Rønvikjordet
Status: Endelig utgave
Dato: 27.06.2013
Utarbeidetav: Einar Kjerschow
Oppdragsgiver: BodøEnergiVarmeAS
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
HOVEDKONTOR
Hoffsveien13,POB27Skøyen,N - 0212Oslo Telefon:22061800
AVD.GJØVIK
Strandgt.13A, N - 2815Gjøvik Telefon:61131910
AVD.BERGEN
Damsgårdsveien165, N- 5160Laksevåg Telefon:55507830
Org.nr.945469277MVA Kto.nr.70340500014 [email protected]
Prosjektnavn: Fjernvarmei Bodø Dok.ID: 31740-00048-3.1
Tittel.: Søknadom utslippstillatelse for biobasert varmesentral i Bodø
Deresref: Monica Andreassen Utarbeidetav: EinarKjerschow Kontrollertav: StineTorstensen Status: Endeligutgave Sammendrag:
BodøEnergiVarmeAS søkerhervedom utslippstillatelse for ny varmesentralpåRønvikjordeti Bodø medenfornybarenhetbasertpåsortertog kvalitetssikretreturtreflis(RT-flis) medeneffekt på12 MW og 3 enheteroljefyrt spiss- og reservelastmedeffekt på10 MW hver,tilsammen30 MW. Forventet energimengdelevert til fjernvarmekundenevil være72 GWh nårutbyggingener ferdig i 2023.
Anleggetskalværehovedsentralenfor varmeforsyningi fjernvarmenettet for Bodøsomskalbyggesut i årenefremover.Anleggetvil erstatteenrekkeoljekjelerog elektrokjelerlokaliserti deenkelte
næringsbyggog boligenheterog vil såledesredusereklimagassutslippenei Bodø. Samtidigvil
luftkvaliteteni Bodøbli bedretsomfølgeav at enrekkeeldresmåoljekjelermedhøyeutslippog lave skorsteinerblir sanertog erstattetmedén utslippskildemedgodforbrenning,rensing, samthøy skorsteinmedgodtløft og lavebakkekonsentrasjonsbidrag.
Søknadener basertpåny «Veilederfor søknadom tillatelsetil virksomhetetterforurensningsloven», TA3006/2012fra Klima og forurensningsdirektoratet(Klif) .
Innhold
1 Informasjonom virksomheten...5
1.1 Bedriftsspesifikkedata...5
1.2 Lokalisering...5
1.2.1 Kart...5
1.3 Transport...7
1.4 Reguleringsforhold...7
1.5 Høringsparterog lokalaviser...7
2 Beskrivelseav produksjonsforholdog utslippsforhold...8
2.1 Produksjonsbeskrivelse...8
2.2 Kapasitet,årlig produksjonog prosess...8
2.3 Beskrivelseav varmesentralen...8
2.4 Renseutrustningog utslippsmålinger...9
2.4.1 Støvog tungmetaller...9
2.4.2 Surekomponenter...10
2.4.3 Organiskeforurensningerog kvikksølv...10
2.4.4 NOx...10
2.4.5 Kontinuerligemålesystemer...10
2.5 Råvarerog innsatsstoffer...10
2.6 Utslippsstoffer...11
2.7 Prosessinternetiltak for å redusereutslipp...12
2.8 Tiltak mot variasjonav utslippet...12
2.9 Andretiltak for å forebyggeutslipp...12
2.10 Prosessog utslippsnivåi forhold til BAT ...12
3 Utslipp til vann...13
3.1 Prosessutslipp...13
3.2 Sanitæravløp...14
4 Utslipp til luft ...14
4.1 Utslippsmengderog utslippsgrenser...14
4.1.1 Begrunnelsefor valg av parametreog grenseverdieri søknaden...14
4.1.2 Tekniskekrav...16
4.1.3 Målingerog kontroll. ...17
4.2 Lukt ...17
4.3 Luftkvalitet og spredningsberegninger...17
5 Grunnforurensning...19
5.1 Tilstandeni grunnen...19
6 Kjemikalier og substitusjon...19
7 Støy...20
7.1 Beskrivelseav støysituasjonen...20
7.2 Støysonekart...20
8 Energi...20
9 Avfall ...20
10 Forebyggendeog beredskapsmessigetiltak ...20
10.1 Generelt...20
10.2 Kvalitetssikringav brensel...20
1 Informasjon om virksomh eten
BodøEnergiVarmeAS (BE Varme)byggerut og driver fjernvarmeanleggi Bodø.BE Varmeer 100%
eid av BodøEnergiAS somigjen er 100%eid av Bodøkommune.
1.1 Bedriftsspesifikke data
Tabell 1 Bedriftsinformasjon
Bedriftsnavn BodøEnergiVarmeAS
Beliggenhet/gateadresse Energihuset,Jernbaneveien85, 8006Bodø
Postadresse Pb 1410,8002Bodø
Offisiell e-postadresse [email protected] Kommuneog fylke Bodøkommunei Nordlandfylke
Org.nummer 988604607
Gårds- og bruksnummer Gnr. 38 bnr. 3
UTM-koordinater Sone33 475261E 7462953N
NACE-kodeog bransje 40.3Damp- og varmtvannsforsyning
NOSE-kode(r) 101.03Forbrenningsanleggmindreenn50 MW Kategorifor virksomheten Energiforsyning
Normaldriftstid for anlegget 8760timer pr år
Antall ansatte 4
Tabell 2 Kontaktperson
Navn MonicaAndreassen
Tittel Administrerendedirektør
Telefonnr. 48996 154
E-post [email protected]
1.2 Lokalisering 1.2.1 Kart
Anleggetvil bli lokalisertpåRønvikjordeti BodøderJunkerveientar av fra Kirkeveien.Lokaliseringen påoversiktskarter vist i Figur 1.
Figur 1: Oversiktskart Bodø med lokalisering av bioenergianleggpå Rønvikjordet
Tomtener søktomregulerttil energiformålfra dagensreguleringsomer offentlig forvaltning. Anlegget vil bli plassertpåtomtenomtrentsomvist påsituasjonsplani Figur 2.
Figur 2: Situasjonsplantomt med planlagt bioenergianlegg
1.3 Transport
Brenseletvil bli transportertmedbil til anleggetsomtømmerdirektei innelukketbrenselssiloder brenseletmatesautomatiskinn i anlegget.Transportenforegårstortsettmedbil heleveienfra ulike avfallsanleggi Nordland,Tromsog Nord-Trøndelageventueltfra Sverige.Noetransportkanogså foregåmedbåtfor eksempelfra Lofotenog Vesterålenmedomlastingtil bil påkai i Bodø. Transport sørfrakanogsåforegåmedgodstog.
Teoretiskmaksimalmengdebrenselsomskaltransporteresinn til anleggetperdag,forutsatteneffektiv brennverdipå3,5 kWh/kg, kanvære96 tonn perdøgn. Med engjennomsnittligkapasitetpå25 tonn biobrenselperbil gir dettemaksimalt4 biler perdøgninn til anlegget.I praksisvil detmaksimale forbruketbli laveresidenanleggetikke vil gåpåfull lastheledøgnetselvi dekaldesteperiodene.
Transportenav biobrenselvil foregåprimærtpådagtidmellom kl 0700og kl 2000.
1.4 Reguleringsforhold
Tomtener søktomregulerttil energiformål.BE Varmeavventersaksbehandlingi Bodøkommuneog forventerat omreguleringenvil væreklar høsten2013.
1.5 Høringsparter og lokalaviser
Naturligehøringspartervil væreBodøkommuneved Bygg- og planavdelingen.Viderevil detvære aktueltå sendesøknadentil BodøHovedflystasjondadissevil hainteresseav skorsteinshøydeog beliggenheti forhold til influenspåradarsystemene.
Aktuelle velforeningersomer aktuellehøringsparterer ogsålistet i tabellenunder.
Andreaktuelleinteressegrupperkanværelokalemiljøvernorganisasjonersomog er listet oppi Tabell 3.
Tabell 3 Aktuelle høringsinstanser
Navn Kontaktperson Telefon E-post
Bodø Kommune Forvaltning
Gisle Nordvik Miljøsjef Jan Wasmuth
Telefon 75 55 53 12 Mobil 90 54 23 12 Telefon 75 55 51 14 Mobil 90 09 26 98
Gisle.nordvik@
bodo.kommune.no
Nordland Fylkeskommune Plan og miljøavdelingen Dag Bastholm
Telefon 75 65 05 96 Mobil 97 52 99 93
[email protected] [email protected] Bodø Hovedflystasjon Ansvarshavende Security
Jonny Brodersen
Telefon: 75 53 71 89 Mobil: 93 40 68 50
Søknadenkunngjøresi lokalavisenAvisa Nordlandmedepostadressesomvist under.
Tabell 4 Lokalaviser
Navn Adresse
Avisa Nordland [email protected]
2 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold
2.1 Produksjonsbeskrivelse
2.2 Kapasitet, årlig produksjon og prosess
Varmesentralensinstallerteavgitteeffekt er planlagtsomfølger:
Biokjel 12 MW
Oljekjel 1 10 MW
Oljekjel 2 10 MW
Oljekjel 3 10 MW
Installertavgitt effekt 42 MW
Selvom total installertavgitt effekt er 42 MW vil maksimalavgitt effekt fra anleggetpådekaldeste dagenevære30 MW. Maksimalinnfyrt effekt vil væreca34 MW. Dettevil førstinntre når
fjernvarmenetteter ferdig utbygdi ca2023.Ekstrakapasiteter installertsomreservefor eventueltå kunnedekkeeffektbehovetpådekaldestedagenedersomdetblir uforutsette driftsstanspåbiokjelen.
Detteer i tråd medNVEs regelverkom driftssikring. Det vurderesat enav oljekjeleneskalerstattesmed enelektrokjelpå10 MW.
Årlig varmeleveransenår helefjernvarmenetteter utbygdi 2023vil være72 GWh. Av dettevil ca85%
dekkesav fornybarenergifra biokjelen,d.v.s.ca61 GWh.
2.3 Beskrivelse av varmesentralen
Hovedkomponenteri varmesentralener vist i punktlistenunder.
Silo Kjelrom Kontrollrom
Brenselhåndteringbasertpå kranog traversfor matingfra mellomlagerog mottakslomme.
Mottakslommemedskrapetransportøreri bunn.
Innmatingfra mottakslommetil ovn.
Komplett ristfyrt ovn og kjel medloddretterøykrør.Strålingskammerfør røykrørfor å unngå sintringi kjel. Røykrørmedromsligdimensjon.Kjel adskiltfra fjernvarmenettetmedvekslerfor å kunneholdehøyreturtemperaturinn påkjel typisk >125°C (minimeresjansenfor korrosjon), konstruksjonstrykk10 bar,konstruksjonstemp180°C. Kjelen designesslik at dener klargjort for injeksjonav ammoniakk/urea(SNCR-anlegg)i temperaturområderundt900°C.
Economizer
Automatiskrensingav kjel og economizer Komplett røykgassystemfrem til skorstein Røykgassrensingmedgrovsyklonog tekstilfilter Røykgassresirkulering
Skorstein
Komplett,robustog romsligdimensjonertaskeutmatingssystemfrem til og medbunnaskesiloog flygeaskesilo.Bunnaskeog flygeaske+ kjelaskeleverestil separatesiloer,alternativttil
konteinere.
Trapper,gangbaner,løfteanordningeretc Komplett elektro
Komplett overordnetstyringssystem(SRO)
Komplett røranleggmedgrovfilter, finfilter, ekspansjonssystem, vannbehandling, råvannspåfylling,energimålere,pumper,instrumenteringetc.
Komplett VVS
3 oljekjelera 10 MW til spisslast og reserve
I figurenundervisesenprinsippskissefor et typisk biobrenselanleggmeddeflesteav disse komponentene.
Figur 3 Prinsippskissefor biobrenselanlegg
2.4 Renseutrustning og utslippsmålinger
Rensesystemerpårøykgassidenvil i hovedsakbeståav ulike systemerfor å rensefølgende komponenter:
2.4.1 Støv og tungmetaller
Tekstilfilter velgessomhovedkomponent. Detteer denbesttilgjengeligeteknologienfor å oppnålavest mulig utslippav støvog tungmetallersomer bundettil støvet. Dettemåbenyttesuansetthvilke type brenseleller anleggmanvelger.Noenleverandøreranbefalerbruk av engrovsyklonfor å sikre
tekstilposenemot skaderfra gnister.Ved spesifikasjonav renseutstyrbenyttesBAT-prinsipper(BAT=
BestAvailableTechnology,senærmerebeskrivelsei kapittel2.10) medrensegradfor støvog partikkelbundetemetallerpåca99,9%.
2.4.2 Sure komponenter
For anleggmedsortertRT-flis er detlite sannsynligat detvil værenødvendigmedinjeksjonav bikarbonateller kalk somadsorbsjonsmiddelfor å ta deeventuellesurekomponentene.Dettefordi erfaringtilsier at deter lavetilleggsnivåerav klor, svovelog fluor i sortertRT-flis. Kalk injiseresi så fall i kanalenfør filteret. De surekomponenteneHCl, SO2og HF reagerermedkalkeni kanaleneog på filterkakensombyggersegopppåfilterposene.Anleggetvil væreforberedtfor slikt utstyrog vil installeresdersomdemålingenedetførstedriftsårettilsier at detteer nødvendigfor å oppnå utslippsverdierundergrenseverdier.
2.4.3 Organiske forurensninger og kvikksølv
For sortertRT-flis vil dettrolig værelite eller ingenforurensningeri brenseletsomførertil utslippav organiskekomponentereller kvikksølv. Dersommålingerførstedriftsåretvisersegat dettekanværeet problem,er detmulig å installereinjeksjonav aktivt kull påsammemåte sombeskrevetover, enteni et egetanleggeller sammenmedkalk.
2.4.4 NOx
Det forventesat luftkvalitetengenerelti Bodøskalbedresi forhold til NOx vedinnføringav fjernvarme og at belastningenlokalt rundtvarmesentralenskal bli laverefra varmesentralen.Samtidigmådettas hensyntil skorsteinshøydeni forhold til Bodøhovedflystasjon, dermaksimalttillatt høydeover havet for konstruksjonerer 56 meter;det vil si ca36 metersidenterrenghøydenpåanleggeter ca20 meter.
Spredningsberegningeneviserat detvil bli akseptableluftkvalitetsforholdi omgivelseneihht Klifs luftkvalitetskriterierrundtanleggetmedenskorsteinpå35 metermedenutslippskonsentrasjonpå200 mg/Nm3ved11%O2(300 mg/Nm3ved6% O2). Det leggesderforopptil at varmesentralenbygges utenSNCRanlegg,menat biokjelenforberedesfor installasjonav et slikt anleggdersomdeter forhold somskulletilsi at deter formålstjenlig. For sortertRT-flis er detsannsynligat innholdet av nitrogen(N) blir lavt, og dersomdetleggesopptil forbrenningsbetingelserettervanligeBAT-normer,børdeti utgangspunktetikke værepåkrevetmedSNCR-anlegg.Et slikt anleggvil eventueltbeståav
injeksjonssystemfor ammoniakkeller ureai kjelenvedenbestemttemperatur.Derfor måkjelen fra startenværedesignetfor injeksjonpået bestemtstedi kjelen.Det er ellersvanlig medprimærtiltakmot dannelseav NOx somrøykgassresirkuleringog vanninjeksjoni ovnskammerfor å kontrollere
temperaturi brennkammer.For bioanleggetfor ”mellomfraksjonen”kandette visesegå være
tilstrekkeligfor å holdeseggodtunderforventedeutslippsgrenserfor NOxpå200 mg/Nm3ved11% O2.
2.4.5 Kontinuerlige målesystemer
Kontinuerligemålesystemerer avanserteog kostbaremålesystemersomkreverkompetansebådeå drifte og for å følgenødvendigekvalitetssikringsprosedyrer.Komponentersomstøv,CO og NOxved sidenav O2og fuktighet ansesaktuelleå målekontinuerligpådetteanlegget.KomponenteneCO og NOxkanmålesav enog sammeenhet, mensstøvmåmåles etterandreprinsipperog måmålesseparat.
2.5 Råvarer og innsatsstoffer
Årlig forbruk av RT-flis vil når fjernvarmenetteter ferdig utbygdi 2023bli 23.000tonn/år med følgendeforutsetninger:
Energiproduksjoninkl varmetap: 78,5GWh/år Energidekningbioanlegg: 85 %
Virkningsgradbioanlegg: 86 %
Fuktighetbrensel: 30 % Effektiv brennverdiRT-flis: 3,5 kWh/kg
Andreinnsatsstoffervil værelettolje eller bioolje somdekkerspisslastenog reservelastenberegnettil 15%av energiproduksjonen, dvsca 1.100tonn/år medfølgendeforutsetninger:
Energiproduksjonfra oljekjeler: 11,8GWh/år
Energidekningolje: 15 %
Virkningsgradoljekjeler: 90 %
Effektiv brennverdilettolje: 11,9kWh/kg
Elforbruk overårettil maskineri, motorer,pumperi fjernvarmekrets,lys etcer beregnettil ca.3,2 GWh/år.
I utgangspunkteter detingenandreinnsatsstoffersomskalværenødvendigfor drift av anlegget.
Dersomdetblir aktueltmedNOx-reduksjonsanlegg(SNCR)kandetbli et forbruk av ammoniumhydroksideller tilsvarendepåca50 tonn/år.
2.6 Utslippsst offer
Det vil ikke væreutslipptil vannfra varmesentralen(sekapittel3).
Utslipp til luft vil kun værefra ett punktutslippsomvil væreskorsteinen(sekapittel4).
Stoffersomer aktuellei forhold til forurensningfra sortertog kvalitetssikretRT-fli s anseså være følgende:
Støvsombestårav finpartikulæraskemednoemetaller– partikkelstørrelseunder10 µm Metallersomer partikkelbundet– naturligforekommendei biobrenselog noefra
fremmedstofferi RT-flis. Dettekan væremangan(Mn), kobber(Cu), Nickel (Ni), kadmium (Cd), bly (Pb)etc
Karbonmonoksid(CO) – oksiderertil CO2relativt rasktetterutløpetfra skorsteinenog er således ikke enforurensningsparameter,menenindikatorpåkvalitetenav forbrenningsprosessenog meddetutslippav ulike organiskeforbindelser
Nitrøsegasser(NOx) – somfølgeav nitrogeni luft, nitrogeni brenselog forbrenningsforhold Saltsyre(HCl) – somfølgeav naturligforekommendeklor og klor i fremmedstofferi RT-flis (normaltsværtlite i sortertRT-flis)
Dioksinerog furaner– kanforekommedersomdeter høyereverdierav klor i brenselet.Samtidig skaldetværeenrekkeandeforhold til stedesomkobber(katalysator),dårlige
forbrenningsforhold,langoppholdstidgjennomkjelenetcfor at dioksinerdannes
Utoverdissestoffeneskaldetikke væregrunnlagfor at detskalbli utslippav annetenndetsomellers kommerfra utnyttelseav rentog jomfruelig biobrenselfra et modernebioenergianlegg.
Når detgjelderutslippfra oljefyring er detnormaltparametrenestøv,CO og NOx somer relevante utslippsparametre.Disseparametreneer regulertav Forurensningsforskriftenskapittel27 for rene brensler.SO2fra olje er regulertgjennomforskrift om innholdav svoveli mineraloljer.
2.7 Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp
Det skaletableresegetinternkontrollsystemfor anleggetsominkludererrutinerfor vedlikehold,ettersyn og kontinuerligkontroll av prosesstekniskutstyr.I tillegg skalenrekkedriftsparametere og
utslippsparametere målesog loggeskontinuerlig.
Det skalgjennomføresmiljørisikoanalysefor anleggetinnendetførstehalvedriftsåret.En slik analyse vil avdekkealle prosesshendelsersomkanføretil økteutslipp.
Viderevil driftsansvarligtil enhvertid hakontroll og alarmerpåutslippsparametere i tilfelle detblir overskridelserav settpunktfor sentraledriftsparametere eller grenseverdierog vil dakunnegjennomføre tiltak umiddelbartfor rasktå kunnefå utslippenenedpåakseptablenivåerigjen.Dersomdetblir
betydeligeoverskridelserav utslippsgrenseroverflere dagervil Fylkesmannen varslesog tiltak diskuteres.
2.8 Tiltak mot variasjon av utslippet
Omfattendeinternkontrollrutinervil bli utarbeidetog innført bådei sentraltovervåkningssystemog ved opplæringav driftspersonell.Detteskalblantannethindredriftsvariasjonerog variasjonav utslipp.
Egetinternkontrollsystemvil bli utarbeidetunderprosjekteringav anleggetog vil bli revidertmednye rutinerettergjennomgangi førstedriftsfase.
Miljørisikoanalyseer planlagtgjennomførti prosjekteringsfasenog vil bli reviderti løpetav førstehalve driftsår.Anbefaltetiltak vil bli innført i internkontrollrutinene.
2.9 Andre tiltak for å forebygge utslipp
I tillegg til kontinuerligkontroll av forbrenningstekniskog rensetekniskutrustning,vil kontinuerlige målerebli kalibrertog kontrollertjevnlig. Dette vil skjesomminimumi henholdtil gjeldende standarder.
Underbyggingog igangkjøringav anleggetvil detbli innført systemfor miljøledelsemedspesiellfokus påforebyggingav utslipptil luft.
2.10 Prosess og utslippsnivå i forhold til BAT
Bioenergianleggetblir planlagt,designetog prosjektertmedenrekketiltak somer spesieltrettetmot brenseletsomskalbenyttes– RT-flis. For å oppnålavestmuligeutslipp,bestmulig energiutnyttelse, høyestmulig tilgjengelighetog minstmulig uforutsettedriftsavbrudd, vil prinsippetom bestmulig tilgjengeligteknologi(BAT) bli benyttetgjennomheleprosjekterings- og byggefasen.Erfaringerog referanserfra tilsvarendeanleggvil bli benytteti sterkgrad, og detskalleggesinn betydeligeressurser fra startenfor å sikreat anleggettilfredsstillerdekvalitetskravsomkankrevesfor forventede
variasjoneri RT- brenselets forbrenningsegenskaper. Anbefalingerhentetfra BREF-dokumentene (Best
AvailableTechniqueReferenceDocuments) somomhandlerstoreforbrenningsanleggover50 MW og avfallsforbrenninganleggvil bli benyttet. Slike tiltak vil værefor eksempel, menikke begrensettil :
1. Avsetningav plassfor kvalitetskontroll av helebillassmedbrensel
2. Designav brenselssilosomsikrer mulighetfor homogeniseringav brensel 3. Designav kransystemmedhøyekvalitets- og tilgjengelighetskrav
4. Designav innmatingssystemsomløseroppeventuellefrosnebrenselsklumperog sikrer jevn innmatingpåristen
5. Designav rist beregnetfor RT-flis mednoejordalkalistoffer,aluminium,glassog metaller 6. Utforming av brennkammerog luftfordelingssystemsomer spesieltdesignetfor å oppnågod
utbrenningav alle brenngasserog samtidigskal hindreslaggingog ujevnforbrenning 7. Designav kjel somskalhindreslaggingog dannelseav dioksiner
8. Designav luftsystemmedresirkulasjonav røykgasssomskalhindredannelseav NOx 9. Designav kjel somskalværeoptimertfor injeksjonav ammoniumhydroksidi riktig
temperaturområdefor NOx-reduksjon(SNCR)
10. Designav røykgassrensesystemsomer optimertfor høyestmulig støvutskillingog dermed utskilling av metaller,og somer forberedtfor eventuellinjeksjonav kalk og/elleraktivt kull for rensingav eventuellesurekomponenterog dioksiner.Det skalværeenkeltå avdekkeeventuelle hull i filtermaterialet.
11. Valg av filtermaterialei posefiltersomberegnetfor høyetemperaturer,surekomponenterog injeksjonav kalk/aktivt kull
12. Separataskehåndteringssystemfor bunnaske,kjelaskeog filteraskeslik at dissekanhåndterespå relevantmåtei henholdtil resultaterfra klassifiseringstester
13. Avansertstyringssystemfor kontroll av forbrenningsbetingelserpårist og i brennkammer 14. Avansertovervåknings- og registreringssystemfor kontroll av alle drifts- og utslippsparametre
3 Utslipp til vann
3.1 Prosessutslipp
Anleggetvil bli utstyrtmedsåkalttørr røykgassrensingog detvil såledesikke væreutslipptil vannfra anlegget.
Oljetankvil bli utstyrtmedoverfyllingsvarselog overfyllingsvern.Dessutenvil detskjemanuell overvåkningvedoljepåfylling. Risikoenfor oljeutslipptil omgivelsenevil derforværeminimal.
Oljetankenvil bli konstruerti henholdtil gjeldenderegelverk,og vil bli gjenstandfor periodisk oppfølging/kontroll.Risikoenfor oljelekkasjerfra enmoderneoljetankmedperiodiskoppfølgingvil væreminimal.
Varmesentralenvil hatiltak for oppsamlingav spill/søl av olje fra ledningsnettmv. Alt avløpfra varmesentralenvil gåvia oljeutskillersomer utstyrtmedalarmog vil bli fulgt oppperiodisk.
3.2 Sanitæravløp
Toaletterog dusjanleggsamtvannfra rengjøringvil bli tilknyttet offentlig avløpsnett.
4 Utslipp til luft
4.1 Utslippsmengder og utslippsgrenser
Det søkesom utslippsgrensersomdelviser somfor avfallsforbrenning(Avfallsforskriftenkap10) og delvissomfor rentbiobrenseletterForurensningsforskriftenkapittel27. Maksimalemengderfor time eller døgner beregnet.Forventedeutslippblir imidlertid betydelig lavereenndettefordi deter lagt opp til bruk av BAT-teknologisomgjør at utslippenetrolig vil ligge mellom 10%og 50% av de maksimale mengdenepertidsenhetsomer beregneti Tabell5.
Utslipps- komponent
Konsentrasjon Biokjel
Konsentrasjon Biokjel
Maksimal mengde/time
Maksimal mengde/
døgn
Kommentar Timesmiddel Døgnmiddel
mg/Nm3 mg/Nm3 (kg/time) (kg/døgn)
Totalt støv 10 6,9 Somfor avfall
NOx(som
NO2) 200* 5,8**
CO 150 4,3
HCl 10 6,9 Somfor avfall
Tungmetaller
Cd + Tl 0,05 0,03 Somfor avfall
Tungmetaller Sb+As+Pb+
Cr+Co+Cu+ 0,5 0,35 Somfor avfall
Mn+Ni+V Dioksiner
(ng/Nm3) 0,1 0,07 Somfor avfall
ng/Nm3 (mg/døgn)
*Tilsvarer 300mg/Nm3ved6 % O2
Tabell 5 Omsøktegrenseverdiertil luft for bioanleggfor RT-flis. Referanse11 vol% O2, tørr gass, temperatur 273K, trykk 101,3 kPa.
4.1.1 Begrunnelse for valg av parametre og grenseverdier i søknaden
Brenseletsomskalbenytteser av typensortertog kvalitetssikretRT-flis, derimpregnerttrevirkeav typenCCA- og kreosotimpregnertvirke er sortertut vedkilden. Kvalitetskontrollmedtankepåfjerning av impregnertvirke skjerpånytt før oppmaling.Videreskalplastebelagteplatersorteresut før
oppmalingfor å unngåklorholdig PVC i brenseleti størstmulig grad.Returtresompaller eller virke
somer malt, lakkerteller limt vil inngåi brenseletsammenmedannetrent trevirkefra bygge- og anleggsbransjen.Spiker,andrebygningsmetaller,plast,tapeteller lignendefremmedstofferfra
bygningervil kunneforekomme,meni sværtliten gradsomfølgeav utsorteringog kvalitetskontrollfør oppmaling.Maksimaltskaldetvære2 vekt-% fremmedstofferi brenselet.Av maltetrebiterregnesdaat 1% av trebitensvekt er malingog vektenav dennemalingenleggesinn i summenav fremmedstoffer.
Tungmetaller
Gammelmalingvil inneholdeendel tungmetaller.Grundigeundersøkelserifra år 2000av ulike sorterte returtrefraksjonerviserat kildesortertog kvalitetssikretreturtreharsværtlavemengderav tungmetaller.
Jomfrueligtre inneholderogsånaturligtungmetaller.Resultatenefra undersøkelsenevisteat metallenei kildesortertreturtre,medunntakav Pb,ikke haddevesentligeforhøyeteverdieri forhold til jomfruelig trevirke.At et av metallenedengangvisteforhøyetverdi kanværeentilfeldighet
Tungmetallermedunntakav Hg bindesi hovedsaktil støvi bunnaskeog flygeaske.Av denneårsak anservi at anleggmedavansertstøvrensingsomposefiltervil kunneenergiutnytteslikt returtrevirke utenat forurensningsnivåetfor tungmetallerøkesi særliggradsammenlignetmedanleggsombrenner jomfruelig virke.
Undersøkelsenei 2000og andreviserogsåat slikt brenselikke inneholderforhøyedeverdierav Hg i forhold til vanlig biobrensel.
Det er likevel i søknadenforeslåttgrenseverdierfor tungmetallgruppeneI og II i henholdtil kapittel10 i avfallsforskriftenmedkontrollmålingengangpr år for å haenjevnlig kontroll medmulig utslipp av dissekomponentene.Hg er foreslåttutelattfordi detteer enspesieltomfattendeog kostbarmåling,Som enkontroll av detteer deti måleprogrammetforeslåttat detmålesfor Hg veddeførstemålingene.
Surekomponenter
Når detgjelderdesurekomponenteneNOx, HCl, SO2og HF er detforeslåtti søknadenå ha grenseverdierfor NOx og HCl i henholdtil avfallsforskriften.NOx foreslåsfordi detogsåer en
forbrenningsparameter,og lim i limte treplaterkaninneholdeN og gi noehøyeregjennomsnittsverdier av N i brenseletennvanlig biobrensel.NOx er ogsådenparametersomer viktig for luftkvaliteteni omgivelseneog vil derforværeenviktig parameterå følgemedpåtil enhvertid.
Det er gjennomførtforbrenningsforsøkav sponplaterog finerplatermedulike limtyper for å undersøke utslippsammenliknetmedforbrenningav jomfruelig trevirkeii. Forsøkeneble gjennomførtvedulike temperaturer mellom500og 1000°C for sponplaterog mellom750og 850°C for finerplater.Ulike limtyper somureaformaldehyd(UF), polyvinyl acetat,emulsionpolymerisocyanate(EPI), melamin ureaformaldehyd(MUF) og phenolresorcinolformaldehyd(PRF).Forsøkenevisteat utslippfra både sponplaterog finer meddisselimtypenevar relativt like sammenliknetmedutslippvedforbrenningav renttrevirke.
Det er ellerserfaringsmessigikke noesomskulletilsi at sortertreturtrevirkeskalinneholdeforhøyete verdierav S, Cl eller F. Dettegjeldersålengegipsplater,PVC og andrefremmedstofferunngås.
Kvalitetssikringav brenseletmåsikreat slike fraksjonerikke inngår.
Det er likevel søktom grenseverdierfor NOxog HCl medsammeverdiersomi avfallsforskriftens kapittel10 vedleggV, medkontinuerligmålingav NOx, og kontrollmålingav NOx engangper år. I
tillegg er detforeslåttat SO2og HF målesto ganger førstedriftsåretfor å verifisereutslippeneav disse parameternerelativt til avfallsforskriftensgrenseverdier.
ForbrenningsparameterneCO og TOC
I utslippssøknadener detforeslåttengrenseverdifor CO på150 mg/Nm3ved11 % O2. Detteer omtrent grenseverdienfor fastbiobrenseli forurensningsforskriften§27-5 for nyeanleggavrundettil nærmeste 50. Søknadom dennegrenseverdibegrunnesmedat CO ikke er enforurensningsparameteri segselv,og fordi detteanleggetikke er byggetsomet avfallsforbrenningsanlegg,somharstoretilleggsinvesteringer påmellom 200% og 300% høyereennbiobrenselanleggblantannetfor å unngådannelseav dioksiner og andreorganiskeforurensningersomkandannesvedavfallsforbrenning.
Det er søktom å utelateTOC fordi dettei biobrenselsammenhengmestvil væreenindikatorfor forbrenningskvaliteten.Det er ikke komponenteri brenseleteller andreforhold somtilsier at TOC vil ligge høyereher ennfor vanlig biobrenselsålengeanleggeter designetfor RT-flis. Kontinuerligmåling av TOC vil værebådekostbartinvesteringsmessigog driftsmessig.
Det er imidlertid foreslåtti måleprogrammetat TOC kontrollmålesto gangerdetførstedriftsåret.
Dioksiner
Prøvebrenningenepåenrekkefraksjonergjennomførti 20001vistesværtlavekonsentrasjonerav dioksinersålengeklorholdigefraksjonerunngås.Det er foreslåttenutslippsgrensefor HCl på10 mg/Nm3og kontrollmålingav HCl engangper år. Det ansesat sålengedisseto kontrollmålingene utføressombeskrevet,skaldetikke værefarefor forhøyetedioksinkonsentrasjoneri røykgassen.For å værepådensikresidener detallikevel foreslåttat detsettessammedioksingrensesomfor avfall og at dettekontrollmålesengangper år.
4.1.2 Tekniske krav
Tekniskekrav somer vanlig for avfallsforbrenningsanlegg(oppholdstidpåto sekunderi
forbrenningskammermedover 850°C og automatiskstøttebrenner)er satthovedsakeligmedtankepå dannelseav dioksinerog andreorganiskemikroforurensninger.I dennesammenhengener det sværtlite komponenteri brenseletsomskaltilsi at slike forbindelserblir dannet.Slike krav vil økeinvesteringene medanslagsvis3 mill NOK. I tillegg vil tilgjengelighetenfor anleggetbli laveresomfølge av krav om automatiskstøttebrennerog tilhørendekrav om stansav anleggetvedoverskridelseav krav om 850°C.
Dettevil føretil noemerbruk av oljekjeler og lavereandelfornybarenergioveråret.
Temperatureni etterbrennkammeretvil uansettligge godtover850°C og oppholdstidenvil være tilstrekkeligfor å sikregodutbrenningav brenngassenefra biobrenselet.Dettekontrolleresjevnlig ved at CO måleskontinuerligog driftsjusteringergjøresumiddelbartslik at CO-kravetoverholdestil enhver tid medgodmargin.
Det søkesderforom at detikke settesslike tekniskekrav til biobrenselanleggeti Bodøsomdetgjøres for avfallsforbrenningsanlegg.
4.1.3 Målinger og kontroll.
Det foreslåsfølgendemålingerfor kontroll av overholdelseav grenseverdier:
Utslipps- komponent
Målehyppighet Totalt støv Kontinuerlig NOx (som
NO2) Kontinuerlig
CO Kontinuerlig
HCl En gangper år
Tungmetaller
Cd + Tl En gangper år Tungmetaller
Sb+As+Pb+
Cr+Co+Cu+
Mn+Ni+V
En gangper år Dioksiner+
furaner En gangper år
Tabell 6 Forslag til målehyppighetfor parametere med grenseverdier
I tillegg foreslåsdetat andreparametere sommålesfor avfallsforbrenningsanleggmålesto gangerdet førstedriftsåretmedminimumtre månedersmellomrom.Dettegjelderfølgendeparametere:
TOC Hg HF SO2
Det førstedriftsåretforeslåsdetogsåat defasteparameternemedgrenseverdierkontrollmålesto ganger samtidig.
4.2 Lukt
RT-flis i lukket silo kommerikke til å gi lukt til omgivelsene.Dettegjelderogsåvedlossingfra bil. Det kommerhellerikke til å værelukt av røykgassenefra skorsteinen.
4.3 Luftkvalitet og spredningsberegninger
Det er utført spredningsberegningerfor utslipptil luft fra planlagtvarmesentralpåRønvikjordeti Bodø.
Denneer vedlagti egenrapport.Underfølgeret sammendragav resultatene.
Ved vurderingav beregningsresultateneer 50%-regelbasertpåluftkvalitetskriterietfor NO2lagt til grunn.Dettesamsvarermedforeslåttendringi forurensningsforskriften.
Spredningsberegningeneer utført vedhjelp av ”Breeze Aermod” sombyggerpåmodellerutarbeidetav EnvironmentalProtectionAgency(EPA). Meteorologidatafor 2011er benytteti beregningene.
Spredningsberegningeneer utført medfølgendekonservativeberegningsforutsetninger:
Det er benyttetmaksimaleffekt kontinuerligi heleperiodenjanuartil og medapril, samti oktober,novemberog desember.Detteer konservativt,damaksimaleffekt kun vil forekomme pådekaldestetimenepåvinteren
Utslipp av NOx tilsvarendegrenseverdi,somer høyereennforventet utslipp
Beregningeneviser maksimalttimemiddelkonsentrasjonsbidragav NO2pådrøyt50 µg/m3dersomen konservativtforutsetterat all NOx i utslippetomdannestil NO2. Det 18. høyeste
bakkekonsentrasjonsbidraget(all NOx somNO2) er beregnettil ca40 µg/m3.
Beregningerder entar hensyntil at ikke all NOx omdannestil NO2, visermaksimalt bakkekonsentrasjonsbidragpå30 µg/m3.
Dettebetyrat bakkekonsentrasjonsbidrageter godtinnenforakseptabeltilleggsbelastningmed skorsteinshøydepå35 meterdersomenforutsetterat ikke all NOx omdannestil NO2.»
5 Grunnforurensning
5.1 Tilstanden i grunnen
TomtenpåRønvikjordeter i daghovedsakeligbenyttettil jordbruksarealer.Cirka 2 daaav planområdet benyttesi dagav BodøBydrift (entreprenørvirksomhetorganisertsomkommunaltforetak)som
riggområde/lager/mellomlagerplassfor masseri forbindelsemedderesvirksomhet. Rettnordfor planområdethar BodøBydrift et gartneri.Tilstøtendeområderi sørog vestbestårav offentligeveger (Kirkeveienog Junkerveien).Områdenelengernordog vestfor planområdetbestårav boligbebyggelse (blokk- og småhusbebyggelse),og ikke sålangtnordøstfor planområdetfinner vi Bodin 4H-gården.Se Figur 4 under.
Figur 4 Flyfoto somviser tomtensbruk i dag inkludert bruk på tilstøtendetomter
Grunnforholdenevil vurderesi forbindelsemedprosjekteringenav anleggetog dokumenteresi søknad om byggetillatelse.
6 Kjemikalier og substitusjon
Det vil i utgangspunktetikke bli benyttetkjemikalier vedanlegget.DersomSNCR-anleggvil bli aktuelt vurderesammoniumhydroxid eller ureaut fra driftmessigeog miljømessigehensyn.
7 Støy
7.1 Beskrivelse av støysituasjonen
En del av detsørvestrehjørnetav tomtenligger innenforgul flystøysone.I forhold til trafikkstøyfra Kirkeveien/FV834ligger enmindredel av tomteninnenfor gul støysone.
Støyfra skorstein,vifter, pumperog motorerskalligge innenforakseptablenormeri forhold til
nærliggendeboligbebyggelse,herundernevnesspesieltretningslinjefor støyi arealsaker,T-1442/2012.
Ulemperfor deberørtenaboeneunderanleggsfasenskalikke overskridefastsattenormer.
7.2 Støysonekart
Det er ikke utarbeidetstøysonekartfor anleggetpådetnåværendetidspunkt.I forbindelsemed
prosjekteringenvil detbli utført støysonekartfor å sikreat tiltak gjennomføressom gjør at støykravene fra T-1442/2012overholdesogsåpånattestid.
8 Energi
Anleggetvil bli byggetmedfull fokuspåhøyestmulig energieffektivitetog virkningsgrad.Det vil bli innført systemfor energiledelsevedanleggetetterat anleggeter kommeti normaldrift.
9 Avfall
Bunnaskevil bli håndterti egetsystemog behandleti henholdregelverkog i trådmedresultaterfra klassifiseringog Avfallsforskriften.
Det sammegjelderaskefra filter og kjel somvil håndteresseparatog behandleti henholdtil Avfallsforskriften.
10 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak
10.1 GenereltProsjektetvil inngåi bedriftensarbeidmedforbedringav miljøprofilen. Det er derforavgjørendeat bedriftenikke bidrarmedunødigforurensninglokalt eller globalt. Det leggesvekt påå utvikle prosedyrersomskalsikregodkvalitet i alle leddav verdikjeden.
10.2 Kvalitetssikring av brensel
Anleggetskalkun benyttekvalitetssikretreturtreflisprodusertav treavfall medbegrensetinneholdav skadeligeforurensningersomhalogenerteorganiskstofferog tungmetaller.
Brensletskalprimærtværekildesortertvedbyggeplasseller/ogpåmiljøstasjonog kontrolleresfør flising. Følgendematerialerskalikke følgemedtil oppmaling:
Trykkimpregnerttrevirke (farlig avfall) Kreosotimpregnerttrevirke(farlig avfall)
Flis forurensetmedulike oljer eller annetvæskespill Komposittmaterialer
PVC-plastog annenplast Gips
Kablerog ledninger
Magnetiskemetalleri sværtliten grad Aluminium
Glass
Grusog sand
Vinduskarmermedmulighetfor fugerav PCB eller klorparafiner(farlig avfall)
Flisaskalværemagnetseparertfor utsorteringav magnetiskematerialer(spiker,beslagetc.).Flisaskal væresiktetfor utsorteringav finstoff.
Det aksepteresinntil totalt 2 vekt- % fremmedmaterialerav defraksjoneneover somikke er merket farlig avfall, samtav malteog limte flater. Med 2 vekt- % fremmedmaterialerdefinerersøkerdettesom vektenav selvefremmedmaterialet.For malingpå trebiterskaldetregnesat 1 % av vektenav malte flisstykkerer fremmedmaterialerog detkommeri tillegg til deandrefremmedmaterialene.
For å få til dissekvaliteteneer detnødvendigmedet godtkvalitetssikringssystemi flere ledd,bådeder avfalletoppstår,hosavfallsmottaker,vedflising og vedbioenergianlegget.Det er blantannethelt
nødvendigat trykkimpregnertog kreosotimpregnerttre blir sortertut nøyevedkilden og at deter et godt innarbeidetkvalitetssikringssystemvedkilden og vedavfallsanlegget. Det sammegjelderplastbelagte plater,vinyl og tapetsomkaninneholdePVC medklor.
Manuellsortering,magnetutskillingog sikting av finstoff vil værenødvendigetiltak ved avfallsanleggenefor å få dettetil.
Ved funn av farlig avfall skallastenreturneres.
Det vil bli sattendel tekniskekrav knyttet til forbrenningstekniskeegenskaperfor brenselet.Dissevil værefor eksempel, menikke begrensettil :
Fuktighetskalligge mellom 20 og 40 % av total vekt Maksaskeinnholdskalvære4 - 6% av tørt virke Askesmeltepunkt(initielt) minimum1100oC
Effektiv brennverdivedfuktighet25 % skalværeminimum3,5 kWh/kg (12,6MJ/kg) Stykkstørrelseskalværemaksimalt12 cm medenkeltestikkeropptil 30 cm (1%) Finstoff begrensesfor å redusereutslipp og driftsproblemer
Brensletskalkvalitetssikresi alle leddi kjeden:
1. Ved sorteringderavfalletoppstår,vedbyggeplasseller avfallssorteringsstasjon 2. Ved mottakav treavfallvedavfallsanleggetsomofte er brenselsprodusenten
3. Utsorteringav uønskedematerialerfør produksjonsamtsystemfor kvalitetssikring av returtreflis 4. Ved mottakpåenergianlegget(visuell kontroll og stikkprøvekontroller)
Leverandørenmåblantannethaet kvalitetssikringssystemmedprosedyreverkfor visuell kontroll,
av fremmedstofferetc.Brenselsanalysersomfuktighet,askeinnhold,askesmeltepunkt,effektiv brennverdiog stykkstørrelsefordelingskalogsåforetasetteravtalemedBE Varme.
Referanser.
iProsessindustriensLandsforening.Avfallsbasertebrenselprodukter.NorskEnergim.fl. 25.05.2000
iiEuropeanJournalof Wood andWoodProducts,vol 63, nr 3, 179-185.Emissionsduringcombustionof particleboardand gluedveneer,by Risholm-SundmanandVestin.http://www.springerlink.com/content/w55734u638153468/
Vedlegg:
1. Spredningsberegninger, NorskEnergi,juni 2013.
