Kvalitetsutvikling 2017-2018

Kvalitetsutvikling 2017-2018

Godkjent i høgskolestyret 5.12.2018

Innhold

1. INNLEDNING ... 2

2. RAMMER FOR KVALITETSARBEIDET 2017–2018 ... 3

2.1 Ytre rammer for kvalitetsarbeidet ... 3

2.2 Indre rammer for kvalitetsarbeidet ... 6

3. RESULTATER OG VURDERINGER AV KVALITETSARBEIDET 2017–2018 ... 8

3.1 Inntakskvalitet ... 8

3.2 Rammekvalitet ... 11

3.3 Programkvalitet ... 17

3.4 Undervisningskvalitet ... 23

3.5 Resultat- og relevanskvalitet ... 25

4. UTFORDRINGER I VIDERE KVALITETSARBEID ... 29

4.1 Inntakskvalitet ... 29

4.2 Rammekvalitet ... 29

4.3 Programkvalitet ... 30

4.4 Undervisningskvalitet ... 31

4.5 Resultat- og relevanskvalitet ... 32

4.6 Prioriterte mål for 2018–2019 ... 33

KILDER ... 36

VEDLEGG – STATISTIKK ... 37

1. INNLEDNING

Politihøgskolens kvalitetsrapport dokumenterer det systematiske og målbevisste arbeidet med å styrke kvaliteten i alle utdanningene, i den hensikt at studentene skal oppnå et stadig bedre læringsutbytte. I denne rapporten vektlegges evalueringer og vurderinger innenfor de ulike kvalitetsområdene fra studenter, ansatte, ledere og eksterne aktører. Kvalitetsarbeidet skal både identifisere og imøtekomme områder for forbedring, og identifisere og synliggjøre god praksis og tiltak/arbeid som har bidratt til kvalitetsheving.

Kvalitetsrapporten bygger på avdelingenes kvalitetsrapporter og statistikk fra studieåret.

Avdelingsrapportene er basert på underliggende kvalitetsrapporter. Disse rapportene er utarbeidet på grunnlag av emne-, sensor- og evalueringsrapporter samt formelle og uformelle

evalueringssamtaler med studenter/kursdeltakere, fagansatte og instruktører. Avdelingsrapportene er dessuten basert på tilgjengelig statistikk, rapporter, analyser, litteratur og møtereferater fra ulike arenaer (avdelingsmøter, ledermøter, eksterne møter).

Resultatene fra kvalitetsarbeidet utgjør det sentrale kunnskapsgrunnlaget, både for å bestemme og prioritere de kvalitetsmål avdelingene og Politihøgskolen skal ha kommende studieår samt prioritere og velge ut øvrige virksomhetsmål for Politihøgskolen. Organisering av kvalitetsarbeidet,

rapporteringssyklusen og rutiner for medvirkning gir medarbeiderne ved Politihøgskolen en sentral rolle i å bestemme hvilke tema og problemstillinger som skal løftes frem i kvalitetsarbeidet, og dermed hvilke mål og prosesser avdelingene og høgskolen skal arbeide med påfølgende studieår.

Statistikk og tallmateriale fra studieåret er vedlagt rapporten.

Kapittel to gir en oppsummering av ytre og indre rammefaktorer som har vært viktige for

kvalitetsarbeidet 2017–2018. Kapittel tre beskriver hvordan det er arbeidet med mål og tiltak innen kvalitetsområdene samt analyserer og vurderer resultatene av kvalitetsarbeidet. Kapittel fire løfter frem utfordringer i det videre kvalitetsarbeidet samt prioriterte mål og tiltak for neste studieår.

2. RAMMER FOR KVALITETSARBEIDET 2017–2018

2.1 Ytre rammer for kvalitetsarbeidet

Kvalitetsarbeidet ved Politihøgskolen preges av samfunns- og kriminalitetsutviklingen, endringer og reformer i politiet og universitets- og høgskolesektoren og ny kunnskap/forskning innen relevante fagområder. Politihøgskolens kvalitetsarbeid påvirkes også av føringer og styringssignaler fra justissektoren og universitets- og høgskolesektoren.

2.1.1 Fra Justissektoren

Politiet er fortsatt inne i en krevende reformtid som på ulike måter påvirker Politihøgskolen.

Nærpolitireformen innebærer både en strukturreform og en kvalitetsreform. Implementeringen av strukturreformen pågår fortsatt og det synes i økende grad å være fokus på kvalitet og kompetanse.

Gjennom dialogmøter er det en klar oppfatning at det er stadig større forventninger til den fremtidige utdanningskapasiteten ved Avdeling for etter- og videreutdanning (EVU).

Politihøgskolen har spilt og spiller fremdeles en viktig rolle i prosessen som har ledet frem til at det nå stilles tydelige kompetansekrav om ulike studier/videreutdanninger ved Politihøgskolen til en rekke ulike funksjoner i etaten.

Andre viktige områder som har hatt og kan få ytterligere betydning for Politihøgskolens kvalitetsarbeid fremover er følgende:

RNB 2018 – Nedtrekk av studenter/Nedleggelse av BA-studiested Kongsvinger

Politihøgskolen ble i 2017 orientert om at det kunne komme et nedtrekk i studentantallet. Med utgangspunkt i rapporten: «Analyse av utdanningskapasiteten ved Politihøgskolen i et 15-års

perspektiv», ble det lagt planer for hvordan en eventuell omstilling kunne gjennomføres. Medio 2017 ble det gitt signaler om at et nedtrekk i opptak av studenter ikke ville bli iverksatt høsten 2018, og at endelig avklaring ville fremkomme i Prop. 1 S for 2017–2018. Her ble studenttallet på 720

opprettholdt. Da Revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble lagt fram i juni 2018 ble imidlertid opptaket høsten 2018 redusert til 550 studenter. Et nedtrekk av antall bachelorstudenter i denne

størrelsesorden kort tid før studiestart har vært svært krevende både for studenter og ansatte.

Avdeling for strategi og virksomhetsstyring har på kort tid sammen med bacheloravdelingene (BA) og EVU ivaretatt de personalmessige og budsjettmessige forhold for å kunne redusere studentopptaket og gi berørte ansatte nye arbeidsoppgaver innenfor organisasjonen.

I forbindelse med nedtrekket ble det besluttet å legge ned studiested Kongsvinger. Beslutningen er begrunnet i behovet for å ivareta sterke fagmiljøer. Reduksjonen vil også bidra til å lette styring og koordinering innenfor bachelorutdanningen.

Søkning til etter- og videreutdanninger ved PHS

EVU har vedvarende høy oversøkning på en stor del av sine utdanninger. For EVU er det tidvis en krevende øvelse å prioritere hvilke utdanninger som skal gjennomføres, fordi dette avhenger og besluttes på bakgrunn av langt flere faktorer enn oversøking. De økonomiske rammene tillater ikke at utdanninger kan tilbys i tråd med behovene i distrikter og særorgan. Selv om langtidsplanen for gjennomføringer av utdanninger og dialogmøtene med politidistrikter og særorgan har som mål å gjøre prioriteringene bedre og mer forutsigbare, er det fortsatt utdanningsbehov EVU ikke makter å dekke. Etter å ha gjennomført dialogmøter, er det EVU sitt klare inntrykk at det melder seg et stadig større behov for etter- og videreutdanninger. Flere distrikter opplever det som en utfordring at PHS ikke tilbyr flere studieplasser. I en tid der det er usikkerhet omkring PHS sin totale budsjettramme, fremstår situasjonen som enda mer prekær. Dersom EVU ikke har et tilstrekkelig utdanningstilbud, kan det medføre at politidistriktene selv velger å drive faglig utvikling og kompetanseheving, med de konsekvenser det vil ha. Etter gjennomføringen av politireformen er de nye politidistriktene blitt større og mer robuste, noe som aktualiserer denne utfordringen i enda større grad.

Ny rammeplan

Rammeplan for Politiutdanning – bachelor ble utviklet studieåret 2016–2017 og godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet i juli 2018. De vesentligste endringene knytter seg til omorganisering av emner til større faglige enheter, en styrking av det forebyggende perspektivet i utdanningen, en styrking av digitalt politiarbeid samt en styrking av bacheloroppgaven.¹ Dette skal totalt sett bidra til en styrking av studentenes læringsutbytte.

Relevans og kvalitet i utdanningene – samspill med politidistrikter og særorgan

Politihøgskolen har dette studieåret gjennomført dialogmøter med nesten alle politidistrikter og særorgan. Et viktig siktemål har vært å få en status for politidistriktenes (kritiske) kompetansebehov og en relevansvurdering av PHS sine utdanninger. PHS har på sin side informert om

1 For ytterligere lesning, se Aas, G. et al (2018). Forslag til ny rammeplan for Bachelor – politiutdanning. Rapport fra arbeidsgruppa.

utdanningsporteføljen, og beskrevet rammer og forventinger til de som skal søke og studere ved PHS, med vekt på både studentenes eget ansvar og arbeidsgivers tilrettelegging.

PHS opplever at politidistriktene, som har vært særlig opptatte med det strukturelle i politireformen, nå stadig fokuserer mer på strategisk kompetanseplanlegging og -forvaltning. Dette gir seg utslag gjennom økt fokus på, og innføring av, formelle kompetansekrav for å inneha ulike stillinger i politiet.

Etter dialogmøtene, er det PHS sitt inntrykk at det melder seg et stadig større behov for etter – og videreutdanninger og at flere distrikter opplever det som en utfordring at PHS ikke tilbyr flere studieplasser.

2.1.2 Fra Universitets- og høgskolesektoren

Endringer i nasjonale føringer for høyere utdanning legger rammer for Politihøgskolens virksomhet og kvalitetsarbeid. I 2017 ble to forskrifter revidert. Disse er Kunnskapsdepartementets (KD) forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

(Studiekvalitetsforskriften²) og NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften³), som gir utfyllende krav til KDs forskrift. Hensikten med

endringene er å dreie oppmerksomheten enda tydeligere mot kvalitetsarbeidet på studietilbudsnivå, hvor studentene møter faget og fagmiljøet, å øke oppmerksomhet på institusjonenes ansvar for tilretteleggingen av studentenes læring og oppnåelse av læringsutbyttet, og å tydeliggjøre

universitetene og høgskolenes eget ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle egen studieportefølje.

PHS arbeider løpende for å imøtekomme endringene både på studietilbudsnivå og

kvalitetssystemnivå. Blant annet utreder PHS behovet for å etablere et utdanningsutvalg for å styrke arbeidet med kvalitetssikringen av studietilbudene.

Kvalitetsmeldingen Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, preger de mål og tiltak som Politihøgskolen setter for sitt kvalitetsarbeid. Som en oppfølging av denne, er det blant annet etablert et samarbeid med KRUS (Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter) for å utvikle en felles ordning for merittering av fremragende undervisere.

I tillegg til Kvalitetsmeldingen er Tilstandsrapport for høyere utdanning (2017) samt Digitaliseringsstrategi for universitets og høyskolesektoren (2017–2021) relevante

grunnlagsdokumenter for å kalibrere satsningene innenfor det systematiske kvalitetsarbeidet.

2 FOR-2010-02-01-96 Kunnskapsdepartementet. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitesforskriften)

3 FOR-2017-02-07-137 Kunnskapsdepartementet. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)

Som en følge av politiske signaler fra Kunnskapsdepartementet vedrørende Studentombud, har Politihøgskolen tatt et initiativ overfor flere høgskoler i Oslo-området i den hensikt å utvikle en felles studentombudsordning på tvers av utdanningsinstitusjoner.

2.2 Indre rammer for kvalitetsarbeidet

Kvalitetsutvikling, virksomhetsplanlegging og oppfølging av vedtatte mål har også dette studieåret vært jevnlige tema i kommunikasjonen med de som har delansvar for måloppnåelse ved

Politihøgskolen.

Strategi 2017–2021

PHS sin strategi for 2017–2021 skal, sammen med resultatene av det systematiske kvalitetsarbeidet, gi retning for arbeidet ved Politihøgskolen. Gjennom strategien ønsker man å sikre langsiktig

virksomhetsplanlegging. Det legges til rette for at ledere og medarbeidere bidrar i operasjonalisering av ulike strategiske mål for Politihøgskolen.

Organisering og tilrettelegging for forskning og utviklingsarbeid

PHS er fremdeles en «ung» utdanningsinstitusjon i akademisk forstand og har derfor utfordringer knyttet til forskningsbasering av utdanningen. Det samme gjelder utfordringer knyttet til kompetanse blant de fagansatte. På bakgrunn av dette er det gjennomført flere tiltak som skal bidra til et sterkere fokus på forskning generelt, styrke selve forskningen, og ikke minst ledelse av forskning.

For det første ytes det ressurser både til førstestillingskvalifisering og til masterutdanning som skal bidra til å styrke det forskningsbaserte fokuset i utdanningene. Det sentrale FOU-utvalget tildeler ressurser i størrelsesorden åtte årsverk.

Studieåret 2017–2018 har Politihøgskolen ni forskergrupper. Disse er initiert fra forskerne selv og har til hensikt å bidra til økt kvalitet i forskning gjennom faglig og kollegial støtte i forskningsarbeidet.

Også forskningsgruppene tildeles midler fra det sentrale FOU-utvalget. Den sist etablerte

forskergruppen har utdanningsforskning som forskningsfelt, og vil kunne bidra med perspektiver inn i ulike deler av kvalitetsarbeidet.

I den hensikt å øke antallet professorer ved PHS generelt, og antallet kvinnelige professorer spesielt, ble FIKS-prosjektet gjennomført i rapporteringsperioden. Prosjektet bygger på den forståelse at kjønnslikestilling bidrar til å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning og skal bidra til å styrke politivitenskap som faglig disiplin gjennom varig kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og

forskningsledelse. Som en av de sentrale aktivitetene i FIKS-prosjektet, ble det etablert et

forskningsledelsesprogram for å styrke ledernes kompetanse innen og fokus på forskningsledelse, noe som igjen har betydning for arbeidet med utdanningskvaliteten.

Digitalisering ved Politihøgskolen

Sammen med resten av utdanningssektoren er PHS inne i en tid der digitalisering endrer infrastruktur og administrasjon, læringsmateriell og forskningsdata, måten undervisnings-, lærings- og

vurderingsformer gjennomføres på og dermed innholdet i utdanning og forskning. PHS har lenge arbeidet med nettbasering av utdanningene og overganger til digitale systemer, i tråd med

strategiske føringer ved PHS. Våren 2018 ble likevel preget av et større digitalt skifte ved PHS. Det ble gjennomført skifte av både læringsplattform og flere administrative systemer, samtidig som alle ansatte fikk nye PCer og lagringssystemer.

Prosjektet «Digitalisering av administrative prosesser ved Politihøgskolen» ble etablert forrige studieår og er organisatorisk plassert i Studieavdelingen. Bakgrunnen var anskaffelse av nytt arkiv- og saksbehandlersystem, Public 360, nytt LMS, Canvas, og overgang til Office 365 og SharePoint.

Det har vært tett samarbeid mellom prosjektlederne for de enkelte systemene og

prosjektkoordinator for å sikre en felles oversikt over aktiviteter og god fremdrift i prosjektene.

Public 360 ble innført fra 1. januar 2018, Office 365 i mai 2018 og Canvas 1. august 2018. I tillegg tok Kilden over som Politihøgskolens intranett juni 2018.

3. RESULTATER OG VURDERINGER AV KVALITETSARBEIDET 2017–2018

Beskrivelse og vurderinger av resultatene fra kvalitetsområdene er strukturert gjennom høgskolens definerte kvalitetsområder. Det er tatt utgangspunkt i måloppnåelse for de prioriterte mål og tiltak Politihøgskolen har formulert for studieåret 2017–2018. Avdelingsrapportene har fulgt opp både avdelingsvise mål og tiltak samt mål formulert sentralt for PHS. Øvrig kvalitetsarbeid innen kvalitetsområdene, som ikke kan knyttes direkte til de årlig definerte kvalitetsmål, men som representerer prioriteringer som har vist seg å ha vesentlig betydning underveis, er drøftet under overskriften «Øvrig kvalitetsarbeid». Det henvises til avdelingsrapportene for ytterligere beskrivelse og drøfting av avdelingsvise tiltak.

3.1 Inntakskvalitet

(Kvaliteten på søkere og studenter tatt opp ved utdanningene.) PRIORITERTE MÅL OG TILTAK

2017–2018

ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE

Utarbeide retningslinjer for krav til plettfri vandel og egnethet

Studieavdelingen Delvis nådd

Øke andel kvalifiserte søkere med innvandringsbakgrunn

Kommunikasjonsenheten Studieavdelingen

Nådd

Utarbeide retningslinjer for krav til plettfri vandel og egnethet

Forskrift om opptak til bachelorutdanningen (Opptaksforskriften⁴) fastsetter at det er

Politidirektoratet (POD) som skal utarbeide nærmere retningslinjer for vurdering av kravet til plettfri vandel og egnethet. POD har gitt Politihøgskolen i oppdrag å utarbeide et utkast til slike retningslinjer og forslag ble sendt Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i februar 2018. Endelige retningslinjer er fortsatt ikke vedtatt. I mangel av fastsatte retningslinjer er det utarbeidet to interne prosedyrer, hhv «Intern prosedyre for vurdering av kravet til plettfri vandel» og «Intern prosedyre for vurdering av kravet til skikkethet/egnethet». Disse regulerer nærmere Politihøgskolens praktiske

gjennomføring av vandelskontrollen knyttet til kravet om plettfri vandel, og opptaksnemndenes skikkethetsvurdering (integritet) i forbindelse med vurdering av egnethet for opptaket 2018.

4 FOR-2017-08-29-1592 Justis- og beredskapsdepartementet. Forskrift om opptak til bachelorutdanningen ved Politihøgskolen

Politihøgskolen er fortsatt, etter flere års diskusjoner og samarbeid med POD og JD, i en situasjon hvor flere viktige forhold som gjelder tilgang til søk i politiets registre til bruk for opptaksnemndenes skikkethet/integritetsvurdering, ikke er tilstrekkelig avklart. Håpet er at POD og JD finner konkrete, håndterbare og varige løsninger knyttet til dette i god tid før opptaket i 2019.

Øke andel kvalifiserte søkere med innvandringsbakgrunn

Studieavdelingen gjennomfører mange rekrutteringstiltak i løpet av et studieår, både med et bredt mangfoldsperspektiv og rettet mot grupper med innvandringsbakgrunn spesielt. Dette er i tråd med Politihøgskolens «Strategi for rekruttering av søkere med innvandringsbakgrunn (2017–2021)».

I studieåret 2017–2018 har avdelingen styrket samarbeidet med forebyggende avdelinger i Oslo og Drammen, videreført samarbeidet med rekrutteringsansvarlige i politidistriktene, styrket

samarbeidet med Kommunikasjonsenheten (KOM), og hatt god hjelp av årets rekrutteringsteam (PHS-studenter) og gjennomført 23 ulike rekrutteringstiltak direkte mot grupper med

innvandringsbakgrunn. Andelen studenter med innvandringsbakgrunn har gradvis økt fra 10,6 % i 2014 til 13,1 % ved opptak 2018.

3.1.1 Øvrig kvalitetsarbeid

Rekruttering bachelor

Søkningen til bachelorutdanningen er fremdeles høy. Det fokuseres fremdeles på ulike

rekrutteringsaktiviteter som både skal bidra til økte søkertall og sørge for at man treffer riktig i forhold til grupper man ønsker skal søke. Det gjennomføres opplæring av studentene i annet studieår (B2) i den hensikt at de skal kunne fungere som rekrutteringsambassadører. Det er

fokuseres særlig på tidlig motivasjon for yrket, blant annet gjennom kontakt med ungdom allerede i ungdomsskolealder.

Det er et uttalt mål å rekruttere flere studenter fra Finnmark, herunder fra den samiske befolkningen i fylket. Det er derfor gjennomført egne rekrutteringstiltak for å aktivere lokale krefter og initiert samarbeid med lokale skoler for å få til økt rekruttering fremover.

Videre deltar PHS i Skeive dager. Gjennom en tydelig tilstedeværelse ved ulike arrangementer formidles grunnleggende verdier som har til hensikt å vise frem PHS som et godt studiested og politi- og lensmannsetaten som en framtidig arbeidsplass.

5 For nærmere definisjon av kategorien «søker med innvandringsbakgrunn», se Kvalitetsrapport fra Studieavdelingen 2017-2018

Markant økte søkertall til etter- og videreutdanninger

3961 søkere til videreutdanninger med studiepoeng ble innstilt fra politidistrikter og særorgan i 2017–2018. Dette er 619 flere søkere enn i forrige rapporteringsår og representerer en økning på 18,52 %, det vil si en langt høyere økning enn ved forrige rapporteringsår hvor økningen kun var på 4,31 %. Det framgår av tabell 2 at antall søkere de siste tre år totalt sett har vært stigende. Historiske tall viser en markant økning over en lengre periode enn siste tre år. Om man ser på siste fem år, og for alle etter- og videreutdanninger, har søkningen økt med 67 %.

Årsakene til økningen i søkere er sammensatte. EVU arbeider løpende med å utvikle nye og attraktive studier i takt med samfunns- og kriminalitetsutviklingen. Det er et uttalt mål fra sentralt hold i

politiet at økt satsing på etter- og videreutdanning er nødvendig, og de økende studenttallene speiler et stort behov og interesse for kompetanseutvikling i etaten. Til tross for at PHS klarer å ta opp stadig flere etter- og videreutdanningsstudenter, er det fortsatt oversøkning ved de fleste utdanningene.

Behov for etter- og videreutdanninger avhenger av og er en konsekvens av mange og komplekse faktorer, ikke minst en generell samfunnsutvikling der man i stadig større grad er opptatt av spesialisering/spisskompetanse og livslang læring. Høyere utdanning i Norge er generelt inne i en endringsprosess der etter- og videreutdanningsaktiviteten er i ferd med å få økt betydning. Viktige faktorer som bidrar til dette er endringer i studentkjennetegn og demografi – der andelen voksne studenter over 30 år og deltidsstudenter øker⁶.

Øke rekruttering til master

Det er en positiv utvikling i søkertallene, ved årets opptak var det en økning på 14 % fra 2012 for master i politivitenskap og nesten 35 % fra 2016 for den erfaringsbaserte masteren i etterforskning.

Andelen søkere fra politi- og lensmannsetaten til master i politivitenskap går ned, og denne utviklingen vil følges videre. Det har vært et mål å øke kunnskap i politidistriktene om

masterstudiene ved Politihøgskolen, da dette kan gi flere søkere. Dette er et kontinuerlig fokus som videreføres til neste periode.

6 NIFU-rapport 6/2009: «Tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning i Norge: en analyse av status, strategier og samspill».

3.2 Rammekvalitet

(Kvaliteten på personalets kvalifikasjoner, ansattes arbeidsmiljø, bibliotektjenester og studentenes læringsmiljø. Kvaliteten på infrastruktur samt økonomiske og organisatoriske faktorer.)

PRIORITERTE MÅL OG TILTAK 2017–2018

ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE

Innføre digital eksamen i alle utdanninger

Studieavdelingen Utdanningsavdelingen

Nådd

Legge til rette for at

fagansatte på en god og enkel måte kan få råd og veiledning til utvikling av digitale

læringsressurser

Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Strategi- og virksomhetsstyring

Delvis nådd

Sikre at Canvas implementeres fra 1.8.2018

Studieavdelingen Strategi- og virksomhetsstyring Utdanningsavdelingene

Nådd

Styrke de fagansattes digitale kompetanse

Utdanningsavdelingene Studieavdelingen

Delvis nådd

Øke andelen av ansatte i politioverbetjentstillinger med mastergrad gjennom

rekruttering og kompetanseheving

Utdanningsavdelingene Delvis nådd

Øke andelen ansatte med førstestillingskompetanse gjennom rekruttering og kompetanseheving

Utdanningsavdelingene Nådd

Utforme en strategisk plan for rekruttering og formell kompetanseheving blant fagansatte

Utdanningsavdelingene Strategi- og

virksomhetsstyring

Ikke nådd

Innføre digital eksamen i alle utdanninger

Etter å ha etablert digital eksamen for alle skriftlige eksamener på bachelorstudiet har man ved innføring av Canvas gjennomført dette også i videre- og masterutdanningene. Gjennom studieåret 2017–2018 har alle utdanninger tatt i bruk Inspera ved eksamensavviklingen.

Legge til rette for at fagansatte på en god og enkel måte kan få råd og veiledning til utvikling av digitale læringsressurser

For å oppnå dette målet er Digital enhet styrket med flere stillinger som har økt bistanden til

utdanningsavdelingene. Det er etablert et nytt studio med muligheter for opptak av både lyd og bilde samt redigeringsutstyr.

Digital enhet og IKT har til dels overlappendende oppgaver i sin portefølje. Enhetene er derfor avhengig av godt samarbeid for å kunne gi best mulig service til fagansatte. Digital enhet og to medarbeidere fra IKT er derfor samlokalisert.

Ansatte oppfordres til å bruke Digital enhet som sentral støttetjeneste ved PHS i arbeidet med å utvikle digitale læringsressurser. Målet oppgis å være delvis nådd fordi det fremdeles er utfordringer knyttet til å nå ansatte på alle studiesteder.

Sikre at Canvas implementeres fra 1. august 2018

Det var besluttet å innføre Canvas som ny læringsplattform med virkning fra 1. august 2018. I implementeringen av Canvas har det både vært samarbeid innad i organisasjonen og med andre institusjoner i universitets- og høgskolesektoren. Unit⁷ har hatt en avgjørende rolle i å organisere og formalisere dette samarbeidet.

For å sikre en god implementering av Canvas ved Politihøgskolen, ble det etablert arbeidsgrupper innenfor pedagogikk, studieadministrasjon og IT. Prosjektleder har koordinert arbeidsgruppene, hatt jevnlige møter med selskapet bak Canvas, Instructure, samt informert ledelsen om prosjektet.

Innføringen av Canvas til erstatning for ITL ble igangsatt i løpet av studieåret, noe fagansatte ved EVU har beskrevet som utfordrende. Det ble vesentlige forsinkelser knyttet til brukertilganger for de fagansatte. Dette medførte et stort arbeidspress for å få utviklet fagene på Canvas før åpning av studiene. Det ble argumentert for at de studiene som allerede var i gang, og som skulle fortsette videre etter sommeren 2018, burde få en forlenget frist for overgang til Canvas. Dette ble ikke innvilget, med den følge at noen av studentene og fagansatte måtte skifte læringsplattform midt i

7 UNIT (tidligere Uninett); Direktoratet for IKT og fellestjenester og i høyere utdanning og forskning

studieløpet. Eventuelle resultater av dette, uttrykt gjennom studentenes sluttevalueringer av studiene, vil først fremgå av neste studieårs rapportering.

Innføringen av Canvas ga i inneværende studieår en særskilt utfordring i kvalitetsarbeidet da det viste seg at Canvas, i motsetning til ITL, ikke har en evalueringsmodul. Utfordringen er midlertidig løst ved at sluttevalueringene lages i Forms.

Styrke de fagansattes digitale kompetanse

Kompetanseheving av fagansatte er en sentral faktor for å lykkes med nettbasering av utdanninger⁸, og er også en satsning som er forankret i PHS’ strategi for 2017–2021. Det er vesentlig at

underviserne har god digital og pedagogisk kompetanse for å fremme læring i sitt fag. I denne forbindelse er det viktig at underviserne får tilgang til kollegiale fellesskap og støttetjenester for utvikling av egne studieprogram samt deling av digitale læringsressurser⁹.

I forbindelse med innføring av den nye læringsplattformen Canvas er opplæring av superbrukere gjennomført. Superbrukerne har i sin tur gitt tilbud om og gjennomført opplæring av fagansatte, og vil fortsette med det. Det er utviklet pedagogiske retningslinjer samt et opplæringskurs som beskriver grunnleggende funksjoner i Canvas og hvordan man skal utnytte disse praktisk og pedagogisk.

Avdelingene samarbeider med IKT om å gjennomføre avdelingsmøter og -seminarer hvor opplæring innen samtlige nye digitale plattformer vil bli prioritert både inneværende og neste rapporteringsår.

De ansatte er fortsatt inne i en omstillings- og utviklingsperiode og det arbeides med å øke kompetansen og utnytte mulighetene den nye læringsplattformen gir.

Arbeidet med å utvikle digitale ressurser utløser behov for pedagogisk kompetanse som også innebærer refleksjoner om hvordan teknologi skal forstås og brukes i læringsøyemed. PHS sin utdanning i pedagogisk basiskompetanse har en profil der fleksible og nettbaserte læringsformer samt lærerrollen knyttet til dette vektlegges. Noen ansatte har gjennomført andre utdanninger innenfor dette området, f.eks. «IKT i læring» (15 studiepoeng). Flere fagansatte har også deltatt på ulike typer konferanser hvor digitalisering i pedagogisk arbeid/IKT og læring har vært tema. Målet oppgis å være delvis nådd fordi det fremdeles er utfordringer knyttet til manglende kompetanse og hvilke kompetansehevende tiltak som vil kunne treffe den enkeltes kompetansebehov.

8 Tilstandsrapport for høyere utdanning 2018, Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren 2017-2021.

9 Ibid.

Øke andelen av ansatte i politioverbetjentstillinger med mastergrad gjennom rekruttering og kompetanseheving

Det er et langsiktig mål å sikre at politioverbetjenter (POB) i undervisningsstillinger har mastergrad.

For å nå dette målet satses det både på rekruttering og kompetanseheving. Det er i løpet av studieåret 2017–2018 ansatt én POB med master, én har fullført og det er 20 i masterløp. Dette målet oppgis å være delvis nådd fordi det fremdeles uttrykkes behov for et betydelig løft av formalkompetanse for politioverbetjenter generelt og hos instruktørene spesielt.

Øke andelen ansatte med førstestillingskompetanse gjennom rekruttering og kompetanseheving

Å øke andelen fagansatte med både mastergrad og førstestillingskompetanse er et vedvarende og svært viktig mål for PHS, både i forhold til å videreutvikle kvaliteten i utdanningene, og å oppfylle nasjonale krav til kompetanse i høyere utdanning.

Økning av andelen med førstestillingskompetanse kan skje både ved å rekruttere nye medarbeidere og videreutvikle kompetansen til de som allerede er ansatt ved avdelingen. PHS har derfor fokusert på å rekruttere nye medarbeidere med førstestillingskompetanse og det vurderes kontinuerlig om det skal legges inn krav om førstestillingskompetanse.

Ettersom det er en utfordring for PHS å rekruttere medarbeidere med høgskolekompetanse i tillegg til høy fag- og yrkeskompetanse, arbeides det kontinuerlig med å motivere ansatte til både å påbegynne og fullføre kvalifiseringsløp. Det er i denne forbindelse lagt stor vekt på å motivere den enkelte fagansatte som er i kvalifiseringsløp, og støtte dem der de selv opplever å ha behov/ønsker.

Det vektlegges også å skape motivasjon hos fagansatte til å påbegynne kvalifiseringsløp samt å gi støtte til FOU-prosjekter som på sikt kan inngå i en vurdering av deres arbeider. PHS sitt FIKS-prosjekt har bidratt til å stimulere til dette.

Ved Politihøgskolen (ale lokasjoner) er det til sammen 39,8 stillinger med førstekompetanse, dette utgjør 21,6 % av de ansatte. Det er ansatt én psykolog med førstestillingskompetanse i inneværende rapporteringsår, mens to andre har forberedt søknader for opptak til PhD. 12 ansatte i BA er i førstestillingsløp, hvorav tre i Stavern og to i Bodø. En av EVUs fagansatte har i perioden fått opprykk til professor og ytterligere én fagansatt arbeider aktivt for å kvalifisere seg til slikt opprykk. EVU har i tillegg seks ansatte i kvalifisering til førstestillingskompetanse. Det er derfor ventet at andelen fagansatte med førstestillingskompetanse vil øke de neste årene.

PHS sine ledere har deltatt i FIKS prosjektets forskningsledelsesprogram, hvor ambisjonen er å bidra til bedre tilrettelegging for forskning og kvalifisering til førstestillingskompetanse, herunder å øke antallet professorer ytterligere i årene som kommer.

Utforme en strategisk plan for rekruttering og formell kompetanseheving blant fagansatte

Dette målet er av kapasitetshensyn ikke nådd. Målet overføres derfor til neste studieår, men i en annen form. EVU ønsker å utvikle prinsipper for kompetanseheving og rekruttering, noe som innebærer å konkretisere en strategisk plan for rekruttering og formell kompetanseheving, som bør etableres på sentralt nivå ved PHS.

3.2.1 Øvrig kvalitetsarbeid

Benytte ressurser på tvers

Ved masterutdanningene har det vært et kvalitetsmål å i større grad. kunne benytte ressurser fra andre deler av organisasjonen. Dette er både et spørsmål om å benytte den riktige kompetansen i utdanningene, men også et spørsmål om god ressursdisposisjon. Alle fagansatte i BA med

førstekompetanse er tildelt 50 timer på sin arbeidsplan som skal benyttes på masterstudiene. Denne strukturelle endringen gir ressurser som blant annet benyttes til veiledning og sensur på

masteroppgavene. Effekten av dette tiltaket vil følges opp over tid.

Hospitering

Alle utdanningsavdelingene har hatt fokus på hospiteringsordninger for de fagansatte. Hensikten er å bidra til faglig påfyll og styrke kontakten med praksisfeltet, samt bidra til at alle får en mer inngående kunnskap om de seks driverne i Etterforskningsløftet.

Læringsmiljøet i bachelorstudiet

Læringsmiljøutvalget har fungert i tråd med retningslinjene på alle studiesteder. Fra både Stavern og Bodø rapporteres få saker, noe de antar skyldes at saker tas direkte opp med ledelsen etter hvert som de dukker opp. Læringsmiljøutvalget i Oslo behandler saker som gjelder alle

utdanningsavdelingene i Oslo; BA, EVU og Master. ¹⁰

I tillegg til Læringsmiljøutvalget finnes det flere ordninger som skal ivareta studentenes læringsmiljø.

Politihøgskolen har en egen «Si ifra»-knapp på PHS sine hjemmesider under fanen «For studenter»,

10 Arbeidet i Læringsmiljøutvalget fremkommer i en egen årsrapport.

der studenter kan sende inn bekymringsmeldinger. Politihøgskolen mottar årlig mellom 8 og 10 meldinger via denne tjenesten.

I tillegg er det etablert en ny nasjonal nettside, «sikresiden.no» for studenter og ansatte i universitet- og høgskolesektoren som skal bidra til opplæring og forebygging av krisesituasjoner.

Eksterne undersøkelser bidrar også til kunnskap om studentenes opplevelser av eget læringsmiljø.

Gjennom Studiebarometeret 2017 fremkommer at politistudentene skårer høyest blant alle studenter på spørsmålene vedrørende læringsmiljø. Dette inkluderer både det sosiale og faglige miljøet studentene imellom, miljøet mellom studentene og de faglig ansatte, men også

rammebetingelser for læring knyttet til IKT. Når det gjelder bibliotektjenester ligger politistudentene noe lavere enn studenter for øvrig. Det er grunn til å tro at dette svaret avspeiler opplevelsen av at de mindre studiestedene ikke kan tilby den samme kvaliteten på bibliotektjenester som i Oslo.

SHoT 2018, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse som Politihøgskolen deltok i for første gang studieåret 2017–2018, viser den samme tendensen. ¹¹ Politistudentenes helsesituasjon, både fysisk og psykisk fremstår som god og over landsgjennomsnittet. Samtidig fremkommer det tall som indikerer at også politistudenter har vært utsatt for mobbing fra medstudenter (4 %) eller ansatte (2 %) eller selv deltatt i mobbing (4 %). Selv om tallene er lavere enn landsgjennomsnittet er de ikke tilfredsstillende. Når det gjelder seksuell trakassering oppgir 14 % av våre studenter at de har vært utsatt for dette, men ikke nødvendigvis i studietiden ved Politihøgskolen. Politihøgskolen vil følge opp disse tallene i nærmere undersøkelser.

Læringsmiljøet ved master og EVU

Det er en gjennomgående vurdering over tid at læringsmiljøet vurderes som meget godt av studenter og kursdeltakere ved masterstudiene og i EVU. I EVU oppgir fagansatte og instruktører oppgir at de bruker mye tid og energi på å skape et godt læringsmiljø, og studentenes vurderinger kan tyde på at de lykkes med innsatsen.

Ressurser til administrasjon

De emneansvarlige oppgir å bruke forholdsvis mye tid på administrering av emnene. Videre har endringer i digitale verktøy og administrative løsninger det siste året, medført økt arbeidsmengde knyttet til administrering. Det kan synes som at dette ikke har blitt kompensert ved å sette av tid på arbeidsplanene til for eksempel å sette seg inn i nye systemer som Canvas, samt til økt administrering

11 Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2018 (SHoT 2018)

via eksempelvis DFØ, reise og honorar. Det stilles spørsmål ved om dette er hensiktsmessig bruk av fagansattes tid og kompetanse for Politihøgskolen.

Utrede og eventuelt etablere tilfredsstillende politioperative øvingsfasiliteter ved studiested Stavern

Tilfredsstillende øvingsfasiliteter er en kontinuerlig utfordring for PHS/Operativ seksjon. De fleste av aktivitetene på Operativ seksjon er avhengig av hensiktsmessige og forutsigbare fasiliteter for å kunne tilrettelegge for undervisning som bidrar til at studentene når læringsutbyttet slik dette er beskrevet i studier og kurs. Den store overvekten av operativ aktivitet med særskilt behov for øvingsfasiliteter er lokalisert til Stavern og Kongsvinger. Det har vært et mål å utrede og eventuelt etablere tilfredsstillende politioperative øvingsfasiliteter ved studiested Stavern i 2018. Dette målet er ikke nådd. Øvingsfasiliteter for hundeutdanningene i Kongsvinger og kjøretøysituasjonen generelt ved PHS er heller ikke tilfredsstillende.

Mangel på tilfredsstillende fasiliteter for operativ trening har ført til at PHS har måttet leie dette utenfor campus, noe som er lite hensiktsmessig og skaper utfordringer knyttet til nødvendig forutsigbarhet. I sum gir dette kritiske utfordringer ved gjennomføringsevnen for operative utdanningsaktiviteter, enten ved avbrudd i opplæringen eller at opplæring ikke kan starte. Det er derfor essensielt for utdanningsaktivitetene i Stavern, at tilfredsstillende fasiliteter blir etablert.

3.3 Programkvalitet

(Kvaliteten på og sammenheng mellom formål, læringsutbyttebeskrivelser, undervisnings- og arbeidsformer, og vurderingsformer og læreforutsetninger (målgruppe og opptakskrav) i fag/emneplaner, studieplaner og kursplaner samt relevansen for yrkesfeltet.)

PRIORITERTE MÅL OG TILTAK 2017–2018

ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE

Ferdigstille arbeidet med ny rammeplan

Bacheloravdelingene Nådd

Videreutvikle emnet Digitalt politiarbeid

Bacheloravdelingene Nådd

Styrke fag og metodeutvikling innen fagområdet forebygging

Utdanningsavdelingene Delvis nådd

Evaluere og revidere hele opplæringsløpet for nytilsatte jurister i politiet, herunder den

EVU Delvis nådd

obligatoriske juristutdanningen

Realisere nordisk master i politiledelse

EVU

Forskningsavdelingen

Delvis nådd

Ferdigstille arbeidet med ny rammeplan

Behovet for en mer fleksibel og mindre detaljert rammeplan førte til arbeidet med en ny rammeplan for bachelorutdanningen. Arbeidet har preget bacheloravdelingene gjennom hele året og lagt beslag på store ressurser. Rammeplanen ble behandlet av Politihøgskolens styre i april 2018 og har videre vært til behandling i Politidirektoratet før den ble endelig godkjent av Justis- og

beredskapsdepartementet 11. juli 2018.

Videreutvikle emnet Digitalt politiarbeid

For å møte samfunns- og kriminalitetsutviklingen har behovet for å videreutvikle Digitalt politiarbeid (DIPO) økt kraftig de senere år. Det er blant annet en utfordring å tilgjengeliggjøre pensum på mange av temaene, da pensum ofte blir for teknisk og lite rettet mot politigeneralisten.

Læringsutbyttebeskrivelsene i hvert emne i DIPO (alle tre studieår) har blitt mer spesifikke for å tydeliggjøre det intenderte læringsutbyttet.

Styrke fag og metodeutvikling innen fagområdet forebygging

Nytt arbeidskrav om etterretning i B2 der generalistens funksjon og oppgaver innen etterretning er tydeliggjort. Seksjon forebygging har deltatt i flere utviklingsprosjekter; ett om e-læringsmoduler for forebygging på nett samt deltagelse i Politidirektoratets utviklingsprosjekt «Politiets Tilstedeværelse på Internett». Seksjonen har også hatt deltagelse i Politidirektoratets utviklingsprosjekt

«forebyggende sak» samt initiert et samarbeid med Oslo Met for å utvikle et samarbeid om felles undervisningsopplegg for målgrupper som jobber med overgrep mot barn og andre særlige sårbare personer.

EVU rapporterer at de har utarbeidet et mandat for et arbeid med å styrke fag- og metodeutvikling innen forebygging, som skal diskuteres med hhv bacheloravdelingene og Forskningsavdelingen.

Målet er med andre ord ikke nådd, men arbeidet er påbegynt og vil strekke seg inn i neste rapporteringsperiode.

Evaluere og revidere hele opplæringsløpet for nytilsatte jurister i politiet, herunder den obligatoriske juristutdanningen

Seksjonen for sivile utdanninger har evaluert juristutdanningene i studieåret, både som en del av påtaleanalysen og som et resultat av bestilling fra Politidirektoratet. Det har vært gjennomført intervjuer med representanter fra politidistrikter og statsadvokatembete, i tillegg til en gjennomgang av evalueringsrapporter fra studenter og fagansatte. Dette har resultert i en rapport til

Politidirektoratet, og gitt grunnlag for en bevilgning i budsjettet for 2018 på 2,3 millioner til en revidering av utdanningsløpet for påtalejurister. Oppdraget omfatter hele opplærings- og

utdanningsløpet for påtalejurister og forutsettes løst i nært samarbeid med Riksadvokaten. Mandat for revisjonsarbeidet er utarbeidet og godkjent, og arbeidsgruppe etablert.

Realisere nordisk master i politiledelse

Som et resultat av behandlingen av Nærpolitireformen i Stortinget ble det vedtatt å etabler en nordisk master i politiledelse. Det følger av Innst. 306 S (2014–2015) side 27 spalt 1 at flertallet anmoder om at det etableres: «En nordisk mastergrad i politiledelse og økt brukt av desentralisert lederutdanning på alle nivå vil være gode tiltak for å styrke lederkompetansen i hele etaten».

Politihøgskolen startet dette arbeidet i 2016.

Studieplanen for nordisk master i ledelse ble godkjent i PHS sitt styre i februar 2017. Dette utviklingsarbeidet har imidlertid møtt flere store utfordringer, som i sum førte til at søknad om godkjenning hos NOKUT ikke ble sendt som planlagt våren 2017.

Utfordringene knyttet til blant annet forskjellig regelverk vedrørende utvikling og godkjenning av masterutdanninger samt definisjonen av begrepet felles grad (joint degree) og forståelsen av hva slags master dette var snakk om, i de tre nordiske landene, førte til at søknaden om akkreditering ikke ble sendt NOKUT før 30. april 2018. Supplerende informasjon ble sendt til NOKUT i juni 2018.

I samarbeid med NOKUT ble det funnet løsninger på hvordan realisering av en ny nordisk master skal kunne skje innenfor rammene av Universitets- og høgskoleloven med tilhørende forskrifter. PHS vil søke om akkreditering av masterprogrammet som et «joint program», hvor PHS vil stå som utsteder av graden, fremfor en «joint degree», som er vanlig. PHS venter per 1. oktober på godkjenning fra NOKUT på søknaden om akkreditering, før utdanningen kan realiseres.

3.3.1 Øvrig kvalitetsarbeid

Tilfredshet med studieprogram

Politistudentenes svar på Studiebarometeret tyder på at de er svært tilfreds med studieprogrammet de går på. På indeksen Inspirasjon svarer politistudentene at de finner studiet stimulerende, faglig utfordrende og at deres høye grad av motivasjon bidrar til studieinnsats. På indeksen Organisering viser politistudentens svar er det er godt fornøyd selv om svarene ligger noe lavere enn for

Inspirasjon. Også på indeksen Vurderingsformer ligger Bachelor – politiutdanning over landsgjennomsnittet.

Politistudentene er ute i praksis i hele sitt andre studieår og studentundersøkelsen for

praksisstudentene tydeliggjør at B2-studentene er særlig opptatt de praktiske sidene ved utøvelsen av politiarbeid når det gjelder oppnåelse av læringsutbytte i praksisåret. Det er gledelig å se at de også verdsetter veiledning og underveisvurderinger høyt. Det viser at fokuset som har vært viet nettopp dette har betydning for studentene og deres læring.

For studentene i siste studieår er det særlig organiseringen av studieåret som er i fokus. I

studentundersøkelsen for B3-studentene fremkommer det at studentene er middels fornøyd med organiseringen av sitt siste studieår. Dette underbygges av resultater fra Fagutvalget for studieåret, som påpeker at vårsemesteret oppleves som mer krevende enn høstsemesteret da all undervisning i Etterforskning foregår da. Dette vil forsøkes løses på en mer hensiktsmessig fra neste studieår.

Studentutveksling og internasjonalisering

Studentutveksling setter fokus på studentmobilitet i et studieprogram og operasjonaliseres i antall studenter på utveksling. For Bachelor – politiutdanning i studieåret 2017–2018 var 55 av B2- studenene på utveksling i et annet land.

Det er videre et krav til internasjonalisering at studietilbud settes i en internasjonal kontekst og at studentene på denne måten eksponeres for et mangfold av perspektiver. Fagenes internasjonale dimensjon må tydeliggjøres, og dette gjøres ved bruk av internasjonal litteratur, internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på innveksling eller studenters deltakelse på internasjonale konferanser eller workshops. For Bachelor – politiutdanning var det totalt 57 studenter på

innveksling i ulik grad i studieåret 2017–2018.

Revisjon master

I Forskningsavdelingen ble det igangsatt en revisjon av masterutdanningen i etterforskning våren 2018. Hensikten er en grundig gjennomgang av studieplanene etter første gjennomføring samt å organisere kunnskapsinnholdet i emner på 15 studiepoeng. En rapport fra dette arbeidet leveres ultimo 2018.

Utrede muligheten for at seleksjon og utdanning av flere av enhetene i Nasjonale beredskapsressurser (NB) inngår i utdanningsporteføljen til PHS

POD har gjennom fagdialoger formidlet et ønske om at seleksjon og utdanning for de Nasjonale beredskapsressursene blir lagt under porteføljen til PHS, for å få en felles forankring for disse

utdanningene. Dette er aktuelt for flere kurs og studier innenfor de nasjonale beredskapsressursenes fagområder. PHS ble derfor gitt i oppdrag å utrede hvordan dette kunne gjennomføres og valgte å formulere dette som et kvalitetsmål i 2018. Målet er nådd.

Det er besluttet at seleksjon og utdanning av personell til Bombetjenesten, skal inngå i

utdanningsporteføljen til PHS. I forlengelsen av dette er det utarbeidet studieplan for utdanning av innsatspersonell til politiets bombetjeneste, som våren 2018 ble godkjent i PHS’ styre. Det er også igangsatt arbeid for å få godkjent opprettelse av, og utvikle utdanning av, personell til

Helikoptertjenesten.

Fullføre evaluering av modellen for etterforskningsutdanningene og eventuelt igangsette videreutvikling av studieplanene

Formålet for alle PHS’ videreutdanninger i etterforskning er å bidra til å gjøre etaten bedre rustet til å løse etterforskningsoppgaver i tråd med samfunns- og kriminalitetsutviklingen. Det har derfor vært foretatt en vurdering av modellen for videreutdanning i etterforskning og de videreutdanningene som inngår i denne. Dette for å sikre at utdanningene er oppdaterte faglig og pedagogisk, i tillegg til å være relevante for praksisfeltet. De siste års endringer i kriminalitetsbildet, der nettet i stadig større grad er både mål og middel for kriminell aktivitet, har ytterligere forsterket behovet for å vurdere modellen. I 2017 ble det etablert en prosjektgruppe med mandat for dette formålet samt definert referansegrupper og høringsinstanser.

Rapporten fra prosjektgruppen presenterer en analyse av gjeldende studieplaner i etterforskning, om forholdet mellom etter- og videreutdanninger, om kunnskapsbasene for utdanningene og behovene i praksisfeltet. Det gis også en beskrivelse av utviklingen av utdanninger i etterforskning fra 2005 til i dag, som viser den betydelige økningen i studietilbudet fra 2005, med én videreutdanning på 10

vekttall (etterforskning av økonomisk kriminalitet) og 17 kursplaner, til 2018 hvor det tilbys fem kursplaner og 49 videreutdanninger.

Det foreslås i rapporten nye (og videreutviklede) prinsipper for videreutdanningene i

etterforskning. Disse vil kunne ha relevans også for den øvrige utdanningsporteføljen, og skal derfor drøftes bredt.

Videreutvikling av stabs- og lederutviklingsprogrammet

POD besluttet i 2016 at stabs- og lederutviklingsprogrammet skal videreføres for en 5-årsperiode.

Målet med programmet å styrke kvaliteten i etatens håndtering av ekstraordinære hendelser og kriser. Programmet revideres jevnlig for å imøtekomme kravene til relevans, behov og faglig kvalitet.

Ved siste revisjon ble etterretning og etterforskning ytterligere vektlagt. To forskere fra PHS har evaluert programgjennomføringen i 2017–2018, og som en del av forskningsoppfølgingen vil programmet også revideres i 2019.

Utvikling av førstelinjelederprogrammet

Program for førstelinjeledere, som ble etablert for å fremme politiets arbeid med kultur og ledelse, er evaluert og besluttet videreført. Programmet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom POD, PHS og distriktene. Programmet er evaluert av Agenda Kaupang og inngår i DIFIs evaluering av pågående politireform. Resultatene fra evalueringene av programmet er meget positive. Deltakerne rapporterer at de har hatt høyt utbytte og at programmet har bidratt til endringer i lederatferd. Etter fagdialogen mellom POD og PHS ble det bestemt at programmet skal videreføres i sin opprinnelige form, men at studiet «Innføring i politiledelse» skal tas av alle deltakere i forkant av program gjennomføring. Opptak av første gruppe til å gjennomføre Innføring i Politiledelse vil starte høsten 2018, og samme gruppe vil deretter gjennomføre Program for førstelinjeledere.

3.4 Undervisningskvalitet

(Kvaliteten på undervisning, studentenes læringsarbeid og læringsutbytte. I dette ligger eksempelvis fagansattes/instruktørenes planlegging og samarbeid, veiledning og vurdering, samspill med og mellom studentene, det faglige innholdet, ulike undervisnings- og arbeidsformer, herunder forskningsbasert undervisning og praksisfeltet som læringsarena.)

PRIORITERTE MÅL OG TILTAK 2017–2018

ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE

Øke bruken av nettbaserte og studentaktive læringsformer

Utdanningsavdelingene

Studieavdelingen Nådd

Øke bruken av nettbaserte og studentaktive læringsformer

Økt bruk av nettbaserte og studentaktive læringsformer er et løpende utviklingsarbeid ved

Politihøgskolens utdanninger. Det er forankret i PHS sin strategiske plan av 2017–2021 og basert på nasjonale føringer.¹²

Digital enhet er etablert for å støtte fagansattes arbeid med å utvikle digitale læringsressurser for alle studiesteder. Styrkingen av enheten med en stilling, økt kapasitet på innholdsproduksjon og nye kontor- og studiofasiliteter har gitt bedre forutsetninger i dette arbeidet.

Undervisningskvalitet – øke bruken av nettbaserte og studentaktive læringsformer

I bacheloravdelingene har det vært et betydelig fokus på å øke bruken av både nettbaserte og studentaktive læringsformer. Dette har vært løftet frem i føringer fra studieledelse og

avdelingsledelse, gjennom kompetansehevende tiltak på alle studiesteder og også for

utdanningsleder og praksisansvarlige i politidistriktene. Det har blitt igangsatt flere tiltak for å øke bruken av nettbaserte og digitale læringsformer, samt sikre studentaktivitet i undervisningen. For undervisning som foregår på campus (B1 og B3) benyttes ulike former for digitale hjelpemidler både til å skape studentaktivitet i ordinær undervisning, samt for å skape god nettbasert undervisning med høy grad av aktivitet i læringsplattformen.

Digitale verktøy til bruk i ordinær undervisning

Kahoot benyttes i flere ulike emner til spørreundersøkelser eller konkurranser. Padlet er et annet verktøy som benyttes for å umiddelbar tilbakemelding på et eller flere tema. Felles for begge disse

12 Meld.St nr 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett- Kvalitetsreformen i høyere utdanning, Meld.St nr 16, Kultur for kvalitet og gjennom Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren (2017–2021).

verktøyene er at studentenes svar og tilbakemeldinger ved hjelp av disse verktøyene umiddelbare og blir tilgjengeliggjort for studentene.

Nettbasert undervisning

Nettbasert undervisning kan skje på flere måter; som et reelt nettbasert undervisningsopplegg hvor studenten kun får undervisning via en læringsplattform, eller som et delvis nettbasert

undervisningsopplegg kombinert med tradisjonell klasseromsundervisning eller forelesninger.

Sistnevnte kan organiseres på flere måter og kalles ofte for «blended learning». En variant av

«blended learning» som har fått økt aktualitet de senere årene er «omvendt undervisning». Kort fortalt er tanken med omvendt undervisning at studenten tilegner seg kunnskap ved hjelp av læringsressurser som er lagt ut i en læringsportal i forkant av klasseromsundervisningen. De fysiske møtene benyttes deretter til diskusjoner og gruppeoppgaver og legger dermed til rette for stor grad av studentaktivitet. Læreren fungerer som en fasilitator for gruppearbeidet eller diskusjonene.

Studentene er nødt til å møte forberedt til denne formen for undervisning for at de skal ha et reelt utbytte av det. Flere av emnene ved bachelorutdanningen har organisert undervisningen sin etter denne metodikken.

Mange av emnene i bachelorutdanningen har også benyttet video i ulik grad som læringsressurs.

Disse er lagt inn i læringsportalen Canvas og benyttes som en integrert del av undervisningen. I tillegg benyttes quiz’er i læringsplattformen som kunnskapstest overfor studenter.

Stadig flere innholdselementer i utdanninger samt hele utdanninger, i EVUs portefølje nettbaseres.

Eksempler på dette er utvikling av nettleksjoner, planlegging og gjennomføring av

nettmøter/webbaserte samlinger og podcaster. I dette arbeidet er både eksterne kompetansemiljøer og Digital enhet benyttet som støtte.

Studentaktiv læring

PHS har som utdanningsinstitusjon ansvar for å legge til rette for studentaktiv læring. Det er

studenten som skal lære ved å internalisere kunnskap og ferdigheter, og hvor aktiv studenten deltar i den planlagte undervisningen er opp til den enkelte student. Et mer presist begrep kan dermed være studentaktiv undervisning som kan både skje i det som omtales som tradisjonell undervisning, samt ved hjelp av digitale verktøy og i forbindelse med nettbasert undervisning. Innen alle hovedområder og emner er undervisningen lagt opp til at studentene skal delta aktivt. Dette gjøres ved hjelp av caser, øvelser, oppgaveløsing og diskusjoner.

Ved EVU har studentaktive læringsformer på ulike måter vært holdt frem som et sentralt prinsipp og føring siden dette ble gitt som en føring for hele universitets- og høgskolesektoren fra 2000. Det er et fast rapporteringspunkt i evalueringsrapporter, det tematiseres i evalueringssamtaler med fagansatte

og det løftes som tema ved avdelings- og seksjonsmøter. Evalueringsrapportene tyder på at de studentaktive læringsformene gjennomgående har en viktig plass i alle utdanningene. I siste rapporteringsår har studentaktive læringsformer blitt løftet som tema ved to avdelingsmøter, både gjennom erfaringsdeling og innleide pedagogiske ressurspersoner. Studentaktive læringsformer er forøvrig vektlagt både ved utdanningen i pedagogisk basiskompetanse og ved alle

instruktørutdanningene.

3.4.1 Øvrig kvalitetsarbeid

Studenter som læringsassistenter

En måte å sikre studentaktivitet i læring er å benytte studenter som læringsassistenter. Dette bidrar til at studentene i langt større grad må definere sine faglige utfordringer overfor en annen student, noe som i seg selv bidrar til læring. Ordningen støtter således opp under Politihøgskolens strategiske må om å utvikle et lærende politi. Læringsassistenter har vært benyttet både i Stavern og i Bodø, men ordningen har ennå ikke kommet i gang i Oslo. Dette settes som tiltak for studieåret 2018–2019.

3.5 Resultat- og relevanskvalitet

(Kvaliteten på studentenes læringsutbytte sett fra studentenes perspektiv, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand.)

PRIORITERTE MÅL OG TILTAK 2017–2018

ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE

Implementering av sensurprosjektet

Utdanningsavdelingene Nådd

Utvikle samarbeid med forskningsmiljøer om forskningsprosjekter som gir økt kunnskap om resultat og relevans i/av EVUs

utdanninger

EVU Delvis nådd

Implementering av sensurprosjektet

I den hensikt å bidra til å kvalitetssikre sensur i bacheloravdelingene ble det igangsatt et omfattende prosjekt for å gjennomgå alle rutiner og retningslinjer for sensur.

Hovedhensikten med prosjektet var å heve kvaliteten på sensur, noe som igjen førte til en gjennomgang av eksisterende rutiner og regelverk knyttet til eksamen og sensur. Resultatene fra prosjektet har ført til en felles forståelse og praksis av vurderingsarbeidet ved bachelorutdanningen.

Det er implementert en felles mal for eksamensoppgaver, det er innført krav til kryss-sensur både for skriftlige og praktisk-/muntlige eksamener, det er etablert ordninger for sensormøter og det er utarbeidet rutiner for hvordan begrunnelser for karakter skal håndteres.

EVU ble forelagt samtlige retningslinjer og rutiner for vurdering. De fleste reviderte retningslinjer er nå felles mellom EVU og Bachelor. Dette arbeidet må også forankres i masterutdanningene.

EVU har i tillegg utarbeidet en egen retningslinje for kvalitetssikring av eksamen og sensur, i tett samarbeid med Studieavdelingen. Retningslinjen har tatt opp i seg endringene i Universitets- og høgskoleloven (av 2018), som blant annet slår fast at det skal utarbeides skriftlig sensorveiledning til alle eksamener. Mange fagansatte har lenge utarbeidet slike sensorveiledninger, og av disse er det også flere som rapporterer på at ekstern sensor er med i utarbeidelsen av sensorveiledning.

EVU har videre, basert på veiledende retningslinjer fra Universitets- og høgskolerådet, bestemt at minst 1/3-del av studentprestasjonene skal sensureres sammen med ekstern sensor ved hver utdanningsgjennomføring, med mindre man har valgt å bruke ekstern sensor på annen måte.

EVU har også sett behov for å utvikle en egen mal for praktisk og muntlig eksamen (i tillegg til malene for hjemmeeksamen og skoleeksamen som er utviklet i sensurprosjektet), da dette er en

eksamensform som benyttes ved flere videreutdanninger.

Utvikle samarbeid med forskningsmiljøer om forskningsprosjekter som gir økt kunnskap om resultat og relevans i/av EVUs utdanninger

Det er etablert et samarbeid mellom EVU og bachelor innenfor det operative feltet om felles forskningsprosjekter. Prosjektene er forankret i forskergruppen «operativt politiarbeid».

Forskningsavdelingen fulgte også IP3-kurs høsten 2017, og det forventes rapport fra prosjektet (hva hemmer og fremmer kvinners deltakelse i IP3) høsten 2018.

Kvalitetsmålet vurderes som delvis nådd, med begrunnelse i at samarbeid er utviklet, men at det ennå ikke foreligger resultater av forskningen som gir økt kunnskap om resultat og relevans.

3.5.1 Øvrig kvalitetsarbeid

Studentenes opplevelse av oppnådd læringsutbytte

Bachelorstudentene har i ulike undersøkelser blitt spurt i hvilken grad de opplever å ha oppnådd studieprogrammets intenderte læringsutbytte. I Studiebarometeret 2017 ligger politistudentenes gjennomsnittsscore samlet sett godt over resultatene for alle studenter, med unntak av «Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning» og «Egen erfaring med forsknings- og

utviklingsarbeid». Disse resultatene bekreftes av studentundersøkelsen som ble sendt ut til B3- studentene våren 2018. På spørsmål om i hvilken grad studentene opplever å ha oppnådd det overordnede læringsutbytte for de ulike hovedområdene er det særlig i hovedområdet Metode at studentene i mindre grad opplever dette. I Fagutvalget for 2017–2018 ble det en diskusjon blant studentene fra de ulike lokasjonene om en fremtidig økning i antall studiepoeng for

bacheloroppgaven. Noen studenter mente at bachelorutdanningen heller trenger et økt praktisk preg, mens andre studenter argumenterte for at en bacheloroppgave på 10 studiepoeng blir for snevert, særlig sammenlignet med andre høyere utdanningstilbud. Denne ulikhet i oppfatning illustrerer muligens en forventning hos politistudentene om en svært praktisk utøvelse av det fremtidige politiyrket, og i mindre grad en klar refleksjon over at en slik yrkesutøvelse også bør være basert på et solid teoretisk kunnskapsgrunnlag.

Læringsutbytte og relevans

Hovedtendensen for de gjennomførte studiene ved EVU er at studentene vurderer at

læringsutbyttebeskrivelene i studieplanene samsvarer med den kunnskapen de har tilegnet seg. De fleste studentene vurderer sitt samlede læringsutbytte som «meget godt» eller «godt».

Vurderingene støttes både av fagansvarlige og sensorene. I den grad det gjøres andre vurderinger refereres det ofte til mangler innen akademisk skrivekompetanse. Biblioteket arbeider med tiltak for å forbedre studentenes akademiske skrivekompetanse.

Også relevansen av studiene i forhold til egen yrkesutøvelse skårer gjennomgående høyt. Et stort flertall av studentene/kursdeltakerne ved EVU gir uttrykk for å ha tilegnet seg kunnskaper og

ferdigheter som kan brukes direkte i det daglige arbeidet. Også disse tilbakemeldingene understøttes i tillegg av tilbakemeldinger fra eksterne sensorer, innleide forelesere og midlertidig innbeordrede instruktører.

EVU har i rapporteringsperioden gjennomført dialogmøter med distriktene. Informasjon og innspill som fremkommer ved disse møtene gir også inntak for å øke relevansen til utdanningene. Det samme gjelder bruken av representanter fra praksisfeltet både i arbeidsgrupper, og som høringsinstanser ved revisjoner og utviklinger av studieplaner.

Læringsutbytte og relevans, masterutdanningene

I emneevalueringene oppgir studentene å ha tilegnet seg både kunnskap og ferdigheter i høy grad, og dette samsvarer med resultatene som oppnås. Studentene oppgir videre at de opplever studiet som relevant for arbeidslivet.

Karakterene på master ligger forholdsvis høyt; hovedvekten av kandidatene får karakterene B eller C, og noen får A. I emnene som vurderes med bestått/ikke bestått har alle kandidatene bestått

eksamen. Det benyttes ekstern sensor på samtlige eksamener. De sensorrapportene som foreligger fra ekstern sensor viser at sensorene mener studentene presterer i henhold til forventet nivå.

4. UTFORDRINGER I VIDERE KVALITETSARBEID

Politihøgskolen har arbeidet med de prioriterte tiltakene fra fjorårets rapport. Noen tiltak har av ulike årsaker ikke blitt gjennomført, og enkelte av disse videreføres neste studieår, men i en litt annen form. Det har i inneværende rapporteringsperiode blitt identifisert en rekke utfordringer og problemstillinger som legges til grunn for det videre arbeidet. Videre presenteres de områdene som prioriteres i neste periode.

4.1 Inntakskvalitet

Politihøgskolen ønsker et enkelt og effektivt seleksjonsverktøy for opptaket til bachelorstudiene.

Studieåret 2018–2019 vil det derfor utarbeides en oppgavespesifikasjon for anskaffelse av et slikt verktøy som vil kunne anvendes i opptaket 2019.

4.2 Rammekvalitet

Digital enhet

Det er fortsatt en sentral utfordring å gjøre tilbudet til Digital enhet kjent for alle fagansatte – på alle studiesteder. Det er avgjørende at man får på plass et mediatek og andre systemer og

støttefunksjoner som legger til rette for digitalisering av undervisningen. En velfungerende

infrastruktur på institusjonsnivå som legger til rette for bruk av digitale undervisnings-, lærings- og vurderingsformer er et viktig premiss for at digital enhet skal nå sine mål.

Økt kompetanse i bruk av Canvas

Canvas implementeres som Politihøgskolens læringsplattform f.o.m. 1.8.2018. Studieåret 2018 - 2019 er det derfor et behov for ytterligere å styrke de fagansattes kompetanse knyttet til funksjonalitet og pedagogisk bruk av denne læringsplattformen.

Grunnet usikkerhet knyttet til den pedagogiske arbeidsgruppens rolle etter prosjektperiodens slutt, har oppfølgingen av superbrukerne dessverre vært for dårlig. Canvas byr på mange muligheter som kan bidra til økt læring hos studentene, og legger også til rette for at gode læringsressurser kan deles mellom fagansatte. Dette krever imidlertid at det settes av tid og ressurser til dette arbeidet bl.a.

gjennom superbrukere med høy kompetanse og gode forutsetninger for deling av denne.

Revisjon og videreutvikling av kvalitetsarbeidet

Kvalitetssystemet ved Politihøgskolen er i stadig utvikling. Studietilsynsforskriftens krav til

institusjonene medfører behov for både en revisjon og en videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved

Politihøgskolen. Det vil derfor initieres et arbeid som både dreier seg om innholdet i

kvalitetssystemet, en gjennomgang av maler og retningslinjer samt digitalisering av rapportering.

Foreslå og eventuelt utvikle en felles retningslinje for krav til pedagogisk kompetanse for fagansatte ved Politihøgskolen

Ved Politihøgskolens utdanninger pågår det et kontinuerlig arbeid med å sikre kvalitet i undervisning.

For å bli ansatt i en undervisningsstilling kreves pedagogisk basiskompetanse som skal bidra til å styrke denne kvaliteten. Mange ansatte har allerede slik kompetanse ved ansettelse, for andre tilbys studiet Pedagogisk basiskompetanse for politiutdannere (15 studiepoeng). På lik linje med resten av sektoren foreligger det ikke retningslinjer ved Politihøgskolen som sier noe om krav til innhold eller omfang av slik kompetanse. ¹³ De enkelte institusjonene bes om å utforme slike retningslinjer med mer presise kvalifikasjonsmål tilpasset de ulike fagområdenes spesifikke behov. PHS vil utvikle en slik retningslinje neste rapporteringsår.

Meritteringsordning

Etter føringer fra Kunnskapsdepartementet gjennom St. meld. 16 Kultur for kvalitet (2016–2017) er det inneværende studieår arbeidet med en felles meritteringsordning for Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter og Politihøgskolen. Arbeidet vil stå i fokus studieåret 2018–2019.

Hensikten med en slik meritteringsordning er å styrke undervisningskvalitet i høyere utdanning og inngår også i det pågående arbeidet med å heve undervisningskvaliteten ved Politihøgskolen.

Pedagogisk basiskompetanse er utgangspunktet for å kunne søke slik merittering. Gjennom meritteringsordningen vil man i større grad etterspørre kunnskap om undervisning og læring og fokusere på de didaktiske diskusjonene i undervisningen av politifaglige emner. Studieåret 2018–

2019 vil det derfor gjennomføres en pilotering av en mulig fremtidig meritteringsordningen for de to institusjonene i samarbeid.

4.3 Programkvalitet

Internasjonalisering

Et forhold som krever oppmerksomhet er graden av internasjonalisering i bachelor- og

masterutdanningene. Studietilsynsforskriften §2-2 Krav til studietilbudet er tydelig på at et godkjent studietilbud i Norge skal ha ordninger både for internasjonalisering og studentutveksling. Det er en

13 https://www.uhr.no/temasider/karrierepolitikk-2/nasjonale-veiledende-retningslinjer-for-uh-pedagogisk-basiskompetanse/

ambisjon for studieåret 2018–2019 å gjennomgå Politihøgskolens studieprogrammer i den hensikt å imøtekomme disse forsterkede kravene.

Nivåbestemmelse av videreutdanninger

Det er en ambisjon å avklare forholdet mellom emner i mastergraden og videreutdanninger som kan inngå som emner i høgskolens masterutdanninger. Utredningsprosjektet om nivåbestemmelse av videreutdanninger skal gi økt bevissthet og kunnskap om hva som skal til, både med hensyn til kompetanse og organisering av utdanningene, for at videreutdanningene kan være fellesemner i mastergradene ved PHS. Utredningsprosjektet skal levere rapport i desember 2018. Resultatene av dette prosjektet vil følges opp i 2019.

Revidere emner i master

For begge studieplanene på masterprogrammene er hovedinntrykket at kvaliteten på og

sammenhengen mellom læringsutbytte og undervisnings- og arbeidsformer, vurderingsformer samt læreforutsetninger er god. Før utlysning av studiene med oppstart høsten 2017 ble det gjort mindre revideringer i begge studieplanene. Planene vurderes å ha god kvalitet, og arbeidet følges opp videre blant annet gjennom revidering av master i etterforskning i 2018.

I begge studieplanene skal emnebeskrivelser i alle metodeemner samt prosjektdesign gjennomgås og vurderes revidert, og undervisningsopplegget for forskningsmetode i disse emnene revideres.

Ny programplan i bachelorstudiet

I bacheloravdelingene vil arbeidet med ny programplan prege studieåret 2018–2019. Arbeidet er organisert med en programkomite, flere undergrupper og en styringsgruppe med ekstern

representasjon samt en studentrepresentant utpekt av studentrådet. Studieavdelingen er også med i dette arbeidet for å sikre fokus på emnesammensetning og vurderingsordninger. På denne måten sikres både nødvendig eksternt blikk og bruker erfaringer. Arbeidet skal resulterer i forslag til ferdig programplan 1. februar 2019.

4.4 Undervisningskvalitet

Fortsette arbeidet med å utvikle digitale læringsressurser

Ved Politihøgskolens utdanninger arbeides det videre med nettbasering, ved EVU av hele eller deler av utdanninger. Nasjonalt sett er utdanningsinstitusjoner kommet kort i å utnytte det pedagogiske potensialet som ligger i bruk av digital teknologi. Det vises for eksempel til at det i nokså liten grad benyttes som kanal for tilbakemeldinger på faglig arbeid fra studenter. 42 % av studentene sier at de