Visning av "Kvinne, ta ansvar og ledelse i dine egne hender". Historien om Henny Dons

(1)

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON212002 107

"1<vinne, ta ansvar og ledelse i dine egne hender"

Historien om Henny Dons

LISBETH MIKAELSSON

"Hadde hun levd i dag, ville hun veert biskop!" Replikken kom med ettertrykk i en samtale om Henny Dons, formann i Lrererin- nenes Misjonsforbund (LMF) gjennom mer enn 40 ar. Hennes portrett fortjener utvilsomt en plass i sentrum ved 100-arsjubileet.

Denne kvinnens virkefelt om fatter imidlertid langt mer enn LMF.'

Da Ingrid Bjerkas i 1961 ble den f0rste kvinnelige prest i Den norske kirke, var Henny Dons en dame pa 87 ar. Vigslet prest kunne hun ikke bli, men apne veien for kvinnelige prester har hun veert med pa. Henny Dons kjempet for et swrre rom for kvinner i kirke og misjon. Det gjorde hun fortrinnsvis pa samme mate som sa mange av datidens kvinner: gjennom organisasjons- arbeid. Man kan trygt kalle henne en grossist i sryreverv. Det Norske Misjonsselskap, Norges Kristelige Ungdomsforbund (KFUK/KFUM) og Norske Kvinners Nasjonalrid var ogsa blant organisasjonene som fikk nyte godt av hennes engasjement og kapasitet.

Henny Dons' liv lar seg ikke romme i en kort artikkel. Vi skal her ta for oss personen og gi en oversikt over hennes virke. I et kvinnehistorisk perspektiv er det Henny Dons' kvinnesyn og engasjement for a utvikle kristne kvinners kompetanse, ansvar og innflytelse i artiene omkring forrige hundrearsskifte som er mest interessant, og dette temaomridet skal derfor vektlegges spesielt.

Her er dessuten hennes posisjon som LMF-formann sentral. I

I

(2)

108 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON212002

narsk sammenheng ma Henny Dons regnes sam en srers viktig person nar det gjelder maderniseringen av det kristne kvinnesy- net.

Livhistarisk oversikt

Henrikke Margrethe Dons ble fodt 25. mai 1874 pa garden Aker i Eiker i Buskerud sam datter av haspitalsfarstander Johannes Albrecht Dons (1839-1921) ag hans hustru Jahanne Marie, fodt Fleischer (1850-1943). I 1883 flyttet familien Dons til Kristiania.

Her fikk den unge piken en god utdanning, forst tak hun mid- delskaleeksamen ved Nissens Pigeskale i 1891, ag senere avla hun den hoyere lrererproven ved Asker seminar i 1897. Hun prak- tiserte sam lrererinne i falkeskalen fra 1899 til 1917, forst i Bre- rum (1897-1900) ag deretter i Kristiania (1900-1917). I 1917 begynte hun i stillingen sam landsbarnesekretrer i Det Narske Misjansselskap, ag denne stillingen hadde hun til hun gikk av med pensjan i 1939. En rekke arganisasjaner fikk glede av hennes sjeldne arbeidskapasitet (se nedenfar). Sam 90-aring var Henny Dons fartsatt full av engasjement for hjertebarnet LMF. Det viser et intervju iVarlLandi 1964. Da hadde hun fremdeles krefter til en amfattende karrespandansevirksamhet, 600 brev sendte hun tilkantakter hjemme ag ute i 1963. Pa sine eldre dager kunne hun glede seg over hedersbevisninger: I 1962 fikk hun Kangens far- tjenestemedalje i gull, ag i 1965 ble hun reresmedlem i Narske Kvinners Nasjanalrid. I Henny Dons' travle liv ble det ikke rom for ekteskap. Hun dode 14. juni 1966.'

I H.E. Wisloffs Hva livet bar kelt lIIeg (1952) farteller Henny Dons at interessen for misjan ble vakt i Hardanger i hennes unge ar. Hun var kammet til Rasendal for a vrere lrererinne for barna til daktar Bugge. Hennes fargjenger i denne stillingen var reist til Madagaskar sam lrererinne for misjansprest Rostvigs barn, ag det var hennes brev til familien Bugge sam ble den unge froken Dons' forste kantakt med misjanen. I Rasendal ble hun med i en misjansfarening. Pa denne tiden applevde hun agsa et gjennam- brudd til persanlig kristentro. Etter avlagt lrererinneeksamen sok- te hun Det Narske Misjansselskap ag ble antatt sam lrererinne til arbeidet i Sor-Afrika, men sykdam farhindret henne fra a reise, nae hun talket sam uttrykk for Guds vilje - hennes arbeidsplass skulle va::re i hjemlandet.

Referansen til Guds vilje er ingen tom frase. I den upubliserte teksten "Lrererinnenes Misjansfarbund. L.M.F. Minnebak" far-

(3)

NORSK TIDSSKRlFT FOR MISlQN 2/2002 109

teller Henny Dons om en dmm hun hadde fm lungesykdommen forpurret misjonrerplanene hennes. I dmmmen srod hun pa en jernbanelinje og h0rte en mst som sa at den ene skinnen var bibelstudium, den andre misjonsstudium, ga den veien. Dmmmen gjorde henne trygg pa at Gud ledet begivenhetene da sykdommen rammet. Senere i samme tekst sier hun at formannstillingen i LMF var noe av en utl0sning av hennes misjonska1l⁴ Hun var et

"b0nnemenneske" som praktiserte planmessig forb0nn.

En travel virksomhet som foredragsholder, styrerepresentant og delegat preget Henny Dons' liv. Stillingen som landsbarnesekretrer i NMS medf0rte mye reisevirksomhet og muligheter for samvrer med lokale LMF- og KFUK-grupper. I 1928 oppholdt hun seg i 7 maneder i S0r-Afrika, der hennes misjonsfelt ville ha vrert. Turen ble finansiert gjennom en gave fra LMF- medlemmene pa 3900 kroner som ble overrakt Henny Dons pa jubileumslandsm0tet i 1927.'

Skribenten

Henny Dons har utgitt en mengde artikler, hefter og b0ker som gjenspeiler hennes interesser for misjon, bibelstudier, kvinne- spmsmal og kristent arbeid for barn og ungdom. Atskillig upubli- sert materiale finnes ogsa etter henne. Mye av dette har ganske sikkert vrert brukt til foredrag, undervisning og forkynnelse. En enorm brevproduksjon var stilet til misjonrerer og andre i hennes omfattende nettverk. Hun var redakt0r i KFUKs VOlt Blad i 11 ar, i NMS' Missionsse/skapets Barneblad i 10 ar (fra 1918) ,og i 24 ar redigerte hun LMFs bladMisjonshilsen.'

Flere av b0kene hennes er beregnet pa barn og ungdom i s0ndagsskoler og KFUK. Pedagogen Henny Dons kommer til uttrykk nar hun i heftet Stift barneforeninger for missioJJen (1919) og den lille boken HedningemisjoJJen i sondagsskolen (1923) foreslar akti- viteter og opplegg for barneforeninger og s0ndagsskole som skal stimulere barnas interesse for misjon. Hun poengterer at barna selv skal vrere aktive, de rna fa loy a fortelle og samle stoff som skallegges fram. Her h0rer det med at Henny Dons tok seg tid til a drive hobbykurs for ledere av barneforeninger. HedningemiSjonen i sondagsskolen inneholder 54 misjonsfortellinger som kan egne seg for barn, og her viser hun seg som en fortellingspedagog: "Og for a kunne vekke barnas interesse og kjrerlighet til misjonen rna en s0ndagsskolearbeider kunne fOlte/le, fOlie/Ie, folie/Ie og atter fo,te/le for barna am misjonen."7

(4)

110 NORSK TIDSSKRJFT FOR MISJON 212002

"Misjonskultur" er et begrep for den folkelige og velorgani- serre blandingen av hygge, handarbeid og oppbyggelse i misjonens foreningsliv. Henny Dons tilrettelegger misjonskulturen pa barneniva. I hennes funksjonstid som barnesekretrer i NMS voks- te antall barneforeninger fra 300 til 1100.'

Nar det gjelder mer kvinneorienterre utgivelser, kan en peke pa "Kvindens opgave og arbeide i missionen" i KvilldeJIs missioll- sarbeide (1923), Den klistlle kvillJJe og hedllillgemisjolleJI: eJI histOlisk over- sikt (1925) og BibelellS kviIllJel:· bibe/stl/dier (1928). I tiIlegg har hun skrevet offentlig om temaet kvinner/religion/misjon i artikler og andre skrifter.

Den lilIe boken Dell klistlle kvilllle og hedllillgelllisjolleJI: en histOlisk oVelsikt er et godt vitnesbyrd om hennes utsyn og kunnskaper.

Her plasseres norske kvinners misjonsvirksomhet i en historisk kontekst som bade er nasjonal og internasjonal. Forfatteren behandler blant annet de amerikanske kvinnemisjonsselskapene, teologiske fordommer mot kvinner, kvinnenes friere stilling i den tidlige haugianismen, Gustava Kiellands misjonsforening, kvinnelig stemmerett i Misjonsselskapet og andre emner som i de senere ar er blitt tatt opp for fullt i forskningen omkring kvinner og rnisjon.

Henny Dons har vrerr inspirerr av kvinnebevegelsen i sin samtid, og trekker en linje mellom denne og misjonens kvinner, feks. i artikkelen "Kvinders arbeide for missionen" i verketNO/J-

ke Kvillder (1914). I den langt senere artikkelen "Misjonen og vestens kvinnebevegelser" (1947), hyller hun den vestlige kvinnebevegelsen og gir uttrykk for at kvinners arbeid for kvinner i misjonen hisrorisk sett er en frukt av denne bevegelsen.' Her viI nyere forskning langt pa vei gi henne rett. Henny Dons' oppfat- ninger og innsats er et klarr eksempel pa "rnisjonsferninisme" slik denne kategorien er blitt utformet i aktuell forskningslitteratur.^lO Emansiperte lrererinner

Henny Dons tilh0fte en elite av kvinnesaksorienterre organisa- sjonsledere i Kristiania, sammen med blant andre Ragna Nielsen (Norsk Kvindesagsforening), Anna Rogstad (Kristiania Lrererin- neforening, Norges Lrererinneforbund), Anne Holsen (Kvinne- stemmetettsfoteningen) og Gina K.rog (Norske Kvinners Nasjo- nairad). Som Henny Dons vat disse lreterinner av ptofesjon. Det et ingen tilfeldighet at lrererinner figurerer som ledere og front- slcikkelser i petioden omkring forrige hundrearsslcifte. De var

(5)

NORSK T1DSSKRIFT FOR MISJON 212002 III

vant til a f0re ordet og sta foran forsamlinger, og de tilh0rte for- troppen nar det gjelder profesjonaliseringen av kvinner i arbeids- livet. Mange av dem var ugifte og opptatt av at kvinner ikke bare skulle verdsettes som hustruer og m0dre. Dette er generelle bak- grunnsfaktorer som h0rer med i bildet av Henny Dons.^l1

Det tok tid og kostet kamp f0r de kvinnelige lrererne ble likestilt med de mannlige i utdanning, 10nn og karrieremuligheter.¹² Da Henny Dons virket som lrerer i Kristiania-omriidet, stod kvinnesak og likestilling pa dagsorden i lrererinnenes fagorganisa- sjoner, ikke minst i hovedstaden, der den markante kvinnesakskvinnen Anna Rogstad styrte Kristiania Lrererindeforening.

Hun brukte foreningen til

a

arbeide for lrererinnenes samhold og standsinteresser. Under hennes lederskap tok foreningen opp likel0nn, utdannin

r

og adgang for kvinner til

a

s0ke overordnede stillinger i skolen.' Henny Dons synes ikke

a

ha spilt noen fremtredende rolle i lrererinneforeningen, men hun rna ha vrert medlem, ihvertfall figurerer hun i jubileumsboken Oslo ItE,",innelag gjenllollJ 100 til' 1866-1966 som en av deres kjente "profiler". Det som fortelles om henne her handler om innsatsen i det kristne organisasjonsarbeidet, srerlig LMF. At Henny Dons har mottatt viktige impulser fra foreningens fremtredende kvinnesaksaktivis- ter og deres argumentasjon virker imidlertid sannsynlig.

Organisasjonsmennesket

Framveksten av det moderne organisasjonssamfunnet er en ho- vedn0kkel til kvinnenes 0kende engasjement i samfunnet og deres kamp for borgerrettigheter, 10nnsarbeid, likestilling og innflytelse. En f0tste fase i denne historien er nettopp misjonen og det kvinnelige foreningslivet som Skj0t fart fra midten av 1800-tallet.

Kvinneorganisasjoner ble skapt i erkjennelse av at kvinner trenger srerlige redskaper for sine interesser og behov, og at kvinner skul- Ie ledes av kvinner.

For Henny Dons ble ledervervet i LMF en av flere offentlige plattformer. Det er ingen enkel sak

a

holde rede pa aile hennes engasjementer. Hun var medlem i Kvinnelige Misjonsarbeidere og i Hvite Band. Hun var blant stifterne av Norges kristelige lre- rerforbund i 1909, der hun satt i det f0rste styret. Ogsa Norges Missionsstudieriid fra 1911 (Oppl0St 1917) talte Henny Dons blant stifterne, og ogsa her var hun styremedlem. I Norske Kvin- ners Nasjonalriid satt hun i styret fra 1910 til 1919. Hennes mest langvarige lederposisjoner var knyttet til LMF og Ungdomsfor-

(6)

112 NORSK TIDSSKRIFT FOR MlSJON 212002

bundet. Vi skal i egne avsnitt omtale hennes innsats i Ungdoms- forbundet og deretter ga nrermere inn pa ulike kvinnerettede mi- sjonstiltak i hovedstaden, der Henny Dons var med og trakk i tradene.

Lederposisjonen i LMF var utvilsomt sentral for den innfly- telsen hun fikk. LMF representerte en uavhengig 0konomi, en voksende, ressurssterk medlemsskare som kunne mobiliseres hvis det trengtes, og et omfattende nettverk som ogsa inkluderte nor- diske s0sterorganisasjoner. LMF var ingen basar- og hiindarbeids- forening, men en samling av profesjonelle kvinner som betalte kontingent og bidrag med egne 10nnsinntekter - et spmsmal ikke bare om 0konomi, men like mye om identitet.¹⁴Formannsvervet i LMF ga ryngde. At Henny Dons dertil var leder i KFUK medvirket selvsagt ogsa til at hun ble en av de mest sentrale aktmene da kvinner erobret nye skanser i misjonen.

Den karakter LMF hadde som en st0tteorganisasjon bidrar i noen grad til a forklare hennes rolle. LMF har ikke sendt ut egne misjonrerer, men har gitt underhold til enkelte lrererinner som er blitt utsendt av andre selskaper. LMF er basert pa samarbeid med andre organisasjoner. Den har vrert fri til a st0tte enkelttiltak av spesiell interesse; og slik har den kunnet influere pa utviklingen i samarbeidsorganisasjonene. LMFs nrermeste samarbeidspartner har vrert Det Norske Misjonsselskap (NMS), og det viktigste samarbeidsprosjektet med NMS var nok utdanningen av kvinnelige misjonrerer, som danner bakgrunn for opprettelsen av Mi- sjonsskolen for kvinner i1920.

Henny Dons var blant de fem lrererinnene som stiftet Lrerer- innenes Misjonsforbund i 1902, etter forslag fra svensk LMF, som ble startet i 1899. Fram til 1905 var hun sekretrer. I det aret d0de formannen Ottine Ottesen, og Henny Dons overtok etter henne. Formannsvervet beholdt hun helt frem til 1946. Av Hen- ny Dons' "L.M.F. Minnebok" fremgar det at det var hun selv som var norsk initiativtaker. Protokollen om stiftelsen og de f0rs- te m0tene viser pa samme mate hvor avgj0rende Henny Dons' rolle var. Brevet fra svensk LMFs Anna Granquist med sp0rsmal om a ta skritt til

a

starte en norsk s0sterorganisasjon var skrevet til Henny Dons, som da kontaktet kolleger hun trodde ville ha interesse av en slik organisasjon.¹⁵ Engasjementet for LMF var med Henny Dons resten av livet.

(7)

NORSK TIDSSKRJFT FOR MISJQN2/2002 113

Kamp mot "taushetsdogmet"

Da Henny Dons var ung, fantes det atskillige geistlige autoritets- skikkelser som med Bibelen i den ene handen og skaperordnings- teologi i den andre kunne sh'i fast at kvinnen skulle skjotte sitt stille, oppofrende og underdanige kall som mor og hustru innenfor husets fire vegger. Luthersk skikk og kvinneideal var at kvinner skulle tie i forsamlingen og "va:re i det stille" - ikke tale offentlig, ikke utfordre menns monopol pa a definere verden og religionen. De som var kommet mer pa glid kunne nok ga med pa at kvinnen hadde et arbeid a gjore utenfor hjemmet, men i hjemmet la likevel de prima:re oppgavene som kvinnene ut fra sin natur og guddommelige bestemmelse var tildelt. Antifeminister prokJamerte at uavhengighet og likes tilling var imot kvinnens natur, "ribbennaturen", og ville fore til opploste hjem og familier.

Kvinnebevegelsen ble forbundet med sekularisme og sam- funnsnedbrytende krefter.¹⁶ Kjent er det hvorledes biskop

J.

C.

Heuch tordnet mot kvinnelig stemmerett fra Stortingets talestol i 1890-arene.¹⁷

I sine skrifter er ikke Henny Dons noen utpreget polemiker, men hun skjuler ikke sin avsmak for kvinneundertrykkende kjonnstenkning. I Dell k"stne kvil111e og IJedl1illgeJllisjolie1l (1925) siterer hun fra en norsk oversettelse som kom i 1856 av den svenske presten Wallins avhandling "Qvindens a:dle og stille kald";

det er imod kvindens baade natur og bestemmelse at vrere anset, vrere am- talt, bli bemerket. Hendes maade at se, trenke ag vrere paa maa bestem- mes efter andre regier end mandens. Hvis hun blander sig i de viktigere anliggender sam bare vedkommer manden, da blir hun det madbydelige, egenkjrerlige vresen, sam i afskyelighed blat kan sammenljgnes med den anden grovere slags frrekhed. Hun hal' avertraadt kvindelighedcns grrense, og uskyldsenglen har mdmendeskiItsig fra hende.¹⁸

Denne oppfatningen bestemte kvinners oppdragelse og stilling, sier Henny Dons kort, og foyer til at man kan forsta at den frigjo- ringen pa det andelige, okonomiske og sosiale plan som kvinnene vant i det 19. arhundre kostet arbeid og kamp.

Talefrihet og likes tilling kom gradvis. Henny Dons var selv direkte involvert i den kirkelige liberaliseringen som forte til at kvinner fikk lovfestet adgang til a tale i kirkerommet. I begynnelsen av det 20. arhundre var det slett ikke sjeldent at kvinner opp- tradte som forkynnere og talere, ogsa statskirken apnet sine do-

(8)

114 NORSK TJDSSKRIFT FOR MISJON 212002

rer mange steder og slapp kvinnene til i kirkerommet, selv om det var mot loven. Fra 1888 hadde leke menn fatt adgang til a preke i kirken utenom de vanlige gudstjenestene, men dette gjaldt ikke for kvinner.'9 I aret 1911 skjedde det en endring.

Under misjonssommerskolen pa Framnes, 3.- 7. juli 1911, den f0tste i sitt slag, var Vik0r kirke der m0tene ble holdt, stengt for Henny Dons da hun holdt sitt foredrag om "Enhet".'o Hun matte tale i friluft. En av tilh0rerne var emissrer Knut Rettedal, som forteller i sin bokKv,i1l1ellS plass og "II i misjomarbeidel(u.a.) om situasjonen som oppsto da det ble utrygt for regno Da fikk m0te- lederne et dilemma: Vj]]e regnet forhindre det planlagte frilufts- m0tet og loven forhindre at man kunne ha m0tet innend0ts i kirken? Rettedal foreslo halvt i sp0k for en teolog at Henny Dons kunne holde sin tale pa trappen utenfor kirked0ren og at en mann innenfor som h0tte hva hun sa kunne rope det ut til forsamlingen inne i kirken. Teologen syntes imidlertid ikke det var morsomt.²¹ Hva Henny Dons tenkte og uttalte i sakens anledning, tier historien om.²²

I sammeit var Henny Dons en av seks kjente kristne kvinner som i et brev til regjeringen ba om at kvinner matte fa adgang til a benytte kirkene pa samme mate som leke menn, og at regjeringen matte se til at den kristne kvinnes innflyte1se i kirken ble ivaretatt.

Brevet var foranlediget av at kirkestyret hadde nektet to fremtredende utenlandske predikanter, Mrs. Bramwell Booth fra Fre1se- sarmeen og presten Anna Shaw a tale i kirker i Bergen og Oslo, en sak som hadde vakt stor opgsikt og bUtt m0tt med protester fra ledende kvinnesakskvinner. Protestene f0rte frem. Kvinner fikk i statsdd i desember 1911 adgang til a tale i kirkene, men det matte vrere foredrag av mer opplysende art, ikke forkynne1se.

Likeve1 var det en viktig seier. I minneboken om LMF kommen- terer Henny Dons den positive forandringen som var skjedd for kvinner nar det gjaldt a opptre sam forkynnere. Den20. oktober i 1927 talte hun i Bergen domkirke fra se1veste prekestolen under et m0te der for KFUK. Til kontrast trekker hun frem sommerskolen pa Framnes i 1911.²⁴

Hvordan stilte Henny Dons seg til kvinneUge prester? Jeg har ikke funnet noe direkte uttalt standpunkt til dette sp0rsmalet i de kildene jeg har unders0kt. I Misjol/shilsel/ ^nt. 3, 1938, star en liten kommentar til en komiteutredning am kvinnelig tjenestei kirken.

Kommentaren er anonym, men troUg skrevet av Henny Dons som dengang var redakt0r. Her oppfordrer hun LMF-

(9)

NORSK TlDSSKRIFT FOR MISJON2/2002 115

medlemmene til a tenke noye gjennom saken og avslutter med et sporsmiil som mer enn anryder et standpunkt: "Nar kvinnen er sjelelig og religiost likestillet med mannen, hvorfor skal hun da ikke ha adgang til 1cirkens embeter?,,25 I et kapittel kalt "Kvinnen som forkynner og sjelesorger" i det upubliserte manuskriptet

"Guds ord til kvinnen" /"Kvinnens stilling i menigheten" uttaler hun seg svrert kritisk mot det hun kaller nedvurderingen av kvinner i menigheten. Her refererer hun til kvinnelige salmediktere og kvinners vitnesbyrd i Bibelen og spor hvorfor det nodvendigvis skal vrere en mann som legger en kvinnes ord frem for menigheten. Manuskriptet er ikke datert, men siden det bl.a. refereres til de to verdenskrigene, kan det antas a vrere skrevet pa slutten av 1940-tallet.

HennyDonsiKFUK

I Norges Kristelige Ungdomsforbund (Norges KFUK-KFUM) var Henny Dons en innflytelsesrik leders1cikkelse i mange ar. Hun var formann i KFUK i to perioder (1905-1917 og 1932-1941), og satt i forbundssryret fra 1905 til 1941.

Hun sluttet seg til Oslo KFUK (dengang Christiania UK.KF) midt pa 1890-tallet, som ung og fersk i sin personlige kristentro.

Det var en brytningstid for unge kvinner. Kvinnesak la i tiden.

Den vakne og begavede Henny Dons var seg bevisst at den nye tid i hoy grad berorte kristne kvi11l1er og deres stilling i 1cirken.

Det brennende sporsmal for henne da, sier hun, var "Hvilken plass og rett har vi kvinner i arbeidet for Guds rike?" For a fa svar meldte hun seg inn i UI<:KF. Motet med sekretrer Marie Sin- ding ble avgj0!ende for henne."

Marie Sinding var, i motsetning til den "underordningslinje"

UKKF-lederen Sophie Pharo stad for,27 en forkjemper for at kvinner skulle ta andelig ansvar og frigjore seg fra det hun mente var en tuseniirig underkuelse. Dessuten burde unge piker opplre- res til selvstendighet og ansvar av kvinnelige ledere." Sinding inviterte Henny Dons til a tale pa et ledermote i pinsen 1899 over temaet "De unges krav til lederne i UKKF". Der fikk lederne det glatte lag av den unge lrererinnen:

Dere har hygget og underhoJdt for oss ungc. mcn uten

a

sta i lcvcnde kon- takt mcd oss. Har clerc hjuJpct oss? Nci. Kvinner har bare hatt med det overflatiske

a

gj0re. Oct som har hatt mecl sjelell

a

gj0re, har hun overlatt

(10)

116 NORSK TIDSSK.RIFT FOR MISJON 212002

tilmannen.Vi ber deg k\'inne:

der.²⁹

Ta ansvar og ledelse idine egne hen-

Marie Sinding ag Henny Dans appnadde raskt tilslutning i Ung- damsfarbundet far at kvinner hadde rett ag plikt til a vrere andelige ledete. Hvett at fra 1899 til 1907 tak UKKF i Kristiania intia- tiv tillederm0ter, de sakalte "pinsem0tene", der kvinnelige ledere m0ttes far a dlskutere ag samra seg. I arene etterpa satset KFUK pa kvinnelig lederutdanning gjennam ulike kurs ag skaletiltak.³⁰

Ungdamsfarbundet var I de tidlige ar mannsdamlnert, ag Henny Dans n0lte Ikke med a arbeide far a gi UKKF Innflytelse i fellesarganisasjanen. De ta f0rste sakene sam ble kjempet frem var en kvinnelig reisesekretrer-stilling ag kvinnerepresentasjan i farbundsstyret. Begge sakene ble behandlet pa generalfarsamling- en i1905 ag vant tilslutning. Henny Dans ag Marie Sinding gikk inn i styret sam representanter far UKKF.³¹ I mer enn en genera- sjan preget Henny Dans KFUKs arbeid ag haldninger, uttaler Per Vaks0 ag Erik Kullerud i sin jubileumsbak am Narges Kris- telige Ungdamsfarbund. Farfatteme fremhever hennes evne til a vinne andre far sine appfaminger. Alltid fikk hun full st0tte fra

farbundsstyret."

Damekomiteen ag misjonrerutdanningen far kvinner

Marie Sinding var en kvinnesaksbevisst farbundsfelle far Henny Dans i KFUK; Balette Gj0r var en lignende alliert I Det Narske Misjansselskap.

Balette Gj0r (1835-1909), f0dt Nissen, var ledet far en av de store misjanskvinnefareningene i Krisiania, misjan var hennes livs interesse. Mye takket vrere Balette Gj0f fikk kvinnene i Mi- sjansselskapet st0rre innflytelse, stemmerett ag en klarere farsra- else av sin viktige mile i misjansbevegelsen.

Balette Gj0r redigerte MiJSiom/asl/il/g for Kvil/defomJil/gp; et manedlig f01geblad til Misjansselskapets argan NOJJk Missiomti- dmde. Missiom/asl/il/gs spesielle farmal var a farmidle staff fra de narske kvinnelige misjanrerene ute ag slik styrke bandene mellam dem ag kvinnefareningene hjemme. Bladet ble lest av svrert mange kvinnefareninger i landet. Kvinnefareningene hadde ikke naen egen feIJesarganisasjan, men lVIissiol/s/asl/il/g fungerte sam et bindeledd meIJam dem. Balette Gj0r var redakt0f fra 1884 til sin d0d I1909." Denne pasisjanen gjarde henne til en de facto leder

(11)

NORSK TIDSSKRJFT FOR MISJON 212002 117

av misjonskvinnebevegelsen i Norge. Alliansen med Henny Dons var viktig for dem begge.

Tanken om at de kvinnelige utsendingene, like fullt som de mannlige, behovde en spesiell utdanning for sin misjonstjeneste kan spores tilbake til NMS-misjon",rene pa Madagaskar, og s",rlig tilJohanna Borchgrevink som ivret for saken tilsin gode vennin- ne Bolette Gjor. Denne sammenkalte en del misjonsinteresserte kvinner i Kristiania, og de tente pa ideen om at det var misjonskvinnene hjemme som skulle fa i stand en egen utdanning for sine sostre i felten. I MissioJlS!asllilig september 1900 omtalte Bolette Gjor planen om a utvikJe kvinnekurs for "En kvindesag,"

uten tvil pa det rene med de assosiasjoner denne ordbruken matte vekke.³⁵ Stiftelsesdagen regnes a v",re 14. juni 1900, da gruppen konstituerte seg hjemme hos fru Gjor. Den fikk navnet Dame- komi teen for kurset til uddannelse av missionskvinder. Bolette Gjor var komiteens selvskrevne leder."

Saken ble godt mottatt av hovedstyret i NMS, pa den beting- else at kostnadene ble dekket av ekstra gayer. Dette ble akseptert, og fra 1900 til 1919 drev Damekomiteen sine toarige kvinnekurs, finansiert av misjonskvinnene. Kapasiteten var begrenset: I hele dette tidsrommet ble 43 kvinnelige misjon",rer utdannet av Da- mekomiteen.³⁷

Henny Dons ble som LMF-formann medlem i Damekomite- en i 1905, og overtok formannsvervet etter at fru Gjor dode i 1909.³⁸ Hun fikk dermed hovedansvaret for kvinnekursene i en tiarsperiode. LMFs engasjement i utdanningsvirksomheten ble da sterkere. Det viste seg konkret pa to mater, for det forste i opprettelsen av et elevhjem i LMFs regi, for det andre i planene om en misjonsskole for kvinnelige utsendinger.

Opplegget for kvinnekursene var fra starten at elevene skulle innkvarteres i private familier. Men etter en 0konomisk gave fra LMF fikk elevene et eget hjem i Eugeniegt. 22 fra 1912, der Hen- ny Dons og to elever flyttet inn. Henny Dons ble ansatt som be- styrerinne for Hjemmet for kvindelige missionselever, som den lille institusjonen ble kalt.³⁹Det var adgang for kvinner fra andre misjonsorganisasjoner enn NMS. Elevene hadde de fleste timene ved bibelskolen, men Henny Dons ga selv undervisning i bibel- og misjonskunnskap i hjemmet.

I 1910 ble tanken om en misjonsskole for kvinner dr0ftet bade i Damekomiteen og LMFs styre. I Missiollshi!sell slar en anonym "Missionss0ster" til Iyd for at misjonskvinnene burde hedre

(12)

118 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002

Bolene Gj0rs minne med 0konomiske bidrag til en fremtidig misjonsskole, en "Bolene Gj0rs minne,,40 Denne tanken slo an i LMF. Sryret i organisasjonen mente at en slik skole burde, i god enhets and, vrere apen for utsendinger fra aile norske misjonsorganisasjoner, ikke bare fra NMS, slik ogsa kvinnekursene var.'!

LMF-sryret syntes a 0nske a ta regien over denne skoledannelsen.

De henvendte seg i 1910 til flere organisasjoner om sine planer, og fikk en positiv respons fra aile unntart NMS. Lars Dahle avvis- te tanken om en nydannelse mer uavhengig av MS."

Saken var dermed ikke avgjort, og LMF fortsatte a arbeide for sine skoleplaner. Medlemmene ga 0konomiske bidrag til skolen."

For a sette seg inn i hvordan en slik skole fungerte fikk Henny Dons 0konomisk st0tte fra NMS og LMF til a oppholde seg i fem uker ved Women's Missionary College i Edinburgh i 1911.

Her deltok hun i undervisningen og det daglige arbeidet.⁴⁴ Pa LMF-landsm0tet i 1912 var skolesp0rsmalet en av de viktigste sakene.⁴⁵

If0lge L.M.F. Minnebok fikk elevhjemmets sryre i 1918 be- skjed fra hovedstyret i NMS om at organisasjonen ville opprette en skole begrenset til sine egne kvinnelige misjonrerer. Det var ailerede kj0pt tomt i Kristiania til skolebygning og internat. LMFs landsm0te i 1919 besluttet da a nedlegge sin virksomhet med elevhjemmet. Henny Dons forteiler at de 3328 kroner som LMF hadde samlet inn til hus for en misjonsskole for kvinner, ble sendt til NMS-ledelsen i Stavanger. Et ubrukt bel0p pa kr 8746 som LMF hadde bevilget til elevhjemmet, ble pa det samme landsm0tet avsatt til et fond med navnet "LMFs hjelrefond" til bruk for lrererinner som ville ga ut som misjonrerer.' LMF beholdt altsa selv mesteparten av skolernidlene.

Hva som ligger bak disse knappe opplysningene er ikke godt a si, men det kan h0res ut som om avgj0relsen i NMS- hovedsryret kom overraskende pa Henny Dons, og at LMF har f0lt seg utman0vrert av sin nrermeste samarbeidsorganisasjon.

Der hadde man aldri likt tanken pa noen fellesskole. Eller for- handlet Henny Dons med NMS-Iedelsen? Hun var pa det tids- punktet ansatt som landsbarnesekretrer i NMS, og det er vel da lite trolig at hun ikke var involvert i, ihvertfall informert om, planene.⁴⁷ Hvordan det enn har vrert, Henny Dons og LMF fortsatte samarbeidet med NMS om Misjonsskolen for kvinner. Henny Dons beskriver innvielsen av skolen i 1920 som en star begiven-

(13)

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2/2002 119

het, et svar pa mange bfimner. Hun ble selv tilsatt som bestyrerin- ne fra starten.⁴⁸I mange ar underviste hun ved skolen.

Henny Dons var stolt over a ha medvirket til at de kvinnelige misjonselevene i 1919 for forste gang ble hoytidelig innviet til sin tjeneste. Det skjedde i en skolesal pa NMS' misjonsskole i Sta- vanger, og det var NMS-formannen, sogneprest Lunde, som fo- resto ritualet. LMF og Damekomiteen hadde tatt inititativet til innvielsen overfor NMS - nok et skritt mot likes tilling i organi-

. 49

sasJonen.

NKN,LMF og MAR

I 1907 grunnla delOen Henny Dons og Bolettte Gjor Missionsar- beidernes Ring (MAR), som gikk inn i Norske Kvinners Nasjo- nalrad (NKN) i 1910 - den forste organiserte forbindelsen mel- 10m misjonskvinnene og den borgerlige kvinnesaksbevegelsen. I artikkelen iNorske Kvillderfra 1914omtaler Henny Dons Misjons- arbeidernes Ring, men hun sier her ingenting om motstanden denne tilknytningen skapte bade i NMS og NKN. I senere trykte skrifter er hun taus om MAR, det gjelder bade "Kvindens opgave og arbeide i missionen" (1923) og Den kristne kvinne og hedningellJi- sjonen (1925). Hun omtaler MAR i sin minnebok om LMF, men ikke s",rlig utfyllende. Det kom en henvendelse fra Bolette Gj0! i januar1907 om LMF ville slutte seg til MAR, skriver hun, og det svarte de positivt pa.⁵⁰

Norske Kvinners Nasjonaldd var den fremste kvinneorgani- sasjonen i landet, stiftet i 1904, som en ramme omkring alt orga- nisert kvinnearbeid. Formann var Gina Krog, den ledende skikkelsen blant de norske kvinnesakskvinnene. NKN samlet ulike typer kvinneorganisasjoner under sin paraply, og representerte Norge i den internasjonale organisasjonen International Council of Women (lCW). Gina Krog var skeptisk til de kristne kvinne- organisasjonene og gikk bare motstrebende med pa a slippe dem inn i organisasjonen. Hun og hennes meningsfeller i NKN fryktet misjonspropaganda, evangelisering og den tallmessig sterke mi-

. k' b 1 51

sJons ^VInne evege sen.

Det var den innflytelsesrike Marie Michelet (1866-1951), leder for Hjemmenes Vels Landsforbund (senere Norges Husmor- forbund), som lanserte ideen om at misjonskvinneforeningene burde ga inn i NKN. lVlichelet mente bade at kristne kvinner burde se sitt ansvar for kvinnebevegelsen, og at de mange kvinnene i misjonen burde prege NKN i kristelig retning^S2 Bolette Gj0!,

I

(14)

120 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002

Henny Dons og Damekomiteen lot seg overbevise av hennes appeller. Men for a fa det til matte kvinneforeningene samles i en fellesorganisasjon, og dermed ble MAR dannet i april1907.

Medlemsforeningene var fra starten Damekomiteen, to foreninger fra LMF, Finstad misjonskvinneforening og Storelvdalen misjonskvinneforening. Bade Bolette Gj0r og Henny Dons ble valgt inn i MARs styre, Bolette Gj0r som leder.⁵³ Da hun d0de tok Henny Dons ogsa over dette lederskapet. MARs tilknytning til LMF ble enda tettere da LMF-Iedelsen foreslo at deres blad Missiolls!)i!sellskulle bli fellesblad for LMF og lVLAR.⁵⁴

MARs erkla:rte formal var a styrke interessen for misjonen blant sine medlemmer, bringe misjonskvinneforeninger i na:rmere forbindelse med hverandre, og a opplyse disse foreningene om annet arbeid som ble utf0ft av og blant kvinner. Ringens viktigste virkemiddel i arbeidet var et vandrebibliotek. Den fungerte derfor som en lesesirkeJ.ss I en hilsen til LMF fra Bolette Gj0r i 1909 beroliger hun dem som var engstelige for en kontakt med kvinnebevegelsen. Her fremhever hun at denne, som hun sier, enesta- ende og verdensomspennende bevegelsen har betydd mye positivt for kvinnens stilling.

A

slutte seg til den viI ikke bety at man aksepterer alt, men at man vil kjempe for kristendom og det gode

. b I ⁵⁶

lnnen evege sens rammer.

Etter flere ars intern motstand i NKN ble MAR akseptert i 1910.⁵⁷ Henny Dons deltok pa NKNs Iandsm0te i Stavanger i 1910 og ble valgt inn i styret med det h0yeste stemmetall, if01ge Marie Michelet. Her satt hun helt til 1919, og virket f0rst som kasserer og senere som viseformann." I 1912 gikk LMF inn i NKN uavhangig av MAR, og opphevet samtidig forbindelsen med MAR." Marie Michelet sier i sin selvbiografi Millller og tidsbi!- leder (1946) at det ble LMF som representerte misjonen i NKN opp gjennom arene. MARs foreninger gikk gradvis over i lokale rid. Religionen ble etterhvert en godtatt og synlig del av NKN.

If01ge Marie Michelet var Henny Dons' navn alene nok til a bero- lige de engstelige og urolige i forbindelse med NKN⁶⁰

MAR m0tte imidlertid liten respons blant misjonskvinnene.

Deres manglende entusiasme skyldtes ikke minst at NMS og Lars Dahle stilte seg sterkt avvisende til den selvstendige kvinneorga- nisering MAR representerte og dens NKN-tilknytning. Dahle forb0d til og med Bolette Gj0r a skrive om dette iMissiolls!aSllillg.

Konflikten mellom partene vakte offentlig oppmerksomhet og ble kommentert i blader og aviser.⁶\ MAR ble ingen suksesshisto-

(15)

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2/2002 121

rie og ville nok gatt i glemmeboken hvis det ikke hadde vrert for kvinneforskningen. Norsk MiSJollsleksikofl, med alle sine person- og emneoppslag, har for eksempel ikke noe oppslag am MAR.

Evaog"kvinnens",ttl>

Arbeidet Henny Dons nedla i ulike kristne sammenhenger var biret av en personlig visshet am at kvinner hadde en legitim plass i arbeidet for Guds rike. Men hvilket syn hadde hun egentlig pa kvinner? Hva er en kvinne for Henny Dons, og hvordan vii hun forklare kvinneundertrykkelse og ikke minst den kvinnefrigjo- ringen hun selv fikk oppleve?

Henny Dons tilhorte en religios bevegelse sam har lagt avgjo- rende vekt pa bibeltroskap, og ville hun tilhore bevegelsen, matte hun forankre sine holdninger i Bibelen. Det sam skjer has henne kan sammenfattes i at det kristne evangelium og kvinneemansipa- sjonen smelter sammen, emansipasjonen blir evangelisk. Kvintes- semen av hennes syn er at Jesus har gitt kvinnen fullt menneske- verd og frihet.

En tekst der hun klart og utvetydig legger frem sitt syn offentlig er Bibelells kvilll1er (1928). Ifolge forordet er dette en bi- belstudiebok beregnet pa et trearig studieprogram i KFUK/KFUM am Jesu liv. En kan derfor ga ut fra at teksten har vrert lest og diskutert av mange innenfor Ungdomsforbundet.

Den var heller ikke ukjent i LMF. I 1929 var temaet til de maned- lige bonnelordager i LMF "Bibelens kvinner", skrevet av Henny Dons."

I boken setter hun ikke sporsmal ved Bibelen sam apenbaring og behandler den sam en sann tekst ogsa i historisk forstand. Pa dette viset kombinerer hun her en offensiv kjonnstenkning med en tilsynelatende konservativ, ukritisk og "uvitenskapelig" hold- ning til Bibelen.

Boken lar den ene kvinneskikkelsen etter den andre passere revy: Eva, Sara, Debora, Miriam, Hulda, Maria, Elisabeth, Martha og Maria, Fobe og Lydia er blant de omtalte. Bibe!ens kvinnerde- monstrerer at kvinner hverken er perifere eller marginale; Gud handler gjennom dem, de er forbilder og inspirasjonskilder. Med unntak av Eva er det en idealiserende kvinneparade.

Vestlig kjonnsideologi har hatt en av sine sterkeste totter i skapelsesfortellingens tause Eva, sam fir navnet sitt av mannen.

Definisjonsmakten tilhorer Adam i den gamle historien. I den velkjente fortellingen am syndefallet lar Eva seg friste av slangen

(16)

122 NORSK TIDSSKRIFT FOR MlSJON 212002

til a bryte Guds bud, far deretter a trekke Adam med seg i aver- tredelsen. Denne bibelske urhistarien har legitimert kvinneundertrykkelse i hele kirkens histarie. Dens nxrvrer i kulturen har ut- fardret feminister til ulike farmer far respans. Ogsa Henny Dans er en fartalker av myten. Hun har bakset med histarien i mange ar, det fremgar blant annet av £lere upubliserte tekster sam er skrevet etter Bibelens kvimmo Felles far hennes tolkninger av den stare fartellingenam skapelse-syndefall-frelse er at kvinnen inntar en sentral rolleagat Jesus er kvinners frigj0rer.

If01ge Bibelem kvinl1er ble Adam ag Eva skapt likeverdige, begge har den samme h0ye apprinnelse agkall. Dette er apenbart et viktig paeng far Henny Dans, ag det gjentas i senere tekster.

Men syndefallet 0delegger likeverdsfarhaldet, ag her slutter farfatteren seg, nae averraskende, til den gamle forestillingen am at kvinnen hadde st0rst ansvar far syndefallet i ag med at fristelsen kam til mannen gjennam henne. Guds dam utsier sam kjent at mannen viI herske aver kvinnen. Dammen blir til agmed radika- lisert av farfatteren, sam hevder at den innebrerer en "karakter- farringelse" av den apprinnelige kvinnen, en farringelse sam gar i arvtilhele menneskeslektens kvinner:

Kvinnen blev cia satt under mannens formynderskap, vist bart Era Gud, gitt en trelldomsand, hvis aura ikkegar h0iere enn til

a

bchage manneo.

Men saledes var ikkc kvinnen skapt. Hun var skapt iGuds billede til

a

vrere manncns medhjelp og like. Trellkvinnen er syndens sykdorn,trelleka- rene er kvinnens straffedom.⁶³

Dette er if01ge Bibelem kvinl1er den gamle pakts betingelser sam farklarer hvarfar kvinner kues ag mishandles aver alt der kris- tendammen ikke har fatt innpass, ja agsa i kristne samfunn sam enna ikke har farstatt rekkevidden av Kristi nye pakt. At kvinners avmakt slik forklares sam en velfartjent straffedam ag delvis skyldes kvinnens e&;en karakter, ma rett ag slett betegnes sam en anti-feministisk ide. 4

Ideen har antagelig valdt henne et visst ubehag, far i senere tekster sam behandler de samme mativene er den fait ut. Hun har dessuten lest en bak sam har influert henne dypt, nemlig God's 1170rd to Woman, av misjanrer ag tealag Katherine Bushnell, sam hun gjentatte ganger refererertil i sine talkninger av urhistarien. I manuskriptene "Studier aver frelsen i Kristus" (1944), "Guds ard til kvinnen" /"Kvinnens stilling i menigheten" (u.a) ag Brev

(17)

NORSK nOSSKRIFT FOR MISJON 212002 123

til Marie fra 1949," er det en patagelig tendens til a forringe Adam og oppvurdere Eva. De ulike svarene til Adam og Eva da Herren konfronterer dem med overtredelsen, bJir utbrodert pa en for Adam degraderende mate. Eva omvendte seg, hun bekjente sin synd, sier Henny Dons. Adam derimot, angret ikke pa det han hadde gjort, han skyldte pa kvinnen og anklaget Gud. I Brev til Marie og "Guds ord til kvinnen", som synes a vrere skrevet pa samme tid, er det tradisjoneUe bildet totalt omsnudd, Adam og mennene etter ham bJir Satans verktoy som kuer og tilintetgjor kvinnen, hapets og loftets brerer. En ny polaritet meUom Gud/kvinnen og Satan/ mannen forklarer kvinneundertrykkelsen.

Og na slar hun fast at det ikke er Bibelens lrere at kvinnen av Gud er bestemt til a underkaste seg mannen for sin synds skyld.⁶⁶ I hvilken grad hun har lagt disse radikale tolkningene frem i undervisning og foredrag, har jeg ikke hatt mulighet til a bringe po det rene.

Bade iBibelellS kvillller og de senere tolkningene bJir det sterkt poengtert at det angiveJige loftet om den fremtidige frelseren knyttes til Eva, det er kvinnekjonnet som skal bringe forvandling- en." Mannlighetens linje, Adam - Jesus Kristlls som den annen Adam, undermineres, dels med st0tte i kirkens lrere. I henhold til lreren er jo Jesus ingen vanlig mann, men Guds sonn, og kvinnen som fodte ham var jomfm. Jesus har derfor fatt sin menneskelighet fra kvinnen alene, ifolge Henny Dons. Den frelseshistoriske linjen blir dermed Eva - Maria - Jesus. Bade BibelellS kvillller og manuset fra 1944 utpensler Maria-skikkelsen og det enestiiende forholdet meUom frelseren og hans mor.

FeUes for de ulike tolkningsutkastene er forfatterens oppfatning om at gudsforholdet og kjonnsforholdet er sammenfiltret, syndefaUet skapte samtidig "et meUomvrerende" meUom Gud og menneske og meUom mann og kvinne. Forst i frelsen, den nye pakt, bJir dette "meUomvrerendet" utlignet.

"Den nye pakts kvinner"

Som forstil.eJig er, er Henny Dons srerJig opptatt av det radikalt nye i forholdet meUom Jesus og kvinnene i Det nye testamente.

Kvinner tilhorte J esu nrermeste krets, en ny og uhort ting i et land der mod rene matte lrere sine sonner en morgen bonn hvor de takket Gud for at de ikke var fodt som hedning eUer kvinne." I Henny Dons' oyne var Jesus en motstander av kvinneundertrykkelse, blant annet i det at han uttalte seg mot polygami og skils-

(18)

124 NORSK TIDSSK.R1FT FOR MISJON2/2002

misse.⁶⁹ Hun antyder til og med at Jesus hadde et nrermere forhold til kvinner enn til menn:

Undertiden har jeg tenkt at kanskje kvinnene forstod Jesus bedre eon mennene mens han var herivar verden. Det serlit som han bettor110-

gen av sine dypeste sannheter forst til kvinner.⁷⁰

Og indisier pa hvordan den jordiske Jesus priviligerer kvinnene, er blant annet fortellingene am Martha og Maria sam blir de f0rs- te sam far oppleve og blir forklart oppstandelsesunderet da Jesus vekker opp deres d0de brar Lasarus, og Martha far h0re erklre- ringen am atJesus er oppstandelsen og livet Goh 11,25). Kvinne- ne holder ut ved J esu kors; de er de f0!ste sam far vite at han er oppstatt fra de d0de, og Maria Magdalena er den f0rste disippel sam sendes ut med oppstandelsesbudskapet.⁷¹ Den samaritanske kvinne er endatil den f0rste sam Jesus meddeler Messias- hemmeligheten til.72

Med Jesus ble trellekar og forbannelse opphevet, for kvinne soth for mann." Den nye pakt representerer dermed en radikal omveltning av kvinnens status:

Jesus Kristus Jofter kvinnen op fra

a

vxre et naturvesen, et redskap som kun var til for slektens forplantnings skyld, tilpany abli et vesen meddyp andelig bctydning og egen personlighcts verd.7⁴

For Jesus er ikke mann og kvinne f0!st og fremst mann og kvinne, men mennesker med evig personlighetsverdi i seg, skapt til a vrere s0sken og medarbeidere for Gud, sier hun ogsa. Og det er Jesu syn pa kvinnen sam er det viktige, ikke hva mennesker trar."

Slik har hun etablert et fast punkt, sam hun forankrer i Bibelen og identifiserer seg med. Dette er en frigj0!ingsvisjon sam samtidig blir til et tolkningsmessig stasted bade i forhold til bibeltekster og verden. Sam vi har sett omtolket hun senere Eva-skikkelsen og syndefallets implikasjoner, men hun har ikke forandret synet pa Jesus-skikkelsens emansipatoriske betydning.

Kvinnens andelige likestilling far radikale konsekvenser for forholdet mellom kj0nnene:

Bevisstheten om kvinnens likestilling med manneniforholdet til Gud

rna

ogsa medf0!c at hennes stilling blandt menneskene blir en annen. Den kristne grunntankeiden nyc kristenhet er at aile er religi0st likestillet uten

(19)

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON2/2002 125

noget fortrin for rase, folk, social stilling eUcr kj0nn, og cfter dette nyc grunnprinsipp hadde den nyc kristnc mcnncskehet

a

innrette sig.7⁶ En sentral bibelsk garanti for denne kj0nnsinkluderende universa- lismen er Gal 3,28: "Her er ikke j0de eller greker, her er ikke wei eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er aile en i Krisrus J e- sus". I all kristen feminisme er dette et n0kkelord. Henny Dons siterer verset hyppig; i BibeleilS kvillner Iyder det nxrmest som et omkved.⁷⁷

Forfatteren mener dessuten at Jesus f0rst og fremst peker pa rypisk kvinnelige egenskaper nar han forklarer hva det vii si a vxre en ny skapning og borger i hans rike. De fattige i anden, de som s0rger, de saktmodige, de som hungrer og t0rster etter rett- ferdighet, de barmhjertige, de rene av hjertet og de fredsommeli- ge - ved a saligprise disse etter hennes oppfatning kvinnelige egenskapene angir Jesus kvinnenes verrli i den nye pakt, hevder hun.⁷⁸

Men hvordan forklarer hun i Bibelells kvillner at ogsa kristen- dommen har en lang undertrykkelseshistorie? Her svarer Henny Dons at mannen har vxrt lite villig til a gi fra seg makten frivillig, og at endringen ikke skulle skje med ytre makt, den matte komme innenfra; f0rst matte hjertene forvandles, og f0rst da ville de ytre samfunnsforholdene endre seg."

Noe overraskende muligens, etter den sterke understrekning- en av kvinnens menneskelighet og nye stilling, kommer hennes uttalelser om at den nye pakts kvinne har sin viktigste og f0rste oppgave i hjemmet.⁸⁰ At hun peker pa hjemmet som en sentral oppgave for unge kvinner er ikke merkelig. Men tatt i betraktning ogsa at det er en ugift yrkeskvinne som taler, er den absolutte forrangen for hjemmet mer uventet. Dette synspunktet har hun imidlertid uttrykt ved flere h0ve.

Ogsa moderligheten blir varmt forsvart iBibelem kvillner. Den er kvinnens naturgave, fastslat Henny Dons, som beskriver den som evnen til a holde ut, vake og vente, lide og ofre. Moderlighet er altsa ikke det samme som moderskap, men en slags kvinnelig personlighetsessens. Kvinnelighet blir dermed en sxregen kvalifi- kasjon. I matsetning til dem som pastar at den spesielle kvinnena- turen burde begrense kvinners utfoldelse til hjemmet, mener Henny Dons at det er bruk og plass for moderligheten ogsa i menigheten.⁸¹ Mange av de samme tankene gir hun uttrykk for i artikkelen "Kvindens opgave og arbeide i missionen" (1923), og

(20)

126 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJQN 2/2002

her erkherer hun at det er det varme moderhjertet Gud har gitt kvinnen som det er bruk for, bade i familiekretsen, i samfunnet og i menneskehetens store familie.⁸²

Synspunktene plasserer Henny Dons som en forskjellsfemi- nist, en som bruker postulerte kj"ll1nsforskjeller i argumentasjo- nen for a apne nye samfunnsomrader for kvinner. Hennes mytifi- serende tolkninger av skapelses- og syndefallsberetningen vekt- legger ogsa kj0nnsforskjeller. Vi sa dessuten at hun tenderte til a aksentuere kj0nnsforskjeller i sin forst1else av "Jesu nye pakt", men her ble kj0n11Spolariseringen likevel nedtonet av universalis- tiske synsmater.

Oppsummering

Henny Dons levde som hun herte. Hennes liv var fylt til randen med ansvar og lederoppgaver. Unders0kelsen av hennes liv viser at utdanning og ledelse var emansipatoriske anliggender for kvinner i misjonen i f0rste halvpart av det forrige arhundre.

Nar en person sitter sa lenge i lederposisjoner som Henny Dons, reiser det ogsa kritiske sp0rsmaJ. Hvorfor slapp ikke andre krefter til? Hva gj0r det med vitaliteteten til en organisasjon som sa lenge bUr ledet av samme person? Slike kritiske sp0rsmat skal imidlertid ikke overskygge at Henny Dons er en kvinnelig leder- skikkelse som kaller pa beundring. 1kke bare hadde hun mot og kraft til a arbeide for en bedring av kvinnenes stilling innenfor misjon og kristenliv, hun var ogsa en samarbeidets kvinne, en diplomat som maktet a man0vrere i et farvann der kvinnesak mildt sagt var en kontroversiell aff""re.

Skrifter av Renny Dons:

Upffblim1e skrifter

Brev til Ottine Ottesen, datert Kristiania 17.4.1902, LMFs arkiviOslo.

BrevtilMarie [Monsen], datert Oslo, 27.8.49, LMFs arkiviOslo.

"Guds ord til kvinnen" /"Kvinnens stillingimenigheten". Manuskript. Udatert [sannsynligvis fra 1940-taUet]. NMS ArkiviStavanger, Boks "l\1..isjonssko- len for kvinner 1901-1978. Diverse v/Henny Dons 1920".

"Kvinners innsatsimenigheteo",i"Bibelstudium", datcrt 1947. NMS Arkivi Stavanger, Boks 73, 1vlisjonsskolen for kvinner 1901-1978.

"L.M.F. Lxrerindernes missionsforbund". (protokoll fra stiftelsen og de f0rste m0tenei LMF). LMFs arkiviOslo.

"Lxrerinnenes M..isjonsforbund. L.M.F. M..innebok". LMFs arkiviOslo, 1944.

(21)

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002 127

[feksren omfatter perioden 1902 til 1928/29. p~ s. S3 finnes dateringen 25.4. 1944).

"Studier over {relsen i Kristus". Et manuskript med tre kapitler: "Bibeltimer om bibeJens kvinner", datert 10.2.44, "Kvinnens stilling i den gamIe pakt", daten 17.2.44, og "Kvinnens stillingi den nye pakr" (darering ut- visker). NMS ArkiviSravanger, Boks 73, Misjonsskolen for kvinner 1901-1978.

P"bliJe1te sklifter

Bamelro: f01talli1lger Iii bmk i s01ldagsskoler og bamqoreningel: Samlcr av Henny Dons. NorskS~mdagsskoleforbund,Kt'istiania 1915.

Bibelens kvimm:' bibelslJldieJ: Lutherstifrelsens Forlag, Oslo 1928.

Den k,isl1le kvi1l1le og hed1li1lgellJisjol1en: en hislolisk oversikl. Lutherstiftelsens Forlag, Oslo 1925.

"Enher: Foredrag paa Sommerskolen 1911",Missiol1shilsen nr. 6, 1911, s. 41- 44.

"Er missionsjubilxum",Norik lVliuiomlidende, nr. 24, 1925, s.198.

Hedl1il1gellJisjollen i sOl1dagsskolm: Road og villk iallJ!52fiJltellil1ger fra lJ1isjOlwl1arkene IiI bmk i iOlldagukole og bamljOl'tllillgp: Det Norske fi!lissionselskaps trykkeri, Stavanger 1923.

"Henny Dons" i H. E. \X1isI0ff (red.),Hva live! hal' larllJ1eg. Indremisjonsforla- get, Oslo 1952, s. 9-35.

"Hjemmet for kvindclige missionselever",i\1iuiowhilieN, nr. 9, 1916, s. 69-71.

"Hjemrnet for kvindclige missionsclevcr",i\1iuiollshtlsm, nc. 3, 1918, s. 21-22.

Hvad ordene be(p:'/delpebok i gelesorg blandtHuge. Urgitt av Norgcs K.F.U.K. spei- dere, Oslo 1937.

"Kvinders arbeid for rnissioncn", i Marie H0gh og Fredrikke M0tck (red.), Norske Kvindel:' E1I oversigt over deres slilling og livsvilkaar i hll11dredeaarel1814-

1914. Berg og Hoghs Fotlag, Kristiania 1914.

"Kvindens opgave og arbeide i missionen" iKvilldem lJ1issiomarbeide, Oet Nors- ke Missionsselskaps Forlag, 1923.

"Kvinnelig tjenesce i kirken",Misjollshilsen nr. 3, 1938, s. 20-21. [Usignert]

Liv og owiflod: bibeltilllerfOr Imge. Lutherstiftelsens Forlag, Oslo 1933.

"L.M.F. gjennom 40 ar",A1iy'omhdsen, nr. 8, 1942, s. 33-36.

"L.M.F.'s 50 ars bcretning," Nfi!iollshilim, or. 8, 1952, s. 132-3.

«Lev og evangeliumiforkynnclsen" iFOl'tdrag holdt ved kurse! fOr kt'illllelige ukre·

larer i Oilo 2.-8. ja1lllflr 1945. Dec Norske Misjonssclskap, u.l\.

Lnmil1lJei Misjollsftrblllul:^011/LM.Fi arbeide, oppgtlt'f:r ogilia!. Hcllstr0n1& Nord- aWs Boktrykkeri, Oslo 1943.

"Misjonen og vcstcns kvinnebcvegclser",Aifilj(J1/shilsCII, nr. 5, 1947, s. 55-59.

"Nlissionsarbcidcrncs ring", tillcgg tili\'lissiollshilsen, nr. 3, 1910.

(22)

128 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002

"N.K.N.s landsm0te, Stavanger 5.-9. juli 1910",MiJJiollshilseII. or. 4, 1910.

Slift bamifOrmjngerforlIIiSJioneJl. Det Norske Missionssclskaps forlag, 1919.

V(11'!Ned iIwgdoJJJJIJl/jjOl/eJl. UtgittavNorges Kristelige Ungdomsforbund, u.a.

"\'{Iomen's missionary College",l\!JissioJlshilsen, nr. 1, 1912, s. 4--7.

Noter

1. Jeg vil gjerne E\ [etre en varm takk til LMFs landssekretrer Torunn Lunde. Hun harvreeten viktig informant og hac dessutcn )'ttpraktisk hjelp med~ fremskaffe kiJder.

2. F01gende kilder ligger til grunn her: Anne Margrethe Brodal, At/ed KFUKgjemJoIJI 100Jf; Den norske delflVslek/tIIDOllS, s. 86-87; Henny Dons, "Lrererinnenes M.isjonsforbund. L.M.F. .M.inncbok", et manuskript som dekker period en 1902 til 1928; Henny Dons, "Henny Dons" i H.E. \'<'isI0ff,Hva livel hal' Imi meg, s. 9-35; Johanne H0eg, A1.igoJ/Iskolen for kvilll/er Oslo 1900-1979; Kristin Norseth, <CHenny Dons",Norsk Biograjisk uksiko1/, s. 349-350; NorsA:;e Kvimurs l\Tago1/af- rod 1904-1954; Per VOkS0 og Erik KuUerud, JIreka1/lms leg1/: j\-.TO/ges Krislelige Ul1gdomsftrlm1/dgju1/1om hU1/dreor;"Hun scndcr godc ord over hele jorda",Vorl Lnlld22.mal, 1964.

3. Hva lit'll hal' fali meg, s. 32-33. Et brev datert 5.11.1990 av Gunvor Sellevold forteUer at det var i :'ret 1891 den da 17-arige Henny Dons kom med seils kip til Rosendal, og at oppholdet varte til 1894.

4. L.M.F. Millllebok, s. 5 og 8.

5. L.M.F. Minnebok, s. 50 og 53.

6. VOlt Blad1906-1917, jf Brodal 1987:15. lvliSjillishilsm 1905-1913 og 1929-1947 if01ge en oversikt utarbeidet av LMF-sekretrer Torunn Lunde.

7. Dons 1923:19. Enkeltc av bakens historier som skal iUustrere "he- denskapcts m0rkc" utpcnslcr cn raskap som neppc cr srerlig egnet far barn, og at hun tak dem med kan vel bare forstas sam at misjansakti- visten fikk overtaket pa pedagogen.

8. Norseth 2000:349.

9. Miijombilseunr.5, 1947.

10.

J

fMikaelssoll 2000; Predelli 1998.

11. S0sreren Ludovica ("Lully") Dons, gifr Bahr (1875-1944), ble ogs~

lrererinne og sam Henn)' Dons en aktiv fareningskvinne i Oslo. men pa andre arenaer enn denne. Fra 1918 til 1928 var LuUy Bahr [or-

(23)

NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON212002 129

mann i Oslo h0yere skolers kererinneforening og samtidig til 1930 medlem av Oslo skolestyre. Hun satt i styret for Kvinneligaen for fred og frihet og var nestformann i Lerernes fredsnemnd. Styreverv hadde hun ogsa i Pedagogisk Samfund og Nordens skolenemnd. Se Den norske del av sick/eliDOllS,s. 87.

12. Den kvinnelige arbeidskraften var i begynnelsen atskillig billigere enn den mannlige, derfor val' det regningssvarende

a

ansette hererinner i allmueskolen. I 1875 11. Ia:rerinnenes gjennomsnitttsl0nn pa mellom 40 og 60 prosent av mennenes (Hagemann 1992:73). Dette er en av forklaringene pa at det fra og med 1860 skjedde en tiltagende femini- sering av allmueskolen, viser historikeren Gro Hagemann i verket Skolifo1k: ItPremes his/Olie i NOIge (1992). La:reryrket gjennomgikk en gradvis prosess henimot likestilling mellom kj"mnene i siste halvdel av 1800-tallet, men det skjedde ikke uten motstand fra mannlige kolleger og offentlige myndigheter. Se ogsl Kari Melbys doktoravhandling Kvinnelighetens slmlegier (1995). Folkeskolelovene av 1889 lovfestet 7- arig skoleplikt for aBe norske barn, samtidig ble la:rerc og la:rerinner formelt likestilt i skolen. Byla:rerinnenes dannelsesbakgrunn gjorde at de lenge ble ansett som kvalifiserte til undervisning uten noen Ia:rer- pf0ve, men i 1890 fikk kvinnene adgangtilde vanlige hererseminare- ne pi linje med menn, og allerede i 1895 var 45 pro sent av elevenc kvinner (Hagemann 1992:90-93; Melby 1995:193).

13. Hagemann 1992:80. Kristiania Lrererindeforening ble stiftet allerede i 1866 som den f0rste Ia:rerinneforeningen og kvinnelige yrkesorgani- sasjonen i landet. Anna Rogstad val' for 0vrig den f0fste kvinnelige representant pa Stortinget og den f0fste la:rerinne som s0kte en over- lrerersrilling

Of

Melby 1992:204, 211).

14. Dette punktet blir undcrstreket i protokollen fra stiftelsen og de f0rs- te m0tene i LMF.

15. Den f0rste protokollen, skrevet av Henny Dons, som bare heter "La:- rerindernes missionsforbund", gjengir utf0flig Annna Granquists brev og hvordan LMF fungertc i Sverigc, videre inneholder den diverse m0tereferater med diskllsjoner om hvordan et norsk LMF burde ordnes, og hva slags oppgaver organisasjonen skulle ta pa seg. Det fremgar blant annet at sekretrer Lars Dahle i Det Norske Misjonssel- skap ble kontaktet av Henny Dons fer stiftelsen med spersmal om et mulig samarbeid, noe Dahle stilte scg positivt til. I jllbileumsartikke- len "L.M.F. gjennom 40 ar" iMig"onshilseII, or. 8, 1942, opplyser Hen-

(24)

--==.~

130 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2/2002

oy Dons at det da allerede fames en LMF-forening i Bergen, stifter 17. februar 1902, som Oslo-gruppen ikke visste om.

16.

Jf

Agerholt 1980:93-4; Lein1981.

17. Den kontroversielle norske kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen mar- keterisin bokKvinden skabtiGuds billede(1878/1903) at boken er ooe sa usedvanlig som et vitnesbyrd om forholdet mellom mann og kvinne Era en kvilll1e. Kvinnen har ellers vrett tilsidesatt og d0mt til taus- het, detEor vet helief ikkc menn ooe om hva kvinners sanne vesco og personlighct cr, hevder forfattercn (1903:2). Men Oat kvinncne for- kasrer "taushetsdogmet" og blir klar over sine sjels- og andskreftcr, vil de kunne apenbare kvinnenaruren, oggi nyc innsikteri forskning og tenkning (1903:43, 65). Det er ikke usannsynlig at Henny Dons hal' lest Hansteens bak, og om hun ikke hal' vrert enigiaile forfatterens uortodokse synspunkter, er hun en farbundsfelle i kampen mot

"taushetsdogmet."

18. Den k,is/ne kvinfle og hedningelJlisjonen,s. 16.

19. Norderval 1982:29.

20. Foredraget er trykket ilvliuiomhilsennt. 6, 1911.

21. Kvinnens relt ogplass i lJIisjomorbeidet, s. 36. M0tet ble som planlagt holdt i friluft. Se far 0vl'ig refel'atet iMissiomhilsen nr. 4, 1911 "lv1issions- sommerskolen paa Fl'amnres 3-7 jub" av signaturen

J.

^\Y/. Oulie

\V'insnes).

22. Hun nevnel' sommerskolen ag talefol'budetisin L.M.F. Minnebok ag applysel' her at departementet val' blitt spurt og hadde svart negativt, s.53.

23. Agerholt 1980:241; Norderval 1982:27-36. De andre underskriverne val' Marie Anker, Marie Michelet, Dorothea Schjoldager, Marie Sin- ding og Ida Welhaven.

24. L.M.F. Minnebok s. 53.

25. "Kvinnelig tjeneste i kirken",Nliljomhilsen, nr. 3, 1938, s. 20. Det fin- nes ogsa andre indikasjoner pi at Henny Dans val' tilhengel' av kvinnelig prestetjeneste. I 1911 kom et lovforslag som ga kvinner adgang tilaile statens embeter, med 5 unntak. Et av unntakene gjaldt geistlige em betel' i statskirken som fartsatt skulle forbeholdes menno I 1911 sendte Narske Kvinners Nasjanalrad en henvende1se til Startinget del' en ba am at alle embeter skulle ipnes far kvinner (Agerup 1980:236). Henny Dons satt da i Nasjonalddets styre

Uf

Norseth 1997:77, note 27).

(25)

NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON2/2002 131

26. BrodaI1987:18-19.

27. JfBrodaI1987:28. Medlemsorganet i Unge Kvinders Kristelige Fore- ning (UKKF - senere KFUK) VOlt Blad, som ble redigert av UKKF- stifteren Sophie Pharo, skrev i 1895 om en av malsettingene for foreningens arbeid, som skulle vxre

a

oppdra unge piker til sann kvinnelighet, og med det mentes: "Den sanne kvinne er tilbakeholdende og sky. Hun taler aldri sa heyt at hun kan dra andres oppmerksomhet til seg. Grunntonen i hennes karakter er beskjedenhet og sclvforglem- mclse". Sitat fra Vokse og Kulleruds I /rekan/ens /egl1, s. 121. Se ogsa Norseth 1997:21.

28. I IVIed KFUKgjennollJ 100 01' (Brodal 1987) er det gjengitt et megetsi- gende sitat Era en tale Marie Sinding holdt ved et kretsstevne i 1899.

Her hevder hun at piker ikke oppdras til det samme ansvar som gut- ter gj0r. Kvinner ma f0lgelig here respekt for seg selv: "[...] De unge piker ma ved eksempler som statueres a.v kvinner, here a respektere sitt eget kjenn og sitt eget ansvar, det ma bli kvinner som Jefter dem opp. Som leder i det kristelige ungdomsarbeid ma kvinnen stille det samme krav til seg selv sam til mannen, til de unge piker sam til de unge menn" (1987:16).

29. VOkS0 og Kulletud 1980:122-3.

30. Brodal 1987:62-3.

31. BtodaI1987:18-19.

32. VOkS0 og Kulletud 1980:137-8.

33. Bladet ble tatt opp il\Torsk Missions/idende i 1925.

34.

35. JfNOtseth 1997:52.

36. I artikkelen "Et missionsjubilxum" fra 1925 forteller Henny Dons at komiteen i f0rstningen besto av frLl Bolette Gj0r, frtl Azora Jensen, fru Jahannc Jahnsen, frLl Gyda Eivindvik, fru Gina Brun, fru Barbra KJavenes.

37. Folles0 1973:2.

38. L.M.F. lvlinnebok s. 15-16. Kristin Norseth skriver i sin hovedopp- gave at NMS-hovedstyret var innstilt pa

a

ncdleggc kursvirksomhcten etter Bolette Gjers ded. Generalsekretxr Lars Dahle val' lunkent innstilt til utdanning av kvinneligc misjonxrer og mente de klarte seg godt uten. Damekomiteen stod imot og arbeidet i stedet for a fa virksomheten knyttet fastere til NMS. Saken ble fremmet gjennom K.ristiania kretsbcstyrelsc og kom 0PP pa gencralforsamlingen til

(26)

132 NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON2/2002

NMS i 1910. Damekomitcen fikk da forrsatt myndigher til a drive kllrsvirksomheten, men generalforsamlingen vedtok statutter som ga hovedstyret i NMS anledning til

a

avgj0re oppnevning av styremed- lemmer. Arbeidet ble likevel fortsatt som f"r, sier Norseth, jf 1997:60, 75. Se ogsa "Litt om generalforsamlingen i Aalesund",Mis- siollshilsen. nr. 4, 1910, s. 5.

39. Se Folles0e 1973:2, "Hjemmet for kvindelige missionselcver", Mis- slomhll,,"nr. 6, 1916 s. 46-47; H0eg 1967:75; L.M.F. Minnebok s. 17.

I 1914 flyttet elevhjemmettil en st@rrc Ieilighet i Pilestrcdct 83. Plas- sen ble snart for liten ogsa her, og i 1916 lufter Henny Dons ideen om at hjemmct bllrde fa et eget hus, gjerne sammen med KFUK, se

"Hjemmct for kvindeligc missionselever",Missiollshilsen,nt.9, 1916. s.

70.

40. "Bolette Gj0tSminde",Missiollshil.sen, nr. 4, 1910, s, 7-8.

41. Jf "Til aile L.M.F. medlemmer fra styrem0der 8de oktbr. 1910",MIs- siollshi/sen,^nt. 5, 1910 s.3-4; "Fra styret i L.M.F."MissiollShilsen or. 2, 1912, s.10-11.

42. Brev undcrtegnet Lars Dahle pa vegne av hovedbestyrelsen, datert 10. oktober 1910.

43. "Fra styret i L.M.F.".Missiollsbilsen, nr. 2. 1912, s. 10.

44.

Jf

Henny Dons. "\Vomen's missionary College",MissiollShilsen, nr. 1, 1912, s. 4-7.

45. Se "ForelxgtilL.M.F.s landsm0te 8-10 juli 1912",Missiollshilsen, eks- tram., juli 1912, s. 33-35.

46. L.M.F. Minnebok s.24-27.

47. Se m0tereferatet "Landsstyret for L.M.F.",MissiollShilsen nr. 7, 1918, s.

53-54, hvor det fremgar at det var Henny Dons som meddeltc landsstyret nyhcten.

48. L.M.F. Minnebok s. 31-32.

49. L.M.F. Minnebok, s. 30.

50. L.M.F. Minnebok s. 9.

51. Predelli 1998:329.

52. Michelet 1946:281-287; Predelli 1998:309.

53. Michelet 1946:287; Predelli 1998:314.

54. Se "Fra L.M.F.s styrc" i et tilleggtilMissiollShilsel1,^nt.2, 1909; Predelli 1998:325-6.

55. ]f"Missionsarbcidernes Ring, Aarsberetning1911-1912",l'vlissiollSbil- sen nr. 3. 1912, s. 23.