Fagsamling Målselv
10. Februar 2015 Are Johansen
Arktisk prosjekt hydroteknikk
Hydroteknikkutvalget
GRUNNLEGGENDE OM VANN
• Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand
• Når vann møter en hindring fyller det opp til det renner over
• Transporten horisontalt er oftest større enn
vertikalt
• Hva er problemet
• Eksisterende drenering
• Vedlikehold
• Planlegging
• Gjennomføring
• Oppfølging
VANNBEVEGELSE I MINERALJORD
Hydroteknikkutvalget
INFILTRASJONSEVNE
Jordart Infiltrasjon i mm pr døgn
Sandjord 72 - 36.000 mm
Siltjord 0,048 – 240 mm
Leirjord 0,012 – 0,24 mm
Myrjord, middels
omdannet 20 - 100 mm
Hydroteknikkutvalget
B
A
A: Grovsand B: Silt
Hydroteknikkutvalget
Kapillær stigehøyde i sandjord og siltjord
Grøfteavstand i jord med jevn kvalitet til grøftedybde
Hovedutfordringer
• Høy grunnvannstand
• Avløp
• Utløp
• Avskjæring
• Vedlikehold
• Filter
• Erosjon
• Miljø
OBS: EROSJONSUTSATT PUNKT
RUNDT INNLØPET (OG UTLØPET)
OVERFLATEFORMING KAN VÆRE FARLIG
Tett drensrør
11.11.2010 Norsk Landbruksrådgivning Lofoten
11.11.2010 Norsk Landbruksrådgivning Lofoten Norsk Landbruksrådgivning Lofoten
Vedlikehold
GRØFTESPYLING
Ujevn bunn, 41 grøftekryss: 54 m/time. kr 9,25 pr. lm Jevn bunn, direkte utløp: 104 m/time. kr 4,80 ”
(timepris 500 kr)
LTI melding nr. 504, 1984
Stor effekt av spyling første år etter legging.
Hydroteknikkutvalget
Oppgradering gammelt system
Tenk arrondering:
Nydyrking ofte en god løsning.
Utnytt tilskuddsordningene:
Åpning for bruk av SMIL når man gjør noe ut over det som er vanlig landbruksdrift.
•Erosjonssikring
•Større avløpsløsninger
•Større avskjæringer
•Åpning av lukket system
FILTER MÅ TIL
• Beskytte røret
• Hindre at jordmasser trenger inn i røret
• Fungere som innløpsflate for vannet
Norsk Landbruksrådgivning Lofoten
Filtermateriale og kapasitet
Filtermaterialet fungerer som fordelingslag til innløpsåpningene Tette masser rundt røret hindrer vann i å komme frem til åpningene
Norsk Landbruksrådgivning Lofoten
• Grov sagflis – fra sagbruk. Ikke høvlespon eller fin flis fra båndsag. 2 m³ pr. 100 m grøft.
• Grov grus – fra elva eller fjæra. Også fra grustak, men dypt
nede for å unngå planterøtter som legger seg på rillene. 1,0 – 1,5 m³ pr. 100 m
• Torvmose 10 – 15 cm over røret. NB. Tråkk langs røret på begge sider slik at mosen legger seg inntil også i underkant på røret.
• Fiberduk anbefales ikke på grunn av fare for tetting.
• Pukk, bjørkeris og lignende. Er for grovt som filter, men fungerer godt for å gi økt infiltrasjon over filteret.
Filter
Sagflis lagt 1970
FOTO: Eivind Bergseth, NLGudbrandsdalen
GRUSFILTER
Norsk Landbruksrådgivning Lofoten
EKSEMPEL AVSKJÆRING
RESULTAT AV MANGLENDE AVSKJÆRING
RESULTAT AV MANGLENDE AVSKJÆRING
Overflateforming
ANDRE LEGGER OGSÅ TIL RETTE FOR
OVERFLATEAVRENNING
Kant som demning
Hydroteknikkutvalget Hydroteknikkutvalget
”Dambrudd”
Hydroteknikkutvalget Hydroteknikkutvalget
Viktigste tiltak
Hydroteknikkutvalget Hydroteknikkutvalget
EROSJON I BEKKELØP
Hydroteknikkutvalget
Erosjon i siltrike masser
Hydroteknikkutvalget
DRENSKASSEN
KJEDEGRAVER
PROBLEMSTEIN – GÅR FAST I SKOVLENE
VIKTIGE MOMENTER
Avskjæring og avleding – så lite vann som mulig inn på dyrket areal Grøfter forutsetter at infiltrasjonsevne står i forhold til nedbørsmengde
Tette jordarter og mye nedbør forutsetter tilrettelegging for overflateavrenning.
Større nedbørmengder krever mer bruk av åpne løp.
Drensrør krever filtermateriale tilpasset jordart og grunnvannsnivå Vann har stor gravekraft – vurdering av erosjonssikring er viktig
Drenering påvirker miljøet - vannforskriften fører til skjerpet fokus på vannkvalitet
Ved større anlegg bør en vurdere renseløsninger i tilknytning til drenering.
God drenering er avhengig av god agronomi
GRASMATTA SOM ARMERING
Svak grasmatte, tidlig utvikling.
Sterk grasmatte.
Tunge maskiner + våt jord + kjøring
• Mindre luft til planterøtter og jordeliv
• Elting av jorda og avriving av røtter
Viktig å vurdere forholdene
Hydroteknikkutvalget
Norsk Landbruksrådgivning Lofoten
