1/83 B U D S J E T T N E N N D A

NR 1/83

B U D S J E T T N E N N D A FOR F I S K E N Æ R I N G E N

L@PJNSQNHETSUNDERS@KELSER 1981

helzrsdrevne fiskefartØyer

i st@rrelsen 5.0-12.9 meter 1.1.

BUDSJETTNEMNDA _FOR FISKENERINGEN

LØNNSGMHETSUNDERSØKELSER

helårsdrevne fiskefartØyer

i stØrrelsen 8,O - 12,9 meter lengste lengde

F O R O R D

I denne melding presenterer Budsjettnemnda for fiskenæringen resultatene fra sine lØ~somhetsundersØkeIser 1981 for "vanlig godt drevne og vel utstyrte fartØyer som brukes til fiske året rundt" i stØrrelsen 8,O - 12,9 meter lengste lengde. Dette er en viderefØring av undersgkelsene for fartØyer i stØrrelsen 25 - 39 fot kjenningslengde for årene 1977 - 79 og 8,9-12,9 m 1.1. for 1980.

UndersØkelsens daglige leder, konsulent Jan Einar Hellesland, Kontoret for driftsØkonomiske undersØkelser, Fiskeridirektoratet, har ledet arbeidet med denne meldingen.

Budsjettnemnda har godkjent meldingens innhold og form.

Bergen, oktober 1982

Per L. Mietle

I N N H O L D

f l l l ~ l l l f f l l l l l l l l l l l l l l l l

S i d e 1. I n n l e d n i n g

1.1. Budsjettnemndas oppnevning, mandat og a r b e i d 1 . 2 . Avgrensing a v fartØymassen

1 . 3 . F a r t Ø y g r u p p e r i n g i 1981-undersØkelsen

1 . 4 . E n d r i n g e r i f o r h o l d til t i d l i g e r e u n d e r s Ø k e l s e r 1 . 5 . R e g n s k a p s m a t e r i a l e t

1 . 6 . F o r d e l i n g e n a v f a r t Ø y e n e e t t e r s t Ø r r e l s e , a r t og a l d e r

2 . D r i f t s r e s u l t a t e r 1981

2 . 1 . R e s u l t a t e n e s e t t på l a n d s b a s i s

2 . 2 . F o r s k j e l l e r e t t e r f a r t Ø y e n e s s t Ø r r e l s e 2 . 3 . G e o g r a f i s k e u l i k h e t e r

2 . 4 . F o r s k j e l l e r e t t e r f i s k e r i k o m b i n a s j o n e r

3. T a b e l l v e r k D r i f t s r e s u l t a t e r O v e r s i k t s t a b e l l e r

T a b e l l 5 - ⁷

Sammenveide fartqiygrupper T a b e l l 8 - ²⁴

FartØyene g r u p p e r t e t t e r d r i f t s f o r m T a b e l l 25 - 49

FartØyene g r u p p e r t e t t e r f y l k e og s t Ø r r e l s e T a b e l l 50 - ⁸²

4. B e r e g n i n g s p r i n s i p p e r og d e f i n i s j o n e r m.v.

5 . Spredningsmål

6 . S l u t t m e r k n a d e r

B i l a g . K o d e l i s t e og oppgaveskjema b r u k t i lØmsom-

hetsundersqikelsen f o r 1981.

Tabell l

Tabell 3.

Tabell 4.

Tabell 5.

Tabell 6.

Tabell 7.

Tabell 8.

Tabell 9.

4

T A B E L L I N N H O L D

FartØygruppering etter hjemsted og stulrrelse.

Kartlegging 1981. Samlet driftstid i uker fordelt på redskap og fiskeslag innen de enkelte fartØy- grupper etter driftsform.

Side

18

Beregnet antall helårsdrevne fartØyer mellom 8,O - 12,9 m fordelt etter hjemsted og driftsform

i 1981. 2 4

Beregnet masse av helårsdrevne fiskefartØyer 8,O - ^{12,9 n} fordelt etter hjemsted og stpr- relse 1981.

Driftsresultater. Oversiktstabeller Sammendrag driftsresultater 1980-81.

Helårsdrevne fiskefartØyer 8,O - ^{12,9 m.}

Veid gjennomsnitt pr. fartØy.

Driftsresultater for helårsdrevne fartØyer

8,0 - ^{12,9 m} 1980-81. Gruppert etter driftsform.

Gjennomsnitt p r . fartØy. 3 4

Driftsresultater for helårsdrevne fartØyer 8,O - 12,9 m for 1980-81. Gruppert etter

hjemsted og stØrrelse. Gjennomsnitt pr. fartØy. 3 5

Driftsresultater 1981. Sammenveide fartdygrupper.

FartØyer i stØrrelsen 8,O - ^{12,9 m fra hele}

landet.

FartØyer i stØrrelsen 8,O - 12,9 m "Torske- fiskerier" hele landet.

Tabell 10. FartØyer i stgrrelsen 8,O - 12,9 m Makrell- og

sild/brislingfiske, hele landet

Tabell I l .

Tabell 12.

Tabell 13.

Tabell 14.

Tabell 15.

Tabell 16.

Tabell 17.

Tabell 18.

Tabell 19.

Tabell 20.

Tabell 21.

Tabell 22.

Tabell 23.

Tabell 24.

FartØyer i st6rrelsen 8,O - 12,9 m Rekefiske hele landet.

FartØyer i stØrrelsen 8,O - 8,9 m hele landet.

FartØyer i stgrrelsen 9,O - 9,9 m hele landet.

FartØyer i stØrrelsen 10,O - ^{10,9 m hele}

landet.

FartØyer i stØrrelsen 11,O - 12,9 m hele landet.

FartØyer i stgrrelsen 8,O - ^{12,9 m Finnmark.}

FartØyer i stgrrelsen 8,O - 12,9 m Troms.

F a r t ~ ~ e E i stgrrelsen 8,O - ^{12,9 m Nordland.}

FartØyer i starrelsen 8,O - ^{12,9 m MØre og}

Romsdal.

FartØyer i stgrrelsen 8,O - ^{12,9 m Sogn og}

F j o rdane .

FartØyer i stgrrelsen 8,O - ^{12,9 m} Hordaland.

FartØyer i stØrrelsen 8,0 - ^{12,9 m Rogaland.}

FartØyer i stØrrelsen 8,O - ^{12,9 m SØr og}

Østlandet.

S i d e

39

D r i f t s r e s u t a t e r 1981.

FartØyene g r u p p e r t e t t e r d r i f t s f o r m ( f i s k e r i ) .

T a b e l l 25. F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , Finnmark.

T a b e l l 26. F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , Troms.

T a b e l l 27. Rent j u k s a f i s k e , Nordland.

T a b e l l 28. F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , Nordland (med u n n t a k a v H e l g e l a n d ) .

T a b e l l 29. F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , H e l g e l a n d

T a b e l l 30. L i n e f i s k e , Finnmark

T a b e l l 3 1 . L i n e f i s k e , Troms.

T a b e l l 3 2 . L i n e f i s k e , Nordland.

T a b e l l 3 3 . K v e i t e f i s k e med k o m b i n a s j o n e r , Nord-Norge.

T a b e l l 3 4 . Ren r e k e t r å l i n g og r e k e t r å l i n g med kombinasjoner Nord-Norge og TrØndelag.

T a b e l l 35. F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , TrØndelag.

T a b e l l 36. L a k s e f i s k e med kombinasjoner, TrØndelag.

T a b e l l 3 7 . Andre f i s k e r i k o m b i n a s j o n e r , TrØndelag.

T a b e l l 38. a l e f i s k e . Hele l a n d e t .

T a b e l l 3 9 . P i g g h å f i s k e , SØr-Norge.

T a b e l l 40. F i s k e e t t e r l a n g e og brosme, SØr-Norge.

S i d e 5 3

T a b e l l 41. S e i n o t f i s k e , SØr-Norge.

T a b e l l 42.

T a b e l l 43.

T a b e l l 44.

T a b e l l 45.

T a b e l l 46.

T a b e l l 47.

T a b e l l 48.

T a b e l l 49.

T a b e l l 5 0 .

T a b e l l 5 1 .

T a b e l l 5 2 .

T a b e l l 5 3 .

T a b e l l 5 4 .

T a b e l l 5 5 .

T a b e l l 56.

T a b e l l 5 7 .

T a b e l l 5 8 .

T a b e l l 5 9 .

F i s k e e t t e r t o r s k a r t e t f i s k , MØre og Romsdal

F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , V e s t l a n d e t . (Med unntak a v MØre og Romsdal).

F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , S Ø r l a n d e t

F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , Ø s t l a n d e t .

Ren r e k e t r å l i n g , SØr-Norge.

R e k e t r å l i n g med k o m b i n a s j o n e r , SØr-Norge.

F i s k e e t t e r m a k r e l l , h e l e l a n d e t .

F a r t g y e r som i k k e i n n g å r i gruppe 001 - 027 ( t a b e l l 25-48).

D r i f t s r e s u l t a t e r 1981.

FartØyene g r u p p e r t e t t e r f y l k e og s t Ø r r e l s e . F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 8,O - 8 , 9 m , Finnmark.

F a r t Ø y e r i s t g r r e l s e n 9,O - ^{9 , 9} m , Finnmark.

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 10,O - 1 0 , 9 m , Finnmark.

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 1 1 , O - ^{1 2 , 9} m , Finnmark.

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 8,O - ^{8 , 9} m , Troms F a r t Ø y e r i s t ~ r r e l s e n 9,O - ^{9 , 9 m , Troms.}

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 10,O - ^{1 0 , 9} m , Troms.

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 1 1 , O - 1 2 , 9 m , Troms.

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 8,O - 8 , 9 m , Nordland.

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 9,O - 9 , 9 m , Nordland.

S i d e

70

Tabell 60.

Tabell 61.

Tabell 62.

Tabell 63.

Tabell 64.

Tabell 65.

Tabell 66.

Tabell 67.

Tabell 68.

Tabell 69.

Tabell 70.

Tabell 71.

Tabell 72.

Tabell 73.

Tabell 74.

Tabell 75.

Tabell 76.

Tabell 77.

Tabell 78.

Side FartØyer i stdrrelsen 10,O - 10,9 m, Nordland. 88

FartØyer i stdrrelsen 11,O - 12,9 m, Nordland. 89

FartØyer i stgrrelsen 8,O - 8,9 m, TrØndelag. 9 O FartØyer i stgrreisen 9,O - 9,9 m, TrØndelag. 9 1

FartØyer i stØrrelsen 10,O - 10,9 m, TrØndelag. 9 2 FartØyer i stØrrelsen 11,O - 12,9 m, TrØndelag. 9 3

FartØyer i stdrrelsen 8,O - 8,9 m, MØre og Romsdal. 9 4

FartØyer i stqirrelsen 9,O - 9,9 m, MØre og Romsdal. 95 FartØyer i stØrrelsen 10,O - 10,9 m, MØre og Romsdal. 96

FartØyer i stØrrelsen 11,O - 12,9 m, MØre og Romsdal. 97 , FartØyer i starrelsen 8,O - 8,9 m, Sogn og Fjordane. 9 8

FartØyer i stgrrelsen 9,O - 9,9 m, Sogn og Fjordane. 99 FartØyer i stØrrelsen 10,O - 10,9 m, Sogn og

Fjordane.

FartØyer i stgrrelsen 8,O - 8,9 m, Hordaland. 101

FartØyer i stØrrelsen 9,O - 9,9 m, Hordaland. 102 FastØyer i stØrrelsen 10,O - 10,9 m, Hordaland. 1.03

FartØyer b stØrrelsen 8,O - 8,9 m, Rogaland. 104

i

FartØyer i stgrreisen 9,O - 9,9 m, Rogaland. 105

FartØyer i stØrrelsen 10,O - 10,9 m, Rogaland. 106

Tabell 79. FartØyer i stØrrelsen 8,O - ^{8,9 m ,} SØrlandetj Østlandet.

Tabell 8 0 . FartØyer i stØrrelsen 9,O - 9 , 9 m , S@rlandet/

Østlandet.

Tabell 8 1 . FartØyer i starrelsen 10,O - ^{1 0 , 9 m} SØrlandet/

Østlandet.

Tabell 82. Fartqiger i stØrrelsen 11,O - ^12,9 m, S ~ r l a n d e t / Østlandet.

S i d e

107

Budsjettnemnda har fra 1968 offentliggjort resultater fra 1Ønnsomhetsunder- sgkelser for fartØyer på 40 fot og over.

De £Ørste 1ØnnsomhetsundersØkelser for fartØyer under 40 fot foretok nemnda for årene 1974, 1975 og 1976. I disse årene var fartØystØrrelsen 20 - 39 fot kjenningslengde, og undersakelsen omfattet fartdyer fra Finnmark til Rogaland.

Nemnda fant resultatene for usikre til offentliggjØring. Usikkerheten skyldtes hovedsakelig lav svarprosent og problemer med å skille de helårsdrevne fiske- fartØyer fra de ikke-helårsdrevne. Dessuten var det stor usikkerhet beheftet ved beregningen av den totale masse av helårsdrevne fartØyer i denne stØrrelse og fordelingen av denne på de ulike fartØygrupper.

For å få bedre kjennskap til det totale antall helårsdrevne fartØyer og deres drift, utfØrte nemnda gjennom særskilte undersdkelser (i 1977, 1979 og 1981) .

en kartlegging av driftstid og aktivitet til de enkelte merkepliktige fartØyer.

Samtidig ble nedre fartØygrense hevet til 25 fot. Som en fØlge av dette

bedret materialet seg, og et sammendrag av resultatene ble offentliggjort for 1977 og 1978.

Svarprosenten viste også en positiv utvikling slik at nemnda fant å kunne offentliggj~re såvel sammendragstall som resultatene for de enkelte fartØy- grupper for 1979, 1980 og i den foreliggende melding for 1981.

I tråd med den alminnelige overgang fra fot til meter som måleenhet for

fartØystØrrelse, er fartgygrensene fra og med i 1980-undersØkelsen endret fra

25-39,9 fot kjenningslengde til 8-12,9 meter lengste lengde.

1.1. BUDSJETTNEHNDAS OPPNEVNING! MANDAT OG ARBEID.

Som et ledd i omleggingen i forhandlingene om statsstØtte til fiskenæringen ble det i 1964 inngått en hovedavtale for fiskenæringen mellom Norges Fiskarlag og staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtalen ble underskrevet av partene den 3.6.1964.

I hovedavtalen heter det i § 5:

"Beregningsmateriale.

Departementet nedsetter en budsjettnemnd for fiskenæringen med representanter for næringen og myndighetene. Nemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene. Det nærmere mandat for nemnda utformes av departementet i samråd med Norges Fiskarlag.

Det skal tas sikte på å stille opp årlige totalregnskap og totalbudsjett for næringen.

Departementet vil i samråd med Norges Fiskarlag sØrge for å utrede sp~rsmålet om beregningen av 1Ønnsevne under normale fangstforhold for vanlig godt

drevne og vel utstyrte fartØyer som brukes til fisket året rundt. Departementet vil videre i samråd med Norges Fiskarlag få gjennomfgrt best mulig drifts- Økonomiske undersØkelser for et representativt utvalg av slike fartØyer."

Den nåværende budsjettnemndas medlemmer ble oppnevnt av Fiskeridepartementet 23. januar 1981 med funksjonstid fram til 30. oktober 1983.

Medlemmer er: Kst. byråsjef Knut Einar Fjulsrud, Statistisk Sentralbyrå, formann, (23.1.81-3.1.82)

Byråsjef Svein Lasse RØgeberg, Statistisk Sentralbyrå, formann, (fra 4.1. 1982),.

Byråsjef Gunnar KjØnnØy, Fiskeridepartementet.

AvdelingsdirektØr Per L. Mietle, Fiskeridirektoratet.

Avdelingsleder Jakob Valderhaug, Norges Fiskarlag.

Fisker A m i d Syvertsen, Norges Fiskarlag.

Som varamenn har Fiskeridepartementet oppnevnt:

FØrstekonsulent Jan Chr. JØrgensen, Statistisk Sentralbyrå, for Byråsjef Svein RØgeberg, Fiskeridepartementet

FØrstekonsulent Eivind Reiten, Fiskeridepartementet til 9.6.82 og fØrstekonsulent Martin Ivar AaserØd, Fiskeridepartementet fra 10.6.82 for Byråsjef KjØnnØy, Fiskeridepartementet

Konsulent Sigmund Engesæter, Fiskeridirektoratet,

for avdelingsdirektdr Per L. Mietle

Sekretær Inge Flage, Norges Fiskarlag til 14.11.82 og sekretær Vigdis Tuseth, Norges Fiskarlag fra 15.11.82 for for avdelingsleder Jakob Valderhaug

Fisker Sverre Sletten, Norges Fiskarlag, for fisker Arvid Syvertsen

Budsjettnemnda for fiskenæringen er gitt fØlgende mandat:

"Budsjettnemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene om statsstØtte til fiskenæringen.

Hvert år skal nemnda legge fram:

1. Resultatene av driftsØkonomiske undersØkelser for vanlig godt drevne og vel utstyrte fiskefartØyer som driver helårsfiske.

2. Totalregnskap og totalbudsjett for fiskenæringen.

Det forutsettes at Budsjettnemnda etter eget initiativ eller etter anmodning fra Fiskeridepartementet eller Norges Fiskarlag også skal kunne legge fram annet materiale som kan være av betydning for forhandlingene."

Det daglige arbeidet med de driftsØkonomiske undersgkelser som er nevnt i pkt. 1 i mandatet, er overlatt Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts-

Økonomiske undersØkelser. Dette kontoret fungerer som sekretariat for nemnda i forbindelse med undersØkelsene.

Statistisk sentralbyrå står for det vesentligste av arbeidet med det total- regnskap for fiskenæringen som er nevnt i pkt. 2 i mandatet. Slike regnskaper har vært utarbeidet for hvert år fra og med 1965.

1.2. AVGRENSING AV FARTØYMASSEN.

De driftsØkonomiske undersØkelser skal omfatte "vanlig godt drevne og vel utstyrte fartbyer som brukes til fiske året rundt". Et retningsgivende, men ikke helt ufravikelig krav Budsjettnemnda har satt til fartØyene under 13 m 1.1. for å komme med i undersØkelsen, er at de i unders~kelsesåret har vært

brukt til ervervsmessig fiske i minst 30 uker, og at eieren er yrkes-/ arbeidsfØr (dvs. pensjonister/ufØre kommer ikke med). Som driftstid regnes her også

forberedelse og avslutning av et fiskeri. Driftstiden skal også normalt

utgjØre minst 120 dager på fiske. Disse kravene kan det iempes noe på for

fartØyer som p; grunn av fangststopp, strenge reguleringer 0.a. ikke oppnår

den driftstid som de normalt ellers ville hatt.

1.3. FARTØYGRUPPERING I 1981-UNDERSØKELSEN

FartØyene i 1ØnnsomhetsundersØkelsen er inndelt i grupper etter to hoved- prinsipper. Den ene inndelingsform grupperer fartØyene etter hjemsted og stØrrelse, se tabell 1. Den andre grupperer fartØyene etter driftsform, se tabell 2. De ikke helårsdrevne fartØyer er tatt med som egen fartØygruppe i tabell 2. LØnnsomhetstall for denne fartØygruppe inngår ikke i 1Ønnsomhets- undersdkelsen

Med disse to prinsippene for fartgygruppering kan en få fram geografiske ulikheter, forskjeller etter fartØystØrrelse og fiskerikombinasjoner.

I undersqikelsene spiller gruppeinndelingen en dobbeltrolle:

For det farste skal den £2 fram tall som er nyttige i vurdering av behov for og utformingen av stØttetiltak.

For det andre har gruppeinndelingen betydning for den statistiske usikkerhet tallene er beheftet med, spesielt ved beregning av samlet gjennomsnitt for flere enkeltgrupper, f-eks. fylkes-/regionsresultater, landsgjennomsnitt 0.1.

For begge disse hensyns vedkommende har en forsØkt å finne grupperinger som gjØr at fartØyene innen de enkelte grupper har mest mulig ensartet drift. På den måten vil grupperingen fange opp forskjeller gruppene i mellom vedrØrende driftsforholdene de enkelte grupper er underlagt og endringer i disse over tiden.

Ved beregning av gjennomsnittstall der flere av gruppene er slått sammen, benyttes veide gjennomsnitt. Vektene som benyttes er antall helårsdrevne fartØyer i de enkelte grupper. Dette antallet har en kommet fram til på grunnlag av resultatene i de aktivitetsundersØkelser Budsjettnemnda foretar hvert annet år. For de mindre fartØyene skjedde dette sist i 1981. Den gjaldt da alle fartØyer i merkeregisteret i stØrrelsen 8,2-12,9 m 1.1. Aktivitets- undersØkelsen for 1981 viste at det totale antall helårsdrevne fartØyer 1s på 2.614. Fordelingen av fartØyene på de enkelte fartØygrupper etter fylke/stØrrelse og driftsform er vist i henholdsvis tabell 3 og 4.

1.4. ENDRINGER I FORHOLD TIL 1980-UNDERSØKELSEN.

I 1981-undersØkelsen ble det foretatt endringer i noen av gruppene etter

driftsform. Dette gjelder for £Ølgende grupper i 1980-undersØkelsen:

Gruppe 005: F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , f a r t Ø y e r f r a Nordland

I I

010: Ren r e k e t r å l i n g , f a r t Ø y e r f r a Nord-Norge og TrØndelag.

I I

011: R e k e t r å l i n g m/kombinasjoner, f a r t Ø y e r f r a Nord-Norge og TrØndelag.

" 015: F i s k e e t t e r å l , hummer og k r a b b e , f a r t Ø y e r f r a SØr-Norge.

" 019: F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , f a r t Ø y e r f r a V e s t l a n d e t .

Ad 005: F a r t Ø y e r f r a Nordland som h a r d r e v e t f i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k i mer enn h a l v e d r i f t s t i d e n ( u n n t a t t f a r t g y e r som h a r d r e v e t d e t t e f i s k e i kombinasjon med r e k e - e l l e r k v e i t e f i s k e , som h a r d r e v e t r e n t j u k s a f i s k e e l l e r h a r b r u k t l i n e i mer enn h a l v e d r i f t s t i d e n ) - som i 1980-undersØkelsen u t g j o r d e gruppe 005 - e r i den f o r e l i g g e n d e undersØkelsen d e l t opp i t o g r u p p e r . Den ene gruppen i n n e h o l d e r f a r t Ø y e r f r a H e l g e l a n d som h a r d r e v e t s l i k t f i s k e (006 i 1 9 8 1 ) ) mens den a n d r e o m f a t t e r f a r t Ø y e n e e l l e r s i Nordland med denne d r i f t s - formen (gruppe 005 i 1 9 8 1 ) .

Ad 010 og 011: De t o gruppene f o r f a r t Ø y e r som d r e v r e k e f i s k e , e r s l å t t sammen i e n gruppe i 1981-undersØkelsen (gruppe 0 1 1 ) . D e t t e s k y l d e s l i t e n d e l t a k e l s e i gruppene.

Ad 015: Denne gruppe o m f a t t e t i 1980-undersØkelsen s å p a s s u l i k e d r i f t s f o r m e r a t e n i den f o r e l i g g e n d e undersqikelse h a r d e l t den opp i t o nye. Den e n e o m f a t t e r f a r t Ø y e r i h e l e l a n d e t som h a r d r e v e t å l e f i s k e som v i k t i g s t e f i s k e r i i 1981 r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d e n (gruppe 015 i 1 9 8 1 ) . Den a n d r e o m f a t t e r

f a r t Ø y e r med krabbe- og hummerfiske som v i k t i g s t e f i s k e r i (gruppe 016 i 1 9 8 1 ) .

Ad 019: I 1980-undersØkelsen o m f a t t e t gruppe 019 f a r t Ø y e r f r a V e s t l a n d s f y l k e n e som hadde f i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k som v i k t i g s t e f i s k e ( u n n t a t t i kombi- n a s j o n med r e k e f i s k e , e l l e r h v o r s e i n o t f i s k e e l l e r f i s k e e t t e r l a n g e og brosme u t g j o r d e mer enn h a l v p a r t e n a v d r i f t s t i d e n ) . I 1981-undersØkelsen h a r e n d e l t opp denne gruppen i t o nye - den e n e f o r f a r t Ø y e r f r a MØre og Romsdal

(gruppe 0 2 0 ) , den a n d r e f o r f a r t Ø y e r f r a r e s t e n a v V e s t l a n d e t (gruppe 0 2 1 ) . S å l e d e s f å r e n £Ølgende nye g r u p p e r i 1981-undersqikelsen:

Gruppe 005: F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , f a r t Ø y e r f r a Nordland, u n n t a t t H e l g e l a n d .

" 006: F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , f a r t Ø y e r f r a H e l g e l a n d .

"

011:

"

Ren r e k e t r å l i n g og r e k e t r å l i n g m/kombinasjoner,

f a r t Ø y e r f r a Nord-Norge og TrØndelag.

Gruppe 015: F i s k e e t t e r å l , f a r t q i y e r f r a h e l e l a n d e t .

I t

016: F i s k e e t t e r krabbe og hummer, f a r t Ø y e r f r a h e l e

l a n d e t .

l t

020: F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , f a r t Ø y e r f r a MØre og Romsdal.

I l

021: F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k . F a r t Ø y e r f r a V e s t l a n d s - f y l k e n e u n n t a t t MØre og Romsdal.

1 . 5 . REGNSKAPSKATERIALET.

En h a r i 1981-undersØkelsen b e n y t t e t 630 r e g n s k a p e r f r a h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r a D e t t e u t g j Ø r r u n d t 24 p r o s e n t a v a n t a l l h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r e

F o r d e l i n g e n a v regnskapene p å d e u l i k e fartqiygruppene e r g j e n g i t t i t a b e l l 5-7 og i t a b e l l v e r k e t .

D e t b l i r i k k e o f f e n t l i g g j o r t r e s u l t a t e r f o r f a r t Ø y g r u p p e r med f æ r r e enn 5 r e g n s k a p e r e l l e r f æ r r e r e g n s k a p e r enn 10 p r o s e n t a v gruppens t o t a l e a n t a l l h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r . I f a r t q i y g r u p p e r i n g e n e t t e r d r i f t s f o r m f a l t gruppe 001:

"Rent j u k s a f i s k e e t t e r " t o r s k e a r t e t " f i s k , Finnmark", gruppe 016: " F i s k e e t t e r k r a b b e og hummer, h e l e l a n d e t " og gruppe 027: " F i s k e e t t e r s i l d og

b r i s l i n g , h e l e l a n d e t " , u t . I den a n d r e g r u p p e r i n g e n - e t t e r f y l k e og s t Ø r r e l s e -

kom d e t f o r f å s v a r i n n i gruppene f o r d e s t Ø r s t e f a r t Ø y e n e (11,O-12,9 m) f r a Sogn og F j o r d a n e , Hordaland og Rogaland.

1 . 6 . FOmELING AV FARTØYENE ETTER STØRRELSE, MtT OG ALBER.

I e n u n d e r s g k e l s e a v denne t y p e - d e r de Økonomiske r e s u l t a t e r f o r a l l e h e l å r s d r e v n e f a r t q i y e r i s t a r r e l s e n 8,O-12,9 m ( k a r t l a g t masse) b e r e g n e s på g r u n n l a g a v d a t a f r a e t mindre a n t a l l a v d i s s e ( u t v a l g ) - e r d e t a v s t o r

b e t y d n i n g a t f a r t d y e n e i u t v a l g e t e r sammensatt på e n måte som e r r e p r e s e n t a t i v t f o r h e l e massen.

Ved v u r d e r i n g a v s e p r e s e s t a t i v i e e t e n a v f a r t Ø y e n e i u t v a l g e t , v i l e n t a i

b e t r a k t n i n g f a k t o r e r som en v e t - e l l e r h a r grunn til å t r o - p å v i r k e r f a r t Ø y e n e s

Økonomiske r e s u l t a t e r . Av s l i k e f a k t o r e r v i l e n i d e t t e a v s n i t t e t sammenlikne

f o r d e l i n g e n e t t e r f a r t Ø y s t Ø r r e l s e , b y g g e m å t e / r n a t e r i a l e , å p e n / d e k k e t og a l d e r .

Da det vil fØre for langt å foreta en analyse av representativiteten for hver enkelt fartgygruppe, vil en konsentrere seg om fordelingen av det totale antall fartØyer i utvalg og masse. Detaljopplysninger om de enkelte grupper kan fås - så langt anonymitetskravet tiliater - ved henvendele til Budsjett- nemndas sekretariat.

Nedenfor er gjengitt fordelingen etter stØrrelse av fartØyer i utvalg og masse.

Utvalg

Antall Prosent 8,O-8,9 m : 223 37 9,O-9,9 m

:

175 2 8 10,O-10,9 m

:

132 2 1 11,O-12,9 m : 90 14

I alt 630 100

Masse

Antall Prosent 9 65 3 7 721 2 8 532 2 O

396 15

2614 100

Av tallene ser en at det er ubetydelige forskjeller mellom stØrrelsesfordelingen i utvalget og i massen, landet sett under ett.

Aldersfordelingen i utvalg og masse er gjengitt i tabellen nedenfor.

Utva l g

Antall Prosent

0-9 år 334 5 4

10-19 " 135 2 2 20-29 " 65 10

30-39 " 42 7

40 år og mer: 4 7 7

I alt 623 100

7 fart. uoppg.

Masse

Antall Prosent

1276 49

583 23

322 12

179 7

30 fart. uoppg.

En ser at det heller ikke er noe betydelig forskjell i sammensetningen etter alder i utvalg og masse, selv om det er 5 prosentenheter stØrre andel av fartØyer i alderen 0-9 år i utvalget enn i massen.

Som nevnt ovenfor kan også fartØyenes art og byggemateriale ha betydning for lgnnsomheten. I forbindelse med beregning av fartØyenes gjenanskaffelsesverdi har en i undersØkelsene for disse fartØyene funnet det hensiktsmessig å dele fartqiyene inn i trefartØyer, plastfartØyer og fartØyer av annet byggemateriale.

TrefartØyer deler en videre i åpne og dekkede, klink- og kravellbygde. Sammen-

setningen av fartqiyene i utvalget og massen etter denne inndeling, er gjengitt

nedenfor.

Utvalg Masse

Antall Prosent Antall Prosent

Åpne trefart. : 109 17 483 19

Klinkbygde 83 13 363 1 4

Kravellbygde : 26 4 120 5

Dekte trefart. _: 358

^P

5 7 Klinkbygde 1 3 1 2 1 Kravellbygde : 227 3 6

Plastfart. 149 2 4 629

^P

24

Andre fart. 14

^P

2 7 7 3

I alt 630 100 2614 100

P

Av denne tabellen ser en at det bare er ubetydelige forskjeller i fordelingen av fartØyene i utvalg og masse.

For landet sett under ett tyder tallene for fordelingen av fartØyene etter ulike driftspåvirkende faktorer på at fartØyene har en tilnærmelsesvis

(forholdsvis ensartet) lik sammensetning i utvalg og masse. FØlgelig vil utvalget være representativt landet sett under ett i relasjon til de krit- eriene en har benyttet ovenfor.

Selv om sammensetningen ikke atskiller seg vesentlig på de felter som er

nevnt ovenfor, kan en imidlertid ikke med full sikkerhet si at de beregnede

resultater dermed er helt riktige for massen. Det er jo en kjent sak at det

vil være tilfeldige variasjoner i de Økonomiske resultater selv for like

fartgyer, noe som kan skyldes forskjeller i de naturforhold fisket utØves

under, forskjeller i personlig dyktighet og andre egenskaper hos skipper med

mannskap, osv. ("flaks/uflaks", "skippereffekt", mannskapenes dyktighet, vær

og vind osv). Av den grunn er det av stor viktighet at en innen hver gruppe

har et så stort utvalg som mulig slik at sannsynligheten for å dekke inn alle

disse aspektene i utvalget av fartØyer er stØrst mulig. Som hovedregel vil

den usikkerheten som skriver seg fra disse tilfeldige variasjonene avta med

stigende antall fartØyer i utvalget.

TABELL 1.

FARTØYGRUPPERING ETTER HJEMSTED OG S T Ø R W L S E

FartØystØrrelse meter

Fylke/region

(hvor fartØyet er registrert)

Finnmark

Troms

Nordland

MØre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Hordaland

Rogaland

S ~ r l a n d / Ø s t l a n d

Kartlegginger

1 9 8 1

Samlet driftstid i uker fordelt p3

redskap og fiskeslag innen de enkelte fart~ygrupper etter driftsform (fiskeri)

Fartøy

gruppe Fiskeri/fiskerikornbinasjon/hjemsted Kartleggingsresultater

s--

O01 Rent juksafiske etter corskeartet iisk. Antall farteyer: 31

Finnmark. Total driftsrid: 106 3

Viktigste redskap: Juksa 100

5

Viktigste fiskeslag: Torsk

98 ^'

002 Fiske etter torskeartet fisk, unntatr rene juksabdter og Antall farteyer: 18 1

bater som driver med line i mer enn halve Crrftstiden. Total drifts:id: 6897

Eventuelt også kombinert med fiske etter andre iishesIag, Viktigste redskap: Garn 45

"

(unntatt reke- og kveitefiske)

i

mindre deler av aret Juksa 26

'

regnet erier dr~itstid.

L l n e ^{1 4 6}

Flamark. Viktrgste fiskeslag: Torsk 84

%

-

003 Fiske etter torskeartet fisk, unntatt biter som driver Antall fartøyer:

26 7

med line i mer enn halve driftstiden. Eventuelt også Total driftstid:

9943

kombinert med fiske etter andre fiskeslag imntatt reke- Viktigste redskap: Garn 50

%

og kveitefiske) i mindre deler av Bret regrsc etter drifts- Juksa 39

%

t

id. Viktigste fiskesIag: Torsk 84

s

Troms.

004 Rent juksafiske etter torskeartet fisK, Nordland.

Antal! fartoyer: 95 Total driftstid:

3 6 2 2

Viktigste redskap: Juksa 100

oJ

Viktigste fiskeslag: Torsk 64

^'/C

Torskeartet bl. fisk 20

$6

005 Fiske etter torskeartet fisk, unntatt rene juksabåter Antall fart~yer:

,

25

2

og bater son driver med line i mer e m halve driftstiden. Total driftstid:

9768

Eventuelt ogs8 kombinert med fiske etter andre fiskeslag, Viktigste redskap: Garn

4 3 %

(unntatt reke- og kveitefiske),

i

mindre deler av året Juksa

4 1 %

regnet etter driftstid. Line 1%

%

Nordland (med unntak av Helgeland). Viktigste fiskeslag: Torsk 53

%

Torskeartet bl.fisk

24 %

Sei

24 5

006 Fiske etter torskeartet fisk, unntatt rene juksabåter Antall fartayer:

E42

og båter som driver med line i mer enn halve driftstiden. Total driftstid:

5446

Eventuelt ogsi kombinert med fiske etter andre fiskeslag, Viktigste redskap: Garn å 5 i (unntatt reke- og kveitefiske), i mindre deler av aret Juksa 33

'2

regnet etter driftstid. Våktigste fiskeslag: Torsk 57

"u

Helgeland. Torskeartet

b%.fisk 22

%

O07 Linefiske etter torskeartet fisk. Eventuelt også kombinert Antall farteyer: (24 med andre fiskeslag eller redskap (unntatt reke- og kveite- Total driftstid: 2081

fiske) i mindre deler av aret regnet etter driftstid. Viktigste redskap: Line

6 7 b

Finnmark. Juksa 18 4

Garn 15

k

Viktigste fiskeslag: Torsk

76 %.

Hyse 11

%,

-- -

Fartoy

gruppe Fiskeri/fiskerikombinasjon/hjemsted Kartleggingsresultater

"-

^"

008 LinefisKe etter torskeartet fisk. Eventuelt også kombinert Antall fartoyer: 40 meb ancre fiskeslag eller redskep (unntatt reke- og kveite- Total driftstid: 1498

fiske) i mindre deler av aret regnet etter driftstid. Viktigste redskap: Line 69

%

Troms. Juksa 14

%

Garn 14

S

Viktigste fiskeslag: Torsk SL

9

Torskeartet bl.fisk

2 5 -

Lange, brosme 10

.., . 009 Linefiske etter torskeartet fisk. Eventuelt ogsi kombinert Antall fartmyer: 173

med andre fiskeslag eller redskap (unntatt reke- og P.veite- Total driftstid: 6668

fiske) i mindre deler av året regnet etter driftstid. Viktigste redska*: Line

5:

Nordland. Juksa

1 3 ' 1

Viktigste fiskeslag: Tsrsk

0 7 i,

Torskearbet bl.fisk 20

'!k

-

010 Kveitefiske med komblnasjoner. Antall fartoyer: 48

Nard-Ncrge Total driftstid: 1803

Viktigste redskap: G ~ r n

6: :

Line 14

9

Juksa

1 b ii.

Viktigste fiskeslag: Kveite 28 Torsk &l

'I,

Torskearcet bl.fisk 12

=i

011 Ren reketr9ling og reketråling med kombinasjoner. Antall fartmyer:

24

Nord-Norge og TrQndelag. Total driftstid: 878

Viktigste redskap: Reketrål

66

Viktigste fiskeslag: Reker 91

'5

012 Fiske etter torskeartet fisk. Antall fartoyer:

4

7

Trmndelag. Total driftstid: 1789

Viktigste redskap: Garn 34

%

Juksa

42 %

Line l&

'i3

Viktigste fiskeslag: Torsk

31 %

Torskeartet bl.fisk 40%

Sei 18 B

013 Laksefiske med kombinasjoner. Antall fart0yer: 101

Trøndelag. Total driftstid: 4048

Viktigste redskap: G a m 52

%

Juksa 18

%.

Teiner

h l %

Viktigste fiskeslag: Torsk 25

%

Torskeartet blafisk 21

%

Laks 22

06

Sei 6

%

Fartøy

gruppe F?skeri/fiskerikombinasjon/hjemsted Kartleggingsresultater

--

014 Andre i~skerikombinasjoner. Antall fartøyer: 114

Tr~ndelag. Total driftstid: 4.479

Viktigste redskap: Garn

b4 %

Juksa 22

rb

Line 16

%

Viktigste fiskeslag: Torsk b8 4 Torskeartet bl.fisk

2 5 %

SE i L1 b Sild 9

>;

015 Aieflske. Evectuelt også kombinert med annet fiske Antall fartoyer: 2 9 (unntatt reketrålingl i mindre deler av årer regnec etter Total driftstid: i128

driftstid. Viktigste redskap: Ruser 60

Bele

l a n d e t .

Teiner 10

'b

Garn

26 st

Viktigste fiskeslag: W1

6 3 "I

Torskeartet bl. fisk 9

%

Torsk 8

9

-

016 Krab~c: og

t i ~ m c r .

Eve-,tuel

t

ogsa

korrti'ert

ized annet Antall farroyer: 14 fiske (unnra::

r e k e r r å l ~ n g ! 1

nindre deler av Brer Total drifrstid: 5 14

regnet et:er erif~stra. Viktigste redshap: Teiner 6k

4

Hele lar.de

t.

Garn 14

Ct

Viktigste fiskeslag: Krabbe 42

%

. Torskeartet bl. fisk 12

%

Hummer 24

%

Torsk

7

9.

-.a.

(31

7

Garn- og linefiske ecter piggha. Eventuelt ogsa kombinert Antall fart0yer:

,

38 med annet fiske (unntatt reketråling) i mindre deler av Total driftstid: 1541

året regnet etter driftstid. Viktigste redskap: Garn 71

%

S0r-Norge. Line 15

%

Viktigste fiskeslag: Pigghå 641

E.3

Torskeartet bl.fisk P0

%

018 Garn- og linefiske etter lange og brosme. Eventuelt også Antall farteyer: 6 4 kombinert med annet fiske (unntatt reketråling) i mindre Total driftstid: 2463

deler av året regnet etter driftstid. Viktigste redskap: Line 5.2

%

Ser-Norge. Garn 34 4

Viktigste fiskeslag: Lange, Brosme

b5 %

Torsk

2k %

Seinotfiske. Eventuelt og& kombinert med annet fiske Antall fartegrer:

35

(unntatt reketråling) i mindre deler av aret regnet etter Total drifestid: 3183

driftstid. Viktigste redskap:

N Q

e 77 8

Sør-Norge. Viktigste fiskeslag: Se i 69

%

Makrell 19

%

FartBy

gruppe Fiskeri/fiskerikombinasjon/hjemsted Kartleggingsresultater

. -

020 Fiske etter torskeartet fisk. Eventuelt ogsA kombinert Antall farteyer:

2 2 2

med annet ilske (unntatt reketråling) i mindre deler av Total driftstid:

8947

Aret regnet etter driftstid. Viktigste redskap: G a m 57

%

Seinotfiske sant garn og linefiske etter lange og brosme Line 14

%

er unntatt nar dlsse er oppgitt

å

være viktigste fiske- Juksa, harp

slag. dorg 17 41

Mere og Romsdal. Viktigste fiskeslag: Torsk 30

%

Torskeartct bl.fisk

4 ) :

Krabbe

5

"

--

^"

021 Fiske etter torskeartet fisk. Eventuelt også kombinert Antall fart~yer: 218 med annet fiske (unntatt reketråling) i mindre deler av Total driftstid:

8556

aret regnet erter driftstid. Viktigste redskap: Garn 66

S~inotirsh.,

E X :

garn og linefiske etter lange

og

brcsae Juksa,

haup

er unntar: nEr dlsse er oppgitt

å

vare viktigste iiske- dorg !l i

slag. Viktigste fiskeslag: Torsk 71

Vestlandet (med unntak av M@re og Romsdal). Sei

8 %

Torskeartet bl.fisk

52'6

Makrell

7 %

L . . .

022 Fisk? ecrir torskrartet fisk. Eventuelt også kombinert med Antall fartcyer:

7 6

annet fiske (unntatt reketraling) i mindre deler av Sret Total driftstid: 3131

regnet etter driicstfd. Viktigste redskap: Garn 58

$

Seinotfiske San' garn og linefiske etter lange og brosme Juksa,harp er unntari nar disse er oppgitt

å

vzre viktigste fiske- dorg 17 L.

slag. Snurrev.

6 %

Serlandet iXgder). Viktigste fiskeslag: Torskeartet

b1.fis.k

64 ?.

Makrell 22

'%

--.

023 Fiske etter torskeartet fisk. Eventuelt også kombinert med Antall farteyer: 43 annet fiske (unntatt reketråling) i mindre deler av året Total driftstid: 1750

regnet etter driftstid. Viktigste redskap: G a m 58

%

Seinotfiske sarot g a m og linefiske etter lange og brosme Teiner 7

%

es unntatr nar disse er oppgitt H være viktigste fiske- Ruser 14

%

slag. Torsk

23 5"

Dstlandet (Telenark - ^Østfold). Torskeartet

bl-fisk 46 b Makrell 10 't*

Viktigste fiskeslag:

-m-

-

O 24 Ren reketraling. Antall fart~yer: 34

Ser-Norge. Total driftstid: 1440

Viktigste redskap: Reketr.

92 "C

Viktigste fiskeslag: Reker l00

%

025 ReketrAling med kombinasjoner. Antall fartQyer: 23

Ser-Norge. Total driftstid: 981

Viktigste redskap: Reketr.

6 2 %

Garn 10

%

Viktigste fiskeslag: Reker

7% %

Makrell 14

%

Fartgy

gruppe Fiskeri/fiskerikombinasjon/hjemsted Kartleggingsresultater 026 Makrellfiske. Eventuelt også kombinert med annet fiske. Antall fartøyer: 15

(unntatt reketralingl i mindre deler av året regnet etter Total driftstid: 585

driftstid. Viktigste redskap: G a m

ba3 %.

Hele landet. No

t

26

B

Dorg, har?

juksa

30 %

Viktigste fiskeslag: Makrell

58

bl.fisk I 4 "

Sei LI

c.

-.

O? 7 Sild- og brislingfiske. Eventuelt også kombinert med Antall iartoyer: 29 annet fiske (unntatt reketrsling) i mindre deler av Total driftstid: 1141

året regnet etter driftstid. Viktigste redskap: No

t 68

'

Hele lander. Viktigste fiskeslag: Brisling 41 5

Sild 26 c

Se i

1 2 .i

-

029

Helårsdrevne fartoyer som ikke inngår i gruppene Antall fart9yer: 165

001-027. Total driftstid: 6584

Hele lander. Viktrgste redskap: Garn 52 h

Not 13

C -

Teiner 11

:.

Jukcz, ha^?.

dorg 11 F*

Torsk 13

%

Torskeartet bl-fisk 20 9 Makrell 12 Oc Pigghå li

;

Sei

7

8 Krabbe 5

'%

---

031 Ikke helårsdrevne fart0yer. Antall fartoyes: 2567

Eele landet. Total driftstid: 41024

Viktigste redskap: G a m

Y, 5,

Teiner 5

%

Line HI

%

Juksa, harg ,

dorg 31

%

NO^ a

&

Torsk 4%

L:

Torskeartet b1.fisk

23 'r,

Se i T C4:

Makrell 6 8 Viktigste fiskeslag:

Viktigste fiskeslag:

TABELL 3

BEREGNET ANTALL I1ELXRSI)lWVNE F'AH'l @VEI< iiF.I.LOH 8 .O

-

12.9 H€ rttf FOl<lJEL'l. E'T.I'EH 1IJEH:iTEU OG I)RI FTSFOIUI 198 1

.

F i n m a r k 216 31 181 5 4

? r o r s 329 26 i 4 0

Yordland 720 95 2LlI 146 113

Tr6odcla& 272

Mbrc 01 R ~ w s d a l 310 Sogn og Fjordarie 1 3 6

Mordaland 1 5 8

Ilogaland 152

AldrrlBst lander 259

rS ^{.. ..}

c.1 2614 31 I81 2 6 7 9 5 L L H 146 5 4 4 0 1 1 3

-- - .

--

--- - .-

Tabell 4. Beregnet masse av helårsdrevne fiskefartØyer 8,O - 12,9 m fordelt etter hjemsted og stØrrelse 1981.

Tot.ant. Ant.fartØyer Ant.fartØyer Ant.fartØyer Ant.fartØyer Områder F a r t ~ y e r 8,O - ^{8,9 m 9 , O} - ^{9,9 m 10,O} - 10,9 m 11,o - ^{12,9 m}

Finnmark 276

Troms 329

Nordland 720

TrØndelag 272

MØre og Romsdal 310

Sogn og Fjordane 138

Hordaland 15 8

Rogaland 15 2

Agder og Østlandet 259

Ialt 2 6 1 4 965 721 ₅₃₂ 396

2. DRIFTSRESULTATER 1981.

I avsnittene nedenfor vil en gi en oversikt over de Økonomiske resultater som ble oppnådd i 1981. En kommer inn på forskjeller i gjennomsnittsresultater for de ulike grupperinger (etter stØrrelse/fylke og driftsform) i 1981 og en vurdering av utviklingen fra 1980.

2.1. RESULTATENE SETT P a LANDSBASIS.

F~rstehåndsverdien av samlet ilandfØrt kvantum i norske fiskerier @kte fra 3,5 milliarder kroner i 1980 til 4,O milliarder kroner i 1981. Dette er en Økning på vel 14 prosent.

Denne Økningen gjenspeiles også i resultatene i Budsjettnemndas 1Ønnsomhets- undersØkelser for fiskefartØyer 8,O-12,9 meter lengste lengde. Gjennomsnittlig brutto fangstinntekt for disse fartØyer Økte med 19 prosent fra 1980 til

1981.

Totalkostnadene i gjennomsnitt pr. fartØy viste en Økning fra 1980 til 1981 på hele 27,7 prosent. Det var særlig kapitalkostnadene og vedlikehold på fartØy som steg sterkt i forhold til året far. Til sammen utgjorde Økningen i disse kostnadspostene mer enn halvparten av den den totale kostnadsØkningen.

Gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. årsverk hadde på grunn av kostnadsØkningen en vekst på bare omlag 7 prosent fra 1980 til 1981 mot hele 3 4 prosent fra 1979 til 1980. På grunn av overgang fra fot til meter fra 1979 til 1980 med med-

£Ølgende endringer i antall og sammensetning av fartØyer som inngikk i de to undersdkelsene, er prosenttallene ikke helt sammenlignbare.

I 1981 var arbeidsgodtgjØrelse pr. årsverk kommet opp i kr. 64.253, mens den i 1980 12 på kr. 56.503,-. Dette er en Økning på 15 prosent.

2.2. FORSKJELLER ETTER FARTØYSTØRRELSE.

Ser en på de forskjellige stØrrelsesgrupper av fartØyer landet sett under

ett, finner en at både gjennomsnittlige inntekter og kostnader pr fartØy samt

lØnnsevne o g arbeidsgodtgjØrelse pr. årsverk Økte med fartØystØrrelseu både i

1980 og i 1981.

En ser at det særlig var på inntektssiden forskjellene var store. Gjennom- snittlig bruttoinntekt for de minste fartØyene (8,O-8,9 m) 1 2 i 1981 bare på vel 32 prosent av bruttoinntekten for gruppen med de stØrste fartØyene (11,O-

12,9 m).

På kostnadssiden var forskjellen noe mindre, og for 1Ønnsevne og arbeidsgodt- gjgrelse pr. årsverk - som er nettoresultater etter fradrag av kostnader og

der det blir tatt hensyn til ulik bemanning for fartgygruppene - var forskjella~a betraktelig mindre. Likevel var gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr årsverk for

fartØyene 8,O-8,9 m (kr 32.815) bare omlag 50 prosent av gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. årsverk for fartØyer 11,O-12,9 m (kr 71.746).

Sett i forhold til 1980 har det vært en noe ulik utvikling i de Økonomiske

resultater for de forskjellige stØrrelsesgruppene. Sterkest prosentvis inntekts.

Økning har de minste fartØyene hatt. Imialertid hadde denne gruppen også den sterkeste kostnadsØkningen, slik at gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. årsverk bare steg med 3 prosent i gjennomsnitt for denne fartØygruppen. StØrst Økning i gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. årsverk hadde fartØyene i stØrrelsen 9,O-9,9 m (10 prosent).

Den laveste prosentvise Økningen i gjennomsnittlig bruttoinntekt hadde fartØyer i stØrrelsen 10,O-10,9 m. Disse fartØyene hadde i gjennomsnitt også den

laveste kostnadsØkningen. Likevel ble gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. årsverk redusert med 4 prosent i forhold til året fØr.

2.3. GEOGRAFISKE ULIKHETER.

Av resultatene går det fram at fartØyene fra de tre nordligste fylkene, Finnmark, Troms og Nordland hadde de beste gjennomsnittsresultatene både regnet i 1Ønnsevne og arbeidsgadtgjØrelse pr. årsverk. Av disse fylkene var det fartØyene fra Finnmark som hadde de beste resultater med en gjennom-

snittlig 1Ønnsevne og arbeidsgodtgjqirelse pr, årsverk på henholdsvis kr 86.958 og kr 91.366. Lavest i Nord-Norge 1; resultatene fra Nordland, som likevel

var omlag kr. 12.000 hØgere e m de som ble oppnådd i gjennomsnitt for TrØndelag-

fylkenes fartØyer, som hadde de beste resultatene ellers i landet.

En ser av tabell 1 at resultatene i de Øvrige £ylker/regioner i landet varierte svært. De beste gjennomsnittsresultater nest etter Nord-Norge hadde som nevnt fartØyene fra TrØndelag med henholdsvis kr. 45.513,- og kr. 56.500,- i gjennom- snittlig lgnnsevne og gjennomsnittlig arbeidsgodtgjØrelse pr. årsverk.

De laveste gjennomsnittsresultater hadde fartØyene fra Hordaland og Rogaland med en gjennomsnittlig lØnnsevne pr. årsverk på henholdsvis kr. 11.790,-og kr. 22.816,- i 1981. (Som det vil fremgå senere i denne gjennomgåelsen er en noe i tvil om datamaterialet er helt representativ for disse to fylkers flåte av helårsdrevne fiskefartØyer mellom 8,O og 12,9 meter lengste lengde i

1981).

Også når det gjelder utviklingen fra 1980 til -81, er det store forskjeller for de ulike fylkenes fartdyer.

Av de tre fylkene i Nord-Norge var det fartdyene fra Troms som i gjennomsnitt hadde den stØrste bedring i imtektsforholdene i 1981 sammenlignet med 1980.

Gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. årsverk Økte således med 30 prosent, også Økningen i arbeidsgodtgjarelse pr. årsverk var på omlag samme nivå. For fartØyene fra Nordland var det en relativt svak inntektsØkning (15 prosent) som £Ørte til at fartØyene fra dette fylket hadde lavere Økning i gjennom- snittlig 1Ønnsevne enn fartØyene fra de andre nord-norske fylkene, med en Økning i lgnnsevne pr. årsverk på knapt 10 prosent og i arbeidsgodtgjØrelse pr. årsverk på knapt 17 prosent.

FartØyer fra TrØndelag og Sogn og Fjordane hadde i gjennomsnitt en relativt sterk bedring i inntektsforholdene i 1981 i forhold til foregående år. Økningen i totalimtektene 1980-1981 15 på henholdsvis 39 og 34 prosent som til tross for hØy kostnadsØkning - henholdsvis 40 og 33 prosent - medfØrte en Økning i 1Ønnsevnen pr. årsverk på henholdsvis 31 og 17 prosent.

I gjennomsnitt pr. fartØy var det en bedring av fangstutbyttet både i SØr- og Nord-Tr~ndelag. Bedringen var særlig konsentrert til fartØyer fra 11 til 13 meters lengde. Imidlertid var det en nedgang i begge fylker for fartgyer som var i gruppen "Laksefiske med kombinasjoner".

I Sogn og Fjordane skyldtes oppgangen en sterk bedring av fangstinntektene

for fartØyer som hadde fiske etter torskeartet fisk som hovedfiske. For

fartØyer i andre driftsformer, var det en nedgang i gjennomsnittsinntektene.

Lå grunn av svak inntektsutvikling sett i forhold til kostnadsekningen, hadde alle de 0vrige fylkene/regionene nedgang i 1Ønnsevne pr. årsverk.

De svakeste resultater sammenliknet med 1980 hadde Hordaland og Rogaland. For fartØyer fra disse fylkene var det en relativt sterk tilbakegang i brutto- inntekten (henholdsvis -22 og -15 prosent), noe som sammen med kostnadsØkning fØrte til en nedgang i 1Ønnsevne pr. årsverk på henhalasvis 67 og 44 prosent i forhold til året fØr. Nedgangen i arbeidsgodtgjØrelse pr. årsverk var ikke fullt så sterk, men 1; likevel på henholdsvis -15 og -13 prosent.

I Hordaland er flertallet av helårsdrevne fartØyer gruppert i 3 fartØygrupper etter driftsform. Det er gruppen for seinotfiske, fiske etter torskearter fisk, samt en samlegruppe "Andre fiskerikombinasjoner:', som består av fartpyes med andre driftsformer enn i de spesifiserte gruppene. Mens gjennomsnittlig

fangstinntekt for fartØyer i gruppen fiske etter torskeartet fisk gikk kraftig opp fra 1980 til 1981, var det en markert nedgang for fartØyer i Hordaland i de to andre fartØygruppene. I gruppen seinotfiske i Hordaland - som i gjennom- snitt har en betraktelig hØyere fangstinntekt enn gjennomsnittet ellers i Hordaland - fikk en oppgave fra langt færre fartØyer i 1981 enn i 1980. Dette

farte til at nedgangen i fangstinntekt fra 1980 til 1981 for fylket sett under ett, ble forsterket.

I Rogaland er det flest fartØyer som driver fiske etter torskeartet fisk.

Dessuten er pigghåfiske en forholdsvis stor gruppe. Begge disse to gruppene hadde en markert tilbakegang i gjennomsnittlig fangstinntekt pr. fartØy, mens utviklingen for fartØyene i de andre driftsformene var noe varierende.

Både for Hordaland og Rogalands vedkommende må en ta forbehold for styrken i denne utviklingen. Nærmere undersØkelser tyder på at tilfeldige variasjoner i utvalget kan ha fØrt til at 1980 viste for gode resultater sammenliknet med 1979 og 198%.

2.4. FORSKJELLER ETTER FPSKERIKOFIXIINASJONER.

En ser av tabellene at gruppene i Nord-Norge gjennomgående hadde en hØyere

1Ønnsevne og arbeidsgodtgjgrelse pr. årsverk enn gruppene med fartØyer fra

TrØndelag og SØr-Norge i 1981.

Som i de t o f o r e g å e n d e å r hadde f a r t Ø y e r f r a Nord-Norge som d r e v l i n e f i s k e gjennomgående hØyere 1Ønnsevne og a r b e i d s g o d t g j g r e l s e p r . å r s v e r k enn a n d r e f a r t Ø y g r u p p e r e t t e r d r i f t s f o r m . S p e s i e l t g j a l d t d e t t e f a r t Ø y e r f r a Troms og Finnmark som d r e v d e t t e f i s k e .

Med u n n t a k a v f a r t Ø y g r u p p e 002 ( F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , F i n n m a r k ) , 12 f a r t Ø y g r u p p e n e som f i s k e t t o r s k e a r t e t f i s k med a n n e t r e d s k a p enn l i n e som v i k t i g s t e r e d s k a p , l a v e r e i l g n n s e v n e p r . å r s v e r k enn l i n e f a r t Ø y e n e . L a v e s t

1Ønnsevne p r . å r s v e r k b l a n t d e n o r d n o r s k e f a r t Ø y e n e hadde de r e n e j u k s a b s t e n e f r a Nordland. S e l v denne f a r t g y g r u p p e n hadde med e t u n n t a k hØyere gjennom- s n i t t l i g lØnnsevne p r . å r s v e r k enn s a m t l i g e s g r n o r s k e f a r t Ø y g r u p p e r e t t e r d r i f t s f o r m .

F o r g r u p p e r som o m f a t t e r f a r t Ø y e r f r a TrØndelag og sØrover e r d e t s v æ r t s t o r e v a r i a s j o n e r i de g j e n n o m s n i t t l i g e Økonomiske r e s u l t a t e r .

Det l a v e s t e g j e n n o m s n i t t l i g 1Ønnsevne p r . å r s v e r k i 1931 hadde f a r t Ø y e r som d r e v p i g g h å f i s k e . Lgnnsevne p r . å r s v e r k 1; f o r d i s s e f a r t Ø y e n e i 1981 på i g j e n n o m s n i t t k r 9 . 3 4 7 , mens g j e n n o m s n i t t l i g a r b e i d s g o d t g j Ø r e l s e p r . å r s v e r k 1; på k r 3 4 . 5 3 3 , - . LØnnsevne p r . å r s v e r k f o r denne gruppen 1 5 m r m e r e k r 1 5 . 0 0 0 , - l a v e r e enn den gruppen som hadde d e t n e s t d å r l i g s t e r e s u l t a t : gruppe 023:

" F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , Ø s t l a n d e t " . På samme n i v å som s i s t n e v n t e gruppe 1; også f a r t Ø y e r f r a V e s t l a n d e t som d r e v f i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k

(med u n n t a k a v f a r t Ø y e r f r a MØre og Romsdal). F a r t Ø y e r f r a Agderfylkene og MØre og Romsdal som d r e v f i s k e e t t e r t o r s k a r t e t f i s k , 1; i g j e n n o m s n i t t k r 1 0 . 0 0 0 , - hØyere i lginnsevne p r . å r s v e r k e n g j e n n o m s n i t t f o r f a r t Ø y e t f r a Ø s t l a n d e t og v e s t l a n d e t som d r e v t i l s v a r e n d e f i s k e .

E t m e l l o m s k i k t a v d e sØrnorske f a r t Ø y g r u p p e r r e g n e t i IØnnsevne, b e s t o a v f a r t Ø y e r som d r e v f i s k e e t t e r l a n g e og brosme, s e i n o t f i s k e og r e k e t r å l i n g med k o m b i n a s j o n e r , med e n lØnnsevne p r . å r s v e r k på k r 4 0 . - 5 0 , 0 0 0 , - .

Målt e t t e r g j e n n o m s n i t t l i g 1Ønnsevne p r . å r s v e r k v a r d e t f a r t Ø y e n e som d r e v

r e n r e k e t r å l i n g som 12 hØyest av d e sØrnorske f a r t Ø y e n e . G j e n n o m s n i t t l i g

IØnnsevne p r . å r s v e r k f o r d i s s e v a r k r 67.501. Også f a r t g y g r u p p e 014, som

o m f a t t e r e n r e k k e f i s k e r i k o m b i n a s j o n e r i TrØndelag hadde e n g j e n n o m s n i t t l i g

lØnnsevne p r . å r s v e r k o v e r l a n d s g j e n n o m s n i t t .

Ellers ser en at fartØyer som hadde makrellfiske som hovedfiske, hadde et resultat som i gjennomsnitt 15 blant de laveste. For denne gruppen 15 lgnns- evne pr. årsverk på noe over kr 22.500,-.

Sett i forhold til 1980-resultatene hadde fartflygruppene i Nord-Norge en forholdsvis gunstig utvikling i inntektene. Den markert stØrste Økningen i bruttoinntektene finner en for linefartØyer fra Troms. Denne inntekten ble mer enn fordoblet fra 1980, noe som - til tross for sterk kostnadsstigning -

fØrte til mer enn en fordobling av 1Ømsevne pr. årsverk og mer enn 50 prosent stigning i arbeidsgodtgjgrelse pr. årsverk.

En forholdsvis sterk Økning i arbeidsgodtgjgrelse pr. årsverk hadde også fartØyer som drev linefiske i Nordland.

Blant de nord-norske fartØygrupper hadde 003: "Fiske etter torskeartet fisk, Troms" den laveste Økningen i lØnnsevnen med i underkant av 13 prosent fra 1980 til -81.

For gruppene sØr for Nordland er bildet preget av store variasjoner mellom de enkelte gruppene.

Den svakeste utviklingen fra året fØr hadde fartØyer som drev pigghåf iske.

Disse fartdyene hadde i gjennomsnitt en nedgang i bruttoinntekten på 11 prosent som sammen med en kostnadsgkning på nesten 20 prosent £Ørte til en nedgang i IØnnsevne pr. årsverk med nesten 74 prosent og i arbeidsgodtgjgrelse pr. årsverk på over 34 prosent. Datamaterialet var imidlertid begrenset. Bare regnskaper fra 8 av i alt 38 fartØyer i 1981, mot 14 av i alt 37 fartØyer i 1980.

Seinotfiske hadde også en nedgang i bruttoinntekten pr. fartØy, om enn ikke så sterk som for pigghå-fart~yenes vedkommende. Nedgangen var på vel 2 prosent i forhold til 1980. Imidlertid hadde fartdyene i denne gruppen en meget lav kostnadsØkning, noe som kan være medvirkende til at arbeidsgodtgjØrelsen - ^til

tross for den svake inntektsutviklingen - ^{steg med 9 prosent.}

Den stØrste Økningen i gjennomsnittlig bruttoinntekt sammenliknet med året

fØr, hadde den forannevnte fartgygruppe 014 fra fra TrØndelag. Økningen vas

på nesten 9 2 prosent, og medvirket til en Økning i 1Ømsevne og arbeidsgodt-

gjØrelse pr. årsverk på henholdsvis 73 og 51 prosent.

E l l e r s v i l e n a v t a b e l l 3 f i n n e a t gruppen a v f a r t Ø y e r f r a SØr-Norge som d r e v f i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k gjennomgående hadde e n g u n s t i g i n n t e k t s u t v i k l i n g f r a 1980 til 1981.

De t o gruppene f o r r e k e t r å l i n g i SØr-Norge, hadde e n u l i k u t v i k l i n g i de

Økonomiske r e s u l t a t e r f r a 1980 til -81. Ren r e k e t r å l i n g hadde e n r e l a t i v t b r a

Økning i b r u t t o i n n t e k t e n e , 1Ønnsevne og a r b e i d s g o d t g j g r e l s e p r . å r s v e r k , mens

r e k e t r å l i n g med kombinasjoner på den annen s i d e hadde e n svak u t v i k l i n g i

b r u t t o i n n t e k t e n e og e n m a r k e r t t i l b a k e g a n g i lØnnsevne og a r b e i d s g o d t g j q j r e l s e

p r . å r s v e r k .

DRIFTSRESULTATER OVERSIKTSTABELLER

TABELL 5-7

p r e ? r = + x

. & G < ; ; :

- ' c -

^{- - G}

* - : .

5 -

r z t - ~ - L

t

- -

^{il c}

-

P T X > . :

- y ,

? -

m : ? ^{C P &}

- _*

_m^{. . i} _{f -}

z ? <

5

=