Internasjonalt samarbeid
Forskningsrådets strategi 2010–2020
DEL XX / sEksjonstittEL
Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste forskningspolitiske rådgiveren for Regjeringen, departementene og andre sentrale institusjoner og mil- jøer med tilknytning til forskning og utvikling (FoU). Videre arbeider Forskningsrådet for et økonomisk og kvalitetsmes- sig løft i norsk FoU og for å fremme innovasjon, i samspill mellom forskningsmiljøene, næringslivet og den offentlige
forvaltningen. Forskningsrådet skal identifisere behov for forskning og foreslå prioriteringer. Gjennom målrettede finansieringsordninger skal Rådet bidra til å sette i verk nasjonale forskningspolitiske vedtak. En viktig oppgave er å fungere som møteplass mellom finansiører, utførere og brukere av norsk forskning og de som finansierer forskning, og å medvirke til internasjonalisering av norsk forskning.
Om Norges forskningsråd
Forord
Det internasjonale forskningsland- skapet er i rask endring. Globale utfordringer krever felles innsats.
Det europeiske forsknings- og innova- sjonsområdet tar form med visjonen om fri bevegelse av forskere, kunnskap og ideen om den 5. frihet i Europa.
Fortsatt holder UsA posisjonen som verdens ledende forskningsnasjon, men nye land og regioner gjør store investeringer og framskritt innenfor forskning, særlig i Asia. Gjennom inter- nasjonalt forskningssamarbeid kan vi bidra til å møte globale utfordringer, øke kvalitet og kapasitet i norsk forskning, sikre norge tilgang til den internasjonale kunnskaps- produksjonen, styrke næringslivets konkurranseevne og fremme norge som ledende forsknings- og innova- sjonsnasjon på utvalgte områder.
stortingsmeldingene om forskning og innovasjon slår fast at økt internasjonalt samarbeid er nødvendig. samtidig er det viktig å få til et godt samspill med nasjonale programmer og satsinger.
norges forskningsråds hovedstyre vedtok 18. november 2010 Forsknings- rådets strategi for internasjonalt sam- arbeid. strategien beskriver hvordan Forskningsrådet skal bidra til økt inter- nasjonalisering av norsk forskning.
Denne strategien vil bare lykkes dersom den realiseres i nært samarbeid med forskerne, institusjonene, bedriftene og departementene. Vi takker for verdifulle innspill i arbeidet med strategien.
oslo, 18. november 2010
Arvid Hallén
Administrerende direktør
1 Hva slags strategi? side 3 2 Mål og hovedgrep side 4 2.1 internasjonalt forsknings-
landskap i endring side 4
2.2 Mål side 5
2.3 Forskningsrådets hovedgrep side 6
2.4 Visjoner 2020 side 8
3 Globale utfordringer side 9
4 Økt kvalitet og kapasitet side 10 4.1 Mobilitet, forskerkarriere
og deltakelse side 11
4.2 infrastruktur side 12
4.3 Økt vekt på internasjonalisering i Forskningsrådets virkemidler side 13
5 Tilgang til internasjonal
kunnskapsproduksjon side 14 5.1 Visjonen om et europeisk
forskningsområde side 14 5.2 nordiske partnere side 16 5.3 samarbeid med de fremste
forskningsnasjonene side 16 5.4. Viktige samarbeids-
organisasjoner side 18
6 Styrking av næringslivets
konkurranseevne side 19 7 Ledende forsknings- og
innovasjonsnasjon på
utvalgte områder side 20
Nøkkeltall side 22
1 Hva slags strategi?
Forskningsmeldingen, st.meld.nr.30 (2008-2009) Klima for forskning, slår fast at økt internasjonalt samarbeid er nødvendig for å fremme kvaliteten i norsk forskning, for å hente kunnskap i utlandet, for å utvikle velferdssam- funnet og øke verdiskapingen, og for at vi skal kunne ta vår del av ansvaret for den internasjonale kunnskapsopp- byggingen. Økt internasjonalisering pekes ut som ett av fire tverrgående mål for forskningspolitikken.
innovasjonsmeldingen, st.meld.nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bære- kraftig Norge, fremhever tilgang på kompetanse fra andre bedrifter – gjerne internasjonale samarbeids- partnere – og internasjonale forsknings- resultater og innovasjoner som viktige drivere for økt innovasjon og omstilling i egen bedrift. Målet er å utvikle et mer kunnskapsbasert og omstillingsdyktig næringsliv i norge.
Forskning av høy kvalitet og et vel- fungerende og attraktivt forsknings- og innovasjonssystem er grunnleg- gende forutsetninger for å lykkes, også internasjonalt. Fortsatt er det den enkelte forskers faglige nettverk som er grunnlaget for konkret samarbeid.
i økende grad foregår også innovasjon i globale nettverk mellom bedrifter og forskere. En sentral del av forsknings- politikken er å legge til rette for og støtte forskernes internasjonale samarbeid. Mange forskningsinstitu- sjoner og bedrifter har kommet langt i å etablere et institusjonelt grunnlag for dette gjennom å styrke og profe- sjonalisere interne støttefunksjoner for forskerne og inngå samarbeidsavtaler med institusjoner og bedrifter i ut- landet. Forskningsrådet ønsker et nært samspill med forskningsinstitusjoner og bedrifter i det strategiske arbeidet for økt internasjonalisering.
Forskningsmeldingen peker på at det nå stilles nye krav til myndighetene:
“Grunnlaget for det internasjonale sam- arbeidet legges imidlertid i økende grad gjennom avtaler mellom land og insti- tusjoner, ofte med samarbeidstiltak som innebærer behov for til dels betydelig ressursinnsats og langsiktige forpliktelser.
Deltakelse i internasjonalt samarbeid krever derfor i økende grad beslutninger på myndighetsnivå og institusjonsnivå.”
Forskningsmeldingen gir Forsknings- rådet en rekke oppgaver i denne sammenhengen.
Dette dokumentet er en strategi for hvordan Forskningsrådet skal løse sine oppgaver for å øke internasjonaliserin- gen av norsk forskning. strategien dreier seg om hvordan Forskningsrådet kan
> stimulere og støtte opp om forskernes internasjonale samarbeid
> samarbeide med og støtte opp om institusjonenes og bedriftenes inter- nasjonale strategier
> et bidra til å realisere Regjeringens og
departementenes internasjonalise- ringsmål.
Dessuten dreier den seg om hvordan Forskningsrådet selv skal samarbeide internasjonalt.
strategiens mål kan bare innfris i et nært samarbeid med forskerne, institusjonene, bedriftene og departementene.
2.1 Internasjonalt forsknings- landskap i endring
Det skjer et taktskifte innenfor inter- nasjonalt forskningssamarbeid. En økende andel av forskningen skjer gjen- nom ulike former for samarbeid på tvers av landegrenser. Forskningsinstitusjoner og bedrifter rekrutterer i økende grad sine medarbeidere i et internasjonalt arbeidsmarked. investering i forsknings- infrastruktur og kunnskapsbedrifter gjøres i land der det er gode forsknings- miljøer. Forskning finansieres i økende grad fra internasjonale kilder og i samarbeid mellom land. For norge er det avgjørende å ha en sterk forsknings- sektor, både som kulturbærer og som fundament for kunnskap og kompe-
internasjonalisering av forskningen har elementer i seg av både samarbeid og konkurranse. Landene samarbeider om å møte store felles samfunnsutfordringer, og de konkurrerer samtidig om å trekke til seg de beste forskerne og internasjo- nale forskningsinvesteringer.
Forskere og institusjoner konkurrerer om å være ledende innenfor sine fagområ- der, men oppnår dette først og fremst gjennom å samarbeide med andre ledende forskere. Både konkurranse og samarbeid er drivkrefter for kvalitet, og kvalitet resulterer i sin tur i økt interna- sjonal oppmerksomhet og gjennomslag.
Forskningsmiljøer med internasjonal høy kvalitet støtter opp under etablering
basert næringsliv, fremmer etablering av internasjonalt næringsliv i norge og bidrar til god forvaltning.
norge har deltatt i EUs rammeprogram- mer for forskning siden 1994. Evalu- eringer viser at utbyttet ved å delta er stort. samtidig står vi overfor betydelige utfordringer, blant annet å få til økt og bredere norsk deltakelse i dette sam- arbeidet.
EUs ambisjoner og visjoner om utviklin- gen av et felleseuropeisk forsknings- område, ERA, innebærer en kraftig utvidelse av det europeiske sam- arbeidet. Det etableres nye tiltak og samarbeidsformer utenfor ramme- programmet. EU har blant annet tatt initiativ rettet mot store samfunns- messige utfordringer hvor norge kan og bør bidra. Å delta kan også gi norge økt tilgang til internasjonal kunnskaps- produksjon. særlig viktig er slike satsinger for å møte globale og store felles europeiske utfordringer. Det vil også være viktig å legge til rette for at norsk næringsliv kan delta i kommende europeiske partnerskap for innovasjon.
Utenfor Europa holder UsA posisjonen som verdens ledende forskningsnasjon,
2 Mål og hovedgrep
Det skjer et taktskifte innenfor internasjonalt forskningssamarbeid.
Globale utfordringer krever at land finner løsninger i fellesskap og sammen utvikler det globale kunnskapssamfunnet.
Foto: Geoatlas
fått økende betydning og innflytelse.
spesielt gjelder dette kina og india.
i tillegg til disse tre landene priorite- rer norge samarbeidet med Canada, Russland, japan, sør-Afrika, Brasil, Chile og Argentina. også i det bilaterale samarbeidet, på nordisk nivå og i annet multilateralt samarbeid vokser det fram relasjoner med økt vekt på forpliktende samarbeid på myndighetsnivå, blant annet gjennom felles finansiering av forskning.
Å delta i slike fellessatsinger er krevende og kan gi mindre rom for nasjonal sty- ring. samtidig får deltakerne tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon i et omfang som ellers ikke ville vært mulig.
Deltakelse gir økt konkurransekraft for norsk næringsliv og bidrar til å øke kvali- teten og kapasiteten i norsk forskning.
Globale utfordringer krever at vi finner løsninger i felleskap og sammen utvikler det globale kunnskapssamfunnet.
Dette innebærer økt samordning av forskningspolitikken og forsknings- finansieringen mellom land.
2.2 Mål
Økt internasjonalt samarbeid står sentralt i forskningsmeldingen Klima for forskning, i innovasjonsmeldingen Et nyskapende og bærekraftig norge og i Forskningsrådets egen strategi i front for forskningen. internasjonalt forskningssamarbeid skal
> bidra til å møte globale utfordringer
> bidra til å øke kvaliteten og
kapasiteten i norsk forskning
> sikre norge tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon
> styrke næringslivets konkurranseevne
> fremme norge som ledende forsknings- og innovasjonsnasjon på utvalgte områder.
Forskningsrådet vil sammen med forskersamfunnet, næringslivet og departementene arbeide for disse målene.
Foto: Un Photo/M. Perret Foto: Colourbox Foto: tor ivar karlsen/norsk Polarinst. (utsnitt)
Foto: jon solberg, Forskningsrådet
2.3 Forskningsrådets hovedgrep i kraft av sine roller som rådgiver, forvalter av forskningsmidler og møteplass, er Forskningsrådet tildelt en sentral rolle i internasjonaliseringen av norsk forskning. som rådgiver skal vi gi kunnskapsbaserte og velbegrunnede råd om internasjonal deltakelse og til- pasning av nasjonal forskingspolitikk og delta på vegne av norge i inter- nasjonale policyorganer. som forvalter av forskningsmidler skal vi tilpasse nasjonale finansieringsordninger til utviklingen internasjonalt og arbeide for gode og enkle internasjonale finan- sieringsordninger. som møteplassaktør skal vi i større grad bidra til møter og nettverk mellom norske forskere, bedrif- ter og myndigheter og deres motparter i andre land. Forskningsrådet vil gjennom denne strategien ta nye grep for å bidra til å realisere målene for internasjonalt samarbeid.
Det er nødvendig med særskilte tiltak for å fremme internasjonalt forsknings- samarbeid. Men grunnlaget for å lykkes i internasjonal forskning er at Forsknings- rådet gjennom alle sine regulære virke- midler bidrar til å utvikle et attraktivt og velfungerende forsknings- og innova- sjonssystem med gode kunnskaps- bedrifter, dyktige forskere og første- klasses infrastruktur.
Forskningsrådet vil arbeide for at Norge deltar i felles programmer på tvers av landegrenser når dette er viktig for å møte felles ut fordringer eller for å styrke norsk forskning og kunnskapsbasert næringsliv.
Departementenes aktive politiske og finansielle engasjement er en forutsetning for vellykket norsk deltakelse. Forskningsrådet vil støtte opp om departementenes arbeid og bidra til at nasjonale satsinger utformes slik at det blir en hensiktsmessig arbeidsdeling og et godt samspill med de inter- nasjonale satsingene. Forsknings- rådet vil bidra til en bred dialog om temaer for og innretning på det internasjonale programsam- arbeidet.
Alle Forskningsrådets satsinger – programmer, frie arenaer, særskilte satsinger, institusjonsrettede tiltak og andre former for støtte – skal ha konkrete mål og planer for internasjonalt samarbeid.
Ambisjonsnivået skal tilpasses målet for den enkelte satsingen, med utgangspunkt i forsknings- meldingens forventning om at
“all norsk forskning står i en internasjonal sammenheng”.
tiltakene for å styrke det interna- sjonale samarbeidet skal tilpasses den enkelte satsingens egenart.
internasjonalisering skal være en regulær og innarbeidet del av virksomheten i alle satsinger.
Foto: Andreas B. johnsen, Forskningsrådet Foto: jon solberg, Forskningsrådet
Forskningsrådet vil utvikle økonomiske virkemidler for å støtte etablering av langsiktig institusjonelt samarbeid mellom norske institusjoner og tilsvarende institusjoner i andre land.
Dette vil bidra til å utvikle varige relasjoner med sterke utenlandske forskningsmiljøer og styrke norge som ledende forskningsnasjon på utvalgte områder.
Forskningsrådet vil videreføre og styrke stimuleringstiltak for å gjøre norske forskere, bedrifter og forskningsinstitusjoner til aktive deltakere på de internasjonale samarbeids- og konkurranse arenaene.
Forskningsrådet vil blant annet gi støtte som dekker deler av institusjonenes egenfinansier- ing i internasjonale samarbeids- prosjekter. Forskningsrådet vil styrke sin rådgivende rolle, overfor både næringslivet og forsknings- miljøene, for å øke norsk delta- kelse i inter nasjonale forsknings- prosjekter. Forskningsrådet vil arbeide for at norske institusjoner får samme konkurransevilkår som andre europeiske institusjoner.
Forskningsrådet vil styrke vekt leggingen av internasjonalt samarbeid og mobilitet i egen søknadsbehandling.
Forskningsrådet vil stimulere til at norske forskere er en del av det internasjonale forskersamfun- net gjennom utenlandsopphold og ved besøk av gjesteforskere ved institusjoner her i landet.
Forsknings råd finansierte ph.d. - stipendiater bør delta i interna- sjonalt samarbeid, fortrinnsvis gjennom opphold ved utenlandsk institusjon. Forskningsrådfinan- sierte postdoktorstipendiater skal som hovedregel gis mulighet og oppfordres til å gjennomføre et lengre utenlandsopphold.
Foto: shutterstock Foto: shutterstock Foto: Colourbox
2.4 Visjoner 2020
Forskningsrådet vil realisere strategi for internasjonalt samarbeid i samspill med forskning, næringsliv og forvaltning. når dette lykkes, vil norsk forskning i 2020 kunne beskrives slik:
> norske forsknings- og innovasjons-
miljøer deltar i verdensledende forsknings- og innovasjonsprosjekter for å møte globale og store felles europeiske utfordringer.
> Forskningens kvalitet er styrket.
innenfor utvalgte fagområder ligger norsk forskning på topp internasjo- nalt, og en større andel utenlandske bedrifter henter kunnskap hos norske FoU- miljøer.
> næringslivet har gjennom å delta i internasjonale konsortier utviklet nye løsninger, prosesser og produkter og har økt sin forsknings- og innova- sjonskompetanse. Dette har gitt bedre internasjonal konkurranseevne og et mer kunnskapsbasert næringsliv.
> norske forskningsmiljøer er interna- sjonalt kjent for å tilby fremragende forskningsinfrastruktur og deltar aktivt i internasjonalt samarbeid om slik infrastruktur.
> norge har innovative forsknings- miljøer i verdensklasse og utvikler kompetent arbeidskraft på en måte som medfører økt etablering her i landet av utenlandske kunnskaps- drevne organisasjoner og foretak.
Foto: shutterstock
i løpet av de siste tiårene har verdens- samfunnets oppmerksomhet i økende grad blitt rettet mot de store utfordring- ene som menneskeheten står overfor.
Disse globale utfordringene har også inntatt en sentral plass i nasjonal og internasjonal forskningspolitikk.
Man kan oppnå mye ved å prioritere de globale utfordringene på den nasjonale forskningsagendaen. Men disse utford- ringene er ikke bare globale i tematikk.
De krever ofte at nasjonene går sammen om å løse problemer som landene hver for seg ikke har kapasitet til å løse alene.
Forskningen er også en integrert del i utviklingen av en felles internasjonal plattform for handling. internasjonalt samarbeid og samordnet forsknings- og innovasjonsinnsats er derfor særlig
viktig i arbeidet for å møte de globale utfordringene.
EUs nye forsknings- og innovasjons- initiativ, Innovation Union, legger vekt på betydningen av innovasjon for å møte de globale utfordringene. Både forskningssektoren, industrien og det øvrige næringslivet må engasjeres.
Hele spekteret fra grunnforskning via anvendt forskning til kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av nye produkter og tjenester må invol- veres hvis man skal finne løsninger på de store samfunnsmessige og globale utfordringene.
som i alle andre sammenhenger er det viktig å søke partnerskap med sterke forskningsnasjoner. samarbeidet må også omfatte de fremvoksende økono- miene. De kan fort ende opp som en del av problemet, men må i stedet bli en del av løsningen. Det må også omfatte utviklingslandene, som vil bli mest skadelidende om vi ikke lykkes.
norge har som ett av verdens rikeste land en forpliktelse til å bidra til forskning som kommer fattige land og befolkninger til gode. Partnerskap med utviklingslandene vil øke deres
egen kapasitet i kampen mot fattigdom, og verdenssamfunnets evne til å møte de globale utfordringene.
Forskningsrådet arbeider for økt bruk av open access-publisering. Dette er viktig både for norge og norske forsknings- institusjoner, og for utviklingen av den globale kunnskapsallmenningen.
De globale utfordringene vil i økende grad definere internasjonal politikk og de globale markedene. Å møte de globale utfordringene handler også om å utvikle det norske forsknings- og innovasjonssystemet til å kunne møte framtiden på en offensiv måte.
3 Globale utfordringer
> bidra til internasjonalt samarbeid
og koordinert innsats for å møte de globale utfordringene.
> utvikle forskningssamarbeid
med fremvoksende økonomier og bidra til å utvikle forsknings- kapasitet i utviklingsland, gjen- nom like verdig samarbeid med gode forskere og forskningsmiljøer i disse landene.
Forskningsrådet vil:
Forskningsmeldingen Klima for forskning prioriterer forskning for å møte globale utfordringer. De globale utfordringene knyttes særlig til klima, energi, matproduksjon og miljø, men også fattigdom, global helse og fred.
Foto: shutterstock
Forskningsrådet skal være en pådriver for økt kvalitet og kapasitet i norsk forskning. Det ligger i forskningens natur å søke den beste kunnskapen og et godt fagfelleskap uavhengig av nasjonale grenser. Den viktigste driv- kraften for økt internasjonalt samarbeid er forskerens eget ønske om faglig utvikling. Men internasjonalt samar- beid er også krevende – økonomisk, administrativt og menneskelig. Det skal heller ikke underslås at enkelte institu- sjoner og fagområder i for liten grad har tradisjon for å prioritere internasjonalt samarbeid. Forskningsrådet vil støtte opp om forskernes og institusjonenes initiativer til økt internasjonalt sam-
arbeid, legge til rette for slikt samarbeid og styrke kravene til internasjonalisering på områder hvor dette har vært for lite fokusert. Dette er tiltak som vil virke i hele bredden av norsk forskning, fra den mest grunnleggende til den mest anvendte.
4.1 Mobilitet, forskerkarriere og inter- nasjonal deltakelse
En grunnleggende forutsetning for internasjonalt samarbeid er mobilitet, både i rekrutteringsfasen og senere. Det finnes en rekke nasjonale og europeiske ordninger som støtter opp om mobili- tet. Disse må videreutvikles og utnyttes bedre. Mobilitet bør også inngå som en naturlig del av forskningsprosjekter.
Forskningsrådet deltar aktivt på vegne av norge i det europeiske arbeidet for å fjerne hindringer for forskermobilitet.
De fremste miljøene ved universitetene og høyskolene har et omfattende inter- nasjonalt samarbeid, blant annet i form av jevnlig forskerutveksling med uten- landske miljøer, felles publisering med utenlandske kolleger og åpen interna- sjonal rekruttering ved tilsettinger. Flere forskningsinstitutter er aktive deltakere
i internasjonalt samarbeid og viktige samarbeidspartnere for norske bedrifter som ønsker å delta i EU-prosjekter.
imidlertid er det fortsatt mange forskningsinstitusjoner som har en lang vei å gå når det gjelder internasjo- nalt samarbeid. Universitetene og høy- skolene har lavere deltakelse innenfor EUs rammeprogram enn ønsket. Flere institusjoner og miljøer bør delta mer aktivt i internasjonale samarbeidsorga- nisasjoner. Mange norske forsknings- institutter har stramme økonomiske rammevilkår sammenliknet med til- svarende institutter i andre land. For mange framstår internasjonalt sam- arbeid som komplisert og kostnads- krevende.
4 Økt kvalitet og kapasitet
Det ligger i forskningens natur å søke den beste kunnskapen og et godt fagfelleskap uavhengig av nasjonale grenser. Gjennom internasjonalt samarbeid økes både kvaliteten og kapasiteten i forskningen, og man nyter godt av samarbeidspartnernes innsats.
Foto: shutterstock
Foto:
shutterstock
> videreutvikle generelle og tema- tisk/faglig orienterte mobilitets- ordninger og stimulere til økt for- skerutveksling innenfor rammen av forskningsprosjekter.
> arbeide for at det skal bli lettere
for forskere å flytte mellom land.
> videreutvikle og styrke prosjekt-
etableringsstøtten (PEs) for søknader om finansiering fra EUs rammeprogram og randsone- aktiviteter. Vurdere å støtte posisjoneringstiltak overfor EU, når flere norske aktører går sammen. Disse virkemidlene er også aktuelle for å stimulere til annet internasjonalt samarbeid.
> legge til rette for at norske
forskningsinstitusjoner kan oppfylle egenandelskravene når de deltar i internasjonale prosjekter. sikre at de får de samme konkurransevilkår som andre europeiske forsknings- institusjoner når de påtar seg koordineringsoppgaver.
> støtte opp om institusjonenes
internasjonaliseringstiltak med sikte på å utvikle langsiktig partnerskap med institusjoner i prioriterte samarbeidsland.
> arbeide for at det blir enklere å
delta i internasjonalt samarbeid for forskere, forskningsinstitusjo- ner og næringsliv.
Forskningsrådet vil:
4.2 Infrastruktur
nyskapende forskning er på mange områder betinget av tilgang på avansert og kostbar infrastruktur. samarbeid om infrastruktur gjør det mulig for norske forskere å delta i forskning som norge ikke kan finansiere alene. Fagevaluerin- ger har vist at norske forskningsgrupper som aktivt utnytter nasjonalt medlem- skap i slikt samarbeid, utmerker seg med høy vitenskapelig kvalitet.
investering i vitenskapelig utstyr må også ta utgangspunkt i næringslivs- behov og de nasjonalt prioriterte satsingsområdene. tilgang til avansert forskningsinfrastruktur er et avgjørende element for å oppnå internasjonal kon- kurransekraft og attraktivitet. oppdatert og avansert infrastruktur er viktig for forskningsbasert innovasjon og er ofte en forutsetning for å tiltrekke seg topp- forskere fra andre land.
i forskningsmeldingen har Forsknings- rådet fått ansvaret for å utarbeide et nasjonalt veikart for investeringer i forskningsinfrastruktur. Dette skal presentere hvilke nasjonale og inter- nasjonale storskalaprosjekter som Forskningsrådet anbefaler at norge investerer i, innenfor en realistisk budsjettramme. Utvikling av nasjonale noder i distribuerte internasjonale forskningsinfrastrukturer får stadig www.ntnu.no/nanolab www.minalab.no
Foto: s.E. Dahl/samfoto
sterkere betydning. the European stra- tegy Forum on Research infrastructure (EsFRi) vil innebære en høyere grad av spesialisering og arbeidsdeling mellom landene, og vil ha betydning for nasjo- nale investeringer i infrastruktur.
4.3 Økt vekt på internasjonalisering i Forskningsrådets virkemidler Forskningsrådet er den nasjonale kon- kurransearenaen innenfor forskning.
kriteriene for konkurransene er avgjø- rende for utviklingen av sektoren.
Forskningsrådet legger til grunn at prosjekter med godt internasjonalt samarbeid og prosjekter fra miljøer som er godt internasjonalt posisjonert, skal velges foran andre prosjekter når de ellers står om lag likt. Alle satsinger skal ha konkrete mål og planer for inter- nasjonalisering. Ambisjonsnivået må tilpasses målene for satsingen.
innenfor de faglig eller tematisk rettede satsingene skal målene for internasjo- nalisering følges opp gjennom utlys- ningene. i de frie, åpne arenaene kan internasjonalisering styrkes gjennom tilleggsbevilgninger til internasjonali- seringstiltak i prosjekter som allerede er valgt ut på basis av vitenskapelig kvalitet eller samlet kvalitet som innova- sjonsprosjekter.
Forskningsrådfinansierte ph.d.-stipen- diater bør delta i internasjonalt sam- arbeid, fortrinnsvis gjennom opphold ved utenlandsk institusjon. Forsknings- rådfinansierte postdoktorstipendiater skal som hovedregel gis mulighet og oppfordres til å gjennomføre et lengre utenlandsopphold. ordningene må tilpasses slik at også kvinnelige stipen- diater velger utenlandsopphold.
Forskningsrådet har i mange år støt- tet opp om internasjonalt samar- beid gjennom egne norskfinansierte samarbeidsprogram og ulike former for finansieringssamarbeid med andre land. samordnede utlysninger og felles utlysninger, for eksempel i ERA-net, skal vurderes som tiltak for økt internasjo- nalt samarbeid i alle Forskningsrådets satsinger. Felles programmer og pro- gramsamarbeid er nærmere beskrevet i neste kapittel.
> støtte norsk deltakelse i interna-
sjonale forskningsorganisasjoner som har avansert forskningsinfra- struktur.
> arbeide for å hente inn utenlandsk
delfinansiering av forsknings- anlegg i norge.
> skaffe mer kunnskap om infra-
struktur både i og utenfor Europa i samarbeid med forskningsmiljø- ene, vurdere om man skal formali- sere tilknytning til disse, og bruke følgeforskningsmidlene knyttet til slike internasjonale forskningsin- frastrukturer.
Forskningsrådet vil:
Foto: shutterstock Foto: jon solberg, Forskningsrådet Foto: shutterstock
Det europeiske samarbeidet er en hovedarena for internasjonalt sam- arbeid og en hovedprioritet for norsk forskning. Det er imidlertid også viktig å styrke det bilaterale samarbeidet med sterke og fremvoksende forsknings- nasjoner utenom Europa.
5.1 Visjonen om et europeisk forskningsområde
norge har siden 1994 deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning med stort utbytte. Det er anslått at norske forskere deltar i prosjekter med et samlet budsjett som er fem ganger større enn den norske kontingenten, og at norske forskere har søknads- muligheter på et samlet beløp som er 50 ganger større enn det norske bidraget. På denne måten har EU-
forskningen økt norges tilgang til den internasjonale kunnskapsproduksjonen.
Generelt er den norske deltakelsen i rammeprogrammene dominert av relativt få, men dyktige norske institu- sjoner og bedrifter. Forskningsrådet ser et spesielt stort potensial i å gjøre flere norske forskningsinstitusjoner og bedrif- ter i stand til å delta i EU-samarbeidet.
norske miljøer, spesielt ved universi- tetene, har en særlig utfordring i å få større gjennomslag i det nye europeiske forskningsrådet, ERC. Forskningsrådet vil styrke deltakelsen i EU-forskningen blant annet gjennom de tiltak det er redegjort for i forrige kapittel.
i 2000 satte EU utviklingen av det felles europeiske forskningsområdet ERA på
agendaen. i 2008 ble visjonen for ERA vedtatt. Dette innebærer at det skal utvikles en 5. frihet i Europa innen 2020 – en kunnskapsfrihet med fri bevegelse av forskere, kunnskap og ideer over lan- degrensene. Det krever harmonisering av regelverk, koordinering av nasjonal forskningspolitikk og økt samarbeid mellom EUs medlemsstater. Prinsippet om “variabel geometri” slås fast. Det vil si at de enkelte land selv velger hvilke aktiviteter det vil delta i, bidra til finansi- eringen av og ha innflytelse over.
i løpet av de senere årene har det vokst fram en rekke randsoneaktiviteter og finansieringsformer rundt EUs ramme- program (joint technology initiatives, ERA-net, artikkel 185-initiativer osv.).
Ved opptakten til 8. rammeprogram for forskning representerer joint Programming initiatives (jPi) den største dynamikken i det europeiske forskningslandskapet. Dette skal være store fellesprogrammer på tvers av landegrensene rettet mot de store globale eller felles europeiske utfordrin- gene, som klimaendringer, mat og helse, aldrende befolkning m.fl. norge deltar i mange av randsoneaktivitetene og flere jPi-er, og har fått gjennomslag for en jPi på Friske og produktive sjøer og hav.
5 Tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon
internasjonalt forskningssamarbeid gir tilgang til den globale kunnskapsproduksjonen og bidrar til at resultater fra den internasjonale forskningsfronten kan komme til nytte i norsk sammenheng.
Foto: shutterstock
Foto: seafood.no
slike samarbeidsformer vil trolig få større omfang i tiden framover og vil involvere de ulike landenes myndigheter og forskningsfinansierende organer. Å delta i fellesprogrammer gir eierskap og innflytelse, men innebærer også at nasjonale midler i større grad vil bli benyttet på internasjonale konkurran- searenaer. norsk deltakelse og suksess i fellesprogrammer vil stille nye krav til samarbeid og finansiell koordinering mellom departementene.
En grunnleggende forutsetning for å kanalisere nasjonale forskningsmidler
til ulike former for fellesfinansiering med andre land, er at det gir en mer- verdi for norsk forskning eller næringsliv, eller bidrar til å møte felles utfordringer.
Forskningsrådet vil arbeide aktivt for å sikre at mekanismene i fellesprogram- mene bygger opp under norges formål med å delta. Dersom målet først og fremst er å styrke en del av norsk forskning gjennom internasjonalt samarbeid, kan finansiering av norsk deltakelse være det beste. Dersom målet er å bidra til at et presserende felles pro- blem blir løst, kan reell fellesfinansiering være riktig. På områder der norge deltar
i europeiske fellesprogrammer, vil det være aktuelt å redusere eller legge om de nasjonale virkemidlene.
Det vil fremdeles være betydelige områder der det er i nasjonal interesse å legge hovedvekten på nasjonale forskningsprogrammer. Eksempler på dette er petroleumsforskning, polar- forskning, deler av velferds- og arbeids- livsforskningen og annen sektor- forskning som i vesentlig grad handler om kunnskapsgrunnlaget for norsk politikk, og om behovet for å opprett- holde en nasjonal kunnskapsberedskap.
> på grunnlag av en bred dialog
med forskning, næringsliv og samfunn gi departementene råd om deltakelse i fellesprogram- mer der dette gir en merverdi for norsk forskning eller næringsliv, eller bidrar til å møte globale eller felleseuropeiske utfordringer.
> aktivt involvere kompetanse fra
forskningsmiljøene og av fors- kningsinstitusjonene og bedrif- tene som strategiske partnere i utviklingen av jPi-ene.
> utvikle god arbeidsdeling og godt
samspill mellom fellesprogram- mene og nasjonalt finansiert innsats.
> bidra til at disse fellesprogram-
mene drives effektivt fra norsk side, med tydelige leveranser til samfunnet og god kontakt med forskning og næringsliv.
Forskningsrådet vil:
Foto: jon Aars, norsk Polarinst. (utsnitt)
5.2 Nordiske partnere
nordisk forskningssamarbeid bør særlig styrkes på områder hvor samarbeid kan bidra til å oppnå ”kritisk masse”, gi hen- siktsmessig arbeidsdeling, og felles bruk av kostbar infrastruktur. Fellesnordisk utnyttelse av biobanker og databaser er særlig aktuelt, blant annet innenfor helse og velferd. nordic Centres of Excel- lence er et viktig virkemiddel som gir synergi mellom nasjonale fremragende forskermiljøer og bidrar til økt interna- sjonal attraktivitet og rekruttering.
Den viktigste samarbeidspartner for de nasjonale forskningsrådene er nordForsk.
nordisk samarbeid har gitt mange nor- ske forskningsmiljøer inngang til større europeisk samarbeid. Gjennom samar- beid kan de nordiske landene fremstå som en tydelig region i samarbeid med land i og utenfor Europa. Dette er viktig for å fremme nordisk forskning, men også for å styrke nordiske perspektiver i det europeiske og internasjonale forskningssamarbeidet. Eksempler kan være marin forskning, forskning på nordområdene og velferdsforskning.
5.3 Samarbeid med de fremste forskningsnasjonene
norge har bilaterale forskningsavtaler med mange land utenfor Europa, hvorav noen er særskilt politisk prioriterte:
UsA, Canada, japan, kina, Russland, india, sør-Afrika, Brasil, Argentina og Chile. Det er et stort potensial for å styrke samarbeidet med disse landene.
Forskningsrådet vil legge følgende til grunn i den videre oppfølgingen:
USA
Bredt samarbeid innenfor mange fag og tema, knyttet til både grunnforskning og innovasjon – motivert av forsknings- kvalitet av å møte globale utfordringer, og av å komme i inngrep med velfun- gerende systemer for forskningsbasert innovasjon.
Canada
samarbeid innenfor et bredt utvalg av fag og tema der vi har felles interes- ser – motivert av kvalitet og samarbeid innenfor mange samfunnsområder.
Kina
Bredt samarbeid innenfor mange fag og tema, knyttet til både grunnforskning og innovasjon – motivert av forsknings- kvalitet, av å møte globale utfordrin- ger, av å delta i utviklingen i kinesiske markeder for produkter og tjenester og systemer for forskning og forsknings- basert innovasjon.
Japan
samarbeid innenfor utvalgte fag og tema der vi har felles interesser – motivert av kvalitet.
India
samarbeid innenfor utvalgte fag og tema der vi har felles interesser – motivert av kvalitet, av å møte globale utfordringer og av å delta i utviklingen i indiske markeder for produkter og tjenester og systemer for forskning og forskningsbasert innovasjon.
Russland
samarbeid innenfor utvalgte fag og tema der vi har felles interesser - motivert av kvalitet, geopolitisk samarbeid i nord for å møte globale utfordringer, og utvikling av samarbeid mellom naboland innen forvaltning og næringsliv.
Sør-Afrika
samarbeid innenfor utvalgte fag og tema der vi har felles interesser – motivert av kvalitet, av å møte globale utfordringer og av felles interesser.
samarbeidet er knyttet til dialog med vårt viktigste kontaktpunkt i forhold til forskning i Afrika.
Brasil
samarbeid innenfor utvalgte fag og tema der vi har felles interesser – motivert av å møte globale utfordringer, og av å delta i utviklingen i brasilianske markeder for produkter og tjenester og systemer for forskning og forsknings- basert innovasjon.
Chile
samarbeid blant annet om havbruks- forskning – motivert av felles interesse.
Argentina
samarbeid blant annet om klima- forskning – motivert av felles interesse.
Foto: Colourbox
innenfor enkelte fag og temaer kan det være gode faglige og næringsmessige grunner til å styrke samarbeidet med andre land og regioner enn de nasjonalt prioriterte. Det ligger i forskningens natur at man ikke kan eller bør begrense samarbeidet til noen få land. De gene- relle tiltakene som er beskrevet i kapittel 4, vil støtte opp om og bidra til interna- sjonalt samarbeid også med andre land enn de prioriterte. Det samme gjelder tiltakene for å fremme partnerskap med utviklingsland som beskrevet i kapittel 3.
som hovedregel skal det internasjo- nale arbeidet integreres i de faglige og tematiske satsingene i Forskningsrådet.
På noen områder har det likevel vært nødvendig med samarbeidsprogram- mer spesifikt rettet mot enkeltland, som kina (CHinoR), india (inDnoR) og sør- Afrika-programmet. Disse programmene har sikret ønsket kraft i samarbeidet i en innledende fase.
tilsvarende programformer kan være aktuelle i en overgangsperiode i forhold til flere land. Der det er mulig, bør det utvikles samordnede eller felles ut- lysninger med forskningsfinansierende organisasjoner i samarbeidslandet. EØs’
finansieringsordning representerer en ny arena for etablering av partnerskap med nye medlemsland i EU både for forskningsmiljøer og for Forsknings- rådet. Det vil også i det løpende arbeidet være behov for fag- og temauavhen- gige midler for å sikre synliggjøring, samordning og fleksibilitet i forhold til samarbeidslandets myndigheter og forskningssystemer.
> konkretisere de faglige og tema-
tiske ambisjonene for styrket samarbeid med de prioriterte samarbeidslandene.
> legge til rette for forskerutveksling
med prioriterte samarbeidsland, og støtte opp om nettverkstiltak og arrangere workshops for å fremme konkret samarbeid.
> samarbeide med forsknings-
finansierende organisasjoner i samarbeidslandene om samord- nede eller felles utlysninger.
> utvikle et solid kunnskapsgrunn-
lag om de prioriterte samarbeids- landene.
Forskningsrådet vil:
5.4 Viktige samarbeidsorganisasjoner Forskningsrådet deltar i flere internasjo- nale samarbeidsorganisasjoner i tillegg til EU-samarbeidet. Mange av disse organisasjonene står sentralt i utviklingen av den globale forsknings- agendaen, utviklingen av det europeiske forskningsområdet og det som skjer internasjonalt innenfor forskning og innovasjon:
> CERn – European organization for nuclear Research
> Cost – European Cooperation in science and technology
> EMBL – European Molecular Biology Laboratory
> EisCAt – European incoherent sCAtter
> EsA – European space Agency
> EsF – European science Foundation
> EUREkA – Europeisk nettverk for innovasjon
> oECD – organisation for Economic Co-operation and Development
> tAFtiE – European network of innovation Agencies
> iARC – international Agency for Cancer Research
> Globale samarbeidsorganisasjoner innenfor Global Change-forskningen Deltakelse i slike organisasjoner gir norske forskere og bedrifter tilgang til verdifulle nettverk og særlig kostbar og avansert forskningsinfrastruktur, og åpner muligheter for å delta i forskning av høy kvalitet som det er umulig å finansiere med nasjonale midler alene.
Deltakelse i internasjonale samarbeids- organisasjoner gir også Forskningsrådet tilgang til evalueringer, analyser, studier av beste praksis og framtidsmetodikk.
www.nersc.no
Forskningsrådet ønsker å stimulere bedrifter til å bygge relevante inter- nasjonale nettverk. Gjennom å delta i internasjonale konsortier kan norsk næringsliv i økende grad samarbeide med internasjonale fagmiljøer, kunder og leverandører.
Gjennom EUs nye forsknings- og innovasjonsinitiativ, innovation Union, smeltes innovasjons- og forsknings- politikken i Europa sammen. Framtidens løsninger skal utvikles i fellesskap mellom forskning og næringsliv.
Forskningsrådet vil derfor legge til rette for økt deltakelse i internasjonale fellesprogrammer som er relevante for næringslivet, i første rekke joint technology initiatives, Eurostars og joint Programming initiatives. Forsknings- rådet vil dessuten stimulere nærings-
livet til å delta i bilaterale forsknings- prosjekter med land utenfor Europa.
Deltakelse i slike internasjonale samarbeidsprosjekter er tidkrevende og kostbart. Forskningsrådet må derfor styrke stimuleringstiltak som sikrer bedriftene risikoavlastning ved inter- nasjonal deltakelse.
stimuleringstiltakene kan også om- fatte bedre rådgivning og veiledning i forbindelse med søknadsskriving, og informasjon om hvilke internasjonale samarbeidsmuligheter som finnes for næringslivet. Det er viktig at Forsknings- rådet utvikler sin rådgiverrolle, og lærer å kjenne det internasjonale forsknings- landskapet. Dermed kan Rådet vurdere hva som er hensiktsmessige virkemidler når norske bedrifter trenger støtte for å delta i forpliktende internasjonalt samarbeid.
Deler av norsk næringsliv deltar på den internasjonale konkurransearenaen, og mange av de større bedriftene har forskningsavdelinger eller forsknings- partnere i andre land. tilsvarende har norge gode forskningsmiljøer som kan betjene bedrifter utenfor norge, og er avhengig av samarbeid med disse.
6 Styrking av næringslivets konkurranseevne
Framtidens løsninger skal utvikles i fellesskap mellom forskning og næringsliv. Gjennom deltakelse i konsortier kan norsk næringsliv utvikle samarbeidet med internasjonale fag- miljøer, kunder og leverandører.
> legge til rette for at norsk
næringsliv kan delta i inter- nasjonale programmer som har næringslivet som målgruppe.
> synliggjøre merverdi av inter-
nasjonalt samarbeid for nærings- livet og kartlegge næringslivets behov for internasjonal kunnskap og kunnskapsutveksling.
> legge til rette for utenlandske
oppdrag til og utenlandske inves- teringer i norsk forskning og norske kunnskapsbedrifter.
> arbeide aktivt for harmonisering
av iPR-regelverk og håndteringen av dette.
Forskningsrådet vil:
Foto: sverre jarild
norge har i flere år prioritert forskning på klima, miljø, energi, mat, hav, helse og velferd, samt ikt, bioteknologi, nanoteknologi og nye materialer.
Dette er områder der norge har natur- gitte eller kunnskapsmessige forutset- ninger. internasjonalt forskningssam- arbeid er et godt virkemiddel for å gjøre norge til en troverdig partner innenfor nasjonale satsingsområder, for å posisjo- nere norske bedrifter og for å profilere norge som en kunnskapsnasjon.
Med utgangspunkt i en bred dialog med forskning, næringsliv og samfunn utvikles det strategier for de nasjonale satsingsområdene. Gjennom strategi- arbeidet kan man også identifisere avgrensede områder hvor norge bør ha ambisjon om å bli ledende i Europa og
norge trenger gode kunnskapsmiljøer som kan tiltrekke seg dyktige forskere og bli attraktive partnere for norsk og uten- landsk næringsliv. For norge har også infrastruktur fungert som døråpner for internasjonalt forskningssamarbeid og bidratt til å rette søkelyset mot norge som attraktivt vertsland, blant annet innenfor øvre atmosfæreforskning ved EisCAt, miljø- og polarforskning på svalbard, og Halden-prosjektet innenfor kjernekraftteknologi og -sikkerhet.
som et lite land er norge avhengig av at miljøer innenfor samme fagfelt samar- beider for å lykkes internasjonalt. sentre for fremragende forskning (sFF), sentre for forskningsdrevet innovasjon (sFi) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er virkemidler hvor Forsknings-
bygd faglig sterke forskningsmiljøer og utviklet et potensial for innovasjon og verdiskaping. Disse sentrene har alle en høy andel forskere fra andre land.
instituttsektoren har vært sentral for bedriftenes internasjonale samarbeid, og instituttene har dessuten et poten- sial for økt salg av kompetanse til edrifter og forvaltning i andre land.
7 Ledende forsknings- og innovasjonsnasjon på utvalgte områder
internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å gjøre norge til en troverdig partner innenfor nasjonale satsingsområder, for å posisjonere norske bedrifter og for å profilere norge som en kunnskapsnasjon.
Foto: sverre jarild Foto: Grethe Ringdal Foto: sebastian Gerland, norsk Polarinst. (utsnitt)
> bidra til å styrke bedriftenes og forskningsinstitusjonenes evne til å søke internasjonale partnere.
> samarbeide med utenriks-
tjenesten og innovasjon norge om å synliggjøre norsk forskning og infrastruktur.
> bruke ssF-, sFi- og FME-sentrene
som spydspisser internasjonalt for å fremme norges posisjon som ledende kunnskaps- og innova- sjonsnasjon.
> styrke samarbeidet med
forskningsinstitusjoner og bedrifter gjennom ”landslag” som deltar i internasjonalt samarbeid, både innenfor EU og overfor prioriterte samarbeidsland.
> utvikle økonomiske virkemidler
for å støtte etablering av lang- siktig institusjonelt samarbeid mellom norske institusjoner og tilsvarende institusjoner i andre land.
Forskningsrådet vil:
x
Nøkkeltall
Programmer Frittstående prosjekter
Infrastruktur og institusjonelle tiltak Nettverkstitak
Diverse
Totalt 6991 millioner kroner (eksl. adm) 3 375
786 2 079 420 331
Budsjett 2011 fordelt på Forskningsrådets virkemidler Budsjett 2011 Forskningsrådets FoU-inntekter
Kunnskapsdepartementet Forskningsfondet
Nærings- og handelsdepartementet Olje- og energidepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Landbruks- og matdepartementet Miljøverndepartementet Øvrige departementer Diverseinntekter
Totalt 6 991 millioner kroner (eksl. adm) 1 550 1 208 1 337 722 344 441 323 943 124
Norges forskningsråd
norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forsknings- finansierende organ med ansvar for alle fagområder innenfor både grunnleggende og innovasjonsrettet forskning. Forskningsrådet er det viktigste organet for å realisere regjeringens overordnede forsknings- politikk og en viktig møteplass for forskere og brukere av forskning.
om lag 30 % av offentlige FoU-midler kanaliseres gjennom Forskningsrådet, og det samlede budsjettet for Forskings- rådet i 2011 er på 7 250 millioner kroner.
kunnskapsdepartementet og nærings- og handelsdepartementet er de største finansieringskildene med nærmere halvparten av Forskingsrådets FoU-inntekter.
Forskningsrådet har utviklet virke- midler for å være pådriver for økt kapasitet, kvalitet og mangfold i norsk forskning. i tillegg skal virke- midlene sikre høyt nivå på investe- ringene i forskningsinfrastruktur, volum i forskerutdanningen og bidra til et mer kunnskapsintensivt næringsliv.
Infrastruktur Skatteinsentiver
Frittstående prosjekter
Brukerstyrt innovasjonsarena SFI
SFF FME
GRUNNFORSkNING ANVENdt FORSkNING
Senterordninger
Fri forskning/
uten tema Nasjonale satsinger
Handlingsrettede programmer Grunnforsknings-
programmer Innovasjons-
programmer
Store programmer tematiske
programmer
INtERNASJONALE tILtAk
Internasjonalt samarbeid
2 500
EU utenom norden
Nord-Amerika Andre Land
Norden 2 000
1 500
1 000
500
0
1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007
Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler rettet mot universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, næringsliv og helseforetak.
Norsk forskning
i 2009 brukte norge i alt 41,9 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU)
> næringslivet 18,2 milliarder kroner (43,5 %)
> instituttsektoren 10,3 milliarder kroner (24,5 %)
> universitets- og høgskolesektoren 13,4 milliarder kroner (32 %) Driftsutgifter til FoU i UoH-sektoren og instituttsektoren utgjorde til sammen 21,83 milliarder kroner:
> grunnforskning 6,96 milliarder kroner
> anvendt forskning 11,35 milliarder kroner
> utviklingsarbeid 3,54 milliarder kroner Antall årsverk innenfor FoU var 36 091
> næringsliv 15 673 årsverk
> instituttsektoren 8 763 årsverk
> universitets- og høgskolesektoren 11 655 årsverk
FoU-innsatsen utgjorde 1,76 % av bruttonasjonalproduktet:
> offentlig finansiert FoU 0,82 %
> FoU finansiert av næringslivet 0,94 %
Internasjonalt samarbeid
norske forfatteres samarbeidsartikler i perioden 1989–2007 etter gruppe av land for samarbeidet.
DEL XX / sEksjonstittEL
Publikasjonen kan bestilles på www.forskningsradet.no/publikasjoner
Norges forskningsråd Stensberggata 26
Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo
telefon: +47 22 03 70 00 telefaks: +47 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no Februar 2011
ISBN 978-82-12-02891-3 (trykk) ISBN 978-82-12-02892-0 (pdf) Opplag: 1000
trykk: 07 Gruppen design: Agendum as Foto omslag: Shutterstock
