng

Kontinuerlig utvikling er sentralt for at politiet skal kunne møte samfunnets behov og krav. Dette gjelder særlig når reformer skal konkretiseres og implementeres.

Politiledere må forstå politiorganisasjonen generelt og egen enhet spesielt, og hva som påvirker muligheter og utfordringer i utviklingsarbeid. Sentrale begreper og teorier innen organisasjons- og ledelsesfaget skal gi studentene analyseverktøy for å bedre forstå egen organisasjon og kunne lede utviklingsarbeid.

Politiledere har ansvar for å stimulere til utviklingen av egne medarbeidere og den enheten de er satt til å lede. Modulen vil vektlegge både bevisstgjøring av den enkelte politileders lederutøvelse og selvforståelse, samt gi studentene innsikt i hvordan de kan jobbe med å utvikle enkeltpersoner, grupper og team. Videre er kompetanse i å utøve og fremme etisk refleksjon og bevissthet i egen organisasjon en sentral del av lederskapet.

3.1. Læringsutbytte

Studiet er organisert i to hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte.

Tema 1: Organisasjon og ledelse generelt, og i politiet spesielt Kunnskaper

 organisasjon og omgivelser

 formelle og uformelle trekk i organisasjoner

 organisasjons- og ledelsesprosesser

 ulike perspektiver for å forstå organisasjoner

 ulike styrings- og ledelsesformer i politiet

(16)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 2 Side 15 Ferdigheter

 analysere og vurdere egen organisasjon ved hjelp av sentrale begreper, modeller og teorier

 belyse utfordringer og problemstillinger i egen praksis ved bruk av teori

Tema 2: Lederens egenutvikling, utvikling av egne medarbeidere og egen enhet

Kunnskaper

 selvledelse

 utvikling av medarbeidere og medarbeiderskap i politiet

 utvikling av grupper og team

 ledelse og etikk Ferdigheter

 begrunne og vise hva de ønsker å stå for i sitt lederskap

 reflektere over egen lederutøvelse og justere denne ut fra veiledning og tilbakemelding

 bidra til videreutvikling av egen enhet og egne medarbeidere

 anvende kommunikative metoder og teknikker i samhandling med andre

 påvirke etisk bevisstgjøring i egen organisasjon

3.2. Organisering og arbeidskrav

Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ca. 10 måneder.

Utdanningen er anslått til ca. 560 timer. Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, utviklingsarbeid i egen enhet,

litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene.

(17)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 2 Side 16 Samlingene utgjør inntil 140 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.

studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i den praktiske politiledelsen, som belyses med relevant teori. Det forventes derfor at studenten har relevante utviklingsoppgaver under

utdanningsperioden.

Arbeidskrav

 utarbeide individuell utviklingsplan (1200 ord), gjennomføre planen gjennom studieåret og skrive avsluttende refleksjonsnotat (1200 ord)

 en individuell fagoppgave med analyse og vurdering av sider ved egen organisasjon (2200 ord)

 utarbeide en planskisse og igangsette et utviklingsarbeid i egen enhet. Skrive en avsluttende rapport (1000 ord)

3.3. Vurdering

Studiet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen 3 dager. Det benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er høyeste karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått.

(18)

3.4. Litteratur

3.4.1. Obligatorisk pensum (1409 sider)⁴

Bang, H. (2011). Organisasjonskultur. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap.1, 2, 3, 4 og 9. (I alt 103 sider)

Bang, H. & Midelfart, T. N. (2019). Effektive ledergrupper (2. utg.). Oslo:

Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 1-15. (I alt 148 sider)

Bolman, L. G. & Deal, T. E. (2018). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse (6.

utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 1, 3, 6, 9, 12,15. (I alt 129 sider)

Glasø, L. & Martinsen, Ø. L. (2018). Forsking på selvledelse. I L. Glasø & G.

Thompson (Red.), Selvledelse: Teori, forsking og praksis (2. utg.). Oslo:

Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 5. (14 sider)

Hatlevoll, K. & Glasø, L. (2018). Selvledelse i lederutvikling. I L. Glasø & G.

Hauger, B., Højland, T. G. & Kongsbak, H. (2008). Organisasjoner som begeistrer:

Appreciative inquiry. Oslo: Kommuneforlaget. Pensum: Del I-II. (I alt 92 sider)

Kvalnes, Ø. (2017). Se gorillaen: Etikk i arbeid (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: Kap 2: Etikkens verktøy. (20 sider)

Jacobsen, D. I. & Thorsvik, J. (2019). Hvordan organisasjoner fungerer (5. utg.).

Bergen: Fagbokforlaget. (435 sider)

Rød, A. (2015). Endring: Systeminspirert ledelse i praksis. Oslo: Flux. (245 sider) Spurkeland, J. (2020). Relasjonskompetanse: Resultater gjennom samhandling (3.

utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1-3, 4-6, 8, og 10. (I alt 182 sider)

Thompson, P-M. M. & Glasø, L. (2018). Selvledelse i praksis. I L. Glasø & G.

4 Litteratur oppdatert desember 2020

(19)

Aktuelle dokumenter, rapporter og veileder på politiets intranett, Kilden.

Pensum på videreutdanning i politiledelse, modul 1: Innføring i politiledelse

Busch, T. (2013): Akademisk skriving for bachelor- og masterstudenter.

Fagbokforlaget, Bergen, 2013.

(20)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 3A Side 18

4. Modul 3A: Strategisk ledelse og reformer i politiet – 15 studiepoeng

Politiets oppgaveløsning er blant annet avhengig av kvaliteten på strategiske beslutninger og hvordan de gjennomføres. God strategisk ledelse i politiet krever en inngående forståelse av politiets samfunnsoppdrag, av risikosamfunnet, og indre og ytre krefter som påvirker utviklingen av strategiske alternativ. Avgjørende er også en vellykket gjennomføring av den valgte strategien. Ofte kreves det endringer i både organisering og arbeidsmåter. Strategisk tenkning kan hjelpe ledere til å se virksomheten i et lengre og utvidet perspektiv, enn bare daglig drift, nåværende problemer og neste års budsjett.

Mange utfordringer i offentlig sektor, også i politiet, er såkalte «wicked problems»:

de er komplekse, omstridte og preget av usikkerhet. Dette søkes håndtert politisk og administrativt gjennom ulike reformer. Derfor er det viktig for politiledere å forstå bakgrunnen for aktuelle reformer og erfaringer fra tidligere reformer, som ledd i strategisk ledelse.

4.1. Læringsutbytte

Studiet er organisert i tre hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte.

Tema 1: Kontekst og forutsetninger for strategisk ledelse

Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført modul inngående kunnskap om

 sentrale trekk ved samfunnsutviklingen

 kriminalitetstrender

 samfunnssikkerhet

 etterretning og etterretningsanalyse

 samhandling med andre samfunnsaktører

(21)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 3A Side 20 Ferdigheter

 fortolke analyser av samfunns- og kriminalitetsutviklingen som bakgrunn for å begrunne, prioritere og utarbeide lokale strategier

 vurdere muligheter og utfordringer i samhandlingen med andre samfunnsaktører i forebygging og håndtering av kriminalitet og samfunnssikkerhet

Tema 2: Reformer i det offentlige og politireformer

Kunnskaper

 politiske føringer og sentrale strategiske planer for politiet

 bakgrunn, begrunnelser og innhold i reformer

 erfaringer og evalueringer fra reformer generelt og politireformer spesielt

Ferdigheter

 fortolke og omsette sentrale strategiske planer og føringer i lokale strategier

 reflektere over reformer og reformprosesser

 analysere erfaringer og evalueringer av reformer for bruk i eget reformarbeid

Tema 3: Ledelse av strategiske prosesser i politiet

Kunnskaper

 strategi og strategiske modeller

 ulike perspektiver på strategisk endring

 beslutninger og beslutningsprosesser

 ledelse av det «uforutsette», kriseledelse og risikovurdering

 politiets omdømme og tillit

(22)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 3A Side 21 Ferdigheter

 anvende ulike perspektiver og modeller for strategisk ledelse i politiet

 vurdere trusler, utfordringer og muligheter som har konsekvenser for utøvelse av strategisk politiledelse

 reflektere over og bidra til å videreutvikle strategiske ledelsesprosesser i politiet

4.2. Organisering og arbeidskrav

Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, casediskusjoner, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene.

Samlingene utgjør inntil 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.

studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i utøvelse av strategisk politiledelse, som belyses med relevant teori.

Det forventes derfor at studentene har relevante ledelsesoppgaver under utdanningsperioden.

(23)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 3A Side 22 Arbeidskrav

 en populærvitenskapelig artikkel (eksempelvis en kronikk eller et

debattinnlegg) der studentene behandler et sentralt tema i studiet. Tema og problemstilling skal godkjennes av fagsvarlig

4.3. Vurdering

Studiet avsluttes med en to-delt eksamen:

 en skriftlig oppgave om strategisk ledelse i politiet (4000 ord), som studentene skal arbeide med gjennom studiet

 muntlig eksamen

Det benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er høyeste karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått. Studentene må ha bestått den skriftlige oppgaven for å kunne framstille seg til muntlig eksamen. Etter muntlig eksamen gis det en samlet karakter, der resultatet fra muntlig eksamen kan justere karakteren fra skriftlig eksamen inntil ett trinn.

4.4. Litteratur

4.1.1. Obligatorisk pensum (953 sider)⁵

Busch, T., Johnsen, E., Klausen, K. K. & Vanebo, J. O. (Red.) (2011). Modernisering av offentlig sektor: Trender, idéer og praksiser (3. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: Innledning og kap.1 - 8, 12-16 og 21. (219 sider)

Busch, T., Johnsen, E., Valstad, S. J. & Vanebo, J. O. (2007). Endringsledelse i et strategisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. (246 sider)

Christensen, T., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (2017). Reforming the Norwegian police between structure and culture: Community police or emergency police. Public Policy and Administration. Advance online publication.

5 Litteraturliste oppdatert mars 2018.

(24)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 3A Side 23 http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0952076717709523?journalCo de=ppaa (19 sider)

Christensen, T. (2015). Direktoratsledelse. I: S. O. Johannessen & R. Glomseth (Red.), Politiledelse (s. 173-190). Oslo: Gyldendal Akademisk. (15 sider) Dijk, A. van, Hoogewoning, F. & Punch, M. (2015). What matters in policing?:

Change, values and leadership in turbulent times. Bristol: Policy Press.

Pensum: Kap. 1. (26 sider)

Holmberg, L. (2014). Scandinavian police reforms: Can you have your cake and eat it, too? Police Practice and Research, 15(6), 447-460. (14 sider)

Johannessen, S. (2015). Beslutningstaking og organisasjonsdynamikk i operative nettverk. I: S. O. Johannessen & R. Glomseth (Red.), Politiledelse (s. 250- 270). Oslo: Gyldendal Akademisk. (17 sider)

Johannessen, S. (2015). Reforming the Norwegian Police: Cultural Change as a Restoration of Organizational Ideologies, Myths and Practices. Nordisk Politiforskning, 2(2), 167-182.

https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2015/02/reforming_the_norw egian_police_-_cultural_change_as_a_resto (14 sider)

Klausen, K. K. (2014). Strategisk ledelse i det offentlige: Fremskrive, forudse, forestille. København: Gyldendal Public. Pensum: Kap. 1-5. (106 sider) Mendel, J., Fyfe, N. R. & den Heyer, G. (2016). Does police size matter?: A review

of the evidence regarding restructuring police organisations. Police Practice and Research, 18(1), 1-12. (12 sider)

Moggré, M., Boer, M. d. & Fyfe, N. R. (2017). Police leadership in times of transition. Policing: A journal of Policy and Practice. Advance online publishing. https://doi.org/10.1093/police/pax041 (10 sider)

Politidirektoratet. (2014). Etterretningsdoktrine for politiet. Oslo: POD (68 sider).

Hentet 13. desember 2016:

https://www.politi.no/strategier_og_analyser/strategier_og_tiltak/Tema_11 .xhtml

(25)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 3A Side 24 Politidirektoratet. (2015). Politiets omverdensanalyse. Oslo: POD (55 sider). Hentet

13. desember 2016:

https://www.politi.no/sor_trondelag/strategier_og_analyser/statistikker_og _analyser/politiets_omverdensanalyse/

Rittel, H. W. & Webber, M. M. (1973). Dilemmas in a general theory of planning.

Policy sciences, 4(2), 155-169. (14 sider)

Valstad, S. J. & Glomseth, R. (2013). The Lausanne Police: A Change in the Code of Ethics in the Police Force. I: T. Busch, A. Heichlinger, E. Johnsen, K. K.

Klausen, A. Murdock, & J. O. Vanebo (Red.) (2013), Public management in the twenty-first century: Trends, ideas and practices (s. 221-228). Oslo:

Universitetsforlaget. (8 sider)

Vanebo, J. O. (2016). Ledelse og ledelsespraksis i det offentlig: Veikart til ledelseslisens. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1-13. (110 sider).

NOU 2012:14. (2014). Rapport fra 22. juli kommisjonen: oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. august 2011 for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011: avgitt til statsministeren 13.

august 2012. Hentet 12. desember 2016:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-14/id697260/

Pensum på videreutdanning i politiledelse, modul 2: Organisasjons- og ledelsesutvikling (2016).

Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004).

Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget. (300 sider)

Christensen, T., Danielsen, O. A., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (2015). Comparing coordination structures for crisis management in six countries. Public Administration, 94(2), 316-332.

(26)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 3A Side 25 Dijk, A. v., Hoogewoning, F. & Punch, M. (2015). What matters in policing?:

Change, values and leadership in turbulent times. Bristol: Policy Press. Kap.

4. (38 sider)

Mendel, J., & Fyfe, N. R. (2011). Reforming Police Structures: A Review of UK and International Evidence. Dundee: University of Dundee & Scottish Institute for Policing Research. (20 sider)

Politidirektoratet. (2006). Sluttevaluering. Politireform 2000. Sandvika: Agenda (82 sider). Hentet 13. desember:

https://evalueringsportalen.no/evaluering/sluttevaluering-politireform- 2000/Politireform%202000%20-

%20hovedrapport2006endeligversjon.pdf/@@inline

St. meld 17 (2001-2002). (2002). Samfunnssikkerhet: Veien til et mindre sårbart samfunn. Oslo: Departementenes servicesenter. Hentet 12. desember 2016:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29- 20112012/id685578/

Vanebo, J. O. (2016). Ledelse og ledelsespraksis i det offentlige: Veikart til ledelseslisens. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 21-25.

(27)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 3B Side 24

5. Modul 3B: Ledelse og utvikling av politiet som lærende organisasjon – 15 studiepoeng

Det er et krav at politiet skal arbeide kunnskaps- og erfaringsbasert. Det betyr at politiet kontinuerlig skal tilegne seg ny kunnskap og evne å lære av de erfaringer som gjøres gjennom praksis og evalueringer. Dette setter store krav til ledere om å bidra til systematisk organisasjonslæring og utviklingen av politiet som lærende organisasjon.

Ledere er hovedansvarlig for at polititjenestepersoner og andre ansatte utvikler nødvendig kunnskap gjennom faglig påfyll, samt at det legges til rette for at de anvender kunnskapen og kompetanse i praktisk arbeid. Kompetanseledelse er derfor sentralt i utviklingen av en lærende organisasjon.

5.1. Læringsutbytte

Studiet er organisert i to hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte.

Tema 1: Kontekst og forutsetninger for å lede organisasjonslæring i politiet

Kunnskaper

 læring som individuell, gruppe- og organisatorisk aktivitet

 identifisering av læringsprosesser og læringsarenaer

 læring gjennom arbeid og refleksjon

 organisasjonslæring gjennom deltakelse og praksis

 fra individuell kunnskap til organisatorisk kompetanse

 utvikling av en sterk læringskultur i politiet

(28)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2018, modul 3B Side 27 Ferdigheter

 reflektere over, problematisere og diskutere utfordringer, dilemmaer og muligheter knyttet til ledelse av kunnskap og kompetanse for

organisasjonslæring i politiet

 legge til rette for kunnskapsutvikling gjennom kunnskapsdeling, med spesiell vekt på kunnskapsdeling i praktisk arbeid

Tema 2: Ledelse og utvikling av kompetanse i politiet

Kunnskaper

 ulike kilder til kunnskap om og i politiet o erfarings- og forskningsbasert kunnskap

o systematiske evalueringer og dokumenterte erfaringer i politiet o taus og eksplisitt kunnskap

 strategisk kompetanseledelse

Ferdigheter

 initiere og følge opp utvikling av erfaringsbaser kunnskap

 legge til rette for læring av systematisk dokumenterte erfaringer, evalueringer og politiforskning

 utnytte eksisterende kompetanse i organisasjonen

 utforske hva organisasjonen trenger av ny kunnskap og kompetanse for å møte fremtidige behov

5.2. Organisering og arbeidskrav

Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. Studiearbeidet omfatter individuelt

(29)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2018, modul 3B Side 28 arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, casediskusjoner, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene.

Samlingene utgjør inntil 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.

studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i utøvelse av politiledelse, som belyses med relevant teori. Det forventes derfor at studentene har relevante ledelsesoppgaver under

utdanningsperioden.

Arbeidskrav

 en videopresentasjon der studentene anvender politiforsking til refleksjon over læring og utvikling i egen organisasjon

 en skriftlig oppgave om ledelse av kunnskapsbasert erfaringslæring i egen organisasjon (4000 ord)

5.3. Vurdering

Studiet avsluttes med en skriftlig individuell hjemmeeksamen over 4 dager.

Det benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er høyeste karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått.

(30)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2018, modul 3B Side 29

5.3. Litteratur

5.3.1. Obligatorisk pensum (942 sider)⁶

Bjørkelo, B. & Gundhus, H. O. (2015). Å forbedre en etat: Om læring gjennom eksisterende systemer i politiorganisasjonen. Magma, (2), 34-46.(10 sider) Filstad, C. (2016). Organisasjonslæring: Fra kunnskap til kompetanse. Bergen:

Fagbokforlaget. Kapitlene 1–8 og 11-14. (230 sider)

Filstad, C. (2020). Politiledelse som praksis. Bergen: Fagbokforlaget (Hele boken:

200 sider).

Filstad, C. & Gottschalk, P. (2013). The police force: To be or not to be a learning organization? I: A. Örtenblad (Red), Handbook of the Learning Organization (s. 179-195). Cheltenham: Edward Elgar. (16 sider)

Filstad, C. (2021). The power and politics of reforming leadership practices.

Policing: A Journal of Policy and Practice. Vol. 15(3), 1904-1915 https://doi.org/10.1093/police/paab032 (11 sider)

Gotvassli, K.-Å. (2012). Veiledning og den lærende organisasjon. I: A. K. Ulvestad &

F. U. Kärki (Red.), Flerstemt veiledning (s. 301-318). Oslo: Gyldendal Akademisk. (18 sider)

Gotvassli, K.-Å. (2020). Kunnskap, kunnskapsutvikling og kunnskapsledelse i

organisasjoner. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1-9 og 11 (144 sider) Heier, T. (2015). Hva hemmer og hva fremmer Forsvarets læringsevne? I G. E.

Torgersen (Red.), Pedagogikk for det uforutsette (s. 163-175). Bergen:

Fagbokforlaget. (13 sider)

Haake, U., Rantatalo, O. & Lindberg, O. (2015). Police leaders make poor change agents: Leadership practice in the face of a major organisational reform.

Policing and Society: An International Journal of Research and Policy, 27(7), 764-778. DOI: 10.1080/10439463.2015.1099653 (15 sider)

6 Litteraturliste oppdatert oktober 2021

(31)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2018, modul 3B Side 30 Karp, T. (2019). God nok ledelse. Hva ledere gjør praksis. Oslo: Cappelen Damm

akademisk. (Hele boken: tilsvarer ca. 60 normale sider)

Kvernbekk, T., Torgersen, G.-E. & Moe. I. B. (2015). Om begrepet det uforutsette.

I: G.-E. Torgersen (Red.), Pedagogikk for det uforutsette (s. 26-53). Bergen:

Fagbokforlaget. (26 sider)

Pokharel, M. P. & Choi, S. O. (2015). Exploring the relationships between the

learning organization and organizational performance. Management Research Review, 38(2), 126-148. (23 sider)

Schein, E. H. (2008). Creating and managing a learning culture. I: J. V. Gallos (Red.), Business Leadership: A Jossey-Bass Reader (s. 362-369). San Francisco, CA: Wiley. (7 sider)

Sollie, H., Kop, N. & Euwema, M.C. (2017). Mental resilience of crime scene investigators. How police officers perceive and cope with the impact of demanding work situations. CRIMINAL JUSTICE AND BEHAVIOR, Vol. 44 (12), 1580–1603. (23 sider)

Stensaker, I. & Haueng, A. C. (2016). Omstilling. Bergen: Fagbokforlaget (Hele boken, som tilsvarer 70 normale sider)

Yukl, G. (2015). Å lede organisasjonsendringer. I: Ø. Martinsen (Red.), Perspektiver på ledelse (s. 221-262). Oslo: Gyldendal Akademisk. (37 sider)

Valland, T. D. (2016). Frykten for feil i politiet. Sosiologi i dag, 26(1), 32-53.

Hentet fra: http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/1249/1237 (21 sider)

Wathne, C. T. (2012). The Norwegian police force: A learning

organization. Policing: An international journal of police strategies &

management, 35(4), 704–722. doi: 10.1108/13639511211275535 (18 sider)

5.3.2. Anbefalt litteratur:

Hoel, L. (2013). Politiarbeid i praksis. Politibetjenters erfaringer. Oslo:

Universitetsforlaget.

(32)

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2018, modul 3B Side 31 Hoel, L. & Bjørkelo, B. (2017). «Kan det være godt politiarbeid?»: En undersøkelse

av erfaringslæring av gråsonesaker. Nordisk politiforskning, 4(2), 187-210.

DOI: 10.18261/issn.1894-8693-2017-02-06

Kvålshaugen, R. & Wennes, G. (2012). Organisere og lede: Dilemmaer i praksis.

Bergen: Fagbokforlaget.

Torgersen, G.-E. (Red.) (2015). Pedagogikk for det uforutsette. Bergen:

Fagbokforlaget.

Örtenblad, A. (Red.) (2013). Handbook of research on the learning organization.

Cheltenham: Edgar Elgar.