Arbeidsdepartementet.
BIlag til st. prp. nr. 1, 1925.
Kap. 3004.
MEDDELTE VASSDRAGKONSESJONER
(ERHVERVS-, REGULERINGS- OG KRAFTLEIETILLATELSER)
XI. TILLATELSER MEDDELT I 1924.
OSLO - 0. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI - 1925
In nholdsforteg neise.
Side
l. Istad kraftselskap. (Regulering av !Rtadvassdragrt.) Kgl. resol. av 25de janna1· 1924 . . . . . . . 5 2. A/S Brrman!!,'er Kra tselskap. (Y1terligere fristforlengeL-e). Kg·I. resol. av lnd · februar H>9-t.. Jfr.
bi11d III nr. n, bind VII nr. 14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
~J. A1S Det Norske Zinkkompani. (Leie av inntil 20 000 el. Hk. fra A./S Tyeisefaldene m. v.) Kgl. resol.
av 15rle februar 1924 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 A/S Porsa. (Fristforlengelse). Kgl. resol. av 14de mars 1924. Jfr. bind IV nr. 11 og nr. 37, bind IX
Ill'. 10 . . . , , . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 5. A/S Rjukanfoss. (Erhverv av deler av Frøystaulfoss). Kgl. resol. av 14-de mars 1924. Jfr. bind I nr.
26 <•g nr. 37 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 6. Sevilla Kraftan1egg. (Regu1ering av Sevalen). Kgl. resol. av 4de april 1924 . . . . . . 38 7. A1S Funnefoss Træsliperi. lLeie ,,v Funnefoss Træsliperi med tilliggende vannfall). Kgl. resol av 4de
april 1924 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 8. A/S Østre Gausdals elektrisitetsverk og Jøra- Gansa fellesfløtningsforening. (Regulering av Hornsjøen).
Kgl. resol. av 25 april 1924 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
9. AIS Vera Fabrikker. ,Forandring i kraftleiekonsesjon). Kgl. resol. av 25cle april 1924-. Jfr. bind IV
nr. 15 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 10. A.IS Tofte Cellulosefabrik. (Leie av inntil I 000 kw. fra Hurum komm. elektrisitetsv"rk). Kgl. resol.
av 16de mai 19'24 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 11. Beer, Son el heimer & Co. (ErhvP,rv av akti':'majoriteten i Norsk Elektrisk l\ietalin,lustri A/S). Kgl.
resol. av 23de mai 19~4. Jfr. biud II nr. 2 . . . . . . . . . . . . . . . 67 12. J. N. Jacobsen & Co. A/S. (Leie av inntil 600 el. Hk. fra A/S Fredriksstad Gas og- Elektrisitet,1verk).
Kgl. resol. av 23de mai 1924 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 13. AtS Vestfoss Cellulosefabrik. (Leie av inntil 500 kw. fra Øvre Eiker komm. elektrisitetsverk). Kgl.
resol. av 13de juni 1924. Jfr. bind I nr. 20 . . . . . . . . . . . . . . 76 14. Vest-A.gde1· fylkeskommune. (OverdragP.lse av en halvdel av statens vannrettigheter i Skjerka,vass-
draget samt tillatelse til regulerin~ av vassdraget). Kgl. resol. av 2!-lde august 1924 . . . . . . . 79 15. 'fafjord kraftselskap. (Regulering av Onilsava.tn). Kgl. resol. av 26de september 1924 . . . . . . 84 16. A/S Hafslund. (Erhverv av aksjemajoriteten i A/S Tyssefaldene). Kgl resol. av 3dje oktober 1924.
Jt'r. bind I nr. 1 a. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 17. Det N vr;,,ke Zinkkompani. (Leie av 30 000 - eventuelt inntil I 00 000 - el. Hk. fra A/S Tysse-
fal<lene m. v.). Kgl resol. av 3dje oktober 192 i. Jfr. nr. 3 ovenfor . . . . . . . . . . 100 18. Det Norske Nitr1daksjeselskap. (Leie a.v 45 000 - eventuelt inn ril 100 000 - el. Hk. fra A./S
Tyssefaldene m. v.). Kgl. resol. av 3dje oktober 1924. Jfr. bi11d II nr. 23 O!! bind V 11r. 2 . . . 108 19. A./S Odda Smelteverk. (Leie av 20000 - eventuelt inntil 100000 - el. Hk. fra A/S Tyssefaldene
m. v.). K~l. resol. av 3dje oktober 1924 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 20. A./S Tyssefaldene. (Regulering av Tysso) Kgl. resol. av 3 je oktober 1924. Jfr. bind I nr. 1 a og
nr. 16 ovenfor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 21. A./S Songe Træsliperi. (Leie av inntil 900 kw. fra Aust-Agder Kraftverk). Kgl. resol. av 2~de ok-
tober 1924 . . . . . . . . • . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 22. A/S Namdalens Træsliperi. (Leie av inntil 450 kw. fra :N"ord Trøndelag elehtrisitetsverk). Kgl. re:-ol.
av 24de oktober 1924 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132
1. Istad kraftselskap (bestående av Molde og Bolsøy kommuner).
(Regulering av !stadvassdraget og regu- lering iog overføring av Skaldlielven til førstnevnte vassdrag, beliggende ·i Bolsøy og
Øre herreder, Møre fylke).
Kgl. resol. av 25de januar 1924.
Med skrivelse fra fylkesmannen i Møre fylke av 9d,e april 1919 €r til departementet innkommet andragende datert 21de mars s. å. fra Molde og Bolsøy kommuner om tilla- telse til i fellesskap å regulerie Istadvassdra- get samt til å regulere og· overføre til først- nevnte vassdrag· Skaldlielven, beliggende i Bolsøy og Øre herreder på Romsdalshalv- øen.
Andragendet er sålydende:
«Molde og Bolsøy kommmrnr søke•r herved i ærbødighet om t.illa.telse til i fælles- skap at regulere og utbygge Istadelven i Bolsøy og fordele kraften inden kommunerne for tilfredsstillelse av indvaanernes behov for elektrisk kraft til belysning, opvarm- ning og drivkraft.
Der er planlagt følgende r eg u 1 e- r ing sa r be i, der:
1) Dam ved Høljene med 10 m. reg11le- 1ingshøide og 1,s mill. m3. magasin.
2) Dam ved Oltervandsosen med 1,o m.
sænkning· og 5,o m. opdæmning, hvor- ved faaes et magasrin paa 1,6 mill. m8.
3) Dam ved Troldvands.osen med 2 m.
sænkning og 6,o m. opdæmning, hvor- ved faaes e-t magasin paa 3,6 mill. ms.
4) Overf01ing av Skaldelielv til Istadvass- dra.get.
5) Dam ved Silsetvand med 2,5 m. sænk- ning og 8,5 m. opdæmning, hvorved faaes 9,7 mill. ms. magasin.
Is.tadelvens samlede fald fra Høljene til sjøen €.r 162 m., men herav er kun 152 m. nyt- ba.rt, da d.e nederste 10 m. fald fordeles paa en st.rækning av ca-. 2 km.
Kornmune,rne har erhvervet den alt overveiende del av faldet, og for de reste- rende mindre- rettigheter paagaar der eks- propiria.tion.
Uten regul~1ing vilde Istadelven i vin- termaane-derne gjennemsnitlig kunne yde ca.
400 HK., ved den planlagte rieguJ.ering av Ista,dvassdrag·et vil dette kunne levere ca.
1100 HK. og ved ov€rfødng av Skaldlielv og reguledng av Silootvand vil man efter vassdragsdirektørens utredning fa.a 2000 HK.
døgnkra.ft.
Bolsøy kommune har ogsaa erhvervet Ska.ldlielven med undtagelse av en mindre del nederst i elven som tilhører Romsdals Amtskommune hvormed Bolsøy ba,r avfun- det sig med hensyn til vasdragets1 overføring.
Erhvervelsen av et par a.ndre ubetydelige rettigheter er unde•r eksproprlation.
Romsdals Amtsting har ved enstemmig beslutning av 14de juni 1915 (cfr. vedlagte gjenpart av indstillingeirne) paa, visse betin- gelser anbefalt overføringen av denne elv til Istadvasdraget.
Den nødvendig·e grund til dæmnin,g-en ved Oltervand og Høljene er erhvervet, og der gjenstaa.r kun at ordne grundspørsmaalet for opdæmningmi av Troldvand og Silset- vand, men disse vand ligger i høifjeldstrak- ter, hvor der kun er spørsmaal om mindre værdifulde havnestrækninger, og hvor der ialfald ikke kan være tal~ om at almene in- teres.sier skades ved d~ projekterte regule- ringer.
Utbygningen og reguleringen agtes ut- ført i, 2 trin:
6 Meddelte vassdragkonsesjoner.
1) Foreløbig opføres en mindre dam ved H0ljene med 4 m. reguleringshøide og regulering av Oltervand og Troldvand, og vandfaldet utbygges for 1300 HK.
( cfr. vedlag·te tegninger).
2) N aar der blir behov for støne kraft- mængder utføres de resterende regule- ringsarbeider og vandfaldet utbygges helt for en maksimalydelse av 6000 HK.
Det er forutsætniugen at ogsaa andre kommun~r kan slutte sig til og bli delagtig i den ved utbygningen indvundne kraft paa like vilkaar med Bolsøy og Molde (cfr. ved- lagte gjenpart
av:
Arbeidsdepartementets skrivelse av 23de januar f. a.)Forøvrig tillater man sig at henvise tH de av ingeniør A. axegaard utarbeidede planer og beregninger, som tidligere har væ- ret forelagt V asdragskommic::sionen og De- partementet og vundet dettes bifald, samt til Yedlagte karter over Oltervand og Trold- vand.
Andrag·ende_ om tillatelse- til kraftens overføri;ng til Bolsøy og Molde indsendes særskilt gjennem tilsynet for elektrisitet'5- væsenet.»
Andragendet var ledsaget av en følge- skrivelse av s. d. fra Molde og· Bolsøy for- mannskaper, sålydende:
· «Idet man herved paa vegne av Molde og Bolsøy kommuner over.sender andragende om tilladelse til at regulere og utbygge Istad- elven i Bolsøy og fordele kraften inden kom- rnunerne, tillater man sig at bemerke føl- g·ende:
I skri el e til amtmanden i Romsdal av 23de januar f. a. uttaler departementet at det finder «at de fornødne reguleringstilla- teloor .og øvrige koncessioner vedkommende utbygningen ·av Istad- og Skarvasdraget og kraftens overføring bør utstaa til overens- komster overensstemmende med det oven•
for anførte er tru.ff et og ap pro bert.»
. Med disse overenskomster sigtes der som bekjendt til et organisert samarbeide i elektricitetsforsyningen av kommuner paa Tingvollhalvøen, Romsdalshalvøen og Kri- stiansund efter nærmere angivne principer.
Molde og Bolsøy kommuner erklærte
sjg for sit vedkommende villig til at med- virke til elektricitetssakens løsning· paa det av departementet ops.tilledc grundlag og paa grund av den sterke kraftnød i de to kom- muner fandt man som det formentlig vil være det ærede departement bekjendt, at burda sætte igang en mindre utbygning i Istad- va sdrag·et med en gang·, idet man under de forhaandenværende omstændigheter gjorde sikker reg·ning paa de nødvendige konces- sioner, naar de i departementets skrivelse op- stillede betingel.Eier var gjennemført.
Av grunde som de to kommuner ikke har været herre over, men som man her ik~e skal komme nærmere ind paa, har imidlertid gjennemførelsen av disse betingelse_r trukket i langdrag og særlig efter møtet i Kristian- Btrnd den 6te d. m. er det paa det :rene at for- handlingerne herom vil ta saavidt lang tid a.t der forinden trænges en avgjørelse av koncessionsspørsmaalet.
De av de to kommuner hidtil foretagne arbeider for den første, mindre utbygning har hidtil foreg·aat inden Bolsøy og paa grund- og elverettigheter som kommunen for- foier over. Fuldforel en av disse arbeider vil være tilstrækkelig· til a.n.stundende vaar eller sommer at faa anlægget i drift. I løpet av sommeren ma~ imidlertid ogsaa ialfald delvis regulering av Troldvand finde sted.
Man har derfor i henhold til reguleringsloven av 14de december 1917 § 6 forelagt andra- g·endet for Øre kommune hvor dette vand helt eller delvis er beliggende. Saasnart dette herredRstyres uttalelse foreligger skal den bli indsendt til departementet, men man an- holder om at andragendet maa bli behandlet særsJdlt for de øvrig·e posters vedkom- mende.»
Man tillater sig· å vedlegge de med an - drag;endet fulgte planer med beskrivelser.
tegninger m. v.
M ø r e J.1' y l k e s t i n g har ifølge den
med andragendet fulgte utskrift av fylkes- tingets besll}.tning av 16de juni 1915 gitt samtykke til at Storelv (Skald.lielv) fra el punkt 2-3 km. nedenfor dens utløp• a.v Sil- setvatn føres o,ver til Istad for utnyttelse :;ammen med den på betingelse av at der le-
Meddelte vassdragkonsesjoner; 'l veres 50 HK. elekt1-i.sk energi til ·Opdøl asyl.
Samtidig aJ1befaler fylkes:ting1et at Kongen samtykker i overføringen, idet almene inter- esser av vesentlig betydning fremmes . .
Øre herredsstyre har i møte 19de mai 1919 avgitt uttalelse i saken, idet 2 av bass.engene nemlig Trollvatn og Silsetvatn delvis er beliggende innen denne kommunes grenser. Uttalelsen er sålydende:
«Trollvartn og· Silsetvatn i Øre herred ligger ikke i høifjellstrakter. Silsetvatn lig- ger antagelig· ca. 500 fot over havet. Fra nede,rste gård er der ca. 1/2 times gang. Til vannet kan der også kjøres hele året. Sådan kjørevei er der også langs hele vannet på begge sider. Spesielt på vintertid er der me- gen kjøretrafikk med høi, ved m. · v. efter vannet. Langs va.nne,t er d-er g-od haNneg·ang og adski!Ji,g- slåtteland, ·om benyttes årlig års.
Ved reguleringen vil veiene settes un- der vann, slåttelandet og· beitet bli ødelagt.
Der er også adskillig fiske· som må befryk- tes å bli skadet, likesom båtplassen vil bli ødelagt og· antag·elig endel eterlnrn flyttes.
Ved Trollvatn som ligger noget høiere og lengere horte er deir spesielt beitesmark som vil bli ødelagt.
Hvad der selvfølgelig vil bli av størst betydning for kommunen er a.t der ved re- guleringen blir ødelagt så meget beitesmark og slått at det er til svekke,lsB1 av jordbruket innen kommunen. Likeledes befryktes at va.nuet ved reguleringien vil bli vanskelig eller umulig å trafikere ved1 vintertid; og dette vil virke til at fjell.slåtten m. v. vil· bli sløifet i større utstrekning, noget som i tn- felle vH virke til betydelig økonomisk skade for kommunen. Forøvrig· henvises til ved- lagte sk1ivels,e fra de interesserte opsittere som herredsstyret vil gi sin fulle tilslutning.
Likeså er det en nødvendjghet for Øre at der til enhver tid skaffes farbar kjørevei langs vannet som nu. Da Øre er uheldig stillet med hensyn til muligheter av å skaffe sig elektrisk kraft må kommunene også for- beholde sig rett til å kreve avstått 10 pct.
av den innvundne lua.ft.
Kommunen vil ikke motsette sig• ·andrn- gondet n·l.r følgende iakttas:
1. At der tilståes Øre kommune en,.p~- sende årlig avgift i henhold til lovens
·§ 11.
2. At der overensstemmende med § 12 p.
8 innbetales et beløp engang for alle til Øre kommune.
3. At der pålegges ansøkerne å anlegge nye veier langs begge vann og· til disse istedetfor de, som ved reguleringen øde- legges. De nye veier skal være likeså gode og bekvemme som de nuværende.
Fra de nye veier må der sørges for både vinter og sommer uhindret adkomst ned til vannene for den almindelig·e ferdsel.
De private grundeieres krav ska.I man ::;elvfølgelig ikke innlate sig på, da disse av- gjøres ved eventuelt skjønn.» ·
0 r d fø r e r e n i B o I si øy har under 3dje sepwmbe,r s. å. punktvis imøtegått Øre herredsstyres uttalelse og i· det vesentlige anført følgend-e,:
l. S il s e t v a t n lig·g·er ikke 500 men 920 f. o. h. Bols øy kommune har ved kjøp av den øvre del av elven forpliktet sig til å. gjøre overgangen over Silsetva.tns os1 far- bar for gående og kjør-ende som hittil.
Fjellslåtten omkring vannet er i den se- uere tid overmåte innskrenket for ikke å si ophørt. Imidlertid vil grunneierne og de havneberettigede få erstatning- for skade, ef- ter overenskomst eller skjønn. Ten-eng-et rundt vannet er temmelig· bratt, så rett meg·et vil ikke bli sia.tt under vann. Såvidt bekjent , il ingen s,etedmser bli neddem.met,· ~ar.e
1en sportshytte må muligens flytt~,.
Egentlig·e veiier finnes ikke 111.?dt van- net. Skulde utbygningen volde at en sti, hvor man nu kan komme frem med tre- meislede bli satt under vann, vil det ikk~
være vanskelig å oparbeide en sådan lengere oppe.
FjeUørretfisket kan ikke bli skadet.
Finner imidlertid sakkyndige . at der, opstår skade blir sådant erstattet efter skjønn.
· Der er så rikt beite at det lille som blir a.tt under vann er aldeles forsvindende. N!r erstatning· .for, tap eller innskrenkning i beite
·kal deles meU~m grunneiere og· havn'0beret-
8 Meddelte vassdragkonsesjoner.
tigede mener ordføreren derfor at de siste intet vil få.
2. Tro 11 vatn. Litt slåtteland vil bli satt under vann i Øre. Stedet ligger imidler- tid således til at det vanskelig kan benyttes til slått, idet transportforholdene såvel vin- ter som sommer legger hindringer i veien herfor. Når der i &'in tid har vært slått 2
a
4vinterless fikk man dette både på det areal som blir sa.tt under vann og det som blir uberørt av reguleringen.
Rundt eller til Trollvatn finnes ingen kjørevei. Øre herredsstyres anførsel er gre-
pet ut av luften. ·
Ordføreren karakteriserer Øre heneds- styres uttalelse angående såvel Silsetvat.n som Trollvatn for i høi grad ovenlrevet.
Man har innhentet en uttalelse i saken fra vassdragsdirektøren datert 7 de august 1919, hvorav hitsettes følgende:
Vatn
«Idet jeg besvarer det ærede dep.arte- ments skrivelser av 16de april og 13de mai d.å. skal jeg tillate mig å meddele, at sakens behandling ved mitt kontor er blitt forsin- ket, da der først måtte innhentes endel manglende materiale, likesom det har været nødvendig å få heriktiget endel uoverens- stemmelser i den forelagte plan.
På grunnlag av det nu foreliggende skal jeg tillate• mig å anføre følgende:
Mold,e og Botsøy kommuner søker om tillatelse til i fellesskap å reg1llere Istad- vassdraget samt å regulere og overføre Skald- lielven til dette for ved utbygning å erholde kraft til kommunenes almindelige efoktrisi- tetsforsyning. Det oplyses at også and.re kommuner vil kunne få anledning til å delta på like vilkå,r med ansøkerne.
Der er planlagt følgende regulerings- arbeider:
I
Opd_emning
I
1 m.
Senkning
i m. Reg.heide i m.
Magasin i mill. m8 - - - - , - - -- - , - - - , - - - -·
I SkalrllieJven:
Sil~etvatn I Istarlelven:
Trollvatn . ..
Oltervatn
Kunstig magasin ved H.øljene (Istad- dammen)
Reguleringen og· utbygningen er tenkt utført i 2 trinn:
Foreløbig utnyttes bare Ista.delvens nedslagsfelt med de i dette liggende maga- siner, !staddam.men dog kun opfø.rt til 4 m.
høide med mag·asin 0,1 mill. m3. Installasjon 1300 HK.
Senere når det blir nødvendig vil man regulere og overføre Skaldlielven samt føre fataddammen op i full høide. Det er da for- utsatt installert maskineri for ialt 6000
mc
Den utnytbare fallhøide nedenfor Istad - dammen er opgitt til 152 m. og nedbørsom- rådet til ialt 33,5 km.2.
I ingeniør Saxegaards utredning av 29de februar 1916 var der foreslått noget større
7,2 2,6 9,7 9,7
4,o 2,o 6,o 3,o
5,o 1,o 6,o 2,o
10,o 10,o 1,8
Sum 16,5
samlet magasin enn ovenfor, hvorved det ansatte årsavløp 40,s mill. ms. motsvarer en netto nedbør på 1200 m/m, ikke alene var påregnet helt utjevnet men også sooong- regulert. Der foreligger ingen beregninger over kraften ved den ansøkte regulering, kun er der i andragendet generelt angitt, at Istad- vassdraget alene vil kunne yde. ca. 1100 HK.
og at man ved overføringen av Skaldlielven vil kunne få ialt 2000 HK. døgnkraft. Istad- vassdraget alene angis uregulert å kunne yde 400 HK.
Det oplyses at kommunene eier den alt overveiende del av vannrettighetene i begge vassdrag·, og at der pågår ekspropriasjoner av de resterende.
Meddelte vassdragkonsesjoner. 9 I Skaldlielven må ved overføringen et
elektrisitetsverk på· ca. 50 HK. tilhørende Romsdals fylkeskommune nedlegges. Herom angives der å være opnået mindelig ordning.
Ang·ående ska.den ved regu.lering"en fore- ligger der bare oplysninger for Trollvatns og Oltervatns vedkommende, g·ående ut på, at der vil neddemmes, henholdsvis 82,o og 144,36 mål grunn av liten verdi. Det oplyses forøvrig at den nødvendige grunn til dem- ningene ved Oltervatn og Høljene allerede er erhvervet og at det således kun g·jenst.år å ordne grunnspørsmålet for opdem:riing av Trollvatn og Silsetvatn, som ligger i høi- fjellstrakter og hvor der kun blir spørsmål om mindre verdifulle havnestrekninger. Der medfølger intet omkostningsoverslag for de projekterte arbeider. Et sådant kan dog efter det oplyste ventes oversendt.
Vassdragsdirektøren skal bemerke, at der haves få oplysninger til bedømmelse av vannføring og luaft. Jeg er efter sammenlig- ning med andre vassdrag i distriktet for hvilke d~r haves materiale kommet til, at der ikke er noe særlig å bemerke ved de størrelser ansøkeren regner med og som er gjengitt ovenfor.
Jeg peker på, at der mangler opgave o-ver neddemmede arealer ved Silsetvatn og Høljene. Sådan bør antagelig kreves inn- sendt.
Med hensyn til det bygning"Stekniske ved saken skal jeg tillate mig å bemerke:
De innsendte tegninger av kraftanlegget omfatoonde alt nedenfor inntaksdam ved Istadvatn, har jeg· ikke behandlet, da an- dragendet kun gjelder reguleringstilladelse.
Disse tegninger er dessuten så ufullstendige og litet detaljerende, at hvis kraftanlegget slnilde gjennemgåes., måtte jeg først ha an- modet om nye uttømmende forslag'.
Om de innsendte tegning·e,r av regule- ringsanlegget bemerkes følgende:
Dam ved Istadvatn. Inntaksdam.
Denne er tenkt bygget i 2 trinn, først for 4 m. og senere for 10 m. opdemning. Der foreligger ikkie nog·et forslag til lste utbyg- ning og kun en skjematisk tegning i liten måle.stokk for 2nen utbygning. Før jeg kan
uttale mig om denne dam må jeg få tilsendt detaljerte tegninger med angivelse av bunn- forhold, anordning av drenasje og detaljer av overløp.
Jeg vil ikke undlate allerede nu å gjøre opmerksom på, at for da.mme som senere skal påbygg·es fordrer kontrollen, at der med en gang utsprenges mmfot for full utbygning og at luftsiden av dammen ved første utbyg- ning gives en siådan form, at der ved senere påbygning blir den be,st mulige forbindelse mellem den gamle o-g den nye dam.
Til de foreslått€ blanding·sforhold has intet å innvende.
Dam 1;ed Oltervatnsosen.
Denne er efter Ista.d kraftanleggs skri- velse av 23de, juni d. å. tenkt utført som torvdam. Tegning he.ra, er ikke innsendt.
Før jeg kan uttale mig om dette forslag må jeg .få tilsendt tegning med angivelse av bunnforhold, tettninganordning· og anbrin gelse av overløp. - - Kontrollens almindelige fordring til damme, som ikke står på fjell er, at kronen legges minst 1 m. over høieste flomvannstand regnet efter en flomvaTun føring av minst 1 m3/sek./km2• og at vannet for å kunne paSSlere gjennem grusm.as,sen minst må tilbakelegg1e en vei, som er 5 gange så stor som vanntrykket.
Dam ved 'l.'rollvatnsosen.
Denne foreslåes som en kombinert jord- og stendam, der efter den innsendte tegning synes å skulle bygges på grusbllllll. Her stil- les de samme, fordringe,r som nevnt under dam ved Oltervatnsosen. De ka.n ikke sees å være opfyllt ved den foreslåtte dam. Sær- lig uheldig er forslaget om å anbringe over- løpet midt i dammen ved sådanne bunn- forhold.
Forslaget kan således ikke godkjennes og må jeg anmode om nytt sådant. med an- . givelse av bunnforhold, tetning og anbrin- gelse av ov,erløpøt. En jorddam synes og·så i dette tilfelle å være å anbefale.
Dam ved Silsetvatn.
Her er foreslått en betondam. Under forutsetning av at doone bygges på godt fjell ha.r jeg intet å innvende til forslaget
,
I
I
10 Meddelte vassdragkonsesjoner.
hverken hvad dimensjoner eller blandings:- forhold angår. Kun må jeg anmode om· å få tilsendt forslag til drenering· av dammen. ·
Jeg har trodd allerede nu å burde fr-em- komme med foranstående tekniske bem€irk- ninger med tilføiende, at disse, ikke bør være til hinder for a.t konsesjonsandra.gendet be- handles på vanlig måte. Vassdragsdirektøren går ut fra, at der blir beting·et teknisk kon-- troll og--at uttømmend,e tegning-er blir inn- sendt til godkjennelse forinnen arbeidene blir jgangsatt.
Når saken er ~upplert overensstem- mende med hvad ovenfor er anført antar jeg, at det i vassdragslovern; § 5 foreskrevne ma- teriale er tilveiebragt i nødYendig utstrek- ning.
l\fan peker pft at Trollvatn er oplyst :"t ligge i Øre kommune, .-å denne Lør antag'Clig gives anledning til å uttale ~ig. De øviige bassenger ligger vistnok i Bolsøy. :-:;om or ansøker.
De mottatte dokumenter følger, 1ike~å forslag til bekjentg·jørelse samt følgende nye:
Gjenpart av skrivcl ··e av ote mai d. !1.
fra Vassdragsclirektøren til )folde formann- skap.
Skrivelse av 24de mai d. å. fra ing·enior f .. Salvesen med 3 bilag.
Påtegning-:;;skrivelse av 1.0de jnui d. å.
fra, Molde formannskap.
Skrivelse av 23de juni d. ;1. fra Istad kraftanlegg·.»
Saken ha.r vært forelagt Vassdrag.:;kom- misjonen, av hvis uttalelse, datert 11te flesember 1919 man hitsetter følgende:
« V a Si s d r a g ~ k o m m i s j o n e n fant da saken kom til belmndling i møte i oktober d. å. oplysningene noget mangelfulle. Det var således ikke ganske på det rene hvo-r høit der tenkes demmet ved Høljern~, likesom der manglet opg·ave over størrelsen av de arealer som vil de bli noddemmet så vel ved Høljene som 8ilsetvatn. Ennvidere var det ønskelig å få vite; om kommunene hadde or- hvervet samtlige uyttbare fall i de omhand-- lede to vassdrag.
For å spare tid henvendte kommisjonen sig direkte til kraftanlegget med anmodning·
om å få op,lysningen€ supplert, og svar datert 24de november 1919 er nu innkommet fra Møre fylkes elektrisitetsfors,yning. Det g·år i hovedsaken ut på følgende.
Iløljene.
Hegu1ert h.v. ved første ut.b.
-»-- » full »
Hegulert l.v. . . . .
Heguleringshøide v/første utb ...
K eddemmet areal - » - Reguleringshøide v/full utb.
?,;' ed demmet areal - » -
der ialt er udyTlrnt mark.
Olter·vatn. Regulert h.v.
- » - l.v . . . . N eddemme,t areal . . . Litet verdifull beitesmark.
·veier overdemmes ikke.
kote, 170,50
» 176,50
» 166,r;o 4,oo m.
190 mål 10,oo rn.
433 mål
kote 304,65 )) 299,50 .. 144 mål
Alm. l.v. er opgitt. å lig·ge på kote 300.
'J'rollvatn.
Planen er 11u forandret derhen, at man Yil senke vannet :5 m. isrt:edonfor som tidli- gere forutsatt 2 rn. Opdenming·c11 er nu plan- lagt mindre enn før. nemlig 2,5 m. mot. tid- ligere 4,o m., men der søkes fremdeles om adgang til å. kunne gå, til sistnevnte høidc.
så man har adgang til senere å bestemme demmehøiden efter innvunnen erfaring. Kom- misjonen forstår dette så at der siøkes om :1dgang til ~ demme til en grense som ligger mellem 2,u og 4,o m. og som senere blir ft bestemme nøiaktig. Foreløbig er der menin- gen bare å gå til senkning·.
Reguleriug·sgrensene er betegnet. med:
Regulert h.v. . . . . . . kote 442,50_:___444:o
-».:..._ l.v. . . . . . . » 434.5 Der settes ved laveste d-emmehøide under vann 40 og ved høiste 82 mål mark som er betegn~t som yderst tarvelig med bare en smule betydning ~om beite.
Silset·uatn.
Regulert h.v. . . . . . . . . . . . . kote 257,211 -»-- l.v. . . . . . . . . . . . . » 247,so Der neddemmes 224 mål beitesmark, hvorav en mindre del undtagelse,svis· brukes som fje.llslåtter. 5 :må høiløer, 1 torvløe. 2 seter- hu er og· 0 ::;eterfjøs må flyttes.
Meddelte vassdragkonsesjoner. 11
Ved samtlige bassenger .refererer høi- derne sig til fastmerker i fjell.
Vassdrag;;kommisjonen . finner de nu meddelte oplysninger tilstrekkelige til reali- tetsbehandling av saken, og bemerker i den anledning følgende:
Der søkes om reguleringstilladelse f qr Istadvassdraget samt tilladelse til regulering og overføring av Skaldlielv for utnyttelse sammen med førstnevnte vassdrag. Man be- handler diss,e to spørsmål hver for sig.
Efter det foreliggende vil de'r efter den ansøkte regulering i I s t a d v a s s d ra g e t alene fåes en kraftydelse på ca. 1100 døgn HK. hvorav det rent vesentlige antas å være innvunnet ved regulering. På den annen side står skaden og ulempen ved reguleringen i Høljene, Oltervatn og Trollvatn. Der er op- lyst å ville bli neddemmet omkring 650 mål grunn s,om efter det foreliggende består av havn og udyrket mark, alt mindre verdifull mark. Det vesentlige av denne ligger ved Iløljene, hvor gTunnen efter underhånden innhentet oplysning vesentlig oestår av myr- lændt beitesmark, delvis bevokset med litt små løvskog.
Der foregår efter hvad man underhån- den har bragt i erfaring ikke ferdsel ener fløtning av nogensomhelst art i vassdraget.
Kommisjon~n antar Bfter det forelig- gende at betingelsene for a.t reguleringst.il- ladelse kan meddeles er tilstede.
Videre har man · S k a 1 d 1 i e 1 v som ved regulering av Silsetvatn oii overføring er påregn-et å skulle øke· kraftmengden i Istadvas.sdraget med 900 døgn HK. Ansø- keren oplys-er å ha erhvervet vassdraget med undtagelse av en mindre del nederst i elven som tilhører Møre fylkeskommune og med hvem man har avfunnet sig· i mindelighet.
Erhvervelsen av et par ubetydelige rettig- heter angis å være under ekspropriasjon. - Ved Sils,etvatn vil der bli neddem~et 224 mål beitesmark, likesom 5 små høi,løer, 1 torvløe, 2 seterhuser og 3 seterfjøs må flyttes.
Kommisjop.en antar at lovens betingel- ser fo1· medd-elelse av tilla.delse til overføring, jfr. dens. § 8,2 er tilstede. - Videre antar
den på basis av det foreliggende spar-somme materiale at betingelsene for meddelelse av tilladebe til regulering av Silsetvatn er
tilstede. 1
Kommisjonen kommer således til at be- tingelsene for at den ansøkte tilladelse til regulering av Istadvassdraget og Skaldlielv samt til å overføre sistnevnte er tDstede og anbefaler derfor andragendet innvilget.
Med hensyn til b e ti n g e 1 s e n e be- merkes følgende:
Efter reguleringslovens § 10,2 er der ad- gang til når hensynet til andre almene int€r- esser ikke taler imot det å gi konsesjon på ubegrenset tid for vassdrag-, hvis kraft i si-11 helhet eller for en vesentlig del aktes ut- nyttet av en norsk kommune eller av flere norske kommuner i fellesskap- til kommu- nens eller kommunenes eget behov eller til å forsyne deres innvånere med luaft til lys.
varme, gårdsdrift, håndverk eller småindu- stri. Kommisjonen antar efter hvad der er oplyst at betingelsene for å kunne gji til- ladelse på ubegrenset tid er tilstede i nær- værende tilfelle for de fall, som tilhører
kommunene. Da det ikke fr1emgår av de foreliggende dokumenter om disse ha.r er- hvervet andre fall enn det som nu bygges ut ha.r man pr. telefon henvendt sig til oberst- løitnant Høstmark som er medlem av anleg·- gets byggekomite og som meddeler at kom- munene, nu har kjøpt samtlige nyttbare fall i de to vassdrag. Man bygger nedenstående forslag til betingelser på dette grunnlag.
Ang·ående spørsmålet om innløsningsrett for staten henvises til den i møte i juli d. å.
avgivne uttalelse angående regulering av Skarsfj ordsva.ss-draget. Kommisjonen har med den eler angivne begrunnelse ikke op- sUllet noget krav om innløsningsrett for staten.
For bedømmelse av spørsmålet om av- gift må det has for øie, at Oltervatn og Høl- jene ligger i Bolsøy kommune mensi det øv,er- ste basseng i Istadvassdraget, nemlig Troll- vatn og Silsetvatn i Skaldlivassdraget er angitt å ligge, dels i Bolsøy, dels i Øre kom-·
mune. Kommisijonen antar at det vil være dmelig å betinge en mindre avgift såvel til stat som kommune og foreslår den satt til
i
12 Meddelte vassdragkonsesjoner.
henholdsvis kr. O,50 og kr. O,20 pr. innvunnen nat. HK.
Da bassengene er relativt små, det stør- ste nemlig Silsetvatns1 areal er 0,9 km.2. har kommisjonen ikke funnet å burde opstille krav om godtgjørelse engang for alle, jfr.
lovens§ 13.
Efter reguleringslovens § 12,15 skal der pålegges konsesjonæren plikt til å avgi kra.ft til den kommune hvor kra.ftanlegget er be·- liggende eller a,ndre kommuner. Det er visst- uok så at den kommune hvor størs,teparten av bassengene og kraftanlegget er belig- gendø er tilsluttet selskapet og dens in- teresser på dette punkt må derfor antas å være tilgodesett. Imidlertid tør det ikke være utelukket at andre kommuner bør få kraft herfra, jfr. ovennevnte oplysning om at Trollvatn og Silsetvatn delvis ligger i Øre kommune og kommisjonen har d,erfor funnet å burde opstille vanlig vilkår om kraftavgi- velse. Efter omstendig·hetene tilråder den at der ikke kreves avsitått nogen kraft til staten.
De øvrige nedenstående betingelser trenger antagelig ikke nogen nærmere be- grunnelse.
Foranlediget ved at der nu er søkt om adg·ang til å demme Trollvatn 2,5
a
4 m. medadgang til senere å fastsette demmehøiden nøiaktig bemerkes at kommisjonen efter de foreliggende forhold ikke har noget særlig:\
innvende herimot. Man går da ut fra at den endelige fastsettelse legges i Departementets hender.
I henhold til ovenstående anbefaler V assdragkommisj oneu at Molde og Bolsø,y kommuner får tilladelse til å regulere Istad- vassdraget og Skaldlielv samt overføre sist- nevnte til førstnevnte i elet vesentlige over- ensstemmende med de senest foreligg~ende planer, jfr. skrivelse fra Møre fylkes elektrisi- tetsforsyning· til Vassdrag·skommisjone-n av 24de november 1919 med bilag.
Tilladel~en foreslåes gitt på følg"ende:
Beting·els,er:
1.
Reguleringskonsesjonen gis på ubegren- set tid.
Den kan ikke overdras.
Det utførte reguleringsanlegg eller an- del deri kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegget.
Anlegget må ikke nedleg·ges uten stat~- myndighetenes samtykke.
2.
For den økning· av vannkraften, ~om Yed reguleringen tilflyter Biere av vannfall eller bruk i vassdraget skal disse erleg·ge følgende årlige avgifter:
Til staten kr. 0,50 pr. naturhestekraft.
Til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer kr. 0,20 pr. natur· hestekraft.
Økningen av vannkraften beregnes med utgangspunkt i vassdragets la vvan.nføring før reguleringen som ansettes for Ista,dvass- draget ved Høljene til 0,1 m3. og for Skald- livassdrag-øt ved overføringsstedet til 0,12 m3• Ved beregningen forutsettes det, at ma- gasinet utnyttes på en sådan måte at vann- føringen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva.d der skal ansees som den ved reguleringen innvundne økning av vann- kraften avgjøres med bindende virkning av departementet efter innstilling· av Vassdrags- kommisjonen.
Plikten til å erleg·g·e de ovenfor omhand- lede avgifter inntrer efterhvert som den ved reguleringen inn.vundne vannkraft tas i bruk.
3.
Nærmere bestemmelser om betalingen av avgifter efter post 2 og kontroll med vann- forbruket samt angående avgivelse av kraft, jfr. post 16, skal, forsåvidt de iltlre er fast-·
satt av Kongen med bindend·e virkning fast- settes av vedkommende regje1ingsde-parte- ment efter innstilling av Vassdragskommi- :-;j onen.
- - - - - ~ ~ - ~- - - - --- - - -~ - -- - --
Meddelte vassdragkonsesjoner. 13
4.
Arbeidet må fullføres innen en frist a.v 7 år efterat konsesjonen er gitt.
I fristen medregnes ~e den tid, som på grunn av overordootlige tildragelser (vis major) streik ener lockout har været umulig
~'l utnytte.
5.
Arbeidet skal utføres ved f unksjonære1·
og a.rbeidere som har norsk innfødsrett eller stats.borgerrett.
Konsesjonæren skal ved bygning og drift av anlegget bruke norsk materiell, for- så vidt dette kan fåes like godt, tilstrekkelig hurtig og for en pris, som ikke med mere enn 10 - ti - procent overstiger den pris hvor- til materiell kani fåes fra utlandet.
Vedkommende departement kan tilstede undtagelse fra disse regler når særegne hen- syn gjør det påkrevet.
6.
Forsikring tegnes fortrinsvis i norske selsk.a.per hvis disse byr like fordelaktige betingelser som utenlandske.
7.
Arbeiderne må ikke pålegges å motta varer istedenfor penger som vederlag for ar- beide eller pålegg-es nogen forpliktelse med hensyn til innkjøp av varer (herunder dog ikke sprengstoff, verktøi og andre arbeids- ma terialer). Verktøi og andre arbeidsredska- per som utleveres arbeiderne til benyttelse kan ba.re kreves erstattet når de bortkastes eller ødelegges, og da bare med deres virke- lige verdi beregnet efter hva.d de har kostet kons.esjonæren med rimelig fradrag for slita- sje. Hvis konsesjonæren holder handelsbod for sine arbeidere skal nettooverskuddet efter revidert årsregn.skap anvendes til almennyt- tig øi~med for arbeiderne. Anvendelsen fast- settes efter samråd med et av arbeiderne op- nevnt utvalg, som i tilfelle av tvist kan for- lange saken forelagt for vedkommende re- g·jeringsdepartement til avgjørelse.
Ko~sesjonæren skal være ansvadig for at hans kollltraktører opfyller sine forpliktel- ser overfor aæbeiderne ved anlegget. .
8.
Konsesjon.æren er forpliktet til å rette sig efter de besrf:,emmelser som vedkommende re.g-jeringsdeparwment gir til motarbeidelse a.v drukkenskap og smughandel med beru- sende dnkk blandt den befolkning som er knyttet til anlegget.
9.
Konsesjonæren er forpliktet til efter nærmere, bestemmelse av medisinalstyrelsen å skaffe arbeiderne den til enhver tid nød - vendige lægehjelp og å holde et for øiemed.et tjenlig sykehus med isolasjonslokale og tids- messig utstyr.
Konsesjonæren er forpliktet til å er- statte de,t offentlige utgiftene ved forsterket politiopsyn.
10.
Konsesjonæren er i fornøden utstrek- ning forpliktet til på rimelige vilkår og uren beregning av nogen fortjeneste å skaffe ar- beiderne og funksjonærene sltlildt og tilstrek- kelig husrum efter nærmere bestenun.else av vedkommende regjering'Sdepartement.
Konsesjonæren er ikke uten vedkom- mende regjeringsdepartement.s samtykke be- rettiget til i anledning av arbeidstvistigheter
" t1. opsi arbeiderne fra bekvemmeligheter eller
hus leiet hos ham. Uenighet om hvorvidt opsigelse skyldes arbeidstviJ&t avgjøres med bindende virkning· a.v departementeL
11.
Konsesjonæren or forpliktet til i den ut- strekning som fylkesveistyret bestemmer i erstatte utgiftene til vedlikehold og istand- settelse av offentlige veier, broer og kaier, hvor disse utgifter blir særlig øket ved an- leggsarbeidet. Veier, broer og kaier som konsesjonæren anlegger skal stilles til fri av- benyttelse for almenheten forsåvidt depar- tementet finner at dette kan skje uten ve- sentlige ulemper for anlegget.
12.
Konsesjonæren plikter å forelegge ved- kommende departement detaljerte planer med fornødne oplysninger, beregninger og omkostningsov-erslag vedkommende regule-
14 Meddelte ·våssdragkonsesjoner.
ringsanlegget samt beskrivelse av den hittil utførte del. Arbeidet kan ikke fremmes vi- dern før departementet har approbert såvel det som er utført s-om planene for det som gjenstår. Anlegget skal utføres på en solid måte. Dets, utførelse såvelsom dets senere vedlikehold og· drift undergis offentlig til- syn. De hermed forbundne utgifter utredes av anleggets eier.
13.
Ved damanlegget skal der tillates tmf- fet militære foranstaltninger for sprengning i krigstilfelle uten at anleggets eiet· har krav på godtgjørelse eller erstatning for de hera.v følgende ulem1}er eller innskr•enkninger med hensyn til anlegget eller dets benyttelse. An.:
leggets eier må uten godtgjørelse finne sig i den bruk av anlegget som skjer i luigsøie-
moo.
14.
Vannslipningen f-kal foregå overens- stemmende med et reglement som Kongen på forhånd utferdiger. En norsk statsborger som vedkommende departement godtar, skal forestå manøVTeringen. Ekspropriasjons- skjønn· kan ikke påbegynnes før manøvre- ringsreglementet er fastsatt.
15.
Reguleringsanleggets eier . skal · efter nærmere bestemmelse av departementet ut- føre de hydrologiske iakttagelser som i det offen~liges interess_e fjnnes påkrevet og stille det innvundne materiale til disposisjon for det offentlige. De ~llatte opdemningshøi~er og de tilla~te. laveste tapningsgrenser beteg- nes ye_d faste ·og tydelige vannstandsmerker som det offentlig~ godkjenner. .
· Kopie·r av alle karter som konsesj on_æ re~ måtte la opta
i'
anled1uµg av anlegg·et s~al tilsti~~~s Norges Geografiske Opip.åling m€d oplysning om h,vordan rp.ålingene e1· ut!ørt.16.
Konsesjonæren er forpliktet til å, avgi til den eller de kommuner, derunder også.
fylkeslrnmmuner, ·som departementet be- stemmer efterhvert som utbygning skjer innM
til 10 pct. av den innvundne økning av k.raf•
ten (beregnet &om angit i post 2).
Når 30 år er forløpet fra konsesjonens meddel~lse kan de samme kommuner uansett den ovenfor betingede prosent for kraft.av- givelse og uren hindei av <len for.an fastsatte begrensning med Kongens samtykke kreve avgitt yderligere kraft .såvidt fornødent til
[L dekk_e dereiSi ,eget behov ,eHer til å forsyne deres innvånere med kraft til lys, varme, gårdsdrift, håndverk eller småindustri.·
Kraften avgis i den form hvori den pro- duseres. Elektiisk kraft uttas efter depar- tementets bestemmelse i kraftstasjonen eller fra. fjernledningen eller fra ledningsnettet. Avbrytelse eller innskrenkning av leveringen som ikke skyldes vis major, streik eller lock- out må ikke skje nten departementets sam- tykke.
Kraften leveres efter en maksimali)ris beregnet på å dekke produksjonsomkostnin- gene - deri innbefattet 6 procent rente av anleggskapitalen - med tillegg ~v 20 pro- een t. Maksimalprisen fastsettes ved over- enskomst mellem vedkommende departement og konsesjonæren e11er i mangel av overens- komst ved skjønn. Denne fastsettelse kan såvel av departement.et som av konsesjonæ- ren forlanges revidert hvert 5te år. Hvis eieren leier ut kraft og kraft.en
· rn
en kom- mune kan uttas fra kraftledning til nogen av leietagerne kan kommunen i ethvert til- felle forlange kraften avgitt til sanime pris og på samme vilkår som leierne av lignende kraftmengder under samme forhold.Eieren har rett til å forlång~ et varsel av 1 år for h,tei·gang~ kraft ·uttas.-· ·
17.
Reguleringsanlegget8 eier underkaster sig de bestemmelser som til enhver tid· måtte bli_ truffet. av vedkommende regjeringsdepal'~
t€ment til kontroll med overholdelsen av de opstilte beting·elser. · .
De.1 med kontrollen forbundne utgifter erstattes det offentlige a.v reguleringsanleg- gets eier. . i·_ :.
.
, .· 18 .. ,;Reg1iteringskonsesjonen skal tinglyses i de tinglag- hvor anlegget er beliggende. Et
Meddelte vassdragkonsesjoner. 15 utdrag av konsesjonen ska.I tinglyses som
heftelse på de eiendommer eller bruk i vas - di·aget f01 hvilke regulering>en kan medføre forpliktelser.
Kommisjonen har trodd det overflødig å opstille krav om midler til almendannende virksomhet m. v. og forsamlingslokale, · jfr.
lovens § 12,4. Det samme gjelder vilkår om fattigfond efter § 12,7. Som foi~holdene lig- ger an sku.Ide der heller ikke trenges for- behold om uten erstat:r~ing å kunne fo1:eta yderligere regulering, jfr. lov-ens § 12,6.
Krav om sikkerhetsstillelse efter § 12,16 er antatt overflødig da ansøkeren e_r en sam- menslutning av kommuner. Derme omsten- dighet har også øvet innflydelse på utform- ningen av de opstilte betingelser.
De motfa.gne sakens dokumenter følger vedlagt. Likeledes ·vedlegg•es ,en skrivelse fra Møre fylkes elektrisitetsforsyningsvesen datert 24de november d. å. med bilag.»
Det i slutningen av Vassdragskom.mi- sjonens erklæring sær kilt påberopt~ bilag vedlegges.
På grunnlag av de således foreliggende erklæringer meddelte departementet i skri- velse til fylkesmannen i Møre a.v 16de mars 1920 at man ville kunne anbefale det inn- gitte konsesjonsandi·agende innvilget på_ vil - kår overenss_te~i~de med et vedl ast .. 1;1t- kast. Utkastet
har
vært forelagt Molde og;Bolsøy' kommunestyrer s~m i møter hen-·
holdsvis 19de oktober· 1920 og 14de februar 1922 vedtok de opstilfe betingelser, idet de dog ~ubsidiært~sø~t!} om fri41,gelse .for de op- stilte avg·ifter til stat og kommuner under he~v$ning:til en a.v pyggekomiteen fo1 Istad kraftanlegg avgitt erklæring. .I. denoo anfø.- res at anleggets . første utbygning er på- · be~t. og åvsluttet under høikonjunkturen.
l\.raftstaajonen og en større,del av· vannbyg- ningsarbeidene er utf':}1't for full utbygrung på .ca. 5000 HK., menf:! installasjonen b:vre· :ei- på 1300 HK. De nu utførte arbeider· fordelt
på. .de~ instalasjon kommer· på ,ca. kr.
1450,oo pr. el. HK"1ved kraftstasjonens vegg.
- Hertil kommer ov,erførings- og fordelings- u tgi.f ter SOIQ.. i gje~IIIBnitt ,-for •begge kom- mun.~r ~ndrar til ca, kr. 157.0,oo pr. -kW.
Komiteen fremholder at. dette betinger en
sa
høi kraftpris, at det vil bli overordentlig vanskelig om overhodet mulig å opnå balanse på budgettet for 1ste installasjon. Den fin- n er derfor at det må være grunn for staten til helt å gi avkald på avgiften eller i a11e. foll til inntil videre å eftergi avgiften.I anledning av kommunestyrenes an- søkning om· avgiftsfritagelse innhentet de- p~ rtementet en uttalelse fra Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet da tert 23de november 1923, sålydende:
«Ved behandling av det foreligg~ende Fipørsmål må man ha for øie at. to '-v maga - sinene ligger i Øre kommune soni ikke deltar i foretagendet. Denne kommune har ikke av- gitt nogen erklæring nu, men uttalte i 191"9 i anledning av reguleringsandragendet at den ikke vil de motsette sig· tillatelse, hvis der blev tilstått kommunen en pass,ende årlig avgift.
Under hensyn hertil og· fordi avgifts- satsen er meget liten er hovedstyret ·kom- met til at kraftverket iklrn bør fritas for å erlegge avg·ift 'til kommuner.
Avgiften til staten finner man derimot efter omstendighetene· å kunne anb~fale fra- falt for en viss tid fremover. Man antar at 5. år eUer nærmere beteg·net til utgangen. av 1~28 vil være riID:elig.» .. .
De.part em ente t. skal bemerke at der. i. Istad vassdraget ved dem planlag-te, regu- ledng aiv -dette og med regulering og ove'l'f ø- dng a,v. Skaldlielve.n ,vil kunne utnyttes en ki.'aftmeng·de av 2000 døgn HK. - Foreløbig
0r som 1.ste -bygge,trin utbygget 750 kW.
som leveres med en halvpart til hver av kommunene Molde og Bolsøy. Den planlagte 2-nen utbygning av a.nlegget forutsettes å utstå i nogen år, idet de pågjeldende.distrik- ter foreløbig vil ·kunne -forsynes • med k.ra.f t fra Kristiarumnds kraftstasjon i Skarva.ssdrå- get i . Tingvoll. I den anledning er der a.v statens 50 millioners lån til nødlidende elek- trisitetsverker stjllet til disposisjon et lån stort, lo'. 560 000,oo til· bygning av
en
for-bindelsesledning mellem Istad kraf.tverk og Kristiansund · kommunes overgangsstasjon ved Bjerkestrand.
16 Meddelte vassdragkonsesjoner.
Den skade og ulempe,, som den p·rojek- terte regulering av Istadvas·sdraget vil be- virke, må efter de fornliggende oplysning'er antas. å være av mindre betydning sammen- lignet med fordelene derved.
Det samlede areal, som vil bli ned.dem- met ved reguleringen, utgjør 883 mål. Det består vesentlig· a.v mindre verdifull havn og udyrket mark; dyrket mark berøres over- hodet ikke ve,d re,guleringen.
Almene interesser berøres heller ikke.
Departementet vil således i tilslutning til vassdragskommisjonen anbefale at kon- sesjon på regulering av Ista.dvassdra.get og l'{Jgulering og overføring av Skaldlielv med- deles i det vesentlige overensstemmende med den fremlagte plan, idet man forutsette,r at man i tilfelle vil være bemyndiget til å tilla.te mindre vesentlige enddnger i planen.
AndI·a.gendet har vært bekjentgjort på anordnet måte.
Departementet fiTuner å måtte .anbefale at den ansøkte konsesjon meddeles I s tad kr a f t s e 1 s ka p, der er dannet av Molde og Bolsøy kommuner og· hvis statutter er approbert ved kgl. resolusjon av 23de fe- bruar 1923. Ifølge statuttenes post 3 skal
!stadvassdraget overdras til kraftselskapet.
Postene 2 og 17 indeholder derhoo bestem- melser om optagelse av andre kommuner i sammenslutningen. Ifølge statuttenes post 20 vedtar krafts1elskapet det grunnlag for sam- arbeide i kraftforsyningen som blev angitt av departementet i skriveloo til fylkesman- nen i Møre aUerede 23de januar 1918, nemlig at spørsmålet om yderligere utbygninger blir å løse ved samarbeiide mellem distriktets kommuner i fellesskap.
Det av departementet opsitilte utkast til konsesjonsbetingelser er mest mulig overens- stemmende med de ved kgl. resolusjon av 12te mai 1919 fastsatte betingelser for re- gulering av Skarvas.sd.raget i Tingvoll.
Forså vidt angår vannfall, som tilhører norske kommuner, vil man anbefale konse- sjonen gitt på ubegrenset tid. For private vannfallseiere er foreslått en koru;e,sjonstid av 50 år.
Avgiftene til staten er fore.slått satt til 50 øre pr. nat. HK. og til kommuner 20 øre.
Departementet finner ove1·ensstem- rnende med hovedstyret ikke å kunne an- befale at kraftverket fri-tas for å erlegge av- gift til kommuner. Med hensyn til avgiften til staten finner man derimot efter omsten- dighetene å kunne anbefale fritagelse inntil utgangen av '1928.
I utkastets post 11 er bl. a. inntatt be- stemmelse om plikt for konsesjonæren til at ombygge veier, bro~r og kaier, hvor dette nødvendiggjøres ved reguleringen.
I utkast,ets post 12 har man optatt be- stemmelser om plikt for konsesjonæren til å inntre i samarbeide med andre kraftanlegg, når dette finnes hensiktsmessig av hensyn til den almindelige kraftforsyning. I post 18 er kraftavståelsen til kommuner satt til 10 pct. med adgang til å opta bestemmelsen til revisjon efter 30 års forløp.
Under henvisning til utkastets post 15 bemerkes forøvrig at utferdigelse av slip- ningsreglement vil bli gjort til gjenstand for særskilt innstilling.
Det opstillede, av Molde og Bolsøy kom- munestyrer vedtatte utkast til konsesjons- betingelser er sålydende:
Utkast
til betingeJls:er for tillatelse for Molde og Bolsøy kommuner til regulering av Istad- vassdraget og regulering og overføring av
Skaldlielv.
1.
Reguleringskonsesjonen gis på ubegren- set tid.
Dersom vannfall, der ikke tilhører sta- ten eller norske kommuner, deltar i regule- ringen eller blir medeiere i reguleringsanleg- get, gjelder konsesjonen for disses vedkom- mende i 50 år fra konsesjonens datum. Ved konsesjonstidens· utløp tilfaller disse vann- fallseieres andeler i reguleringsanlegget sta- ten uten vederlag.
Reguleringskonsesjonen kan ikke over- dras uten Kongens samtykke.
Det utførte reguleringsanlegg eller an- del deri kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg
Meddelte vassdragkonse$joner. 17 uten i forbindelse med vannfall i samme vass-
drag nedenfor anlegget.
Anlegget må ikke nedlegges uten stats- myndighetenes samtykke.
2.
For den økning av vannkraften, som ved reguleringen tilflyter eiere av vannfall ell~r bruk i vassdraget skal dis•~e erlegge følgende årlige avgifter:
Til staten kr. 0,50 pr. naturhestekraft.
Til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer kr. 0,20 pr. natur- hestekraft.
Økningen av vannkraften beregnes med utgangspunkt i vassdragets lavvannføring før reguleringen, som ansettes for Istad vass- draget ved Høljene til 0,1 m.3 og for Skaldli- vassdra.get ved overføringsstedet til 0,12 m.8•
Ved beregningen av økningen, forutsettes det, at magasinet utnyttes på en sådan måte, at vannføringen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hvad der skal ansees som den ved reguleringen innvundne økning av vannkraften, avgjøres med bindende virk- ning av departementet.
Plikten til å erlegge de ovenfor omhand- lede avgifter inntrer efterhvert som den ~ed regulering·en innvundne vannkraft tas i bruk.
3~ .
Nærmere bestemmelser om betalingen av avgifter efter post 2, og kontr-011 med vann- forb:cuket samt angående .avgivelse av kraft, jfr. post 18 skal forsåvidt de ikke er fastsatt av Kongen, med bindende virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av vedkommende regjerin'gsdepartement.
' .
4.
Arbeidet må fullføres innen en frist av 7 år· efterat konsesjon er gitt.
· ·1 fristen medregnes ikke den tid, som på grunn av overordentlige tildragelser (vis ma- jor), streik eller lockout har vært umulig å
utnytte.
5.
Arbeidet skal utføres ved funksjonærer
og
arbeidere som har norsk innfødsrett ellerstatsbergerrett. ·
Vassdragkonsesjoner - 2.
· Konsesjonæren skal ved bygning og drift av anlegget bruke norsk arbeide og norsk materiell forsåvidt dette kan fåes like godt, tilstrekkelig hurtig og for en pris, som ikke med mere enn 10 - ti - procent over- stiger den pris, hvortil materiell kan fåes fra utlandet.
Vedkommende departement kan tilstede undtagelse fra disse regler, når særegne hen- syn gjør det påkrevet.
6.
Forsikring tegnes fortrinsvis i norske selskaper, hvis disse byr like fordelaktige betingelser som utenlandske.
7.
Arbeidere må ikke pålegges å motta va- rer istedetfor penger som vederlag for ar- beide elier pålegges nogen forpliktelse med hensyn til innkjøp av varer (herunder dog ikke sprengstoff, verktøi og andre arbeids- materialer). Verktøi og andre arbeidsred•
skaper, som utleveres arbeiderne til benyt- telse, kan bare kreves erstattet, når de bort"
kastes eller ødelegges og· da bare med deres virkelige verdi beregnet efter, hvad de har kostet konsesjonæren med rimelig fradrag for slit<1sje ved utleve~ingen. Hvis konsesjo- næren holder handelsbod for sine arbeidere, skal nettooverskuddet efter revidert årsregn- skap anvendes til almennytiig øiemed for ar- beiderne. Anvendelsen fastsettes efter. sam- råd med et av arbeiderne op~evn.t utvalg, som i tilfelle ~ V tvist kan fo:r:lange saken forelagt for vedkommende regjeringsdepai-- tement til,p,ygjøreise.
Konsesjonæren skal være _a:r;isv~rlig for at hans kontraktører opfyller sine forpliktel- ser overfor arbeiderne ved anlegget.
8:
Konsesjonæren el' forpliktet til å rette sig efter de bestemmelser, som vedkom!llende
·'' . ' .
regjeringsdepartem~rit gir til motarbeidelse av drukkin~kap
og
smughandel· med beru- sende drikk bland t den befolkning, som· er knyttet til anlegget.9.
Konsesjonæren er forpliktet til efter n~r • mere bestemmelse av medisinalstyrelsen A
