1
Kommunebilde Frosta
25. juni 2015
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 8
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 9
4. Økonomi og økonomistyring ... 10
5. Sosial, helse og barnevern ... 11
6. Oppvekst og utdanning ... 17
7. Miljøvern ... 22
8. Landbruk ... 26
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Frosta kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 25. juni 2015.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen: Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK.
Til tross for noe varierende driftsmarginer, og har kommunen historisk sett god kontroll på sin økonomi, og kommunen har god økonomikompetanse. Negative og svake resultater de siste 3 årene har gjort økonomibildet mer anstrengt. Etter 2 år med negativt driftsresultat var netto driftsresultat i 2014 1,1 prosent av totale driftsinntekter. Disposisjonsfondet i 2014 var 0,5 millioner kroner og utgjør bare 0,3 prosent av totale driftsinntekter. Disposisjonsfondet er betydelig redusert de siste årene. Ved utgangen av 2012 hadde kommunen et disposisjonsfond på nesten 6 millioner kroner, som utgjorde 3,3 prosent totale driftsinntekter.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Frosta er lite utsatt i forhold til flom. Kommunen har noen utfordringer ift. grunnforhold, både på land og i sjø. Fylkesmannen gjennomførte beredskapstilsyn i Frosta kommune 28.november 2013. Kommunen fikk ingen avvik, men 3 merknader.
Sosial helse og barnevern: Frosta har høy andel fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten og bra legedekning i sykehjem. De har et differensiert tilbud innenfor sykehjemsomsorgen. Det har vært reduksjon i andel sosialhjelpsmottakere, men en økende andel av sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Kommunen har færre brukere i pleie og omsorg med omfattende bistandsbehov og lavere sykefravær i brukerrettet tjeneste. Kommunen har utfordringer med lavere årsverksinnsats i sosialtjenesten, lavere dekningsgrad institusjon og lavere fullførhetsgrad i andel fullførte helseundersøkelser for barn i helsestasjon. Psykiske lidelser er mer utbredt enn landsgjennomsnittet, og flere har diabetes og muskel/skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet.
Oppvekst og utdanning: Frosta har god kompetanseutvikling på barnehageområdet. Det er godt fokus på sammenheng mellom barnehage og skole, samt på utviklingsarbeid på
skoleområdet. Det er utfordringer knyttet til resultater på nasjonale prøver på 5. trinn og resultater fra elevundersøkelsen 2014 på 7. trinn.
Miljø: Frosta kommune har en klar politikk for prioritering av områder for fritidsbebyggelse.
Kommunene arbeider aktivt med bekjempelse av svartlistearter, herunder vasspest i Hovdalsvatnet (drikkevannskilde). Frosta har igangsatt sanering av spredte avløp i
nedslagsfeltet til Hovdalsvatnet og Liavatnet. Utfordringer for Frosta kommune er sikring av
4
drikkevannsforsyning, vurdere revisjon av klima og energiplanen, behov for å oppnå bedre økologisk miljøtilstand i noen vannforekomster, bl.a. Liavatnet og der det er i enkelte sammenhenger reist spørsmål om kommunens fagkompetanse innen avløp.
Landbruk: Frosta er i en unik posisjon i nordtrøndersk sammenheng i forhold til
produksjonssammensetning. Det er en betydelig vekst i volum i grøntsektoren, både under tak i veksthus og dyrking på friland. Videre har næringsutøverne på Frosta en økende bevissthet knyttet til «merkevarebygging» og samhandling mellom mat og reiseliv. Grøntnæringa er sterkt konkurranseutsatt både fra andre landsdeler i Norge og fra import. Kortsiktige leveranseavtaler er krevende. Dyrkajorda på Frosta er verdifull som grunnlag for matproduksjon, men settes under press fra utbyggingsformål. Sammenlignet med fylkesgjennomsnittet er det lav etterspørsel etter miljøvirkemidler i Frosta.
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Frosta er en bygd, halvøy og kommune i Nord-Trøndelag som ligger sentralt i
Trondheimsfjorden, og grenser til Levanger kommune i øst. Bebyggelsen er tettest på det jordbrukslandet i sør, slik som ved Sørgrenda og Nordfjæra. Åsenfjorden skiller Frosta fra Skatval i Stjørdal kommune. Frosta er en utpreget jordbruksbygd, og industrien er i hovedsak knyttet til jordbruket med næringsmiddelindustri.
Kommunen har ikke fått sine grenser endret siden formannskapslovene ble innført i 1837.
Frosta innehar en viktig rolle i Trøndelags historie, idet Norges eldste lagting, Frostatinget, hadde sitt sete her, i nærheten av middelalderkirken Logtun kirke. Nord på den lille øya Tautra, som ligger i Trondheimsfjorden mellom Frosta og Leksvik, finnes restene av Tautra kloster, et cistercienserkloster oppført i 1207. Lengre sør på øya ble det i 1999 etablert et kloster for cisterciensernonner. Grunnsteinen for nye Tautra Mariakloster ble lagt ned av dronning Sonja i 2003, og klosteret ble tatt i bruk sommeren 2006.
Kommunen knyttes til Nordlandsbanen og Europavei 6 i Åsen av Fylkesvei 753, og ligger cirka 40 minutter unna Trondheim lufthavn, Værnes. Frosta har etterhvert fått en omfattende fritidsbebyggelse i form av hytter og campingplasser, og man regner med at folketallet i kommunen fordobles i sommersesongen.
Ledelse
Ordfører er Johan Petter Skogseth og rådmann er Arne Kjetil Auran.
Interkommunalt samarbeid
Frosta kommune inngår i Værnesregionen. Regionrådet for Værnesregionen ble formelt etablert i 2006 og har 6 medlemmer; Stjørdal, Meråker og Frosta fra Nord-Trøndelag og Tydal, Selbu og Malvik fra Sør-Trøndelag. Kommunene i Værnesregionen har et omfattende interkommunalt samarbeid, blant annet om helse- og omsorgstjenester, PPT, barnevern, personvernombud, næringsplan og IKT. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgte nemder inngår i samarbeidet.
Frosta kommune har også et formalisert samarbeid med Levanger innenfor helse.
Befolkningsutvikling
Kommunen opplevde frem til 1980-årene en nedgang i folketallet, lå så rimelig stabilt i en 20- årsperiode, før man de senere årene har registrert en vekt i folketallet. Frosta kommune har ved inngangen til 2014, 2 653 innbyggere totalt. Befolkningsprognoser viser fortsatt vekst i
6
folketallet, men i likhet med utviklingen på landsbasis vil alderssammensetningen i befolkningen endre seg slik. Dette gir seg utslag blant annet i omsorgsevne og
aldersbæreevne. Aldersbæreevnen dvs. andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 4,3,5 men denne vil reduseres til 2,8 i 2040. Omsorgsevnen i kommunen, dvs andel 45-66 år pr 80 +, er i dag på 5,4 men vil bli redusert til 3,8.
Figur 1: Befolkningsutvikling (SSB)
Figur 2: Fremskrivning av innbyggertall – tre alternativer (SSB) 2 250
2 300 2 350 2 400 2 450 2 500 2 550 2 600 2 650 2 700
1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Innbyggere 1.1. Innbygger
0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000
2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 2 020 2 021 2 022 2 023 2 024 2 025 2 026 2 027 2 028 2 029 2 030 2 031 2 032 2 033 2 034 2 035 2 036 2 037 2 038 2 039 2 040
Lavalternativ Mellomalternativ Høyalternativ
7
Aldersgrupper - del av befolkninga
2014 2020 2040
Frosta Landet Frosta Landet Frosta Landet
0-5 år 6,97 % 7,50 % 6,57 % 7,80 % 6,35 % 6,80 %
6-19 år 19,11 % 17,60 % 17,60 % 16,80 % 16,45 % 16,90 %
20-66 år 55,82 % 61,70 % 58,06 % 60,70 % 57,01 % 56,70 %
67-79 år 12,59 % 8,70 % 11,98 % 10,70 % 12,89 % 12,50 %
80 år + 5,50 % 4,40 % 5,80 % 4,10 % 7,30 % 7,10 %
Figur 3: Alderssammensetning nå og i framtiden
Tall fra IMDi viser at 7,3 % av kommunens befolkning er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Frosta kommune ble anmodet om å bosette 10 flyktninger i årene 2014, 2015 og 2016. Fylkesmannen kjenner til at Frosta kommune vedtok å bosette 10 personer i 2014.
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
0-5 år 6-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år +
2014 2020 2040
8
2. Kommuneplan
Arealdelen
Gjeldende kommuneplans arealdel er gammel (2007), men kommunen har satt i gang arbeid med revisjon av planen og har utarbeidet planprogram for arbeidet.
Samfunnsdelen
Frosta har en samfunnsplan fra 2009. Et av hovedmålene i planen som nå er seks år gammel er at «Frosta skal bestå som egen kommune med bolyst og livskvalitet for alle». Et annet hovedmål er å utvikle flere arbeidsplasser i kommunen, og til sist hovedmål tre som er å opprettholde og videreutvikle kommunens gode omdømme. Det overordnede målet er at kommunen skal være et attraktivt sted å bo og virke.
I planen pekes det på fordeler og utfordringer kommunen har. De to hovedutfordingene er:
Ensidig næringsliv og dårlig veistandard fram til E6. Fordelene kan oppsummeres slik: Del av vekstregion, Sterkt landbruksmiljø, Godt omdømme, Reiselivsnæring i vekst, vakkert kulturlandskap.
Folkehelse
Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.
Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet.
Kommunen har en høyere andel med psykiske symptomer og lidelser, type 2 diabetes og muskel og skjelettlidelser, enn gjennomsnittet i resten av landet. Det er derimot en lavere andel som legges inn på sykehus med hjerte- og karsykdom, landsgjennomsnittet
I 2014 gjennomførte Fylkesmannen tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid. Målsettingen med tilsynet var å påse at kommuner, som ikke har satt i gang systematisk, løpende
oversiktsarbeid, kommer i gang med dette. Tilsynet skal bidra til at kommuner som har startet opp det løpende oversiktsarbeidet, videreutvikler dette. I Nord-Trøndelag ble det holdt tilsyn med seks kommuner, to av disse som systemrevisjon og fire kommuner som egenvurdering.
Frosta kommune fikk tilsendt skjema for egenvurdering. Fylkesmannen konkluderte med at kommunen ikke ivaretar kravene i folkehelseloven.
9
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Frosta er lite utsatt i forhold til flom. Kommunen har noen utfordringer ift. grunnforhold, både på land og i sjø. Fylkesmannen gjennomførte beredskapstilsyn i Frosta kommune
28.november 2013. Kommunen fikk ingen avvik, men 3 merknader:
1)kommunen har en helhetlig ROS som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, men denne bør oppdateres i løpet av 2014, jfr. §6 i forskriften
2)Kommunen bør få på plass rutinebeskrivelser som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Jfr. §7 i forskriften.
3)Kommunen må samordne de underliggende (faglige) beredskapsplaner med overordnet beredskapsplan på en bedre måte. Jfr. §4 i forskriften.
Kommunen er bra utstyrt ift nødstrøm.
Siste kriseøvelse arrangert av Fylkesmannen var 12.juni 2012. Scenario var gisselsituasjon i barnehage. Fikk påpekt forbedringspunkt ift bedre opplæring i krisestøtteverktøyet CIM, samt en del råd ift å bedre informasjonsberedskapen og krisekommunikasjonen.
10
4. Økonomi og økonomistyring
Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK. Til tross for noe varierende driftsmarginer, og har kommunen historisk sett god kontroll på sin økonomi, og kommunen har god
økonomikompetanse. Negative og svake resultater de siste 3 årene har gjort økonomibildet mer anstrengt. Etter 2 år med negativt driftsresultat var netto driftsresultat i 2014 1,1 prosent av totale driftsinntekter. Disposisjonsfondet i 2014 var 0,5 millioner kroner og utgjør bare 0,3 prosent av totale driftsinntekter. Disposisjonsfondet er betydelig redusert de siste årene. Ved utgangen av 2012 hadde kommunen et disposisjonsfond på nesten 6 millioner kroner, som utgjorde 3,3 prosent totale driftsinntekter.
Kommunens gjeldsandel er noe redusert de siste 2 årene, og ligger nå om lag på
landsgjennomsnittet og noe under gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Kommunen har innført eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer fra og med 2014.
Frosta kommune har fått 3 mill. kr i skjønnsmidler i 2015, dette er knyttet til fordeling av skjønnsmidler innenfor Miljøvernavdelingens fagområder, barnevern og levekår. Kommunen har tidligere mottatt «bundet» skjønn knyttet til omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift.
Dette bundne skjønnet er lagt inn i ordinær basisramme fra 2015, og Frosta kommune har fått en nedtrapping av skjønnet fra 2015.
11
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker
Høy fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten og bra legedekning i sykehjem.
Differensiert tilbud innenfor sykehjemsomsorgen
Reduksjon i andel sosialhjelpsmottakere
Færre brukere i pleie og omsorg med omfattende bistandsbehov
Lavere sykefravær i brukerrettet tjeneste Utfordringer
Økende andel av sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
Lavere årsverksinnsats i sosialtjenesten
Lavere dekningsgrad institusjon
Lavere fullførhetsgrad i andel fullførte helseundersøkelser for barn i helsestasjon
Psykiske lidelser er mer utbredt enn landsgjennomsnittet
Flere har diabetes og muskel/skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet.
Sosialtjenesten
Av netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger, går det frem at kommunen har en høyere utgift sammenlignet med landet. Kommunen bruker noe mindre penger til
økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20 – 66 år. Av kommunens 62 sosialhjelps- tilfeller er det 24 stykker som har sosialhjelp som
hovedinntektskilde. 14 av sosialhjelpsmottakerne har mottatt stønad i 6 mnd eller mer. Man ser en reduksjon i andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere men det er en økende andel mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde.
12 Barnevern
Kommunen har fra 2010 til 2014 økt antall stillinger med fagutdanning pr 1000 barn 0-17 år med 1,3 årsverk. Kommunen ligger noe høyere enn fylket og landsgjennomsnittet.
I 2014 var det 7,5 pst av barn mellom 0-17 år med tiltak fra barnevernet. Antall undersøkelser er steget fra 30 i 2010 til 43 i 2014 og av dem er det 14 undersøkelser som førte til tiltak i 2014.
Driftsutgifter pr innbygger har økt og kommunen bruker mere penger pr innbygger 0-17 år enn landsgjennomsnittet. Som en del av Værnes regionen barnevern, er det viktig med en tett o løpende dialog med vertskommune og ledelse i tjenesten for å sikre en god utvikling og samhandling med øvrige kommunale tjenester for barn og unge.
13 Pleie og omsorg
Institusjon
Kommunen har 24 plasser i institusjon inkl. barne- og avlastningsboliger. Av de 25 beboere på institusjon er 16 av disse over 80 år.
Andel innbygger over 80 år som
er beboere på institusjon er lavere enn landsgjennomsnittet på 13,1 pst.
Kommunen tilbyr 10 omsorgsboliger.
Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16,8
% i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Frosta kommune ligger lavere enn fylkesgjennomsnittet.
I institusjon er det 8 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, 3 plasser til rehabilitering og 7 plasser til skjermet enhet for demens. Det kan se ut som at kommunen har et variert og differensiert tilbud innenfor sykehjem.
Hjemmetjenesten
I 2014 var det 124 personer som var mottakere av pleie og omsorgstjenesten. Av disse mottar 100 stykker hjelp fra hjemmetjenesten. Kommunen har en høyere andel
hjemmetjenestesmottakere over 80 år enn landsgjennomsnittet.
2010 2011 2012 2013 2014 Kommunale plasser i institusjon i
alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst., konsern
24,0 24,0 24,0 24,0 24,0
Beboere i institusjon i alt 24,0 26,0 24,0 25,0 25,0 Beboere i institusjon 80 år og over 18,0 21,0 18,0 18,0 16,0
Andel innbyggere 80 år og over som
er beboere på institusjon 13,2 14,9 12,1 12,3 10,7 Plasser i institusjon i prosent av
innbyggere 80 år over 16,9 16,3 15,4 15,8 15,4
2010 2011 2012 2013 2014
Mottakere av pleie- og
omsorgstjenester 115,0 115,0 114,0 120,0 124,0
Mottakere av
hjemmetjenester 0-66 år 29,0 31,0 28,0 26,0 27,0 Mottakere av
hjemmetjenester 67-79 år 15,0 13,0 13,0 16,0 22,0 Mottakere av
hjemmetjenester 80 år og over
47,0 47,0 49,0 54,0 51,0
Mottakere av
hjemmetjenester i alt 91,0 91,0 90,0 96,0 100,0
14 Andelen av brukere med avgrenset
bistandsbehov er på 61 pst som er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 43,6 pst. Når det gjelder brukere med omfattende bistandsbehov så har kommunen færre brukere. Det
tildeles et lavere antall timer pr uke
på praktisk bistand i forhold til hjemmesykepleie. Hvis man ser på totalt tildelte timer i hjemmetjenesten ligger kommunen lavere enn landsgjennomsnittet på 10,3.
Driftsutgifter i pleie og omsorg
Målt som andel av nettoutgiftene i kommunen utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 31,6 pst i 2014. Kommunen bruker sammenlignbart andel driftsutgifter i forholdt til fylket og landet.
Netto driftsutgifter pr innbygger er høyere enn lands-gjennomsnittet.
Når man ser på tjenesteprofilen for kommunen kan man se at andelen driftsutgifter til institusjoner er lavere enn tjenester til hjemmeboende.
2010 2011 2012 2013 2014 Andel av brukere (%) med
noe/avgrenset bistandsbehov 50,4 54,8 56,1 59,2 61,3 Andel av alle brukere som har
omfattende bistandsbehov 24,7 20,6 25,5 24,2 19,2 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, praktisk bistand 1,8 1,8 2,0 2,2 3,1 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, hjemmesykepleie 6,3 7,0 9,4 6,7 7,1 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer i uken. Brukere utenfor institusjon
8,2 9,2 10,8 8,4 8,7
15 Personell
Kommunen har flere årsverk med fagutdanning i tjenesten sammenlignet med fylket.
Pleie og omsorgtjenesten har tradisjonelt et langt større fravær enn andre tjenester i kommunal virksomhet og for Frosta kommune ligger prosenten på 6,0 pst i 2013 sammenlignet med landsgjennomsnittet på 8,6 pst.
Når det gjelder legetimer pr beboer i sykehjem ble det nasjonale måltallet på 0,39 timer pr uke nådd i 2011. For Frosta kommune ligger andelen legetimer i sykehjem lavere enn
landsgjennomsnittet men ligger over det nasjonale måltallet. Det er en lavere andel
fysioterapitimer i sykehjem sammenlignet. Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en
demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre.
2010 2011 2012 2013 2014 Andel årsverk i brukerrettede tjenester
m/ fagutdanning 81,0 81,0 82,0 81,0 82,0
Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste
10,1 6,4 9,6 6,0 -
16 Kommunehelsetjenesten
Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin sammenlignbart med landsgjennomsnittet.
Frosta kommune bruker mere penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende arbeid. Dette kan sammenlignes med fylkessnittet og landsgjennomsnittet.
2010 2011 2012 2013 2014 Nord-
Trøndelag Landet Netto driftsutgifter i prosent av
samlede netto driftsutgifter, konsern 4,7 4,0 4,0 3,9 4,2 4,7 4,4 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten, konsern 1 902,0 1 855,0 2 167,0 2 108,0 2 378,0 2 519,0 2 311,0
Lege og fysioterapidekningen i kommunen viser at kommunen ligger høyere sammenlignet med landsgjennomsnittet.
2010 2011 2012 2013 2014 Nord-
Trøndelag Landet Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 11,8 11,5 11,4 11,3 11,4 10,5 10,3
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 10,2 9,9 9,9 10,6 9,2 9,1 8,9
Helsestasjonen spiller en sentral rolle i kommunens planmessige helsefremmende og
forebyggende arbeid for å sikre barn en sunn og trygg utvikling i oppveksten. Helsestasjonen er ansvarlig for å gi et tilbud til en aldersbestemt populasjon i et avgrenset geografisk område og tilbudet skal gis alle barn 0 – 6 år og deres foreldre, uavhengig av hvilke tjenester de for øvrig er knyttet til.
Frosta kommune har en lavere fullførhetsgrad i andel fullførte helseundersøkelser for barn i helsestasjon
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag
Landet Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to
uker etter hjemkomst 86,0 78,0 76,0 100,0 81,0 85,0 86,0
Andel barn som har fullført
helseundersøkelse ved 2-3 års alder 114,0 91,0 95,0 100,0 90,0 94,0 98,0 Andel barn som har fullført
helseundersøkelse ved 4 års alder 98,0 87,0 109,0 95,0 94,0 90,0 99,0
Andel barn som har fullført
helseundersøkelse innen utgangen av 1.
skoletrinn
108,0 90,0 83,0 88,0 91,0 94,0 98,0
17
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Kompetanseutvikling på barnehageområdet
Fokus på sammenheng mellom barnehage og skole
Økt fokus på utviklingsarbeid på skoleområdet
Utfordringer
Resultater nasjonale prøver på 5. trinn
Resultater Elevundersøkelsen 2014 på 7. trinn
Om barnehage- og skolesituasjonen i kommunen
Barnehagetall er basert på rapportering i BASIL per 15.12.14.
Frosta kommune har 1 ikke-kommunal og 3 kommunale barnehager. En av de kommunale barnehagene er en kombinert åpen barnehage og ordinær barnehage. Antall barnehager i Frosta kommune har i de siste 5 årene gått ned fra 5 til 4. En ikke-kommunal barnehage er nedlagt. Det går 133 barn i barnehagene, som er en økning på 10 barn fra 2010. Antall barn i barnehage i alderen 1- 2 år er stabilt i denne perioden. Kommunen har i løpet av en 5-årsperiode doblet antallet minoritetsspråklige barn. Det går nå 14 minoritetsspråklige barn i barnehagene, og av disse får 7 barn særskilt språkstimulering.
Antall årsverk i barnehagene har gått opp fra 30,15 årsverk totalt i barnehagene i 2010 til 31,46 årsverk i 2014. Dette stemmer bra med økning i antall barn i barnehagene. Både styrerne og de pedagogiske lederne har utdanning i tråd med utdanningskravet i barnehageloven. I barnehagene i Frosta er det en pedagog med fordypning i
småbarnspedagogikk. I barnehagene er det 19 barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Av disse er 13 fagarbeidere.
Frosta kommune har en skole med 338 elever, 212 elever på barnetrinnet og 126 elever på ungdomstrinnet. Kommunen hadde 353 elever skoleåret 2004/05. Elevtall fra 2014 (GSI) viser at Frosta kommune har variasjoner i antall elever per årskull på skolene, fra 22 til 45 elever.
18
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i skoleåret 2013/14 på 40 grunnskolepoeng. Dette er høyere enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (NT=39,5). Vi ser at Frosta kommune har hatt en nedgang i grunnskolepoeng det siste året.
Indikator og nøkkeltall
2011-12 2012-13 2013-14 Grunnskolepoeng,
gjennomsnitt
41,0 43,1 40
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk og regning for 5., 8. og 9. trinn
Frosta kommune har betydelig lavere resultat enn Nord-Trøndelag i samtlige prøver på 5.
trinn i 2014/15.
Ser vi på resultater på 8. trinn for 2014/15 ligger Frosta kommune under fylkesgjennomsnittet i engelsk. I regning og lesing ligger de over fylkesgjennomsnittet.
Resultater fra elevundersøkelsen i 2014 for 7. trinn ligger under fylkesgjennomsnittet på flere områder. Frosta kommune har høye mobbetall på 7. trinn. De ligger på 1,5 mens gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og resten av landet er 1,2.Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, ligger på 17,6 %, mens tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 4,9 %.
Resultatene viser utfordringer knyttet til læringskultur, mestring og motivasjon i elevundersøkelsen i 2014.
Resultater på 10. trinn er bedre når det gjelder mobbetall. De ligger på 1,3, mens gjennomsnittet for NT og Norge er 1,2. Kommunen på andre områder i Elevundersøkelsen ligger over
gjennomsnittet for Nord-Trøndelag.
Barn med særlige behov, nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning
Det har vært en økning i antall barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens
§ 5-7 fra 2010 til 2014.
19 Spesialundervisning
Navn År
Andel elever med
enkeltvedtak, totalt
Lærertimer til spes. underv. av totalt timetall
Nord-Trøndelag 2014-15 9,7 20,7
2013-14 10,9 21,1
2012-13 10,8 20,7
Frosta 2014-15 11,8 19,6
2013-14 14,4 20,25
2012-13 15,8 20,36
Andel timer med undervisningspersonale
Navn År 1-75 timer 76-190 191-270 271 timer eller
mer
Nord-Trøndelag 2014-15 7,20 42,23 19,86 28,73
2013-14 4,31 46,70 21,94 25,77
2012-13 3,90 43,58 24,60 25,88
Frosta 2014-15 0 42,50 25 32,50
2013-14 0 63,46 15,38 21,15
2012-13 0 57,41 25,93 16,67
I følge GSI-tall (se tabell) har Frosta kommune 14 elever med enkeltvedtak om
spesialundervisning. Det er mange flere gutter enn jenter som mottar spesialundervisning.
Antall elever med enkeltvedtak i spesialundervisning og lærertimer til spesialundervisning har blitt redusert siste året. Dersom man ser på timeprofil for de elevene som får
spesialundervisning i Frosta kommune, utgjør andel elever som har 5 og færre undervisningstimer, 42,50 % av elevene med enkeltvedtak. Tilsvarende tall for Nord- Trøndelag er 49,5 %.
Klager og klagesaksbehandling
Fylkesmannen mottok i 2014 to klager på standpunktkarakterer. Begge klagene fikk avslag.
Skoleeierfunksjon
Frosta kommune har tonivåmodell hvor rådmannen er skolefaglig ansvarlig.
Tilsyn
Det ble gjennomført tilsyn med elevenes utbytte av opplæringen på Frosta skole i 2013. I tilsynsrapporten ble det konstatert seks lovbrudd. Fylkesmannen avsluttet tilsynet i brev av
20
02.01.2014, etter at kommunen hadde oversendt erklæring med beskrevne tiltak som bidro til at lovbruddene ble rettet.
Fylkesmannen gjennomfører i år tilsyn med svømmeopplæring i Frosta kommune. Tilsynet ble åpnet ved varsel av 10.04.15 og stedlig tilsynsbesøk ved Frosta skole ble gjennomført 27.05.15.
Utviklingstiltak
Gjennom år har Frosta kommune drevet et systematisk, langsiktig og svært aktivt utviklingsarbeid på barnehageområdet. Alle barnehagene er inkludert i dette arbeidet.
Vurdering for læring
Frosta deltar i Vurdering for læring i pulje 5 i perioden 2014-2016. Det er lagt til rette for en sterk satsing på dette området på skolen.
Ungdomstrinn i utvikling
Kommunen tilbys deltakelse i Ungdomstrinn i utvikling i pulje 4 i perioden 2016-2017.
Internasjonalisering
Frosta kommune deltar i EU prosjekt, Erasmus +. Prosjektet er et mobilitetsprosjektet med utgangspunkt i sammenhengen mellom barnehage, skole og SFO.
Den gode barnehagemyndighet og skoleeier
Frosta kommune deltar i satsingen. De er bredt representert i dette arbeidet.
Regionalt samarbeid
Frosta deltar i et regionalt samarbeid i Værnesregionen.
Videreutdanning for lærere gjennom statlig ordning Kompetanse for kvalitet:
År 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Antall lærere
0 0 0 0 0 0 3
21 Voksenopplæring
Tall fra IMDi viser at 7,3 % av kommunens befolkning er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Kommunen rapporterte i 2014 på at de ga tilbud om norskopplæring for nyankomne innvandrere til 10 deltakere (dette var rapportering for høsten 2013).
Frosta kommune ble anmodet om å bosette 10 flyktninger i årene 2014, 2015 og 2016.
Fylkesmannen kjenner til at Frosta kommune vedtok å bosette 10 personer i 2014.
Frosta kommune deltar på relevante arenaer for denne målgruppen, både når det gjelder nettverksmøter og samlinger/kurs.
22
7. Miljøvern
Styrker
Frosta kommune har en klar politikk for prioritering av områder for fritidsbebyggelse
Frosta arbeider aktivt med bekjempelse av svartlistearter, herunder vasspest i Hovdalsvatnet (drikkevannskilde)
Frosta har igangsatt sanering av spredte avløp i nedslagsfeltet til Hovdalsvatnet og Liavatnet
Utfordringer
Frosta har en utfordring med sikring av drikkevannsforsyning
Frosta bør vurdere revisjon av klima- og energiplanen
Det er behov for å oppnå bedre økologisk miljøtilstand i noen vannforekomster, bl.a.
Liavatnet
Frosta kommune bør styrke kompetansen på avløpsområdet
Arealforvaltning
Gjeldende kommuneplans arealdel er gammel (2007), men kommunen har satt i gang arbeid med revisjon av planen og har utarbeidet planprogram for arbeidet. Tettstedsutvikling, fritidsboliger, forvaltning av 100-metersbeltet langs sjø og arealforvaltning på Tautra er tema som vil bli viktige med hensyn til miljøvernavdelingens arbeidsområde. Frosta kommune har hatt en klar politikk på prioriterte områder for fritidsbebyggelse, og det er viktig å videreføre dette i ny kommuneplan.
Verna områder
Kommunen er forvaltningsmyndighet for Markhus naturreservat og kartlegging av biologisk mangfold i verneområdet ble utført 2012/2013. Kommunen har også viktige oppgaver i tilknytning til forvaltningen av verneområdene på Tautra. Kommunen rapporterer rutinemessig til FM, og Fylkesmann og kommune har et godt samarbeid om
verneområdeforvaltningen. Det er viktig at sikring av verneområdene skjer gjennom en god kommunal saksbehandling og at ulovlige tiltak som har innvirkning på verneområdene, blir tatt tak i av kommunen. Tautra m/Svaet naturreservat med Ramsarstatus har store verdier knyttet til biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap. Deler av området skjøttes i hht skjøtselsplan. Området er mye benyttet for friluftsliv og rekreasjon. Flere områder er intensivt
23
tilrettelagt. Tauterryggen som delvis ligger i Frosta, ble vernet som marint verneområde i 2013.
100 m-sonen langs sjø
I kommuneplanens arealdel er 100-m beltet i hovedsak lagt ut som LNF-område. Alle byggeområder har bestemmelse om 100-meters byggegrense. Det kan se ut til at kommunen har ei utfordring med hensyn til ulovlige tiltak i strandsona. Kommunen bør følge opp disse, jf. plan- og bygningslovens § 32-1.
Inngrepsfrie naturområder
Frosta har kun et lite inngrepsfritt naturområde igjen i kommunen (kat. 1-3 km fra tekniske inngrep). Dette ligger nord-vest i kommunen og deles med Levanger kommune.
Naturmangfold
Frosta kommune har god kompetanse innen fagområdet og følger opp initiativ/forslag fra Fylkesmannen. Kommunen har også kapasitet til å ta tak i aktuelle problemstillinger på eget initiativ.
Biologisk mangfold
Tilgjengelig biologisk mangfold-data er ikke lagt inn i kommuneplanens arealdel, kun vernede områder er lagt inn. Frosta har god oversikt over biologisk mangfold-forekomster i ferskvatn og har egen kompetanse på området. Både liten og stor salamander finnes i
kommunen. Det er ikke registrert elvemusling i kommunen. Bestanden av karuss på Tautra er verneverdig. Viltdata ligger i nasjonale kartsystem. Oppdateringer i viltkartet ble gjort i 2012/13.
Prioriterte/utvalgte naturtyper
Det er ikke registrert utvalgte naturtyper i Frosta kommune, men det finnes en kalksjø på Tautra, som er en truet naturtype.
Rovdyr
Frosta ligger i forvaltningsområde for gaupe i region seks. Det er meget beskjeden konflikt mellom rovvilt og beitedyr i kommunen. Kun et lite antall gaupeskader er registrert fra 1994 og frem til i dag.
Laksefisk
Det er ikke laksevassdrag i kommunen. Det finnes noen sjøaurebekker som er svært utsatt (risiko for dårlig vannmiljøtilstand) som følge av påvirkninger fra landbruk og avløp.
24 Svartlistearter
Det er kartlagt ca. 100 lokaliteter av fremmede skadelige arter (hagelupin, rynkerose, slirekneartene og skogskjegg) i 2014 langs fylkesveistrekninger, kommunale veier,
verneområdene og fyllplasser. Bekjempelsen av slireknearter og hagelupin startet i 2014 på ca. 60 lokaliteter. De øvrige lokalitetene vil bli bekjempet i 2015. Arbeidet er et
samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen og Statens vegvesen. Arbeidet er spesielt knyttet opp mot hagelupin, slirekneartene, rynkerose, kjempespringfrø, skogskjegg, og
tromsøpalme/kjempebjørnekjeks. Fylkesmannen og Statens vegvesen vil videreføre samarbeidet om bekjempelse av fremmede arter i 2015.
Vasspest er påvist i Liavatnet samt i drikkevannskilden Hovdalsvatnet. Det er viktig å unngå videre spredning av vasspest. Redusert fosforkonsentrasjon kan begrense ulempene.
Kommunen tar situasjonen med vasspest i Liavatnet på alvor og er i gang med å utarbeide tiltaksplan.
Jakt, fiske og friluftsliv
Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv er godt tilrettelagt Frosta, særlig friluftsliv med vekt på Tautra og etablering av Frostastien. Det er noe uenighet om fiskeforvaltningen i Hovdalsvatnet (kommunens drikkevannskilde). Økt uttak av fisk kan resultere i en mer gunstig sammensetning av planktonarter og gi en mer positiv bedre vannkvalitet.
Lutdalsbekken bør gjenåpnes som gytebekk for aure (er lagt i rør).
Kulturmiljø og kulturlandskap
Tautra er kategorisert som nasjonalt viktig kulturlandskap. Tautra sammen med Logtun på fastlandet var kandidat til utvalgte kulturlandskap i Norge, men kom ikke med i første runde.
Vannmiljø, forurensing, avfall og gjenvinning
Kommunen må sette av ressurser for å jobbe videre med tiltak innen kommunens myndighetsområde, med mål om å oppnå god økologisk tilstand i vannforekomstene.
Det er mange små vassdrag på Frosta, noen er sjøaureførende. De har generelt høye konsentrasjoner av næringssalter som følge av landbruksvirksomhet (bl.a.
grønnsaksproduksjon med sterk gjødsling og tidlig høsting) samt spredte avløp. Dette gjelder særlig tilløpsbekker til Liavatnet, hvor fosforkonsentrasjonen bør reduseres, da innsjøen er en prioritert naturtype (kalksjø), samt at etablering av vasspest gir ekstra utfordringer. Det er positivt at det er igangsatt sanering av spredte avløp i nedslagsfeltet til Liavatnet. Det forutsettes at avløpsslam ikke fortsatt deponeres ved Breivika slambehandlingsanlegg, men leveres godkjent behandlingsanlegg med sikker hygienisering (ekstra utfordring pga. hvit
25
PCN). Det forutsettes at deponering av organisk avfall fra gartnerier, veksthus og
grønnsakspakkeri ved Breivika slambehandlingsanlegg, samt ved andre lokaliteter, er stoppet.
Kommunen bør behandle forsøplingssaker og ulovlig avfallsbehandling (dumping/brenning).
Det er positivt at kommunen har fastsatt lokal forskrift om avfallsbrenning. Det forventes at Frosta kommune bidrar til at det gjennomføres tiltak der kommunen er
forurensningsmyndighet, for å forsøke å oppnå god økologisk tilstand i vannforekomstene (landbruk, avløp, plansaker). Kommunen bør stille krav om avfallsbehandling i bygge- /rehabiliteringssaker. Kommunen bør kartlegge og risikovurdere nedgravde oljetanker og se til at virksomheter med oljeholdig avløpsvann har installert oljeavskiller. Kommunen bør vurdere å vedta forurensningsforskriftens kap. 2. Frosta har ikke har levert avfallsplan for havner.
Motorferdsel i utmark
Fylkesmannen har for en tid tilbake mottatt meldinger om ulovlig motorferdsel både i
Markhus naturreservat og i området Brattåsen - Liahøgda. Det er ikke klarlagt hvem som har kjørt her. Det er ikke registrert andre spesielle utfordringer på fagområdet i Frosta kommune.
Energi- og klimaplanlegging
Frosta har en klima- og energiplan fra 2008. Denne har en omfattende handlingsplan med flere gode punkter. Arealplanleggingen er et av de viktigste verktøyene innen klima- og energiplanleggingen. Når planen revideres tilrår vi at man tar inn en egen del om
arealplanlegging på ulike nivåer og hvilke virkemidler som kan brukes. Gjeldende plan har en varighet på ti år. Vi anbefaler at man nå evaluerer planen og at eventuelt reviderer
handlingsdelen i denne sammenheng.
GIS/digitale planer
Frosta er med i GIS-samarbeidet for Værnesregionen, men har så langt ikke lagt ut arealplaner på den felles kartportalen. Samling og samarbeid om kompetanse og felles programvare i regionen har potensialet for å styrke kartarbeidet for alle kommuner som er med i
samarbeidet.
26
8. Landbruk
Styrker
Betydelig volumvekst over tid innenfor grøntsektoren, både under tak og på friland
Økende bevissthet knyttet til «merkevarebygging» og samhandling mellom mat og reiseliv
Utfordringer
Kortsiktige leveringsavtaler og krevende konkurranseforhold på grøntsektoren
Stort press på dyrka jord til utbyggingsformål
Vesentlig lavere etterspørsel etter miljøretta virkemidler enn gjennomsnittet for fylket
Sysselsetting, jord- og skogressurser
Direkte sysselsetting fra landbruk (NILF:notat 2013-4), viser at landbrukets andel utgjør 30,1
% av samlet sysselsetting i Frosta (2010). Dette gjør Frosta til den mest landbruksavhengige kommunen i fylket. Kommunen hadde totalt 22 828 dekar jordbruksareal i drift i 2014, fordelt på 100 foretak. Samlet jordbruksareal i drift har vært stabilt. I Frosta er det en begrenset skogressurs, med et produktivt skogareal på 33 km2.
En arbeidsintensiv veksthus- og grønnsaks- og bær gjør at Frosta har et betydelig innslag av utenlandske gjestearbeidere. Her er det i størrelsesorden 125 dekar veksthus, hvor det er normalt å beregne omlag 1,2-1,4 dekar pr ansatt i helårsdrift. Med utgangspunkt i disse tallene sysselsetter veksthusnæringa i godt over 100 årsverk. Dette er en sysselsetting som kommer i tillegg til den direkte sysselsettingen fra landbruksproduksjon.
27 Jordbruk og husdyrhold
Frosta har en unik produksjonssammensetning sammenlignet med andre kommuner i vårt fylke. Figuren viser bruk av dyrka jord på Frosta.
Drøyt en tredjedel av et betydelig jordbruksareal benyttes til potet, grønnsaker og bærdyrking, mens resterende utnyttes til av det produktive jordbruksarealet utnyttes til grovfôrproduksjon.
11 % av arealet er karensareal eller omlagt til økologisk areal. Dette er noe høyere en enn gjennomsnittet i fylket på 8 %.
I perioden 2005-2014 har antall aktive foretak i Nord-Trøndelag blitt redusert med 18 %.
Reduksjonen i Frosta er i samme periode 25 %, det vil si at ett av fire bruk er nedlagt i løpet av en 10-årsperiode.
Frosta omtales gjerne som Trondheims kjøkkenhage. Produksjonen øker i omfang både i veksthus og på friland. På friland er det en vekst målt i bruk av areal til grønnsaksproduksjon på 50 %. I 2014 ble det dyrket grønnsaker på hele 3 700 dekar. Potetarealet er i samme periode stabilt på ca 4 000 dekar, mens arealet til bærproduksjon er mer enn halvert. Det er også en liten økning i grovfôrareal, mens nedgangen først og fremst er å finne innenfor kornproduksjon.
Innenfor husdyrhold er det innenfor svineproduksjon vi finner flest produsenter. Samlet var det i 2014 34 besetninger med svinehold, hvorav 19 hadde avlspurker. Purketallet har gått noe ned, mens antall slaktegriser er økende. Innenfor melkeproduksjon var det mange
24%
42%
18 %
16 %
0 %
0 % Vekstgruppe grovfôr
Vekstgruppe korn Vekstgruppe potet Vekstgruppe grønnsaker Vekstgruppe frukt Vekstgruppe bær
Kilde: Statens landbruksforvaltning, LIB - søknad produksjonstilskudd 31. juli
28
bruksnedleggelser tidlig på 2000-tallet, men antall foretak har vært stabilt de siste årene.
Melkevolumet har også økt noe, og 10 foretak har i 2015 en kvote på til sammen 1,8 millioner liter. Dette gir et gjennomsnitt på 180 tonn per bruk, mens gjennomsnittet i fylket ligger på 210 tonn. Det er videre 12 bruk som har ammekyr, med en gjennomsnittlig besetning på like under 20 kyr. Det er også noe sauehold på Frosta, men omfanget er forholdsvis begrenset med 9 besetninger med ca 25 søyer i gjennomsnitt. Det er også 3 besetninger med slaktekylling, med en samlet produksjon i overkant av 300 tonn kyllingkjøtt.
Skogbruk
Ungskogpleiearbeidet i Frosta har i enkelt år hatt et betydelig omfang, langt større enn kommuner med større skogareal. Dette er positivt, men ungskogpleie bør likevel prioriteres høgt framover for å dekke behovet. Frosta er med i Innherred skognettverk og har gode muligheter for å utvikle skogbruket og aktiviteten i kommunen.
Frosta kommune samarbeider med Levanger kommune om skogfaglig kompetanse i admini- strasjonen. Fylkesmannen mener at dette samarbeidet har vært positivt.
Investeringsbehov og bruk av investeringsvirkemidler
I løpet av årene 2010-2014 er det gitt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til 10 prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk (5,1 mill. NOK) og til 12 utviklingstiltak/nye næringer (3,5 mill. NOK).
29 Miljøvirkemidler i jordbruket
Frosta henter ut vesentlig mindre miljøtilskudd sammenlignet med gjennomsnittet for fylket (16 vs. 36 kroner per dekar). Dette skyldes i hovedsak mye intensiv produksjon som gjør at de ikke kommer inn under reglene for miljøtilskuddene. Dersom man sammenligner totalt
åkerareal så kommer likevel Frosta lavt ut når det gjelder miljøtilskuddene. Dette tyder på at det er potensiale for å utnytte miljøtilskuddene bedre.
SMIL-rammen ble ikke brukt opp i 2014. Flere saker fikk avslag med begrunnelse i at det ikke var tilstrekkelig med midler og at søknadene ikke ble prioritert. Det er bra at kommunen er tydelig på prioritering, men med gjenstående ramme burde det være rom for å innvilge flere søknader med lavere prioritet.
Når det gjelder dreneringstilskuddet ligger Frosta på gjennomsnittet når det gjelder innvilget beløp sett opp mot tilgjengelig areal. Med utgangspunkt i betydningen av god
dreneringstilstand for grønnsaksproduksjon, hadde Fylkesmannen ventet høyere aktivitet.
Plan og areal
Det er svært positivt at kommunen nå har startet arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Kommunen skal ha ros for å ha laget et godt planprogram og for å ha invitert sektormyndighetene tidlig inn i prosessen. Dette er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet.
Frosta er en viktig landbrukskommune, og dyrka jord er en svært viktig del av
ressursgrunnlaget. Jordvernet utfordres stadig, og vi møter presset både i sammenheng med sentrumsutvikling, tilrettelegging for boliger og fritidsboliger, etablering av infrastruktur, samt direkte og indirekte gjennom landbrukets eget arealbruk.
Landbruksavdelingen har anbefalt kommunen å gjennomføre divers kartlegginger for å ha godt beslutningsgrunnlag i den videre prosessen. Dette gjelder blant annet kartlegging av tomtereserver i eksisterende boligfelt/tilliggende skogarealer. Skal det etableres nye felt bør det kunne argumenteres med konkret behov og minimalt press på dyrka jord. Nye boligfelt vil ofte utløse behov for gang- og sykkelveger, noe som også vil legge beslag på verdifull
dyrkajord. Det samme gjelder mulig gang- og sykkelveg mellom sentrum og idrettshall.
I forbindelse med brann i et gartneri på Frosta har kommunen besluttet å tilby ny tomt på eksisterende industriareal på Vikaleiret (Varteig). Det aktuelle arealet består av dyrka jord og skal i følge kommuneplanenes arealdel benyttes til landbruksavledet virksomhet.
30
Landbruksavdelingen har bedt kommunen om å gjøre strategiske, langsiktige vurderinger knyttet til bruken av dette arealet. Når kommunen nå har tilbudt Viken gartneri tomt på industriområdet vil dette være så plasskrevende at det ikke vil bli plass til flere nye
etableringer her. Landbruksdirektøren har vært svært tydelig på at det er uaktuelt å tillate en ytterligere utvidelse av industriområdet ut over regulert område på Vikaleiret. En konsekvens av dette er at andre eventuelle etableringer må lokaliseres til industriområdet på Ulvik-korsen.
Det har også kommet en henvendelse knyttet til etterbruken av ei tidligere veksthustomt på Frosta (tidligere sopp-produksjon). Kommunen har besluttet at det skal kunne bygges fritidsboliger her. Dette er, etter landbruksavdelingens vurdering, en svært prinsipiell sak ettersom veksthuset i sin tid ble bygd på dyrka jord og innenfor landbruksformålet, og hvor slike saker klart vil bidra til økt press på tilliggende dyrkajord, samt vil være et ledd i å transformere landskapet og gjøre landskapet og stedet mindre attraktivt enn det er i dag. Slike saker kan skape presedens, og landbruksavdelingen har derfor bedt kommunen om å gjøre overordna, strategiske vurderinger knyttet til en eventuell strukturendring i veksthusnæringen, som et ledd i arbeidet med kommuneplanens arealdel.
Bygdenæringer, mat og reiseliv
Frostas aller mest kjente merkevare er som Trondheims kjøkkenhage. Fra Trondheim og nordover mot Frosta lyser landskapet opp mot vest av store veksthus. På dette området har Frosta en unik posisjon, som kunne vært utnyttet ytterligere i forbindelse med
merkevarebygging. Frosta er også en stor hyttekommune og har i tillegg mange tilreisende dagtursiter. Hvert år er det 30 000 besøkende på Tautra
Frosta har i dag seks lokale produsenter som står for foredling av egne råvarer og salg i eget merkevarenavn. Dette bidrar sterkt til å løfte opplevestilbudet i kommunen og bygge
stoltheten for egen matkultur. Det jobbes med et forprosjekt Reis Frosta som har som mål å utvikle samarbeidet mellom lokalmat og reiselivsaktører.
Forvaltningskontroll
Fylkesmannen gjennomførte forvaltningskontroll av Frosta kommune i 2011. Kommunens forvaltning av tilskudd til jord og skogbruk ble kontrollert. Det ble registret 3 avvik og 8 merknader. Kontrollen er avslutta.
