Kopstadgodsterminal Søknadomdeponitillatelse

(1)

Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS Org.nr: 998 901 227 Pb 567 Skøyen, 0214 OSLO www.norskgjenvinning.no Ensjøveien 7, 0655 OSLO

i forbindelse med oppfylling av gjenbruksmasser for etablering av

Kopstad godsterminal

20.08.14

(2)

Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS Org.nr: 998 901 227 Pb 567 Skøyen, 0214 OSLO www.norskgjenvinning.no Ensjøveien 7, 0655 OSLO

INNHOLD

1 OPPSUMMERING ... 4

2 INFORMASJON OM SØKER ... 5

3 BAKGRUNN FOR SØKNADEN ... 5

4 BESKRIVELSE AV LOKALITETEN ... 6

4.1 BERØRTE EIENDOMMER ... 6

4.2 OMRÅDEBESKRIVELSE OG AREALBRUK ... 7

4.3 NATURTYPE OG BIOLOGISK MANGFOLD ... 8

4.4 GRUNNFORHOLD OG VANNBALANSE ... 9

4.5 VANNRESIPIENTFORHOLD ... 10

4.5.1 Generelt ... 10

4.5.2 Bakgrunnsnivåer og dagens kjemiske tilstand... 10

4.5.3 Dagens økologiske tilstand nedstrøms ... 11

5 BESKRIVELSE AV MASSER SOM SØKES MOTTATT PÅ DEPONI ... 12

5.1 MENGDER ... 12

5.2 JORD ... 12

5.3 BETONG ... 13

5.4 SPRENGSTEIN ... 13

6 BESKRIVELSE AV DEPONIETS OPPBYGNING ... 13

6.1 OPPBYGNING AV DEPONIET ... 13

6.2 VANNHÅNDTERING I DEPONIET ... 16

7 PLAN FOR DRIFT, MOTTAKSKONTROLL OG OVERVÅKING ... 18

7.1 INTERN- OG DOKUMENTKONTROLL ... 18

7.2 MOTTAKSKONTROLL OG DRIFT ... 18

7.3 BASISKARAKTERISERING ... 19

8 OVERVÅKINGSPROGRAM FOR VANN ... 20

8.1 FORVENTET SIGEVANNSKVALITET ... 20

8.2 FØLSOMME KVALITETSELEMENTER OG FYSISK/KJEMISKE STØTTEPARAMETRE ... 21

8.3 VALG AV STASJONER FOR OVERVÅKING ... 21

8.4 VALG AV KOMPONENTER ... 23

8.5 STØY ... 24

8.6 STØV ... 25

8.7 VIBRASJONER ... 25

9 ETTERDRIFTSPLAN ... 25

10 FINANSIELL SIKKERHET ... 27

(3)

VEDLEGG:

1. Kart over berørte eiendommer

2. Notat om Vannbalanse og dimensjonering, Svendsen & Co AS 3. Kopstad godsterimal – KU tema naturmiljø, Miljøfaglig utredning AS

4. Vurdering av økologisk tilstand og forhold for fisk i bekk ved Kopstad og Tangenbekken, Horten kommune, Saltveit og Pavels, UiO 2010

5. Vannprøveresultater fra supplerende prøvetakingsrunde mai og juni 2014 6. RIG Notat-12- Etablering av deponi, Løvligen georåd, 25.06.14

7. Prinsippskisse av oppbygning av deponi, In Situ 12.06.14

8. Prinsippskisse av tverrsnitt i ulike faser av prosjektet In Situ, 23.04.14

9. NGIs permeabilitetsdata fra 3 ødomenterforsøk, hentet fra Grunnundersøkelsre og mulighetstudium for Kopstad godsterminal (26.09.11)

(4)

1 Oppsummering

Norsk Gjenvinnings visjon er at avfall skal være løsningen på fremtidens ressursproblem. Ved å etablere deponi for inerte masser samtidig som avfallet får ny verdi ved å gjenbrukes til nyttig formål, bygger vi opp under våre verdier om grønn verdiskapning.

NGMP søker om å kunne etablere et deponi for inerte masser på Kopstad i Horten kommune for etablering av godsterminal i området. Vestfoldbanen skal utvides til dobbeltspor og mulighet for høyhastighetstog.Hensikten med Kopstad godsterminal er å skape et logistikkområde der man kan drive en bærekraftig eiendomsutvikling innenfor målsetningen om overføring av gods fra vei til jernbane. Vi søker om å kunne ta imot 760 000 m³ masser for gjenbruk slik at man kan etablere godsterminal i henhold til fastsatt reguleringsplan. Videre søker vi om å kunne ta imot 450 000 tonn masser årlig med en totalbegrensning på 1 500 000 tonn i en periode på maksimalt10 år.

Etablering av godsterminalen forutsetter at terrenget i det regulerte området jevnes ut ved

sprengning og masseutfylling, herunder oppfylling av en ravinedal i øvre deler av Tangenbekken.

Terrenget er kupert og ligger i hovedsak lavere enn vegen og jernbanen. Det er derfor behov for mye masser for å fylle opp til et areal som kan tjene som godsterminal. Total fyllingsvolum utgjør 2,15 millioner m³ fyllmasse.

Reguleringsplanen utløste behov for konsekvensutredning (KU) og inngikk som en del av omreguleringen til godsterminal. Reguleringsplanen for Kopstad, inkludert etablering av deponi for inerte masser, er godkjent av kommunestyret i Horten kommune. Det er derfor vedtatt at området skal fylles opp og ravinedalen skal lukkes, og at godsterminal skal etableres. Disse massene ønsker vi skal bestå av generelle gravemasser, som består av en blanding av rene og lett forurensede masser, gjenbruksbetong, i tillegg til minimum 50 % sprengstein. Sprengsteinen er i hovedak fra Jernbaneverkets utbygging ved Holmestrand som allerede er lagt på stedet, mens noe vil komme fra noen fjellpartier som skal sprenges bort innenfor planområdet. Sprengsteinen er kvalitetsmasse som vil brukes til drenering og stabilisering av deponiet.

Deponiet skal driftes i henhold avfallsforskriftens kap. 9 om deponering, og til øvrig relevant regelverk som forurensningsforskriften, internkontrollforskriften, byggherreforskriften, forurensningsloven og arbeidsmiljøloven.

Der det ikke er leire i tilstrekkelig dybde vil fjellet plastres med minst 1 meter tykk leire for å få en heldekkende geologisk barriere. Leiren tilfredsstiller avfallsforskriftens tetthetsgrad

(permeabilitet). Deponiet vil da være tett i både bunn og sider med unntak for de utløpsrør som etableres fra indre til ytre sedimentasjonsbasseng. Alt vann fra oppstrøms områder vil ledes under deponiet i rør og i drenerende masser, og vil således ikke komme i kontakt med de deponerte masser både i anleggsperioden og når godsterminalen står ferdig.

Ut fra de data vi har innhentet vurderer vi økologisk tilstand til å være” moderat”. Denne tilstanden har ikke noe med vår aktivitet å gjøre og vi vurderer det ikke slik at vår aktivitet vil forringe bekken nedstrøms ytterligere. Faktisk kan etablering av sandfilter og

sedimentasjonsdammer med biologisk filter føre til å redusere nitrogennivåene i bekken nedstrøms. Våre tiltak kan dermed bidra til en bedring av økologisk tilstand i bekken. Videre forventer vi ikke at kjemisk tilstand i Tangenbekken nedstrøms vil forringes av utslipp fra sigevann fra deponiet.

(5)

Når deponiet er avviklet vil det etableres veg, parkering og bygningsmasse med relativt tette masser over største delen av deponiets areal. Dette toppdekket samt dimensjonert

overvannshåndtering vil hindre at nedbør vil infiltrere gjennom de deponerte masser. I etterdriftsfasen, når deponiet er avviklet og godsterminalen er etablert, vil det være meget begrenset mulighet til å danne sigevann og komme i kontakt med betydelige mengder vann. Både indre sedimenteringsdammer og ytre sedimenteringsanlegg vil bli permante dammer etter

deponiets driftsperiode.

2 Informasjon om søker

Norsk Gjenvinning-konsernet er markedslederen i det norske avfalls- og

gjenvinningsmarkedet. Vår visjon er at avfall blir løsningen på fremtidens ressursproblem.

Konsernet håndterer årlig over 1,7 millioner tonn avfall, og innsatsen er et viktig bidrag til samfunnet og det nasjonale miljøregnskap. Vi er etablert ved over 90 steder i Norge, har 1.450 ansatte og omsetter årlig for 4 mrd NOK.

Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt (NGMP) er en del av Norsk Gjenvinning-konsernet. Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt ble etablert som en del av Divisjon Vekst og har som

forretningsområde å utvikle og drifte mottak for rene og forurensede masser. Selskapet har flere aktive massemottak i Østlandsregionen og på Sørlandet.

Ansvarlig søker og driftsansvarlig: Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS (NGMP)

Organisasjonsnummer: 998 901 227

Postadresse er: Pb 567 Skøyen, 0214 Oslo.

Tlf nr. sentralbord: 09730

Kontaktperson (Leder Miljø og HMSK): Randi W. Kortegaard; 92 86 83 76.

NGMP har ansatte som har jobbet med gjenbruksprosjekter og denne form for teknisk

prosjektering i lengre tid, samt ansatte med bakgrunn fra konsulenttjenester innenfor miljøgeologi og fra Miljødirektoratet. I tillegg har vi hentet inn faglig konsulentbistand på spesifikke områder.

For geoteknikk er det benyttet tjenester fra Løvlien Georåd AS og for teknisk prosjektering av vann og avløps-håndtering Svendsen & Co AS. In Situ AS har bistått med prosjekterende skisser.

3 Bakgrunn for søknaden

Norsk Gjenvinnings visjon er at avfall skal være løsningen på fremtidens ressursproblem. Ved å etablere deponi for inerte masser samtidig som avfallet får ny verdi ved å gjenbrukes til nyttig formål, bygger vi opp under våre verdier om grønn verdiskapning.

Det aktuelle området som vi søker om deponitillatelse til er regulert og planlagt utbygd til godsterminal.Vestfoldbanen skal utvides til dobbeltspor og mulighet for høyhastighetstog. Det utgjør 430 daa og ligger på Kopstad i Horten kommune i Vestfold. Hensikten med Kopstad godsterminal er å skape et logistikkområde for å kunne drive en bærekraftig eiendomsutvikling innenfor målsetningen om overføring av gods fra vei til jernbane.

Etablering av godsterminal forutsetter at terrenget i det regulerte området jevnes ut ved

sprengning og masseutfylling, herunder oppfylling av en ravinedal i øvre deler av Tangenbekken.

Til denne oppfyllingen vil det medgå i størrelsesorden 2 150 000 millioner m³ fyllmasse.

(6)

Fyllmassene ønsker vi skal bestå av generell overskuddsmasse fra graveprosjekter,

gjenbruksbetong, i tillegg til minimum 50 % sprengstein. NGMP har tatt imot store mengder sprengstein fra et tunnelprosjekt i Holmestrand i regi av Jernbaneverket. Dette har omfattet om lag 700 000 m³. Flyttingen av fyllmasser sluttføres senest oktober 2014 og vil maksimalt utgjøre om lag 750 000 m³. Resterende mengde sprengstein vil komme fra noe fjell som skal sprenges bort innenfor deponiområdet.

Reguleringsplanen utløste behov for konsekvensutredning (KU) og inngikk som en del av omreguleringen til godsterminal. Oppstart av planarbeid og høring av planprogram ble

gjennomført juli 2011. Reguleringsplanen for Kopstad, inkludert etablering av deponi for inerte masser, er godkjent av kommunestyret i Horten kommune. Det er derfor vedtatt at området skal fylles opp og ravinedalen skal lukkes, og at godsterminal skal etableres.

Videre er planene at NGMP får tillatelse til å kunne etablere et deponi slik at deponiet erstatter vanlig fyllmasse og dermed blir en form for nyttiggjøring av masser (gjenbruksbetong erstatter annen fyllmasse til veg osv).

Deponiet skal driftes i henhold avfallsforskriftens kap. 9 om deponering, og til øvrig relevant regelverk som forurensningsforskriften, internkontrollforskriften, byggherreforskriften,

forurensningsloven og arbeidsmiljøloven. Samtlige masser skal være rene masser, inerte masser eller lettforurensede masser som tilfredsstiller kriteriene for masser som kan tas imot på inert deponi, jf. avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg II.

4 Beskrivelse av lokaliteten

4.1 Berørte eiendommer

Gårds- og bruksnummer (G/Bnr) for berørte eiendommer, areal på disse og navn på samtlige grunneiere er oppgitt i tabell 1 og 2 under, for hhv. for Horten og Re kommune. Kart over grunneiere er vedlagt (se vedlegg1).

Tabell 1 Eiendommer i Horten kommune (0701)

Gnr/Bnr Navn grunneiere

96/3 Jørn Morten Menes

98/3 Ole Johan Aas-Haug

98/1 Marte Menes

95/1 Jan Birger Fegstad

95/2 Helge Børslid

96/8 Jørn Morten Menes

Tabell 2 Eiendommer i Re kommune (1635)

Gnr/Bnr Navn grunneiere

9/2 Jan Birger Fegstad

9/3 Knut Storåsli

9/1 9/12

Agnes Marie Horn Terje Ketil Meaas

(7)

Figur 1 Planområdet

4.2 Områdebeskrivelse og arealbruk

Arealetligger mellom motorvegenE 18 og Vestfoldbanen.Terrengeter kupertog ligger i hovedsk lavereennvegenog jernbanen.Det er derforbehovfor myemasserfor å fylle opptil et arealsom kantjenesomgodsterminal.

Figur 2 Skisseoverplanlagtgodsterminal

(8)

Figur 3 Oversiktskartskogog mark

Av arealetpåplanlagtgodsterminal(430daa) utgjørskog180daaskogog 150 daadyrketmark.

Resterende70 daainnenforplanområdeter randsonerog områderi forbindelsemed sedimentasjonsbasseng(sefigur 3).

4.3 Naturtype og biologisk mangfold

Miljøfaglig Utredning AS har gjennomførtenkonsekvensanalysefor å klargjørevirkninger av tiltak somkanhavesentligekonsekvenserfor miljø, naturressurserog/eller samfunn.Rapportener vedlagtsøknaden(sevedlegg3). Planområdetbestårav jordbruksarealerog ravinermedskog samtnoenutfyllingsområderi vest.Godtjordsmonnog gunstigklima medførerartsrikog produktiv skogi området.

Innenforutredningsområdeter detregistrertto naturtypelokaliteterhvoravett naturreservat,som kommeri berøring medbekkennedstrømsutbyggingsområdet(sefigur 4). I Naturbaseer det ogsået viltområde,helårsbeiteområdefor rådyr.Underfølgeroversiktoverregistrertenaturtyper i området.

Ifølge rapportener detikke registrertrødlistearteri utbyggingsområdeti Artskart.Under

feltarbeidettil Miljøfaglig UtredningAS ble det imidlertid registrertmyeaskog noealm, samtet hekkendestrandsnipepar.Tangenbekkener ifølge rapportenregistrerttil å ha middels

verdivurdering.Dettedadet er et gyteog oppvekstområdefor sjøaure.En vandingshinderer trolig årsakentil at artenikke er registrerti sidebekkenoppmot deponiområdet.

(9)

Figur 4 Plassering naturreservat

Ifølge rapporten dokumenter bunndyrprøver god vannkvalitet. De viktigste naturverdiene i området er knyttet til ravineområdet med rik edelløvskog og rik sumpsog. I tillegg er det verdier nyttet til vassdraget som er sjøørretførende. NGMP har også observert misteltein i området, noe som ikke var kjent for Miljøfaglig Utredning AS da de utarbeidet rapporten.

Ifølge rapporten er de største negative konsekvensene av utbyggingen knyttet til at ravinen blir fylt igjen og verdifulle naturområdet går tapt.

4.4 Grunnforhold og vannbalanse

Løsmassene i området består av marin leire over fjell med varierende tykkelse av dyrkingsjord og skogsjord. Leiren består av bløt- til middels fast, overkonsolidert leire med en mektighet mellom 0-25 meter (se notat av Løvlien Georåd, vedlegg 6). Grunnundersøkelser utført av NGI viser at dybden til fjell varierer mye, og at det stedvis er fjell i dagen. NGI har foretatt målinger av stabiliteten av området. Ut fra ødometerforsøk av leiren viser resulatatene at leiren har en permeabiltitet (K) > 1 x 10^-9 m/s. Resultatene er dokumentert i vedlegg 9. Leiren er derfor langt tettere enn kravet i avfallsforskriften til permeabilitet på bunntettingslag. Fjellet består av permiske lavaer (basalt og rombeporfyr) som generelt har lite sprekkedannelser.

Grunnvannsnivået er ikke kjent, men ligger i dypere nede i fjell.

Like ved ytre sedimentasjonsdam nedenfor deponiet i nord ble det våren 2014 avdekket noe søppel fra tidligere gårdsdrift som lå i dagen i to begrensede områder etter at det hadde gått noe ravineras i området. Dette søppelet ble fjernet i juli av grunneieren. Ut fra våre

overvåkingsresultater har ikke evt. utlekking fra dette søppelet påvirket vannkjemien i bekken (resipienten).

(10)

Det går en hovedravine gjennom planområdet fra nord til syd. Det er i tillegg en rekke mindre sideraviner. Ravinedalene fungerer som naturlige drensveger i dag. I hovedravinen er det en bekk som har deler av sitt nedbørområde helt sør til Kopstadkrysset. Siden bekkedalen går sentralt gjennom planområdet, er det nødvendig å lukke eksisterende bekkeløp for å bygge opp en fylling gjennom ravinedalen. Tilsvarende vil flere små vannløp fra sideravinene også måtte lukkes ved at man fører disse i tette rør under deponiet. Vann fra oppstrøms områder som drenerer inn i det planlagte deponiområdet vil kun være i kontakt med drenerende masser eller de rørsystemer som etableres, under deponiet, og dermed ikke komme i kontakt med de deponerte masser. Fyllingen vil utgjøre det høyeste punktet i terrenget bortsett fra mot jernbanen. Jernbanesporet utgjør ytterkanten av planområdet og drenerer overvannet fra åsen vest for deponiområdet.

Ingeniørfirmaet Svendsen & Co AS har beregnet avrenningen fra planområdet både under dagens situasjon og ved ferdig utbygd godsterminal. Fordrøyningsbassenget inne i deponiet og det ytre sedimentasjonsbassenget er dimensjonert ut fra beregninger av flombelastning på bekken med 10 års flom og dimensjonert nedbørsmengde i området.

4.5 Vannresipientforhold 4.5.1 Generelt

Østre løp av Tangenbekken føres i dag gjennom planområdet. To løp føres sammen nedstrøms og drenerer ut til Tangenbekken ca. 1 km lengre nedstrøms. Videre føres dette til Hellandselva.

Hellandselva ligger i vannregion Vest-Viken og hører til vannområdet Breiangen vest.

NGMP overvåker bekken ved jevnlige vannprøver som en del av miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) for lagring av sprengstein på området før oppfylling til planlagt godsterminal. Kravet om MOP følger reguleringsvedtaket gitt av Horten kommune. NGMP har derfor fulgt angitt

overvåkingsprogram som har omfattet prøvetaking hver 14. dag, og som nylig er nedjustert til månedlig prøver grunnet lave nivåer av relevante overvåkingsparametre. Overvåkingen har inkludert målinger av nitrogen og fosfor, pH, oksygen, ledningsevne og turbiditet, og det er satt egne grenser for når tiltak bør iverksettes.

4.5.2 Bakgrunnsnivåer og dagens kjemiske tilstand

Undersøkelser og overvåking fra området oppstrøms (sedimentasjonsdam etablert av Statens Vegvesen) tilsier en del forurensning fra vegstøv i området som drenerer inn i planområdet (inn i østre løp av Tangenbekken). Overvåkingen fra vårt miljøoppfølgingsprogram har vist høye partikkelnivåer ved kraftig nedbør. Vannet i Tangenbekken har også høye verdier av fosfat (P) og nitrogen (N). Videre viser overvåkingen fra denne overvåkingen høy pH i området (pH på 7.8- 8,4).

For å få bedre datagrunnlag av bakgrunnsnivåer i vannresipienten valgte vi å ta supplerende vannprøver i to runder i mai og juni 2014. Vi valgte da å etablere 3 nye stasjoner for å få bedre bilde av kjemisk tilstand både oppstrøms og nedstrøms vårt reguleringsområde. pH nivåene var da høyest på målestasjonen oppstrøms vårt reguleringsområde (nærmere E18s sedimentasjonsdam).

Vi antar at den høye pH skyldes landbruksavrenning.

Vi målte på tungmetaller, og organiske forurensningskomponenter som PCB, PAH og olje. Ingen av disse stoffgruppene ble påvist over deteksjonsgrensen. Tungmetaller finnes naturlig i vann og verdiene varierer en del. De er generelt lave, men påvirkes nok av turbiditet, nedbørsforhold og vannmengder i bekken. For de fleste metaller ligger nivåene i tilstandklasse I eller II, med unntak

(11)

for kopper hvor de fleste målinger på samtlige stasjoner både oppstrøms reguleringsområde, i og nedstrøms har verdier i klasse III og enkelte stasjoner tidvis i klasse IV (i henhold til

Miljødirektoratets veileder TA-1468/1997), se vedlegg 5. Imidlertid er det viktig å ta høyde for at målingene representerer to målingsrunder og ikke representerer et årsgjennomsnitt. Målingene ble gjennomført i meget tørr og varm sommer og verdiene kan dermed være unormalt høye grunnet.

Videre overvåking vil gi oss bedre grunnlag til å vurdere bakgrunnsverdier før deponiet tas i drift.

Denne dokumentasjonen mener vi er viktig for å kunne verifisere at bekken allerede er påvirket og nivåer som tilsvarer tilstandsklass III. Vi vurderer det slik at det er kilder for høy pH og metaller oppstrøms. Vi gjør oppmerksom på at det er noe usikkerhet rundt analyseresultatene da det foreløpig kun er analysert to ganger. Fastsetting av tilstandsklasse etter vannforskriften gjøres etter en midlingstid på et år.

Vi vil også presisere at vi derfor ikke se at bekken er påvirket av aktivitet i det regulerte området med oppfylling av sprengstein.

I sommer supplerte vi også siste runde med prøvetakingen med en sedimentprøve i bekken, ca.

100 m nedstrøms der det var noe finstoff å hente. Analyseresultatene viser lave nivåer av tungmetaller (langt under normverdiene for jord) og ingen påvisning av PCB, PAH, olje eller BTEX. Det er ikke påvist innhold av noen av disse stoffene i noen av prøvestasjonene fra overvåkingen av vann som er foretatt.

Målinger av nitrogen og fosfor samt pH er høye. Disse parametrene inngår ikke i fastsettingen av kjemisk tilstand etter vannforskriften, men inngår som en del av fastsettingen av økologisk tilstand.

Dagens kjemisk tilstand anses derfor som” god” basert på klassifiseringsystemet til vannforskriften. Dette begrunnes med at ingen komponenter angitt med grenser i

vannforskriften har påvist verdier over EQS-nivåene (gitt i tabell 3). Vi tar et lite forbehold ettersom vi (under meget tørre forhold med lite nedbør) ved to siste målinger har påvist relativt høye konsentrasjoner av kopper i tilstandsklasse III (mindre god).

4.5.3 Dagens økologiske tilstand nedstrøms

Forskerne Saltveit og Pavels ved Universitet i Oslo har i oppdrag for Rambøll (i forbindelse med utarbeidelse av planbeskrivelsen i KU) undersøkt områdets økologi ved å kartlegge bunnforhold, gyteforhold for fisk og tetthet av ungfisk (se vedlegg 4). Undersøkelsen ble gjennomført ved lav vannføring etter en kraftlig flomperiode. Det ble observert erosjon og utrasninger i ravineområdene. Det er rike forekomster av bunndyr i Tangenbekken. Bunndyr har stor betydning som fiskeføde. Det rapporteres at ørretene er i svært god kondisjon. Både den berørte bekken og selve Tangenbkenne har gode oppvekstomårder, men egnede gyteområder syntes å være en begrenset faktor. Et tiltak i Tangenbekken vil være utlegging av gytegrus. Økt tilførsel av sand og grus må unngås da det kan hindre gjennomstrømning av vann i gytegropene.

Fjerning av vandringshinder er ikke et aktuelt tiltak. Basert på bunndyr- og fiskeundersøkelsene vurderer de den økologiske tilstanden i bekken som ”god”.

Bekkens økologiske tilstand er vurdert og klassifisert etter ASPT indeks iht. Vanndirektivet (Veileder 01:2009). For metodikk og detaljerte resultater viser vi til rapporten, vedlegg 4.

Dagens økologiske tilstand er for de identifiserte mest følsomme biologiske kvalitetselementer (bunndyr og fisk) vurdert som god i respienten. Men ettersom økologisk tilstand også vurderes ut

(12)

fra andre støtteparametre som fysisk kjemiske parametre som turbidtet og innhold av næringsstoffer forringer dette tilstanden noe.

Nivåene av nitrogen og fosfor har hhv. ligget på > 1,5 mg/l og 0,03 mg/l. I henhold til

klassifiseringsveilederen for ferskvann (TA 1467/97) tilsvarer dette tilstandsklasse V og ifølge veilederen ”Klassifisering av miljøtilstand i vann” (NVEs veileder 02:2013 hentet fra

www.vannportalen.no) tilsvarer dette tilstand V, meget dårlig.

Stor tilførsel av næringsstoffer, særlig nitrogen må tilskrives avrenning fra landbruksarealer. Stor partikkeltransport i området ved intens nedbør er i stor grad et resultat av naturlig erosjon i ravinelandskapet i området.

Ut fra våre overvåkingsdata vurderer vi økologisk tilstand til å være” moderat”. Denne tilstanden har ikke noe med vår aktivitet å gjøre og vi vurderer det ikke slik at vår aktivitet vil forringe denne ytterligere.

Faktisk kan etablering av sandfilter og sedimentasjonsdammer med biologisk filter føre til å redusere nitrogennivåene i bekken nedstrøms. Våre tiltak kan dermed bidra til en bedring av økologisk tilstand i bekken.

5 Beskrivelse av masser som søkes mottatt på deponi

5.1 Mengder

Ettersom varigheten på mottaket er avhengig av markedet er det noe vanskelig å estimere årlige mengder med høy sikkerhet. Dersom vi får store prosjekter kan mottak av masser være avsluttet inn 2-3 år. Vi søker derfor om å kunne ta imot 450 000 tonn masser årlig med en

totalbegrensning på 1 500 000 tonn (760 000 m³) i en periode på maksimalt 10 år. Massene vil bestå av jord (ren og lettforurenset), betong og noe tegl (ren og lettforurenset) og

sprengsteinmasser (kvalitetsmasser) fra jernbaneverkets utbygging ved Holmestrand.

I forhold til trafikkbelastning på veg i området vil denne, til sammenligning, være vesentlig lavere enn den mengden leveranser av sprengstein som har er lagt på området i dag.

Tabell 3

Avfallstype Avfallskode (EAL-kode)

Betong 170101

Murstein 170102

Blandinger av betong, takstein, murstein og keramikk

170107

Jord lettforurenset 170503

Jord ren 170504

Sprengstein -

5.2 Jord

NGMP vil motta masser som tilfredsstiller avfallsforskriftens krav til masser som kan levers til inert deponi, kategori 3. Dette vil i hovedsak være overskuddsgravemasser fra utbyggings-

(13)

prosjekter i Oslo-området og lokalt. I bystrøk er ikke gravemasser fra utbyggingsprosjekter homogene. Massene ligger ofte noe over normverdiene, jf. forurensningsforskriftens kap. 2, men generelt er forurensningsgraden lav og nivåene for masser vi vil ta imot vil tilsvare tilstandsklasse 2 og 3. Avfallsforskriften setter som krav til kjemisk innhold og utlekkingsgrad av masser som kan legges på deponi for inerte masser, kategori 3. Grenseverdiene fremkommer av vedlegg 2 til avfallsforskriftens kapittel 9.

I tillegg vil det benyttes gjenvunnet betong der denne kan erstatte samme fraksjoner stein. Det er ikke aktuelt å benytte betong som rene fyllmasser, men som bærelag til veg og liknende.

I alle større graveprosjekter vil det foreligge en grunnundersøkelse som karakteriserer massene.Et samlet erfaringsgrunnlag fra titalls tilsvarende prosjekter, med flere hundre analyser av både totalinnhold og utlekkingsgrad tilsier at gravemasser (jord) i tilstandsklasse 2 og 3 tilfredsstiller kravene til masser som kan legges på deponi for inerte masser med svært god margin. Det er ikke registrert avrenning med mulige miljøkonsekvenser i noen av de gjennomførte prosjektene.

5.3 Betong

Betong består av mineralske råstoffer som kalkstein, sand og grus. Betong er i utgangspunktet masser akseptert for gjenbruk uten tillatelse etter forurensningsloven. Det forutsettes da at betongen er ren, at armeringsjern er fjernet og at det foreligger nødvendige undersøkelser som dokumenterer at betongen ikke inneholder PCB eller andre miljøgifter.

Det foreligger en grundig risikoanalyse av gjenbruks betong publiserte i Vegvesenets Teknologirapporten 2433 ”Gjenbruksprosjektet 2002-2005”. Her redegjøres det for en rekke utlekkingsresultater, hovedsakelig som en funksjon av pH. Resultatene fra gjenbruksprosjektet viser at betong i utgangspunktet har et lavt innhold av metaller. Ett unntak er innholdet av krom, som skyldes tilførsel av krom fra rustfritt stål i sementovnen og klinkerne benyttet for å male opp sementen. Sementindustrien har tilsatt jernsulfat for at krom skal foreligge som den ufarlige treverdige varianten (Cr³⁺).

5.4 Sprengstein

Prosjektet til Jernbaneverket går gjennom de permiske lavaplatåene ved Horten og Holmestrand, og sprengsteinen består i hovedsak av bergarten basalt. Normalt inneholder basalt lite metaller og svovel, og er i utgangspunktet miljømessig nøytral.

Sprengstein kan inneholder noe sprengstoffrester. Det er derfor en risiko for utlekking av begrensede mengder nitrogen fra sprengsteinen. Ved høy pH (> 8) kan det dannes ammoniakk (NH₃). Ammoniakk er toksisk for vannlevende organismer. Avrenning av nitrogen kan derfor utgjøre en risiko for vannmiljøet dersom ammoniakk påvises. Foreløpig overvåking med måling av ammoniakk ved pH 8,3 har ikke påvist ammoniakkdannelse. NGMP vil sikre overvåking av sigevannet slik at eventuelle tiltak kan iverksettes for å unngå ammoniakkdannelse grunnet høy pH.

6 Beskrivelse av deponiets oppbygning

6.1 Oppbygning av deponiet

Løsmassene i området består av marin leire over fjell med varierende tykkelse av dyrkingsjord og skogsjord. All skogsjord og dyrkningsjord skal fjernes slik at deponiet anlegges på leire.

(14)

Dyrkingsjord og skogsjord skal mellomlagres og gjenbrukes senere i utbyggingsfasen som toppmasse i grøntområder. Stubber og røtter etter fjerning av skog vil bli samlet levert til energigjenvinning.

Der det ikke er leire i tilstrekkelig dybde vil fjellet plastres med minst 1 meter tykk leire for å få en heldekkende geologisk barriere. Deponiet vil da være tett i både bunn og sider med unntak for de utløpsrør som etableres fra indre til ytre sedimentasjonsbasseng. Alt vann fra oppstrøms områder vil ledes under deponiet i rør og i drenerende masser, og vil således ikke komme i kontakt med de deponerte masser (se kap. 6.2).

Området skal fylles opp til kote ca. +67,0 og ferdig godsterminal vi ligge på ca. kote +68,0.

Langs bunn av bekkeravinen stiger dagens terreng fra ca. kote +69 i nord til ca. kote + 55 i sør.

Dette betyr at deponiet for en fyllingshøyde på mellom 10-30 meter. Oppfyllingen påbegynnes lengst nord, mot dagens steindeponi, og bygges lagvis opp mot sør. Fyllingshøyden skal ikke overskride 4 m for hvert lag før et stabiliseringslag av sprengstein legges oppå.

Massene skal fylles opp oppover i høyden og fra nord til sør i 1-3 etapper. Antall etapper vil avhenge av antall bekkelukkinger. Innenfor et etappevis oppfyllingsområde vil de deponerte masser legges over de drenerende sprengsteinmassene i bunn (se figur 5).

Det vil fylles opp vekselsvis med deponerte masser med drenerende lag gjennom deponiets tverrsnitt. Tykkelsen på hver lag med deponerte masser er planlagt å være 4 meter (m). Beregnet tykkelse på drenerende lag skal være <0,4m - 1,0 m tykt lag med sprengsteinmasse.

Drenslagene vil legges slik at det har en helning til sidene av deponiet der det er videre drenerende lag som leder vann til drenerede lag i bunn. Laget vil både ha drenerende funksjon men også fungere som geoteknisk støtte for å sikre tilstrekkelig stabilitet på fyllmassene.

Figur 5 Skisse over tverrsnitt, InSitu AS (Større format i vedlegg 7)

NGI har foretatt forundersøkelser for å vurdere den geotekniske stabiliteten i området. Løvlien georåd har foretatt supplerende målinger. Det er stedvis kvikkleire i området. Faktisk vil oppfylling av sprengstein vil stabilisere hele området.

(15)

Figur 6 Skisse over planområdet med ledningsnett og dreneringsmasser i bunn

(16)

Når deponeringen er ferdig skal området overdekkes og klargjøres for etablering av godsterminal.

Dersom det på det tidspunktet er besluttet at det ikke blir tilknytning til Vestfoldbanen skal området tilbakeføres til LNF-område.

6.2 Vannhåndtering i deponiet

Siden bekkedalen går sentralt gjennom planområdet, er det nødvendig å lukke eksisterende bekkeløp for å bygge opp en fylling gjennom ravinedalen. Deponiet blir dermed utformet slik at vann fra oppstrøms området blir ledet i tette rør under deponiet og ikke påvirkes av eventuelt sigevann. Tilsvarende vil to mindre løp fra sideravinene også måtte lukkes. Disse vil legges i et tett rør som vil føres under deponiet (se figur 6). Utløpet til disse vannstrømmene vil være like nedstrøms sedimentasjonsdammen og vil inngå i vårt overvåkingsprogram.

Videre vil eventuelt sigevann, som dannes ved nedbørsinfiltrasjon i deponiområdet, ledes

kontrollert til sedimentasjonsbassenger. Utover dette vil drenering i tidligere sideraviner bli lagt i drenerende grøftesystemer slik at vannet ledes til bunn av deponiet over leiren og føres ned til et fordrøyningsbasseng (sedimentasjonsbasseng inne i sprengsteinsmassene). Fordrøyningsbassenget er allerede etablert ved bruk av sprengsteinen fra Jernbaneverket. Deler av bekken er lagt i rør for etablering av nederste del av sedimentasjonsbassenget. Resterende sprengsteinmasser som ligger til mellomlagring skal benyttes som drenerende masser (kvalitetsmasser) i bunn (for indre fordrøyningsbasseng) sider og i deponiet samtidig som de vil fungere som stabiliserende lag. De vil også benyttes som toppmasse i øverste meter under asfalt eller bygningsmasse.

Infiltrasjon av overflatevann gjennom fyllingsmaterialet ned til grunnvannet er ikke en aktuell spredningsvei så lenge leirdekket er sammenhengende med fall ned mot fordrøyningsbassenget og har tilstrekkelig lav permeabilitet. Alt drensvann som går gjennom fyllingsmaterialet vil følge leiroverflaten i bunnen av fyllingen og samles i dagens bekkefar og fanges opp i

sedimentasjonsbassenget nederst i fyllingsområdet. Det vil dannes terskler for hver meter (eller tilsvarende) slik at det dannes flere sedimentasjonsbassenger trinnvis nedover i bunn av deponiet.

Det nederste sedimentasjonsbassenget er etablert ved at det er laget en leirterskel helt i nord.

Bunnen av bassenget ligger ca. 4 meter under utløp til sandfilter. Dette sikrer god kapasitet på sedimentering av partikler i vannet inne i sprengsteinmassene. Vannet ledes videre til sandfilter og ytre sedimentasjonsbasseng med biologisk filter før det ledes videre til bekk.

Ifølge konsulentselskapet Svendsen & Co AS har den løsningen som er valgt et samlet

sedimentasjonsareal på ca. 4500 m². Med en gjennomsnittsdybde på 1,5 meter utgjør det et volum på 6700 m³. Volumet inne i fyllinga er okkupert av stein slik at det effektive vannvolumet (netto sedimentasjonsvolum) er ca. 1500 m³, mens det totale volumet med vann + stein er mye større (30-40 % hulrom i steinfyllingen). Løsningen tilfredsstiller en flomsituasjon, samt sedimentering av partikler godt under 0,1 mm. Videre vil etablering av flere sedimentasjonsdammer videre oppover øke kapasiteten ytterligere.

Avskjæring av overvann rundt deponiet er ikke nødvendig ettersom den største andelen av oppstrøms vann ledes under deponiet i rør og at vann innenfor deponiet føres via drenerende lag til sedimentasjonsbasseng i bunn.

(17)

Figur 7 Skisse over sedimentasjonsbassenger (indre og ytre), In Situ AS

I tillegg til dette sedimentasjonsbassenget inne i sprengsteinsmassene vil vannet ledes til et mindre sandfilter før det ledes til et sedimentasjonsbassenget med to kammer. Den første

sedimentasjonsdammen etter steinfyllingen har dykket utløp. Ved et uhellsutslipp vil derved dammen fungere som en oljeutskiller hvor olje og annet flytende materiale kan samles opp og fjernes.

Figur 8 Tverrsnitt av indre og ytre sedimentasjonsdam, InSitu AS

Vannet ledes inn i renseanlegget bestående av to kamre. Begge kamrene beplantes med dunkjevle, som tar opp nitrogen fra vannfasen. Det første kammeret vil kunne tømmes for finstoff ved behov.

Beplantning med dunkjevle og gress vil også fungere som spredningstiltak for vannet slik at det ikke dannes kanaler som reduserer oppholdstiden.

Når området er ferdig oppfylt og godsterminalen er etablert, vil erosjon og partikkeltransport opphøre i den delen av bekken som blir lukket. Topplaget vil ved ferdigstillelse av

fyllingsarbeidene bestå av stein som bremser vannhastigheten og derved erosjonen. Området vil

(18)

være tilnærmet flatt, noe som også medfører lav vannhastighet og liten eller ingen erosjon. De oppfylte masser vil fungere som et stort infiltrasjonsanlegg hvor partikler og stoffer tilbakeholdes før utslipp til sedimentasjonsbasseng.

Ved ferdig utviklet område vil overflaten bestå av tette flater og beplantede soner. Som oppgitt tidligere har beregnet et behov for et utjevningsbasseng som skal ivareta en merbelastning i avrenningen som skyldes tette flater på 305 l/s . For dimensjonerende utjevning medfører dette behov for et utjevningsbasseng på 824 m³, mensreell kapasitet i deponiet er det dobbelte. Ved store nedbørsmengder vil bassenget inne i steinfyllingen være et utjevningsbasseng. Det er installert et overløpsrør i toppen av dammen som demmer opp bassenget (se vedlagte skisse).

I dammen som demmer opp utjevningsbassenget installeres det et utløpsrør i bunnen som sikrer jevn, maksimal vannføring ut av bassenget til det ytre sedimentasjonsbassenget. Dette sikrer en vannføring som er noe under dagens flomsituasjon. I dagens situasjon flommer vannet over en utløpsledning på 1000 mm lengre ned i vassdraget. Planlagt løsning på 400 mm vil derved sikre at belastningen ikke vil bli større enn i dagens situasjon, selv om det er noe tilførsel av vann også nedstrøms utløpet.

7 Plan for drift, mottakskontroll og overvåking

7.1 Intern- og dokumentkontroll

Det vil etableres rutiner/instrukser for all virksomhet ved anlegget. Disse skal sikre at virksomheten overholder de krav som settes i tillatelser etter forurensingsloven og avfallsforskriften.

Det vil etableres rutiner og prosedyrer som inngår som en del internkontrolldokumentasjonen og som skal sikre at deponiet overholder gjeldene regler og forskrifter, samt krav i tillatelsen.

Avvikshåndtering vil bli registrert elektronisk. Skjema for avviksmelding vil være tilgengelig elektronisk men også i perm på mottaksstedet og følge prosedyrer for avvikshåndtering.

7.2 Mottakskontroll og drift

Alle kunder som leverer masser skal oppgi prosjektnavn som skal inngå i all dokumentasjon.

Ved mottak/vektstasjon registreres informasjon om massene som ønskes levert. Kunden oversender et basiskarakteriseringsskjema elektronisk og dette gir grunnlag for å vurdere om massene kan mottas.

Åpningstider for massemottaket er planlagt til hverdager, mandag til fredag mellom kl 07:00 til kl 19:00. Mottaket vil være bemannet i hele deponiets åpningstid. Åpningstidsbegrensningen

reguleres med tidsstyrt bom.

Atkomst til deponiet vil være en midlertidig anleggsveg som vil være åpen i hele deponiets anleggsperiode. Det er Horten kommune som regulerer denne og trafikkbelastningen. En permanent veiløsning er prosjektert, men det er muligheter for at den permanente veiløsningen endres dersom involverte parter anser en annen løsning som mer hensiktsmessig. Det vil da i så tilfelle måtte søkes om dispensasjon fra fastsatt reguleringsplan.

Massene skal registreres, loggføres og veies i vektstasjon før oppfylling/deponering. Det vil være visuell kontroll av alle masser som mottas. Ved mistanke om mulig forurensning skal massene

(19)

kjøres ut på deponi, men legges på eget mellomlager for masser for etterkontroll for kjemisk for ytterligere prøvetaking og analyse. Mistanke om forurensning kan være lukt av massene (f.eks. av olje eller kjemikalier), eller uvanlig farge. Videre mottak fra samme prosjekt skal stanses mens utredningene pågår. Kontrollen av massene loggføres elektronisk og vil være tilgjengelig for inspeksjon.

Det vil gis opplæring til operatører og andre involverte i driften av anlegget. Det vil også gis opplæring i anleggets internkontrollsystem og prosedyrer, i tillegg til krav gitt i tillatelsen.

Som verifikasjon vil NGMP ta prøver av massene på mottaksstedet. Det vil i hovedsak være analyser av kjemisk innhold, men også utlekkingstester. Vi planlegger å ta minst én prøve per 100 leveranse for kjemisk innhold og for utlekkingstestene, slik som avfallsforskriften krever.

Utlekkingstestene vil i hovedsak være ristetester og kolonnetester etter avfallsforkriftens kap. 9 vedlegg II. Dette vil inngå som en del av basiskarakteriseringen av massene (se kap. 7.3).

Tippområdet vil utformet slik at det ikke blir sammenblanding av f.eks betong og jord. Rene masser vil skilles fra forurensede masser, slik at etterkontroll (verifisering kan gjennomføres). Det vil bli skilting på området slik at lastebilene skal vite hvor (i hvilke tippområder) massene skal tippes. Massene vil legges i hauger og registreres med dato, tid og kotehøyder slik at man hvor de ulike massene er plassert. Dette sikrer at man vet hvilke masser prøvene representerer samtidig som det er mulighet å fjerne massene om de ved verifikasjon likevel skulle vise seg å ikke overholder kravene til mottak.

Tippområdet utformes slik at lastebilene kjører på gruset overflate og ikke direkte på massene.

Dette vil unngå støv og søl på nærliggende veier.

Det vil være daglig visuell overvåking av sedimentasjonsdammene. Det skal registreres om det er oljefilm på vannet, om det er jernutfellinger (rustbrune utfellinger) i renseanlegget, eller om det dannes belegg av alger. Slike observasjoner skal loggføres og rapporteres elektronisk. Eventuelle avvik rapporteres driftsjef og meldes fra til HMSK-sjef.

Tiltaket utløser krav om risikovurdering og etablering av miljøbeskyttende tiltak ved behov. Dette kravet fremgår av Internkontrollforskriften.

ROS-analysen i konsekvensutredningen regner ikke med økt risiko for akuttutslipp. Det er først og fremst akuttutslipp med påfølgende konsekvens av forurensning av Tangenbekken som er

identifisert, men risikoen er lav ut sett i lys av avbøtende tiltak og type masser og drift på stedet.

Prosedyrer for håndteringen av risiko inngår som en del av internkontrolldokumentasjonen.

Absorberende materiale (bark, lenser etc.) vil være tilgjengelig som beredskap hvis det skulle oppstå avrenning av oljeprodukter i forbindelse lekkasjer fra maskiner etc. Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensing skal det varsles i henhold til utarbeidede prosedyrer og krav fra myndighetene. Rensecontainer med sandfilter og aktivt kull kan settes i beredskap ved økt partikkelbundet forurensningstransport, samt økt innhold av oppløste stoffer i avrenningsvannet.

7.3 Basiskarakterisering

Alle masser som leveres skal være forhåndsdokumentert ved analyser og være godkjent av NGMP før mottak. Massene skal minimum være analysert for metaller, olje, tjærestoffer (PAH) og PCB.

Hvis bruken av eiendommen i det berørte graveprosjektet tilsier risiko for at massene inneholder spesielle miljøfarlige stoffer skal disse inkluderes i analysene. NGMP har utarbeidet et skjema for

(20)

basiskarakterisering som kundene skal fylle ut. Disse må fylles ut og analyseresultater vedlegges.

Dersom massene tilfredsstiller er rene eller har lav forurensningsgrad (tilstandsklasse 2 eller 3), vil vi gi kunden beskjed om at massene kan mottas. Analyseskjemaer og

basiskarakteriseringsskjemaer registreres elektronisk.

I mange tilfeller vil basiskarakteriseringen av massene før mottak ikke inkludere utlekkingstester.

Det er ikke vanlig å utføre slike tester i forbindelse med grunnundersøkelser på eiendommer med eller i generelle graveprosjekter med overskuddsmasse. Det er meget sjeldent at kunder har gjennomført utlekkingstester og det tvinger deponiene til å måtte gjennomføre disse analysene selv i etterkant.

Ved Esval avfallsdeponi godkjente Fylkesmannen i Oslo og Akershus at masser som manglet utlekkingstester kunne mellomlagres på deponiet, og at deponiet selv kunne utføre disse testene før massene ble doset ut. Vi vurderer det da som hensiktsmessig å foreta utlekkingstester som verifikasjon og dette vil da komplettere basiskarakteriseringen.

8 Overvåkingsprogram for vann

8.1 Forventet sigevannskvalitet

NGMP vil likevel sikre at sedimentasjonsdammen blir dimensjonert og utformet slik at ytterligere tiltak kan iverksettes om vi observerer forhøyede verdier i bekken nedstrøms.

Tangenbekken viser seg etter overvåking å ha høy pH og høyt nivå av næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Høye verdier av næringsstoffer som nitrogen og fosfor gjør at resipienten har en økologisk tilstand satt til «moderat». Det er videre ikke forventet at det vil dannes ammoniakk (NH₃) eller gjødslingseffekter i vassdraget nedstrøms som følge av deponiets fyllmasser. Nitrogen i form av nitrat (NO₃^-) og ammonium (NH₄⁺) har ingen akutt giftighet for fisk.

Etablering av sedimentasjonsdammer vil være avbøtende tiltak for å redusere mengden finstoff som skylles nedover østre løp av Tangenbekken fra eksisterende erosjon i ravinedalene.

Næringstoffinnholdet forventes også å reduseres ved etablering av sedimentasjonsdammer da det biologiske filteret bør holde tilbake og bryte ned en del av dette. Etablering av

sedimentasjonsbassenget kan dermed bidra til en bedring av den økologiske tilstanden i østre sideløp av Tangenbekken.

Miljømålet for prosjektet er å forhindre miljømessig negativ påvirkning på Tangenbekken og Hellandselva. Det er vanskelig å forutsi forventet utlekking fra massene, men generelt skal det være meget begrenset utlekking fra massene sett i lys at de tilfredsstiller utlekkingskravene i avfallsforskriften for masser som kan legges på deponi for inerte masser.

Det er flere faktorer som avgjør om det dannes sigevann og om dette slippes ut i forhøyede konsentrasjoner til resipient. Følgende faktorer bidrar til den samlede effekten;

 hvilken type masser som mottas

 hvordan deponiet driftes og utformes

 hvordan renseanlegget utformes

 hvordan overvåkingsprogrammet blir utformet

 hvordan deponiet driftes

(21)

NGMP har erfaring og kompetanse som sikrer at deponiet utformes på en meget god måte

samtidig som vi etablerer gode internkontrollsystemer som ivaretar at deponiet driftes på en meget god måte. Dette skal minimere risikoen for at det vil være utslipp av negativ miljømessig

betydning.

Ifølge Gem Consulting AS viser erfaringer fra overvåking ved generelle gravearbeider, at lettere forurensede masser, samt rene masser under normverdier kan vise noe utlekking at kopper, sink og krom i grunnen, selv om utlekkingstestene er innenfor forskriftens krav for inert deponi. I forbindelse med siste optimalisering av sedimentasjonsdammen vil vi vurdere å etablere ytterligere sandfilter slik at eventuell slik utlekking av tungmetaller kan tilbakeholdes. Uansett forventes det meget liten økning og vi mener at etablerte tiltak med ytterligere optimalisering vil holde utslippsmengdene på et meget lavt nivå. Vi vil også legge til rette for å kunne etablere ytterligere renseløsninger om det viser seg å være nødvendig.

8.2 Følsomme kvalitetselementer og fysisk/kjemiske støtteparametre Det viktigste kvalitetselementene for overvåking av vannresipienten er vannprøver. I tillegg vil vi supplere med sedimentprøver en gang i året for å overvåke eventuell partikulær spredning og effekt. Vi vil også ta prøver av fisk som vi vurderer som det viktigste biologiske

kvalitetselementet. Det vil si at NGMP da vil overvåke vann, sediment og fisk.

8.3 Valg av stasjoner for overvåking

Vårt overvåkingsprogram inkluderer 7 overvåkingstasjoner. Figur 9 viser plassering av disse. To stasjoner (hhv. stasjon 7 og 8) er plassert oppstrøms for å kunne angi bakgrunnsnivåer som vil legges i rør under deponiet, men som vil ha utløp like etter sedimentasjonsdammen. Vi har også en overvåkingsstasjon i utløpet av samme rør (prøve 1), i utløp av sedimentasjonsdam (prøve 2) og to stasjoner i bekken nedstrøms (hhv. stasjon nr 3 og 9).

Vann fra Tangenbekken som legges i rør under deponiet vil ikke komme i kontakt med deponerte masser, og overvåkingsprogram skal også dekke kontroll for å sikre at ledningen er tett og at vannet fra oppstrøms områder ikke kommer i kontakt med deponerte masser, slik forskriften krever.

Vi har også etablert en stasjon ved en liten bekk fra øst, E18 kulvert, som drenerer fra et helt annet område og som fører med seg mye næringsstoffer fra landbruket og partikler fra E18 til bekken (prøve 3).

(22)

Figur 9 Kart over prøvetakingstasjoner

(23)

8.4 Valg av komponenter

Ettersom massene i hovedsak er byfyllmasser vil vi ta prøver av de vanligste

forurensningskomponentene som det kan være en risiko kan lekke ut fra slike masser. Vi planlegger å analysere samtlige forbindelser som er oppgitt i tabell 4 på neste side.

Grensen mellom tilstandsklasse II/III har ofte blitt benyttet som grunnlag for fastsette EQS-verdi i i vanndirektivet. For de stoffer det ikke er fastsatt EQS-verdier for, har vi derfor sett på

grenseverdien mellom tilstandsklasse II/III (se tabell 3).

Komponentene over streken i tabellen er komponenter som det er risiko kan finnes i nivåer i tilstandsklasse III i perioder, men ikke som årsmiddelverdi. Vi forventer at disse vil ligge godt uner interne OBS-grenser som vi har valgt å sette. Disse komponentene inngår imidlertid ikke på den vannforskriftens prioritetsliste ei heller på listen over vannregionspesifikke stoffer. Det betyr at de komponenter det vil bli noe økt utlekking fra i forbindelse med utfyllingen ikke er prioriterte stoffer av betydning for fastsettelse av kjemisk eller økologisk status.

Tabell 4 Komponenter som vil overvåkes

n: ikke fastsatt EQS verdi for komponenten

Etter en risikovurdering og gjennomgang av hvilke komponenter som kan utgjøre en miljømessig risiko fra byfyllmasse vil det være komponentene krom, kobber, sink og olje som kan komme opp i tilstandsklasse III for ferskvann (jf. TA-1468/97). Vi har derfor etablerte egne grenser som kalles interne OBS konsentrasjoner. Komponentene og verdiene er angitt i tabell 4, over streken.

Ved overskridelser av egne interne OBS- grenser (konsentrasjoner) i avrenningsvannet vil miljørådgiverne i NGMP vurdere om det vil være behov for å sette i gang ytterligere rensetiltak.

Aktuelle tiltak som kan bli aktuelle om nivåene overskrides vil være å installere ytterligere sandfilter i sedimentasjonsbassenget og eventuelt et kullfilter etter utløp fra

sedimentasjonsbassengene.

Komponenter Interne

OBS kons.

Tilstandsklasse II/III

EQS

Arsen (As) (ug/l) 5 - n

Krom (Cr) totalt (ug/l) 10 2,5 n

Kobber (Cu) (ug/l) 15 1,5 n

Sink (Zn) (ug/l) 20 20 n

Tot-P (ug/l) - - -

N-NH₃(ug/l) Olje (mg/l)

15

0,5 -

n

Kvikksølv (Hg)(ug/l) 0.05 0.05

Kadmium (Cd)(ug/l) 0,2 0,2

Bly (Pb)(ug/l) 7,2 7,2

Nikkel (Ni)(ug/l) 20 20

PCB - -

PAH 16(ug/l) - -

Naftalen(ug/l) 2,4 2,4

B(a)P (ug/l) 0,1 0,1

(24)

I tillegg vil vi overvåke på fysisk kjemiske parametre som pH, ledningsevne (se tabell 5), samt næringstoffer som nitrogen (N-tot), ammonium (N-NH₄⁺) og fosfor (P).

Tabell 5 Fysisk kjemiske parametre Turbiditet, FTU pH

Ledningsevne Oksygeninnhold

Næringstoffene analyseres i hovedsak grunnet høye bakgrunnsverdier av disse da det er mye landbruksvirksomhet og erosjon i ravinedalene som fører til både høy pH og høyt

næringstoffinnhold i bekkene i området. N og P, samt de øvrige fysisk kjemiske parametrene vil inngå som en del av det som gir økologisk tilstand av bekken iht. vannforskriften.

Ettersom deponiet legges over leire og grunnvannet ligger i fjell, vil vann som infiltrerer gjennom deponiet (nedbør) eller overvann ikke komme i kontakt med grunnvannet. Vi har derfor ikke inkludert grunnvannsovervåking i vår program.

Prøvehyppighet

Vi vurderer det slik at det vil være stabile forhold i bekken nedstrøms og at bekkens kjemi ikke vil endres i betydelig grad under deponeringen.

Vi har etablert 7 målestasjoner (stasjon 1, 2, 3, 4, 7, 8 og 9) der vi planlegger å overvåke 4 månedlig, og 3 stasjoner to ganger årlig.

Vi vil vurdere prøvetakingshyppigheten ut fra variasjonen i måleresultater slik at vi sikrer representative resultater. Det er imidlertid viktig å være bevisst på at det forekommer naturlige variasjoner i vassdraget i tillegg til nedbørsmengdene i perioden før prøvetakingen. Usikkerheten i analyseresultatene fremgår av analysedokumentet fra analyselaboratoriet.

Krav til turbiditet må vurderes i lys av bekkens naturlige turbiditetssvingninger. En økning i turbiditeten på mer enn 25 % i forhold til bakgrunnsverdier ved høye nedbørsmengder i Tangenbekken vil utløse behov for forbedrende tiltak.

Ved unormale verdier vedrørende oksygeninnhold må årsakene evalueres. Det er ikke forventet at deponering av mineralske masser vil påvirke oksygenforbruket. Vannets lave oppholdstid i bekken gir ikke tid til algeoppblomstring i selve bekken, men årsakene til økt oksygenforbruk må evalueres hvis problemstillingen oppstår.

8.5 Støy

Miljømål for støy er å følge anbefalte grenseverdier i Miljødirektoratets veileder TA-1442/2012.

Det vil være noe støy fra anleggsmaskiner og slamring fra baklukene til lastebiler i det de tømmer lassene. Mesteparten av anleggsveiene ligger nedsenket i forhold til terrenget og vil derfor begrense støykildens spredning til under 35 meter. Det ligger ingen boliger innenfor 35 meter fra anleggsveiene. Det vil bare kjøres med vanlig lastebil, ikke med dumpere. Ifølge Rambølls rapport

(25)

(Planbeksrivelse i forbindelse med konsekvensvurdering på Kopstad) oppgir de at det på et overordnet nivå kan det ikke sees at permanent driftssituasjon med planene på Kopstad godsterminal bidrar til en stor endring av støybildet i området. Støysituasjonen vil hovedsaklig være preget av støy fra E18 og fra togtrafikken.

E18 vil derfor være den dominerende støykilden og overskrider det meste av virksomhetsbasert støy. Det er gjort støyberegninger for de omsøkte anleggsveiene inn og ut (Re kommune), som viser at gul sone strekker seg 35 meter fra anleggsveien ved fri sikt til objektet. Støykartet hentet fra Planbeskrivelsen til Rambøll gitt i figur 10 og 11 under viser dette.

Figur 10 Støy i anleggsfase 1 Figur 11 Støy i anleggsfase 2

8.6 Støv

Miljømålet er at ingen skal plages av støv fra anleggsfasen eller driften av terminalen. Det skal heller ikke forekomme miljøskader på naturen på grunn av støv.

I tørre perioder kan støv fra masser og vei forkomme. For å unngå forurensing av luftkvaliteten med støv i forbindelse med anleggsvirksomheten vil det være i lengre tørrværsperioden foretas regelmessig vanning av veier. Det vil utvikles prosedyrer for dette.

8.7 Vibrasjoner

Ingen aktiviteter i forbindelse med anleggsvirksomheten antas å ville forårsake vibrasjoner. Hvis det oppstår situasjoner der det blir aktuelt, ved større sprengningsarbeid, innkomne klager e.l., skal det straks settes i gang målinger. NS 8141 ”Vibrasjoner og støt - Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk” legges til grunn med hensyn til målinger og grenseverdier.

9 Etterdriftsplan

Etter oppfylling vil det ikke lenger være fare for avrenning av finstoff fra de oppfylte massene.

Topplaget vil ved ferdigstillelse av fyllingsarbeidene bestå av stein som bremser vannhastigheten og derved erosjonen. Området vil være tilnærmet flatt, noe som også medfører lav vannhastighet

(26)

og liten eller ingen erosjon. Ved ferdig utviklet område vil overflaten bestå av tette flater og beplantede soner. Sedimentasjonsbassenget under fyllingen vil etter ferdigstillelse av området fungere som utjevningsbasseng for overflateavrenningen. Dette er tilstrekkelig stort til å tilfredsstille det beregnede behovet.

Området vil ikke være et deponi i etterdrift, i tradisjonell forstand, når deponeringen er avviklet.

Deponiet utformes slik at det kan etableres veg ,parkering og bygningsmasse med tette masser over hele deponiets areal. Området vil således benyttes til nyttig formål og brukes som til godsterminal. Det vil da få tette overflater slik at nedbør ikke vil infiltreres gjennom deponiet og komme i kontakt med de deponerte masser, men bli ledet i overvannsnett uten å komme i kontakt med de deponerte masser. Vann fra tidligere bekker som ligger under deponiet ligger også i sprengsteinmasser og er heller ikke i kontakt med deponerte masser. Vi mener at de deponerte masser vil da ha meget begrenset mulighet til å danne sigevann og komme i kontakt med betydelige mengder vann.

Det oppfylte området vil i all hovedsak få tette flater når det etableres godsterminal på området.

Vegeterte flater vil få et lag på minimum 1 meter med rene masser.

Den type masser vi vil motta er på deponiet er mineralske masser som tilsier at det ikke er potensiale for gassutvikling på deponiet.

Det store bassenget inne i fyllinga, som i oppfyllingsfasen fungerer som et

sedimentasjonsbasseng, vil i driftsfase av godsterminalen fungere som et utjevningsbasseng for overvann. Det påfølgende bassenget utenfor fyllinga beholdes, og vil fungere som en oljeutskiller ved uhellsutslipp (se vedlagte skisser og kart).

Avfallsforskriften legger opp til at man kan ha en etterdriftsperiode opp mot 30 år. Vi mener det ikke er nødvendig i dette tilfelle ettersom dette er et inert deponi med begrenset spredningsrisiko i etterdriftsperioden. Vi foreslår at overvåkingen opprettholdes i en periode på 10 år. At man de første 3 årene har et hyppig overvåkingsprogram som gradvis trappes ned dersom nivåene er lave og stabile. All overvåking vil rapporteres til miljømyndighetene.

10 Finansiell sikkerhet

I henhold til avfallsforskriften § 9-5 skal det foreligge finansiell garanti for kostnader for avslutning og av etterdrift av deponier. NGMP ser det som mest hensiktsmessig med pant i en sperret bankkonto som garanterer for kostnader ved avslutning av deponiet, etterdrift og

avslutning av etterdriftsperioden (sluttrapportering). I følge avfallsforskriften, § 9-10 annet ledd, skal alle kostnader ved et deponi dekkes gjennom mottaksgebyret, også kostnaden ved den finansielle garantien. Den finansielle sikkerheten ønskes derfor bygget opp gjennom avsetninger i driftsperioden.

Det vil gjøres en løpende avsetning per tonn innkjørt masse som vil tilsvare et beregnet behov for avsetning til avslutning og etterdrift. Denne beregningen vil bli gjort i henhold til veileder fra Miljødirektoratet. Avsetningensfondet skal være fylt opp etter 3 års drift av prosjektet.

Vi planlegger å ettersende en plan for finansiell sikkerhet til FM innen 01.10.14. Vi vil her oppgi foreslått beløp og hva som inngår i dette beløpet. Vi antar at FM gir tilbakemelding til oss før endelig finansiell sikkerhet oversendes miljømyndighetene.