. J
,:. .. .. _,'
Arbeidsdepartementet.
Bilag til st. prp. nr. 1, 1932.
Kap. 1104.
MEDDELTE VASSDRAGKONSESJONER
(ERHVERVS-, REGULERINGS- OG KRAFTLEIETILLATELSER)
XVIII. TILLA. TELSER MEDDELT I 1931.
I,
• ' I
• I • • .,;.!
OSLO - 0. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI - 1932.
Innholdsfortegnelse.
Side.
1. A/S Ly~e~ørd: ~Y~rligere fris~rie gelse).~ Kgl.. resol. av 18. januar 193lr Jfr.' bind II s. l, bind III, s.- 4
og
34; bind !V, s. 61, Mnd X, s. 16" bind ~ y, s. 12, bind XVII, side 61 . . . . . . . . 3 2. The KeUnet Partington Paper Pulp Co. Ltd. (Tillatelse efter reguleringsloven § 18). K L resol. · av13 januar 1931 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 3. Oslo kommllile. (Tillatelse {#er reg-ulering$.lovens § 18.) ,Kgl. resol.' av 13 jannar 193 . . . . . . 8 4. A/S Hørte Bruk. (Tillat~lse. til å erhv~rv~ bruksrett til Oterholtfoss m. v. i Bøelv). Kgl. resol. av
23 januar 1931 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 5. Bygdin. (Ophør av den midlertidige regulering av Bygdin). Kgl. resol. av 23 januar 1931. Jfr. bind
VI s. 129, bind VII s. 67, bind X s. 147, bind XII s. 86, bind XV s. 42 . . . . . . . . . . . . 18 6. A/S Borregaard. (Tillatetelse til å leie inntil 6 000 kW. spillkraft fra A/S Hafslund). Kgl resol. av
27 februar 1931 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 7. Fiskaa Verk. (Tillatelse til å leie inntil 6 000 kW. elektrisk energi fra Vest-Agder Elektrisitetverk).
Kgl. resol. av 20 mars 1931. Jfr. bind XII, s. 53, bind XIII s. 48 . . . . . . . . . . . . . . . 25 8. Bergens Privatbank og Den norske Creditbank. (Tillatelse til å erb verve aksjemajoriteten i .A./S
Bjølvefossen). J{gl. resol. av 27 mar~ 1931:: Jfr. bind Ill s. 47 . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 9. Fosdalens .Bergverks-.A.ktieselskab. (Tillatelse til å. leie ytterligere 1300 kW. elektrisk energi fra Nord-
Trøndelag Elektrisitetsverk). Kgl. resol. av 12 juni 1931. Jfr. bind XII s. 50 . . . . . . . . . . 33 10. Haugesund kommune. (5 å.rs fristforlengelse). Kgl. resol. av 3 juli 1931. Jfr. bind X, s. 56 . . . . 36 11. Skandinavisk Direkt Stål .A./S. (Tillatelse til å leie 2 200 kW. elektrisk energi fra Vestfold Kraftselskap).
Kgl. resol. av 10 juli 1931 . . . . . . . . . . . . . . . . . , . . . . . . . . . . . 41 12 . .A./S Saudefaldene. (5 års fristforlengelse). Kgl. resol. av 24 juli 1931. Jfr. bind II s. 272, bind III s.
12, bind VI s. 112, bind IX s. 110, bind XII s. 69 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 13 . .A./S Drammenselvens Papirfabrikker. (Tillatelse til å leie inntil 11 000 kW. elektrisk energi fra Drammens
Elektrisitetsverk). Kgl. resol. av 28 august 1931. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 14 . .A./S Bremanger kraftselskap. (Ytterligere fristforlengelse). Kgl. resol. av 18 september 1931. Jfr. bind
III s. 12, bind IV s. 125, bind V s. 52, bind VI s. 24, bincl VII s. 114, bind XI s. 20, bind XII s. 28, bind XIII s. 51, bind XIV s. 56, bind XV s. 87 . . . . . . . . . . . . . . . . 49 15. AIS Osa Fossekompani. (Ytterligere fristforlengelse). Kgl. resol. av 9 oktober 1931. Jfr. bind III s.
22, bind V s. 29, bind IX s. 99, bind XIV s. 58 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 16. A/S Kjaardavasdraget. (Ytterligere fristforlengelse). Kgl. resol. av 16 oktober 1931. Jfr. bind XIV
s. 10, bind XVII s. 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 17. Torp Brugs Aktieselskab. (Tillatelse til å. leie inntil 5 000 kW. spillkraft fra A/S Hafslund). Kgl.
resol. av 6 november 1931 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 18. AIS Svelvik Papirfabrik. (Tillatelse til å. leie inntil 2000 kW. fra Vestfold kraftselskap). Kgl. resol.
av 20 november 1931 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ·. . . . . . . 59 19. Norsk Elektrokemisk Aktieselskap. (Ytterligere fristforlengelse). Kgl. resol. av 11 desember 1931.
Jfr. bind I s. 4, bind IV s. 48, bind V s. 69, bind VI s. 25, bind VIII s. 16, bind VII s. 25 . . . 65
l,i it l , .
,,
1. · A/~ Lysefjord.
(Ytterligere fristforlengelse).
Kgl~ 1:esol. av 13 januar 1931.
Ved kgl. resolusjon av 28 september 1909 blev det tillatt A/S Lysefjord å er- hverve og regulere Årdals- og Lyseelvene i Anlal og Forsand herreder i Rogaland fylke bl. a. på betingelse av at anleggs- arbeidene skulde påbegynnes innen 5 år fra tillatelsens datum og fullføres innen en ytterligere frist av 7 år de ref ter. Disse frister er gjentagende forlenget, senest ved kgl. resolusjon av 3 februar 1928, da de blev forlenget til henholdsvis 28 september 1929 og 28 september 1934.
Herom henvises til «Meddelte Vass- dragkonsesjoner» XV. side 12 ff.
, Fra A/S Lysefjord har departementet
~ottatt. et andragende av 9 oktober 1929 om ytt~r~igere. fristforlengelse.
Andragendet har vært forelagt for Hovedstyret ror Vassdrags- og Elektrisitets~
vesenet, som i s~uivelse av 25 o.ktober 1930 har ~vgitt følgende uttalelse:
«Selskapet søker under 9 oktober 1929 om ytterligere fristforlengelse. Av andra- g·endet hitsettes:
«I vårt forrige andragende om fristfor- lengelse datert 2 okto.ber .1926 fremholdt vi forskjellige forhold, som hadde gjort det umulig å skaffe kapital til utbygning av et så, stort vassdrag som Lyse. Disse for- hold stillet sig i lange tider helt hindrende i veien fot å få gjort noget med vannfallet, og flere av de der påpekte forhold er ennu den, d~ idag til stede og· vanskeliggjør å skaffe kapital til utbygning av et så stort vassd~ag · som Lyse.
Omenskjø.nt1 fullt opmerksom pål disse vanskeli.gheter og på. den, stdre .mulighet for
' • I• ,I
at tidspunktet ennu ikke var inne for rea- lisasjonen av en sådan affære, la vi dog i begynnelsen av 1928 vår fulle kraft inn på å planlegge en industri i Lyse
1
forbin- delse med utbygning av vannfallet\Der er i den anledning ikke alene ned- lagt et meget stort arbeide, men også i de siste ca.
l½
år ofret meget store beløp av de i vannfallet interesserte parter, nemlig Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri og statsminister Chr. Michelsens dødsbo. Disse planer er fremdeles under bearbeidelse og omenskjønt det ennu er for ridlig å si noget positivt om utfallet av dette arbeide, nærer vi det beste hap om at detvil
lykkes å etablere på rasjon~ll basis en levedyktig industri som ikke alene vil komme distriktene, men det hele landtil gode. · '· ·
Vi tillater oss under_ henvisning t~l ovenstående å andra oi:n utsettelse av på- begynnelsen av utbygningsarbeiderie inntil 28 september 1932 · samt om at fristen for fullførelse overensstemmende med de op-t
rinnelige konsesjonsbetingelser fo·rlenges til 7 år derefter, altså til 28 september 1939.
Vi er opmerksomme på at ·konsesjons- loven bestemmer, at der i konsesjonsvilkå- rene skal inntas en bestemmelse om at full-.
førelsen av anleggene skal være utført in- nen 7 år efte1·:it konsesjonen er gitt, og vi har derfor ikke funnet å burde sølce om _eQ.
ytterligere utsettelse av · fristen for arbei- denes fullførelse, men vi vil ikke undlate allerede på det nuværende tidspunkt å fremholde at det vil være ganske ··uforsvar- lig og i enhver henseende-helt urasjonelt om et vannfall av de dimensjoner som. Lyse skulde fullføres innen 7 år efter påbegyn- nelsen. Første •utbygning er tenkt å omfatte 50 000 el. HK. og full utbygnjrig
av
vann-fallet vil omfatte 140 000 el. HK. og det er innlysende at det vil ·være ganske-t menings-
4 Meddelte vassdragkonsesjoner.
løst å gjennemføre en så rask stigning i produk jonen på så kort tid som en full- førelse av anlegget innen 7 år fra påbegyn- nelsen vilde medføre.
Vi går imidlertid ut fra at det even- tuelt vil bli adgang til senere å få forlen- gelse av fiisten for anleggenes fullførelse.»
Saken har vært til behandling i di- striktet meØ- følgende resultat:
Arda l herredsstyre uttaler i møte 10 desember 1929 enstemmig at om- enskjønt det helst skulde sett dette store og for bygden betydningsfulle an.legg P'å- begynt, dog ikke vil motsette sig den an- søkte fristforlengelse, men anbefalte at den blir innvilget.
F o r s a n d h e r r e d s s t y r e be- myndiger i møte 22 mars 1930 enstemmig ordføreren til å sende inn en fremstilling av herredsstyrets opfatning samt de betin- gelser det mener bør stilles for å anbefale fristforlengelsen.
I henhold hertil anfører ordføreren under 2 april s. å. bl. a. at omhandlede selskap har hatt konsesjonen løpende i over 20 år uten at noget positivt arbeide er satt igang, og fremholder at denne stadige ut- sette~se på mange må~er er uheldig for herredet.
. Herredsstyret går under sterke tvil med på å anbefale ytterligere utsettelse under forutsetning av at de endringer i konsesjonen som blev foreslått av Forsand herredsstyre i møte 16 februar 1929 blir foretatt og av at denne fristforlengelse blir den siste. Nevn te endringer er:
l. Aksjeik:apitalen skal i løpet av anleggs- tiden bringes op i minst halvparten av anleggets samlede omkostninger.
2. At der til sikringsfond under anleggs- tiden avsettes et passende beløp.
3. At de ·av bygdens egne folk som er skikket for det, og som ønsker arbeide ved anlegget skal ha forrett til dette.
4. At "'det, til kommunen i henhold til lov . av 14 desember 1917 § 11, punkt 2, er-
legges en avgift av kr. 0,75 p-r. inn- vunnen regulert hestekraft pr. år.»
R o g a 1 an d f y 1 k e s E 1 e k t r i s i- t e t s f o r s y n in g anfører under 11 juli 1930 at det som forholdene ligger an synes vanskelig å kunne nekte en rimelig utset- telse med arbeidets påbegynnelse, men at der ikke skulde være grunn til å forlenge fristen for fullførelsen med 7 år. Den fin- ner det rimelig om der til tillatelsen kunde knyttes bestemmelser som tiigodeser kom- munene mere i overensstemmelse med de senere konsesjonslover, således bl. ;i,. med hensyn til reguleringsavgifter.
Fylkesmannen i Rogaland tiltrer under 14 s. m. denne uttalelse.
H o v e d s t y r e t antar at spørsmålet om ytterligere forlengelse av fristene for påbegynnelse og fullførelse av anleggene i Ardals- og Lysevassdragene bør sees i for- bindelse med situasjonen efterat A/S Lyse- fjord har fått tillatelse til å erhverve og regulere Tjodanvassdraget m. v. Det skjedde ved kgl. resolusjon av 9 maj iår.
Selskapets hensikt med denne erhvervelse var bl. a. å få hånd over en forholdsvis mindre kraftkilde som lot s'ig utbygge på kortere tid enn mulig i Årdals- og Lyse- elvene, således at man kunde begynne en' industri i mindre mAlestokk. Hovedstyret uttalte ved behandlingen i sin tid bl. a. at det som forholdene lå an mått.e ansees sann- synlig at en tillatelse som nevnt vilde være av betydning for selskapet, idet det antokes å øke mulighetene for utnyttelse av dets store kraftkilder i Årdals- og Lyseelvene.
Under hensyn hertil og til det forelig- gende forøvrig finner hovedstyret også denne gang å burde tilråde at man stiller sig velvillig til andragendet.
Selskapet søker som det vil sees om en forlengelse av p,åbegynnelsesfristen med 3 år og av ful'lførelsesfristen ytterligere 7 år . .
Efter de foreliggende omstendigheter antar hovedstyret at selskapet bør få 3 års utsettelse • med arbeidets påbegynnelse,
Meddelte :vassdlragkonsesj.oner·. 5 altså til;~ september 1932. Fristen for full-
førelsen derimot finner man bør følge hvad gjeldende lov ordinært foreskriver, den foreslåes altså satt til 28 september 1937.
. · Hov~dstyret finner nu som sist ikke å burde tilråde at-tillatelsen gjøres avhengig av nye betingelser (jfr. hovedstyrets skri- vel~e av 16 desember 1927).
Hvis der gis utsettelse med tidspunktet for arbeidets påbegynnelse, går ho'7edstyret like_som forrjge gang ut fra ·at der ikke blir tale om å innkreve påløpen mulkt for over- sittelse av den gjeldende påbegynnelses- fiist.
Sakens dokumenter følger.
Behandlet i møte den 24 oktober 1930.»
D e p a r t e m e n t e t skal bemerke at ved de hittil innrømmede fristforlengelser for selskapet ·er de oprinnelige tidspunkter for påbegynnelse og fullførelse av anlegget utskutt henholdsvis 15 og 13 år. Man har vært i meget sterk tvil om berettige1sen av ytterligere forlengelse, men har dog efter de foreliggende · uttalelser fra distriktet og fra hovedstyret funnet å burde slutte sig til dettes forslag om 3 års utsettelse med arbeidets påbegy.q.11-else, altså til 28 septem- ber 1932, og med forlengelse av fullførel- sesfristen til 28 september 1937.
Man er enig med hovedstyret i at frist- forlengelsen ikke bør gjøres avhengig av nye betingelser.
Man er videre enig med hovedstyret i at der ikke blir å opkreve mulkt for over- sittelsen av den nugjeldende begynnelses- frist.
I henhold til det anførte skal departe- mentet
innstille:
De senest ved kgl. resolusjon av 3 februar 1928 fast-satte frister for påbe- gynnelse og follf øFelse av .regulerings- og·
utbygningsarbeider i Årdals- og · Lyse- elvene i Rogaland forlenges til ,henholds- vis 26 . september 1932 og 28 september 1937.
2. The Kelrner Partington Paper ·Pulp Co.
Ltd.
(Tillatelse efter reguleringslovens § 18 til, å benytte den vannkraft som ved Aursund- reguleringen er in'lllVunnet i A/S Hafslunds
hal,udel av Sarpsfossen ).
Kgl. resol. av 13 januar 193i. ·
Fra Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet har• departementet mot- tatt en skrivelse av 29 novembe:v 1930 an- gående et andragende· fra The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd. om tillatelse i henhold til reguleringslovens § 18 til å utnytte A/S Hafslunds del av den ved Aursundreguleringen innvunne vannførings- økning i Sarpsfossen.
Hovedstyrets skrivelse er sålydende:
« Under 19 september sistleden sendte The Kellner Partingto~ Paper Pulp Co.
Ltd. Hovedstyret følgende brev: ·
«Som 'det vil være d.et ærede Hoved- styre bekjent er Borregaard nu gått inn i Aursundreguleringen.
Imidlertid er der opstått et eiendom- melig forhold med hensyn· til vannslipnin- gen forbi Sarpsfossen.
Forholdet er nemlig det, at A/S Hafs- lund ikke kan anvende mere vann i sitt anlegg, og' kan således ikke delta i Aur- sundreguleringen før dets kraftstasjon b1ir ombygget, og Borregaard deltar med sin del i alle reguleringer.
1·
Allikevel mener man, såvidt oss be- kjent, at Borregaard skal være ansvarlig for forbislJpningen av den del ~v, regule- ringsvannet som ikke blir benyttet.
Dette finner vi urimelig.
At vi ·foruten å deltia i alle reguleringer også skal pålegges de byrder som følger med ansvaret for og utgiftene ved forbi- slipningen, finner vi urettferdig, p'å samme tid som det hell'er ikke er rim~Mg at A/S Hafslund skal pålegges disse byrder, ·idet jo dette selskap overhodet ikke 1ka.n bruke vannet i sitt. an.legg.
Man vil' kanskje innvende at Borre- gaard kan delta i reguleringen med den.
6 Meddelte vassdragkonsesjoner.
hele vannføci.ng, og så være fri forbislip- ningen.
Til dette kan bemerkes, at vi for det første ikke kan bruke så meget vann til primakraft, og for det annet kan vi ikke ba-sere vår primakraftproduksjon på vann, som A/S Hafslund når som helst kan for- lange, idet det vel kun er et _tidsspørsmål når A/S Hafslunds kraftstasjon blir om- bygget.
-Vi kan ··derimot i de fleste år gjøre bruk av vannet til sekundakraft, idet vi kan anvende det til fremstilling av damp i våre elektriske kjeler. Verdien av denne kraft retter sig efter kullprisene og man kan regne at 6 000 kWh. tilsvarer 1 tonn kull. Fra lørdag aften til søndag aften k~n vi imidlertid ikke gjøre bruk av alt vannet, og i dette tidsrum har det ingen verdi for oss.
For å komme bort fra det vanskelige spørsmål vedrørende forbislipningen. vil vi derfor ,-for~slå, at vi får bruke det ubenyt- tede Aursundvann mot å beta~e hvad van- net kan innbringe oss som selrnndakraft + ca~ 25 pct. og vi mener at alle parter skulde ha fordel av dette. Brukseierforeningen og eventuelt staten får inntekter av det vann som ellers vil rinde i havet, tvilsspørsmålet om forbislipn ingen blir løst, og Borregaard kan anvende norsk vannkraft istedetfor å impo1:tere .utenlandske kull.
Vi par forelagt spørsmålet for Glom- mens
~g
Laagens Brukseie;rforeni:r;ig. som imidlertid .har henvist oss til Hovedstyret for N~iges Vassdrags- og Elektrisitetsve- sen, og vi tillater oss å imøtese det ærede Hov~dsty~es svar, idet vi tegner . . »Selskapet har i en senere skrivelse hertil b~dt om at det ovenfor citerte brev må be,traktes som andragende fra selskapet om i. henhold til reguleringslovens § 18 å få tillatelse til å utnytte A/S Hafslunds del av ·den ved AursundreguleriI;igen innvunne vannføringsøkning i Sarpsfossen.
· : G 1 o m m e n s o g L
a
a g e n s B r 'u k s- e i e r f o r e n i n g hvem .saken har vært forelagt, uttaler i skrivelse h'ertil av 21 no ~emb-eir sistleden bl. a.i at spørsmålet harvært forelagt de bruk som for tid'en benyt- ter reguleringsvannet fra Aursunden. Sva- rene fra brukene går ut på at d€r fra deres side intet er til hinder for at Borregaard midlertidig og så lenge A/S · Hafslund ikke selv ønsker å benytte vannet får· anvende den halvpart av reguleringsvannet som Hafslund ennu ikke har tatt i bruk i Sarj>s- fossen mot å betale Brukseierforeningen en årlig godtgjørelse av kr. 4 000,oo uansett om vannet benyttes eller ikke og første gang for terminen 1930-31.
H o v e d s t y r e t tillater sig å anførM følgende:
Nevnte lovporagraf er sålydende:
«Kongen kan tillate eieren av den ene side i et vassdrag å benytte hele dep vann- kraft som er innvunnet ved reguleringen, hvis eieren av den motsatte side ikke har tatt del i reguleringen og sålenge han ikke ønsker å benytte sin del av vannkr~ften.
Den førstnevnte eier plikter i så fall å betale avgift efter § 11 post 1 og § 13 også for den benyttede del av den anrnm eier:s vam1kraft. Dessut~n plikter han å betale til reguleringsanleggets eier en årlig godt- gjørelse som i tvisttil~elle fa,stsettes av
departementet. Likeså pHkt,er han i de til- felle som omhandles i § 15
å
utr~de de av- g~fter, som blir pålagt for benyttelsen av det innvunne driftsvann. Derimot plikter han ikke å betale nogen erstatning til eieren av vannkraften for benyttelse av denne, men bare for den skade eller ulempe som voldes ham.»I det foreliggende tilfelle eier Botre- gaardselskapet den ene og A/S Hafslund den annen side av vannfallet. Sist~ievnte selskap er ikke med i Am·sundreguleringen og dets anlegg i Sarpsfossen kan efter det oplyste ikke for tiden anvende mere vann i sitt anlegg enn det har uten nevnte regu- lering.
Hovedstyret vil efter forholdene anbe- fale at der. i medhold av regllleringslovens S J..8 meddeles The Kellner Partington Pa-
;er Pulp Co. Ltd. tillatelse til å bruke den· vannkraft som ved Aursundregulerfogen er innvunnet i A/S Hafslunds halvdel av
Meddelte ;vassdragkonsesjoner. V Sarpsfossen såle.1;1ge d.ette -sels~atp ikke, selv
vil bruke denne vannkraft i sitt anlegg·. De forpliktelser som Borregaardselska- pet .efter reguløringslovens § 18 må overta blir f p,r de,t første årlige avgifter efter § 11 post 1 og godtgjørelse en gang· for alle efter § 13 og derp.æst årlig godtgjørelse til reguleringsanleggets eier. Da det he,r gjel- {ler en -statsregulering• får -0gsiå lovens § 15 anvendelse.
Hvad de første. ang·år så er det i regu- leringskonsesjonen av .13 mai 1921 betinget en årlig a ygift
tn
staten i de første 5 år på kr. 1,oo pr. n.HK. som senere forhøies t.il kr. 1,50 pr. n.HK. og til kommuner kr. 0,50Til staten 1520 HK.
a
kr. 1,5o» kommuner 1 520 » » 0,50 Godtgjørelsen til staten av kr. 1,oo pr.
n.HK. en gang for alle blir kr. 1 520,oo.
Angående den årlige godtgjørelse til reguleringsanleggets eier oplyses at der for tiden pågår forhandlinger mellem ansøke- ren og· G lommens og Laagens Brukseierfor- ening og at der synes. å være utsikt til ordning i mindelighet. Skulde dette vise sig ikke å hold~ stikk, skal man · se_nere komme tilbake hertil.
Aursundreguleringen er som bekjent fremmet av staten, men midlen_e til ~en . er utredet som lån av brukseierforeningen som sørger for dekning av rente- og ainortisa- sjonsbeløpene direkte' hos vannfal.~seierne.
P!\
saJilIIle måte forholdes med utgiftene til drift ~g vedlikehold samt skatte~.Blir der enighet mellem Borregaardsel- skapet og Brukseierforening.en om , den år- lige godtgjørelse, må der kunne regnes med at denne avtale vil bli akseptert av staten og at d•et ikke slmld·e bli spørsmål om av- gifter efter reguleringslovens § 15 utover en sådan godtgjørelse.
Sakens dokumenter følger.
Behandlet i · .møte den 28 november 1930.»
· Departementet vil i henhold. til ·det av hovedstyret anførte anbefale .at der i med- hold av reguleringslovens § 18 og på de der ansatte villtår tillates The KeHner -Parting-
pr. n.HK. i hele k'onsesjonstiden. Enhvidere er 'betinget en godtgjørels·e: tit ··staten ·en gang,for alle av kr. l·,0·0·1for hver ·ved ~·egtt~
leringen innv.unnet··n.HK .. · ; ' - "
: Aursundreguleringen ,elt forutsatt '-å gi
en
økning· i vannføringen på 12sni.s,
hvorav altså en halvdel 6 sm.3 faller på hver av de to bruk i Sarpsfossen. Da fallhøiden er ca.19 m. i lavvannsperioden vil den kraft- i:1kning som faller- på .Hafslund dreie om 1520 n.HK.
Da de ·fehste .5
å;
'av reguled.ngstiden er gått, skulde de· åilige avgifter stille ~igsåledes: ·
•.,
..
kr. 2 280,oo.» 760,oo.
ton Paper Pulp Co. Ltd. tillatelse til å bruke den vannkraft som ve.d Aursundre- guleringen er innvunnet i · .A/S Haf~lu~ds halvdel av Sarpsfossen, sålenge s:istnevri.te selskap ikke selv vil bruke denne vannkraft i sitt anleg·g. Ansøkeren vii, som det frem- gar av .hovedstyrets· skrivelse, jfr. oven- nevnte lovbestemmelse·, få å betale en årlig avgift til staten
av
kr! 1,50 og til kom~uner av kr. 0,5o av den kr#tøkriing som faller på A/S Hafslund (ca. 15~0 nat.HK.), dess- uten en godtgjørelse til staten en gang for• • I •
alle av kr. 1,oo pr. innvunnet nat.HK. og en~elig en årlig godtgjørels~ til regulerings- anleggets eier, d.
v.
s. Glommens og U,gens brukseierforening, sålenge staten ikke har innløst det lån som brukseierforeningen har ydet .og for hvilket Aursundregnleringen er gjennemført. ,Denne .godtgjørelse blir i mangel av enighet å fastsette æv departe~mentet. · · _.
Man· er enig med hovedstyret i at der utover den sistnevnte godtgjørelsB ikke vfl bli spørsmål om avgift€r efter regulerings- lovens § 15.
· I .henhold. til -det' anfø~ tiUater man
siga
. , • l ,:i . innstille; ·
Det tilfattes i henhold til fov om vass- dragsreguleri:ngen _
av
-14 desember 19178 Meddelte vas.sdragkonsesjoner'.
§ 1.,8 og p·å de, der angitte betingelser , The Kellner Fartington. P~pe:r Pulp Co. Ltd. å be.pytte den vannkraft som ved Aursund- reguleringen er innvunnet i A/S Hafslunds halvdel ~v Sarpsfossen, s•ålenge isistnevnte
~elskap . ik){e ønsker. selv . å bruke denne vannkraft.·
( '
3:, Osl-0 kommune.
{Tillatelse efter § lfJ i lov om' vass.drags- reguleringer til å benytte den vannkra/ t
S~»n ved den permanente regulering av Byg- din vil innvinnes i den staten tilhørende
andel av Mørkfoss-Solbergfossanlegget).
Kgl. resol. av 13 januar 1931.
Ved kgl. resolusjon av 5 juli 1928 er der' meddelt Glommens og Lågens bruks- eierforening tillatelse til å foreta en perma- nerit reg.ulering av Bygdin mellem ·cotene 105,7 ,4o og 1048,25.
·:fra Hovedstyret for Vassdrags- og
Elektrisitetsvesenet har depai;tementet mot- tatf en skrivelse datert 29 no.vember 1930 angående et andragende fra Oslo kommune om 'tillatelse i henhold til· reguleringslovens
§ 18 til å utnytte d'en vannkraft som ved nevnte regulering
_vil
kunne innvinnes i den staten tilhørende andel av Mørkfoss-Sol-bergfossanlegget. .
Hovedstyrets skrivelse er sålydende:
• ~ J ... ' ~ '
«I brev til hovedstyret av 29 oktober d. å;. har Oslo Gass- og Elektrisitetsverker spurt om staten ønsker å ,delta i nevnte regulering og i benektende fall søkt om til- latelse til å utnytte statens del av den øk- ning av vannføringen som reguleringen med.fører, idet Oslo da akter å delta på Mørkfoss-Solbergfoss's vegne i anleggs- omkostningene vedrørende reguleringen.
Avskrift av brevet følger vedlagt.
Hovedstyret har under 4 ds. avgitt til departementet budgettforslag for kommende termin som bl. a. går ut på at staten ikke bør delta i Byg9-inreguleringen. Man tilføiet at hovedstyret ikke fant det nødvendig å ta endelig stilling til hvorledes det even- tuelt kan bli å forholde med den· økning i
vannføringen ved · Mørkfoss-Solbergfoss som efter de utvidede· reguleringer· av Byg- din og Osen faller på statens amd'el i samme foss. Man· forutsatte imidlertid at dert 1ol'd- ning som· måtte bli truffet ikke vil ·forplikte staten til å delta i regul~ringen · før dens egne interesser tilsier det ..
Det første av de a~ · Oslo Gass- og Elektrisitetsverker stilte s~ørsmål har man altså hermed tatt stilling til. Det-"annet spørsmål angår tillatelse til •å utnytt;; sta- ens del av den økning i vanhføringen · som nevnte regulering gir. I søknaden henvises til' § 18 i vassdragsreguleringsloven.
Nevnte lovparagraf er . sålydende:
«Kongen kan tillate eieren av den ene 8ide i et vassdrag å benytte hele den vann- kraft, som er innvunnet ved reguleringen, hvis eieren av den mots~tte side ikke- har tatt del i reguleringen, og så lenge han ikke ønsker -å be1:1,ytte sin del av vannkraften. .
Den førstnevnte eier plikter i så fall å betale avgift efter .§ 11 post 1 og § 13.
også for den benyttede del av den anrien eiers vannkraft. Dessuten plik~er han å be- tale til reg-ul~ringsanleggets eie~ en årlig godtgjør·else, som i tvisttilfefle fastsettes av departementet. Likeså plikter han i de til- felle, som omhandles i § 15, å utrede de avgifter, som blir pålagt for benyttelsen av det innvunne driftsvann. :Qerimpt pHk- ter ha~ ikke å betale nogen erstatning
1 .til eieren av vannkraften for benyttelse av denne, men bary for den skade eller ulempe
som vol~es ham.~> ·
Som det vil sees gjelder paragrafeiJ.
det tilfelle at der er to eiere til ett vann~
fall, en på hver side. Situasjonen er som bekjent ikke nettop den i det foreliggende tilfelle, her er fallene på en lengere strek- ning samlet i ett og eiendomsretten til d€m var delt mellem staten og 'kommunen på den måte at den først nevnte eide fallene op mot Øieren og kommunen fallene len- gere nede. Kontrakten om felles utnyttelse av d-isse fall, hvorefter 1
/2
skal tilhøre st~- ten og2/2
•kommunen er datert 12 august1916. ,. I '
Uaktet tilfellet således ikke · dekkes
Meddelte ,vassdiragkonsesjoner. 9 helt ,
av
reguleringslovens § 18 er det velrjmelig· at den får anvendelse fors·åvidt an- går spørsmålet om 'tillatelse av Kongen for den ene eier. til å ·bruke det p,å den annen deleier fallende reguleringsvann. Man bar ingen annen 'bestemmelse i reguleringslo:7en som angår utnyttelse av reguleringsvann som tilhørlfr forskjellige eiere.
Angående forholdet til staten som eier av vannfall og medeier i kraftverket, har man .under 18 ds. tilskrevet Arbeidsdepar- tementet s'åledes som vedlagte avtrykk ut- viser, det går som det vil sees ut på at Oslo får anledning til å bruke fellesanleg- get således som forutsatt for å utnytte Bygdinreguleringen.
Arbeidsdepartementet har under 20 ds.·
erklært sig enig heri, se vedliggende av- skrift, hvorefter man under s. d. har til- skrevet Oslo Gass- og Elektrisitetsverker således som vedliggend~ avtrykk utviser.
Herav følger at hovedstyret mener at man bør stille sig vel villig til tanken om
tjllatelse også efter reguleringslo-vens § 18.
De forpliktelser som Oslo efter· denne må overta b1ir da for det første efter § 11 post 1 og efter § 13 · og-dernæst årlig godtgjø- relse tjl reguleringsanleggets eier. Hvad de første angår så er der i reguleringskonse"
sjonen av 5 juli 1928 betinget en årlig av- gift til staten i hele konsesjdnstiden , på kr. O,20 pr. nat.HK. og til kommuner kr. 1,30
i de første 5 år og senere kr. 1,so pr. nat.HK.
Enn videre en godtgjørelse til staten en gang for alle av kr. 1,oo, for hver ved regu•
leringen innvunnen nat.HK.
Bygdinreguleringen er forutsatt å . gi en økning i vannføringen (nedenfor Mjø- sen) på 23 m.3 · pr. sek., hvorav altså
Vs·
motsvarende 7,67 m.3 faller på statens andel i Mørkfoss-Solbergfoss. Da fallhøiden er ca. 22 m. i lavvannsperioden, ·vil statens andel i kraftøkningen ,dreie om 2 250 nat.HK.
De årlige avgifter skulde eftet dette stille sig således:
Til staten 2 250 HK.
a
kr. 0,20=
kr. 450,oo 2 92,5,oo 4 050,oo» kommuner 2 250 » - » 1,30
=
» d"e første 5 år» 2 250 » - » 1,80
=
» resten av ~onsesjonstiden.Godtgjørelsen til staten
a
kr. 1,oo pr.nat.HK. en gang for alle-vil altså utgjøre kr. 2 250,oo. Der tør bli et spørsmål om dette siste beløp skal falle som endelig ut- gift på kommunen. Når staten om nogen år tar var.".let i bruk er det vel rimelig at kommunen får beløpet igjen, iallfall delvis.
Det antas ikke å være grunn til å gå nær- mere inn herpå nu.
Videre ,ska,l Oslo betale til regulerings- :mlegg~b:i eier, ~ltså til Glommens og Laa- gens Brukseierforening en årlig godtgjø- relse som i tvisttilfelle fastsettes av depar-
• • I
tementet. Det er ennu ikke oplyst at de-r foreligger tvist mellem partene i d~tte spørsmål, og inntil så skjer er det ikke nød- vendig å befatte sig hermed.» ·
Departementet· skal bemerke at Glom- mens og Lågens brukseierforening pås gene- raMorsam.ling 21 :november 1930· haT' beslut- tebå gjennemføre'J den, permanente- regule- ring -av Bygdin overensstemmende med den
gitte kon.sesjon og de avholdte ekspropria- sjonsskjønn. Beslutningen er fattet i hen- hold til tilsagn om deltagelse i reguleringen fra Akershus fylke for Rånåsfossanlegget, fra Oslo korru;nune for Mørkfoss-Solberg- foss og fra A/.S Borregaard.
I forbindelse med det ved kgl.. resolu- sjon av 19 desember 1930 v,edtatte forelegg for Stortinget vedrørende utførelse av sta- tens kraftverker og reguleringsanlegg har man tiltrådt hovedstyrets forslag om -at staten for sin -del av Mørkfoss-Solbergf-oss krnftverk ikke for tiden bør delta· i den permanente regulering av Bygdin'.
Departementet had4e allered·e • under 20 november 1930 p,å foranledning meddelt hovedstyret at det for sitt vedkommende vilde kunne anbefale 'at Oslo .kommttne, så lenge' staten ikke ønsker å delta i ,regule:..
ringen får tillatelse tir -å utnytte ,hele den ved -reguleringen tilveiebragte økning av , v aÆ. n f•ø rin gren, i Mørkfoss-Sol- lJergfos-s. · -ir. .i,. · 11
10 Meddelte rv•assdragkonsesjnner.
Departementet bemyndiget · satntidig hovedstyret til å meddele ·Oslo kommune samtykke til i den utstrekni:ng som Jmm- munens egen maskininstallasjon måtte til- late, · å; b e n y t t e f e 11 e s a n I e g g e t for utnyttelse i sin helhet av den i anlegget eventuelt innvunne regulerte vannføring.
Man tok dog forbehold om at der ikke måtte påføres staten særutgifter av nogen art ved de omhandlede ordninger likesom man presiserte at staten forbeholdes adgang til, nårsomhelst den ønsker det, å inntre i reguleringen og ta sin del av den regulerte vannføring i bruk. .
Departementet vil overensstemmende hermed og i henhold til det av hovedstyret anførte anbefale at der meddeles Oslo kom- mune tillatelse til å bruke den vannkraft som vil innvinnes ved den permanente re- gulering av Bygdin i den staten tilhørende andel av Mørkfoss-Solbergfoss, sålenge staten ikke selv vil bruke . denne vannkraft.
Som det vil fremgå, er der av ~nsøke- ren henvist til reguleringslovens § 18,. som efter sin ordlyd kun omhandler tilfeller hvor vedkommende vannfallseiere dispone- rer hver sin side av vassdraget, mens par- tene i nærværende tilfelle· eier hver sine vannfall, hvorav den ene part (statens) er beliggende umiddelbart ovenfor den annens·
(Os.lo kommunes). De to parters vannfall e~ utbygget i fellesskap og partene dispo- nerer i henhold til derom opr.ettet kontrakt hver sin ideelle andel av den samlede, ut- byggede vannkraft (staten ½ del og Oslo kommune
¾
del).Departementet antar dog at nevnte bestemmelse i reguleringsloven må kunne finne analogisk anvendelse i det forelig- gende tilfelle og man vil anbefale at den ansøkte tillatelse gis i henhold til nevnte lovbestemmelse og på de deri angitte. vilkår.
Oslo kommune vil da; som det fremgår av hovedstyrets· skrivelse, jfr. ovennevnte lovbestemmelse, få, å betale en årlig avgift til staten av' kr. 0,20 pr. nat.HK. og til kom- muner de første 5 kr. 1,so pr. nat.HK. og senere kr. 1,so, pr. nat.HK. av den kraft- økning som faller, påJ statens del av anleg- get (ca. 2 250 nat.HK.) samt dessuten en
godtgjørelse til staten en gang for aHe av kr. 1,oo pr. innvunnen nat.HK. og endelig en årlig godtgjørelse til reguleringsanleg~
gets eier, d. v. s. Glommen~ og Lågens bmkseietforening ~ •Sistnevnte godtgjørelse blir i mangel av enighet .å fastsette av de-
partementet. • ,
Departementet finner å måtte ta av- stand fra hovedstyrets -uttalelse angående eventuell senere refusjon av godtgjørelsen en gang for alle til staten. -Man antar at der ikke vil påhvile staten nogen plikt til å tilbakebetale kommunen denne godtgjø- relse helt eller delvis, om staten senere skulde inntre i reguleringen.
I henhold til det anførte tillater man sig å
innstille:
Det tillates i henhold til lov om vass- dragsreguleringer av 14 desember 1917 § 18 og på de der angitte betingelser Oslo kom- mune å benytte den vannkraft som vil inn- vinnes ved den permanente regulering av Bygdin i den staten tilhørende andel av Mørkfoss-Solbergf oss, sålenge staten ikke ønsker selv å bruke denne vannkraft.
4. A/S . Hørte Bruk.
(Tillatelse til å erhverve bru.ksrett til Oter- holtfoss m. v. i Bøe~v i Telwiark).
Kgl. resol a,v 23 januar 193;1.
Fra Hov-edstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet har departementet med skrivelse av 19 desember 1930 mottatt et andragende, datert 1'6 "juli 1930,
fra
A/SHørte Bruk om tillatelse til å erhverve bruksrett til Oterholtfoss m. V. i Bøelv i r.relemark.
Andragendet er så.lydende:
«Bø kommune i Telemark erhvervet i 1925 «Bøfossene» i Bøelven, bestående av Oterholt-Haugesagfoss med ca. 24 m . .fa11- høide, Sagafoss . med ca. 7 m. fallhøide rog Herrefoss-med ca. 11 m. fallhøide. Fossene• blev innkjøpt for å sikre herredet, adg~ng
Meddelte vassdragkonsesjoner. 11 til: å skaffe , befolkningen elektrisk kraft.
Sagafoss er senere frasolgt, d~ den ansåes mindre tjenlig til øiemedet. Av økonomiske hensyn har herredstyret ikke funnet å kunne gå til utbygning. Istedet er der nu avsluttet leiekontrakt med det private sel- skap A/S Hørte Bruk om utnyttelsen av vannkraften. ·
A:/S · Hørte Bruk blev stiftet i 1920 for
ti. drive, elektrisitetsverk, fabrikkdrift, frø- rensning m. m. Siden 1920 har selskapet forsynt en del av Bø og litt av Sauherad med elektrisk lys fra et lavspent like- strømsanlegg i Hørte. Dette anlegg blev ødelagt ved brand den 5 august 1929. For nu å skaffe den nødvendige kraftmengde til Bø kommunes behov, optokes under- handlinger mellem selskapet og kommunen, hvilket ledet til oprettelse av leiekontrakt om herredets fosser, og denne kontrakt blev enstemmig vedtatt av herredstyret den 19 desember 1929. Inntil utbygningen av en av disse fosser kunde skje, blev der i Hørtefallet foretatt utbedring av den gamle turbin og innstallert nogen brukte motorer slik at de gamle lysabonnenter kunde få noget, men· strengt rasjonert lyskraft.
Senere har man av Norges Brandkasse fått tillatelse til å benytte assuranMsum- rnen for Hørteanlegget til nybygg i Oterholt -Haugesagfossen.
Efter leiekontrakten med kommunen skulde A/S· Hørte Bruk blandt annet ordne sig med innehaveren av en leiekontrakt på Kvernøye Mølle i Oterholtfossen. Dette hadde visse vanskeligheter •som imidlertid nu løses ved at A:/S Hørte Bruks bestyrer lfa~vor Gaara anlegger hy elektrisk mølle ved Bø jernbanestasjon, og i herredstyre- møte den 30 juni iår er vedtatt et derav frrrårsaket tillegg · til leiekontrakten. Og selskapet vil nu , såsnart råd er utbygge Oterholt~Haugesagfossen efter ingeniør Kjørholts planer, alt. I eller II.
A/S · Hørte Bruk tillater sig åv den grunn å · 1andra om konsesjon på den med Bø korrmfune oprettede leiekontrakt • med tillegg. , ·
· Man andrar om at • konsesjonen må bli gitt:-f .or· -5 0 .iår-Jorsåvi.dt ikke kommunen·
overensstemmende med k6ntraktetr foreta~
innløsning før den tid~
Man andrar videre om at• av gid: te ni e må bli satt til lovens minimum, 10 øre ·. til staten og 10 øre til kommW1en. Leiekon- trakten er jo kommet istand fordi kommu- nen finner at det for tiden er den heldigste måte å løse h~rredets almindelige kraftfor- syning på. Avgiftene vil i dette tilfelle bli en beskatning av den rent borgerlige elek- trisitetsforsyning. Derfor tillater man sig også å andra om at av g i f t e n f o r d e f ø r s t e 2 5 år e f t e r g i s. Det kan her ikke bli tale om avgift til nogen .annen kommune enn Bø. Og det har ikke fra kommunens side vært forutsetningen at der skal kreves avgift. Kommunen selv får gjennem de første 25 år rente av den i fos- sen nedlag·te kapital, og har i kontraktens forskjellige bestemmelser sikret abonnente- nes interesser. Og kommunen kan n.år som helst den finner det · hensiktsmessig foreta innløsning av anleggene. Bruksretten er derfor i realiteten en form for kommunal utnyttelse av vannfallene slik at det her må sies å foreligge «s ære g·n· e om s. t ·e n- d i g heter».
Det er såvidt vi forstår meget tvilsomt om anlegget ved økonom is k gjen- n e m f ø r b a r e reguleringer i vassdraget kommer op i 1000·naturhestekrefter. I alle tilfeUer hører densl1ags • planer en meg'et fjern fremtid til. For å, være helt betrygget søker vi allikevel om konsesjon. Men for- holdene i det hele tilsier at også •staten stiller sig forståelsesfull med hensyn, til avgiftene.
Hvad selve utnyttelsen av vannfallene·
angår, berøres :kun Bø · kommune. -Holla kommune har sitt kommunale elektrisitets- verk. I Nes sokn utbygget et privat sel- skap ifjor soknets fossefall. Og i Lunde er der nettop godkjent planer ,om eget elek- trisitetsver~ for herredet. Disse tre bygder er de eneste ·som der n·ogen gang har vært tenkt kunde s·amarb'eide med Bø om felles løsning av elektrisi'tetsspørsmålla,t. · Tele- mark fylke har ingen planer om felles elektrisitetsforsyning for• flere herreder.
Utnyttelse·
av
Bøfossene for å skaJfe12 Meddelte vassdiragkonsesjoner.
Bø kommune elektrisk kraft er således den eneste naturlige løsning efter det som e:r gjort med elektrisitets.spørsmålet i nabo- kommunene. Og det griper ikke forstyr- rende inn i noget annet distrikts elektrisi- tetsforsyning. Alle -utbygningsarbeider ved Oterholt-Haugesagfossen foregår helt på Bø kommunes grurun, så der tiltrenges ikke eks.propriasj onstillatelse til vannfall su tbyg- 1lingen. ~
Da den endelige avtale med Bø kom- mune iførst blev fastslått for få dager siden, hat det ikke før vært mulig å sende søk- nad om konsesjon på bruksretten. Men det er av stor betydning at de kraftabonnenter som hittil har hatt elektrisk lys fra A/S Hørte Bruk snarest mulig får en tilfreds- stillende ordning, likesom andre opsittere venter på lys og kraft. Vi tør derfor an- mode om at dette andragende blir behand- let på den hurtigst mulige måte.
Da der er betydelige samfundsinteresser knyttet til å få kraf~verket i drift innevæ- rende høst, og der ingen samfundsinteresser eller privatinteresser skades, og da Bø kommune i leiekontraktens § 3, næstsiste avsnitt, har vedtatt at kommunen «forplik:
ter sig til - dog uten utgifter for kommu- nen - å gjøre hvad den kan for å lette leieren adgang til konsesjoner, ekspropria- sjoner o. L både forsåvidt angår herred- styrets egne beslutninger som forså.vidt angår forestillinger til statsmaktene», like- som leiekontraktens paragraf 2 pålegger selskapet å ha verket ferdig innen utgangen av 1930 - så vå,ger vi allerede ·straks å påbegynne sprengningsarbeider og utgrav- ningsarbeider i fossene og å bestille rør for
a
rekke å, få arbeidet ferdig i rett tid.»Av den ovennevnte skrivelse fra H o- v e d s t y r e t f o r V a s s d r a g s- ·o g E 1 ekt ris it ets vesenet av 19 desem- ber '1930, hitsettes:
• «Ifølge selskapets vedtekter - som medfølger andragendet - er aksjekapitalen kr. 80 000,oo fordelt på 80 fullt innbetalte navneaksjer på kr. 1 000,oo. Til styre vel- ges e.n av aksjonærene. Valget gjelder fOl' 2 'år ad gangen. Samtidig og for samme tid velges en varamann for styret. Der ve-dlig-
ger erkilæring om at hele grunnkapitalen tilhører norske statsborgere og at der ikke foreligger nogen avtale s-om sikter til å dekke over det virkelige forhold med hen-
S)7ll til selskapets bestyrelse.
Efter den innsendte plan, som er utar- beidetJ,a-v ingeniør KjørhO'lt i to alternativer, aktes der utnyttet en fallbøide av 19,5 ;m~
pa en:
lengde av ·ca. 220 m. Ned børområdet er ca. 750 km.2 og den, p·åregnelige vann- føring år om annet i 350-dager av året er her fra kontoret opgitt til 2,4 sm.3, motsva- rende ca. 625 nat.HK. i det nevnte fall. Til anlegget er innkjøpt et maskinsett fra Nore.Turbinen yder 600 HK. ved 15 m. fall og ca. 970 ved 22 m. fall. De to alternativer for utbygningen skiller sig fr.a hinannen bare ved inntakets plasering.
Den mellem Bø kommune og ansøkeren A/S Hørte Bruk inngåtte kontrakt går i hovedsaken ut på en leietid av 25 år fra 31 desember 1930. For de første 5 år svares ingen leieavgift, for de næste 5 år kr.
1000,oo pr. år, for de næste 5 kr. 2 000,oo pr. år og for de gjenværende 10 år kr.
8 500,oo. Ved leietidens utløp kan kommu- nen på nærmere angitt grunnlag innløse kraftanleggene m. v. Går kommunen ikke til innløsning fortsettes leieforholdet i nye ti år. Den årlige leie og kraftpris bestemmes da ved skjønn. Og således videre for 5 år ad gangen. Kommunen har dessuten rett til efter skjønn å innløse anleggene når som helst i leietiden, men plikter i så tilfelle ogs,å å ersrtatte bruket det tap det lider ved ikke å få fortsette leieforholdet tiden ut.
Bruket har efter nærmere angitte bestem- melser plikt til å lever.e inntil 450 kW. til Bø kommunes innvånere. Kraften leveres til almindelig bruksspenning ved· trans.for- matorpunkter på høvelige steder i bygden.
Nye høispenningslinjer og transformatorer anlegges efter nærmere fastsatte regler.
Kraftprisen skal ikke uten kommunens samtykke kunne settes høiere enn kr. 200,oo pr. år pr. kW. levert ved transformator- punktene, dog kan bruket om det finne8 mer tjenlig til økning av kraftforbruket sette en annen tariff. Prisen på lysstrøm- men må imidlertid ikke overstig.e kr. 225;00
Meddelte, vassdr-ag-.konsesjoner. 13
pr'. kW. beregnet efter insitallette lamper· og st-ikk-kontakter. likesom middelprisen ikke uten kommunens samtykke må overstige kr. 200,oo årlig pr. kW. Prisen for motor- strøm, regler for motorbruk o. 1. settes som rimelig og vanlig er· ved landkommunenes e1ektrisitets~e;ker i fylket.
Bruk~t har· uhindret rett til å leie ut kraft til utenbygdsboende ·så langt sådan utleie ikke i nevneverdig grad virker inn- skrenkende på kraftleveringen innen byg- den. BegTensningen gjelder ikke kraft som produseres utover den pliktmessige kraft
på
450 kW. til Bø.Bø kommune på s.in side forplikter sig til - dog uten utgifter for kommunen - å gjøre hvad den kan for å lette leieren adgang til konsesjon o. I. Videre forplikter kommunen sig til ikke å medvirke til at konkurrerende anlegg i leietiden anlegges innen herredets grenser. Bruket har dog intet å, innvende mot at «Heiene» i tilfelle skaffer sig kraft på annen måte.
Andragendet er bilagt avskrift av over- enskomst mellem Bø kommune og Halvor Gaara angående et møllebruk.
B ø h e r r e d s s, t y r e har i møte 8 augus,t 1930 mot ~ stemmer vedtatt sådan beslutning:
«Da det er av stor interesse for heradet at fossane vert utbygd vil heradstyret på det beste råda til at A/S Hørte Bruk får konsesjon på bruksrett til Oterholt-Hauge- sagfoss og Herre.foss i Bø så lang tid som A/S Hørte Bruk leier fossane av kommunen, men ikkje utover 35 år. Med umsyn til av- giften bør søknaden i;møtekommes.» - På fylkeskommunens foranledning behandlet herredsstyret saken igjen i møte 12 septem- ber s. å. og fattet en~temmig sådan beslut,- ning:
«Heradstyret held fast på vedtaket av 8. august d. å. med dei brigder at ordi «men ikkje utover 35 år» gjeng ut.
I fall det av um·syn til gjeldande lov må fastsetjast lengstetid for konsesjonen må ikkje -den fastsatte tid gjeve A/S Hørte Bruk nokon som helst rett eller fyremun,
eller til skade for heradet._ auke verdet1 av eig,edomane til bate for A/8 Hørte Bruk ved innløysinga, utanum det. sdm ~m1,fastsett, i kontrakt av 19 desember 1929.>> : , ,
F y 1 k e s m a n n e n i T e 1 -e m a· r k an- befaler under 23 ·s_eptembe~:
d.
å .. kon·s.esj onrn·eddelt for den efter loven fastsatte leng-
• ' I
ste frist.
H o v e d s t y r e t skal bemerke føl- gende:
I henhold til § 5 i erhvervsloven av 1917 kan konsesjon på bruksrett til vann- fall som tilhører en norsk kommune «når ikke almene hensyn taler .derimot meddeles norske statsborgere samt korporasjoner, stiftelser, aksjeselskaper og andr.e, selska- per, med begrenset· ansvar, som har helt norsk styre med sæte i Norge.>>
Hovedhensikten med A/S Hørte Bruks leie av de omhandlede vannfall er å levere energi til almindelig forsyning på vilkår hvorom -der er enighet mellem Bø kommu- nes vedkommende og ansøkeren. Hovedsty- ret har intet særlig å bemerke i anledning av disse vilkår og antar i det hele at der ikke er almene hensyn til s.tede som taler imot at den omsøkte tillatelse blir meddelt.
Hovedstyret anbefaler derfor at konsesjon blir gitt.
Den foreslåes gitt for den tid leiefor- holdet mellem A/S Hørte Bruk og Bø kom- mune varer overensstemmende med den inngåtte kontrakt, dog ikke utover 50 år fra konsesjonens datum.
Fristene for utbygningsarbeidets påbe- gynnelse og fullførelse har man i punkt 2 i vedliggende ut-kast til betingelser opstilt efter lovens ordinære ·bestemmelser.- Som forholdene ligger an vil hovedstyret foreslå at kravet om utbygningsplikt ansees opfylt ved en gjennemførelse1 av den p:vojekterte utby-gning av Oterholt-t-Haug.esagfoss....
Da· som nev.nt hovedhensikten, ,er ,å levere energi til almindelig f.ors,yning skulde vilkår om kraftavståelse til kommuner være upåkrevd. Loven er imidlertid formet så på dette punkt at .man har funnet
a
måttebetinge av-ståelse av 10 pet. av. kraften. ·til
14 Meddelte v.assdTagkonsesjoner.
kommu.ne-r, se utkastets punkt 10. Noget krav. om av,ståelse av kraft til staten har man derimot ikke funnet tilstrekkelig grunn til å opstille. ·
_ Hvad ~vgifter angår finner hovedstyret efter omstendighetene å kunne anbefale at lovens minimumssatser brukes, altså kr. O 10
' '
'
pr. nat.HK. til staten og kr. O,10 til kom- muner. Spørsmålet om å eftergi avgiften for en viss tid bør man vel ikke ta op nu, det får i tilfelle drøftes i sin tid.
Om vilkårene for kraftlevering innen Bø er der som nevnt enighet mellem kom- munens vedkommende og ansøkeren og ho:.
vedstyret ,har, som også ovenfor anført, intet særlig å bemerke til disse vilkårA For levering utenfor Bø herreds grense er der imidlertid såvidt sees ingen tilsvarende av- tale. Hovedstyret antar man bør ordne sig så at energi fra kraftanlegg i de omhand- lede fosser ikke bør kunne fordeles eller brukes utenfor Bø herreds grense uten sam- tykke fra den kommune hvori kraften skal fordeles. Man har tenkt sig at denne kom- munes beslutning skal kunne innankes for hovedstyret hvis avgjørelse da foreslåes å være bindende også for leveringsbetingel- se.ne, se punkt 17 i vedliggende utkast til betingelser. De øvrige av disse trenger neppe nogen nærmere begrunnelse. Utkastet til betingelser har vært forelagt ansøkeren og vedlegges i" undertegnet stand, jfr. med- følgende skrivelse fra A/S Hørte Bruk av 13 ds.
Sakens dokumenter følger.
Behandlet i møte den 28 november 1930.» ·
Hovedstyrets utkast til; konsesjonsbe- tingelser er sålydende:
,«1.
Selskapets styre (direksjon og repre- sentantskap) skal ha -sitt sæte her i riket og skal· til enhver tid utelukkende bestå av norske statsborgere.
-Selskapets aksjer eller parter skal lyde på navn. De kan .ikke med rettsvirkning tegnes; erhverves . eller eies av eller pant- settes til andre enn1 staten, norske kommu-'-
ner, norske statsborgere, Norg~s Bank elle:,;
med vedkommende regjeringsregjeringsde- partements godkjennelse andre norske ban- ker eller selskaper.
2.
Utbygning av vannfalf~Jl.e må påbegyn- nes innen 2 - to - år fra konse:sjone~s
· l l '
datum og vannbygningsarbefq.ene må full- endes og anleggenes drift påbegynnes i~n,en en ytterligere frist av 5 - fem ~ år.
Driften må ikke uten Kongens sam- tykke i så lang tid som 3 år kontinuerlig stanses eller kontinuerlig innskrenkes til mindre enn en tredjepart av det i den for- løpne tid innsatte, på regelmessig drift be- regnede maskiner.is energi, heri ikke ibe- regnet hvad der måtte vært avgitt til bruk for kommuner efter post 10 og sådanne st ansninger eller innskrenkninger må ikke nogensinne i løpet av 10 år -samlet finne sted i så meget som 5 år.
Ved tidsberegningene medregnes ikke den tid, som på grunn av overordentlige til- dragelser (vis m~jor), streik eller lockout har vært umul~g å utnytte. ·
For overtredelse av de i næ1:værende post omhandlede bestemmelser erlegger sel- fi~apet til statskas~en en løpende mulkt stor kr. 5O,oo femti krone~· pr. dag~ hvori ved- kommende frister oversittes.
3.
Konsesjonæren skal ved vannfailenes utbygning
og
kra/ tanleggenes drift samt ved de bedrifter, som tilhører konsesjonæ- ren og forsynes med kraft fra ·anleggene·, bare bruke arbeidere og· funksjonærer· som har norsk innfødsrett eller statsborgerre.tt.Vedkommende departement kan tilstede undtagelse fra denne regel, når spesiell· f~g- kunnskap eller øvelse eller lignende hensyn gjør det nødvendig eller særlig ønskelig.
For hver dag nogen i strid med foran- stående bestemmelser er i konsesjonærens tjeneste, erlegges til statskassen en løpende mulkt stor inntil kr. 5O,oo - femti kroner -- for hver person.
4.
Selskapet skal ved bygning og drift av
Meddelte vassdragkonsesjoner. 15 3.];l.1egge.ne anyende norske varer forsåvidt
di,sse kan fåes Like g9de, tiLstrekkeJig hu,r- tig - herunder forutsatt at der er utvist all mulig aktsomhet med hensyn til tiden for bestillingen - samt til en pris som ikke med· mer enn 10 pct. overstiger den pris med tillagt toll, hvortil de kan erholdes fra utlandet. Er der adgang til å velge mellern forskjellige innenlandske tilbud, antas det tilbud som representerer det største innen landet fallende arbeide og produserte ma- teriale, selv om dette tilbud er kostbarere, når bare ovennevnte prisforskjell - 10 pct.
- i forhold til utenlandsk vare ikke derved overstiges.
Toll og pristillegg tilsammen . forutset- tes 'dog ikke å skulle overstige 25 pct. av den utenlandske vares pris (eksklusive toll).
I tilfelle av tvist herom avgjøres spørsmålet av departementet.
Vedkommende departem~mt kan· dis- pensere fra regelen om bruk av norske va- rer, når særlige hensyn gjør det påkrevd.
For overtredelse av bestemmelsene i nærværende post erlegger konsesjonæren for hver gang efter avgjørelse av vedkom- mende departement en mulkt av inntil 15 - femten - pct. av verdien. Mulkten til- faller statskassen.
5.
For.sikring tegnes fortrinsvis i norske selskaper hvis disse byr like fordelaktige betingelser som utenlandske.
6.
Arbeiderne må ikke pålegges å motta va1ir istedenfor penger som vederlag for arbeide eller pålegges nogen forpliktelse med hensyn til innkjøp av varer (herunder dog ikke sprengstoff, verktøi og andre ar- beidsmaterialer). Verktøi og andre arbeids- redslrape:r som utleveres , arbeider.ne til b~-
. ' ' l ' f
nyttelse, kan bare kreves erstattet, når de bortkastes· eller ødelegges, og da bare med sin virkelige verdi beregn~t efter hvad de har kostet konsesjonæren med rimelig fradrag for slitasje. Hvis konsesjonæren holder handelsbqd for sine arbe~dere, skal nettooversk:u,dd~t efter :r:ev:i,dert årsregnskap
anvendes til almennyttig ~i~med for arbei- derne. A,nvoodeisen fastsettes ef.~er _samrå4 med _.et· av atbeidernø opn~vnt .Ut\'."alg) sorµ i tilfelle av tvist k~n .for}ange sa~e;n.. fore- lagt for .vedkommende regjering&departe- ment til avgjørelse.
Konsesjonæren .skal være ansva~lig for
~t hans kontraktører opfyller sine forplik- telser overfor arbeiderne ved . anlegge;ne.
7.
Konsesjonæren er forpliktet til i den utstrekning som fylkesveistyret bestemmer, å er tatte utgiftene til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veier og broer hvor dis·se utgifter. blir særlig øket ved an- leggsarbejdet og ved transporter til (?g fra de bedrifter som tilhører konsesjonæren og som for.synes. med kraft fra anleggene.
Veier og broer, som konsesjonæren anleg- ger, skal stiJ.les til fri avbenyttelse for al- menheten, .forsåvidt departementet finner at dette kan skje uten vesentlig ulempe for anleggene. og de bedrifter som erholder kraft fr~ disse.
8.
Konsesjonæren er forplik,tet til efter avgjørelse av vedkommende departement å,
erstatte ·vedkommende fattigkommune dens utgifter til fattigunderstøttelse av de -ved anleggene ansatte arbeidere og deres fami- lier.
9.
· Anvendes vannkraften til produksjon av elerotrisk energi, må konsesjonæren ikke uten samtykke fra vedkommende · regje- ringsdepartement inngå i nogen overens- komst til I kunstig forhøielse av prisene her i riket: på energi. Heller ikke må elektrisk energ,i avgis til utlandet uten tillatelse av Kongen.·
10.
• .1
K<?nisesjo~æren er forplikte,t til å avgi i~ntil
