Årsrapport 2016 – 2017 Kvalitetsutvikling

(1)

Kvalitetsutvikling

Årsrapport 2016–2017

Til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017

(2)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 1

Innhold

... 0

Innhold ... 1

1. INNLEDNING ... 2

2. RAMMER FOR KVALITETSARBEIDET 2016-2017 ... 3

3. RESULTATER OG VURDERINGER AV KVALITETSARBEIDET 2016-2017... 7

3.1 Inntakskvalitet ... 7

3.2 Rammekvalitet ... 9

3.3 Programkvalitet ... 14

3.4 Undervisningskvalitet ... 16

3.5 Resultat- og relevanskvalitet... 19

4. UTFORDRINGER I FREMTIDIG KVALITETSARBEID ... 20

4.1 Inntakskvalitet ... 20

4.2 Rammekvalitet ... 20

4.3 Programkvalitet ... 21

4.4 Undervisningskvalitet ... 21

4.5 Resultatkvalitet ... 22

4.6 Prioriterte mål for 2017-2018 ... 22

VEDLEGG – Statistikk og nøkkeltall ... 24

(3)

1. INNLEDNING

Politihøgskolen arbeider systematisk og målbevisst med å styrke kvaliteten i utdanningene, for at studentene skal oppnå et stadig bedre læringsutbytte. I høgskolens kvalitetsrapport vektlegges vurderinger innenfor de ulike kvalitetsområdene fra studenter, ansatte, ledere og eksterne på ulike nivåer. Kvalitetsarbeidet skal både identifisere og imøtekomme områder for forbedring, og

identifisere og synliggjøre god praksis og tiltak/arbeid som har bidratt til kvalitetsheving. Gjennom kvalitetsrapporten dokumenteres disse sidene ved høgskolens kvalitetsarbeid studieåret 2016–2017.

Kvalitetsrapporten for Politihøgskolen bygger på avdelingenes kvalitetsrapporter og statistikk fra studieåret. Avdelingsrapportene er basert på seksjons- og studielederes kvalitetsrapporter. Disse rapportene er utarbeidet på grunnlag av emne-, sensor- og evalueringsrapporter, samt formelle og uformelle evalueringssamtaler med studenter/kursdeltakere, fagansatte og instruktører.

Avdelingsrapportene er dessuten basert på tilgjengelig statistikk, rapporter, analyser, litteratur og møtereferater fra ulike arenaer (avdelingsmøter, ledermøter, eksterne møter).

Kvalitetsarbeidets resultater utgjør et sentralt kunnskapsgrunnlag, både for å bestemme og prioritere hvilke kvalitetsmål avdelingene og Politihøgskolen skal ha kommende studieår, samt prioritere og velge ut øvrige virksomhetsmål for Politihøgskolen. Organisering av kvalitetsarbeidet,

rapporteringssyklusen og rutiner for medvirkning gir medarbeiderne ved Politihøgskolen en sentral rolle i å bestemme hvilke tema og problemstillinger som skal løftes frem i kvalitetsarbeidet, og dermed hvilke mål og prosesser avdelingene og høgskolen skal arbeide med påfølgende studieår.

Statistikk og tallmateriale fra studieåret er vedlagt rapporten.

Kapittel to gir en oppsummering av ytre og indre rammefaktorer som har vært viktige for

kvalitetsarbeidet 2016–2017. Kapittel tre beskriver hvordan det er arbeidet med mål og tiltak innen kvalitetsområdene samt resultatene av dette arbeidet, og kapittel fire løfter frem utfordringer i det videre kvalitetsarbeidet samt prioriterte mål og tiltak for neste studieår.

(4)

2. RAMMER FOR KVALITETSARBEIDET 2016-2017

Ytre rammer for kvalitetsarbeidet

Kvalitetsarbeidet ved Politihøgskolen preges av samfunnsutviklingen, endringer og reformer i politiet og universitets- og høgskolesektoren, endringer i kriminalitetsbildet og ny kunnskap/forskning innen relevante fagområder. Politihøgskolens kvalitetsarbeid påvirkes av ulike forhold og aktører. Særlig relevante er signaler fra justis- og universitets- og høgskolesektoren.

Fra Justissektoren

Politiet er fortsatt inne i en krevende reformtid, som på ulike måter påvirker Politihøgskolen.

Nærpolitireformen innebærer både en strukturreform og en kvalitetsreform. Implementeringen av strukturreformen pågår fortsatt. Kvalitetsreformen forutsetter at det skal utvikles sterkere fagmiljøer i de nye politidistriktene. Politiets kompetanse skal styrkes og benyttes mer planmessig enn før.

Viktige elementer er et sterkere fokus på lederutvikling og etterforskningsfeltet. Politihøgskolen har vært og er sentral i utvikling og gjennomføring av Etterforskningsløftet. Etterforskningsløftet er både implementert i utdanningene og får betydning for dimensjonering av utdanninger i årene fremover.

Politihøgskolen har siden oppstart av prosjektet «Politiarbeid på stedet» bidradd til utvikling av arbeidsmetoder, som implementeres fortløpende i utdanningene.

Politihøgkolen har hatt en viktig rolle i prosessen som har ledet til at det nå stilles tydelige

kompetansekrav om ulik videreutdanning ved Politihøgskolen til en rekke ulike funksjoner i etaten.

Andre viktige områder som har hatt og som kan få betydning for Politihøgskolens kvalitetsarbeid fremover er følgende:

Samfunnsøkonomisk analyse – mulig nedtrekk av studenter

På bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet har Politidirektoratet i samarbeid med

Politihøgskolen levert en samfunnsøkonomisk analyse av Politihøgskolens utdanningskapasitet – i et 15 års perspektiv. Bakgrunnen for analysen er at målene for bemanningsøkning av antall politifaglig ansatte frem mot 2020 ser ut til å nås i 2020. Analysen vurderte et redusert opptak av antall studenter til bachelorutdanningen fra 2018 og mulige konsekvenser for aktivitetsnivået på ett eller flere av høgskolens studiesteder. Dette har vært et tema som har krevet høy oppmerksomhet fra høgskolens ledelse dette studieåret, blant annet med hensyn til å vurdere hvilke konsekvenser dette vil få for fagmiljøene og organisering av utdanningene.

(5)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 4 Samarbeid mellom Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og Politihøgskolen På oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet og Politidirektoratet er det gjennomført en kort utredning av mulige samarbeidsformer mellom de to utdanningsinstitusjonene. Som de eneste utdanningsinstitusjonene i justissektoren, er begge underlagt Kunnskapsdepartementet gjennom en delvis innlemming i Universitets- og høgskoleloven. Utredningen finner at det er et felles grunnlag for et samarbeid mellom KRUS og Politihøgskolen og anbefaler at dette samarbeidet utredes videre.

Utredningen av samarbeid er dels et resultat av oppfølging av stortingsmelding 18 (2014-2015) og strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren, som slår fast at man skal samle ressursene på færre men sterkere og mer faglig robuste institusjoner for å videreutvikle god utdanningskvalitet.

Dels er den også et resultat av en erkjennelse om at KRUS og Politihøgskolen har flere felles faglige og utdanningsmessige innretninger og formål, noe som kan bety at et tettere samarbeid kan innebære positive synergieffekter for begge institusjoner med hensyn til utdanningskvalitet.

Overføring av arbeidsoppgaver fra Politihøgskolen til Politiets fellestjenester (PFT)

Som en konsekvens av beslutninger tatt i forbindelse med nærpolitireformen, har det i løpet av studieåret startet et arbeid med å overføre lønn og regnskapsoppgaver fra Politihøgskolen til PFT.

Videre har prosessen med å vurdere om arbeidsoppgaver knyttet til eiendom, bygg og anlegg også kan overføres til PFT. Dette arbeidet pågår fortsatt.

Fra Universitets- og høgskolesektoren

Reformer i høyre utdanning legger også rammer for Politihøgskolens virksomhet og kvalitetsarbeid.

Kvalitetsmeldingen Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning slår fast en rekke ambisiøse mål for utdanningskvalitet og digitalisering.

• alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier

• alle studenter skal møtes som ansvarlige deltakere i egen læring og integreres godt i det sosiale og akademiske fellesskapet

• studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og god helhet og sammenheng

• alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes

• studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet

• alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse

• utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia

(6)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 5 Kunnskapsdepartementet har kommet med ny «Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning», og NOKUT har revidert «Forskrift om tilsyn med

utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)». De nye forskriftene medfører konsekvenser for både Politihøgskolens masterutdanninger gjennom skjerping av krav til blant annet fagmiljø, samt organiseringen av vårt systematiske kvalitetsarbeid gjennom nye kriterier for dette. I tillegg blir Kunnskapsdepartementets Digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren 2017–2021 et viktig bidrag, både på nasjonalt og institusjonelt nivå. Ett av de viktigste tiltakene for Politihøgskolen for å følge opp denne strategien er å definere mål og utvikle konkrete tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser og bruk av nye læringsformer for å heve kvaliteten i høyere

utdanning.

Indre rammer for kvalitetsarbeidet

Kvalitetsutvikling, virksomhetsplanlegging og oppfølging av vedtatte mål har også dette studieåret vært jevnlige tema i kommunikasjonen med de som har delansvar for måloppnåelse ved

Politihøgskolen.

Strategi 2017–2021

Politihøgskolens strategi 2017–2021 legger rammer, gir retning og angir ambisjonsnivå for

Politihøgskolen. Strategien innebærer langsiktig planlegging, og skal bidra til prosesser der ledere og medarbeidere utvikler, utfordrer og løfter hverandre, slik at vi samlet sett kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet og relevans for politiet og samfunnet.

Strategien er bygd opp rundt viktige endringsbehov – både samfunnet, kriminaliteten og politiet endrer seg. For Politihøgskolen er det viktig å fokusere på hva vi kan bidra med til fremtidens politi og samfunnet for øvrig.

Strategien er forankret i politiets verdier: Modig, Helhetsorientert, Respekt og Tett på, samt prinsippet om akademisk frihet. Politihøgskolen skal bidra med kunnskap for et tryggere samfunn – hver dag. Strategi 2017–2021 inneholder fire hovedmål. Politihøgskolen skal:

• Utdannet et lærende politi

• Utdanne et politi som er tett på samfunns- og kriminalitetsutviklingen

• Utdanne et politi som forebygger og bekjemper kriminalitet i et digitalisert samfunn

• Være et ledende miljø innen politiforskning

Høgskolens overordnede strategiske mål vil avspeile seg både i tiltak i kvalitetsarbeidet og gjennom årlige virksomhetsplaner.

(7)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 6 Relevans og kvalitet i utdanningene – samspill med politidistrikter og særorgan

EVU har dette studieåret gjennomført en rekke dialogmøter med politidistrikter og særorgan.

Målet med dialogmøtene er å få en relevansvurdering av Politihøgskolens utdanninger, en vurdering av politidistriktenes kompetansebehov og gi informasjon om utdanningsporteføljen, rammer og forventinger til de som skal søke og studere ved EVU. Spørsmålet om relevans løftes også frem i den jevnlige kandidatundersøkelsen der nyutdannede kandidater fra Politihøgskolen og deres ledere bes om vurderinger av de nyutdannedes kompetanse. Kandidatene oppgir at de gjennom

bachelorutdanningen har god kompetanse til å løse de polisiære oppgaver de møter i yrkeslivet.

Kandidatenes ledere er jevnt over mer fornøyd med kandidatenes kompetanse enn kandidatene selv oppgir å være.

Studentene ved Politihøgskolen uttrykker stor tilfredshet med utdanningene. Studiebarometeret, som omfatter ca. 60 000 studenter, viser at på spørsmålet «alt – i alt – hvor fornøyd er du med ditt valg av utdanning?» skårer politihøgskolestudenter også dette studieåret høyest av alle studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Også studentene i etter- og videreutdanning gir jevnt over meget gode tilbakemeldinger i evalueringene av studietilbudet både knyttet til kvalitet og relevans.

(8)

3. RESULTATER OG VURDERINGER AV KVALITETSARBEIDET 2016–2017

Beskrivelse og vurderinger av resultatene av kvalitetsområdene er strukturert gjennom høgskolens definerte kvalitetsområder. Det er tatt utgangspunkt i måloppnåelse for de prioriterte mål og tiltak Politihøgskolen hadde formulert for studieåret 2016–2017. Avdelingsrapportene har, i tillegg til mål og tiltak i Politihøgskolens rapport, egne mål og tiltak på avdelingsnivå. Under kapitelet «Eksempler på kvalitetsarbeid i avdelingene» etter hvert kvalitetsområde, har vi løftet frem eksempler på

kvalitetsarbeid fra avdelingene. Her sammenfattes kort hvordan det er arbeidet med tiltakene og det henvises til avdelingsrapportene for ytterligere beskrivelse og drøfting av tiltakene.

3.1 Inntakskvalitet

«Kvaliteten på søkere og studenter tatt opp ved utdanningene».

Det er formulert ett mål/tiltak for inntakskvalitet for hele Politihøgskolen. I tillegg har både Studieavdelingen og Avdeling for etter- og videreutdanning lokale mål for inntakskvaliteten. Det henvises til avdelingsrapportene for ytterligere beskrivelse av disse.

PRIORITERTE MÅL OG TILTAK 2016–2017

ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE

Øke antall søkere med innvandringsbakgrunn

Kommunikasjonsenheten Studieavdelingen

Nådd

«Øke antall søkere og studenter med innvandringsbakgrunn»

Det er et mål for Politihøgskolen å drive «målrettet rekruttering av søkere med variert språklig og kulturell kompetanse», og det er utarbeidet en «Strategi for rekruttering av søkere med

innvandringsbakgrunn». Rekrutteringsstrategien inneholder forslag til tiltak som kan styrke

kommunikasjonsaktiviteten og den oppsøkende virksomheten. Mange av tiltakene er videreføringer av tidligere tiltak, noen er nye. Politihøgskolen har hatt fokus på dette arbeidet i mange år, men tiltakene er særlig styrket de siste to-tre årene mot søkere med innvandringsbakgrunn. Dette

studieåret er det gjennomført 17 ulike rekrutteringstiltak samt en markedskampanje, med hovedvekt på video tilpasset sosiale medier. I hvilken grad ulike tiltak «virker» er vanskelig å måle på tiltaksnivå, og sannsynligvis er det en samlet innsats på flere arenaer og av flere bidragsytere som gir effekt.

Resultattall viser at andelen nye studenter med innvandringsbakgrunn er økende.

(9)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 8 Figur 1

SSBs definisjon på innvandringsbefolkningen:

1. Utenlandsfødt med to utenlandsfødte foreldre 2. Utenlandsfødt med én eller to norskfødte foreldre 3. Norskfødt med to utenlandsfødte foreldre

4. Norskfødt med én utenlandsfødt forelder

Politihøgskolen har ikke fastsatt et konkret mål for andelen studenter med innvandringsbakgrunn¹. Hva som kan være en realistisk målsetting bør kartlegges med utgangspunkt i størrelsen på

målgruppen, basert på aktuell aldersgruppe og andel som tar videregående opplæring som fører frem til generell studiekompetanse.

Eksempler på kvalitetsarbeid i avdelingene

Igangsette arbeidet med overgang til ny opptaksmodul for EVU-opptaket, inkludert kartlegge utfordringer og finne løsning på disse

Politihøgskolens opptak til etter- og videreutdanninger er forskjellig fra opptak ellers i universitets- og høgskolesektoren, ved at søkere tilbys studieplass basert på rangert innstilling fra arbeidsgiver istedenfor poengrangering. Dermed er søkers arbeidsgiver sentral i opptaksprosessen. Samtidig opereres det med forskjellige søkeprosesser gjennom Søknadsweb/søknadsskjema,

tjenestevei/direkte til politiet eller ekstern søker. Hovedutfordringene i overgangen til en ny opptaksmodul i FS har vært:

• Løsninger for ulike typer søkeprosesser og tilhørende søkerinformasjon

• Løsning for Politihøgskolens «særordning» knyttet til innstillingsordningen

• Å finne løsninger som muliggjør papirløst opptak så langt som mulig

• Over 80 utdanninger med over 170 ulike opptakskrav

• Behovet for å bygge opp en omfattende og kompleks database

1Det tidligere fastsatte målet om en minoritetsandel på 5 % ble nådd for flere år siden.

10.6 % 11.0 %

12.6 %

9.0 % 10.0 % 11.0 % 12.0 % 13.0 %

2015 2016 2017

Utvikling i andel nye studenter med innvandringsbakgrunn - siste tre år

(10)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 9 Disse utfordringene lå til grunn for den tekniske oppbyggingen av opptaksmodulen i FS. Fra høsten 2017 vil opptak til etter- og videreutdanninger gjennomføres i «Lokalt opptak».

Bedre promotering og øke kunnskapen om masterstudiene i politidistriktene

I dialogmøtene EVU har med politidistriktene er også masterstudiene løftet fram. Å gjøre studiene og kompetansen de gir kjent i etaten kan gi flere søkere. Søknadstallene fra 2017 viser en øking i søkere på 58 % fra 2015 for master i politivitenskap, og på 73 % fra 2016 for erfaringsbasert master i

etterforskning. Det er således en positiv utvikling i søknadstallene.

Behov for etter- og videreutdanning

EVU har flere kvalifiserte søkere til utdanningene sine enn de klarer å ta opp, spesielt innen de funksjonsrettede ledelsesutdanningene, instruktørutdanning politioperative disipliner, fellesmodulen for avhørsutdanning, videreutdanning i etterforskning, skjulte etterforskningsmetoder og nasjonal beredskap og krisehåndtering. For alle disse utdanningene var det to-tre ganger så mange kvalifiserte søkere, som det var studieplasser til. Gjennom dialogmøtene i 2017, har EVU vektlagt betydningen av at politidistriktene gjennom innstillingene sine viser det reelle ønsket og behovet for etter- og videreutdanninger.

3.2 Rammekvalitet

«Kvaliteten på personalets kvalifikasjoner, ansattes arbeidsmiljø, bibliotektjenester og studentenes læringsmiljø. Kvaliteten på infrastruktur samt økonomiske og organisatoriske faktorer».

Øke og beholde andelen fagansatte med

førstestillingskompetanse

Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen

Delvis nådd

Flere ansatte skal søke om midler til FoU-prosjekter

Utdanningsavdelingene Delvis nådd Utvikle strategi for bruk av

fleksible læringsformer

Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Avdeling for strategi og virksomhetsstyring

Arbeidet pågår

Forsterke teknologisk infrastruktur for å kunne utnytte digitale verktøy bedre

Strategi og virksomhetsstyring Nådd

(11)

«Øke og beholde andelen fagansatte med førstestillingskompetanse»

Å øke andelen fagansatte med førstestillingskompetanse er et vedvarende og svært viktig mål for Politihøgskolen. Dette er en målsetting både i forhold til å videreutvikle kvaliteten i utdanningene, og å oppfylle nasjonale krav til kompetanse i høyere utdanning. Dette fokuset er ikke nytt og over 20 % av de fagansatte har nå førstestillingskompetanse.

Økning av andelen fagansatte med førstestillingskompetanse kan skje både ved å rekruttere nye medarbeidere, og videreutvikle kompetansen til de som allerede er ansatt ved avdelingen. Ettersom det er en utfordring for utdanningsavdelingene å rekruttere medarbeidere med høgskolekompetanse i tillegg til høy fag- og yrkeskompetanse, arbeides det kontinuerlig med å motivere fagansatte til påbegynne et førstelektor- eller doktorgradsløp. Det er i denne forbindelse lagt vekt på å støtte den enkelte fagansatte der de selv opplever å ha behov/ønsker, samt å gi støtte til FoU-prosjekter som på sikt kan inngå i en vurdering av deres arbeider. Flere fagansatte både på Bachelor og EVU er i

kvalifiseringsløp til førstestillingskompetanse. Det er derfor ventet at andelen fagansatte med førstestillingskompetanse vil øke ytterligere de neste årene.

Politihøgskolen har flere grupper som støtter kvalifisering: Stipendiat-, førstelektor-, dosent- og professorkvalifiseringsgruppen. Formålet med gruppene er veiledning i arbeidet med ph.d.-

avhandlinger, faglige diskusjoner innad i forskningsmiljøet på høgskolen og å skape et fellesskap og en arena for de som har samme kvalifiseringsmål.

Politihøgskolen mottok i 2015 midler fra Forskningsrådet for over en treårs periode å øke

kjønnsbalansen i toppstillinger (professor) innenfor forskning – FIKS-prosjektet.² FIKS-prosjektet har ledet frem til utvikling av et «Forskningslederprogram» for ledere i utdanningsavdelingene samt ledere av forskningsgruppen. Programmet startet opp i juni 2017.

Politihøgskolen har fortsatt mange politioverbetjenter som underviser, som ikke har gjennomført en mastergrad. Ca 15 % av politioverbetjentene som underviser på Bachelor og EVU har mastergrad.

Ytterligere 30 % har påbegynt en mastergrad som forventes avsluttet i løpet av 2–3 år.

Politihøgskolen har laget gode rammer for fagansatte som vil ta mastergrad innen fagområder som er relevante for høgskolens kompetansebehov, og vil arbeide målrettet med å øke andelen

fagansatte med mastergrad i årene som kommer.

2 http://www.phs.no/forskning/forskningsomrader/politiet-som-samfunnsinstitusjon/bygge-kompetanse-for-a-beholde- kompetanse/

(12)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 11 Opprettelse av forskergrupper

FoU-utvalget tok initiativ til å etablere forskergrupper i den hensikt å styrke det interne

forskningssamarbeidet ved Politihøgskolen, legge til rette for bedre forskningsledelse samt skape gode faglige og sosiale miljøer for doktorgrads- og førstelektorskandidater, forskere og fast vitenskapelig personale. Forskergruppene skal bidra til gjennomføringen av Politihøgskolens

forskningsstrategier samt skape en organisatorisk ramme for søknader om eksterne forskningsmidler og deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk og konsortium.

Forskergruppene skal også bidra til å styrke kvaliteten på forskningen og øke publiseringen.

Så langt er det opprettet syv forskergrupper der fagansatte fra alle utdanningsavdelingene samt eksterne fagpersoner deltar. Forskergruppene dekker følgende tema:

• Operativt politiarbeid

• Politifaglig undersøkelsesmetodikk

• Politimetoder i endring

• Politireform

• Politi, rett og samfunn

• Politiet i det digitaliserte samfunn

• Utdanning, organisasjon og ledelse

«Flere ansatte skal søke om midler til FoU-prosjekter»

Gjennom flere år har det vært et mål at flere fagansatte i utdanningsavdelingene skal søke om midler til FoU-prosjekter for å bidra til forskning og fagutvikling. Forskningslederprogrammet er et viktig tiltak som skal bidra til at flere ansatte søker om midler til FoU-prosjekter, at kvaliteten på søknadene heves og at de som søker FoU får nødvendig støtte og oppfølgning. Politihøgskolen ser en økning i antall fagansatte som søker om eksternfinansierte midler til gjennomføring av forskningsprosjekter.

«Utvikle strategi for bruk av fleksible læringsformer»

Styringsgruppen for digital undervisning har igangsatt arbeidet med utvikling av en strategi for bruk av digitale læringsformer. Arbeidet vil bli sluttført høsten 2017.

«Forsterke teknologisk infrastruktur for å kunne utnytte digitale verktøy bedre»

Politihøgskolen har i tråd med den teknologiske utviklingen anskaffet fleksible og tidsriktige arbeidsplattformer både innenfor administrasjon og læring:

• Public 360 og Office 365

• Mediasite og Canvas.

Public 360, Office 365 og Canvas forventes implementert og i drift i løpet av 2018.

(13)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 12 For å kunne gjenbruke forelesninger er det blitt etablert opptak- og streamingfunksjonalitet

(Mediasite) ved alle studiesteder. Det tilbys videre støtte for økt produksjon av nettleksjoner. Dette skal bidra til større fleksibilitet i bruk av utviklet undervisningsmateriell. Det er etablert et

sikkerhetsteam som vurderer bruk av gratisprogrammer.

Eksempler på kvalitetsarbeid i avdelingene Digitalisering og nettbasering i utdanningene

Det har gjennom studieåret vært økt oppmerksomhet på «digitalisering». Et viktig bidrag i dette har vært å øke fagansattes kompetanse i bruk av digitale verktøy. Dette har nedfelt seg i tildelinger til FoU, forventninger om utarbeidelse av digitale læringsressurser, etc. Den Digitale timen er blitt gjennomført regelmessig med ekstern og intern deltakere og bidragsytere. Digital enhet i

studieavdelingen har vært en viktig motivator, bidragsyter og drahjelp i dette arbeidet for mange fagansatte. Fokuset rundt dette vil opprettholdes også neste studieår.

Langtidsplan for etter- og videreutdanning

EVU har utarbeidet en langtidsplan for etter- og videreutdanninger frem mot 2021 for å unngå at færre gjennomføringer av utdanningstilbud sammen med økende søkning skal føre til kritisk kompetansemangel i politidistriktene. Langtidsplanen skal gi distriktene en større forutsigbarhet i deres strategiske kompetanseplanlegging, og for den enkelte politiansattes kompetansebehov og karriereutvikling. Planen er formidlet til alle politidistrikter og diskutert i dialogmøter med disse i 2017. EVU har erfart at planen er godt mottatt i etaten.

Innføring av digital eksamen

Innføring av digital eksamen var et pilotprosjekt i 2016. Hensikten har vært å følge universitets- og høgskolesektoren hvor de fleste utdanningsinstitusjonene nå har innført digital eksamen i de fleste skriftlige eksamener.

Det har blitt gjennomført opplæring for studieadministrativt og IKT-ansatte, samt berørte fagansatte og sensorer i utdanningsavdelingene. Gjennom studentevalueringer fremkommer det at studentene er positive til innføringen. I evalueringene fremkommer følgende tilbakemeldinger:

«Det er lett å gå tilbake å redigere i teksten dersom man har behov for det, man får bedre tid til å uttrykke kunnskap man sitter inne med da det for de fleste går raskere å skrive på data enn for hånd, man blir mindre sliten og opplever ikke

«skrivekrampen», i tillegg til at det uten tvil er lettere for andre å lese det man har skrevet».

«Ønsker at alle skriftlige eksamener gjennomføres digitalt!»

(14)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 13 Generelt er høgskolen svært fornøyd med innføring av digital eksamen og planlegger videre

implementering i alle utdanninger.

Operative øvingsfasiliteter i Kongsvinger og Stavern

I løpet av studieåret er det bygget opp tre nye øvingshus i Kongsvinger som skal brukes til operative øvingsaktiviteter i utdanningene på EVU og Bachelor. I Stavern er det etablert nye og funksjonalle operative øvingsfasiliteter i den gamle brannstasjonen. Det er med dagens studentall på bachelor og omfanget av operative utdanninger i EVU, behov for mer permanente øvingsfasiliteter i Stavern.

Dette skal utredes videre.

Studentmobilitet

Politihøgskolen har avtaler med høgskoler og universiteter i Danmark, Sverige, Island, Tyskland (fire forskjellige høgskoler), Romania og Irland om studentmobilitet. Dette studieåret var 58 B2-studenter på tre ukers utveksling hos en av våre samarbeidspartnere og Politihøgskolen tok imot 59

innreisende studenter.

For andre året på rad ble det arrangert internasjonal uke for 15 av våre innreisende studenter. Her tilbys de et faglig program som veksler mellom teori og praksis og hvor all undervisning foregår på engelsk. Dette tilbudet er også for høgskolens egne bachelorstudenter. Internasjonal uke får positive tilbakemeldinger fra de innreisende studentene, som dog skulle ønske å få mer kontakt med de norske studentene.

Det fysiske læringsmiljøet i Oslo

Høgskolen har de siste årene satses på å utvikle biblioteket til å bli mer studentvennlig. Biblioteket legger til rette for at studentene kan studere individuelt og i grupper. Biblioteket har blitt mer- åpent³, det er innført selvbetjent utlån og etablert loungeområder – noe som har bidradd til at aktiviteten har blitt stor. En annen viktig rammefaktor for læring er studentkantinen. I Oslo ble det gjennomført en omfattende rehabilitering av kjøkken og studentkantine sommeren 2017. Begge er viktige og synlige tiltak som legger til rette for økt trivsel blant studenter og ansatte.

3 Mer-åpent betyr at bibliotekets lokaler og fasiliteter er tilgjengelige for studenter og ansatte selv etter at bibliotekarene har gått hjem.

(15)

3.3 Programkvalitet

«Kvaliteten på og sammenheng mellom formål, læringsutbyttebeskrivelser, undervisnings- og arbeidsformer, og vurderingsformer og læreforutsetninger (målgruppe og opptakskrav) i fag/emneplaner, studieplaner og kursplaner, samt relevansen for yrkesfeltet».

Igangsette arbeidet med revidert rammeplan

Bacheloravdelingene Målet er nådd Styrke det digitale og analytiske

fokuset i hovedområdet Forebyggende

Bacheloravdelingene Målet er nådd

Fullføre revisjon og videreutvikling av

politioperative utdanninger

Avdeling for etter- og videreutdanning

Delvis nådd

Fullføre revisjon og videreutvikling av

lederutdanningene, herunder ferdigstille ny nordisk

masterutdanning i politiledelse

Avdeling for etter- og videreutdanning

Delvis nådd

«Igangsette arbeidet med revidert rammeplan»

Arbeidet med å utvikle en ny rammeplan for politiutdanning – bachelor startet opp våren 2017.

I mandatet for arbeidet er det nedfelt klare prinsipper for ny rammeplan, der den viktigste er at bachelorutdanningen fortsatt skal bidra til utdanning av generalisten i norsk politi⁴. Rammeplanen skal tydeliggjøre Politihøgskolens læringssyn gjennom å være erfarings- og forskningsbasert og bidra til utviklingen av et kunnskapsbasert politi. Utdanningen skal bidra til å gjøre studentene i stand til å ta ansvar for egen utvikling og livslang læring og den skal benytte fleksible og studentaktive

læringsformer. Den nye rammeplanen skal redusere antall hovedområder til fire og hvert emne skal utgjøre minst 7,5 studiepoeng. Arbeidsgruppen er videre bedt om å vurdere størrelsen på

bacheloroppgaven. Arbeidet skal være ferdig 1. april 2018.

«Styrke det digitale og analytiske fokuset i hovedområdet Forebyggende»

I hovedområde Forebyggende er det gjennomført flere endringer på programnivå og i pensum. Det er videre gjort endringer knyttet til kunnskapsbasert politiarbeid i den hensikt å styrke kunnskap om analyse og etterretning. Undervisningen er også styrket på dette området med flere

undervisningstimer.

4 Mandat Ny rammeplan for Politihøgskolens 3-årige bachelorutdanning (Bachelor – politi) 19.04.2017

(16)

«Fullføre revisjon og videreutvikling av politioperative utdanninger»

Revisjon av en rekke politioperative kursplaner er ferdigstilt. Dette gjelder påbyggingskurs for instruktører innen henholdsvis arrestasjonsteknikk, taktikk og våpentjeneste, skarpskytterkurs, Stabs- og lederutviklingsprogrammet samt kursplaner for ansatte ved politiets operasjonssentraler.

Arbeidet med revisjon av hundeutdanningene, som har pågått i flere år, er avsluttet i studieåret.

Revisjon av IP3-grunnkurs og beredskapsplanleggere er igangsatt.

«Fullføre revisjon og videreutvikling av lederutdanningene, herunder ferdigstille ny nordisk masterutdanning i politiledelse»

Studieplaner for lederutdanningene ble utviklet og godkjent av styret i februar 2017. Disse er

organisert i to løp. Lederutdanningen «Praktisk prosessledelse i politiet» er en selvstendig utdanning, med et omfang på 15 studiepoeng. Den neste utdanningen «Politiledelse» består av fire moduler, og utgjør samlet sett 60 studiepoeng. Utdanningene er organisert på følgende måte:

Det blir spennende å se hvordan studentene, politiet og andre samfunnsaktører vil motta disse utdanningene i årene fremover. De to første av disse utdanningene, henholdsvis Praktisk prosessledelse og Organisasjons- og ledelsesutvikling, er utlyst med oppstart høst 2017.

Etter en omfattende prosess ble forslag til ny studieplan for nordisk master i politiledelse fremmet for – og godkjent av – Politihøgskolens styre i februar 2017. Dette utviklingsarbeidet møtte imidlertid store utfordringer, som i sum førte til at søknad om godkjenning hos NOKUT ikke ble sendt.

Hovedutfordringene har vært at det er forskjellig regelverk for utvikling og godkjenning av

masterutdanninger i de tre nordiske landene. Videre har forståelsen av begrepet felles grad (Joint degree) vært uklar mellom samarbeidspartnerne, noe som særlig har utfordret siste fase av arbeidet.

Til sist kom det frem at man i Sverige ikke har anledning til å utvikle og godkjenne masterutdanninger med et omfang av 90 studiepoeng, noe som også kompliserte Linne Universitetets bidrag. Den siste viktige utfordringen i dette utviklingsarbeidet kan knyttes til rekruttering av studenter fra Sverige.

(17)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 16 Rikspolissjefen i Sverige informerte i januar 2017 om at de på grunn av den krevende situasjonen i svensk politi ikke kunne garantere for studenter til det første kullet. Det arbeides i dag med å finne en løsning på om, og eventuelt hvordan, realisering av en ny nordisk master kan skje innenfor rammene av Universitets- og høgskoleloven med tilhørende forskrifter.

3.4 Undervisningskvalitet

«Kvaliteten på undervisning, studentenes læringsarbeid og læringsutbytte. I dette ligger eksempelvis fagansattes/instruktørenes planlegging og samarbeid, veiledning og vurdering, samspill med og mellom studentene, det faglige innholdet, ulike undervisnings- og arbeidsformer, herunder forskningsbasert undervisning og praksisfeltet som læringsarena».

Ta i bruk flere nettbaserte og studentaktive læringsformer

Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen

Målet er nådd

«Ta i bruk flere nettbaserte og studentaktive læringsformer»

Dette tiltaket er forankret i Politihøgskolens strategi 2017–2021 og har også vært et overordnet kvalitetsmål de siste årene. Spørsmålet om nettbasering handler primært om å følge den generelle samfunnsutviklingen, som går mot stadig større grad av digitalisering på de fleste områder.

Studentene våre forventer etter hvert digitalt innhold i utdanningen, og arbeidsgivere og samfunn forventer ansatte som kan bruke og videreutvikle digitale medier og innhold i sin yrkesutførelse. Det er mange pedagogiske muligheter og potensiale i bruk av digitale læringsmidler, så lenge de valg av undervisnings- og vurderingsformer som er sentrale for at studentene skal oppnå læringsutbyttet er faglig og pedagogisk forankret i emnenes/utdanningenes egenart.

Både på Bachelor og EVU har fagansatte i økende grad tatt i bruk ulike digitale og fleksible

læringsformer. Bacheloravdelingene har vektlagt dette i kvalitetsarbeidet og i Virksomhetsplanen for 2017. Et av tiltakene er at alle emner i Bachelor skal lage ett nytt fleksibelt undervisningsopplegg for studieåret 2017–2018. EVU har over lang tid vektlagt bruken av studentaktive læringsformer både i nettbasert undervisning og i klasserom. Evalueringsrapportene tyder på at de studentaktive

læringsformene gjennomgående har en viktig plass i alle utdanningene, og at både studenter og undervisningspersonell vurderer dem som viktige for læringsprosessen.

Mye av undervisningen på masterutdanningene har fortsatt en tradisjonell akademisk form, men også her tas studentaktive læringsformer i økende grad i bruk på samlingene.

(18)

Eksempler på kvalitetsarbeid i avdelingene Digitalt politiarbeid

De siste studieårene har digitalt politiarbeid stått på dagsorden, og blitt introdusert i stadig flere emner i bachelorutdanningen. Når det gjelder de ansattes digitale kompetanse, så styrkes denne gjennom utarbeidelse av digitale undervisningsopplegg. Det er i tillegg gitt FoU-midler til

kompetanseheving innenfor digitalt politiarbeid.

Politiarbeid på stedet

I Bachelorutdanningen har studentene fått opplæring i arbeidsmetoden «Politiarbeid på stedet».

Politiarbeid på stedet innebærer å bruke teknologi ute på stedet, slik at politipatruljene kan

gjennomføre gode etterforskningsoppgaver, sikre informasjon og spor så tidlig som mulig. Gjennom B1 og B2 har studentene fått utforske både lydavhør, sporsikring og bruk av mobile enheter, som arbeidsform. Dette sikrer godt etterforskningsarbeid i initialfasen.

Lærerassistenter i undervisningsarbeid

Studieåret 2016–2017 ble prosjektet «Læringsassistenter i undervisningsarbeid» gjennomført i emnet «Strafferett og straffeprosess» i Bodø. Faglærer i juridiske fag har vært veileder og kvalitetssikrer i prosjektet. Utvalgte studenter i B3 har bidradd med veiledning i emnet i B1.

Prosjektet har vært meget positivt, hvilket blant annet viser seg gjennom gode eksamensresultater i emnet. Det er grunn til å tro at læringsutbyttet også for B3-studentene som har deltatt i prosjektet, har vært betydelig.

Redusere undervisning til fordel for annen læringsaktivitet

Det har gjennom flere år vært et mål å få ned omfanget av undervisningen i bachelorutdanningen for at studentene skal kunne få rom til å øke sin egen studieinnsats. I følge Studiebarometeret 2016 er ikke dette noe som studentene har oppfattet, snarere tvert i mot. Studiebarometeret viser at det har vært en svak økning i den organiserte undervisningen, dog ikke slik at dette har gått utover

studentene egeninnsats; den har også økt noe. Studentene jobber i dag 1,5 timer mer pr uke på egenhånd med studiene enn de gjorde for tre år tilbake. Dette er en gledelig utvikling. Samtidig viser Studiebarometeret at den samlede undervisningsbelastningen oppleves som større nå enn den gjorde tre år tilbake. Dette er altså den motsatte utviklingen av hva vi ønsker. Det er også slik at studentene gjennom disse tallene oppgir en samlet studieinnsats på ca. 45 timer pr uke, noe som er mer enn ett ukesverk. Sammenlignet med andre treårige profesjonsutdanninger kan det synes som

(19)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 18 om studentene ved Politihøgskolen har en mer belastende uke enn ved mange andre utdanninger, samtidig som det er mer organiserte læringsaktiviteter her enn ved andre høgskoler.

Ved EVU har andelen samlingstid med lærerstyrt undervisning blitt systematisk redusert i de fleste videreutdanningene, og i dag formidles det klare forventninger om at studentene skal ta et større ansvar for egen læring. Samlingstiden innrettes nå i større grad mot læringsaktiviteter som skal bidra til at studentene oppnår det ferdighetsbaserte læringsutbyttet.

Vurdering av undervisnings- og læringsformer i EVUs utdanninger

Det er et gjennomgående trekk i evalueringsrapportene ved EVU at alle læringsformene vurderes å ha stor betydning for læringsutbyttet. Læringsformene synes også å være relevante for oppgaver man skal løse i yrkessammenheng. Dette er noe alle utdanningene ved EVU har felles. Både studentaktive og tradisjonelle undervisningsformer skårer høyt blant studentene. Arbeidskrav vurderes også gjennomgående å ha stor betydning for læringsutbyttet. Samlet sett tyder dette på at fagansatte og instruktører gjør gode didaktiske vurderinger med hensyn til hvilket lærestoff som egner seg best til ulike undervisningsformer og målgrupper.

NORDCOP/Nordplus

Nettverket av nordiske politiutdanningsinstitusjoner, NORDCOP, søkte og fikk totalt ca. 79 000 euro fra Nordisk Ministerråd sitt program for utdanning, Nordplus, dette studieåret. Midlene ble innvilget dels til prosjektsamarbeid innen fagfeltene Cybercrime, immigrasjon og bruk av maktmidler, samt til studentmobilitet og utvikling av et felles masterprogram innen nordisk politiledelse (se også side 16).

Politihøgskolen har fagansatte både på Bachelor og EVU som deltar i prosjektene (fra Politihøgskolen deltar to fagansatte i hvert prosjekt). Både Immigrasjonsprosjektet og Cybergruppen har som mål å utarbeide digitale emner for de nordiske politiutdanningene innen henholdsvis «intern og ekstern grensekontroll» (Schengen) og ulike emner innen Cybercrime Investigation. Maktmiddelgruppen har bistått Finland i utviklingen av modulen «Nordic use og force», som er implementert i den finske utdanningen og gir fem studiepoeng.

(20)

3.5 Resultat- og relevanskvalitet

«Kvaliteten på studentenes læringsutbytte sett fra studentenes perspektiv, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand».

Heve kvaliteten på sensur Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen

Målet er nådd

«Heve kvaliteten på sensur»

Å kvalitetssikre og heve kvaliteten på sensurarbeidet er et viktig arbeid for å sikre tilliten til

utdanningene både hos studentene, de fagansatte og fremtidig arbeidsgiver. Dette har derfor vært et prioritert arbeide i utdanningsavdelingene. En arbeidsgruppe, bestående primært av fagansatte og studieadministrative i bacheloravdelingene, har nedlagt et betydelig arbeid i forbedring og

kvalitetssikring av retningslinjer og rutiner for sensurarbeid. Alle dokumenter vedrørende eksamen og sensur har blitt gjennomgått, systematisert og kvalitetssikret i dette prosjektet. EVU har vært delvis involvert i sensurprosjektet. Som følge av dette er flere reviderte retningslinjer nå felles mellom EVU og Bachelor. For øvrige retningslinjer og maler – hvor det ikke var hensiktsmessig eller mulig å ha felles retningslinjer – har EVU igangsatt arbeid med å lage egne utgaver.

Implementering av nye rutiner og prosedyrer i forbindelse med sensurprosjektet er et prioritert område studieåret 2017–2018.

Eksempler på kvalitetsarbeid i avdelingene Gjennomstrømming og frafall i utdanningene

I bachelorutdanningen er gjennomstrømmingen på nivå med tidligere år, 87 %. Dette er svært høyt, sammenlignet med sektoren for øvrig, der gjennomsnittet er på ca. 50 %.⁵ Frafallet er også fortsatt svært lavt, bare ca. 1 % av studentene slutter mellom B1 og B2. På EVU er også

studentgjennomstrømningen svært god. Som i foregående år er frafallet lavt, og de fleste studenter fullfører på normert tid. Der studentene har trukket seg, er private årsaker oppgitt som hovedgrunn til dette.

5 Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017, Kunnskapsdepartementet

(21)

4. UTFORDRINGER I FREMTIDIG KVALITETSARBEID

Politihøgskolen har arbeidet med de prioriterte tiltakene fra fjorårets rapport. Noen tiltak har av ulike årsaker ikke blitt gjennomført. Enkelte av disse videreføres neste studieår, men i en litt annen form.

4.1 Inntakskvalitet

Justis- og beredskapsdepartementet godkjente ny opptaksforskrift februar 2017, som skal gjelde fra og med opptaket 2018. Den nye forskriften erstatter gjeldende «Regler om opptak til

bachelorutdanningen ved Politihøgskolen» og gjeldende medisinske reglement.

Politidirektoratet har utarbeidet forskriften i tett dialog med Studieavdelingen og generelt sett har forskriften blitt som ønsket. Justis- og beredskapsdepartementet innarbeidet i sluttbehandlingen endringer i den kommende myndighetsdelingen mellom Politidirektoratet og Politihøgskolen mht hvem som fastsetter underliggende retningslinjer for: medisinske krav, fysiske krav, kravet om plettfri vandel, og kravet om egnethet. Retningslinjer for vandel og vurdering av egnethet overføres fra Politihøgskolen til Politidirektoratet, mens retningslinjer for medisinske krav overføres fra Politidirektoratet til Politihøgskolen. Utarbeidelse av retningslinjer for fysiske krav er fortsatt tillagt Politihøgskolen.

Det må altså utarbeides retningslinjer for krav til plettfri vandel og egnethet, samt vurdering av medisinske og fysiske krav.

4.2 Rammekvalitet

Politihøgskolen er avhengig av en velfungerende infrastruktur på institusjonsnivå som legger til rette for bruk av digitale undervisnings-, lærings- og vurderingsformer. Det skal etableres et kreativt miljø hvor Digital enhet og IKT-medarbeidere har sin arbeidsplass. Det etableres et studio i tilknytning til dette kontorlandskapet. For fagansatte vil etableringen av et kreativt miljø gi dem mulighet til å ha en midlertid arbeidsplass her når de arbeider med prosjektene sine.

I forbindelse med implementering av ny læringsplattform, Canvas, er det et mål at Politihøgskolen skal bruke læringsplattformen på en annen måte enn It’s learning brukes i dag. Mer enhetlig bruk vil blant annet gjøre det enklere for studentene å orientere seg på læringsplattformen. Det er en forventning om at fagansatte bruker de muligheter som ligger i Canvas i læringsarbeidet.

(22)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 21 Politihøgskolen er, som de fleste andre universiteter og høgskoler og offentlig sektor ellers, i gang med en omfattende digitaliseringsprosess. Politihøgskolen har igangsatt et digitaliseringsprosjekt for blant annet å oppnå bedre koblinger mellom og utnyttelse av høgskolens styringssystemer og administrative datasystemer.

Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning⁶ fokuserer på kvaliteten i læring og fremhever betydningen av at lærere ikke bare utvikler seg faglig, men også pedagogisk. Dette vil det arbeides med i bacheloravdelingene kommende studieår. Dette gjelder ikke minst kunnskapen om digitale læringsformer. Vi ønsker mye, har fått gjort en del, men må konstatere at rammebetingelsene ikke er til stede i den grad vi ønsker.

Det er et uttalt mål for utdanningsavdelingene å videreutvikle de fagansattes kunnskap om, og forståelse for forskningsbasert undervisning. Utdanningsavdelingene arbeider kontinuerlig med å stimulere ansatte til å gå inn i kvalifiseringsløp for førstestilling og politioverbetjenter til å ta

mastergrad. For å utnytte ressursene til FoU best mulig kreves helhetlig planlegging og det er et mål å utarbeide en overordnet plan for formell kompetanseheving i utdanningsavdelingene. Dette vil også innebære en plan for rekruttering, hvor målet om økt andel førstestillingskompetanse samt politioverbetjenter med mastergrad vil være sentralt.

4.3 Programkvalitet

Det viktigste grepet studieåret 2017–2018 er å gjennomføre arbeidet med ny rammeplan for politiutdanningen. Vi skal utdanne et lærende politi og da må planverket bidra til dette på alle nivå.

Ny fleksibel rammeplan skal ferdigstilles innen 1. april 2018.

Som et resultat av påtaleanalysen vil Politihøgskolen evaluere og revidere ikke bare den obligatoriske juristutdanningen, men hele opplæringsløpet for nytilsatte jurister i politiet.

4.4 Undervisningskvalitet

I utdanningsavdelingene har fagansatte i økende grad tatt i bruk ulike digitale og fleksible

læringsformer. Studentaktive læringsformer, herunder arbeidskrav har en viktig plass i utdanningene, og studenter og undervisningspersonell vurderer dem som viktige for læringsprosessen. Det er viktig å fortsatt ha oppmerksomhet å vedlikeholde og videreutvikle kvaliteten på undervisningen, både gjennom formell videreutdanning, kunnskapsdeling og annen kompetanseheving.

6 Meld.St.16 (2016 – 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning

(23)

4.5 Resultatkvalitet

Sensurprosjektet har vært et meget viktig kvalitetsarbeid dette studieåret. Det er nå viktig å sikre at nye rutiner og retningslinjer for sensurarbeid blir implementert i utdanningsavdelingene.

EVU har et velfungerende evalueringsregime for sine studier og kurs. Det er likevel spennende å videreutvikle og forskningsbaserte kunnskapen som fins om resultat og relevans i (og av) EVUs utdanninger. EVU har derfor formulert et kvalitetsmål om å utvikle samarbeid med forskningsmiljøer, som kan bidra til dette. Dette kan være både interne og eksterne ressursmiljøer.

4.6 Prioriterte mål for 2017–2018 INNTAKSKVALITET

PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING

Utarbeide retningslinjer for krav til plettfri vandel og krav til egnethet

Studieavdelingen Øke antall kvalifiserte søkere med

innvandringsbakgrunn

Studieavdelingen

Kommunikasjonsenheten

RAMMEKVALITET

Innføre digital eksamen i alle utdanninger Studieavdelingen Utdanningsavdelingen Legge til rette for at fagansatte på en god og

enkel måte kan få råd og veiledning til utvikling av digitale læringsressurser

Utdanningsavdelingene Studieavdelingen

Avdeling for strategi- og virksomhetsstyring Sikre at Canvas implementeres fra 1.8.2018 Studieavdelingen

Avdeling for strategi- og virksomhetsstyring Utdanningsavdelingene

Styrke de fagansattes digitale kompetanse Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Øke andelen av ansatte i

politioverbetjentstillinger med mastergrad gjennom rekruttering og kompetanseheving

Utdanningsavdelingene

Øke andelen ansatte med

førstestillingskompetanse gjennom rekruttering og kompetanseheving

Utforme en strategisk plan for rekruttering og formell kompetanseheving blant fagansatte

Avdeling for strategi- og virksomhetsstyring

(24)

PROGRAMKVALITET

Ferdigstille arbeidet med ny rammeplan Bachelor Videreutvikle emnet Digitalt politiarbeid Bachelor Styrke fag og metodeutvikling innen fagområdet

forebygging

Utdanningsavdelingene Evaluere og revidere hele opplæringsløpet for

nytilsatte jurister i politiet, herunder den obligatoriske juristutdanningen

EVU

Realisere nordisk master i politiledelse EVU Forskning

UNDERVISNINGSKVALITET

Øke bruken av nettbaserte og studentaktive læringsformer

Utdanningsavdelingene Studieavdelingen

RESULTATKVALITET

Implementering av sensurprosjektet Utdanningsavdelingene Utvikle samarbeid med forskningsmiljøer om

forskningsprosjekter som gir økt kunnskap om resultat og relevans i/av EVUs utdanninger

EVU

(25)

VEDLEGG – Statistikk og nøkkeltall

Inntakskvalitet

Opptak til bachelorutdanningen

Nøkkeltall bacheloropptaket 2016

2016 2017

Søkere 5663 4874

Antall førsteprioritetssøkere 4522 3763

Reelle søkere 2928 2643

Innkalt til fysiske tester 2192 1954

Bestått fysiske tester 1468 1246

Stryk fysiske tester 385 322

Antall møtt ved egnethetsvurdering 1460 1242

Antall funnet ikke egnet 419 346

Antall funnet egnet 1305 896

Antall kvalifiserte søkere 1295 1205

Antall sendte tilbud om studieplass 829 795

Antall søkere som har svart ja til studieplass 736 739

Antall nye studenter 717 730

Tall som gjelder fysiske tester og egnethetsvurdering i tabellen ovenfor representerer kun de som reelt har deltatt i opptaksprøvene. I antall kvalifiserte søkere (1205) er «gjensøkerne» inkludert.

Søkere til bachelorutdanningen – førsteprioritet og kvinneandel

År Antall søkere (førstevalg) Prosent kvinner

2017 3763 42,3

2016 4522 40,4

2015 3958 40,9

2014 3318 38,7

2013 3233 37,2

2012 2733 36,7

2011 2760 35,2

2010 3220 36,6

2009 2851 34,8

(26)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 25 Søkertall til bachelorutdanningen – førsteprioritet pr studiested og gjennomsnittsalder

Totalt ant.

søkere PHS

1.pri PHS totalt

1.pri Oslo

1.pri Bodø

1.pri Kongsv.

1.pri Stavern

Gj.sn.- alder

Søkere 4874 3763 1787 790 358 828 22,4

Kvinner 2233 42,3 % 42,2 % 41,6 % 39,4 % 44,1 % 22,1

Menn 2641 57,7 % 57,8 % 58,4 % 60,6 % 55,9 % 22,8

Antall søkere pr. politidistrikt 2017

(27)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 26 Poenggrense i hovedopptaket for opptak til bachelorutdanningen

Studiested 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Oslo 47,7 47,5 47,6 48,4 49,7 50,2 50,1

Bodø 42,2 40,8 41,5 44,2 45,2 46,7 47,5

Kongsvinger 43,6 42,3 43,5 45,0 46,0 47,4 47,9

Stavern 44,8 42,9 45,4 46,4 47,4 48,2 49,0

Tilbud gitt i opptaket til bachelorutdanningen 2017

Sted Studie-

plasser

Antall tilbud Ja-svar⁷ Antall nye studenter

Poenggrense⁸ Hoved-

opptaket

Totalt Hoved

opptaket

Siste supplering

Oslo 264 278 292 270 264 50,1 49,5

Stavern 168 178 183 168 167 49,0 49,0

Bodø 144 160 161 155 154 47,5 47,5

Kongsvinger 144 155 159 146 145 47,9 47,8

PHS totalt 720 771 795 739 730

Studenter tatt opp til bachelorutdanningen

År Antall tatt opp Prosent kvinner Gjennomsnittsalder

2017 730 46,2 22,8

2016 717 41,7 23,0

2015 720 44,1 22,7

2014 719 39,4 22,7

2013 725 38,6 23,0

2012 721 41,2 23,3

2011 720 36,1 23,6

2010 720 35,0 23,2

2009 553 39,2 23,4

7 Ja-svar inneholder søkere som har takket ja til tilbud om studieplass, inkludert søkere som er innvilget utsatt studiestart til neste år (reservert st.pl)

8 Poenggrensen = konkurransepoengsummen til den siste søkeren som fikk tilbud om studieplass.

(28)

Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen 2016-2017 – til godkjenning i høgskolestyret 06.12.2017 Side 27 Studenter tatt opp til bachelorutdanningen, fordelt på studiested

År Oslo Bodø Kongsvinger Stavern

2017 264 154 145 167

2016 262 143 145 167

2015 264 142 146 168

2014 263 145 143 168

2013 264 146 145 170

2012 264 144 144 168

2011 264 144 144 168

2010 264 144 144 168

Nye studenter til bachelorutdanningen, pr. politidistrikt 2017

(29)

Opptak til etter- og videreutdanninger

Tallmaterialet inkluderer opptak gjennomført høsten 2016 og våren 2017.

Videreutdanninger⁹ Antall kvinner i parentes

Alle søkere Tatt opp Etterforskning og kriminalteknikk

Avhørsutdanning - Fellesmodul, vår 2017 50 (27) 18 (9)

Bekjempelse av miljøkriminalitet - Modul 1: Felles for miljøstudiene, vår 2017 25 (6) 24 (6) Bekjempelse av miljøkriminalitet - Modul 2D: Fiskerikriminalitet, vår 2017 26 (13) 24 (12) Etterretningsfaget - Modul 1: Introduksjon, vår 2017 188 (45) 186 (44) Kriminalteknisk etterforskning av åsted - Modul 1A, høst 2017 42 (19) 25 (13)

Kriminalteknisk fotografering - Modul 1B, vår 2017 43 (17) 19 (9)

Nordic Computer Forensic Investigators - Module 1 - bachelorstudenter (fortløpende opptak), vår 2017

41 (9) 41 (9) Nordic Computer Forensic Investigators - Module 1 - ordinær gjennomføring

(fortløpende opptak), vår 2017

90 (13) 90 (13) Nordic Computer Forensic Investigators - Module 1 (bachelorstudenter), høst

2016

42 (8) 42 (8) Nordic Computer Forensic Investigators - Module 1 (ordinær gjennomføring),

høst 2016

99 (22) 99 (22) Nordic Computer Forensic Investigators - Module 2, vår 2017 26 (3) 24 (3) Nordic Computer Forensic Investigators - Module 2, høst 2017 32 (6) 30 (6) Nordic Computer Forensic Investigators - Module 3A: Forensic Tool

Development, vår 2017

5 (0) 5 (0) Nordic Computer Forensic Investigators - Module 3C: Open Source Forensics,

høst 2017

11 (0) 11 (0) Nordic Computer Forensic Investigators - Module 3D: Macintosh Computer

Forensic, vår 2017

5 (1) 5 (1) Nordic Computer Forensic Investigators - Module 3E: Windows Forensics, høst

2017

4 (0) 4 (0) Videreutdanning i avhør av sårbare personer, høst 2017 14 (13) 14 (13)

Videreutdanning i avhør av sårbare personer, høst 2016 Avlyst

Videreutdanning i bekjempelse og forebygging av organisert kriminalitet, høst 2017

42 (10) 24 (6) Videreutdanning i etterforskning - Lokal gjennomføring for Nordland

politidistrikt, høst 2017

30 (22) 24 (19) Videreutdanning i etterforskning - Lokal gjennomføring for Oslo politidistrikt og

Kripos, vår 2017

Kripos 1, høst 2017

Kripos 2, høst 2017

25 (13) 24 (13) Videreutdanning i etterforskning - Lokal gjennomføring for Trøndelag

politidistrikt, høst 2017

27 (18) 24 (16)

9 Formelle utdanninger med studiepoeng.