[publikasjonen i pdf]

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien

INNHOLD

Tvangsauksjoner over fast eiendom i 1952 161 Dyrevernnemndenes virksomhet i 1952 163 lnnreisestatistikk for 1952 164 Registrerte norske aksjeselskaper og kunn-

gjorte emisjoner av aksjer i 2net halv- år 1952 165

Sammenhengen mellom norsk importpris- nivå og verdensmarkedets råvarepriser Av konsulent Hermod Skånland . . 166 Produksjonsindeks for industrien 169

Konjunkturdiagrammer *1

Måneds- og kvartalsstatistikk *9

UTGITT AV

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & Co.

CONTENTS

Page Executor sales of real property in 1952 161 Animal protection committees in 1952 163 Tourist travel statistics for 1952 164 Registered Norwegian joint stock companies and

published stock issues in the second half of 1952 165 The relation between the level of the Norwegian

import prices and the prices of raw materials on the world market. By Hermod Skånland 166 Index number of industrial production 169

Economic indicators *1

Monthly and quarterly statistics ^*9 English translation of the text columns and

headings *69

TABLE DES MATIÈRES

Page Propriétés foncières, ventes forcées en 1952 161 Commissions protectrices des animaux en 1952 163 Statistique sur les voyageurs arrivés en Norvège

1952 164

Sociétés par actions registrées et emmissions publiées. Second semestre 1952 165 Rapport entre le niveau des prix d'importation

norvégiens et les prix de matières premières du marché mondial. Par Hermod Skånland 166 Indice de la production industrielle 169 Graphiques sur les conditions économiques ^*1 Statistiques mensuelles et trimestrielles ^*9 Traduction anglaise des rubriques *69

Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler

Null Mindre mn y,

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M Brudd i en serie

Explanation of symbols.

Data not available

— Nil

00.0} Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable

p Revised since the previous no. of S. M.

A break in the homogeneity of a series

Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen

Pris pr. årgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00

1 6 1

•

Tvangsauksjoner

over fast

eiendom i 1952.

Oppgaver over tvangsauksjoner ble før trykt i Statistiske Meldinger for 5 år ad gangen. En tilloakegående oversikt finnes i statistikken over betalings- forholdene 1887-1929. For 1930 ble det ikke hentet inn oppgaver. For de senere år er det årlige oppgaver i Statistiske Meldinger.

Tallet på tvangsauksjoner over fast eiendom er gått endel opp i det siste år, fra 138 i 1951 til 204 i 1952. 1 1939 var det tilsvarende tall 1 380 og i maksi- mumsåret 1932 hele 6 985.

I bygdene var tallet på tvangsauksjoner 172 i 1952 mot 112 i 1951. Stor- parten faller på eiendommer med under 3 skyldmark — 161 i 1952 mot 107 i 1951

I 1932 var det gjennomsnittlig 13.5 tvangsauksjoner pr. 1 000 skyldsatte landeiendommer (br.nr.), i 1939 2.2, men i de senere år har det bare vært omkring 0.2-0.3.

I Rogaland var det ingen tvangsauksjoner i 1952, i Aust-Agder og Sogn og Fjordane 2 og i Vest-Agder 3. Flest tvangsauksjoner har det vært holdt i Nordland, Troms og Finnmark med henholdsvis 35, 24 og 20 solgte eiendommer.

I forhold til tallet på skyldsatte eiendommer var tvangsauksjonspromillen i Nordland 0.86, i Troms 1.03 og i Finnmark 1.18.

I byene har det i alt vært holdt 32 auksjoner i 1952 mot 26 i 1951.

Tallet på eiendommer som ble solgt, i prosent av eiendommer som ble be- gjært satt til auksjon, var for bygdene i 1952 3.4 og for byene 2.2, mot henholds- vis 6.1 og 2.4 i 1951. I bygdene i Nordland, Troms og Finnmark var salgs- prosenten henholdsvis 3.6, 4.4 og 7.3. I 1935 var salgsprosenten for bygdene helt oppe i 17.6 og i byene 6.3.

75 av de solgte eiendommer på landet ble overtatt av saksøkeren, 6 av garanterende kommune og resten (91) av andre kjøpere. I byene er 7 eiendommer gått til saksøkeren og 25 til andre kjøpere.

13

1952

Eiendommer solgt til:

Endelig2 solgte eiendommer

Sak- søkeren

Garanterendelkommune Andre

1951 1952

Riket Bygdene:

Alle eiendommer E. på under 3 skyldmark

» * minst Byene

Bygdene fylkesvis:

Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byene fylkesvis:

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen

Sogn og Fjordane Mare og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

6 116

6 91

6 83

8 25 10 10

1 9

4 5 3 4 1 3 2 4 5 2

2 17

3 8 3 8

2

••••••

- 5

^

2 2

138 204

112 172

107 161

5 11

26 32

5 12

8 11

10 19

7 5

4 6

5

6 4

3 2

3

9 4

1 2

7 5

7 8

3 7

15 35

16 24

9 20

1 5

12 10

2 1

4 2

5 1

2 1

1 3

82 75 72 3 7 2 1 9 2

2 2 2 2 16 21 12 2 2

^-

1 1

ig•

1953. 162

Tvangsauksjoner over fast eiendom' 1951 og 1952.

Hjemmelsauksjoner og auksjoner for konkursboer er ikke tatt med. -

2 Dvs. at salget er stadfestet av namsretten.

Overtredelse av lovens

§ 2 ordnet ved:

Fylker

1 3

1 4

li 2 3 1

1 1

-^

-^

-^

2 2 5 2 3 118 106 138 130 168

4 43 41 41 44 299 259 149 152 201

11 13 11 13 12 265 189 163 134 220

7 4 9 20 14 228 179 149 156 122

2

44 31 36 37 25

86 120 80 66 65

4 2

8

5 1

4 1

163

^{Nr. 7.}

Dyrevernnemndenes virksomhet i 1952.

Påbudt avlivet' I Utleie av hester Utleieforret-

ninger (§ 3)

r8

111

r,

_O

P4

14

Ul

3 26 27 9 7 4 8

1 3

1 2 2 7 1 1 1

10 5 11 4 2 9 42

6 11 53 106 9 3 33

11 18 12 24 3 10

6 6 10 10 2 4 17

3 2 2 11 1

4 5 7 6 1 3 1

1 5 5 1 1

4 13 10 11 1 1 2

4 12 3 5 3 7 39

11 14 6 3 3 4 10

6 7 15 3 3 4 34

5 6 ,3 6 5 11

4 8 7 3 6 3

2 8 3 3 1 1

14 87 68 16 3 9 37

23 40 29 3 6 15 42

4 45 10 8 1 4 3

1 7 1

4 22

7 23 7

4 18 5

4 14

2 5 2

4 18 1

2 3 5 5

1 1 1 2 4

1 4 3

Bygder : Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold

Telemark

Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøn.delag

Nordland ... . • • • • •

Troms Finnmark

116 295 254 221

I

^{42 86 287}

104 216 176 175 27 118 268 133 108 152 140 28 80 203 128 111 121 136 32 65 146 165 157 208 108 21 64 224

I

¹⁹⁵²

1951 Bygder 1950 . . .

I

¹⁹⁴⁹

1948

... • •

Byer:

Østfold

Aker

^{hus . .}

Oslo

Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen

Sogn og Fjordane • • Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

I

^{1952 1951}

Byer 1950

I

¹⁹⁴⁹

1948 Riket 1950

I

¹⁹⁵²

1951 1949 1948 i Tallet på dyr. 2

30 katter og 51 høns 7 for en viss

tid.

28 116 38 31 159 44 34 199 27 39 -212 31 44 179 30

2 5

- - -

1 23 -

- - -

1 5 1

1 1 -

4 13 1

1 5 -

2 4 -

3

2293 _371 218 157 273

-^

6 6

103 4

15 4

11 14 49 17 89 96 116 100- 176 2 1

95 100 120 114 193

3 10

2 2

20 72

28 394 3

34 402 4

55 442 5

51 428 5

48 188 3 40 59 553 47 68 601 31 94 654 36 95 607 35 Herav: 14 ungfe, 20 kalver, 126 sauer, 35 geiter, 3 griser, 14 hunder,

. 3 Herav : 16 personer som husdyrretten er tatt fra — 9 for alltid og

1953.

1 6 4

Innreisestatistikk for 1952.

(Se også Statistiske Meldinger nr. 3, 1953.)

Gjennomsnittlig oppholdstid for innreiste utlendinger i 1952.¹ Døgn.

CD;-,

gg

CD

CD;-4

ci.) 0.) CD

C.) CD F. F.

CL) Cl.) M.P.

CD 4 CD E 'il:⁾, p.w ti tr, .8

74

Måned k

cp

-5°

r=4

14

AS7.4' PP

ka)

''

E-i ga) -4-5

.,?.,F.

Ti to)4

P

eg w°

;11ce 4CD⁴. ."' '''

T.;

;-,(1)

"&,' 0

0

''''(1)

'74

F4

a) 2 P,

-ci 0 0 '-'1

-,1

8

,..0 o , ca . rw

g'

-ciai

<1

0 -cp-1 7t^-1 Januar 9.3 16.0 20.6 13.3 13.2 13.0 16.2 24.0 19.9 15.6 17.5 14.1 15.8 Februar 7.6 13.4 13.7 11.6 11.5 12.7 13.0 13.4 17.4 15.1 13.0 12.8 12.3 Mars 6.5 12.4 11.6 6.7 5.1 8.1 10.2 8.5 5.9 10.6 17.2 11.1 11.6 April 6.1 11.5 12.5 8.5 17.3 7.2 11.3 8.9 8.1 10.6 24.1 8.1 13.8 Mai 6.1 10.7 18.4 10.0 8.6 9.9 8.9 9.2 10.3 9.5 19.9 9.6 13.5 Juni 5.9 12.7 21.2 11.1 11.7 11.6 7.0 12.8 5.1 8.9 14.9 9.0 11.8 Juli 5.3 13.9 25.2 13.6 11.2 12.6 7.0 16.5 7.5 11.7 12.2 7.7 11.7 August 4.5 11.5 15.1 9.3 9.0 8.8 5.6 10.6 6.8 10.6 10.1 7.6 9.2 September 5.2 9.7 11.7 8.4 8.1 8.1 7.2 11.5 6.7 11.3 10.1 7.3 9.0 Oktober 7.6 9.5 16.0 8.6 12.0 7.8 11.4 14.8 11.7 7.5 8.5 6.3 9.4 November 4.7 10.3 12.6 11.1 5.7 7.9 6.8 12.4 11.2 9.9 13.1 13.0 10.2 Desember 82f 15.4 17.0 15.7 6.8 14.2 11.8 26.4 12.2 11.2 27.6 12.0 17.7 Hele året 5.7 12.2 16.5 10.8 10.0 10.4 7.7 13.7 8.1 10.7 13.8 8.6 11.3

Svensker, dansker og islendinger er ikke tatt med.

Innreiste utlendinger i 1952 fordelt prosentvis etter oppholdstid.'

Opp- holdstid

i døgn

Innreisemåned

Hele Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. året

1 2 3 4 5 6 7 1- 7 8-14 15-21 22-28 29-35 36--42 43-49 50-56 57-63 64-70 71-77 78-84 85-91

8.2 11.2 10.4 9.2 5.1 3.8 3.5 51.4 21.0 4.7 4.4 4.2 2.9 2.6 1.4 1.4 1.2 1.8 1.5 1.5

5.5 5.6 6.4 4.9 5.0 5.0 4.8 37.2 36.4 14.9 6.4 1.2 0.9 0.7 0.6 0.6 0.4 0.3 0.3 0.1

6.3 9.1 11.9 7.1 5.8 5.2 4.1 49.5 31.2 8.2 3.4 2.4 0.9 0.7 0.9 0.8 0.5 0.5 0.3 0.7

8.3 13.1 9.3 8.0 6.1 3.1 3.1 51.0 26.8 7.3 3.0 1.6 1.3 1.6 0.7 2.0 0.7 1.0 0.4 2.6

6.1 12.5 9.6 8.6 7.6 6.4 5.1 55.9 22.5 5.8 2.6 1.9 1.9 1.8 1.2 2.2 0.7 1.5 0.5 1.5

4.9 9.2 8.1 7.9 7.2 6.9 4.9 49.1 31.6 7.9 3.9 1.6 0.9 0.7 0.9 1.0 0.6 0.8 0.4 0.6

6.2 10.0 9.1 7.3 6.8 6.3 5.5 51.2 27.0 9.5 3.6 2.5 1.5 1.4 0.9 0.9 0.4 0.4 0.4 0.3

5.9 10.9 9.4 6.8 7.4 7.5 6.1 54.0 31.7 7.6 2.7 1.4 0.8 0.4 0.3 0.2 0.3 0.2 0.2 0.2

9.4 12.7 10.9 10.1 9.3 6.2 5.2 63.8 22.2 5.8 2.7 1.5 0.7 0.8 0.4 0.6 0.5 0.4 0.3 0.3

9.9 18.8 12.6 9.8 6.8 7.2 6.0 71.1 13.9 4.7 2.8 1.2 1.1 1.1 1.1 1.0 0.7 0.5 0.5 0.3

9.8 21.4 14.0 8.6 6.5 5.3 4.1 69.7 12.7 5.0 3.9 1.9 1.0 1.1 0.6 1.1 0.9 0.5 0.9 0.7

7.9 9.7 7.9 5.5 4.5 4.4 3.8 43.7 21.6 10.8 6.0 3.2 1.9 1.7 2.0 2.9 0.9 1.2 1.3 2.8 ----

6.4 10.2 8.6 7.5 7M 6.4 5.2 51.3 28M 8.2 3.5 1.9 1.1 2.1 0.8 0.9 0.6 0.6 0.4 0.6 - I alt .. 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0

Svensker, dansker og islendinger er ikke tatt med.

129 829 4

99 2

376

2 445 794 2 555 867 30 5 945

118 1 061

8 443 253 329 2 743 5 17 238

8

15 250 50 640 3

19

102

12 636 29 011 525 121 15 940

1

2 4

3 65

50 165 8 1 87

35 7 13 10 1 52

25

500

60 23 478 28 666 1 001 1 263 2 137 12 266 6 000 28 10 096 1 300

95 34 041 8 730 2 621 12 7 083 25 11 157 750 31 7 786 2 042

22 639 1 348 1 519 1 865 552 400 84 10 487 2 460 49 066

37 229

62 814 11 559

37 146 4 208

165 ^{Nr. 7.}

Registrerte norske aksjeselskaper og kunngjorte emisjoner av aksjer i 2net halvår 1952.

Registreringer' Kapital- forhøyelser

i eldre aksje- selskaper

Kunngjorte emisjoner av aksjer

Nye selskaper Nye emisjoner i eldre selskaper Nye

aksje- selskaper

Ansvar- lige o. 1.

firmaer

_emisjoner^Alle _utlagte^Off.

Alle emisjo-

ner Off.

utlagte

Antall.

Hvalfangst og fiske . Industri

Byggevirksomhet Handel

Skipsfart Bil trafikk Andre formal

I alt Innbetalt kapital i 1000 kr.

Hvalfangst og fiske . Industri

Byggevirksomhet Handel

Skipsfart Biltrafikk Andre formal

I alt

4

_-

1 3 8

14 060 37 619 14 716 2net

halvår 1949

iste halvår

1950

2net halvår

1950

iste halvår

1951

2net halvår

1951 iste halvår

1952

2net halvår

1952 Innbetalt kapital i alt

i 1 000 kr.

Hvalfangst og fiske . Industri . Byggevirk- somhet . .

Handel Skipsfart . • • Biltrafikk . . . Andre formål Tilsammen . .

Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert

10 888 15 275 1 047 2 884 3 610 50 35 23 183 1 140 41 647 16465 23 907

12 900 1 466 47 1 609 1 833 661 175 70 6 590 14 515 35 580 28 193

109 102 17 615

450 168

85 716 16 866 1 409 1 681 3 948

15 898 15 529

3 175 10 729 9 719 3 400 154 15 656 7 910 56 467 14 443 Hvis hele aksjekapitalen ikke er innbetalt med en gang, blir restbeløpene senere fort i rubr. «Kapitalforhøyelser».

1953.

166

Sammenhengen mellom norsk importprisnivå og verdensmarkedets rivarepriser.

Av konsulent Hermod Skånland.

Prisutviklingen for import- og eksportvarene er blant de vesentligste usikker- hetsfaktorene i norsk økonomi. Det vil derfor være av betydelig interesse om en kan finne et statistisk grunnlag

^.

til belysning av denne utviklingen for noen tid framover, selv om det naturligvis må knytte seg betydelig usikkerhet til enhver forutsigelse på dette området. Det følgende er et forsøk på a finne et slikt grunn- lag for importprisenes vedkommende.

I figuren på s. 167 er det gitt en grafisk framstilling av den norske import- prisindeksen uten skip og Moody's og Reuter's ravareprisindekser for perioden januar 1948—mars 1953. Moody's prisindeks bygger 'pa prisnoteringer i New York for enkelte viktige råvarer, mens Reuter's indeks bygger på noteringer i London. Det er til dels forskjellige varer som går inn i de to indeksene. Begge indekser nytter faste vekter for de varer som inngår.

Ved beregningen av den norske importprisindeksen er det importens sammen- setning i den enkelte måned som blir nyttet som vektgrunnlag. Endringer i importens sammensetning kan derfor føre til relativt sterke endringer i pris- indeksen selv om det ikke finner sted noen tilsvarende endring i prisene på de enkelte varer. Som det også framgår av figuren, viser indeksen derfor betydelige variasjoner fra måned til måned.

Til tross for at det vareutvalg som disse tre indeksene bygger på er nokså forskjellig, og til tross for at de to ravareprisindeksene nytter faste vekter„ mens vektene for importprisindeksen endres fra måned til måned, viser diagrammet en ganske tydelig samvariasjon mellom Moody og Reuter på den ene side og import- prisindeksen uten skip på den annen. Det framgår også av diagrammet at import- prisindeksen ligger noe etter i utviklingen i forhold til de to råvareindeksene.

For å finne h v or m ye etter den ligger, har en beregnet korrelasjonskoeffisi- entene mellom Moody og importprisindeksen og mellom Reuter og importpris- indeksen ved forskjellige «lags mellom indeksene. Ved et «lags på f. eks. 6 måneder har en under korrelasjonsberegningene kombinert juli tallene for henholdsvis Moody og Reuter med januar-tallet for importprisindeksen. Ved beregningene har en nyttet importprisindeksen for perioden september 1948—februar 1953. Da det største «lags som beregningen er foretatt for er 8 måneder, er indekstallet for januar 1948 det tidligste som er nyttet for Moody's og Reuter's indekser.

For Moody er månedstallene funnet som gjennomsnitt av dagsnoteringene i

vedkommende måned. For Reuter har en brukt gjennomsnittet av høyeste og

I 67

Nr. 7.

1953.

168

laveste dagsnotering i måneden. Valget har her vært bestemt av hvilke statistiske oppgaver som har weft tilgjengelige.

Beregningene ga følgende resultater:

Sammenhengen mellom Moody's rei vareindeks og importprisindeksen uten

skip.

Korrelasjonskoeffisient ved lag på 4 måneder : 0,7297

» » » 5 » 0,7341

» » » 6 » 0,7356

» » » 7 » 0,7306

» » » 8 » 0,7010 Sammenhengen mellom Reuter' s råvareindeks og importprisindeksen

uten

skip.

Korrelasjonskoeffisient ved lag på 4 måneder : 0,9485

» » » >> 5 » 0,9572

» » » » 6 » 0,9654

» » » » 7 » 0,9667

» » » » 8 » 0,9577

Det framgår at målt på denne måten viser Moody sterkest sammen- heng med importprisindeksen ved et «lag» på 5 til 6 måneder, mens sammen- hengen mellom Reuter og importprisindeksen er sterkest ved et «lag» på 6 til 8 måneder. Det framgår også at importprisindeksen viser en sterkere sammenheng med Re

^-

rater's enn med Moody's råvareprisindeks.

En lam være varsom med å ta de korrelasjonskoeffisienter som er funnet som uttrykk for hvor god sammenhengen er. Når alle indeksene viser stigning i en stor del av den perioden som er undersøkt, drar dette i retning av å gi høye korrelasjonskoeffisienter, selv om ikke sammenhengen mellom endringene fra en måned til en annen er så sterk.

En bør også være oppmerksom på at en har betraktet hele perioden under

ett når en har funnet fram til de «lag» som gir den beste sammenheng. Det er

godt mulig at «lag»-ene er forskjellige i forskjellige deler av perioden, f. eks. under

stigende og fallende priser. For å undersøke slike spørsmål vil en ha bruk for å

se på lengre perioder enn en har gjort i denne undersøkelsen.

Produksjonsindeks for industrien.

Innledning.

Årlige produksjonsindekstall har tidligere vært offentliggjort av Byrået be- regnet tilbake til 1909. I den utstrekning det var mulig ble indeksberegningene fram til 1927 basert på oppgaver over produserte mengder, men i stor utstrekning var en også nødt til å bruke andre oppgaver, dels over inn- og utførsel og dels over utførte timeverk. I tillegg kunne en også støtte seg til resultatene fra pro- duksjonstellingene i 1909 og 1916. Beregningsgrunnlaget for årene 1909 til 1927 er således noe usikkert. I samband med arbeidet med å føre nasjonalregnskaps- tallene tilbake til 1900 har Byrået foretatt en revisjon av disse produksjons- indeksberegningene. De nye indeksseriene, som bare foreligger i manuskript i Byrået, omfatter perioden 1900-1930.

Først etter at Byrået i 1927 begynte å innhente årlig produksjonsstatistikk ble det mulig å beregne en mer pålitelig produksjonsindeks. Som vekt- og sam- menlikningsbasis nyttet en 1927. En nærmere beskrivelse ay denne indeksen er gitt i Statistiske Meddelelser nr. 9 og 10 for 1931. I denne form ble indeksen beregnet fram til 1935 da en skiftet vekt- og sammenlikningsbasis over til sist- nevnte år. Samtidig gikk en over til å beregne indeksen som et veid aritmetisk gjennomsnitt i stedet for som tidligere å beregne totalindeksen og indeksene for hovedgruppene som veide geometriske gjennomsnitt av indekstallene for undergruppene. Vekt- og sammenlikningsbasis ble senere skiftet til 1938, og i den form indeksen da fikk er den beregnet fram til 1950.

Byråets månedlige produksjonsindeks er utarbeidd siden 1933. Denne in- deksen ble vesentlig bygd på oppgaver over produserte mengder fra de største bedriftene. I enkelte tilfelle hvor det ikke var mulig å skaffe tall for produksjo- nen, ble indeksberegningene basert på oppgaver over utførte timeverk eller råstoff- forbruk. Som vektbasis for den første månedsindeksen ble nyttet 1932 og som sammenlikningsbasis gjennomsnittet av månedene januar—juni 1933. En nærmere redegjørelse for framgangsmåten som ble nyttet er gitt i Statistiske Meddelelser nr. 1 og 2, 1934. Etter et par års forløp ble den første månedsindeksen avløst av en noe utvidd indeksserie med vekt- og sammenlikningsbasis i 1935. (Jfr. Statistiske Meddelelser nr. 11 og 12, 1937). Sammenlikningsbasis for denne indeksrekken ble senere endret til 1938, men med dette unntak har indeksen i det alt vesentlige vært uforandret fram til i dag.

Som det vil ha gått fram av det foregående, har Byrået fra 1938 og til nå

offentliggjort to indeksserier over industriproduksjonen, en årlig indeks beregnet

1953.

170

på grunnlag av produksjonsoppgaver i industristatistikken og med vektbasis i 1938, og en månedsindeks på grunnlag av oppgaver fra et utvalg bedrifter og med 1935 som vektbasis. For produksjonsindekser som beregnes som veide gjennomsnitt og med faste vekter, bør en imidlertid korrigere vektene forholdsvis hyppig slik at en får tatt hensyn til strukturendringer i industrien. Etter krigen ble det derfor igjen aktuelt å revidere produksjonsindeksene. Når en ikke har gått til dette skritt tidligere, var årsaken for det første at en ønsket å få et basisår med en noenlunde «normal» produksjonsstruktur. Videre måtte en ta hensyn til den nye bedriftsgruppering og den utvidelsen av varespesifikasjonen som det var nødvendig å foreta. Etter at dette arbeidet i det vesentlige var blitt gjennomført, fant Byrået å kunne gå i gang med å legge opp nye produksjons- indekser. I det etterfølgende skal en gi en oversikt over metoden som er nyttet ved disse beregninger, samtidig med at en gir indekstall for den nye årsindeksen for årene 1949-51. Tallene for den reviderte månedsindeksen vil bli tatt inn i et senere nummer av Statistiske Meldinger og vil også bli offentliggjort i serien

«Aktuell statistikk».

Sammenhengen mellom måneds- og årsindeks.

Som nevnt i innledningsavsnittet bygde beregningene av måneds- og års- indeksen tidligere ikke på de samme oppgaver og vektgrunnlaget var også for- skjellig. Over lengre perioder har disse indeksseriene hatt en tendens til å fjerne seg fra hverandre. For å unngå offentliggjøring av to slike forskjellige, men likeartede serier vil månedsindeksen heretter bli kjedet sammen med års- indeksen. Dette vil skje på den måten at så snart årsindeksen foreligger ferdig beregnet for et år, blir de månedlige indekstall for dette år og de etterfølgende multiplisert med en faktor etter følgende formel:

Årsindeks for år K Korreksjonsfaktor —

Gjennomsnittlig månedsindeks for år K

Korreksjonen foretas på undergruppeindeksene. Denne framgangsmåten vil føre til at indekstallene for de enkelte måneder blir rettet hvert år. Først når årsindeksen for et bestemt år er beregnet, vil de endelige månedsindekser fore- ligge. Det er selvfølgelig en ulempe med slike gjentatte korreksjoner, men til gjen- gjeld oppnår en at det bare blir offentliggjort en serie med indekstall over industri- produksjonen. I denne serie vil produksjonsnivået bli bestemt av årsindeksen, beregnet på grunnlag av produksjonsstatistikken. Månedsindeksen, som er be- regnet på det svakeste materialet, vil bare angi utviklingen ut fra det sist offentlig- gjorte tall for årsindeksen og svingningene i produksjonen innen de enkelte år.

Omfang og gruppering.

Foruten sektoren fabrikkindustri omfatter indeksene også utvinning av

malmer og mineraler samt elektrisitets- og gassverk. F.N. har anbefalt at pro-

duksjonsindekser også skal omfatte byggé- og anleggsvirksomhet, men Byrået

har ennå ikke tilstrekkelige statistiske oppgaver til å klare dette.

171 Nr:

^-

7.

Industrigrupperingen er den som er anvendt i industristatistikken fra 1949, og følger den gruppering som er utarbeidd av F.N.'s Statistiske Kommisjon og anbefalt av Det Økonomiske og Sosiale Råd. Grupperingen er offentliggjort i publikasjonen ((United Nations International Standard Industrial Classification of All Economic Activities». I tillegg til den bransjevise oppdelingen på industri- grupper har Byrået også beregnet indeksrekker for følgende grupper

Eksportindustri i alt.

Hjemmeindustri i alt.

a. Konsumvareindustri.

b. Investeringsvareindustri.

Oppsplittingen på de ovennevnte grupper er foretatt ved en sammenveining av indekstallene for undergruppene. Det er klart at en slik oppsplitting må bli meget grov da nesten alle industrigruppene arbeider både for eksport- og hjemme- markedet. Når det gjelder fordelingen mellom konsumvareindustri og invester- ingsvareindustri blir også denne forholdsvis grov, selv om en rekke bransjer bare vil produsere en av disse varetyper. Den sistnevnte fordelingen skiller seg fra den fordeling på konsumvareindustri og produksjonsmiddelindustri som Byrået har nyttet i de tidligere indeksberegninger. Som konsumvareindustri regner en foruten bransjene som produserer de endelige konsumvarene, også bransjene som produserer råvarer til disse. For investeringsvareindustrien blir forholdet tilsvarende. Som eksempel kan nevnes at både garveriene og skötøy- fabrikkene etter den nye gruppering regnes som konsumvareindustrier, mens garveriene tidligere ble regnet som produksjonsmiddelindustri. Tabell 1 viser hvorledes de enkelte undergrupper indeksen er beregnet for er fordelt henholdsvis på eksport- og hjemmeindustri og på konsum- og investeringsvareindustri.

r

Formel og vekter.

Valget av formel og vekter som skal nyttes ved indeksberegningene vil være avhengig av hva en ønsker indeksen skal gi uttrykk for. Det mål en her har satt seg er å måle industriens produktive innsats.

Ved valget av formler er det en rekke typer å velge mellom. Hensynet til månedsindeksen gjør at en har måttet velge en type som er lett å beregne og krever et minimum av opplysninger for hver måned. Den formel som best til- fredsstiller disse krav er en formel av den alminnelige aggregattype med faste vekter, nemlig

:p0 q

¹

(Laspeyres formel) I

1 EPo go

hvor p

c

, er vekten i basisåret og q, og cli er de produserte mengder henholdsvis i basisåret og det året indeksberegningen utføres for.

Vektene som skal nyttes i denne formel må etter det som er nevnt ovenfor

gi uttrykk for den grad av bearbeiding de enkelte varer har vært gjenstand for.

1953.

172

Det finnes dessverre ikke materiale til å beregne bearbeidelsesverdien for de enkelte varer, og en har i stedet valgt å nytte en dobbeltveining av indeksen.

Framgangsmåten er følgende: Først beregnes en rekke indekstall for de enkelte bransjer etter formelen

il — EPo go

hvor p

^o

er prisen på de enkelte varer i basisåret. Disse bransjeindeksene slås deretter sammen til totalindekser således:

Eh, 1

¹

Vektene som nyttes ved denne sammenslagningen er bearbeidelsesverdien for de enkelte bransjer vurdert til faktorkost. Dette betyr at fra bearbeidelsesverdien til markedspris har en trukket fra avgifter og lagt til tilskott.

Basis.

Når det gjelder basis for en indeksrekke må en skjelne mellom to forskjellige begreper. Det første er vektbasis, dvs. det tidsrom en har nyttet som utgangs- punkt for beregning av vektene. Det annet er sammenlikningsbasis, dvs. den periode for hvilken en velger å sette indekstallet lik 100. Av disse begreper er det første viktigst.

Som vektbasis kan en selvsagt velge en hvilken som helst periode, men den bør ikke være så kort at tilfeldige svingninger gir for store utslag. Den bor videre være så «normal» som mulig slik at de enkelte varer og industrigrupper blir tillagt vekter som best mulig gir uttrykk for den grad av bearbeidelse som har funnet sted. Ut fra disse hensyn og av hensyn til statistikkens omfang har Byrået valgt å nytte 1950 som vektbasis.

I tabell 1 har en gitt vektene for de enkelte industrigrupper beregnet som prosent av totalen. Av denne går det fram at ved næringsgrupperingen er det treforedlingsindustrien og den kjemiske industri som har de høyeste vektene.

Tilsammen har disse gruppene en vekt på vel 20 pct.

Som sammenlikningsbasis har en valgt 1949. Det ville selvsagt vært nær- liggende også her å velge 1950, men hensynet til sammenliknbarheten med Byråets øvrige indeksserier som for det vesentlige nytter 1949 lik 100, har her vært avgjørende.

Spesielle forhold

for

månedsindeksen.

For månedsindeksen melder det seg et forhold av spesiell natur på grunn av at de enkelte måneder har et ulike antall dager. Dersom en ikke foretar spesi- elle korreksjoner for dette, er det vanskelig å sammenlikne indekstallene fra måned til måned. Den månedsindeksen Byrået har offentliggjort til nå har vært korrigert for det varierende tall på arbeidsdager i hver måned. Måneds-

Elpo gl

173

^Nr.

7.

indeksen har altså tatt sikte på A vise endringene i produksjonsvolumet pr. ar- beidsdag. Det er imidlertid ikke tatt hensyn til at driftsmåten kan være for- skjellig i ulike industribransjer. Som arbeidsdager har en ikke tatt med søn- og helligdager og andre offentlige høytidsdager selv om bedriften har kontinuerlig drift.

En har derfor valgt å korrigere den nye månedsindeksen bare for virkningene av at månedene omfatter et varierende antall dager, og beregne indeksen som et ukegjennomsnittt. En unngår derved stort sett den vanskeligheten en har ved forskjellen i bedriftenes driftsmåte.

Vareutvalg

for

årsincieksen.

Av hensyn til den beregningsmetode som er valgt må en nytte fast vare- utvalg for indeksen. Dette bør naturligvis være størst mulig forat indeksen skal bli pålitelig. Det vil imidlertid aldri være mulig å ta med samtlige varer, fordi en for en rekke varer ikke kan skaffe brukbare kvantumstall. I de tidligere indeksberegningene bygde Byrået på den forutsetning at produksjonen av de varer som falt utenfor beregningene endret seg proporsjonalt med produksjonen av de varer som var med i utvalget. En slik forutsetning er neppe særlig real- istisk, spesielt når en tar hensyn til at nye varer alltid vil falle utenfor utvalget.

Produksjonsindeksen hadde derfor en tendens til å undervurdere produksjons- utviklingen.

For den nye produksjonsindeksen har Byrået valgt å bygge på forutsetningen om at prisutviklingen er den samme for de varer som faller utenfor vareutvalget som for de varer som er med i utvalget innen hver undergruppe. En vil på denne måten forholdsvis lett få tatt hensyn til nye produkter som kommer til. Den måten indekstallene for de enkelte undergrupper er regnet ut på blir etter dette:

p

o 'p1 q1

;'

p

0

q

⁰ .Po

go Po qo

hvor merket til sumtegnet angir at summen er tatt over de varer som er med i utvalget.

I tabell 1 er angitt hvor stor del av produksjonen for egen regning i 1950 som er med i vareutvalget, og som går direkte inn i indeksberegningene. For hele industrien var dette tallet 92.5 pct. I tillegg har en også søkt å ta hensyn til utført leiearbeid og reparasjonsarbeid i bransjer hvor dette har særskilt be- tydning.

For noen få industrigrupper hvor en ikke har kunnet få tilstrekkelige kvan- tumsoppgaver over produksjonen er indeksen for undergruppen i stedet beregnet som en ren timeverksindeks. Dette er tilfelle for følgende grupper:

Gr. 28. Grafisk industri.

>> 382-2. Reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell.

» 384-0. Bilverksteder.

il

=

1953.

174

Disse gruppene har en samlet vekt på 5.31 pct. Også for gruppen stålskips- byggerier og -reparasjonsverksteder er indekstallet beregnet på en spesiell måte.

Et volumindekstall for nybyggingsarbeidene er beregnet på grunnlag av opp- gayer over henholdsvis kjølstrakt, sjøsatt og levert tonnasje i året. Leverte skip er regnet om til tankekvivalent tonnasje idet tonnasjen på tørrlasteskip er multiplisert med 1.6 og tonnasjen på passasjerskip og andre skip med spesial- utstyr er multiplisert med 2.0. Disse omregningsfaktorer baserer seg på opplys- ninger fra et par større skipsverfter. Etterat denne omregning av tonnasje- tallet for leverte skip er gjort, blir endringen i produksjonsvolumet beregnet som et forholdstall mellom det aritmetiske gjennomsnitt av kjølstrakt, sjøsatt og levert tonnasje i beregningsåret og basisåret.

Volumindekstallet for stålskipsverftenes reparasjonsarbeider er beregnet ved deflatere de løpende verditall for slikt arbeid med et prisindekstall som er et aritmetisk gjennomsnitt av engrosprisindeksen for jern- og metallvarer og lønns- indeksen for stålskipsverfter.

Volumindekstallet for stålskipsbyggerienes samlede produksjon er deretter beregnet som et veid aritmetisk gjennomsnitt av indekstallet for nybygginger og indekstallet for reparasjonsarbeider, hvor produksjonsverdien i basisåret er brukt som vekter.

Når det gjelder vareutvalget ved beregningen av månedsindeksen, vil en redegjørelse for denne bli tatt inn i et senere nummer av Statistiske Meldinger.

Sammenlikninger mellom ny og gammel beregning.

For å lette tilbakegående sammenlikninger har Byrået foretatt en omregning til 1949 100 av indekstallene for årene 1938, 1939 og 1946-4949 etter den gamle indeksberegningen. Indekstallene er samtidig så langt som mulig blitt gruppert i samsvar med grupperingen i den nye indeksberegningen fra 1949. I tillegg til de grupper den gamle indeksen omfattet er også gruppene «Bryting av kull» og «Elektrisitetsverk» inkludert, og indekstallene er blitt korrigert for endringene i det faste vareutvalgets andel av totalproduksjonen. Vektbasis er imidlertid ikke endret, slik at indekstallene fram til og med 1948 nytter 1938 som vektbasis (se tabell 2).

Den gamle produksjonsindeksen foreligger beregnet fram til og med 1950.

For årene 1949 og 1950 kan en således trekke sammenlikninger mellom de to indeksseriene. Mens den nye produksjonsindeksen viser en stigning på 12.5 pct.

fra 1949 til 1950, var den tilsvarende stigning på den tidligere indeksen i dens' opprinnelige form bare 8.1 pct. Avviket er således temmelig stort, og skyldes forskjellen i omfang og beregningsmåte mellom de to indeksserier. Ved en.

korreksjon av den opprinnelige indeksen for endringer i omfanget av vareirt-

valget mellom 1949 og 1950 blir indekstallet for 1950 109.0 (1949 100) i stedet

for 108.1. Tar en videre med i beregningene kullgruvene og elektrisitetsverkene som

ikke omfattes av de tidligere beregninger, blir indekstallet 109.4. Avviket mellom

de to indeksseriene er derved redusert til 3.1 poeng (1949 =- 100). Dette avviket må

for det vesentlige tilskrives endringene i vektene mellom de to indeksseriene.

100.0 92.5 0.54 100.0 2.03 100.0 0.16 98.5 0.10 95.4 0.26 97.4 0.21 99.1 0.05 99.8 0.04 96.9 0.02 100.0 0.02 98.1 0.34 99.0 1.81 100.0 0.03 100.0 0.11 2 - 0.34 92.2 1.63 96.5 0.09 62.8 0.26 80.3 0.07 92.0 0.59 99.7 0.02 85.5 1.08 40.2 0.22 97.8 0.81 98.6 0.11 70.7 0.82 99.8 0.09 83.9 0.15 99.7 0.30 86.4 8.53 92.2 1.12 93.9 0.91 99.5 0.22 98.6 2.25 96.2 0.97 100.0 2.05 98.8 1.54 97.8 0.18 97.9 0.19 88.0 1.36 89.3 0.32 95.5 0.29 87.1 5.93 95.1

H K

H -

H H

H I

H I

H I

H K

H K

H K

H K

H K

175

^{Nr. 7.}

Tabell 1. Industrigruppenes fordeling på eksport- og hjemmeindustri, konsum- og investeringsvare- industri, den prosentvise andel av total bearbeidelsesverdi og verdien av vareutvalget i pct. av verdi

av produksjon for egen regning.

Fordeling på industri-

grupper'

Vekt

Vare- utvalgets

andel av produksjon

for egen regning i

1950

Alle grupper 11. Bryting av kull 12. Bryting av malm 140-1 Steinbrott

140-2 Leire-, sand- og grustak 14. Steinbrott, sandtak o 1 190-1 Kalksteinbrott 190-2 Kvartsbrott

190-3 Andre mineralgruver og -brott 190-4 Torvdrift

190-5 Isdrift

19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 202-0 Meierier

202-1 Iskremfabrikker

202-2 Mjølkekondenseringsfabrikker

203-1, 2 Konservering av frukt og grønnsaker 204-1 Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker 204-2 Delikatessetilvirking, fiskematkjøkken 204-3 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk 205-1 Bygdemøller

205-2 Handelsmøller

205-3 Havregrynsmøller, framst. av corn-flakes o. 1.

206-1 Bakerier og konditorier

206-2 Kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker 208-0 Sjokolade-, dropsfabrikker o 1

209-1 Framst. av pulvere og essenser for matlaging 209-2 Margarinfabrikker

209-3 Potetmjøl- og sagofabrikker 209-4. Framst. av fôrstoffer og fôrmjøl 209-5. Framst. av andre næringsmidler 20. Næringsmiddelindustri

211-0 Brennevinsbrennerier 213-0 ølbryggerier

212, 214 Vinfabrikker, mineralvannfabrikker 21. Drikkevareindustri

22. Tobakkindustri 231-1 Ullvarefabrikker

231-2 Bomullsvare-, kunstsilke- og kunstsilkevarefabrikker 231-3 Hamp-, jute- og linvarefabrikker o 1

231-4. Framst. av bånd, lisser, elastikk og possement 232 -1, 2 Trikotasjefabrikker

233-0 Framst. av reip, snører, fiskegarn o 1 239-1, 2, 3 Andre tekstilfabrikker

23. Tekstilindustri

H = hjemmeindustri. E = eksportindustri. K = konsumvareindustri. I = investeringsvare- industri. 2 Beregnet på grunnlag av råstoffoppgaver.

H K

H K

H I

H I

H I

H K

K K

H K

H K

H K

K - K K K K K

K K

1953. 176

Tabell i (forts.).

Vare- utvalgets

andel av produksjon

for egen regning i 1950 Fordeling

industri- grupper

....nnnnnnn••••nnnn,

Vekt

241-0 Skotøyfabrikker 243-244 Bekledningsindustri

24. Bekledningsindustri og søm av tekstiler ellers 250-1 Sagbruk og høvlerier

250-9 Treimpregneringsanlegg

250-2, 8, 10, 11 Annen tre- og korkindustri 25. Tre- og korkindustri

26. Møbel- og innredningsindustri 271-1 Tresliperier

271-2 Sulfitcellulosefabrikker 271-3 Sulfatcellulosefabrikker

271-4 Papir-, papp- og kartongfabrikker 271-5 Wallboardfabrikker

272-1 Framst. av papir- og pappemballasje 272-2 Fra,mst. av tjærepapp, vokspapir o 1 272-3 Tapetfabrikker

272-4 Andre papir- og pappvarefabrikker 27. Treforedlingsindustri

28. Grafisk industri

291 -1 Garverier og pelsberederier 292 Lærvarefabrikker 29. Lærindustri

30. Gummivareindustri

311-1 Karbid- og cyanamidfabrikker 311-2 Andre elektrokjemiske fabrikker 311-3 Sprengstoff-fabrikker

311-4 Framst. av cellull og syntetiske formstoffer 311-5 Framst. av superfosfat o. a. kjem. grunnprod 312-1 Trandamperier

312-2 Sildoljefabrikker

212-3 Annen framt. og behandling av olje og fett 319-2, 3,4 Såpe-, kosmetikk- og lysfabrikker 319-5 Farge- og fernissfabrikker

319-6 Framst. av trekull og tretjære 319-7 Fyrstikkfabrikker

319-1, 8 Andre kjemiske fabrikker 31. Kjemisk industri

32. Framst. av produkter av petroleum og kull 331-0 Teglverk

332-1, 2 Glassverk, glassliperier, speilfabrikker 333-1 Porselen- og fajansefabrikker

333-2 Pottemakerier o. a. keramiske bedrifter 334-0 Sementfabrikker

339-1 Framst. av sement- og betongvarer 339-2 Framst. av mønestein, brynestein etc.

339-3 Steinhoggerier og -sliperier 339-4 Kalk- og mørielverk 339-5 Andre mineralmøller

339-6 Andre jord- og steinvarebedrffter 33. Jord- og steinvareindustri

i Timeverksindeks.

1.43 4.19 5.62 2.27 0.21 0.74 3.22 2.89 1.73 3.07 0.45 4.02 0.48 0.96 0.13 0.05 0:22 11.11 2.93 0.68 0.22 0.90 1.22 0.32 4.16 0.28 0.57 0.24 0.04 1.02 1.85 0.88 0.76 0.02 0.10 0.42 10.66 0.08 0.37 0.55 0.41 0.11 0.49 0.47 0.09 0.33 0.12 0.17 0.17 3.28

99.8 93.9 95.7 98.0 99.3 84.4 95.8 83.0 100.0 99.9 99.9 99.9 100.0 87.3 88.2 100.0 33.3 97.7

86.3 77.4 84.2 86.6 100.0 99.8 99.3 99.6 99.3 86.4 99.3 94.5 92.3 96.4 97.0 97.9 22.3 94.6 89.7 97.7 91.6 100.0 98.8 100.0 93.5 98.7 99.3 98.9 90.9 95.4 96.3

1.93 1.10 0.99 1.35 1.76 0.10 7.23 5.10 3.21 3.39 5.08 0.42 0.60 0.24 1.28 1.10 1.06 9.78 0.50 0.14 0.11 0.24 0.06 0.22 0.09 1.36 7.02 0.15 7.17

99.7 98.4 99.6 98.7 91.7 91.8 96.1 81.1 37.6 85.5 97.4 84.9 59.3 91.5 _ 69.1 86.8 93.3 50.0 84.7 64.8 92.6

2

37.6 77.8 100.0 100.0 100.0 26.19

73.81 40.14 33.67

177 Nr. 7.

Tabell i (forts.).

Fordeling på industri-

grupper

Vekt

Vare- utvalgets

andel av produksjon

for egen regning i

1950

341-1 Ferrolegeringsverk E

341-2 Rujernsverk, stål- og valseverk H I

341-3 Jern- og stålstøperier H I

342-1 Utvinning av aluminium E

342-2 Utvinning av andre metaller E

342-3 Metallstøperier H I

34. Primær jern- og metallindustri

35. Jern- og metallvareindustri H I

36. Maskinindustri H I

37. Elektroteknisk industri H I

381-1 Bygging og reparasjon av stålskip 381-2 Bygging og reparasjon av treskip 381-3, 4, 5, 6 Annen skipsindustri

382-1 Frainst. av jernbane- og sporvognsmateriell 382-2 Reparasjon av jernbane- og sporvognsMateriell 384 Bilverksteder

385-1, 2, 386, 389 Annen tran3portmiddelindustri 38. Transportmiddelindustri

395-0 Gull-, sølv- og plettvarefabrikker H K

391-0, 396-0 Instrumentmakerverksteder og framst. av musikk-

instrumenter H K

399-1, 2 Skifabrikker og andre sportsart.fabrikker H K 399-3, 4 Framst. av leketøy etc. og børste-

og

penselfabrikker H K

399-5 Framst. av knappeartikler H K

399-6 Framst. av formartikler ellers H I

399-7, 8 Andre industrielle bedrifter H K

39. Diverse industri 511-1, 2 Elektrisitetsverk 512-0 Gassverk

M. Elektrisitets- og gassverk

Eksportindustri, i alt E -

Hjemmeindustri, i alt H K+I

a) Konsumvareindustri H K

b) Investeringsvareindustri H I

Timeverksindeks. 2 Beregnet på grunnlag av råstoffoppgaver.

H K H K

14

1953. 1 7 8

Tabell 2. Produksjonsindeks for industrien 1938, 1939 og 1946-51.1

1938 1939 1946 1947 1948 1949 1950 1951

Alle grupper 73.8 78.1 69.5 81.2 90.7 100.0 112.5 120.8

Seksjon 1. Utvinning av malmer og mi-

neraler, i alt 209.3 200.8 55.6 82.1 92.5 100.0 97.8 106.8

11. Bryting av kull 65.4 68.3 21.1 73.7 95.5 100.0 79.7 102.9

12. Bryting av malm 222.7 213.1 58.8 82.9 92.2 100.0 101.9 101.8 14. Steinbrott, sandtak o 1 ^{2 • . 2 . • 2 • . 2 • . 2 • .} 100.0 113.4 139.8 19. Ekstraktiv jord- og steinindustri

ellers ² • • ² •• • ² • • ² • • ² • • ^{1 00} •0 89.7 117.4 Seksjon 2 og 3. Fabrikkindustri, i alt. . . . 67.1 72.2 69.6 82.0 91.7 100.0 112.9 121.9 20. Næringsmiddelindustri 68.8 71.6 67.4 82.1 92.0 100.0 104.6 109.4 21. Drikkevareindustri 67.8 70.5 102.0 102.7 95.9 100.0 97.1 96.6 22. Tobakkindustri 69.1 73.9 92.5 105.2 105.7 100.0 94.6 92.7 23. Tekstilindustri 58.9 67.6 61.3 74.4 86.2 100.0 115.6 122.5 24. Bekledningsindustri 66.1 69.4 60.7 74.4 90.7 100.0 113.5 112.6 25. Tre: og korkindustri

26. Møbel- og innredningsindustri 1 64 4..1 72 01 73 2.

1

88 7. J

1

f 94 5.

100•0 100.0

96.5 104.8

96.1 102.9 27. Treforedlingsindustri 70.7 83.3 69.8 85.4 97.2 100.0 113.9 122.3 28. Grafisk industri, bokbinderier 89.3 91.1 91.1 93.8 98.2 100.0 102.8 107.5

29. Lærindustri 60.9 66.1 62.2 76.9 88.0 100.0 101.6 87.6

30. Gummivareindustri 43.7 53.6 57.8 79.6 103.1 100.0 99.4 113.8 31, 32. Kjemisk industri 63.2 68.2 63.8 75.2 81.4 100.0 134.2 159.4 33. Jord- og steinvareindustri 2 58.1 2 67.8

2

74.4 2 83.4 2 91.4 100.0 117.4 129.3 34. Primær jern- og metallindustri 87.5 90.9 54.4 68.8 86.9 100.0 114.9 126.0

35. Jern- og metallvareindustri

I

^{100.0 110.8 122.5}

36. Maskinindustri

1 l l

^{100.0 114.6 125.4}

37. Elektroteknisk industri 62.5 65.0 68.1 81.3 92.5 100.0 125.8 150.6 38. Transportmiddelindustri

[ [ [

100.0 103.8 109.3

39. Diverse industri J J J 100.0 127.7 129.8

Seksjon 5. Elektrisitets- og gassverk. . . 65.7 69.3 74.7 75.2 83.1 100.0 113.9 113.9 511. Elektrisitetsverk 1

512. Gassverk

63.5 110.1

67.2 112.0

74.2 85.7

74.2 96.6

82.0 104.7

100.0 100.0

114.1 102.9

114.1 103.2 Eksportindustri, ialt .. .. .. . 106.2 110.3 65.4 79.6 92.0 100.0 119.1 133.0 Hjemmeindustri, i alt 61.1 66.0 71.1 81.1 90.2 100.0 110.2 116.5

a) Konsumvareindustri 100.0 110.2 113.3

b) Investeringsvareindustri 100.0 110.1 120.4

Fram til og med 1948 er 1938 nyttet som vektbasis. 2 Gruppene 14 og 19 er tatt med under gruppe 33.

1 Nr. 7.

Konjunkturdiagrammer.

B. Utlandet A.

Norge

:

Side

1. Sysselsetting og arbeidsløyse . .. *1

2. Industriproduksjon *2

3. Utenrikshandel *2

4. Valutabeholdning 43

5. Import- og eksportpriser • • . *3

6. Skipsfrakter *4

7. Engrospriser *4

8. Levekostnader *5

9. Detaljomsetning *5

Side

10. Sysselsetting i industrien *6

11 Industriproduksjon *6

12 Engrospriser *7

13 Varebyttebalanse . *7

14. Eksportvolum *8

15. Importvolum *8

A. Norge.

I. Sysselsetting og arbeidsløyse.

Sysselsatte pliktig syketrygdede og helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang.

ov mcinedstoll personerGjennomsnitt /000

./000 SYSSELSETTING / ALTI AR8EIOSLOYSE1

• 1I

NIME NoENNGER

0. BYGG OG ANLEGG

/948 49 SO 5/ 52 200.

NDUSTM

./ 4 5 N

/952 N 195j ^{1 4 'la}

1952 1953

Mars

I

April Mai Mars April

I

Mai

Industri 1000 personer

Bygge- og anleggsvirksomhet » »

Andre næringer » »

I alt » »

Arbeidsløse » »

318 90 528 936 17

316 92 512 920 13

320 99 513 932 7

317 317 321 99 106 113 518 507 511 934 930 945

24 16 8

/9.38./b0 MinesOr/toms/PM

i ore

Beregne/ etter somme /o// pd orbeldsdoger i hver môned.

4.WHELE INDUSTRIEN

1953.

*2

2. Industriproduksjon.

1952 1953

Mars April Mai Mars April Mai

Hele industrien 1938 = 100 153 • 152 158 161 155 160

Eksportindustri —»— 141 136 139 149 139 137

Hjemmeindustri --4— 159 161 167 167 164 172

3. Utenrikshandel.

/949.KI0

:,

1

_{/ %} iofEA'SPORTVOLUM

igo _/A _{/ ‘} 4

J % .

e' 1 / ‘

A A.

_{• -,,}

v•

^,

-

...

*IMPORTVOLUM

/948'49 50 -15/ 152 ^{.1 1. ,1 .41-1.41.0. 4 1- J . 0, . 0 1 i I. . All A 'Al}

hk ^,,,

^{. .4 . 3 i 011 II 1 , ,, 14/}

h

, . 4 . S . 0 , 1 0

1952 1953

Marsi April Mai Mars 1 April J Mai Importverdi (med skip) Mill. kr. 532 531 513 643 495 505

Eksportverdi (med skip) —»— 417 355 325 330 283 269

Importoverskott —»— 115 176 188 313 212 236

Importvolum (uten skip) 1949 = 100 124 118 120 136 125 ..

Eksportvolum (uten skip) . .. . —»— 147 113 118 148 134 ..

*3

Nr. 7.

4. Valutabeholdning.

Norges Banks netto valutabeholdning er differansen mellom på den ene side kortsiktige tilgodehavender i uti (inkl. midlertidige anbringelser i gull), clearingtilgodehavender, uten- landske rentebærende verdipapirer og på den annen side gjeld til utenlandske banker og clearinggjeld. Balanse overfor EPU er gjeld eller tilgodehavende ut over utgangsstil- lingen på 429 mill. kr.

Ved årels u/gong MR he

'600

`

Ved månedens ulgong

. NETTO vALUTABENOLD/v. I N. .

. ••••... ,..••••• .

.../ ...

n It '.'•n /.

4

.

^• YAKS/EBANKENE. S NETTOFORDR.

+ I UTLANDET

0

4, -n .... .,...„

—,%"''''

•

-I

.. ., BALANSE OVERFOR E.I.: U. \

.200. N..,

1948' 49 j SO i 51 ' .52 I. u / j 44 j- 4 -1 " 4 1 j o -1-" -1- j. 1 -1 ' -I 4/ 1/91: 4 -1 j -' * '' 40141//1/1/14,0,,0

/953

1952 1953

Mars I April I Mai Mars April Mai Netto valutabeholdn. i Norges Bank. Mill. kr. 565 570 593 594 555 534 Balanse overfor E P U —»— +. 59 +. 58 + 30 +207 +220 +249 Aksjebankenes nettofordr. i utlandet —»— 166 167 150 205 215 249

5. Impört- og eksportpriser.

15;49=1001

160

,..." /' ^vg/EA'SPORTPRISER

/50 I- \ /

A / ‘

140 / ‘t A

, / / N

i

DO / NIMPORTPRISER

r ‘

'1

/ • .. ••n

%

I _//0

•

.

J

. /*gBYTrEFORNOLD

%

) ./

\ / 1

‘ /

90 ...

194 49 5/ 152 4 .. M.. /1 '4'S 0 N

/9

/,-, 4 .11/-14 S I- 0 -1 1,

/952 ^{, Ai A A/}/953^{iii i 4}

$ . 0 N 0

1952 1953

. Feb. Mars 1 April Feb. Mars I April

_

Importprisindeks (uten skip) .. 1949 = 100 138 136 146 131 138 124 Eksportprisindeks (uten skip) . —s--- 152 156 152 119 120 109

Bytteforhold (-b_a --) ( —»— 110 115 104 91 87 88