FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

Forskning og utviklingsarbeid

2018

Utgitt av

Adresse

ISBNISSN

NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 2815 Tøyen, 0608 Oslo

Besøksadresse: Økernveien 9, 0653 Oslo

978-82-327-0340-1 0805-8393

www.nifu.no ^1969-2019

FoU-statistikk og indikatorer

Forskning og utviklingsarbeid

2018

Innledning

D

enne tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og indikatorer har utkommet årlig siden 1997. Den er også tilgjengelig i elektronisk form på http://www.nifu.no/

fou-statistiske/fou-statistikk/fou-lommefolder/. Her finnes også tallgrunnlag for nedlasting.

En bredere dek ning av innsats- og resultatfaktorer finnes i publikasjonen «Det norske forsknings- og innovasjonssys- temet – statistikk og indikatorer 2017» (Indikatorrapporten), utgitt av Norges forskningsråd (http://www.forskningsradet.

no/prognett-indikatorrapporten/Forside/1224698172624).

Nettversjonen av Indikatorrapporten oppdateres fortløp ende.

I 2018 utgis rapporten kun i digital versjon med to hoved publiser inger: Juni og oktober. I 2017, kom det ut en kortvers- jon av Indikator rapporten på engelsk.

Se også NIFUs statistikkbank, www.foustatistikkbanken.no, hvor man kan sette sammen egne tabeller.

Nedenfor er det redegjort nærmere for FoU-statistikken og for datakildene. Alle utgifter er oppgitt i løpende priser der ikke annet er angitt.

Hvem utarbeider FoU-statistikken?

F

oU-statistikk for Norge utarbeides etter avtale med Norges forskningsråd. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsk ning og utdanning (NIFU) har statistikk- ansvaret for universitets- og høgskolesektoren, instituttse- ktoren og helseforetakene, mens Statistisk sentralbyrå har statistikkansvaret for næringslivet. NIFU har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge.

For næringslivet og instituttsektoren, samt helseforetakene, gjennomføres årlige undersøkelser og for universitets- og høgskole sektoren annethvert år. For alle sektorer utarbeides årlige hovedtall. Mer informasjon fremgår av NIFUs internett- sider: http://www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/.

Hvordan utarbeides FoU-statistikken?

O

ECD har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan medlems landenes FoU-statistikk skal lages. Retnings- linjene er nedfelt i «Frascati-manualen» (Frascati Manual 2015: Guidelines for Collecting and Reporting Data on Research and Experimental Development, OECD 2015). Denne reviderte utgaven av manualen vil gjelde fra og med FoU-statistikken 2016. NIFU har oversatt og utgitt utdrag av 2002-manualen med særlig vekt på definisjoner og avgrensning av FoU (2004).

En tilsvarende oversettelse blir laget for Frascati-manualen fra 2015. Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av spørre- skjemaer til enhetene og administrative registre.

Undersøkelsen om FoU-aktivitet i næringslivet omfatter alle foretak med 50 eller flere sysselsatte. I tillegg inngår et utvalg av foretak helt ned til 10 sysselsatte. Før 1995 inngikk hoved- sakelig foretak med flere enn 50 sysselsatte. Tallene fra og med 1995 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år.

I universitets- og høgskolesektoren foretas totalundersøkelser annet hvert år. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt og annen til svarende grunnenhet. Supplerende informa- sjonskilder er blant annet tidsbruksundersøkelser, institu- sjonenes sentral administra sjoner, Norges forskningsråd og medisinske fond.

Instituttsektoren dekkes også ved totalundersøkelser med spørreskjemaer til forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU i sin virksomhet. I tillegg utarbeides estimater over FoU-ressursene ved muséer.

Data om helseforetakenes ressursbruk til FoU samles inn gjen- nom et eget rapporteringssystem, der spørreskjema sendes det enkelte helseforetak. Rapporteringssystemet er fra og med 2007-årgangen samordnet med FoU-statistikken.

Definisjoner av forskning og utviklingsarbeid (FoU)

F

orskning og utviklingsarbeid er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.

Som en generell regel skal alt arbeid som kommer inn under forskning og uviklingsarbeid inneholde et nyhetselement.

FoU inndeles i følgende aktivitetstyper:

Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta – uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og som er rettet mot:

– å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produk- ter eller innretninger, eller

– å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.

Sektorinndelingen

N

orsk FoU-statistikk presenteres sektorvis med nærings- livet, universitets- og høgskolesektoren (inkl. helseforetak med universitetssykehusfunksjon) og instituttsektoren (inkl. øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus). Universi- tets- og høgskolesektoren tilsvarer OECDs higher education sector. Foretakssektoren, business enterprise sector, omfatter både næringslivet og den del av instituttsektoren som betjener næringslivet (bransjeinstitutter, næringslivsorienterte opp- drags institutter etc.). Resten av instituttsektoren svarer til government sector og private non-profit sector (PNP). PNP- sektoren er svært liten som utførende sektor i Norge og er derfor inkludert i government sector i OECDs statistikk.

I noen fremstillinger trekkes helseforetakene ut, og helsefore- tak med universitets sykehusfunksjon og øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus presenteres samlet.

Datakilder

FoU-statistikk er hentet fra de nasjonale statistikkprodusen- tene NIFU og SSB. Statistikk over forskerpersonalet i universi- tets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene er basert på NIFUs Forsker personalregister, som inneholder oversikt over forskere/faglig personale og høyere adminis- trativt personale. Forsker personalregisteret oppdateres årlig.

Hvert år utarbeider NIFU anslag over bevilgninger til FoU over statsbudsjettet.

Data om internasjonal FoU-statistikk er hentet fra OECDs Main Science and Technology Indicators og OECDs statistikkbank på nett. Opplysninger om doktorgradsstudenter og doktorgrader avlagt i Norden og Baltikum finnes i NORBAL, en database som drives av NIFU. Doktorgradsstatistikken baseres på NIFUs register over avlagte doktorgrader i Norge. Doktorgradsregis- teret opp dateres to ganger per år. Bibliometridataene er hentet fra databasen Web of Science, som utarbeides av Clarivate analytics.

Tegnforklaring til tabellene

.. oppgave mangler

: tall kan ikke offentliggjøres - null

0 mindre enn 0,5 av den brukte enheten

Hovedpunkter

● Totale FoU-utgifter i Norge beløp seg til vel 63,3 milliarder kroner i 2016, mot 60,2 milliarder kroner i 2015 og 53,9 milliarder kroner i 2014.

● FoU-utgiftene utgjorde i 2016 2,03 % av BNP i Norge.

I OECD-området gikk i gjennomsnitt 2,35 % av BNP til FoU, og tilsvarende for EU 28 var 1,94 %.

● Per capita brukte Norge 12 098 kroner til FoU i 2016.

Danmark og Sverige brukte henholdsvis 14 252 kroner og 16 118 kroner.

● Mellom 2011 og 2016 økte de norske FoU-utgiftene målt i faste PPP$ med 20 prosent. Utviklingen for Finland i perioden var en nedgang på 23 prosent, mens Kinas FoU- utgifter økte med 55 prosent.

● I instituttsektoren står offentlige kilder for 68 prosent av finansieringen av FoU.

● Av de fire helseregionene hadde Helse Sør-Øst høyest andel av driftskostnadene til FoU; 6,6 prosent i 2016.

● Tre departementer bevilget over 4 milliarder kroner til FoU i 2017; Nærings- og fiskeridep., Helse og omsorgsdep. og Kunnskapsdep., sistnevnte med nesten 17 milliarder kroner.

● I 2016 deltok 80 684 personer i FoU-virksomhet i Norge. Av disse utgjorde forskere/faglig personale 68 prosent.

● Det samlede FoU-personalet utførte totalt 43 918 FoU- årsverk, 45 prosent av disse ble utført i næringslivet.

● I 2016 hadde 53 prosent av forskerne i instituttsektoren en doktorgrad, 48 prosent i universitets- og høgskolesektoren og 10 prosent av forskerne i næringslivet.

● Litt under halvparten av doktorandene som disputerte i perioden 1995–2016, arbeidet ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak i 2016.

● De nordiske landenes vitenskapelige publikasjoner ble i 2015 relativt sett sitert like mye og langt over verdens- gjennomsnittet, Danmark litt over de andre.

Innhold FoU-utgifter

1 Etter utførende sektor. Norge. 1970–2016

2 Etter institusjonstype og finansieringskilde. Norge. 2016 3 Som andel av BNP etter hovedfinansieringskilde, utførende

sektor og per capita. Utvalgte OECD-land. 2016 4 Prosentvis vekst i FoU-utgifter i faste og løpende PPP$.

Utvalgte land. 2011–2016

5 Instituttsektoren etter finansieringskilde og instituttype. 2016 6 Totale driftskostnader og driftskostnader til FoU ved helse-

foretakene etter type helseforetak og helseregion. Driftskost- nader til FoU i prosent av totale driftskostnader. Norge. 2016

FoU i Statsbudsjettet

7 Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter bevilgende departement. 2016 og 2017.

FoU-personale

8 Personer og FoU-årsverk etter institusjonstype. Norge. 2016 9 Forskere/faglig personale som deltok i FoU etter institusjons-

type. Norge. 2016.

10 Forskere og faglig personale i instituttsektoren. Totalt antall, andel kvinner og andel med doktorgrad. 2016

11 Vitenskapelige/faglige stillinger ved universiteter og høg skoler etter stilling og lærestedstype. Norge. Prosent. 2016

12 Akademisk personale ved universitetene i utvalgte land etter stillingsnivå A, B, C, D. Prosent. 2015/2016

13 Avlagte doktorgrader etter kjønn og kvinneandel. Norge 1980–2017. Antall og prosent.

14 Tilsettingsforhold for norske doktorgradskandidater som disputerte i perioden 1995–2016 etter arbeidssted i 2016

Patenter og varemerker

15 Nordisk patentering i utvalgte grønne teknologier i Europa.

Antall patent søknader 2000–2014

Bibliometri/publisering

16 Relativ siteringsindeks for utvalgte land. 2013–2015 17 Relativ siteringsindeks i fire nordiske land. 1981–2015

1 FoU-utgift er i Nor ge e tter utf ør ende sek tor i pe riode n 1970–2016. Mil l kr . F as te 2010-priser .

0

2 500

5 000

7 500

10 000

12 500

15 000

17 50020 000

22 500 1970-7274-77-79-81-83-85-87-89-91-93-95-97-99-01-03-05-07-09-11-132016

Mill. kr Næringslivet Universitets- og høgskolesektoren Ins�tu�sektoren S�plede linjer viser sektorene uten helse- foretak1 1 Helseforetak i UoH-sektor (helseforetak med universitetssykehusfunksjon) og i instituttsektor (øvrige helseforetak og private ideelle sykehus). Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

2 FoU-utgift er i N or ge ett er ins titusjons type og finansie ringskilde. 2016. Mill. kr .

InstitusjonstypeTotalt

Finansieringskilde NæringslivetOffentlige kilderAndre1Utlandet TotaltHerav: Olje­ selskaper

TotaltHerav: Forsk­ nings­ rådet

TotaltHer

av: EU­ komm. Næringslivet 29 489 22 461 .. 1 362 699 1 649 4 018 141 Instituttsektoren² 12 362 2 430 390 8 203 3 244 376 1 353 438 Herav: Næringslivsrettede inst. 4 254 1 747 310 1 795 1 188 168 545 245 Offentlig rettede inst. 8 108 683 80 6 408 2 056 208 809 194 Universiteter og høgskoler² 17 306 601 .. 15 361 2 847 764 581 441 Helseforetak 4 187 78 ­ 3 820 277 255 35 14 Helseforetak med universitets-Herav: sykehusfunksjon 3 330 47 - 3 039 262 213 31 13 Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. 858 30 .. 781 15 42 4 1 Totalt 63 345 25 569 .. 28 746 7 067 3 043 5 987 1 035 1 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. 2 Uten helseforetak. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

3 FoU-utgift er som andel a v BN P e tter ho vedfinansieringskild e og utf ør ende se kt or og t ot alt per c apit a (N OK ). Utv alg te OE CD-land i 2016 eller sis t tilgjeng eli ge år

1

.

LandFoU­utgifter som andel av BNP (%)FoU­utgifter per capita NOK TotaltUtførende sektorFinansieringskilde Foretaks­ sektor2UoH­ sektorOffentlig sektorOffentlige kilderNærings­ livetAndre kilder Canada1,600,820,660,130,530,650,427 275 Danmark2,871,890,910,070,841,700,3214 252 Finland2,751,810,690,250,791,500,4512 063 Frankrike2,251,430,490,320,781,210,259 415 Island2,101,320,680,100,720,740,6510 644 Japan3,142,470,390,280,472,450,2213 467 Kina2,121,640,140,330,421,610,083 304 Korea4,243,290,390,560,963,200,0815 680 Nederland2,031,160,640,230,670,990,3710 401 Norge2,031,080,660,290,910,900,2212 098 Russland1,100,640,100,350,750,310,042 761 Storbritannia1,691,130,410,140,470,830,397 287 Sverige3,252,260,870,120,921,980,3516 118 Tyskland2,942,000,540,400,821,930,1914 569 USA2,741,950,360,430,691,710,3516 003 Østerrike3,092,200,730,160,951,650,4915 786 Totalt OECD2,351,620,420,310,631,440,2810 018 EU 281,941,240,440,250,611,060,267 767 1 Der det ikke finnes oppdatert statistikk for finansieringskilde brukes 2013-tall (Sverige) eller 2015-tall (Danmark, Finland, Frankrike, Nederland, Norge, Storbritannia, Tyskland, OECD, EU 28). 2 Omfatter i Norge næringslivet og næringslivsrettede institutter i instituttsektoren. Kilder: OECD – Main Science and Technology Indicators 2017–2 og nasjonale kilder

FoU-utgift er i N or ge ett er ins titusjons type og finansie ringskilde. 2016. Mill. kr .

InstitusjonstypeTotalt

Finansieringskilde NæringslivetOffentlige kilderAndre1Utlandet TotaltHerav: Olje­ selskaper

TotaltHerav: Forsk­ nings­ rådet

TotaltHer

av: EU­ komm. Næringslivet 29 489 22 461 .. 1 362 699 1 649 4 018 141 Instituttsektoren² 12 362 2 430 390 8 203 3 244 376 1 353 438 Herav: Næringslivsrettede inst. 4 254 1 747 310 1 795 1 188 168 545 245 Offentlig rettede inst. 8 108 683 80 6 408 2 056 208 809 194 Universiteter og høgskoler² 17 306 601 .. 15 361 2 847 764 581 441 Helseforetak 4 187 78 ­ 3 820 277 255 35 14 Helseforetak med universitets-Herav: sykehusfunksjon 3 330 47 - 3 039 262 213 31 13 Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. 858 30 .. 781 15 42 4 1 Totalt 63 345 25 569 .. 28 746 7 067 3 043 5 987 1 035 1 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. 2 Uten helseforetak. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

4 Pr ose ntvis v ek st i t ot ale FoU -utgift er i f as te og løpende PPP$. Utv alg te land. 2011–2016.

-20020406080100Prosent Faste priser Løpende priser Faste priser totalt OECD Est lan

d lan Fin

d al ia nia bur tugven Spa em PorSlo Lux

g liand via ada tramar IslaLat Can Aus Dan

k liaannd nd ike Ita JapIrlankr erla Fra Ned

Sve

rige nni ita rbr Sto

a nd ani kla TysRom

a nd nd ikeico �na rik wan slaala err en -Af Mex Tai ZeRus Øst Arg Sør New

a legeea lasgiaael arn kki Chi IsrKor Bel Hel Nor Ung Tsje

a en kia Kin Pol Tyr

a ia vak Slo

USA

Løpende priser totalt OECD Kilde: OECD - Main Science and Technology Indicators 2017–2

5 FoU-utgift er i ins tituttse kt or en e tte r finansieringskilde og in stituttype . Pr ose nt a v t ot ale F oU-utgift er . N or ge . 2016.

11 % 6 % 4 %3 % 3 % 3 % 3 % 31 %4 % Primærnærings- institutter: 11 % Teknisk-industrielle institutter: 31 % Miljøinstitutter: 9 % Samfunnsvitenskapelige institutter: 9 % Andre forsknings- institutter og -institusjoner: 40 %

Næringslivet: 19 % Basisbev: 8 % Andre virkemidler: 17 % Annen offentlig finansiering 43 % EU: 3 % Øvrig utland: 7 % Egenfin: 2,4 % Andre kilder: 0,7 %

Norges forskningsråd

Utlandet: 10 % Annen fin: 3 % Offentlige kilder

68 %

Finansieringskilde (total=100 %):Utførende enhet (total=100 %): 3 %3 % Kilde: NIFU, FoU-statistikk

6 Tot ale driftsk os tnade r og driftsk os tnade r¹ til F oU v ed hels ef or et ak ene e tter type he lse for et ak og helse re gion (mill. kr). Driftsk os tnade r til F oU i pr ose nt a v t ot ale driftsk os tnader . N or ge . 2016.

Helseregion

Helseforetak med universitets­ sykehusfunksjoner2Andre helseforetak og private, ideelle sykehus Totale drifts­ kostnader

Drifts­ kostnader til FoUFoU­ andelTotale drifts­ kostnader

Drifts­ kostnader til FoUFoU­ andel Helse Midt-Norge10 0522802,810 404630,6 Helse Nord7 1892373,38 267530,6 Helse Sør-Øst30 3182 0126,644 9546791,5 Helse Vest19 3517784,07 943650,8 Totalt66 9103 3084,971 5688601,2 1 Tall etter regnskapsprinsippet, driftskostnader inkludert avskrivninger. 2 Omfatter Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Helse Bergen HF, Helse Stavanger HF, St. Olavs hospital HF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Kilde: NIFU, FoU-statistikk

7 Anslå tte be vilgning er til F oU o ve r v edt att s ta tsbudsje tt e tte r be vilg ende de part eme nt. Mill. kr , løpende priser . Nor ge . 2016 og 2017.

02 0004 0006 0008 00010 00012 00014 00016 000Jus�sFinansBarne- og likes�llingKulturArbeids- og sosialSamferdselStatsbankeneLandbruks- og matKlima- og miljøOlje- og energiForsvarKommunal- og mod.UtenriksHelse- og omsorgNærings- og fiskeriKunnskap Mill. kr

2017 2016 Kilde: NIFU, Statsbudsjettanalyse

8 An tall per sone r og F oU-år sv erk e tter ins titusjons type. Nor ge. 2016.

Institusjonstype

Personer pr. 01.10.2016FoU­årsverk Totalt FoU­ personale

Herav: Forskere/ UoH­utd.Teknisk/ adm. pers.Totalt

Herav: Forskere/ UoH­utd. Næringslivet33 495 20 729 12 766 19 616 13 396 Instituttsektoren¹10 6287 2723 3568 6546 309 Herav:Næringslivsrettede institutter2 776 1 984 792 2 555 1 934 Offentlig rettede institutter7 852 5 288 2 564 6 099 4 375 Universiteter og høgskoler¹29 88722 0727 81512 39610 361 Herav:Universiteter21 729 15 327 6 402 .. .. Vitenskapelige høgskoler m.fl.2 655 2 211 444 .. .. Statlige høgskoler5 503 4 534 969 .. .. Helseforetak6 6744 5282 1463 2521 847 Herav:Helseforetak med universitets- sykehusfunksjon5 061 3 466 1 595 2 541 1 434 Øvrige helseforetak og private ideelle sykehus1 613 1 062 551 711 413 Totalt 80 684 54 601 26 083 43 918 31 913 1 Uten helseforetak. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

9 For sk er e/f aglig pe rsonale som de ltok i F oU e tter ins titusjon stype. Nor ge. 2016.

InstitusjonstypeTotaltMed doktorgrad1 SamletKvinnerSamletKvinner AntallAntall%Antall%Antall% Næringslivet20 7294 622 22 2 135 10 540 12 Instituttsektoren²7 2723 026 42 4 015 55 1 580 52 Herav: Næringsrettede institutter1 984629 32 1 186 60 380 Offentlig rettede institutter5 2882 397 45 2 829 53 1 200 Universiteter og høgskoler²22 07210 558 48 10 264 47 4 155 39 Herav: Universiteter15 3276 902 45 7 891 51 3 067 44 Vitenskapelige høgskoler m.fl.2 2111 024 46 798 36 295 29 Statlige høgskoler4 5342 632 58 1 575 35 793 30 Helseforetak4 5282 314 51 2 357 52 1 111 48 Herav: Helseforetak med universitets-3 4661 747 50 1 970 57 918 53 sykehusfunksjon Øvrige helseforetak og private ideelle sykehus1 062567 53 387 36 193 34 Totalt54 60120 520 38 18 771 34 7 386 36 1 Omfatter også lisensiatgrad. 2 Uten helseforetak. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

10 For sk er e og f aglig per sonale i ins tituttse kt or en. T ot alt an tall, ande l kvin ner og ande l med dok tor gr ad. N or ge. 2016.

Kvinner Menn Andel

27 52 47 39 43 53 57 0 10203040506070

04008001 2001 6002 0002 4002 800 Teknisk-industrielle ins�tu�er Samfunnsviten- skapelige ins�tu�er Primærnærings- ins�tu�er Miljøins�tu�er Andre ins�tusjoner med forskning Helseforetak uten universitets- sykehusfunksjoner Museer og arkiver Prosent

Antall hoder Antall Med doktor- grad Kvinne- andel i figuren Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

11 Vit ensk apelig e/f aglig e s tilling er v ed univ er sit et er og høgsk oler¹ e tte r s till in g

2

og lær es te ds type . N or ge . Pr osen t. 2016

3

.

020406080100

Statlige høgskoler

Vitenskapelige høgskoler m.fl.

Universiteter ProsentProfessor/ dosentFørste- aman- uensisFørste- lektorUoH- m.fl.Post-Forsker/ vit.assS�pen- diatHøg- lærerlektordoktorskole- 1 Vitenskapelige høgskoler m.f: Norges Handelshøyskole, Norges musikkhøgskole, Norges idrettshøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgsko- len i Molde, Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole, Det teologiske menighetsfakultet, NLA høgskolen, Dronning Mauds minne, Kunsthøgsko- len i Oslo, Politihøgskolen, Forsvarets høgskole, UNIS, Lovisenberg diakonale høgskole, Westerdal Oslo ACT, Høyskolen Kristiania, Bergen arkitekthøg- skole, Ansgar Teologiske Høgskole, Barratt Due musikkinstitutt, Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, Høyskolen Diakonova, Høyskolen for Ledelse og Teologi, Norges Dansehøyskole og Rudolf Steinerhøyskolen. 2 Universitets- og høgskolelektor m.fl. omfatter også amanuensis, faglige ledere (instituttleder og dekan) og spesialiststillinger tilknyttet profesjonsut- danningene. 3 2017-organiseringen av lærestedene er lagt til grunn. OsloMet (tidl. Høgskolen i Oslo og Akershus) er kategorisert som statlig høgskole. Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

12 For de ling a v arbe ids tid v ed univ er sit et er og høgsk oler f or utv alg te f as te vit ensk apelig e og f aglig e s tilling er¹. N or ge . 2016. Pr ose nt.

626252423930 12

4

119

16 915232831

31 1815151514

16 2

3

4

3

4

3 82111

1 0102030405060708090100

Høgskolelærer (N=101)

UoH-lektor m.fl (N=1 592)

Førstelektor (N=479)

Førsteamanuensis (N=1 897)

Dosent (N=96)

Professor (N=1 662) Prosent Under- visningFaglig veiled- ning

Forskning og utviklings- arbeid (FoU)

Adminis- trasjonMuseums- virksomhetKunstnerisk virksomhetUtad- oppgaver

Profesjonell yrkes- utøvelsere�ede 1 Universitets- og høgskolelektor m.fl. omfatter her amanuensis og spesialiststillinger tilknyttet profesjonsutdanningene. Kilde: NIFU, Tidsbruksundersøkelsen

13 Ak ademisk per sonale ved univ er sit et ene i utv alg te land e tter s tillin gsniv å: Gr ad A , B , C , D .¹ Pr osen t. 2015/2016.

37294730434914 46351923157 47

10 2521 35213027

7111311211413 0102030405060708090100 ØsterrikeDanmarkFinlandNederlandNorgeSverigeStorbritannia

Prosent A B C D

Grad 1 Grad A er det akademiske toppnivået (professor-nivå), mens grad D er innstegsnivået (stipendiater mv.). Kilde: Figuren er basert på nasjonale kilder, offisiell statistikk og beregnede data og er hentet fra Frølich, N. m.fl. 2017: Academic career structures in Europe, NIFU-rapport4/2018

14 Avlag te dok tor gr ade r e tte r kjønn og kvinne andel. N or ge . 1980–2017.

Kvinneandel 0102030405060 0

250

500

750

1 000

1 250

1 500 1980-82-84-86-88-90-92-94-96-98-00-02-04-06-08-10-12-142017

Kvinneandel prosent

Antall doktorgrader

Menn Kvinner Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret

15 Tilse ttings forhold f or nor sk e dok tor gr adsk andida ter som disput ert e i perioden 1995–2016 e tter arbeidss te d i 2016. N or ge.

02004006008001 0001 2001 4001 6001 8002 000 0102030405060708090100 199 5

199 6

199 7

199 8

199 9

200 0

200 1

200 2

200 3

200 4

200 5

200 6

200 7

200 8

200 9

201 0

201 1

201 2

201 3

201 4

201 5

201 6

Antall doktorgrads- kandidaterProsent Utenfor akademia Teknisk- administra�v s�lling Forsker/faglig s�lling ved helseforetak Forsker i ins�tu�- sektoren Faglig s�lling ved universi- teter eller høgskoler Antall doktor- gradskandidaterProsent Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

16 Nor disk

1

pa ten tering i utv alg te gr ønne teknologier

3

i Eur opa

2

. An tall pa te nt - søknade r 2000–2014.

Danmark 1 215

Sverige 560Finland 361Norge 395

Island 331 215Totalt antall

DanmarkFinlandIslandNorgeSverige

Bio Sol Vind Anne

n grønn energi Annen grønn teknologi189,076,0122,089,084,0 109,0108,0113,040,025,0 1,60,90,10,5 103,063,044,048,0103,0 102,073,0865,049,0126,0

Bio Sol Vind Anne

n grønn energi Annen grønn teknologi Kilde: PATSTAT 2017a kompilert av NIFU

1 Basert på adressen til patentsøker, normaltelling. 2 Søknader levert EPO og/eller direkte til de nordiske patentstyrene. 3 Kategorisering: EN-TECH klassifisering (OECD) basert på CPC klasser. “bio” (Biofuels, Fuel from waste), “sol” (Solar thermal energy, Solar photovol- taic PV energy, Solar thermal-PV hybrids), “annen grønn energi” (Geothermal energy, Marine energy, Hydrogen Technology, Fuel Cells), “annen grønn teknologi” (Combined combustion efficiency,Efficient combustion or heat usage,CO2 capture or storage CCS, Capture/disposal other greenhouse-gases, Energy Storage, Energy Tranmission and managment, Smart grids).

17 Re lativ sit eringsindek s f or utv alg te land f or perioden 2013–2015.¹

020406080100120140160180 Rus sla

nd kia Bra Tyr

sil Ira

n iaiapt enan icorea �na Kin wan Indays EgyPol Japen -Ko Mex Tai Mal SørArg

a kki Tsje

a rik -Af Sør

a d alialialiandndge lasniaaelikeikeada USA lannni tugItarabtraIsralakla err Hel Nor nkr SpaitaFinCan Por Zedi ATysAus Øst Frarbr Sau New Sto

a nd gia ore rige mar Bel erla gap Sve Dan Sin Ned

k its Sve

Siteringsindeks Gj.sn. siteringsindeks 1 Basert på publiseringsår og akkumulerte siteringer til disse publikasjonene t.o.m. 2016. Indeksen for hvert land er vektet etter landets relative fagfeltfordeling av artikler. Verdensgjennomsnitt = 100. Bare land med mer enn 25 000 artikler er inkludert. Kilde: Web of Science. Beregninger: NIFU

18 Re lativ sit eringsindek s i fir e nor disk e land¹. 1981–2015.

8090100110120130140150160170180Prosent Danmark Sverige Norge Finland Verdens- gjennomsni� 1981-83-85-87-89-91-93-95-97-99-01-03-05-07-09-11-132015 1 Basert på publiseringsår og akkumulerte siteringer til disse publikasjonene t.o.m. 2016. Indeksen for hvert land er vektet etter landets relative fagfelt- fordeling av artikler. Verdensgjennomsnitt = 100. Kilde: Web of Science. Beregninger: NIFU

18 Re lativ e cit ation inde x f or f our N or dic c oun trie s¹. 1981–2015.

80 90 100 110 120 130 average140 World 150 Finland 160Norway Sweden170 Denmark180 Per cent

1981-83-85-87-89-91-93-95-97-99-01-03-05-07-09-11-132015

1 Based on year of publication and accumulated citations for these publications to 2016. Each country’s index is weighted by the country’s relative distribution of articles by discipline.Source: Web of Science. Computations: NIFU

17 Re lativ e cit ation inde x f or se lect ed c oun trie s. 2013–2015.¹

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180

Russia Turkey Brazil IndiaIran Egypt Mexico Poland Taiwan Japan South Korea Argen�na Malaysia China Czech Republic South Africa Portugal Spain Israel Greece Saudi Arabia France Italy New Zealand GermanyUSA Canada Australia Austria Finland Norway SwedenUK Belgium Netherlands Singapore Denmark Switzerland

Cita�on index

World average cita�on index

1 Based on publication year and accumulated citations related to these publications to 2016. Each year’s index is weighted according to the country’s relative distribution of articles on discipline. World average=100. Only countries with more than 25,000 articles are included.Source: Web of Science. Computations: NIFU

16 Nor dic pa ten ting

1

for sele ct ed gr een t echnologies

3

in Eur ope

2

. P ate nt applic ations 2000–2014.

Denmark1 215 Sweden560 Finland361 Noway395 Iceland3 31 215 Total number DenmarkFinlandIcelandNorwaySwedenBioSolarWindOther green energyOther green technology

189.0 76.0 122.0 89.0 84.0 109.0 108.0 113.0 40.0 25.0

1.6 0.9 0.1 0.5

103.0 63.0 44.0 48.0 103.0 102.0 73.0 865.0 49.0 126.0

BioSolarWindOther green energyOther green technology

Source: PATSTAT 2017a. Compiled by NIFU 1 Based on adress of patent applicant, normal count.2 Applications to EPO and/or directly to the Nordic patent boards. 3 EN-TECH classification (OECD) based on CPC classes. “Bio” (Biofuels, Fuel from waste), “solar” (Solar thermal energy, Solar photo-voltaic PV energy, Solar thermal-PV hybrids), “Other green energy” (Geother-mal energy, Marine energy, Hydrogen Technology, Fuel Cells), “Other green technology” (Combined combustion efficiency, Efficient combustion or heat usage,CO2 capture or storage CCS, Capture/disposal other greenhouse-gases, Energy Storage, Energy Tranmission and managment, Smart grids)

15 Type of emplo ymen t f or N or w egian PhD c andida tes gr adua ted in the period of 1995–2016. W orkplace 2016.

0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800 2 000

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Number of PhDcandidates Per cent

Outside research and educa�on ins�tu�onsSuppor�ng staffResearch staff at health trust

Researcher in ins�tute sector

Researcher at higher educa�on ins�tu�onNumber ofdoctoral degrees Per cent

Source: NIFU/Statistics Norway

14 Aw ar de d doct or al degr ee s in N or wa y b y se x. 1980–2017.

Women’s share

0 10 20 30 40 50 60

0 250 500 750 1,000 1,250 1,500

1980-82-84-86-88-90-92-94-96-98-00-02-04-06-08-10-12-142017 Women’s share.Per cent Number of doctoral degrees

Men

Women

Source: NIFU, The Doctoral degree register

13 Ac ademic per sonne l a t univ er sitie s in se lect ed c oun trie s b y seniority gr ade: A, B , C , D .¹ P er ce nt. 2015/16.

37294730434914 4635192315 747 102521352130 27 7111311211413

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Finland Per cent

ABCD

AustriaDenmarkNetherlandsNorwaySwedenUK Grade

1 Grade A is the top academic level (typically professor level), while Grade D is the academic entry level.Source: National sources, official statistics, processed data. See details in Nicoline Frølich et al. 2018): Academic career structures in Europe, NIFU report 4/2018.

12 Dis tribution of w orking hour s a t highe r educ ation ins titution s f or select ed scie ntific positit ons¹. 2016. P er cen t.

62 62 52 42 39 30

1 2 4 11 9 16

9 15 23 28 31 31

18 15 15 15 14 16

2 3 4 3 4 3

8 2 1 1 1 1

0102030405060708090100 Teacher(N=101) UoH-lektor m.fl (N=1,592) Senior lecturer (N=479) Assistant professor (N=1,897) Professor - “dosent”(N=96) Full professor(N=1,662)

Per centTeachingSuper-vision R&DAdmini-stra�on Museumrelated ac�vi�es Ar�s�cac�vi�es Externally directed ac�vi�es Professionalprac�ce

1 NoteSource: NIFU, Time use survey 2017

11 Re se ar che rs in highe r educ ation ins titutions b y position and type of in stitution

1

. Nor wa y. P er ce nt. 2016.

020406080100 State university colleges Other higher educa�on ins�tu�ons Universi�es

Per centFullprofessor Assistant professor SeniorLecturerPost-Otherresearchers PhD-student Teacherdoctorlecturer

1 The presentations follows 2017-structure of institutions. OsloMet is categorised as state university college.Source: NIFU, Register of research personnel

10 Re se ar che rs in the ins titut e se ct or b y se x and shar e with PhD . N or wa y. 2016.

WomenMenPer cent 275247394353570 10203040506070 04008001 2001 6002 0002 4002 800Technological and industrial res. inst.Social scienceresearch ins�tutesAgricultural and fishery res. inst.Environmental research inst.Other ins�tu�onsHealth trusts without university hospital func�onsMuseums and archivesPer cent Number (headcount)

Number

WithPhDShare of women in the figure

Source: NIFU, Register of research personnel

9 Re se ar che rs/ ac ade mic s taff (head c oun t) b y type of ins titution . Doct or ates and w ome n. N or wa y. 2016.

Type of institution TotalWith a doctoral degree1TotalWomenTotalWomennumberNumber%Number%Number%Industrial sector20,7294,622 22 2,135 10 540 12 Institute sector²7,2723,026 42 4,015 55 1,580 52 Of which: Research inst. serving enterprises1,984629 32 1,186 60 380 60 Research inst. serving government5,2882,397 45 2,829 53 1,200 50 Universities and university colleges²22,07210,558 48 10,264 47 4,155 39 Of which: Universities15,3276,902 45 7,891 51 3,067 44 Spec. university institutions etc.2,2111,024 46 798 36 295 29 State university colleges4,5342,632 58 1,575 35 793 30 Health trusts4,5282,314 51 2,357 52 1,111 48 Of which: University hospital trusts3,4661,747 50 1,970 57 918 53 Other hospital trusts1,062567 53 387 36 193 34 Total54,60120,520 38 18,771 34 7,386 36 1 Also includes licenciates.² Excluding hospitals.Source: NIFU/Statistics Norway, R&D statistics