U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k t ø r e n .
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.
32. årg. Bergen, Torsdag 30. mai 1946. N r 2 0
A b o n n e m e n t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.
A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangl's telefoner 16 932, 14 850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt".
Uken som endte 25. mai :
R e k o r d a r t e t m a k r e
Godt bankfiske.
Det var meget gode vaerforhold i hele det sydlige Norge i uken som endte 25. mai og bedre vaerforhold
.
leriger nord enn tidligere. Sildefisket er fremdeles heller smått. Den eneste unntakelse danner Mørei
og Romsdal, hvor det foregår en del kasting. D?
førstie fartøyer er innkommet 'fra ban~lcfisket på Tam- pen med gode fangster. Der er rikt med fisk. Line- fisket på Botnane drives fortsatt med godt ubbytte.
Seisnurpefisiket på Nordmøre er iiå hemmet av pris- streik. Håbrandfisket må betegnes som mindre godt. Fisken er litien, og det er vanskelig å finne den. Malrnellfisket b,edret seg sterkt fram gjennoni siste uke og var mot sllutten 'av d i e n rekordartet.
1Dol;gefisket får stadiig ølliet betydning, og der er også slått til med notifiske. Vårtorslrefisket i Finnmark er noe hemmet av agnlmangel og mindre enn før.
Sildefisket.
Det har vært rent smått med sildefisket i hele Nord-Norge i siste uke. Agnmangelen er fremdeles meget stor, og de ifå små fangster er blitt solgt til denne anvendelse. Der ler tatt noen få ifaingster i fjordene i nærheten av Tromsø og i Senja, tils. i uken 1950 hl, hvorav solgt til agn 1550 hl.
T r ø n d e l a g : Det foreligger ingen fangstmel- dinger !fra lcystdistrilrtene i Nord-Trandelag. Fra Trondheim meldes at der er kastet 400 hl mussa for-
delt på to steng i Inlnheradsfjorden og 100 hl små- sild i Vallersund. Det er ytterst få bruk som Ifisker na.
I M 0 r e o g R o in s d a l slår småsildfisket for- holdsvis bra til. I siste ube ble det på Nordmøre stengt 500 h l i Tustna, 2150 hi. oinkrinjg Fredøy, 100 hl i Bremsnes, 200 /hl i Battenlfjord, 10100 hl i Ting- voldfjord og 300 hl i Bøfjorcl - tils. 4250 hl. I Romsdal ble det stengt 400 hl i Isfjorden, 400 hl i Rødv~enfjorden, 1500 hl i Fane'fjorden og 300 hl i Tresfjord - tils. 2600 hl. På Sunnimøre ble det lrasiet 200 hl i Herøy, 1000 h l i Ulsteinvik, G010 hl i Syvdefjorden, 700 \hl i Vollda'fjorden, 200 hl i Nord- dalsfjorden og 300 hl omkring Alesund - tils. 3000 hl. Fylkets ulrefangst blir med andre ord 9850 hl.
Silden som er av størrelsen 35-79 stk. pr. lrg bru- kes først og fremst til sildolje, mens mindre partier går til hermetikk og agn.
I Sogn og Fjordane og Horclaland er der i siste uke fisket ca. 4000 'hl småsild. Der har ilrlre fore- lrommet forfangstsild av betydning.
I Rogaland fås såvel litt småsild som \forfangst- sild.
Noregs Sildesalslag har anmodet nordsjøsild- drivgarnfiskerne olm å g å ut. Der er elrsportmulig- heter for silden til regningssvarende priser.
Snart tar brislingfisket til.
Brislingfiskei er Iner enn noe annet i Sør-Norge de lyse Jonsoltnetters fiske. Et slitsomt arbeid - det er så, men sommer er nå sommer. Og denne gangen har fiskerne fått de prisene de bad om.
Det forelig~ger ingen fangstineldinger, inen len ha-
~brandfislrer beretter om store sildeåter på Tampen, hvor han hadde fått 20 kasser sild på 4 garn.
Vdrtorslzefislzet i Finrzn~ark.
Agnmangelen hemmer vårtorskefislret lilrsom vær-
~foriholdenle til dels har vaert nrlolige. En del fartøyer er viendt tilbake fra Filnnm,arlr på g m n n av agnfor- holdene. Der omsettes betydelige mengder Finil- marksfisk til fersk eksport, idet de ibrulc på land som h a r pakkertillatelse besørger disse kjøp ved siden av sine kjøp til hengning. Det er vanskelig for lrjøpe- fartøylene, slo1m er basert på salting å få kjøpe fis!<
og enkelte av dislse har søkt om tilskudd.
P r . 18. mai er der i Finnmark fisket 7023 tonn trosk, hvorav hengt 4486, saltet 2101, anvendt 4erslr 402 og levert til filet 34 tonn. Der er dalmpet 1674 hl med.tran og levert 1243 hl lever til anilen tran.
Av partiet er der fislcet i Østifinnmark 6240 tonn.
I fisket deltok d~eln 18. $mai 519 lbåter med 2393 mann (i Østrfinnmarlr 414-20104). Der er frcmmøtt 47 lan~dkjøpere, 16 kjøpefartøyer, 12 trandainperier.
Fiskevekten er 310-250, leverholdighet 1300-1 000 og tranprosent i Østfinnmark 35.
Makrellfishet.
Makrellfisket tok seg kra\ftig opp i siste uke og var mot sl~utteil rent rekordartet med dagsfan~gster opptil nær 500 tonn. Det er saiilmenlhengende godt fiske overalt fra Hatugesund til Fredrikstad og dess- uten bra med makrell å få også andre steder. Ved siden av at drivgarnfisket har slått riktig bra til,
veier dofigefisket med stadig større tyngde i vlekt- skålen. Det er isaer Arendals-distriktet som gir ert stort tilskudd til dette fiske, men der fås bra på dorg for thele Sør- og Østlandet. Dessulten h a r makrellea satt inn under land og notfisike er i g a n g over store kyststrekninger. Ukefangsten av makrell kom an..
takelig opp i 1800 tonn og i alt er det dermed fislret 30001 tonn.
Ved siden av at der selges store mengder makrell innenlands i ferslofiskomsetningen, selges der nå også makrell til salting, ennvidere til frysing Qberlegnet for Tyskland), li~ksom dler er eksportert 3 laster ti1 Holland. Der er også åpnet mulig'het for makrell- salg til hermetikk.
I( ystfislzet for ovrig og bank fisket.
Bankfisberine gikk ut i forløpne luke etterhvert som de tikk agn. Hittil er der innilromlmet 2 fantøyer fra Tampen med ihenlioldsvis 18 5010 og 12 000 lrg fisk, vesentlig lange. Fangstlen ble tatt på 3 døgns drift.
Der var rikt med fis'k. I Alesitind ventier en seg en b~etyd~elig tilgang p å bankifislr i inneværende il te.
Også kystibanken Botnane gir fortsatt rilre /fang- ster. Fartøyene \har opptil 6'0001 lrg rtilndfisk og 1200 kg kveite på turen.
O m snurrevadfisket på Mørekysten meldes at dette heller er smått.
Sieisnurpefisket på feltene utfor Nordmøre er frem- deles ikke lcommet i gang. Arsaken skal riå vzre priss,treik.
I siste 'uke 'ble det p å M ~ r e fislret 227 tonn fisk, hvorav nevnes 20 itonn torslr, 5 tonn sei, 102 tonn lange, 49 tonn brosme, 28 ton hyse, 5 tonn piggh3, 12,6 tonn kvleite o. a.
Prisene på lange og brosme er allikevel tiforantdrete i henhold til Pris,dirieIrtoratets bestemmelser. Der s1c:il betales 501 øre {for lange og 40 øre for brosme til ferslr anv1eedelse og pre~s~alting og henlholdsvis 27 og 22 are for lange og brosme til Irlipp~fisl~tilvirlring. Imid- lertid er salgsmulighetene ibetydelig for~bedret, hvor- for det antas at meiget små partier vil %li solgt til kliippifislr.
F r a Måløy meldes det om en uilrietilføii.sel av iislc på 11 1 tonln, hvorav 14 tonn torslr, 25 tonn sei, 14 tonn lange, 46 tonn brosme, 3 tonn hyse, 2 tonn kveite, 4800 k g hummer og 600 kg reker.
Også Bulandet begynner nå å få litt mer fart i fislcet. I siste uke ble der ilandført blant annet 1,4 lionn lange og 5,8 tonn brosme sa~mt noe torsk, dlyadre
og huinmer.
Forts. s 234
l
___L i t t a v h v e r t .
F i s k e r i u n d e r s ø l r e l s e r i S v a l b a r d o m r å d e t . MIS »Solveig I « av Fosnavåg avgår omkring 29. mai fra Bergen for å drive fiskeriundersøkelser i Svalbardområdei.
Toktet ledes av konsulent Finn Devold og vitenskapelig assi- stent Birger Rasmussen følger med på toktet. Dette antas å vare til i midten av august.
I s l a n d s r u t e n. Det Bergenske Dampskibsselskab med- deler, at etter »Lyra«s hjemkomst var det ubetinget påkrevet å sette dette fartøy inn i hurtigruten på Nord-Norge for snarest mulig å etablere best mulig forbindelse med deii nordlige landsdel.
»Lyra« g å r nå ut a v hurtigruten og erstattes av »Mi&
natsol«. »Lyra« skal deretter klassifisere. Det vil ta et par måneders lid. Hvis forholdene tillater det, vil Bergenske d e r e t t a sette skipet inn i sin gamle rute med passasjerer
,
og gods mellom Bergen og Reykjavik.»Bergens Tidende. uttaler i tilknytning til denne mel- dingen følgende som sikkert gjelder for hele landet:
»Beslutningen er mottatt med stor tilfredshet her. Sel- skapets hurtigruteskip i denne rute, »Lyra«, var blitt meget
,
p o p u l ~ r på Island, og samtrafikken var før krigen av stor1
gjensidig interesse. F r a Islands side er det kommet tilI uttrykk et sterkt ønske om gjenopptakelsen, o g en må d:i også forutsette a t det blir gjort framgang med opprettelsen av en hancielsavtale sotri kan gjøre Islandsruten forsvarlig.
I Som et uttrykk for islendernes interesse for samhandelen med Norge kan nevnes at der etter forlydende vil bli opprettet et islandsk konsulat i Bergen.«
N y t t u t t r y k k f o r n o r s k g o o d w i l l i A m e - r i li a. - Generalkonsulatet i San Francisco har gjennom de siste par årene drevet systeniatislte undersøkelser innenfor forretningsstanden på Vestkysten for å bringe på det rene mulighetene for økt norsk eksport, og resultatene er ytterst optimistiske. Vi har møit en i n ~ g e t posiiiv innstilling over alt. Dette har selvsagt mange årsaker, men den kanskjti viktigste er det r y for effektivitet og førsteklasses vare- behandling som den norske handelsflåte har bygd seg opp.
Rent følelsesmessig har også den norske krigsinnsatsen spilt inn.
Det er generalkonsul Jørgen Galbe soin uttaler dette i en samtale med »Verdens Gang«.
D e n e n g e l s k e t r å l e r »Man o' War(< korn nylig hjem til Hul1 fra Andenesfeltet med 41 000 stones fisk. Det gd en brutto på 17 000 £ - 340 000 kroner.
P r o d u k s j o n s d i r i g e r i n g i m a k r e l l f i s k e t . Slyret i Norges Makrellag underrettet lørdag 25. mai over Kringkastingen fiskerne om at laget ikke mottok makrell før tirsdag 28. mai. Som årsak ble oppgitt mangel på emballasjr og på fartøyer.
N o r d s i ø s i l d f i s k e r n e er a v Noregs Sildesalslags styre anmodet om å g i ut. Forhandlinger har nylig åpnet adgang til eksport av fersk Nordsjøsild til priser som ligger n æ r vanlige maksimalpriser. Dette er den annen side al7 produksjonsdirigering. Det er vel ikke usannsynlig at pro- duksjonsdirigering i det hele tatt blir mer alminnelig i norsk fiske i årene framover.
H a v e t s h 0 s t ! Da Huller-tråleren »Scottish« i fjor høst foretok en tur til Bjørnøyfeltet medfulgte 2 filmfoto-
-.
Distrikt
Finnmarkvinterfiskc -e - vårfisket Troms
.
.. .
.. .
..
..
.Lofotens 0pps.d.. . . Lofoten for0vrlg Vesterilen
}.
. .Helgeland-Salten.. . Nord-Trøndelag. . . .
Snr-Trøndelag
.
. . . .Msre og Romsdal. . .
Tils.
Rapport nr.
i 5
om- l - I - I - l - Uke-
fangst
- I - I
-I - I -
Anta1 mann sløyd
kefisket pr. 1815
1946.
Kg. fisk pr.
P p
I Anvendelse I
I
Lever I KomTran- pro- sent 100 stk.
fisk
til fangst
Antall fiske-
fark.
Hl. lever
tonn
1
tonn1
tonn1
tonn1
tonn1
t11.1
hl.1
hi.1
hl.l) Herav 86 t o n n saltfilet. 2) H e r a v sukkersaltet 5162. 3) H e r a v 76 tonn t i l rotskjær. 4) 833 hl lever til t r a n etc. er ført vekk fra distriktene. 7) Herav 64 tonn rotslcjjær. H e r a v 3512 t o n n som e r solgt til filetanlegg utenom Lofoten. 9) F r a fyllces- mannen i Finnmark oppgis 893 hl lever uten oppgave for anvendelsen. En e r fra a n n e t hold blitt meddelt a t lever fra Finnmark er transportert til T r o m s for damping. '0) 32 hl lever b r u k t fersk. 11) Heri inngår 335 t o n n som er anvendt til fiskemel. 12) H e r a v i Østfinnmark 414 fartøyer m e d 2393 mann, i Vestfinnmark 105 fartøyer med 389 mann. Dessuten es dei- stasjonert i Østfinnmark 35 landkjøpere, 16 kjøpefartøy, 6 produksjonslag, 10 selvprodusenter og 8 trandamperier. I Vestfinninarli 12 landkjøpere og 4 trandamperier.
i
Obs. A v leverpartiet under vinterfisket i F i n n m a r k (note 9) og leverpartiet i Troms e r der produsert 1459 h l industritrailgrafer fra selskapet G. B. I. Den film som ble opptatt kjøres nå i Odeon-kinoen i Storbritannia under navnet »Arctic Harvest. og varer en halv time.
V a r d e t s t o r s i l d v e d V i k n a a l l e r e d e i j a n u a r 1 9 4 6 ? Oppsynsbetjent, løytnant Løvmo, skriver følgende i sin rapport vedrørende oppsynsvirltson1hetei1 og fisket for biknaværene i 1946:
»Storsilden var merket blant fisken allerede i februar Men den holdt seg langt utpå. Det gjentar seg årlig at storsilden er under land her. I vinter var den sikker1 tidligere under land her enn lengre sørpå. Men her er ingen som driver og ingen forsøk hverken fra offentlig eller privat hold. Her får storsilden leve i fred for fiskerne, inntil det om våren muligens behager den etter endt gyiing å ta en svipptur inn i råsene og sundene. Skulle det ikke vært en oppgave både for privat o g offentlig foretaksomhet å prøve storsilddrift for Vikna o g Helgeland? Vi har 2 sildoljefabrikker i distriktet. De har vel nå stått ledige s i lenge at det ikke engang lukter sildolje. Men storsilden star i store stimer utfor kysten her fra januar til ut i april. Hva mangler så?«
»Fiskets Gang« hadde interesse av å f & vite hva andre, fiskere og iakttagere for øvrig mener om den påstand som er satt fram av oppsynsbetjent Løvmo. E r det virkelig s i a t der nå i flere å r har stått betydelige storsildforekomster utfor Viknaværene, eventuelt Helgeland allerede i begynnel-
S t y r e r N o t e v a r p ved Statens Fiskeriforsøltsstasjon ventes i disse dager tilbake fra Amerika. Han var med i den delegasjonen som skulle undersøke salgsmuliglietene for frossen fisk.
Vi håper og tror at han nå Iår tid til å orientere fislteri- nzringen om stasjonens arbeidsresulateter i de senere Ar og samtidig gi en orientering om den kjemisk-teltnislte fislteri- forsknings problemer i sin alminneligliet.
B r i s l i n g p r i s e n skal nå være fastsatt for kommende sesong. Prisen blir 13 kroner sltjeppen for brisling meJ størrelse mellom 9 og 11,5 cm, og kr. 6,50 for brisling over 11,5 c111 og med mindre enn 7 pst. fett. Dette vil si at prisen i forhold til i fjor er gått opp 3 kroner for den førstnevnte gruppen og kr. 2,50 for den andre.
Formannen i Brislingfislternes landslag, J o h s. H a k -
t o r s o n, uttaler til »Bergens Tidende« at laget er vel tilfreds med prisene. Fiskerne fikk sine prisforslag tilfreds- stillet fullt ut.
Ut-
landet.
-
sen av januar - altså en måned tidligere enn storsildfisket Fiske i Nederland etter frigjøringen.
er begynt sørpå? Vil de skrive til »Fisltets Gang. om dette? Sildefangsten i Nederland siden befrielsen til 1. januar 1946 utgjorde 17 000 tonn, hvorav ca. 15 000 tonn ble saltet ned. Prisen til fiskerne for fersk sild var Fl. 0,35 pr. kg.
S j ø h u s e t m å o p p f ø r s t ! For saltet sild var prisen avhengig av kvaliteten. Prima salt sild ble betalt med Fl. 50 pr. tønne k 75 kg, saltet storsilti betales med Fl. 45 pr. tønne og saltet vårsild med Fl. 42,50 pr. tønne.
Den del av den ferske sild som iltke ble saltet ned ble enten konsumert fersk (20 O/@), eller den ble anvendt i hermetikkindustrien (30 Q/o), eller den ble røkt (50 @/O).
Lagerbeholdning pr. 21. januar utgjorde 44 000 tønner.
Eksporten var minimal, og det ble bare sendt små partier til Luxembourg, Palestina og Tsjekkoslovakia av saltet sild.
Ved salg i det åpne marked varierte prisene for salt sild iilellom 0,10 og O,11 Fl. pr. sild, for røyltesild mellom 0,13 og 0,14 Fl. pr. sild, for »rollmops« var prisen 0,15 Fl.
pr. styltlt.
(Innberettet av generalltonsulatet i Rotterdam i følge mel- dinger fra »Norges elt sport råd^^).
Krabber i USA.
Frosne, ferske og hermetiske krabber er nå helt fritalt for prisltontroll og rasjonering i U. S. A. Det sies, at krabbe er en lultsiis som mest brultes av hoteller og iltlte har noen betydning for leveomltostningene i sin alminnelighet.
Fiskedammer i USA.
Fish and Wildlife Service opplyser at fiskedammer anlagt Dette er det første sjøhuset på gården Nipen i Telavåg ved forskjellige gårdsbruk i U. S. A. n~ottolt 5 % million unde~r bygging. Sjøhuset må opp først til alle som skal stykker fifslteyngel i 1945 fra Itleklterier som drives av drive fiske. Det er like viktig som fjøset for bonden. fiskerimyndighetene.
Dette har jo egentlig ikke noe med saltvannsfislteriene :I
gjøre, men en gjengir likevel de amerikanske tall.
Det opplyses a t der nå er opprettet 9529 fiskedammer ved gårdsbrukene og at interessen er stigende. Disse dammer som vanligvis har et flateinnhold av 1 til 5 acres (4050 til 2OQ50 kvadratmeter) vil i de sørlige områder i statene g i en årlig avkastning på 200 til 300 pund ved korrekt stell.
Der er en rikholdig amerikansk litteratur på området.
325 000 kasser portugisiske og spanske sardiner til USA.
Combined Food Board har tildelt U. S. A. rett til import av 250 000 kasser portugisiske og 75 000 kasser spanske sar- diner. Partiet er 50 0 1 0 større enn det tilsvarende i 1945. Eii a v betingelsene for at importen skal finne sted, er at de amerikanske importører stiller blikk til disposisjon for pro- dusentene. »Importen a v denne semi-luksuriøse vare vil gjøre det mulig for U. S. A. å eksportere motsvarende partiei mindre kostbar fisk til nødstedte europeiske land«.
D e typer som skal importeres vil bli begrenset til å om- fatte benfrie sardiner, eller skinn o g benfrie sardiner, sorri pakkes i »Dingley«-esker.
3anmarks fiskeeksport til England - ny kontingent for ål.
Storbritannia tillater nå import av 350 tonn dansk pakket ferskfisk pr. uke. Importen begrenses imidlertid til å omfatte stor rødspette over 1 pund pr. stk., stor, lys torsk over 7 pund pr. stk. og stor hyse over 1 pund. Utenom dette kan der sendes torskerogn, piggvar, slettvar og tungeflyndre.
Der e r også blitt fastsatt en kontingent for import av dansk ål. Denne andrar til 4200 pund pr. uke. T o tredjedeler skal bestå av små å1 og en tredjedel av større ål.
Dansk handelsavtale med Italia.
I en nylig avsluttet handelsavtale med Italia gjeldende
ger så vidt vi kan se i at Notevarp anvendte tørret råstolf (tørrfiskmel), mens sørafriltanerne har anvendt ferskt råstofI (f erskf iskmel)
.
Sørafrikanerne framholder at kjeks laget med tilsetning av 10 010 av dette fiskemel holdt seg i månedsvis og viste seg ikke å ha den fjerneste tanke av fiskesmak. Det norske bakverk inneholdende fiskemel, smakte imidlertid av melet, og siden har det vært stille om saken.
Imidlertid manpler Concentra Ltd. maskineri, som g j e r det miilig å framctille dette mel i handelsøyemed. men skal søke å skaffe dette i Storbritannia, Kanada eller U. S. A.
Firmaet Concentra Ltd. ble for nvrig etablert i 1937 son1 -
Sørafrikas første større og moderne fabrikk for framstilling av fiskemel og tran.
Firmaets fer3lrfiskmel har i lengre tid inngått som en fast bestanddel i husdyrforet i Sørafrika.
Det opplyses at melet har et proteininnhold på mellom 65 og 75 Oie, hvorav 96 010 fordøyelig. Dessuten inneholder melet 20 til 25 010 mineraler, hvorunder kalsium, fosfor, kobber, jern, klor, natrium, kali, titan, alluminium, mangan, svovl, magnesium, sølv, sink, jod samt vitamin A og muligens 13.
Concentra Ltd. har for øvrig vrert understøttet med teknisk hjelp fra Storbritannia, hvorfra det også har fått propagandamateriell o g undervisningsmateriell beregnet p å forbrukerne.
Firmaets største problem i d a g er å få tilstrekkelig råstoff til driften. Fabrikkens kapasitet er ikke fullt utnyttet.
Vil UNRRA kjøpe fisk i Sverige?
Av pressemeldinger framgår det at UNRRA har planei om å kjøpe fisk i Sverige Det er hovedsakelig svensk fiskehermetikk og salt sild som kan komme på tale.
Representanter for UNRRA er for tiden i ferd med å undersøke mulighetene for slik svensk eksport, og spørsmalet er særlig om svensk fisk kan kjøpes til priser som er over- ltommelige for organisasjonen.
Q m i man får i stand avtale om svenske fiskeleveranser vil det framfor alt innebære store transportlettelser for UNRRA.
i et halvt år, er der fastsatt en kontingent for sjøfisk p å 04
inillioner lire. »Fiskeribladet. opplyser at kursen på lire er Svenske planer for fiskeeksporten. Fangdrasjonering 900 lire til et pund sterling eller ca. 2 øre pr. lire. Det m i
-
beslagleggelse av f ~ m t a n n e r -regnes med at eksport av ferskfisk til Italia ikke Itan finne I løpet av uken 6.-11. mai har det vært ført forhand- sted på vanlig clearingsbasis, idet der ikke vil bli stillet linger mellom representanter for Iiskeriorganisasjonen »Syd- større beløp i danske kroner til disposisjon, enn der i for- kustfiske, Statens Livsmedelkommissioi~ og polslte delegerte veien er innbetalt av danslte importører for varer disse angående eksport av sild og torsk fra Sverige til Polen. 1 har mottatt fra Italia. følge opplysninger fra grev Tolstoy i Livsmedelltommis joneri.
har man nå godt håp om å komme i gang med noenlunde Sydafrikansk fiskemelproduksjon på basis
av fersk råstoff.
»Comrnercial Fishermen's Weeltly(( nr. 13 1946 inileholder en artikkel »South Africa may beat world to production of fish floura.
Det ineddeles a t Iisltemel til rnein~esl<eføde har vært fraiii- stillet eksperimentelt over et lengre tidsrom av direktør Mendel i iiiinaet Concentra Ltd. i Cape Town. Det opplyse.;
a t en 7 % Oie tilsetning av dette mel til bakverk vil g i for- brukeren gzranti for at han blir tilfmrt en rekke griinn- leggende næringsemner.
Salten er for så vidt kjent i Norge. Interesserte vil erindre de forsøk som ble gjort i denne retning a v styrer Notevarp ved Statens Fiskeriforsøksstasjon. Forskjellen lig-
regelmessig eksport til Polen. Likeledes vil gavesendingene til Tysklarid bli betydelig øket.
Videre opplyses det at Sydl(ustfis1tarnas centralforbutld som følge av de rikelige fangstene og de vanskelige avset- ningsforhold, har gått til det sltritt å rasjonere fangsten.
Garn- o g notfiskerne f å r ildte fange mer enn 500 Itg sild pr. mann i uken, torsltefisltere med tråler 600 kg av størrelse 1 uten hode, samt 500 k g renset vare med hode i størrelse 1 og 2, og torsltefiskere med annen redskap, 600 kg pr.
mann pr. ulte.
Dessuten opplyste grev Tolstoy zt alle tointannes for fiskeemballasje er beslaglagt for at man skal få en vis;
oversiltt over de reserver av brukte tønner som er til stede.
Hensikten er, i overrns~teinmelse med eierne, i dirigere dem til steder og formål der de er ineget nødvendige.
For øyeblikket pågår nedsaltingen av »overskuddsfislr~ i stor skala. Makrellfangstene er nå store, og prisen er irom- nnet necl i minimum. Det saltes en hel d d , vesentlig beregnet på eksport. Strømmiiig blir også saltet i betydelige Irvaiita
- mzri denne blir sanilsynligvis hovedsakelig omsatt innen- lands. Det er fiskeriorganisasjonen »Vastlrustfisk. som har overtatt Livsmedelskomn~issionens oppgave hva angår ned- saltingen av overslruddsfislren på vestkysten.
Fra Sveilska Sydkustfiskarnas centralforbund meddeles det at det fra enkelte hold innen forbundet er tatt til orde for å undersølre mulighetene for fiskeeksport med transport- fly direkte fra fiskehavilene til forskjellige deler av hunger- distriktene i Europa.
Sparsmålet om forbiid mot notfiske til visse tider av året, ble også berørt.
De3suten har herr Agnar Nilsson i avdeling nr. i l av forbundet, opplyst at svenske fiskere f å r anledning til i anløpe Bornholm for omlastning av sine fangster, men ikke for salg.
Fangst Iran drives i farvannet omkring Bornholm, men ikke i dansk territorialområde.
- , l
Markedsnytt
for norske fiskeriprodukter.
Reker til Storbritannia.
I »Bergens Tidende« for 27. mai 1946 skriver fiskeriagent Carsten Hansen blant annet:
Fra og med denne uke tillates inntil videre importert til Storbritannia fra Norge ukentlig 25 tonn (a 1016 kg) reker ti1 en pris som ikke må overstige 21- d. pr. lb. (Shilling5 2111- pr. engelsk pund, ankoinstvekt cif. britisk havn). Bare de importører som før krigen regelmessig innførte norske relrer Iran nå delta i importen. Konsignatarene fra førkrigs- tiden kommer nå til å opptre som de anerkjente importører av de norske reker.
Når de norske eksportører nå utelukkende gjenopptar forretningen med sine britiske relreforbindelser fra før krigeii er de altså på deii sikre side, og der kan regnes med dt de iiorslre relrer på den måten vil bli jevnt distribuert i Storbritannia.
Der kan ikke v z r e tvil om at etterspørselen etter norslre relrer en tid framover vil bli så livlig at de iiorslre elrsportører vil ha lett for å oppnå salg i fast regning til de anerkjente britiske importører til topp-prisen, 21- d. pr. lb. anlromst- vekt cif. britisk havii, Forutsatt at varen kommer fram i god stand.
Jeg aiitar at det i Norge fremdeles ilrlre Iran skaffes blikk spa ni^ til palrlriiig av relreiie. Ved paklring løs i kasser er det naturligvis viktigere enn noen sinne at rekene er absolutt friske og nykokte ved avsendelsen. P å sommer- parten kan det bli nødvendig å anvende litt mer salt under kolringen enn vanlig før krigen, men saltingen må absolutt ilrlre overdrives.
I samråd med The British Federation of Fish Importers (importørenes landsforening) vil jeg anbefale følgende stari- dardpakninger så lenge der ikke Iran skaffes blikkspann til rekene:
%-kasser k netto, garantert ankomstvekt, 30 kg.
%-kasser i netto, garantert ankomstvekt, 18 kg.
Kvartkassene vil kunne videreselges i original til de- taljistene, mens reker i halvkasser vil måtte ompakkes til mindre emballasje som er vanslrelig å skaffe i Storbritannia.
Den ekstra håndtering og det tidstap som følger med oni- paklririg vil dessuten være uheldig for kvaliteten av rekene i den varme årstid, således at %-kasser bør foretrekkes i alle parters interesse.
Bare førsteklasses kvalitet vil i det lange løp gjøre det mulig å selge et så vidt stort rekekvantum sorn 25 tonn pr. ulre til topp-prisen.
Selv mindre kvanta reker av mindre god kvalitet, som der må gis prisavslag for, kan komme til å trykke markedet og føre til en fullstendig utglidning av prisen for norske reker i sin alminnelighet.
Newcastle-on-Tyne, 22. mai 1946.
Opphevelse av importregulering for fiskeleverolje og hai- leverolje
ble kunngjort av Civilian Production Administration i U. S. A. 1. mars i år. Disse oljer er viktige kilder for vitamin A. Denne lettelse ble oppnådd ved en endring i The General Import Order M - 63. Opphevelsen skjedde som en følge av et tiltak nylig av Combined Food Board som fikk disse to oljer løsrevet fra internasjonal allokering.
Det ble under forhandlingene opplyst at tilgangen og etter- spørselen etter disse oljer omtrent balanserte. Fiskeleverolje og haileverolje ble satt under internasjonale allokeringskon- troll 12. jdnuar 1944, da den vanskelige forsyiiingssit~~risjoi~
gjorde det nødvendig å ta hensyn til de vrepnete styrkers behov.
(uFish Prod. Report. 47, 8. mars 1946. U. S. A.).
Bannlysing av utenlandsk fisk.
Et nytt forlangende om fullstendig forbud mot import av utenlandsk fisk vil bli framsatt av »Federation of Scottisli Herring and White Fish Catchers«. En beslutning om å framsette et forlangeride av denne art ble truffet på Federa- sjonens årsmøte i Edinburgh.
»Vi er overbevist om a t britiske fiskere Iran ta all deil fisk som trenges til konsum på det britiske marked, sa mr.
R. Findlay Crabb, sorn ble gjenvalgt som forniann i Federa- sjonen.
Ingen kjeipermangel i Finnmark.
I anlediningl av visse uttalelser on1 at der er bety- delig kjøperinangel i Finnmark, og at dette måttc iføre til en produ~lisjonsregulering i visse fislievni, ihar »Fiskets Gang« belegrafisli spurt Råfisli- llaget og fisilieriinspelitør Sliotii~es om hvordan di3 egentlig forholder seg.
Tielegra~mniene gjengis nedenfor:
1. Telegram fra salgssltyret i Råfislilaget datert 2715: »iDeres 25. ds. manglende de1ta:kelse fisltcrncs side bevirker 'mangel på fisk til det relativt store an- tall kjøpefartøyer.«
2. Telegram fra fislkeriinspektør Skotnes datert Vardø 2715: »Deres telegraiil 2515: Kjøpelmangel.
Jeg henviser til telegram herfra til Fiskeridirektør av 22. dennes angående l i j ø p e l f a r t ø y l e r B å t s - f j o r d s o m p å g r u n n a v a t d e i k k e f å r k j ø p e f i s l i s ø k e r s i n e d r i f t s u t g i f t e r d e k k e t. Grunnet miindre tiligang av fisk som folge av agnimangel, urolige vaenfiofhold, liten d d - takelse i fis~ket salmt den store prisforskjell mellorii fisk til ising og annen alnvendelse e r det rimelig at det er ulbetydelig ifisk som blir tilibiudt kjøpefartøyene.
De [har nelmlig ingen palcluetillatels~e og er heller ikke ordnet 'for fers~lt eksport og kan som følge herav ikke (betale de prisler aoim er fastsatt herifor. I et fislievær oppstår da kjøpemangel for eksport mens kjopefartøyer ikke kan få kjøpt noe utelukkenlde til salting. Som kjent er prisdifferansen torsk 1101 øre, hyse 25 øre pr. k g miellom fisk til ising og !annen anvendelse.«
Som leserne vil se er kjøpermangelen i Finnimark i høy grad abetinget.
Lov og bestemmelser gitt i
L1 L
medhold av lov.O p p h e v e l s e av rasjoneringen a v brenseloljer.
Ved Forsynings- og Gjenreisingsdepartementets bestemmelse av 26. april d. å., er rasjoneringen av brenseloljer (solarolje, dieselolje, fyringsolje) opp- hevet med virkning fra og med 1. mai d. å. Brensel- oljer kan etter dlenne dato omsettes og brukes fritt, dog således at deit er foribudt uten tillatelse fra Sain- ferdselsdeparternentet, K~~rnmuni~kasjonsdirektoratet,
å overdm, erverve og bruke brenseloljer til dri4t av fartøyer i kystrutefart, sålwmt fartøyene ikke innen 1. mai 1946 i henihold til de hittil gjeldende bestem- melser, har fått tildelt brenseloljer til slik fart.
Forbrukere av brenseloljer til oppvarming av htic må være forberedt på å bli belastet med en eltstra dvgilft pr. fyringsanlegg.
Etter samme deparl~mtintsbestemlmelse av 26. april 1946, er mled vifkning fra 1. mai 1946 opphevet for- skrilfter av 15. og 28. august 1940, med senere en dringer om rasjonering av niineraloljer til fiske og tangst. I og (med at oljenemndeines virksomhet med mineraloljeras joneringen derved bort'f aller, s l a l for- brukere av b e n sli n til fiske heretter søke direkte tiil tr~ansportf~ormidlingssentralen (transportutvalget) om tildelilng.
Oljeselskapene må sende inn rasjoneringsoppgjør for april måned på vanlig måtse.
Etter 1. mai d. å. er ~~ljeselskapene frenildeles plik- tig til å sende inn månedlig oppgave på skjema 57 og 58 over ibeh~l~dninger, samt tilgang og avgang av brenselsoljer.
Avvikling av okkupasjonslovgivningen.
Justisdepartementet (har fastsatt at følgende be- siemmelser skal opplhøre å gjelde fra 9. mai 1926:
1. Forordning av 19. juni 1941 om omsening av fisikeguano.
2. Forordning av 15. juli 1941 om anvendelse av
\fiskeguano og om omsetning av fiskemel f r a prodiusent.
3. Forordning av 22. desemiber 1941 oini bruk av avfall og innmat av fisk og sild og om omset- ning av narringsmidler og $orstoffer framstillet av slike paodukber.
Brislingfredningen 7946.
I medhold av lov om sild- og brislingfislceriene av 25. juni 1937
5
37 A ihar Fiskeridirektøren 23. mai 1946 p å grunnlag av enighet mellom brisingfisker- nes og 'hermetiikkfab~rikantenes organisasjoner be- stemt: F r l e d n i n g s t i d e n f o r b r i s l i n g f o r - l e n g e s s å l t e d e s a t r f i s k e t i k k e l i a n b e - g y n n e l f ø r t o r s d a g 6. j u n i k l . 1 2 m i d - d la g og opptak ikke skje før mandag 10. juni kl. 17, når dette er tillatt etter beshemmlelsene olm helligdags- fredning i lov om sild- og brislingfiskieriene5
60.Den 'begrenslete adgang i henhold til Fi~~keridireldø- rens bestemmelse av 30. desemiber 19318 til å oppta brisling i fredningstiden til menneskleføde og agn gjelder ikke i de 3 sist,e døgn før ordinært fisike kan begynne.
Et snurpenotfartøy i fiskerihavnen i Seattle, U. S. A.
229
Av Thor
Iversen.Denne interessante artikkelen svarer omtrent til det foredraget om samme emne som Thor Iversen holdt i Kringkastingen 15. mars 1946.
En Itan vurdere momentene forskjellig - ja, nettopp dette er det sentrale i det offentlige ordskifte. Men at artikkelen av alle vil bli lest med den største interesse, har vi gått ut fra som gitt, da vi bad orri å f å den til »Fiskets Gang«.
I den senere tid etter krigen hfar vi sett forholds- Utviklingen av fisket med bomtrålen til et virke- vis meget skrevet om trål og trål'fiske i dagspressen. lig ihavfislie skylides engelske diskere, siom gi'kk igang Det er dette fiske jeg skal fortelle litt om. med det - i begynnelsen av 1800-årene. De benyt-
I all enlielthe4 kan vi si, at fiskeredskapet trålen tet den første tild dekkete seilsmakker på bare 20-30 Bomtrål.
e r en nettpose slorm blir slept langs havbunnen. Red- ionin, og en trål med 30 fot lang bom. Dette trål- skapet er i virkeligheten eldgamm~elt. Vi bører om fiske var opptakten til den veldige utvikling av bri- del allerede i begynnelsen av 1300-årene, og det tisk havfiske, som har funnet sted opp til vår tid.
ble ~bnukt i nær sagt alle europæiske Band hvor far- Den rivende utvikling av trålfisket i forrige århundre Engelsk tråler S. C. )>Arab<(
(422 br. tonn). Bygget 1933.
vannene er særs utgrunne, slik som i Tyskland, Hol- fant sted samtidig mled jernbanens opfinnelse og land, Belgia og Stoilbritannia. De tråler som det utbygging i England, og det tok ililie så lang tid før da taltes om, var alle ganske små og ble benyttet f e r s k fisk ikke lenger ble mat bare for en del av på ibare noen få favners dyp. Nettposen ble holdt kysbbefolkningen, men !også {for innbyg~gerne over alt utspilt ved [hjelp av len trestokk eller »bom«, og fikk ellers i Stoflbritannia.
deffor navneit »iblomtrål« - en tråltype som til dels I 18180,årene og delvis 90-årene ble den britiske ennå er i bruk. fislretråling omlagt lfra ~eils~maltker til dampskip.
~p
Bointrålen var praktisk å bruke for seilsmaik~kene hundreskiftet ble praktisk talt alle !havbanker fr;i med sin ujevne sl~epekraift, men da damps,kigene liom Hvitehavet i øst til Grønland i vest tatt i bruk -- ja ble den gamle bomtrålen avløst av den nye »lotter- endog Nyfttndla~ndsibankene.
trålen eller også kalt »skoveltrålen«, og det er deii Også alle andre land har fulgt godt ined i iutvik-
E n teknisk detalj i nyere trål:
Anordning mellom slepetau og skygge- tau. A. slepetau B. Mellomtau.
C. Stropp med ring. D. Skyggetau, Skovlene hukes fast i galgen. Slepe- tauet sjakles u t fra skovlene og hives inn sammen med mellomtauet og skyggetauet som glir gjennom ringen.
Norslr tråler S. C. )>Nordhav I<<, Kristiansund, 644 brutto tonn. 820 hk.
maskin. 30 manns besetning. Solgt til England høsten 1939. Krigsforliste
like etterpå. Foto: Iversen.
type sorii alminiielig brukes i dag. Dennle forandring lingen av Iråliiiskel unntatt Norge hvor tråling freiil- begynte i 1893 og vas fullført i løpet av et par år. deles er ubetydelig. Danmark har en mengde trå- Fra da av ble det britiske trålfiske utvidet, fra å lerselskaper, men i grunnen intet havfiske med trål.
omfatte lbare Nordsjøen med omgivelser, til fisll<e p i Dette land hai- tidlig lagt seg letter det såkalte »snu?- de ifjern~e fi'skebanker rundt Island. Senere etter år- revad« for ihavfisilce.
Trålfisket (har v x r t og er fremdeles vesentlig be- regnet på å levere fislrejn Serslr i land, men fransli- iiiennene har ved siden av også anslialfret mange s v z r t stlore trålere, som fisker på fjerne farvanln ved Island og Nyfun~dland og salter fangsten om blord.
D e franske stortrålere med da,mp eller miotordrift er opptil 1200 tonn med 50 m~anns besletning. Slike trålere har spanierne også anskaffet seg i deil spnere tiid.
Tyskerne 'har [foruten alminnelig fislretråling - in- teressert seg sxrlig iior tråling etter sild i Nordsjøen.
Også franske og tbritisike trålere lhar drevet tråling
preget og likner ingen av de øvrige lands, hvor trå- ling er utviklet og innaribeidet. Et aldri så lite blilrlr på et dybldelrart - som omfalter de nordeuropxislre farvann - vil bekrdte det. Det norske lrystfarvanxi og havibanker har - ilnntil de seneste å r - aldri blitt ansett for praktisk brukerige til utstrakt tråling, nettop p å grunn av dybde- og bunnforholdene.
Ved årihundres~kiftet - utover til forrige verdens- krig ble en del forsløk p å fislretråling gjort med hjemkjøpte damptrållere og basert p å fersltfisltleve- ranse, men lønnsomheten ble ikke god nolk, og far- tøyene måtte snart settbes inn i den ordinxre norslre
eller sild og malr~ell i Nordsjøen og rundt Storbri- tannias kyster. Svenskene som driver et utstrakt fiske med sn~urreva~cl og trål, er ilrlre minsit interessert i sildetråling. Danskene synes nå å ville ta energisk fatt på tfiåling etter silid.
Antallet av større trålere i de nordeiiropzislre land i 1934 var 24010, hleritil ko~mmer 1000 større mcotor- kuttere pltiss ca. 5000 mindre fartøyer som var i virkso1111het mled tråling. Over halvpartlen av de størr~e trålere var britiske. I disse tall er ilclre Fraillr- rikes temiilelig tallrike trålere kommet med - heller ilrlre Spanias.
For Stoiibritannias vedkoniinende var den samlete fangst av bunnfisilr ined alle slags redskaper i 1935 i alt: 690 000 tonn, 'hvforav 93% pst. blle fisket med trål alene.
Noe grlunnlag for større norsk fis~ketråling har aldri vært til stede i den tiden som lå foran første verdenskrig 1914 - hvis det hadlde vært det, ville sikkert tråling \hos oss ha lrolmmet i sving ftor lenge sidejn.
Vår lange lrysrt med bankene utenfor er så saer-
Trål a v bomullstråd. Svensk type for motor ca. 120 hk. Topptau 80 fot.
Grunntelne 110 fot. Forøvrig er de tråler som motorfartøyene bruker a v meget forskjellig størrelse. Især med
hensyn til nettvingenes lengde.
~fiskerivirksom~het med sesongvis brluk av liner, driv- garn eller snurpenot.
I samme tidsrom 11unn'e en av og til treiffe frem- mlede, so~m forsøkte seg ute på våre havban'l~er, inen dette førte ikke til noen ordinær trålerdrift der.
Det var etter forrige verdenekrig at utenlai~~dslre trålere fant og tok i bruk fisilrefelter av selvstenclig betydning på våre nordligle lrystibanlter, og samtidig begynte d e å !fiske hele året rundt i den vestre og dypere dlel av Barentshavet.
Det var den fortsatte forlbedring av trålgreiene i forbindelse med oppifinnelsen av »elrlroloddet«, sorti muliggjorde den sterke utvikling av trålfiske på dy- pere vann og mer ujevn bunn i vårle nordlige far- vann. Mens trålerne inntil rriellomlrrigstid~e~n hadde innilettet sine trålgreier til å br,ulres oppe på selve banilaflatene, bare ned til 8 0 c 1 0 0 favner og på noen- lunde jevn bunn, helst belagt med sand, leire eller mudder, kunne de med sine nye foribedrete fiskegreier, bruke trålen på det dolbtbelte dyp og enda mer. Med bedre beslryttete tr,ålposer og vied brtiilren av større stålnuller foran i posen, de såkalte »bolb~bins«, bunne
redskapet tåle meget mer slit på ujevn og stenet bunn.
Tråleline tok »elikoloddet« i alminnelig bruk om- kring 1930 og litt tidligere »radiotelefonen«. En kan godt si, at (det rike fislre med trål som har fore- gått midtvinters Sra 1933 av utfor Vesterålen og Troms fylker - neppe ville kunne drives erffelrtivt på de brlatte bankskråninger hvor dette mest foregår
- uten ved hjelp av elrlrolo~ddet.
/Den nonske ~kyshbefolikning begynte s å smått å legge om sitt fiskeri fra åpne roioåter til seilfarkoster i 1860-årlene - med mørefislrerne som foregangs- menn.
Omkring århundreskiftet og i løpet av flere å r senere måtte en ny og meget omfattende omlegging settes i gang, nemlig overgangen fra seil til maskin- kraft. Disse store og lrostlbare omlegginger langs hele vår kyst, var i seg s'elv et kjempeløift og fiskerne ble fullt opptatt med å stelle i stanfd sine gamle og kjente redslkaper til å passe inn i de nye forhold med større farkoster og iutnyttelsie av maskinliraiften.
Disse omskiftninger bralrte med seg en tid med oppgangsimoit og konkurranse fiskerne seg imellom - og Apning av nye fangstfelter ute på ihavbankene
- (bhde n a r t og fjernt.
Det var i grunnen svært få av liystibefollrningen, som i disse overgangstider hadd~e sett eller hørt noe større om trålfiske, men så begynte utenlandske t r å - lere i 1906 å benytte de grunne bankene utfor Mur- man og Hviteihavet, som trålfelt om soimmeren.
F r a den tid ifikli de se og høre om trålen, fordi disse benyttet seillleden innenskjars langs ved- og nordkysben, både untder nordoverturen til sitt fjerne fi~~kefelt og når de gilrk hjemover igjen med sine fisikelaster til England og Tyskland.
Noen å r sienere begynte enkelte av disse trålere å
$fiske oppe på de norske kystbanker, sarlig utfor Øst- finnmarik narmiest bare lfor å komplettere sin fiske- last tait på fiskefeltene østenifor i Barentshavet. Der- ved liom våre fiskere mer i direkte iberøring med trål- bedriften, somjme tider endog i ulbehagelig berøring når trålerne ute p å bankene kom hien i våre fiskeres faststående redskaper og voldte skade på dem. Dette i (forbindelse med at enkelte trålere soin,iiie tider var altfor niærgående vår sjøgrense, skapte på kort tid en veldig uviljie mot tråling langs hele vår kyst.
Forste~ket oppsyn måtte organiseres. Spørsmålet om hvor den norslre sjøgrense virkelig var kom fram til drøftelse - og måtte undersøkes og avgjøres.
Men de norslr~e myndigheters avgjørelse om vår sjø- grense ble ikke fullt godtatt av de utenlandske fiske- res myndigheter og omstendelige \forhandlinger {herom kom i st(and, og disse er for så vidt ikke slutt ennå.
Så kom det veldige tyske og britiske trålfiske til utfor Vesterålen og Troms fylke om vilnteren 1933- 1934, og det tok seg hurtig opp. Allerede i 1937 tok disse trålere med seg 'hjem derfra 73 000 tonn torsk, altså lhenim~ot hva vårt vidtbenømte Lofotifiske ga i utbytte samme år, nemlig 83 010'0 tonn, og ved siden av torsk $ok trålerne hjem et likeså stort aintall tonn av annensBags fisk, vfesentlig hyse, altså 1401000 tonn alt ilberegnet. 9
Dette tilsamimen bralrte naturligvis mied seg en masse avisskriverier og hissige diskusjoner fiskerne seg imellom om tråling i sin al~minnelighet, og om tråling p å våre liystbanker i særdeleshet.
Det a t en nordlanldsk fiskesikipper, bosatt i Kri- stiansund, i 1930 'begynte å tråle mield en innlkjøpt damptråler og fikk det til å lønne seg, og at et par andre n~orsbe da,mptrålere kom til i 1935 virket ikke beroligende på stemningen, tvert imot.
Alt dette 'førte til den midlertidige lov om fiske red bunnslepenot i 1936.
'Denne midlertidige lov ble senere avløst av tråler- loven a v 17. mars 1939. Etter denne kan Kongien g i tillatelse til tråling utenfor sjøgrensen, til i alt 11 fartøyer, men på betingelse av at trålerfangstene bare lian tilvirkes som salt fisli eller klippfisk, hvis ikke vedlrommen~de myndigheter, n å r markedsfoliholdene tilsier det, ibestemjmer at (fangsten skal anvendes på annien måte, dog er det helt forbudt å eksportere trål- fisk f e r s k av 'hensyn til norske k v o t e r i frem- medlanld.
Det begrensete antall p å i alt 11 trålere kan altså bare drive tråling for salting av dis,ken ombord. Det vil si, at trålfisket må blaseres på fangst - ihoved- sakelig av torsk. Den del av faingsten, som i!ike egner seg til saltifisk - slike som hyse, alle slags
flyndrearter og ,flere andre sorter fisk, men som alltid følger med i et tråltrekli o~g som regel snart dør p å dekk - må uvegerlig kastes overlbord.
(Fortsettes).
*
Prisene for bankfisk på Møre.
Fiskeriove~sikien i »Fiskets Gang« nr. 19 av 23.
inai 1946, inneholdt blant arinet følgende:
»Som kjent har det v a r t streik blant bankfiskerne på Sunnmøre som protest mot de priser som myndig- (hetene hadde foreslå~tt: nemlig 50 og 40 øre pr. kg for henholdsvis lange og brosme til ferslr anvendelse og lettsalting, men 27 øre pr. kg for begge sorter for salg til klippfisktilvirking. Fiskerne holder på ens pris til alle anvendelser, og dette er n å innrømmet dem.«
Det viser seg at en har foregrepet begivenhetenes HdbrrmdfisRet.
gang, idet meldingen ililie er i overensstemmelse med Prisdirektoratets pressemelding av 24. mai 1946. D e priser som Prisdirektoratet har fastsatt for lange og brosme er ikke blitt forandret. En beriktiger derfor meldingen i »Fiskets Gang« nr. 19 ved å gjengi Pris- direktoratets pressemelding, som følger:
»I en del aviser er inntatt melding om at stride11 om fislieprisene på Sunnmøre er bilagt ved at myndig- heiene e i gått med på fiskernes krav om 50 øre pr.
kg for lange og 40 øre pr. kg for brosme uten hensyn til anvendelse. Da denne melding er egnet til mis- forståelse, skal opplyses:
Prisene for lange og brosme på Møre ble fastlagt i vinter sammen med de andre fiskepriser. Prisen ble for lange til icing og pressing satt til 50 øre pr. kg og for lange til framstilling av klippfisk 27 øre pr.
kg. For brosme ble prisene satt til henholdsvis 40 øre pr. kg og 22 øre pr. kg. Disse priser er senere t lr li e endre t.
Det som n2 har endret situasjonen er ikke noeil oking av prisene, men en forbedring av avsetnings- mulighetene. Det så til å begynne med ut til at en betydelig del av fangstene i Ar i motsetning til i fjor inåtte g å til ltlippfisk elter de forholdsvis lavere priser som denne anvendelse muliggjør. Ved de salg av salt- fisk til utlandet som har funet sted i den senere tid, er stillingen blitt en annen. Det er n å utsikt til ai iallfali den vesentligste d d av fangsten skal kunne selges som iset fisk eller presset fisk etter de priser som er fastsatt for slik anvendelse.«
Oversikt, iorts. fra side 224.
Fra Sørlandet mleldes det p å ny at fisliern'e ililte lenger oppnår maksimalpriser for sei og lyr, til dels også torsk, Koakurrarisen med mtalrrellen er sein
rimdig kan være ifslelig. Der sendes fortsatt le- vendeifislk til Bergen, således er 2 laster tils. 14 000 k g underveis.
T r o m s 0 : Noe urolig vær og agnmangel hern- Inler fisket som i siste uke !bare ,ga ulbetydelig utibytte.
Det meldes at flere fartøyer nå er kommet hjem f r a Finnmfark p~å g m n n av agnlmangel. D e siste d a g x b a r det imidlertid vaert noe bedre tilgang på agn, idet der b a r vaert lias~tet forskjellige småslumper pen agnvare i distriktet.
B j ø r n 0 y a : Der er nå avgått 5 fartøyer til fiske2 ved Bjørnøya - 3 mørebåter og- 2 tromsbåter.
Etter den oversikt en har i Tromsø nå, vil der i å r delta 20 fartøyer fra Troms i banliifisliet i Svalbard- området.
Det har gått meget tregt med håbrand,fisliet i det siste. Fartøyene har søk o,ver store ,felt i løpet av langt tidsrom og bare \fått små fangster. De hai vært på Revet, Tainpen, utfor Sira, vestfor Slhetland osv. Ved siden av at der er lite om håibrand er den nå også bemimelig småfallen og ikke salgbar. I siste uke kom der inn 14 båter med tils. 87 5010 ltg ha- lbrand til Bergen, altså gjennomsnittlig bare vel 6000 kg p r . fartøy. Tillatt inalcsimalfangst pr. tur er som kjent nå p å 12 010i0 kg.
Snzåhvalfangsterz.
Fra Alesund meldes at det g å r bra med springer- fangsten. I siste uke {hadde 7-8 bålter 2-3000 kg kjøtt hver.
Litteratur.
Overfishing in North Sea and Iceland Grounds. International recommendations. The Fishing News. No. 1726, p. 7.
Aberdeen 20. April 1946.
Carlson, Carl B.: Rope cod ends. Fishery Market News.
Vol. 7, 5 p. 2. Washington 1943.
Carlson, Carl B. and Kenneth P. Foster: Experimental pursc seine fishing for menhaden with the »Jeff Davist Fishery Market News. Vol. 5 a. Washington 1945.
Fish curing and smoking: How it should be done. The Fishing News. No. 1727 p, 10. Aberdeen May 4, 1946.
Frozen shark skins easily stripped. Fisheries Newsletter.
Vol. 5, 1 p. 9. Cronulla N. S. W. 1946.
Aluminium fish room irnproves fish quality. Fish Trade5 Gazette No. 3286 p. 5. London May 18. 1946.
Anderson, Lyle: Some technical notes on the handling of Alaskan sleeper shark (Håkjerring). Fishery Market News. Vol. 5, No. 11 p. 12. Washington 1943.
Bucker, D. L. and K. L. Osterhaug: Preliminary notes on dogfish a s a food. Fishery Marlcet News. Vol. 5, No. 10, p. 24. Washington 1943.
Carter, Neal M.: Need of cleanliness in holds of fishing vesseli. The Fishing News, No. 1729 p. 16. Aberdeeri, May 18. 1946.
Jarvis, Norman D. and Joseph F. Puncochar: The home canning of fishery products, Invest. report. No. 31.
Bureau of fisheries. Washington 1940.
Lofotfislcet 1945. Årsberetning vedkommende Norgs Fiskerier 1945, 2. Bergen 1946.
Nordsø-Fiskeriets Fremtid skal sikres. Fiskeribladet, Aarg.
38, 2, s. 26. Aalborg 1946.
Stansby, Maurice E. and James M. Lemon: Studies on the handling of fresh rnaclcerel (scomber scombrus) Re.
search report, No. 1. U. S. Fish and wildlife service.
Washington 1941.
Tarr, H. L. A.: Control of rancidity in stored fish. I1 Pro- gress reports of the pacific stations. No. 66, p. .g.
Vancouver B. C. 1946.
