ÅRSRAPPORT 2019

(1)

2019

NORSK ROMSENTER

ÅRSRAPPORT

(2)

2

INNHOLD

Illustrasjon: ESA/P. Carril

(3)

INNHOLD

1 LEDERS BERETNING 4

2 INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN

OG NØKKELTALL 9 3 ÅRETS AKTIVITETER

OG RESULTATER 13

3.1 Aktiviteter 13

3.1.1 Forhold knyttet til ESA 13

3.1.2 Forhold knyttet til EU 16

3.1.3 Annet internasjonalt 18

3.1.4 Bilaterale forhold 19

3.1.5 Nasjonale forhold 20

3.2 Resultatrapportering 26

4 STYRING OG KONTROLL

I VIRKSOMHETEN 33

4.1 Risikovurdering og intern kontroll 33 4.2 Likestilling og arbeidsmiljø 34 4.3 Sikkerhet og beredskap 35

5 VURDERING AV FREMTIDSUTSIKTER 37

6 ÅRSREGNSKAP 38

(4)

LEDER

1 LEDERS BERETNING

Innledning

Norsk romvirksomhet handler om å skape et trygt og effektivt samfunn.

I ambisjonen om å nå dette målet skal vi i Norsk Romsenter bidra til å skape teknologiske, fremtidsrettede og grønne arbeidsplasser, utnytte nasjonale fortrinn, utforske vanskelig vitenskap, samt sikre mennesker og infrastruktur. Norsk Romsenter (NRS) gjør dette først og fremst gjennom sin deltakelse på alle møteplasser i europeisk romsamarbeid, men også via annet nettverk, særlig inn mot Nord-Amerika og internasjonale næringsaktører innen romvirksomhet. Romdomenet er i sterk endring;

geopolitisk, teknologisk og kommersielt. Norsk Romsenter og norsk romvirksomhet står midt oppe i dette, og forholder seg aktivt til denne utviklingen.

I statsbudsjettet for 2020 videreførte regjeringen satsingen i European Space Agency på samme nivå som tidligere. Denne beslutningen gjorde det mulig for Romsenteret å fordele satsingen mellom relevante fagområder, noe som vil påvirke utviklingen av norsk romvirksomhet fremover.

EU har blitt den nye store aktøren innen europeisk romvirksomhet. Norges deltakelse i EUs romprogrammer har vært en suksess for norsk næringsliv og norsk forvaltning. I 2019 har Romsenteret lagt ned mye ressurser i å utarbeide underlaget for videre deltakelse disse programmene.

Internasjonalt

ESAs Ministerrådsmøte Space19+ i Sevilla 27.-28. november må regnes som den viktigste begivenheten i året som gikk. Forberedelsene krevde ekstrainnsats fra de fleste på Romsenteret i ESAs ulike komiteer så vel som nasjonalt. Det var på forhånd avsatt 161 mill. euro til norsk deltakelse i nye frivillige programaktiviteter. Basert på dette hadde Romsenteret gjennomført grundige vurderinger av hvordan innsatsen best kunne fordeles på de ulike programelementene. Videre ble det vedtatt budsjetter for ESAs obligatoriske programmer, som omfatter basisaktiviteter og drift, vitenskapsprogrammet og støtte til driften av oppskytingsbasen i Kourou i Fransk Guyana.

Rådet og Parlamentet i EU har til behandling EU-kommisjonens forslag til videreføring av romprogrammene i neste finansielle periode (2021- 2027). Forslaget går ut på å samle alle romprogrammene under en felles rettsakt med et foreslått budsjett på totalt 16,9 mrd. euro. Romsenteret har utarbeidet beslutningsgrunnlaget for Norges eventuelle deltakelse i videreføringen, som ble overlevert NFD i november. Underlaget er

(5)

utført i dialog med berørte interessenter knyttet til brukernytte, industrielle muligheter og politiske forhold og anbefaler at Norge bør delta i alle komponentene av det nye romprogrammet. Dette er i tråd med anbefalingene fra Oslo Economics etter deres evaluering av Norges deltakelse i EUs romprogrammer.

Romsenteret har utstrakt bilateralt samarbeid med en rekke internasjonale aktører hvor NASA (USA), CNES (Frankrike) og JAXA (Japan) er blant de viktigste. Utover dette har det i løpet av året vært jevnlige møter også med andre lands romsentre og nye fellesaktiviteter er under planlegging.

Nasjonalt

Det skjer mye i internasjonal romvirksomhet. Det har vært gledelig å se at dette er oppfattet av premissgiverne for den norske romvirksomheten og at det gir utslag i nasjonale aktiviteter, hvor Romsenteret har fått en sentral rolle.

Arbeidet med nasjonal romstrategi (Rommeldingen, Meld. St. 10 (2019- 2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål) ble sluttført senhøsten 2019, med betydelig innsats fra NRS. Arbeidet har i stor grad vært innrettet mot redigering og koordinering av innspill mottatt fra bidragsytende departementer, samt å bidra til helhetlighet i dokumentet. NRS har avgitt ressurser til NFD i forbindelse med sluttføring av meldingen.

Norsk Romsenter har vært tett involvert i arbeidet med utkast til ny nasjonal romlov, både med fagekspertise og sekretariatskapasitet. Arbeidet har vært effektivt gjennomført, med sluttføring av lovutkastet i henhold til plan. Det er vurderingen til NRS at arbeidsgruppa har vært godt sammensatt og har gjennomført oppdraget på en effektiv måte.

NRS har også i 2019 hatt en betydelig oppdragsmengde knyttet til utredningen av muligheten for oppskyting av mikrosatellitter fra Andøya Spaceport (ASP). Spesifikt har NRS håndtert oppdrag knyttet til strategisk nasjonal nytte av en slik tjeneste, samt utredningen av regulatoriske forhold knyttet til en midlertidig oppskytingslisens. NRS har også bidratt til utredninger av den operasjonelle virksomheten som er planlagt ved ASP.

Det har på oppdrag fra NFD, og i samråd med FD, vært gjennomført en mulighetsstudie for nasjonale mikrosatellitter. Utredningen vil tjene som underlag for en videre vurdering av en eventuell nasjonal satsing

(6)

LEDER

på mikrosatellittkapasiteter. Som supplement til denne aktiviteten, har NRS vært aktive med å videreføre NorSat-TD-prosjektet. NorSat-TD er en teknologidemonstratorsatellitt, som vil ha som mål å både supplere AIS-kapasitet til Kystverket (som erstatning for AISSat-3), samt tjene som testplattform for nye nyttelaster som er relevante inn mot fremtidige nasjonale kapasiteter.

SSA (Space Situational Awareness) er en tematikk som går igjen i alle internasjonale romfora. Bevisstheten rundt sårbarheter knyttet til rominfrastruktur er sterkt økende, med utredninger av forhold knyttet til romvær (stråling fra sola), romsøppel samt overvåking og styring av romtrafikk. Med vår geografiske beliggenhet og et økende antall egne satellitter er problemstillingen også relevant for Norge. På oppdrag fra NFD og FD iverksatte Norsk Romsenter derfor i 2. kvartal en mulighetsstudie knyttet til SSA. Studien skal ferdigstilles i juni 2020.

Internt

Våren 2019 gjennomførte jeg i samarbeid med ledergruppa og tillitsvalgte en strategisk tilpasning av Norsk Romsenters organisasjon. Den reviderte organisasjon innretter seg tydeligere mot nasjonale myndigheter og interessenter i romsektoren, og styrker kapasiteten på strategi og analyse. Det er utpekt egne sektoransvarlige mot henholdsvis maritim sektor og forsvarssektoren. Videre tar ny organisasjon høyde for et utvidet næringsbegrep innen romsektoren, med økt vektlegging av

tjenesteutvikling. Oppfylling av oppdraget knyttet til nasjonal infrastruktur er også tydeliggjort.

Oppussingen av Romsenterets lokaler med kontorer, møterom og resepsjon startet i april og ble ferdigstilt som avtalt 1. august. Arbeidet med utstilling i de åpne møtelokalene i publikumsdelen startet i september og skal ferdigstilles i mars 2020.

Skiftet fra Norwegian Space Centre til Norwegian Space Agency ble gjennomført i januar 2019 for å tydeliggjøre Norsk Romsenters rolle som forvaltningsorgan i engelskspråklige sammenhenger. På norsk fortsetter vi å hete Norsk Romsenter.

(7)

Bemanning og ressurser

Det har vært et travelt år, og det er bra at vi er en etat som får gode og utfordrende oppgaver. Spesielt i andre halvår medførte innsatsen med forberedelse av Space19+, sluttføring av forslag til satsingsforslag for EUs romprogrammer, samt ferdigstilling av flere utredninger høy belastning på organisasjonen. Da er det hyggelig å kunne konstatere at organisasjonen viste stor gjennomføringsevne med leveranser av svært god kvalitet. Jeg vil derfor rette en stor takk til mine medarbeidere for godt utført arbeid i 2019.

Det ble i 2019 gjennomført en evaluering av det nasjonale virkemiddelapparatet (Deloitte). Norsk Romsenter kommer i rapporten godt ut med hensyn på lave administrative kostnader, effektiv bruk av eksterne ressurser (DFØ, IT), og lite overlapp med andre aktører.

Konklusjon

Norsk Romsenter har et vidt samfunnsoppdrag som skal bidra til å oppnå viktige nasjonale mål som er forankret langt utover rompolitikken. Det er min oppfatning at vi i stor grad har gjennomført samfunnsoppdraget godt. Som det fremgår av min redegjørelse over, er mye av innsatsen internasjonalt rettet, noe som er nødvendig for å ivareta norske interesser internasjonalt, med de begrensede ressurser vi har til rådighet. Jeg håper vi i fremtiden vil få tilstrekkelige ressurser også til å ivareta nye nasjonale aktiviteter på en tilfredsstillende måte.

Oslo 1. mars 2020

Christian Hauglie-Hanssen Administrerende direktør

(8)

INTRODUKSJON

(9)

9

2 INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG NØKKELTALL

Norsk Romsenter er et nettobudsjettert forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Romsenteret er lokalisert på Skøyen i Oslo og har 40 ansatte. Romsenteret har frem til utgangen av 2019 hatt eget styre oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet. Organisasjonen ledes av administrerende direktør Christian Hauglie-Hanssen.

For at Norge skal nå sine mål, involverer Romsenteret seg i europeisk romvirksomhet på flere måter. Vår oppgave er å fremme og ivareta Norges interesser i den europeiske rom- organisasjonen ESA, i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo og i EUs jordobservasjonsprogram

Copernicus.

Utover Europa har vi samarbeidsavtaler med en rekke land, hvor samarbeidet med USA er det mest omfattende. I den mellomstatlige avtalen mellom USA og Norge om samarbeid om rommet til bruk for fredelige formål er Norsk Romsenter implementasjonsorgan på norsk side.

I Norge er en av våre viktigste oppgaver å være råd- giver for forvaltningen i romrelaterte saker. Konkret gir dette seg utslag i at vi er sekretariat for Romutvalget og

Romsikkerhetsutvalget. Videre har vi et nært samarbeid med Kystverket for å utvikle og drifte nasjonale mikrosatellitter (AISSat- og NorSat-seriene) som brukes i overvåknin- gen av norske områder. Vi har også et nært samarbeid med Forsvarsdepartementet og andre deler av Forsvaret. Videre er vi rådgiver for Klima- og miljødepartementet i bruken av satellittinformasjon for å kontrollere etterlevelsen av avta- lene under REDD+-programmet. For å få best mulig effekt av vår deltakelse i EUs romprogrammer Galileo og Copernicus har vi et omfattende samarbeid med mange statlige etater, som Norges geologiske undersøkelse, Kartverket, Forsvarets forskningsinstitutt, Meteorologisk institutt med flere.

En annen viktig oppgave her hjemme er å bidra til å utvikle norsk næringsliv, både gjennom rådgivning samt bruken av tilgjengelige programmer i ESA og EU, og gjennom tildeling av nasjonale følgemidler.

Romsenteret forvalter øremerkede midler til utvikling av nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, for å dekke særegne nasjonale behov og videre støtte til norske aktører med nasjonale følgemidler.

Satellittbilde av skogbrannene som herjet i Australia høsten 2019. Bildet er fanget opp av Copernicus-satellitten Sentinel-2 og viser et 50 km bredt belte av nedbrent vegetasjon. Foto: Modifisert Copernicus Sentinel-data

(10)

NORSK ROMSENTERS ORGANISASJON

HOVEDTALL FOR VIRKSOMHETEN 2019 2018

Antall ansatte 40 40

Antall årsverk 36,9 36,8

Elementer fra driftsregnskap (tall i mill. kroner):

Inntekt, driftsbevilgning fra NFD 70,3 68,7

Andre driftsinntekter 119,4 117,4

Lønn og sosiale kostnader 48,2 46,2

Lønn av driftskostnader i % 24,8 21,3

Varekostnader mot andre driftskostnader 117,7 116,2

Andre driftskostnader 202,6 197,1

Resultat av periodens aktiviteter -0,1 1,7

TILSKUDD TIL VIRKSOMHETEN (tall i mill. kroner)

Tilskudd, kontingent i ESA 220,2 214

Tilskudd, internasjonal romvirksomhet 465,7 428,8

Tilskudd, nasjonale følgemidler 21 20,4

Tilskudd, EUs romprogrammer 373,7 292,4

Tilskudd, nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter 42,6 41,4

INTRODUKSJON

Administrerende direktør C. Hauglie-Hanssen

Økonomi

& administrasjon (C.H-H, fung)

Samfunnskontakt

& strategi F. Udnæs

Næringsutvikling

& nasjonal rominfrastruktur

J. Harr

Forskning

& jordobservasjon T. Wahl

Satellittnavigasjon S. Thomsen Kommunikasjon

M. Moen

(11)

RESULTATKJEDEN FOR NORSK ROMSENTER

Innsatsfaktorer 37 årsverk

21,0 mill. kroner nasjonale følgemidler 685,9 mill. kroner ESA-innsats 373,7 mill. kroner EU-innsats

42,6 mill. kroner til nasjonal infrastruktur Aktiviteter • Anbefale deltakelse i ESA- og EU-programmer

• Ivareta Norges ESA-prioriteringer

• Delta i ESAs og EUs styringssystemer for romprogrammer

• Behandle søknader om følgemidler

• Vurdere og anbefale ESA teknologioppdrag

• Anbefale utvelgelse av ESA- og EU-kontrakter

• Utrede nasjonale behov innen romvirksomhet

• Rådgivning til bedrifter og prioriteringer

• Assistanse til andre etater

• Koordinere departementers og etaters romaktiviteter

• Implementere regjeringens klimasatsing

• Ivareta nasjonale prioriteringer av småsatellitter

• Gi offentligheten informasjon om rommet

Produkter • Optimal industriretur i ESA

• Påvirke ESA og EU til å

• Tilpasse romprogrammene til norske behov

• Utvikle romrelaterte komponenter og applikasjoner i Norge

• Sikre at IPR forblir i Norge

• Sikre langsiktig utviklingsnytte av ESA-oppdrag

• Utvikle operative norske satellitter

• Øke romaktiviteten i nordområdene, spesielt Svalbard

• Medvirke til høyt kontraktsvolum i EUs romprogrammer

Brukereffekter • Økt omsetning i bedriftene

• Nytteverdi hos offentlige og private brukere

• Realisert crossover-teknologi til bedriftene (Spinn-inn/ut)

• Integrering av satellittdata i etaters statsoppdrag

• Bedret bruk av kompetansen til forskningsinstitusjoner

• Bedre kunnskap om verdensrommet og hva det gir oss

• Bilateralt samarbeid

Samfunnseffekter • Jobbskaping for høyt utdannede

• Økte inntekter fra skatter og avgifter

• Synergier mellom forskjellige fagområder

• Bedre miljøovervåking

• Bedre samfunnssikkerhet

• Bedret samfunnseffektivitet

• Økt interesse for teknologi og realfag

• Nasjonal utnyttelse av norske investeringer

ESAs julekort fra Tromsø er et bilde tatt av Copernicus-satellitten Sentinel-2. Fargene er endret slik at vegetasjonen ser rød ut mens snøen er holdt hvit. Foto: Modifisert Copernicus Sentinel-data (2019), prosessert av ESA, CC BY-SA 3.0 IGO

(12)

INTRODUKSJON

(13)

13

3 ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER

3.1 AKTIVITETER

Arbeidet med å styrke Norges industriretur i ESA har vært fulgt opp kontinuerlig og viser en betydelig fremgang. I nært samarbeid med ESA og koordinert med industriaktørene ser vi at omforente tiltak gir uttelling generelt og for vitenskapsprogrammet spesielt. Sistnevnte har nå for første gang en industriretur nær 1,0.

ESA gjennomførte i november ministerrådsmøtet Space19+ i Sevilla. Møtet anses som vellykket med styrking av en rekke programområder og totalt deklarert 14,4 mrd. euro til nye aktiviteter. Generaldirektørens overordnete forslag «The five dimensions of Space 4.0» danner basis for ESA i neste programperiode og fikk enstemmig støtte.

Norsk Romsenter har i 2019 representert Norge i en rekke ESA- og EU-komiteer relatert til romvirksomhet. Komitear- beidet har gjennom 2019 i stor grad dreiet seg om forberedelsene til Space19+, samt planene for EUs neste budsjett- periode (2021-2027).

Arbeidet med å ta frem underlag for en eventuell norsk deltakelse i neste fase av EUs romprogram ble sluttført i november. Det har vært fokus på å ta fram modeller for nytteverdien av Galileo og Copernicus hos norske brukere, samt tilleggsnytte av deltakelse i EUs programmer framover i tid. Dette inkluderer også de nye elementene GOVSATCOM og SSA. Arbeidet resulterte i et forslag til satsingsforslag for 2021.

Romsenteret har vært løpende involvert i å legge til rette for at romvirksomhet og rominfrastruktur skal kunne bidra til å løse nasjonale brukerbehov. Deltakelse i initiativ som HEO- og MicroSAR-satellittene til Space Norway, InSAR Norge og en løpende videreutvikling av nasjonalt bakkesegment for Copernicus er noen eksempler vi vil utdype nærmere i etterfølgende kapitler.

Romsenterets bidrag til samordning med andre offentlige aktører så vel som til å utvikle norsk politikk innenfor rom- sikkerhet kommer klart frem gjennom arbeidet i Romutval- get og Romsikkerhetsutvalget. Romsenteret er sekretariat for begge utvalgene.

3.1.1 FORHOLD KNYTTET TIL ESA

Forberedelsene til og gjennomføringen av ministerråds- møtet Space19+ i Sevilla 27.-28. november var den viktigste aktiviteten i året som gikk. Planleggingen ble ledet av en arbeidsgruppe under ESAs ordinære råd, som møttes syv ganger i perioden april—oktober. Videre gjennomførte alle programkomiteene ekstraordinære møter i samme periode for å bearbeide utkastene til nye og videreførte program- elementer.

Norsk Romsenters administrerende direktør ledet den norske delegasjon til Space19+, hvor også Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) deltok. Det var på forhånd avsatt 161 mill. euro til norsk deltakelse i nye frivillige programaktiviteter. Basert på dette hadde Romsenteret gjennom- ført grundige vurderinger av hvordan innsatsen best kunne fordeles på de ulike programelementene basert følgende grunnprinsipper:

• Videreføre prioriterte oppgaver og tidligere inngåtte forpliktelser.

• Prioritere industrielle utviklingsoppgaver, befeste mar- kedsposisjoner og sikre repetitive produk sjons leveranser, både på det europeiske (hjemme)markedet og globalt.

• Skape rom og muligheter for nye norske aktører og aktiviteter, også på nedstrømssiden.

• Bidra til å benytte relevante ESA-programmer til å posisjonere/styrke norsk romforskning på den internasjonale arena.

Møtet anses som meget vellykket budsjettmessig med totale nye deklarasjoner på 14,4 mrd. euro, det høyeste beløpet vedtatt samlet noensinne. Dette medfører økte årlige budsjetter fremover og en nødvendig styrking av Pangaea, geologiskolen for romfarere, studerte

måneliknende bergarter i Lofoten i 2019.

Her ser vi Matthias Maurer, tysk astronaut hos ESA,

(14)

AKTIVITETER

det obligatoriske programmet, som inkluderer vitenskapsprogrammet, ESAs basisaktiviteter og støtten til driften av oppskytingsbasen i Kourou, Fransk Guyana. En oversikt

over norske bidrag på de ulike programområdene er vist i følgende tabell:

ESA deklarasjoner, oppsummert 2020-2022 2023-2024 Norsk dekl. andel av %

mill. euro mill. euro mill. euro norsk dekl.

Earth Observation 2591 26,9 % 45 27,9 % 1,7 %

Human and Robotic

Exploration 1953 20,2 % 30,1 18,7 % 1,5 %

Space Transportation 2238 23,2 % 33,2 20,6 % 1,5 %

Telecommunication 1570 16,3 % 24,1 14,9 % 1,5 %

Navigation 72 0,7 % 4,5 2,8 % 6,3 %

Space Safety 432 4,5 % 5,4 3,3 % 1,3 %

Technology (GSTP) 561 5,8 % 11 6,8 % 2,0 %

Prodex 229 2,4 % 8 5,0 % 3,5 %

Frivillige programmer 9646 100,0 % 161,3 100,0 % 1,7 %

Basic Activities 826 29,4 % 585 22,5 30,6 % 2,7 %

Science 1671 59,6 % 1152 45,5 61,9 % 2,7 %

Spaceport CSG 309 11,0 % 203 5,5 7,5 % 1,8 %

Obligatoriske programmer 2806 100,0 % 73,4 100,0 % 2,6 %

12452 1940 234,7 1,9 %

Totalt deklarert, ESA 14392

Industriretursituasjonen

Ved utgangen av 2014 ble ESAs returstatistikker nullstilt.

Dette vil si at landene ble enige om å stryke tidligere skjev- heter i returstatistikken. Norges industriretur var på dette tidspunkt 0,99. Vedtaket innebærer likevel at de fleste deklareringer gjort på ministerrådsmøtet i 2012 inngår i sta- tistikken fra og med 2015. Returkoeffisienten pr 31.12.19 er 0,94, en økning fra 0,92 ved utgangen av 2018. Ved utgangen av 2019 var returen i de frivillige programmene 0,99, mens den var 0,80 i de obligatoriske programmene som er i tråd med målene.

Den svært gode utviklingen i vitenskapsprogrammet fort- satte gjennom 2019, etter at industrireturen for første gang i Norges ESA-historie passerte 1,0 i 2018. Ved utgangen av 2019 var returen 0,98.

Basert på tall rapportert inn til Romsenteret fra bedriftene (våren 2020) er ringvirkningsfaktor for året 4,3.

Satellittkommunikasjon

I forbindelse med Space19+ har virkemiddelapparat for telekommunikasjon og nedstrøms applikasjon /tjenester

(ARTES) blitt fornyet. Markedene er i stor endring og ESA søker å gjøre virkemiddelapparatet mer aktuelt, mer flek- sibelt og orientert mot det som europeisk industri og EU som stor institusjonell «kunde» kan ha behov for i årene som kommer.

Også i 2019 har aktivitetsnivået innen ARTES vært høyt: Det er startet opp 12 nye aktiviteter for ca. 4,4 mill. euro. To av disse aktivitetene er videreføring av tidligere prosjekt. Norsk Romsenter har gjennom året uttrykt støtte til 27 mulige ARTES-aktiviteter med et samlet støttebeløp på 10,5 mill.

euro. Mesteparten av dette vil starte opp i begynnelsen av 2020, mens enkelte er knyttet til prosjekttilbud fra bedrifter i åpen konkurranse.

Satellittnavigasjon

Navigation Innovation Support Programme (NAVISP) initierer prosjekter langs hele verdikjeden for satellittnavigasjon og kompletterer aktivitetene rundt videreutvikling av Europas satellittnavigasjonssystemer EGNOS og Galileo. Norge deklarerte på Space19+ 4.5 mill. euro til NAVISP Fase 2 og støtter med det norsk industri i å øke sin konkurranseevne innenfor dette området som fremdeles vokser veldig raskt.

(15)

Jordobservasjon

ESAs flåte av forskningssatellitter innen jordobservasjon fungerte godt gjennom hele 2019. Det var også godt samarbeid mellom ESA og EUMETSAT innen utvikling av operative værsatellitter, og mellom ESA og EU-kommisjonen i Copernicus-programmet.

På Space19+ ble det vedtatt å starte en rekke nye programmer innen jordobservasjon. Av spesiell interesse for Norge er utviklingen av nye Sentinel-satellitter i Copernicus-programmet, ESAs nye forskningsprogram Future-EO og utviklingen av en småsatellitt spesielt for nordiske forhold.

Romstasjon, bemannet romfart, utforsking

Samtidig med forberedelser til Space19+ har de internasjonale aktørene jobbet med planer og avtaleverk for større samarbeidsprosjekter, herunder Lunar Gateway som er planlagt som en liten romstasjon rundt månen. Romsta- sjonen ISS skal fortsette å være i drift til (minst) 2028, og enkelte oppgraderingsaktiviteter er satt i gang i 2019.

I 2019 har NRS sammen med ESA spesielt jobbet med å få flere norske industriaktører involvert i utforsking og posi- sjoneringsarbeid mot de kommende aktivitetene. ESA har i 2019 satt i gang flere tidligaktiviteter for å kunne komme i gang så fort som mulig med de store løpene etter Space19+.

Flere norske aktører er involvert for å sikre langsiktig strategisk posisjonering og leveranser, optimalisert i den grad det er mulig mot andre programmer i ESA, og i synergi med aktiviteter på landjorda.

Romtransport

2019 var et meget hektisk år med hensyn til teknisk utvikling av Ariane 6 og Vega C. Space19+ bevilget de nødvendige midler for å kunne avslutte utviklingen av Ariane 6 og Vega C og videreutvikle rakettene til å bli mer kostnadseffektive i årene som kommer. Gjennom FLPP (Future Launcher Pre- paratory Programme) er det sikret at relevant norsk raket- teknologi blir utviklet videre.

Nammos rakettaktiviteter vil i første omgang innrettes mot å lage en motor til bruk på sonderakett for forskerbruk, mulige militære applikasjoner og som en verdifull teknologi for utvikling av internasjonalt industrisamarbeid. NRS har også satt av noe midler i ESA, gjennom et nytt program for utvikling av kommersielle romtransporttjenester, for å kunne sikre teknisk støtte til Andøya Space Centers prosjekt for utvikling av en base for oppskytning av småsatellitter.

Romforskning

Vitenskapsprogrammet fortsetter å levere meget gode resultater, og fikk en etterlengtet budsjettøkning på Space19+. Byggingen av Solar Orbiter, der det er sterk norsk faglig og industriell deltakelse, ble fullført i 2019 og sonden ble vellykket skutt opp 10. februar 2020. Norge er gjennom PRODEX involvert i utvikling av instrumenter på ESAs to kommende missions SMILE (romfysikk) og PLATO (exoplaneter).

Den norske delegasjonen til ESAs ministerrådsmøte Space19+ i Sevilla. Fra venstre: Geir Hovmork, delegasjonsleder Christian Hauglie-Hanssen (begge fra Norsk Romsenter) og Cathrine Meland fra Nærings- og fiskeridepartementet. Foto: ESA - S. Corvaja

(16)

Sentinel-2 har fanget et bilde fra Santa Cruz- regionen i Bolivia. Vi ser hvordan avskogingen har herjet og jorder og jordbruk har tatt over for regnskogen. Hver firkant har bebyggelse i sentrum.

Satellitter har vist seg meget effektive i å overvåke avskoging. Foto: Modifisert Copernicus Sentinel-data (2019), prosessert av ESA, CC BY-SA 3.0 IGO AKTIVITETER

Romovervåking

Dette programområdet skal nå utvikle egne satellitter og romsonder. Norge valgte på Space19+ å deklarere midler til romvær-ferden «Lagrange 5» som skal varsle solstormer som kan treffe jorda.

Teknologi

Norsk Romsenter har jobbet for å sikre norske aktørers teknologiinteresser og deres posisjoner og muligheter på utvalgte områder i det europeiske industrielle landskapet ved aktiv deltakelse og dialog i ESAs THAG (Technology Har- monisation Group).

Space and the Atlantic

I forbindelse med Space19+ etablerte ESA en oversikt over tematiske og regionale utfordringer relatert til rom og hvordan disse er adressert i dagens ESA-programmer. Intensjo- nen er kunnskapsdeling, ressurser og tekniske løsninger for bære kraftig utvikling relatert til blant annet miljø, økonomisk utvikling, logistikk og overvåking. På sikt er ambisjonen et mulig tverrdisiplinert ESA-program. Norge følger med på initiativet.

EASPNRS har i 2019 fulgt opp komitemøtene rundt EASP-avtalen på vanlig måte. EASP-avtalen er fortsatt svært viktig for Andøya Space Center.

ESERO

ESAs undervisningskontor for Norden ligger i Norge og drif tes av utdanningssenteret NAROM ved Andøya Space Cen ter.

Aktivitetene i den norske delen av ESERO blir medfinansi- ert av norske aktører, og Romsenterets bi drag er 250 000 kroner årlig.

3.1.2 FORHOLD KNYTTET TIL EU

Rådet og Parlamentet i EU har gjennom året behandlet EU- kommisjonens forslag til videreføring av romprogrammene i neste finansielle periode (2021-2027). Forslaget går ut på å samle alle romprogrammene under en felles rettsakt med et foreslått budsjett på totalt 16,9 mrd. euro. Romsenteret fikk i oppdrag å utarbeide beslutningsgrunnlag for Norges eventuelle deltakelse i denne videre føringen. Beslutnings- underlaget ble levert i november, i form av et underlag til satsingsforslag for 2021 etter et omfattende arbeid gjennom 2019 ved flere av Romsenterets avdelinger.

Underlaget er utført i dialog med berørte interessenter knyttet til brukernytte, industrielle mulig heter og politiske

forhold. Det beskriver norske interesser, antatt nytteverdi og muligheter for alle de fem programkomponentene som inn- går i det nye romprogrammet. NRS sin anbefaling er at Norge bør delta i alle komponentene av det nye romprogrammet og at dagens ordninger med en nasjonal sekretariatsfunksjon, nasjonale eksperter og midler til nasjonal infrastruktur og tekniske tiltak videreføres. Dette er i tråd med anbefalingene fra Oslo Economics etter deres evaluering av Norges deltakelse i EUs romprogrammer.

NRS er med i den EU-oppnevnte komiteen som skal utrede en fremtidig europeisk tjeneste for satellittmåling av ned- synking «European Ground Motion Service».

Galileo/EGNOS

Gjennom 2019 har EU videreført arbeidet med å definere neste generasjon Galileo. Valget har falt på det mest ambi- siøse alternativet, som også har den klart største sam- funnsøkonomiske nytten, vil ivareta EUs behov for sikkerhet og egenevne og vil sikre at Galileo fortsatt er konkurranse- dyktig i et globalt bilde. Valget forutsetter budsjettallokering for neste finansielle periode i tråd med EU-kommisjonens forslag.

Norge har fortsatt dialogen med EU om norske industrielle muligheter i neste generasjon av Galileo/EGNOS. De endelige

(17)

vilkårene er ennå ikke klare fra EUs side og henger sammen med ferdigstillelse av rettsakten for neste fase av programmet fra 2021. I dialogen med EU fremkommer det at EU ikke har til hensikt å begrense Norges industrielle muligheter sammenlignet med nåværende situasjon, som til nå har gitt norsk industri verdifulle leveranser. Dette vil være et viktig tema i formaliseringen av fortsatt norsk deltakelse i neste finansielle periode.

Det er avholdt ett forhandlingsmøte om norsk tilgang til PRS (Public Regulated Service) i løpet av 2019. Partene hadde en ambisjon om å sluttføre forhandlingene i 2019, men interne forhold i EU, blant annet knyttet til Brexit, har forsinket prosessen. Det er derfor fortsatt usikkert når forhandlingene kan sluttføres. Begge parter uttrykker imidlertid ønske om å kunne inngå en avtale så raskt som mulig i 2020.

Første versjon av Europeisk radionavigasjonsplan (ERNP) ble utgitt av EU i februar 2018. NRS jobber for å sikre god samordning mellom oppfølging av den nasjonale PNT-strategien og ERNP Implementation Plan.

Copernicus

Norske aktører har i 2019 fortsatt å hevde seg meget godt i kampen om Copernicus-kontrakter, norske synspunkter blir hørt i Copernicus-komiteen og User Forum, og det er rullet

ut en rekke nasjonale anvendelser av Copernicus-data her hjemme. NRS har hatt en nasjonal ekspert ved Copernicus- enheten i Brussel gjennom hele 2019.

Vedrørende norsk industriell deltakelse i utvikling og leveranser til andre generasjon av Copernicus blir mange av de industrielle posisjonene etablert gjennom ESA, og NRS har i 2019 aktivt lagt til rette for norske leveranser, både gjennom veiledning av industrien og deklarering til de nye satellittene på ESAs ministerkonferanse.

Horizon2020

NRS har i 2019 støttet departementene og Forskningsrådet i de innledende prosessene rundt rom-dimensjonen i det kommende rammeprogrammet Horizon Europe (2021-2027).

Den løpende oppfølgingen av Horizon 2020 SPACE har i 2019 vært gitt noe lavere prioritet enn i tidligere år grunnet det omfattende utredningsarbeidet knyttet til EUs kommende romprogram. Siste SPACE-utlysning har søknadsfrist i mars 2020, og det gjenstår å se hvor godt Norge har gjort det totalt sett i Horizon 2020 SPACE.

(18)

AKTIVITETER

GOVSATCOM

Programmet er foreslått å inngå i det nye romprogrammet fra 2021 og vil være komponenten for sikker offentlig orientert satellittkommunikasjon basert på en aggrege- ring av eksisterende tilgjengelig kapasitet som samles i en pool. NRS ferdigstilte en GOVSATCOM-utredning for NFD i april 2019.

Gjennom året har NRS også deltatt i EU-kommisjonens ekspertgruppe for GOVSATCOM (i to av tre møter i 2019) samt deltatt i to av fire møter i Det europeiske forsvarsbyråets (EDA) Project Team Satcom. Sistnevnte deltakelse har vært på vegne av Forsvarsdepartementet.

SSANorge er ikke deltaker i EUs innledende program innen romovervåkning, som utøves av et team fra de seks største medlemslandene i EU. Fra 2021 vil romovervåkning bli et element i EUs nye romprogram.

3.1.3 ANNET INTERNASJONALT

FNNRS har, sammen med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Utenriksdepartmentet (UD), deltatt på møter i COPUOS’ to underkomiteer, den vitenskapelige og tekniske underkomite og den juridiske underkomite, samt møte i hovedkomiteen. I forbindelse med møtene i COPUOS deltar NRS i COPUOS’ arbeidsgruppe om Space2030-agendaen.

Arbeidsgruppen ser på hvordan rom kan bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål. Som del av FN-arbeidet, deltok NRS

også på UN/Austria World Space Forum, som er en opp- følging av tidligere High Level Fora og UNISPACE+50 for å fasilitere internasjonalt samarbeid på romområdet.

EUMETSAT

Samarbeidet mellom ESA og EUMETSAT, den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter, om nye værsa- tellitter har vært meget godt i 2019. Det er Meteorologisk institutt som har budsjettlinjen og hovedansvaret for Nor- ges deltakelse i EUMETSAT. Ved behov stiller også NRS på møter i EUMETSATs Råd, men dette var ikke nødvendig i 2019.

ESPINorsk Romsenter ivaretar det norske medlemskap i Euro- pean Space Policy Institute (ESPI) i Wien, og deltok på generalforsamlingen avholdt høsten 2019. NRS får gjennom medlemskapet i ESPI tilgang til instituttets faglige analyser og rapporter. ESPIs relevans har økt som en følge av nye målsettinger i den nye stortingsmeldingen for rom.

IFARomsenteret deltok på International Astronautical Congress, en årlig kongress som blir arrangert av International Astro- nautical Federation (IAF). I 2019 foregikk den i Washington.

ITUNRS deltok også i 2019 i Nkoms nasjonale forberedelses- møter til Den internasjonale teleunionen ITUs World Radio Conference (NORWRC) og fronter posisjoner relevant for rombasert infrastruktur generelt. Det har i 2019 vært avholdt ett møte i NORWRC. WRC-19 ble avholdt i november og her Sentinel-5P måler luftkvaliteten over hele verden. Det inkluderer gasser som metan, ozon og svoveldioksid. Illustrasjon: ESA

(19)

ble viktige avgjørelser tatt for norsk romvirksomhet. Spesielt bør nevnes godkjenning av frekvenser for VDES (VHF Data Exchange System) via satellitt, som er eksperimentell nyt- telast på NorSat-2.

EISCNorge er medlem i The European Interparliamentary Space Conference (EISC). Norske stortingsrepresen tanter og personer fra administrasjonen på Stortinget stiller på disse konferansene, som er en møteplass hvor europeiske parlamentarikere blir presentert for og diskuterer romspørsmål.

Det er også en viktig møteplass mellom parlamentarikere og romindustrien. NRS deltar og gir faglig støtte til den norske delegasjonen.

Tyskland var vertsnasjon for EISC i 2019. NRS deltok på en workshop i Bremen på våren, og under hovedkonferansen i Berlin på høsten. Administrerende direktør ved NRS var en av foredragsholderne i Berlin. Norge er vertsnasjon for EISC i 2020 og NRS bistår Stortinget i planleggingen av tilsammen to arrangementer her til lands.

IMEWG

International Mars Exploration Working Group hadde en større workshop hos Norsk Romsenter i høst. Dette er en gruppe med representanter fra alle internasjonale rom- organisasjoner, som jobber med strategier og forsknings- muligheter knyttet til utforskning av Mars. Norske aktører fikk også muligheten til å presentere sitt arbeid og bidra i diskusjonen.

3.1.4 BILATERALE FORHOLD

USADet norske radarinstrumentet RIMFAX ble i 2019 integrert på NASAs Mars2020 Rover. Integrasjonsarbeidet skjedde ved NASA-JPL i California. Prosjektet støttes økonomisk gjennom ESA PRODEX.

NRS har inngått en avtale med NASA som legger til rette for at nordmenn kan hospitere ved NASA-sentre i USA ved å delta i deres International Internship-program. Tre norske studenter ble i høst valgt ut som de første som skal få arbeide et semester ved NASA AMES og NASA Goddard Space Flight Center.

Frankrike

Romorganinsasjonene CNES (FR) og DLR (DE) har sammen med JAXA (Japan) startet Callisto, et testprogram for å demonstrere gjenbrukbare romtransportløsninger basert på returnering av rakettrinn. CNES har gitt Nammo kontrakter på innledende studier knyttet til bruk av deres stillingskon- trollsystem. Systemet som er under utvikling for Vega, skal tilpasses Callisto under et ESA FLPP-prosjekt med tilleggs- bidrag fra CNES og NRS følgemidler.

NRS har siden 2014 støttet utviklingen av viktige komponenter ved KDA til nyttelasten IASI-NG (Infrared Atmospheric Sounder Interferometer – Next Generation). Nyttelasten, som blant annet skal måle klimagasser i atmosfæren, utvi- kles av CNES for neste generasjons værsatellitter i polar bane; Metop-SG. Prosjektet hadde god fremgang i 2019, og

«flight»-enhetene skal leveres i 2020.

Ragnhild Mowinckel og Aleksander Aamodt Kilde kom til Norsk Romsenter for å fortelle om hvordan satellitter hjelper dem til å bli enda bedre alpinister.

Foto: Norsk Romsenter

(20)

AKTIVITETER

Etter modell fra NorSat-3-samarbeidet, inviterte NRS CNES til deltakelse på den norske satellitten NorSat-TD, der CNES skal bidra med et fremdriftssystem utviklet av den fran- ske bedriften ThrustMe. Systemet vil gjøre det mulig å styre satellitten i bane og dermed gjennomføre eksperimenter av typen kollisjonsunngåelse og autonom banejustering.

Tyskland

Innenfor rammen av den bilaterale avtalen med DLR har man innledet diskusjoner knyttet til mulig samarbeid knyttet til norske aktiviteter innen maritim overvåking og utvikling og operasjon av microlauncher/sonderakett.

Japan

En japansk sonderakett var opprinnelig planlagt skutt opp fra Andøya Space Centre i 2019, men er utsatt til 2021. På basis av dette ble det identifisert et behov for å forlenge den bilaterale avtalen mellom NRS og JAXA-ISAS om sondera- kettsamarbeid. Det har videre vært betydelig interesse fra JAXA når det gjelder Norges planer om å tilrettelegge for økt bruk av høyoppløselige satellittdata over tropiske områder.

Canada

Radarsat-avtalen ble i 2019 forlenget med ytterligere ett år. Dette vil gi satellittopptak over norske områder til og med 2021.

Nederland

Norsk Romsenter samarbeider med det nederlandske romsenteret (NSO) om å fly en optisk laserkommunika- sjonsenhet fra det nederlandske forskningsinstituttet TNO på NorSat-TD. Prosjektet vil åpne muligheten for å prøve ut

nedlesing av data via optisk link, blant annet for KSAT og innenfor FFIs MOSCOM (Military Optical Satellite Communi- cations) aktiviteter.

Diverse

Norsk Romsenter var i oktober vertskap for møtet i Nordic Space Authority Network, med deltakelse fra rommyndig- hetene i Danmark, Finland, Sverige og Nederland. Selve arrangementet var delt mellom NRS og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

3.1.5 NASJONALE FORHOLD

Følgemiddelprogrammet (post 72) for 2019

Bevilgningen til nasjonale følgemidler for 2019 var 21 mill.

kroner. Inkludert ubrukte midler fra tidligere år, ble det fordelt i alt 22,9 mill. kroner. Midlene ble fordelt med 19 mill.

kroner til vare- og tjenesteproduserende industri og 3,9 mill. kroner til utdannings- og instituttsektoren gjennom 24 kontrakter.

De nasjonale følgeprogrammene bidrar til at norske bedrifter oppnår et høyteknologisk nivå slik at Norge kan nyttiggjøre seg investeringene som ESA-medlemskapet åpner for, inkludert leveranser til ESAs egne satellitter. Flere oppgaver er av en slik karakter at de ikke er egnet til gjennomføring i ESA, eksempelvis på grunn av behovet for å sikre immaterielle rettigheter (IPR) eller konkurransehensyn, eller at det er behov for å sikre slike rettigheter før en tyngre utvikling kan gjøres i ESA-regi. Da er nasjonal støtte essensiell.

EGNOS gir mer nøyaktige posisjonsdata, slik at fly kan lande i dårligere vær enn før. Foto: Norsk Romsenter

(21)

Søknads- og tildelingsprosess 2020

Søknadsfristen for nasjonale følgemidler for 2020 var satt til 31. oktober 2019. Administra sjonen prioriterte deretter behandlingen av de totalt 42 mottatte søknadene, slik at styret kunne behandle innstillingene før jul. Dette gjør det mulig å starte utarbeidelse og utsendelse av kontrakter allerede fra begynnelsen av januar.

Bevilgningen til nasjonale følgemidler for 2020 var 21,5 mill.

kroner. 21 mill. kroner ble fordelt til i alt 26 prosjekter, der 16,4 mill. kroner ble bevilget til vare- og tjenesteproduserende industri og 4,6 mill. kroner til institutt- og utdan- ningssektoren. I tillegg ble det godkjent at adm. dir. får fullmakt til å fordele inntil fem forprosjekter med en total ramme på kr 500 000 i en egen prosess i løpet av 2020.

Industriens andel av følgemidlene har blitt noe redusert i 2020. Fordelte midler inkluderer flere aktører som ikke tidligere har søkt støtte.

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter (post 74) Innen den nasjonale implementeringen av Copernicus har NRS i 2019 hatt et tyvetalls Post 74-kontrakter med norske aktører. De tre største aktivitetene er relatert til samarbeidet med Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om InSAR Norge, samarbeidet med Meteorologisk institutt (MET) om databasen satellittdata.no, og nær sanntids fellesprosessering av Sentinel-1 for bruk i ulike etater og institutter. Det har også i 2019 vært nær sanntids fellesprosessering av Radarsat-2 for bruk i ulike etater og institutter.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har fått støtte til nasjonal oppfølging av sikkerhetsmessige forpliktelser knyttet til deltakelsen i de europeiske satellittnavigasjonsprogram- mene Galileo og EGNOS, samt jordobservasjons programmet Copernicus.

Post 74-midler øremerket «skipsdeteksjon/videreutvikling av AIS-konseptet» ble i 2019 benyttet til videre studier på satellitter og systemer for teknologiutvikling innen maritim overvåking. Spesielt ble fase A- og fase B-studier på prosjektet NorSat-TD gjennomført ved hjelp av disse midlene.

NorSat-TD skal blant annet romkvalifisere en ny og miniaty- risert AIS-mottaker utviklet av Kongsberg Seatex.

Næringsutvikling

KSAT offentliggjorde i juli 2019 årets største romkontrakt til norsk industri. Selskapet inngikk kontrakt med Space Norway til en verdi av 618 millioner kroner for levering av bakkestasjonstjenester i 15 år for Space Norway sitt HEO- prosjekt. To satellitter i høyelliptiske baner skal sørge for

sikkert bredbånd til myndigheter og sivile brukere i Arktis.

Space Norway signerte sommeren 2019 kontrakt om bygging av satellittene med Northrop Grumman. Norske virksom- heter er aktuelle for underleveranser. Det norske selskapet IDEAS bygger en strålings monitor som skal monteres på en av satellittene. Byggingen av strålingsmonitoren er støttet av ESA sitt GSTP-program (General Support Technology Programme).

Teknologioverføring, bedriftsetablering

ESA BIC, ledet av Kjeller Innovasjon, har et mål om å løfte fem nye selskaper hvert år, og første utlysning ble publi- sert i desember 2018. I løpet av første halvår 2019 ble det mobilisert ytterligere for å finne gode kandidater til opptak i BIC. Tender Evaluation Board, ledet av ESA med deltakelse fra NRS i oktober, resulterte i opptak av hele seks selskaper.

Det er utarbeidet et eget opplegg for spesifikk utlysning for teknologioverføring, spinn-inn, for nye norske aktører med bruk av nasjonale midler. Opplegget skal være enkelt og berede grunnen for videre arbeid for å utvikle relevant romteknologi basert på teknologi fra andre industrier.

Nedstrøms industri- og tjenesteutvikling

NRS ser en økende interesse på dette feltet. Gjennom en økning i de økonomiske rammene for ESA Business Appli- cations i perioden 2020-2023 er det lagt til rette for ytterligere vekst. Flere vellykkede prosjekter er initiert eller under planlegging i perioden. NRS har her også en tilretteleggende funksjon, og en viktig støttespiller for å kunne håndtere en stadig økende etterspørsel er ESAs Ambassador Platform (AP) Norway. Etter utløp av forrige kontrakt publiserte ESA en ny utlysning, i samråd med NRS, og våren 2019 ble Kjeller Innovasjon tildelt kontrakt for tre år. AP Norway har allerede et høyt aktivitetsnivå og viser nyttige synergier med sam- lokalisert ESA BIC Norway.

Aktiviteter gjennom styrket samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet, spesielt med Innovasjon Norge, har gitt resultater. Ingen nye satellittspesifikke utlysninger ble gjennomført i 2019, men flere forprosjekter initiert i 2018 er blitt videreført i større prosjekter gjennom Innovasjon Norges virkemiddelapparat.

Romforskning

Flere store sonderaketter, som er en del av det internasjonale rakettprogrammet Grand Challenge, ble skutt opp på slutten av 2019. Grand Challenge er et samarbeidsprosjekt mellom Norge, JAXA og NASA der 11 store sonderaketter skal skytes opp – flere av dem samtidig.

(22)

AKTIVITETER

Den norske sonderaketten ICI-5 ble skutt opp fra Sval- bard som en del av «Grand Challenge Initiative – Cusp».

Raketten nådde riktig høyde, men dessverre var det flere av instrumentene som ikke ble deployert, og mange av de vitenskapelige målene blir derfor ikke nådd. Både NRS og Forskningsrådet har støttet utviklingen av raketten.

Romvær

Arbeidet med et nasjonalt veikart for romværvarsling ble midlertidig satt på vent da den mer omfattende SSA-utredningen med Forsvaret startet. Romvær er nå et av temaene som ses på i SSA-utredningen som skal fullføres sommeren 2020. I mellomtiden har NRS i 2019 fortsatt å støtte romvær-relaterte tekniske utviklingsaktiviteter både ved Kartverket og i Tromsø.

Satellittnavigasjon

Det har vært nye tilfeller av forstyrrelse av GPS-signaler i Øst-Finnmark som kan spores til jamming fra østlig retning.

Det er ikke rapportert om alvorlige hendelser som følge av disse forstyrrelsene, som i først rekke har berørt sivil luftfart i området. Hendelsene viser med all tydelighet behovet for større bevissthet om sårbarheter som følge av økt avhengig- het, og om viktigheten av å ta i bruk de nye mulighetene som kommer blant annet fra nye satellittnavigasjons systemer som Galileo.

Norske småsatellitter

Oppdraget for Kystverket med å drifte og fornye de norske AIS-satellittene har fortsatt i 2019. Fire satellitter er i drift, AISSat-1 og -2, samt NorSat-1 og -2. I 2019 har Romsenteret fått ferdigstilt NorSat-3 for oppskyting og har også arbeidet med utviklingen av NorSat-4, som etter planen skal set- tes i drift i 2022. NorSat-3 og -4 har begge AIS-mottakere levert av Kongsberg Seatex, og tilleggsnyttelaster finansiert av Forsvarsdepartementet.

Romsenteret utvikler også en satellitt for teknologide- monstrasjon, NorSat-TD. Flere norske aktører, inkludert Kongsberg Seatex, Space Norway og Fugro gis mulighet til å demonstrere og romkvalifisere teknologien sin, samtidig som bilateralt samarbeid med CNES i Frankrike og TNO/MoD i Nederland sikrer tilsvarende muligheter for internasjonale partnere. Space Norway, FFI, og NTNU er alle i ferd med å utvikle egne mikrosatellitter. I tillegg støttet Romsentret i 2019 et stadig økende antall bedrifter som er involvert i utviklingen av ulike former for mikrosatellitteknologi.

Romsenteret har gjennomført en mulighetsstudie på nasjonale kapasiteter basert på mikrosatellitter. Dette har blitt gjort i samarbeid og dialog med en rekke etater og med norsk næringsliv. En ekspertgruppe er blitt brukt

som rådgiver, det er blitt avholdt to FoU-seminarer, og et næringslivsseminar. En hovedrapport og to delrapporter på henholdsvis satellittkommunikasjon og jordobservasjon er blitt utarbeidet. På oppdrag fra Romsenteret har Menon Economics utført en samfunnsøkonomisk studie av næringsnytte for forskjellige alternativer.

Andøya Spaceport

Norsk Romsenter leverte i mars, sammen med Andøya Space Center (ASC), en mulighetsstudie som bekrefter det markeds messige potensialet for en oppskytnings base for småsatel litter fra Andøya. NRS gjennomførte i tillegg gjennom året to utredninger på oppdrag fra NFD, på hhv.

nasjonale strategiske interesser, evaluering av samfunnsø- konomisk lønnsomhet og statens risiko, samt utredning av forhold rundt en midlertidig oppskytningstillatelse.

ASC leverte på sin side en kapitalsøknad til NFD basert på resultatene fra mulighetsstudien, og en oppdatert versjon av denne var ved utgangen av 2019 til vurdering.

Frekvenskoordinering

NRS som operatør av AIS- og NorSat-satellittene, både eksisterende og planlagte, må følge med på nye innmel- dinger i overlappende frekvensbånd og varsle operatørene av disse via Nkom. Det var derfor fortløpende dialog med en rekke operatører internasjonalt rundt dette også i 2019.

NRS har også i 2019 bistått Space Norway i deres prosjekt for bredbånds satellittkommunikasjon for nordområdene.

Dette er et omfattende arbeid, og 2019 har igjen vært et meget aktivt år for denne aktiviteten. Planlagt bruk av frekvenser må koordineres mot alle andre berørte systemer, både geostasjonære og ikke-geostasjonære (HEO, LEO, MEO). Det er for sistnevnte systemer, spesielt de såkalte megakonstellasjonene, de største utfordringene ligger, og dialog har fortsatt med store aktører som OneWeb, SpaceX, Telesat og O3B.

Satellittkommunikasjonskapasitet for forsvaret

For å vedlikeholde Norges forhold til EDA sitt GOVSATCOM demonstrasjonsprosjekt har NRS deltatt i PT Satcom på vegne av Forsvarsdepartementet.

Tropisk skog og klima

NRS har i 2019 gitt omfattende støtte til KLD/NICFI relatert til tropisk skog og klima. Dette har i kronologisk rekkefølge vært relatert til data-policy, kravspesifikasjon og evaluering av tilbud for anskaffelse av høyoppløselige satellittbilder over tropiske områder.

(23)

Romstrategi

NRS har bistått NFD med innspill og underlag til rommeldingen som ble ferdig i desember 2019. Dette har spesielt innebåret beskrivelse av romsenterets roller, utviklingstrekk innen internasjonal romvirksomhet, ESA- og EU-programmene, samt pågående nasjonale satsinger.

Romlov

Norsk Romsenter har gjennom hele 2019 deltatt aktivt i Romlovutvalget. Utvalgets rapport ble levert i januar 2020.

Kommunikasjon

ESAs ministerkonferanse Space19+ og Norges prioriteringer i neste programperiode i ESA har stått sentralt i kommuni- kasjonsarbeidet i 2019. NRS har arrangert tre åpne frokost- møter i Oslo i løpet av våren, der de overordnede temaene har vært industriell nytte av europeisk romsamarbeid og samfunnsnytte av satellittdata. Romsenterets nettsider, sosiale medier og materiell til utdeling har vært brukt strategisk til spredning av innholdet.

Ansatte ved Norsk Romsenter har bidratt på arrangementer og i mange medieoppslag i tilknytning til månelandingsju- bileet i 2019. Oppmerksomheten rundt Apollo ble brukt til å snakke om dagens og fremtidens romteknologi, og om potensiell nytte for Norge.

Sammen med ESA arrangerte vi et besøk i Tromsø i mars for internasjonale bloggere. 230 søkere konkurrerte om 30 plasser og sørget for at nordlys, romfysikk, romvær, satellitter, bakkestasjoner og satellittdatahovedstaden Tromsø fikk stor synlighet i sosiale medier, særlig i Europa.

NRS produserte en tidslinje med norsk og internasjonal romvirksomhet som er utstilt ved attraksjonen Testsenteret for Månelyst i Flåklypa på Hunderfossen familiepark.

Medieoppmerksomhet: 557 medieomtaler med en tydelig topp i juli i tilknytning til 50-årsjubileet for månelandingen.

Romsenteret har 3700+ følgere på Facebook, 1600+ på Twitter, 800+ på Instagram. 116 egenproduserte saker på romsenter.no.

Student og skole

Romsenteret samarbeidet med norske organisasjoner og rombedrifter om rekrutteringsarenaen Space Day i februar, og om et større studentarrangement med en ESA-astronaut på NTNU i mai. Romsenterets stipend- og støtteordninger for studenter som deltar i ESA-kurs eller på romkonferanser er mye brukt. Det er holdt foredrag for ungdomsskolen for å inspirere unge til å ta realfag,

men noe færre enn vanlig på grunn av stengte møtelokaler under oppussingen av Romsenterets lokaler.

En sideeffekt av Romlovutvalgets arbeid, er at det har blitt mer kontakt mellom Norsk Romsenter og Det juridiske fakultet, og NRS-ansatte har bidratt med foredrag for jus- studenter ved UiO i 2019.

Det ble i 2019 etablert et samarbeid mellom Norsk Rom- senter og BI med fokus på nedstrøms nytte av jordobser- vasjonsdata.

Rapporter, publiseringer

• Norsk industri og ESA-deltakelse 2000-2018.

NRS-rapport (2019) 1

• Årsrapport 2018. NRS-rspport (2019) 2

• Satellitter til støtte for norske havinteresser.

NRS-rapport (2019) 3 Samarbeid med andre organer Forskningsrådet

Det har også i 2019 vært omfattende dialog med Forsknings- rådets NCP-apparat rundt EUs rammeprogram Horizon 2020.

Innovasjon Norge

Samarbeidsgruppen har avholdt jevnlige møter hvor spesielt videreføring mot større prosjekter i IN-regi etter gjennom- ført forprosjekt har vært fokus. IN besluttet å ikke gjen- nomføre flere spesifikke utlysninger for bruk av satellittdata i 2019. Samarbeidet har derfor fokusert på videreføring mot større hovedprosjekter, samt mobilisering for romrelevante aktører og elementer inn mot INs tematiske utlysninger.

dette arbeidet styrkes ytterligere i 2020.

Miljødirektoratet

NRS har i 2019 hatt en stadig økende kontaktflate inn mot Miljødirektoratet, særlig knyttet til EUs jordobservasjonsprogram Copernicus. NRS og Miljødirektoratet har hver sin delegat i Copernicus User Forum.

Fiskeridirektoratet

Norsk Romsenter har hatt møte med Fiskeridirektoratet angående samarbeid om å tilrettelegge for satellittdata til internasjonalt samarbeid om bekjempelse av ulovlig fiske.

Kystverket

Norsk Romsenter har et tett samarbeid med Kystverket på maritim overvåking, AIS-satellitter og BarensWatch. I løpet av 2019 har det blitt gjennomført et samarbeid på en mulighetsstudie hvor Kystverket har avklart brukerbehov for maritim overvåking basert på mikrosatellitter.

(24)

AKTIVITETER

Kartverket

NRS støtter Kartverkets innsats inn mot aktiviteter i de europeiske satellittnavigasjons program mene. Kartverket har fått viktige roller i to store konsortier som skal utføre uavhengig ytelsesmonitorering av Galileo (Galileo Reference Centre) og EGNOS (Service Performance Monitoring Support).

Meteorologisk institutt (MET)

Det har i 2019 vært tett samhandling mellom NRS og MET på ulike nivåer og i en rekke internasjonale fora. Dette gjelder blant annet i forkant av Copernicus-møter, prioriteringer på ESAs Space19+, EUs neste romprogram, nye Sentinel- satellitter, nasjonale utviklingsaktiviteter og databasen satellittdata.no.

Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Det har også i 2019 vært tett samarbeid mellom NRS og NGU knyttet til utvikling og drift av InSAR Norge. Dette er en tjeneste som har fått en rekke norske brukere, og som har vekket stor oppmerksomhet internasjonalt.

FD Program Space

Norsk Romsenter har i 2019 gjennomført en mulighetsstudie på nasjonale kapasiteter basert på mikrosatellitter på oppdrag fra NFD, men delfinansiert av FD Program Space. I tillegg til fagområdene PNT, satkom og jordobservasjon har vi et økende samarbeid vedrørende romsituasjonsforståelse

(SSA). Romsenteret og Program Space har sammen deltatt på flere SSA-arrangementer og -møter, og i nært samarbeid med Program Space har Romsenteret startet en SSA- utredning. Vi har koordinert innsatsen og planer for utvikling av flere småsatellitter som kan levere nyttige tjenester til Forsvaret.

Forsvaret

I forbindelse med nasjonale utredninger og mulighetsstu- dier på SSA, mikrosatellitter og Andøya Spaceport har Norsk Romsenter hatt fortløpende dialog med Forsvaret angående behov, nærings mulig heter og inter nasjonalt samarbeid.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

NRS har en egen samarbeidsavtale med FFI som danner grunnlag for samarbeid på ulike områder. I tilknytning til denne er det gjennomført et årlig direktørmøte og et større antall prosjekt- og fagmøter. NRS er representert i FFIs pro- sjektråd for satellittprogrammene.

Norsk Romsenter har et samarbeid med FFI på NorSat-3 og NorSat-4. Romsenteret har videre deltatt på flere prosjektrådsmøter på FFI, og i møter knyttet til FFI sitt samarbeid med Nederland. Videre støtter Romsenteret et prosjekt knyttet til GNSS-radiofrekvensinterferens (RFI) hvor FFI drifter et interferensmonitoreringssystem som brukes til å etablere statistikk om RFI-hendelser nær Oslo.

Norske Prototech har fått i oppdrag av ESA å lage en alternativ energikilde til måneferden Heracles, som består av landingsfartøy, en rover som skal ta prøver fra ulike steder på overflaten, og et fartøy som kan sende prøvene tilbake til jorda. Illustrasjon: ESA.

(25)

I tillegg bistår FFI bedrifter (f. eks. Fugro Norway AS) i å teste systemers sårbarhet og motstandsdyktighet overfor jamming.

Romutvalget

Romutvalget har kun hatt ett møte i 2019. Formålet med utvalget er å være en plattform for informasjons utveksling og koordinering for de departementene som er sterkest berørt av romvirksomhet. Utvalgets arbeid skal legge til rette for at norsk forvaltning har en helhetlig forståelse av romvirksomhet, og hvilken rolle denne spiller for ivaretakelse av Norges interesser. Saker som har blitt tatt opp i 2019 er rommeldingen, ESAs ministerkonferanse og norsk deltakelse i neste fase av EUs romprogram.

Romsikkerhetsutvalget

Utvalget ledes av NFD og har hatt ett møte i 2019. Utvalget håndterer sikkerhetsgraderte saksforhold. Norsk Romsenter dekker her rollen som sekretariat. Utvalget har strukturert mye av sitt arbeid basert på Romsenterets utredning om det juridiske rammeverket og ansvarsforhold knyttet til romsik- kerhet. Utredningen er å anse som en oppfølging av St. Meld.

(2016-2017) Risiko i et trygt samfunn. Romsikkerhetsutvalget har også dekket ulike aktuelle saker og hendelser av betydning for romsikkerheten. Utvalget har fått flere medlemmer.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

NRS har støttet Nkom i å etablere økt kapasitet for hånd- tering av radiofrekvensforstyrrelser som har betydning for ytelsen til satellittnavigasjonssystemer. Nkom har, ved hjelp av NRS, etablert et GNSS samordningsforum. Forumet er en arena for å identifisere og diskutere tiltak og beredskap for å beskytte GNSS-tjenester i Norge. Det skal videre bidra til en best mulig nasjonal tverrsektoriell samordning for bevisst- gjøring, forebygging og håndtering av bortfall eller forstyr- relser av GNSS. Dette har blitt svært aktuell problemstilling som har fått stor media oppmerksomhet etter hendelsene med GPS-jamming i Øst-Finnmark.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

NSMs nasjonale oppfølging av sikkerhetsmessige forpliktelser knyttet til deltakelsen i EU-programmene Galileo og EGNOS, samt Copernicus er regulert i en årlig kontrakt med Norsk Romsenter. Det er løpende dialog for å sikre best mulig ivaretakelse av norske interesser og forpliktelser.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

NRS hadde i 2019 en rekke Post 74-utviklingskontrakter med NVE knyttet til temaer som snødekke, isbreer, innsjø-is og skredfare. NVE er dessuten en av de tre partene (sammen med NRS og NGU) i det meget vellykkete prosjektet InSAR Norge.

SIOSNRS har en flerårig rammeavtale med SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) og har i 2019 bidratt aktivt både med personell utplassert på Svalbard, deltakelse på faglige arrangementer, og økonomisk støtte til SIOS infra-strukturprosjektet INFRANOR for Copernicus- anvendelser på Svalbard.

Barentswatch

NRS har i 2019 bidratt vesentlig til BarentsWatch gjennom fellesprosessering av radardata fra satellittene Sentinel-1A, 1B og Radarsat-2 for bruk i ulike etater tilknyttet Barents- Watch. NRS har også støttet et følgemiddel prosjekt i 2019 som hadde en grenseflate mot BarentsWatch.

Arctic Frontiers

NRS tok aktivt del i Arctic Frontiers 2019 og i planleggingen av Arctic Frontiers 2020. Dette gir en god mulighet til å få satt fokus på romdimensjonen i Arktis og den rollen Norge spiller på dette feltet.

Universitetene

Tre av Romsenterets ansatte har professor-2 stillinger ved norske universiteter, og i tillegg har NRS en bred kontaktflate inn mot f.eks Birkeland-senteret ved UiB, Rosseland- senteret ved UiO, NMBUs geomatikkutdanning og jordobservasjons- og romfysikkmiljøene ved UiT. Et nytt element i 2019 var økt samarbeid med Handelshøyskolen BI rundt anvendelser av satellittdata i masteroppgaver innen feltene

«business analytics» og forsikring.

Spaceport Norway

Spaceport Norway 2019 ble gjennomført i Trondheim 4.—5.

september. Nær 300 deltagere, gode innlegg om romvirksomhet og ressurser på jorda og i rommet, mange stands og stor oppslutning fra studenter ved NTNU bidro til en vellykket konferanse. NRS bidro med foredragsholdere og som spon- sor med planlegging og gjennomføring av arrangementet.

Space Norway/Statsat

Space Norways datterselskap Statsat AS videreførte på oppdrag fra Norsk Romsenter drift av satellittene AISSat-1 og -2 og NorSat-1 og -2, inkludert vedlikehold av infrastruktur og nedlesning av data. I løpet av 2020 skal Statsat i tillegg forberede og igangsette drift av NorSat-3.

(26)

AKTIVITETER

3.2 RESULTATRAPPORTERING

NRS delmål 1. Maksimal utnyttelse av deltakelse i ESAs romprogrammer

Norges deltakelse i ESAs programmer skal bidra til teknologiutvikling og kompetansebygging i norsk næringsliv, forskningsmiljøer og forvaltning. Videre skal deltakelsen bidra til å utvikle teknologi som kan ivareta norske brukerbehov. Innsatsen skal prioriteres mot områder der Norge

har særlige forutsetninger eller behov. Resultater på dette området måles i form av ringvirknings-faktor, returkoeffisi- enter og i hvilken grad ESA-deltakelsen utløser omsetning i norske bedrifter. Norsk Romsenter skal føre dialog med norske institusjoner og næringsliv som har aktiviteter innen romvirksomhet, med sikte på å sikre best mulig utnyttelse av ESA-medlemskapet.

INDIKATOR | MÅL OG TILTAK 2019

INDIKATOR | Ringvirkningsfaktor for norske industriaktører MÅL OG TILTAK 2019 | Minst 4,0.

Basert på tall rapportert inn til NRS fra bedriftene (våren 2020) er ringvirkningsfaktor for året 4,3.

INDIKATOR | Returkoeffisient i ESAs obligatoriske programmer MÅL OG TILTAK 2019 | Minst 0,80.

Industriretur i de obligatoriske programmene er ved utgangen av 2019 0,80.

INDIKATOR | Returkoeffisient i ESAs frivillige programmer MÅL OG TILTAK 2019 | Minst 0,98.

Industriretur i de frivillige programmene er om lag 0,99 ved utgangen av 2019.

INDIKATOR | ESA-generert salg

MÅL OG TILTAK 2019 | Minst 1 100 mill. kroner.

Innrapporterte tall for 2019 viste ESA-generert romrelatert salg tilsvarende 1.351mill. kroner.

INDIKATOR | Posisjonere og sikre nye roller for norske romaktører i det globale rommarkedet

MÅL OG TILTAK 2019 | Sikre kontrakter innenfor ESAs nærings rettede prog rammer, med betydelige internasjonale ringvirkninger.

Følgemidler og ESA R&D kontrakter er benyttet for å posisjonere industrien for å vinne kontrakter i Galileo og Copernicus 2.0. Space19+ investeringer sikret finansiering av en rekke planlagte romtransportaktiviteter med betydelig etter- følgende serieproduksjon. Her også prioritert deltakelse i nye utforskings-, jordobservasjons-, navigasjons- og satkom - -programmer basert på etablerte industrielle posisjoner.

MÅL OG TILTAK 2019 | Avklare norske aktørers muligheter for og nytte av deltakelse i utvikling, produksjon og operasjon av små bæreraketter og tilpasse norske aktiviteter i romtran sport programmene.

NRS har jobbet for å promotere norsk teknologi for små bæreraketter i relevante fora. Dette gjelder spesifikt mot både amerikanske, ukrainske og europei ske aktører. Det er avsatt Space19+ midler til formålet.

MÅL OG TILTAK 2019 | Prioritere forberedelser til ESAs ministerkonferanse i november 2019, og utarbeide underlag for tilrådning av forpliktelser. Innsatsen skal prioriteres mot områder der Norge har særlige forutsetninger eller behov.

Romsenteret gjennomførte grundige vurderinger av hvor dan bidraget på 161 mill. euro til frivillige programmer best kunne fordeles ved Space19+ og deklarerte deretter. De obligatoriske programmene ble enstemmig vedtatt som foreslått.

(27)

NRS delmål 2: Maksimal nytte av Norges deltakelse i EUs romprogrammer Deltakelse i EUs romprogrammer skal bidra til at Norge kan

påvirke infrastruktur som er viktig for oss. Videre skal Norsk Romsenter jobbe for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsyste- mer for norsk industri og brukere. I 2019 vil det være særlig

viktig å sikre kontinuiteten i Norges deltakelse i EGNOS, Gali- leo og Copernicus, herunder forberede en eventuell vide- reføring av norsk deltakelse etter 2020. Det er også, med utgangspunkt i norske interesser, viktig å følge utviklingen i EUs rompolitikk og implementeringen av EUs romstrategi.

INDIKATOR | MÅL OG TILTAK 2019

INDIKATOR | Norsk deltakelse i EUs rom pro grammer på like vilkår som EUs medlems stater

MÅL OG TILTAK 2019 | Ferdigstilt avtale om norsk deltakelse i Galileo PRS.

Interne forhold i EU har forsinket prosessen. Det er usikkert når forhandlingene kan sluttføres, men begge parter uttrykker ønske om å kunne inngå en avtale så raskt som mulig i 2020.

MÅL OG TILTAK 2019 | Utarbeide rapport etter uavhengig måling av ytelse til Galileos åpne tjeneste i norske områder.

Ytelsesmonitorering av Galileos åpne tjeneste i bystrøk i samarbeid med Sporveien AS ble startet. Foreløpige resultater viser at Galileo bidrar til stor forbedring, både brukt alene og sammen med GPS. Undersøkelsene fortsetter i 2020.

MÅL OG TILTAK 2019 | Anbefale nasjonale løsninger for håndtering av radiointerferens i frekvensbånd brukt til satellitt naviga sjon.

Arbeidet resulterer i løpende forslag til forbedringer og tiltak og håndteres i samord nings forumet for håndtering av GNSS-interferens ledet av Nkom.

MÅL OG TILTAK 2019 | Arbeide for norsk industriell deltakelse i utvikling og leveranser til andre generasjon av Galileo/EGNOS og Copernicus.

Dialogen med EU vedrørende Galileo/EGNOS fortsetter, men de endelige vilkårene er ennå ikke klare fra EUs side.

For Copernicus blir mange av de industri elle posisjonene etablert gjennom ESA, og NRS har i 2019 aktivt lagt til rette for norske leveranser, både gjennom veiledning av industrien og deklarering til de nye satellittene på Space19+.

MÅL OG TILTAK 2019 | Følge med/delta i EUs oppfølging av Europeisk radionavigasjonsplan (ERNP) for å se nasjonale og euro pei ske planer innen PNT i sammenheng.

Første versjon av ERNP ble utgitt av EU i februar 2018 og de har i 2019 gjennomført en høringsrunde blant medlemslandene, inkludert Norge, på et utkast til Implementation Plan som NRS har bidratt med kom men tarer til. Denne vil EU jobbe videre med for å få en oppdatert versjon av ERNP i løpet av 2021.

INDIKATOR | Norsk deltakelse i andre genera- sjon av EUs romprogrammer

MÅL OG TILTAK 2019 | Utarbeide beslutningsgrunnlag for Norges eventuelle deltakelse i EUs

romprogrammer for perioden 2021-2027.

Underlaget ble levert i november i form av et satsings forslag til NFD for 2021.

Gjennomført Delvis gjennomført Ikke gjennomført