produksjon på Brage

(1)

SØKNAD OM ENDRING

AV TILLATELSE TIL VIRKSOMHET

etter Forurensningsloven for boring og

produksjon på Brage

(2)

Document last updated 18-03-2015 07:27 CET

Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter

forurensningsloven for boring og produksjon på Brage PL055

(3)

(4)

Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Brage PL055

1 Innledning 1

2 Omfang av søknad 2

3 Utslipp til sjø 3

3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier 3

3.1.1 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp 3

3.2 Bruk av oljebasert og vannbasert boreslam 3

3.3 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier 4

3.4 Bruk og utslipp av kjemiske sporstoff 4

3.5 Kjemikalier i lukket system 4

3.6 Miljøvurderinger av kjemikalier 5

3.6.1 Bore- og brønnkjemikalier 5

3.6.1.1 Riggkjemikalier 5

3.6.1.2 Sementering 6

3.6.1.3 Borekjemikalier 6

3.6.1.4 Brønnkjemikalier 7

3.6.2 Produksjonskjemikalier 7

3.6.3 Kjemikalier i lukket system 8

3.6.4 Substitusjon av kjemikalier 9

3.7 Oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann etc) 9

3.8 Olje på sand 9

4 Injeksjon av produsert vann 10

5 Utslipp til luft 11

5.1 Utslippskilder 11

5.2 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer 12

5.3 Utslippsmengder 12

6 Energiproduksjon/energieffektivitet 14

7 Avfall 15

8 Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 16

8.1 Beskrivelse av utslippsscenarier 16

8.2 Miljørettet risikoanalyse resultater 16

8.2.1 Innledning 17

8.2.2 Resultater 19

8.2.2.1 Miljørisiko 27

9 Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 32

9.1 Forutsetninger 32

9.2 Oljens egenskaper 32

9.3 Dimensjonerende hendelser 32

9.4 Oljedriftsberegninger 33

9.5 Vurdering av kjemisk dispergering 37

9.6 Deteksjon og fjernmåling 37

9.7 Resultater og konklusjoner 39

10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 44

10.1 Miljørisiko 44

10.2 Oljevernberedskap 44

Vedlegg 1: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier 46

(5)

Figuroversikt

8.1 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omko . . . 20

8.2 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omko . . . 21

8.3 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omko . . . 22

8.4 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omko . . . 23

8.5 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omko . . . 24

8.6 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omko . . . 25

8.7 Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en overflat . . . 26

8.8 Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en sjøbun . . . 26

8.9 Månedlige miljørisikobidrag for pelagisk sjøfugl forbundet med utblåsning på Bragefelt . . . 27

8.10 Månedlige miljørisikobidrag for kystnær sjøfugl forbundet med utblåsning på Bragefelte . . . 28

8.11 Årlig miljørisiko for pelagisk sjøfugl som andel av feltspesifikke akseptkriterier. . . . 29

8.12 Årlig miljørisiko for kystnær sjøfugl som andel av feltspesifikke akseptkriterier. . . 30

8.13 Miljørisiko for de ulike VØK-gruppene i et normalt produksjonsår ved Bragefeltet . . . 31

9.1 Influensområde for overflateutslipp med utslippsrate 2000 m3/d i 14 døgn, periode juni . . . . . . 34

9.2 Influensområde for overflateutslipp med utslippsrate 2000 m3/d i 14 døgn, perioden De . . . 35

9.3 Emulsjonsmengder og drivtider til berørte utvalgte områder med treffsannsynlighet > 1 . . . . . . 36

9.4 Emulsjonsmengder og drivtider til berørte utvalgte områder med treffsannsynlighet > 1 . . . . . . 37

9.5 Lokalisering av Brage og omkringliggende overflateinnretninger. . . 39

9.6 Nominelt ressursbehov over året - havgående beredskap. . . . 40

9.7 Fokusområde for beredskap i sommerperioden. . . 41

9.8 Fokusområde for beredskap i vinterperioden. . . . 42

(6)

Tabelloversikt

3.1 O m s ø k t e m e n g d e r k j e m i k a l i e r f o r å r l i g f o r b r u k o g u t s l i p p f o r d e l t p å b r u k s o m r å d e k j e m . . . 3

3.2 O m s ø k t å r l i g e m e n g d e k j e m i s k e s p o r s t o f f . . . 4

3.3 K j e m i k a l i e r i l u k k e d e s y s t e m e r m e d f o r b r u k o v e r 3 0 0 0 k g / å r . . . 5

5.1 K i l d e r t i l u t s l i p p t i l l u f t p å B r a g e . . . 11

5.2 K i l d e s t r ø m m e r s o m g i r k v o t e p l i k t i g e u t s l i p p p å B r a g e f e l t e t . . . 11

5.3 D i f f u s e u t s l i p p k i l d e r o g u t s l i p p s f a k t o r e r ( N o r s k o i l o g g a s s ) . . . 12

5.4 P r o g n o s e r t f o r b r u k a v g a s s o g d i e s e l b r u k t t i l f o r b r e n n i n g . . . 12

5.5 T a b l e 5 . 5 O v e r s i k t o v e r u t s l i p p s f a k t o r e r s o m p e r d a g b e n y t t e s f o r å b e s t m m e u t s l i p p t . . . 13

5.6 P r o g n o s e r t å r l i g e u t s l i p p t i l l u f t f r a f o r b r e n n i n g a v g a s s o g d i e s e l . . . 13

6.1 I n n f y r t e f f e k t o g y t e l s e f o r e n e r g i p r o d u k s j o n s e n h e t e r p å B r a g e . . . 14

8.1 S a n n s y n l i g h e t f o r u t b l å s n i n g p e r o p e r a s j o n f o r B r a g e f e l t e t i e t n o r m a l t p r o d u k s j o n s å r . . . 16

8.2 O v e r s i k t r a t e - o g v a r i g h e t s f o r d e l i n g e r s o m i n n g a n g s d a t a f o r o l j e d r i f t s b e r e g n i n g e r . . . 16

8.3 U t v a l g t e V Ø K s j ø f u g l f o r m i l j ø r i s i k o a n a l y s e n f o r B r a g e f e l t e t . . . 18

8.4 U t v a l g t e V Ø K s j ø p a t t e d y r f o r m i l j ø r i s i k o a n a l y s e n f o r B r a g e f e l t e t . . . 18

9.1 K l a s s i f i s e r i n g a v u t s l i p p s p o t e n s i a l f o r u l i k e s y s t e m e r o g o p e r a s j o n e r . . . 38

1 O m s ø k t å r l i g e m e n g d e v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e i n k l u d e r t P & A o g k o m p l e t t e r i n g . . . 46

2 O m s ø k t å r l i g m e n g d e o l j e b a s e r t b o r e v æ s k e . . . 46

3 O m s ø k t e å r l i g e m e n g d e s e m e n t k j e m i k a l i e r . . . 46

4 O m s ø k t å r l i g m e n g d e b r ø n n k j e m i k a l i e r ( i n t e r v e n s j o n o g t e s t ) . . . 47

5 O m s ø k t å r l i g m e n g d e r i g g k j e m i k a l i e r . . . 47

6 O m s ø k t å r l i g e m e n g d e p r o d u k s j o n s k j e m i k a l i e r . . . 47

7 O m s ø k t m e n g d e r b e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r . . . 47

(7)

1 Innledning

Det vises til gjeldende tillatelse for petroleumsvirksomhet etter forurensingsloven for Brage feltet, sist endret 29.10.2014 (Miljødirektoratets referanse: 2013/1216).

Det søkes herved om oppdatering av rammetillatelsen for Bragefeltet. Brage er et oljefelt med noe gass 120 kilometer nordvest for Bergen i blokk 30/6, 31/4 og 31/7. Brageplattformen er en integrert bolig-, prosess- og boreplattform med stålunderstell, og utbyggingen av feltet ble godkjent i Stortinget 29.3.1990 og feltet startet produksjonen 23.09.1993 (Statfjord- og Fensfjord-formasjonene). Det var prøveutvinning fra Sognefjordformasjonen høsten 1997, og denne formasjonen ble godkjent utbygd ved kongelig resolusjon av 20.10.1998.

Produksjonsstrømmene kommer fra plattformborede brønner. Oljen transporteres i rørledning til Oseberg og videre gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. En rørledning for gass er knyttet til Statpipe. Fiskal måling av olje og gass skjer på Brageplattformen. Det produseres fra Statfjord, Fensfjord, Sognefjord og Brent formasjonene. Trykkstøtte for økt utvinning foregår ved vanninjeksjon (produsert- og Utsira

formasjonsvann) i Statfjord, Fensfjord og Brent formasjonene. I Sognefjord formasjon gis det trykkstøtte ved gassinjeksjon. Alle brønner produserer med gassløft.

Produksjonen fra Brage nådde produksjonstopp i 1998 og er nå i avtrappingsfasen. Det er betydelige gjenværende mengder olje i reservoarene, og Brage startet ny borekampanje høsten 2006 som skal vare ut feltets levetid.

I forbindelse med oppdatering av utslippstillatelsen har vi derfor gjort en vurdering av forbruk og utslipp av kjemikalier og justert rammene. Det søkes om en årlig ramme, og for å ha størst mulig fleksibilitet er det ikke ønskelig å spesifisere kjemikalieforbruk og utslipp for hver enkelt brønn/lokasjon.

En oppdatert forvitringsstudie ble gjennomført av SINTEF i 2013, i etterkant av denne er både miljørisikoanalysen og beredskapsanalyse oppdatert. Det er også gjennomført en netto miljøgevinstanalyse (NEIA - Net Environmental Impact Assessment), samt gjort en gjennomgang/revidering av fjernmålingsplan. En oppsummering av arbeidet er gitt i søknaden. Det søkes om oppdaterte krav til oljevernberedskap for Brage, inkludert oppdaterte deteksjonskrav og forhåndsgodkjenning til bruk av kjemisk dispergering i utvalgte måneder av året.

Miljøovervåkning

Sjøbunnen rundt Brage ble undersøkt i 2013 og resultatene ble mottatt i desember 2014. Resultatene for 2013 viste at stasjonen 250 m mot sør-øst (Brage-07) skiller seg ut ved å ha høye verdier av flere undersøkte parametre.

Forhøyede verdier strekker seg ut til 2000 m mot SØ. Det er kun Brage 07 som hadde forstyrret bunnfauna i 2013.

Generelt er innholdet av THC i årets undersøkelse på nivå med eller noe lavere enn i de to foregående undersøkelsene.

Innledning 1

(8)

2 Omfang av søknad

Søknaden omfatter følgende aktiviteter på Brage:

Produksjon fra Bragefeltets reservoarer

Normal drift og vedlikehold av installasjoner inkludert vedlikeholdsstanser, modifikasjoner og operasjoner ved midlertidige driftsproblemer

Behandling av brønnstrøm fra Brage

Boring av totalt inntil 40 brønner på Bragefeltet (kun sidesteg, ingen nye topphull)

Komplettering/rekomplettering, P&A (plug and abandon) og brønnbehandling av brønner på feltet

Injeksjon av oljeholdig vann, kaks og faste partikler, kjemikalieholdig vann og produsert vann for trykkstøtte Oppdaterte mengder av forbruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori

Oppdaterte mengder av forbruk og utslipp av kjemikalier i rød kategori.

Oppdaterte mengder av forbruk for utslipp av kjemikalier i gul kategori Utslipp av produsert vann

Energiproduksjon fra turbiner, motorer og fakler med tilhørende utslipp til luft Diffuse utslipp

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Beredskapsbehov oljevern

Forhåndsgodkjenning for bruk av kjemisk dispergering Deteksjon/Fjernmåling

Omfang av søknad 2

(9)

3 Utslipp til sjø

Utslipp til sjø 3

3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse for forbruk og utslipp av gule,røde og svarte kjemikalier. Det vises til vedlegg 1 og Tabel 3.2 (Kapitel 3.4) for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte mengdene er inndelt i produksjonskjemikalier, og bore- og brønnkjemikalier. Prognoser for kjemikalier i oljebasert borevæske er skilt ut fra øvrige kjemikalier og ført opp separat. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg er også skilt ut seperat samt kjemiske spørstoffer. Kjemikaliemengdene for boring er basert på høyaktivitetsår med boring av opptil 3 brønner pr år. Mengde for brønnintervensjoner er basert på høyaktivitetsår og det er tatt utgangspunkt i et

gjennomsnittlig forbruk fra de siste fem årene. Kjemikaliemengdene for riggkjemikalier er også basert på forbrukstall de siste fem årene. Prognoser for produksjonskjemikalier historisk forbruk siste 3 år, samt inneværende år.

Miljøvurderinger av gule kjemikalier som går til sjø er gitt i kapittel 3.6.

3.1.1 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp

Tabell 3-1 viser totale mengder det søkes om for hver fargekategori. Tallene er avrundet i forhold til tabeller i vedlegg 1. Oljebasert borevæske er ført opp separat i tabell 3-1.

Det tas forbehold om at kjemikaliebehovet kan endres over tid, noe som kan medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn. Tabell 3.1 følger oppsett i Miljødirektoratet retningslinjer for søknader om

petroleumsvirksomhet til havs ved at bore- og brønnkjemikalier inkluderer hjelpekjemikalier og sementkjemikalier, og produksjonskjemikalier inkluderer injeksjonsvannkjemikalier, gassbehandlingskjemikalier, hjelpekjemikalier og kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen, og kjemiske spørstoffer. Hydraulikkoljer i lukket system er på kapittel 3.5.

Table 3.1 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp fordelt på bruksområde kjemikaliekategorier (eks hydraulikkoljer i lukket system)

Forbruk grønt stoff (tonn)

Utslipp grønt stoff (tonn)

Forbruk gult stoff (tonn)

Utslipp gult stoff (tonn)

Forbruk rødt stoff (tonn)

Utslipp rødt stoff (tonn)

Forbruk svart stoff (kg)

Utslipp svart stoff (kg)

Bore-og brønnkjemikalier eksl. OBM 2635 506 261 46 0,05 0 0 0

OBM 3150 0 261 0 151 0 0 0

Produksjonskjemikalier 867 271 267 69 447 11 0 0

Tracerkjemikalier 0 0 0 0 0,00175 0,00175 4,36 0,00083

Total 6652 777 789 115 598,05175 11,00175 4,36 0,00083

3.2 Bruk av oljebasert og vannbasert boreslam

På Brage blir de tre øverste hullseksjonene 36'' og 26'' og 171/2-20" boret med vannbasert borevæske. Det brukes normalt oljebasert boreslam (OBM) fra 171/2'' seksjon og ned til reservoaret. Bruk av oljebasert borevæske er nødvendig da OBM er mindre reaktiv mot formasjonen (dvs. problemsoner med grønn leire), det gir bedre formasjonsstabilitet og mindre friksjon i lange seksjoner med høy vinkel.

(10)

3.3 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier

Det bores per dags dato ingen topphull ved Brage, og derfor er utslipp av sement minimal. Ved P&A operasjoner hvor det brukes WBM kan mindre mengder overskuddssement som har vært i brønnen bli sluppet ut til sjø. Mindre utslipp av ubrukt sement vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Dette vaskevannet slippes til sjø på grunn av fare for plugging (sementering) av lukket drensystem og fare for påfølgende kjemikaliebehov.

Overskuddsprodukt som slippes ut på havbunn vil hovedsakelig herde og ligge på havbunn rundt brønnen slik at skadevirkningene på miljøet er lavt. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under

sementeringsjobber. Dette utslippet er beregnet å utgjøre 2 % av det totale sementforbruket.

Utslipp til sjø 4

3.4 Bruk og utslipp av kjemiske sporstoff

Tabell 3.2 viser total mengde kjemiske sporstoff det søkes om for hver fargekategori. Brage har installert ett 3x3 olje og vann tracer system for langsom frigjøring av kjemiske sporstoffer. Systemet er installert langs den produserende sone i hydrokarbonbrønn (Sognefjord og Fensfjord formasjonene) for overvåkning av hydrokarbondrenering og vanngjennombrudd. Oljesporstoff er løselig i olje, men ikke i vann og lave volumer vil bli brukt. Sporstoff slippes sakte over tid etter den kommer i kontakt med hydrokarboner. Sporstoff vil i stor grad finnes i lukket system av kompletteringsvæsker og hydrokarbonstrømmen. Potensielt utslipp til sjø er minimal og derfor forventer Wintershall ikke noe påvirkning på ytre miljø.

Table 3.2 Omsøkt årlige mengde kjemiske sporstoff

Forbruk (kg)

Utslipp (kg)

Svart Svart

RGTO-002 Svart 0,39 0,000031 100 0,39 0,000031

RGTO-003 Svart 1,17 0,0000002 100 1,17 0,000002

RGTO-004 Svart 0,8 0,0008 100 0,8 0,0008

RGTO-005 Svart 2 0,0000015 100 2 0,0000015

Total 4,36 0,0008327 4,36 0,0008345

Miljøklassifisering Estimert årlig forbruk (kg)

Estimert årlig utslipp (kg)

%stoff Forbruk

(kg)

Utslipp (kg)

Rød Rød

RGTW-001 Rød 0,42 0,42 100 0,42 0,42

RGTW-002 Rød 0,75 0,75 100 0,75 0,75

RGTW-003 Rød 0,58 0,58 100 0,58 0,58

Total 1,75 1,75 1,75 1,75

Olje sporstoff Miljøklassifisering Estimert årlig forbruk (kg)

Estimert årlig utslipp (kg)

%stoff

Vann sporstoff

3.5 Kjemikalier i lukket system

Wintershall har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften §62. For Brage er det identifisert tre produkter som antas å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra et estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg/år/innretning, ref.

tabell 3.3. De omsøkte produktene er i lukkede systemer og skal under normale omstendigheter ikke medføre utslipp til ytre miljø.

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.

Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

(11)

Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l.

Avhending av oljeproduktene vil for det meste skje ved å injisere brukte oljer i produktstrømmen, men noe blir også returnert til godkjent avfallsmottak på land.

Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i tabell 3.3 er registrert i NEMS Chemicals. Produktene omsøkes faller i svart kategori, noe som har vært forventet basert på produktenes tekniske egenskaper og kunnskap, hvor hovedkomponenter er testet, men ikke additivpakker i produktene som normalt vil være i svart kategori.

Innsøkte kjemikalier i tabell 3.3 er en kombinasjon av teoretisk, samlet volum på systemer («first fill») og estimerte årlige forbruksmengder basert på erfaringsrapporter av tidligere års forbruk/innkjøp. Faktisk forbruk per år for kommende år er vanskelig å stipulere basert på de nevnte faktorene som styrer forbruksmønsteret. Normalt vil det ikke kunne forventes at det forekommer fullstendige utskiftinger av systemvolumer hvert år, men det kan teoretisk forekomme. For å unngå flere runder med oppdatering av tillatelser hver gang det oppstår et ekstraordinært forbruk, søkes det derfor om en tillatelse til forbruk av disse kjemikaliene innenfor rammer som er fleksible nok til å omfatte minimum årlige utskiftinger av hvert system/hvert kjemikalie.

Table 3.3 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000kg/år

Svart Red Gul Grønn

Hydraway HVXA32 HP/

Statoil Fuel & Retail Hydraulikkolje 42. Alle EV ventiler 5,4 94,6 0 0 3465 560

Hydraway HVXA 46 HP/

Statoil Fuel & Retail Hydraulikkolje 51/74. Brannpumper/

Vanninjeksjonspumper 60 40 0 0 2160 1500

Hyraulic Oil HDZ 32/

Uno-X Energi AS Hydraulikkolje HPU, BOP, kontroll system 100 0 0 0 6930 7500

Andel miljøfrge Systemvolum/

'first fill' (kg)

Estimert årlig forbruk (kg) System

Produkt/Leverandør Funksjon

Utslipp til sjø 5

3.6 Miljøvurderinger av kjemikalier

En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er klassifisert som grønne, dvs. er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment), REACH annex IV og annex V kjemikalier. Disse

kjemikaliene er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-bioakkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Likevel kan utslipp av grønnklassifiserte kjemikalier, som for eksempel barytt og sement, gi et lokalt tidsbegrenset miljøeffekter pga. av finpartikulært materiale som dekker bunnfauna. Eventuelle effekter er helt lokale, og vil derfor være begrenset til et mindre geografisk område og

tidsbegrenset til perioden med utslipp. Videre, kjemikalier som er klassifisert gul eller gul Y1 er også kjemikalier som er testet og funnet akseptable, dvs. er bionedbrytbart, ikke bioakkumulative og ikke giftig.

I det følgende gis det miljøvurderinger av gule Y2, gule Y3, røde og svarte kjemikalier.

3.6.1 Bore- og brønnkjemikalier

3.6.1.1 Riggkjemikalier

Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier som er vurdert som skadelig til miljø.

Det er planlagt forbruk av Flowzan L som er klassifisert Rødt og LIQXAN (tidl. EMI-1769) som er klassifisert Gul Y2, men det er ikke planlagt utslipp av disse kjemikalier.

(12)

Flowzan L, Rødt er et viskositetsendrende kjemikalier benyttet som hjelpemiddel i forbindelse men kakshåndtering.

Dette inneholder en mindre mengde av polymer som ikke er giftige og ikke bioakkumulerbare, men viser veldig lav bionedbrytbarhet. Det vurderes at miljørisiko for dette produktet er relativt lav.

LIQXAN, Gul Y2 er et visikositetsendrene middel som er benyttet i oljebasert systemer. En komponent som er lav i mengde (<5%) viser moderat bionedbrytbarhet og er en modifisert leire. Det er veldig lav miljørisiko forbundet med produktet, siden komponenten vil oppføre seg som naturlige leire om den finner veien til det ytre miljø.

Det er planlagt utslipp av JET-LUBE NCS-30ECF, JET-LUBE SEAL-GUARD ECF, Microsit Polar som alle er klassifisert som Gul, men vurdert å ha lav risiko for ytre miljø.

Utslipp til sjø 6

3.6.1.2 Sementering

Det bores kun sidesteg på Brage, og derfor er utslipp av sement minimale.

B213 Dispersant er benyttet som et dispergeringsmiddel for sement og inneholder en komponent som viser moderat bionedbrytbarhet, dvs. lavere en 60% etter 28 dager. Imidlertid er komponenten ikke giftig og ikke bioakkumulerbar med lavt forbruk og utslipp slik at den representerer lav risiko for ytre miljø.

3.6.1.3 Borekjemikalier

Vannbasert borevæske består av Grønn, Gul og Gul Y1 klassifierte kjemikalier. Ved vannbasert boring vil det ikke forekomme utslipp av miljøskadelige kjemikalier til sjø. Injeksjonsbrønnene på Brage tar SLOP/mud/slurry fra 1.05 til 1.10 sg., slik at en del vannbasert borevæske injiseres. SLOP over 1.10 sg. tetthet blir sendt til land. Det er også gjenbruk av vannbasert borevæske der dette er mulig.

Oljebasert borevæske (OBM) består av Grønn, Gul, Gul Y2 og Rødt klassifiserte kjemikalier. Det vil ikke

forekomme utslipp til sjø, ettersom OBM blir enten sendt til land for gjenbruk i nye brønner eller som SLOP, ved for eksempel kontaminering.

Selv om det ikke er planlagt utslipp av OBM er en kort miljøvurdering gitt for de røde og gule Y2 klassifiserte produkter.

Versatrol, Rødt er et naturlig forekommene hydrokarbonmineral (Gilsonite) som er benyttet i OBM systemer for å hindre væsketap. Komponenten er ikke giftige og ikke bioakkumulbar, men har veldig lav bionedbrytbarthet (<20%) og dermed klassifisert som Rødt. Om det finner veien til ytre miljø, vil produktet være persistent.

Versapro P/S, Rødt er et emulgeringsmiddel benyttet i OBM systemer. Produktet har en rød klassifisert komponent som ikke er giftig eller bioakkumulerbar, men har veldig lavt bionedbrytbarthet (<20%). Om det finner veien til miljø, vil produktet være persistent.

Bentone 128, Gul Y2 er en modifisert leire benyttet som viskositetsendrende agent i OBM systemer. Komponenten er ikke giftig eller bioakkumulerbar, men viser moderat bionedbrytbarthet (mellom 20-60%) og dermed klassifisert Gul Y2. Om det finner veien til ytre miljø, vil produktet være persistent. Produktet vil oppføre seg som naturlig leire og vurderes å ha lav risiko for ytre miljø.

One-mul, Gul Y2 er et emulgeringsmiddel benyttet i OBM systemer. Komponenten er ikke giftig, men viser moderat toksisitet til fisk. Den er ikke bioakkumulerbar, men viser moderat bionedbrytbarthet (mellom 20-60%) og dermed klassifisert Gul Y2. Produktet vurderes til å ha moderat risiko for ytre miljø.

(13)

3.6.1.4 Brønnkjemikalier

Brønnkjemikalier pumpes ned i brønnen og vil normalt returneres sammen med brønnstrømmen når brønnen settes i produksjon igjen. De vannløselige kjemikaliene vil følge vannstrømmen, og de oljeløselige kjemikaliene vil følge oljestrømmen. Alle brønnbehandlingskjemikalier som tilbakeproduseres under oppstart av brønn vil sendes til land, ingenting av dette vil bli injisert. De oljeløselige kjemikaliene vil ikke slippes til sjø.

Av det totale forbruket av kjemikalier slippes ca. 75% til sjø. Av forbruket utgjør kjemikalier klassifisert som Grønn 55% av den totale mengden, resten er hovedsaklig klassifisert som Gul. Av det som går til utslipp utgjør kjemikalier klassifisert som Grønn ca. 92%. Utslipp av kjemikalier klassifisert som Gul utgjør 8%, og det vil forekomme noe utslipp av Gul Y2 (6,8%). Risiko for ytre miljø er vurdert som lav.

Miljøvurdering av potensielle miljøskadelig kjemikalier med planlagt utslipp er følgende:

SI-4130 (tidl. EPT-2447), Gul Y2 er en fosfonatbasert avleiringshemmer. Stoffet er vannbasert og vil lett blandes og fortynnes i sjø dersom produsertvannet slippes til sjø. Kjemikaliets biologiske nedbrytbarhet i sjø vurderes som sakte slik at produktet vurderes som en substitusjonskandidat. Under og etter bruk vil kjemikaliet følge vannfasen fullstendig og følgelig ende opp i formasjon (ved reinjeksjon) eller sjø. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og ikke potensiale for bioakkumulering vil utslipp ikke medføre lang- eller kortidseffekter i resipienten. Som en føre-var tiltak bør bruk og utslipp reduseres så langt som muligt. Det er planlagt utslipp av dette kjemikaliet av rundt 24 tonn.

SD-4127, Gul Y2 løser karbonatavleiringer. Produktet består hovedsakelig av vann, PLONOR-komponenter samt en alkohol og en syrekorrosjonsinhibitor. Helt vannløselig, ikke bioakkumuleringspotensiale, lav giftighet og hovedsakelig lett biologisk nedbrytbart. Syrekorrosjonsinhibitoren er tilsatt for å beskytte metallmaterialer mot syreangrep. Denne komponenten er Gul Y2, dvs. sakte og bare delvis bionedbrytbar. Kjemikaliet er fullstendig vannløselig og vil etter bruk følge produsertvann til sjø eller formasjon. Som en føre-var tiltak bør bruk og utslipp reduseres så langt som muligt. Estimert utslipp av denne kjemikalien er ca. 20kg/år.

SI-4470 - Gul Y2 er en avleiringshemmer. Stoffet er fullstendig vannløselig og vil lett blandes og fortynnes i sjø dersom produsertvannet slippes til sjø. Produktet er ikke giftig eller bioakkumulerende, men kjemikaliets biologisk nedbrytbarhet i sjø vurderes som sakte. Som en føre-var tiltak bør bruk og utslipp reduseres så langt som muligt.

Estimert utslipp av dette kjemikaliet er ca. 10kg/år.

Miljøvurdering av potensielle miljøskadelig kjemikalier hvor det ikke er planlagt utslipp:

Liqxan (tidl. EMI 1769) - Gul Y2

Liqxan er et viskositetsendrende kjemikalie/fortykningsmiddel. Produktet benyttes i oljebasert slam og slippes ikke til sjø under normal bruk. Produktet består av baseolje, biopolymer samt to additiver. Dersom uhellsutslipp vil

kjemikaliet synke til bunns og gradvis løses og fortynnes i vannet. Løsemiddel og biopolymer er nedbrytbart, mens et additiv er sakte bionedbrytbart. Additivet vil dersom det slippes ut legge seg på havbunn, men giftighetstester på muddergraveren Corophium volutator viser at stoffet ikke har målbar giftighet på denne bunnlevende organismen.

Utslipp til sjø 7

3.6.2 Produksjonskjemikalier

Miljøvurdering av kjemikalier hvor det er ikke planlagt utslipp:

Røde kjemikalier som er planlagt brukt er PI-7069 (vokshemmer) og IC-dissolve 1 (vaske- og rensemiddel). Det er ikke planlagt utslipp av disse Rødt klassifiserte kjemikalier, begge vil følge med oljestrømmen.

IC-Dissolve 1, Rødt er et rengjøringsmiddel. De røde komponenter er ikke giftige og ikke bioakkumulerbare, men komponenter viser veldig lav bionedbrytbarhet. Dermed vil disse komponenter være persistente om de finner veien til det ytre miljø. Det er ikke planlagt utslipp av produktet som er oljeløselig og vil følge oljestrømmen.

(14)

PI-7069, Rødt er en voksinhibitor der polymer og tensid er løst i et løsemiddel og har til oppgave å hindre utfelling av voks. Produktet er fullstendig oljeløselig og vil ved normal bruk ikke foreligge i vannfasen, men følge oljen fullstendig. Løsemiddelet er et petroleumsprodukt og er rødt grunnet moderat nedbrytbarhet kombinert med høyt akkumuleringspotensiale. PI-7069 vil inngå i raffineringsprosesser og sammen med evt. voks ende opp i andre oljeprodukter. Når det er et reelt potensiale for voksutfelling er det per dags dato bare polymerbaserte kjemikalier som fungerer. Disse komponentene er høymolekylære polymerene som har til funksjon å blokkere dannelse av fast voks når temperaturen synker i transportrørene.

PI-7192, Rødt er en voksinhibitor som har samme funksjon og generelle egenskaper som PI-7069. Statoil og senere Wintershall har prøvd å substituere PI-7192 med PI-7069 av tekniske grunner. Erfaring har vist seg at dette lykkes i måneder med varmere temperatur, mens i vintermånedene er PI-7069 ikke like effektiv, som var den tekniske grunnen for substitueringen. Leverandøren jobber med å forbedre PI-7069 slik at den beholder effektiviteten gjennom temperatursvingninger. Dermed blir PI-7192 benyttet i de kaldere måneder. PI-7192 har flere rød komponenter. Hovedandel av røde komponenter er moderate bionedbrytbare og viser moderat potensial for bioakkumulering, men er ikke giftig. Den andre komponent er ikke giftig og ikke bioakkumulerbar, men er ikke bionedbrytbar. Totalt representerer produktet en moderat risiko for ytre miljø, men produktet er ikke vannløselig slik at ved denne typen bruk vil den følge oljefasen slik at miljørisiko er redusert.

Miljøvurdering av kjemikalier der det er planlagt utslipp:

WT-1099, Gul Y2 er et flokkuleringsmiddel som benyttes for å rense produsertvann for dispergert olje.

Flokkulanten vil binde seg til små oljedråper og danne flokkulant-oljedråpe-komplekser som flyter i vannet. Disse kan skimmes av og sendes til oljefasen. Kjemikaliet er ikke giftig for marine organismer og ikke bioakkumulerende, men er begrenset biologisk nedbrytbart (Y2). Kjemikaliet følges opp med hensyn til substitusjon, men det finnes per i dag ingen effektive bionedbrytbare flokkuleringskjemikalier. De er alle polymerbaserte og ikke lett bionedbrytbare.

Under og etter bruk vil polymeren hovedsakelig være bundet til oljedråper som går i oljefasen. Gunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering vil utslipp (dersom injeksjon ikke er tilgjengelig) ikke medføre hverken kort- eller langtidseffekter i resipienten.

EB-8518, Gul Y2 er en emulsjonsbryter. En komponent er langsomt nedbrytbart og er vurdert av leverandøren til å ikke brytes ned til andre komponenter som vil føre til ulemper for miljøet. Komponenten er ikke bioakkmululerbar og ikke giftig. Det er også planlagt et relativtt lavt utslipp av komponenten slik at dette representerer en lav risiko for ytre miljø.

MB-549, Rødt er benyttet som desinfiseringsmiddel og var inntil nylig klassifisert som gul. Men etter strengere tolking av regelverket er produktet nå omklassifisert til rødt. Aktivkomponent benyttet er natriumhypokloritt, som er et vanlig desinfeksjonsmiddel benyttet i mange vannverk i Norge for desinfisering av drikkevann. Ved bruk er de giftige egenskapene fort brukt opp i prosessen, slik at effekten ved utslipp ikke lengre er signifikante. Komponenten representerer veldig lite miljørisiko.

SD-4127, SI-4130 er også benyttet i produksjonsammenheng, men er omtalt i 3.6.1.4 Brønnkjemikalier .

Utslipp til sjø 8

3.6.3 Kjemikalier i lukket system

Wintershall har identifisert 3 hydraulikkoljer som har et forbruk større enn 3000 kg/år, alle med HOCNF og alle klassifisert som svart:

Hydraway HVXA 32 HP er en hydraulikkolje som brukes i betydelige volum, men slippes ikke til sjø. Produktet består av baseoljer og additiver. Oljen er klassifisert som rød og er hovedbestanddelen av produktet. Additiv pakkene er svarte pga. manglende miljø testing, men er mindre enn 10% av produktet. Brukt olje avhendes enten som avfall, eller spes inn i eksportolje og blir således resirkulert.

(15)

Hydraway HVXA 46 HP er også en hydraulikkolje som brukes i betydelige volum, men slippes ikke til sjø.

Produktet består av baseoljer og additiver. Baseoljene er dels røde, men har omtrent 60% svarte klassifisert

komponenter grunnet kombinasjon av lav nedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensiale. Additivene er svarte per definisjon siden de ikke er miljøtestet. Brukt olje avhendes enten som avfall, eller spes inn i eksportolje og blir således resirkulert.

Hydraulic Oil HDZ 32 (tidl. Rando HDZ 32) er en hydraulikkolje som brukes i betydelige volum, men slippes ikke til sjø. Produktet består av baseoljer og additiver. Baseoljen er 100% svart grunnet lav nedbrytbarhet og høyt

bioakkumuleringspotensiale. Additivene er svarte per definisjon siden de ikke er miljø testet. Etter bruk avhendes oljen som farlig avfall, eller injiseres og spes inn i oljestrømmen. Både baseolje og additiver er oljeløselige der alt forbruk ender opp i oljefasen.

Utslipp til sjø 9

3.6.4 Substitusjon av kjemikalier

Som forpliktet gjennom Produktkontrollloven skal farlige kjemikalier identifiseres og deretter skal det arbeides for substituering gjennom en substitusjonsplan. Alle produktene beskrevet i section 3.6 Miljøvurderinger av kjemikalier som er klassifisert som Gul Y2/Y3, rød eller svart er identifisert for substitusjon og settes på substitusjonsplanen for videre vurdering for substituering.

3.7 Oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann etc)

Hovedkildene til utslipp av oljeholdig vann fra Brage er:

Produsert vann Drenasjevann

Produsertvannet blir renset i to parallelle tog og samlet igjen før utslipp til sjø. Det ene toget renser vannet ved hjelp av hydrosykloner og avgassingstank. Hydrosyklonene er plassert på vannutløp fra 1. trinns- og testseparator før vannet ledes til avgassingstank. Fra avgassingstank går vannet til sjø og/eller til injeksjon. Det andre løpet består av to Epcon CFU-tanker som vannet blir ledet til fra 1. trinnsseparator. Fra Epcon tanker går alt vannet normalt til injeksjon, men når injeksjonspumpene står blir det ledet til sjø sammen med vannet fra avgasstanken. Det er lagt opp til injeksjon av flokkulant oppstrøms hydorsykloner og Epcon for å forbedre rensegraden.

Drenasjesystemet er delt i et åpent og et lukket system. Det lukkede systemet vil inneholde olje og blir pumpet tilbake til prosessen. Det åpne systemet, som i tillegg til vann inneholder olje og kjemikalier, ledes til avløpsvann sentrifuger, og renset vann blir sluppet til sjø.

Drenasjevann fra det åpne systemet i bore- og brønnmodulene samles opp i dedikerte tanker og reinjiseres under normal drift i egen kaks/SLOP injektor.

3.8 Olje på sand

Det utføres ikke jetting på Brage.

(16)

4 Injeksjon av produsert vann

Dagens tillatelse til injeksjon i Stratfjordformasjon omfatter:

Injeksjon av oljeholdig vann Injeksjon av kjemikalieholdig vann Injeksjon av produsert vann for trykkstøtte Wintershall ber om at dette videreføres.

Brage injiserer i dag borekaks og slop inn i Hordalandformasjonen. Wintershall søker om tillatelse til å fortsette å gjøre det. I tillegg planlegges injeksjon av borekaks og slop fra brønner inn i Utsiraformasjonen. Brage injiserer gjennomsnittlig 4500 til 5000m³ borekaks per år til Hordalandformasjonen og estimerer årlig injeksjon i

Utsiraformasjon til mellom 8000 m³ slurry og 10 000 m³ slop. Begrunnelsen for valg av Utsiraformasjonen er høy permeabilitet og stor evne til å ta imot væske og partikler.

Borekaks blir blandet med vann før det blir injisert for å få tynnet det ut slik at det får en konsistens som kan injiseres uten problemer. Ingen kjemikalier tilsettes i prosessen.

Slop og borekaks blir injisert på Brage for å redusere volum av slop og kaks som blir transportert til land for

destruksjon. Dette forbedrer HMS da det er mindre antall kranhiv og redusert behov for å pumpe slop ned på båt via slange. Ved å unngå overførsel med slange fra plattform til båt reduseres også risiko for utslipp til sjø pga

slangebrudd.

Injeksjon av produsert vann 10

(17)

5 Utslipp til luft

Utslipp til luft 11

5.1 Utslippskilder

Tabell 5.1 viser kilder til utslipp til luft på Brage. Diffuse utslipp vil også forekomme.

Table 5.1 Kilder til utslipp til luft på Brage

Utslippskilde Brensel

Kompressorturbin (GE LM2500) Brenngass/Diesel

Kraftgeneratorturbin (GE LM2500) Brenngass/Diesel

Fakkel Fakkelgass

Pilotfakkel Brenngass

2xNødgenerator (MTU) Diesel 4xBrannvannspumper (Caterpillar) Diesel 2xSementpumper (Caterpillar) Diesel 2xKranmotor (Caterpillar) Diesel

Turbiner

Generatorturbinene er dual fuel-maskiner. Vanligvis er en av de to generator-turbinene i drift. Ved boreoperasjoner og når vanninjeksjon går for fullt, benyttes to generatorturbiner i parallell.

Det er også en kompressorturbiner på Brage, som er dual-fuel.

Fakkel

Fakkelsystemet består av fakkel pluss en pilotbrenner som er i drift kontinuerlig.

Motorer og kjeler

Motorer på Brage er dieselfyrte. Det er ikke installert kjel på Brage.

Tabell 5.2 gir en oversikt over de fire kildestrømmene som gir kvotepliktige utslipp på Brage feltet.

Table 5.2 Kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipp på Brage feltet

Kildestrømsnr. Kildestrøm Utslippskilde 1 Brenngass Turbiner 2 Diesel Motorer, turbin 3 Fakkelgass Fakkel 4 Pilotfakkel Fakkel

(18)

5.2 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer

Diffuse utslipp beregnes basert på Norsk olje og gass gjennomsnittsfaktorer og prosessert gassmengde pluss gassløft.

Aktuelle kilder er merket med X (ja).

Table 5.3 Diffuse utslippkilder og utslippsfaktorer (Norsk oil og gass)

Kilder NMVOC CH4

X = ja ID [g/Sm³] [g/Sm³]

X 1 Glykol regenerering 0,065 0,265

2 Gass fra produsertvannsystemet 0,03 0,03

3 Oppløst gass i væske fra væskeutskillere 0,004 0,0025

4 Tetningsoljesystemene 0,015 0,01

X 5 Tørre kompressorpakninger 0,0014 0,0012

X 6 Trykkavlastning av utstyr 0,005 0,016

X 7 Spyle- og teppegass 0,032 0,023

8 Spyling av instrumenter og broer 0,00021 0,00005

X 9 Sluknet fakkel 0,014 0,015

X 10 Små lekkasjer 0,007 0,022

11 Lekkasje gjennom ringrom i prod. streng 0,0000005 0,0000005

X 12 Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) 0,55 0,25

X 13 Startgass for gassturbiner 0,4 0,36

Utslipp til luft 12

5.3 Utslippsmengder

Tabell 5.4 viser forventet årlig forbruk av diesel og naturgass for Brage. Tallene for forventet forbruk av naturgass er hentet fra RNB2015.

Table 5.4 Prognosert forbruk av gass og diesel brukt til forbrenning

År Forbruk gass til turbin (millSm3)

Forbruk gass til fakkel millSm3)

Forbruk diesel (mill m3)

2013 55,97 2,9 2,8

2014 54,02 2,8 3

2015 54,74 3,1 3

2016 65,04 3,7 3

2017 55,78 3,2 3

2018 58,95 2,9 3

2019 58,71 2,8 3

2020 56,8 2,1 3

2021 56,74 2,1 3

2022 56,5 2,1 3

2023 54,22 1,2 3

2024 53,85 1,1 3

2025 53,55 1 3

En oversikt over hvilke utslippsfaktorer som per i dag benyttes for å bestemme utslipp til luft for Bragefeltet er vist i tabell 5.5. Faktorene vil kunne endres. 004561]

(19)

Table 5.5 Table 5.5 Oversikt over utslippsfaktorer som per dag benyttes for å bestmme utslipp til luft

Kilde CO2

utslippsfaktor

NOx utslippsfaktor

nmVOC utslippsfaktor

CH4

utslippsfaktor

SOx utslippsfaktor

Fakkel

varierer gjennom året Basert på simulering av gassammensetning

0,0000014 t/Sm3 0,00000006t/Sm3 0,00000024t/Sm3 0,0000000027t/Sm3

Turbin (gas)

varierer gjennom året Basert på simulering av gassammensetning

0,000105t/Sm3

PEMS fra juli 2015 0,00000024t/Sm3 0,00000091t/Sm3 0,0000000027t/Sm3

Motor

(diesel) 3,17t/t 0,07t/t 0,05t/t 0,000999t/t

Turbin

(diesel) 3,17t/t 0,016t/t 0,00003t/t 0,000999t/t

En oversikt over prognosert årlig utslipp av komponentene CO₂, NO_x, nmVOC og metan fra forbrenning er vist i tabell 5.6. Utslippsmengder er hentet fra RNB2015.

Table 5.6 Prognosert årlige utslipp til luft fra forbrenning av gass og diesel

CO2 total (miltonnes)

Brenngass (miltonnes)

Fakkel (miltonnes)

Diesel (miltonnes)

Nox total (1000tonnes)

Brenngass (1000tonnes)

Fakkel (1000tonnes)

Diesel (1000tonnes)

nmVOC diffuse kilder (1000tonnes)

CH4 diffuse kilder (1000tonnes)

2013 0,161 0,118 0,008 0,008 0,570 0,467 0,004 0,049 0,032 0,071

2014 0,154 0,138 0,008 0,008 0,598 0,546 0,004 0,048 0,075 0,196

2015 0,157 0,140 0,009 0,008 0,606 0,553 0,004 0,048 0,077 0,201

2016 0,191 0,173 0,010 0,008 0,736 0,683 0,005 0,048 0,087 0,225

2017 0,193 0,176 0,009 0,008 0,747 0,694 0,005 0,048 0,097 0,255

2018 0,189 0,173 0,008 0,008 0,734 0,682 0,004 0,048 0,090 0,235

2019 0,206 0,190 0,008 0,008 0,803 0,750 0,004 0,048 0,093 0,245

2020 0,210 0,196 0,006 0,008 0,823 0,772 0,003 0,048 0,105 0,280

2021 0,215 0,201 0,006 0,008 0,843 0,792 0,003 0,048 0,100 0,260

2022 0,190 0,176 0,006 0,008 0,747 0,696 0,003 0,048 0,083 0,220

2023 0,185 0,173 0,003 0,008 0,733 0,683 0,002 0,048 0,079 0,209

2024 0,181 0,170 0,003 0,008 0,719 0,669 0,002 0,048 0,075 0,197

2025 0,177 0,167 0,003 0,008 0,707 0,657 0,001 0,048 0,072 0,189

CO2 NOx nmVOC & CH4

År

Utslipp til luft 13

(20)

6 Energiproduksjon/energieffektivitet

For dette kapitlet er det tatt utgangspunkt i følgende definisjon av energiproduksjon: All forbrenning av karbonholdig materiale, det vil si prosess der det produseres termisk energi ved at karbon eller karbonholdige forbindelser i gass, flytende eller fast materiale oksiderer og danner CO₂ og vann.

Energiproduksjonen på Brage er knyttet til turbiner, fakler og motorer. En oversikt over innfyrt effekt og ytelse for hver enkelt enhet er vist i tabell 6.1.

Table 6.1 Innfyrt effekt og ytelse for energiproduksjonsenheter på Brage

Utslippskilde Innfyrt effekt

[MW] Ytelse [MW]

Kompressorturbin GE

LM2500 60 20

Kraftgeneratorturbin

GE LM2500 60 22

Kraftgeneratorturbin

GE LM2500 60 22

Fakkel Pilotfakkel

Nødgenerator (2 stk.) 2x5,3 Brannvannspumper (4

stk.) 4x3,1

Sementpumper (2

stk.) 2x1,4

Kran 1,4

Det er ikke installert varmegjenvinningsenheter på Brage.

Det er utarbeidet en handlingsplan for energioptimalisering som oppdateres jevnlig. Denne beskriver utførte energieffektiviserende tiltak, samt identifiserte forslag til tiltak.

Energiproduksjon/energieffektivitet 14

(21)

7 Avfall

Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall (kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop) håndteres i dag av avfallskontraktøren Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktøren sørger for optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontrakten. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Wintershall. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte

nedstrømsløsninger.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, blir avvikshåndtert og ettersortert på land.

Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (brukt borevæske/borekaks, oljeholdig boreslop, tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.

Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

Avfall 15

(22)

8 Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)

Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 16

8.1 Beskrivelse av utslippsscenarier

Statoil har utført risikovurdering med hensyn til oljeutblåsning fra Bragefeltet og beregnet sannsynlighet med tilhørende utblåsningsrater og -varigheter. Miljørisikoanalysen som er gjennomført ser på et normalt produksjonsår for Brage. Sannsynlighet for utblåsning per operasjon i et normalt produksjonsår for Bragefeltet er oppgitt i Table 8.1.

Table 8.1 Sannsynlighet for utblåsning per operasjon for Bragefeltet i et normalt produksjonsår

Table 8.2 angir rate- og varighetsfordeling for utblåsning fra Bragefeltet i et normalt produksjonsår.

Table 8.2 Oversikt rate- og varighetsfordelinger som inngangsdata for oljedriftsberegninger

8.2 Miljørettet risikoanalyse resultater

(23)

8.2.1 Innledning

Analyseområdet inkluderer både Norskehavet og Nordsjøen da oljen i stor grad vil spres i nordlig retning og inn i Norskehavet gitt et utslipp fra feltet.

Analyser av miljørisiko utføres trinnvis i henhold til Norsk Olje og Gass (NOROG) veiledning for

miljørisikoanalyser. For Bragefeltet er det valgt å gjennomføre en skadebasert miljørisikoanalyse for de antatt mest sårbare miljøressursene.

Basert på oljedriftsmodellering og bruk av effektnøkler beregnes populasjonstap for den enkelte VØK populasjon:

Trinn 1 - tilrettelegge utbredelsesdata for den enkelte VØK populasjon. Dette kombineres med influensområdene frembrakt av ulike oljeutblåsningsscenarier.

Trinn 2 - for 10×10 km ruter hvor det forekommer overlapp mellom artsutbredelse og influensområde gjennomføres et betydelig antall simuleringer der summen av antall partikler som treffer en bestemt 10×10 km rute representerer en gitt oljemengde.

Trinn 3 - Avhengig av én VØKs følsomhet for olje gis populasjonen en sårbarhetsgrad på en skala fra 1-3, hvor 3 angir størst sårbarhet og dermed potensielt størst populasjonstap.

Trinn 4 - Basert på sammenhengen angitt i trinn 3 summeres den totale dødeligheten innenfor rutene og populasjonens sannsynlighet for akutt dødelighet beregnes.

Miljøskade uttrykkes ved tiden det tar før en ressurs er restituert til 99 % av bestandsnivået før en hendelse inntreffer, og denne faktoren er dermed en direkte følge av beregnet bestandstap. Sårbarheten mellom arter (og habitater) varierer og restitusjonstiden vil være påvirket av dette.

Miljørisiko angis enten som frekvens for at en gitt hendelse skal inntreffe og/eller som andel av forhåndsdefinerte akseptkriterier. Akseptkriterier beskriver hyppigheten av en hendelse som operatøren ser som akseptabel. Forholdet mellom de to frekvensene presenteres som prosenttall. Avslutningsvis summeres miljørisikobidragene for VØK- kategoriene med høyest utslag for hvert av scenariene.

Verdifulle Økosystem Komponenter (VØK)

Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til Bragefeltet. En Verdsatt Økosystem Komponent (VØK) er definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser, som en ressurs eller miljøegenskap som:

er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller har en nasjonal eller internasjonal interesse, eller

hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges.

Table 8.3 viser utvalgte pelagiske og kystnære sjøfuglarter inkludert i miljørisikoanalysen for Brage. Da

influensområdet til Bragefeltet berører havområdene i både Nordsjøen og Norskehavet er det i analysen valgt å slå sammen sjøfugl-datasettene for begge havområdene. De kombinerte datasettene anses som representative for analyseområdet.

(24)

Table 8.3 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Bragefeltet

Table 8.4 viser de utvalgte VØK sjøpattedyr.

Table 8.4 Utvalgte VØK sjøpattedyr for miljørisikoanalysen for Bragefeltet

(25)

For fisk er det hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og rom som har størst skadepotensiale for akutte oljeutslipp. Bragefeltet ligger i nordre del av Nordsjøen, men ettersom influensområdene går nordover inn i Norskehavet er det valgt å analysere for torsk og sild.

En utblåsning fra Bragefeltet berører landruter langs Vestlandskysten og det er derfor gjennomført skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten.

8.2.2 Resultater

I dette kapittelet presenteres resultatene av miljørisikoanalysen for Bragefeltet i et normalt produksjonsår.

Mulige konsekvenser for sjøfugl og marine pattedyr er beregnet som sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis <

1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og > 30 %) av en bestand. Beregningene tar utgangspunkt i månedlige regionale bestandsfordelinger av artene, og resultatene presenteres som gjennomsnitt av månedene innen hver sesong (vår: mars-mai, sommer: juni-august, høst: september-november, vinter: desember-februar).

Sannsynligheten for bestandstap er videre benyttet til å beregne miljøskade. Miljøskade er definert i form av mulig restitusjonstid der;

1 måned - 1 år restitusjonstid betegnes som Mindre miljøskade, 1-3 års restitusjonstid betegnes som Moderat miljøskade, 3-10 års restitusjonstid betegnes som Betydelig miljøskade og 10 års restitusjonstid betegnes som Alvorlig miljøskade.

Sannsynligheten for miljøskade av ulik alvorlighetsgrad er videre kombinert med sannsynligheten (frekvensen) for et uhellsutslipp, og årlig miljørisiko er målt mot feltspesifikke akseptkriterier.

For strandhabitat er det beregnet treffsannsynlighet av ulike oljemengdekategorier per 10×10 km ruter, som videre danner grunnlaget for beregning av sannsynlighet for miljøskade per rute. Miljøskade for strandhabitat defineres på samme måte som for sjøfugl etter mulig restitusjonstid. Det er valgt å presentere resultater for de 10 ulike rutene i hver sesong med høyest månedlig utslag i miljørisiko uavhengig av skadekategori (som andel av akseptkriteriene).

Konsekvensene ved utblåsning fra Brage er vist for pelagiske og kystnære sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat.

Pelagisk sjøfugl

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for pelagisk sjøfugl er vist i Fig. 8.1.

Alkekonge er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og vintersesongen, mens lunde har høyest sannsynlighet for bestandstap om sommeren og høsten.

(26)

Fig. 8.1 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omkommer gitt en overfalteutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.

Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år).

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for pelagisk sjøfugl er vist i Fig. 8.2. Lunde er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og sommersesongen, mens alkekonge har høyest sannsynlighet for bestandstap om høsten og vinteren.

(27)

Fig. 8.2 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.

Sjøfugl - kystnært

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for kystnære sjøfugl er vist i Fig. 8.3. Lunde er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og sommersesongen, mens praktærfugl har høyest

sannsynlighet for bestandstap om høsten og havelle har høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren.

(28)

Fig. 8.3 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omkommer gitt en overfalteutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.

Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år). Bestandstapet for praktærfugl gir ingen utslag for noen av kategoriene om høsten og ingen andre kystnære fugler gir utslag.

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for kystnære sjøfugl er vist i Fig. 8.4. Lomvi er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og sommersesongen, mens havelle har høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren. Det er ingen utslag om vinteren for noen av de kystnære sjøfuglartene.

(29)

Fig. 8.4 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.

Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år). Bestandstapet for praktærfugl gir ingen utslag for noen av kategoriene om høsten og ingen andre kystnære fugler gir utslag.

Marine pattedyr

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for marine pattedyr er vist i Fig. 8.5. Havert er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår-, høst- og vintersesongen, mens steinkobbe har høyest sannsynlighet for bestandstap om sommeren.

(30)

Fig. 8.5 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omkommer gitt en overfalteutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for marine pattedyr er vist i Fig. 8.6.

Steinkobbe er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i sommersesongen, mens havert har høyest sannsynlighet for bestandstap om høsten og vinteren.

(31)

Fig. 8.6 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.

Strandhabitater

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for strandhabitater er vist i Fig. 8.7. Det er ingen sannsynlighet for treff av over 5000 tonn olje i habitatene.

(32)

Fig. 8.7 Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en overflateutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Oljemengdekategoriene (venstre) er gruppert i fem kategorier; <1 tonn/rute, 1-100 tonn/rute, 100-500 tonn/rute, 500-1000 tonn/rute og >1000 tonn/rute. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år).

Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for strandhabitater er vist i Fig. 8.8. Det er ingen sannsynlighet for treff av over 100 tonn olje i habitatene.

Fig. 8.8 Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en sjøbunnsutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Oljemengdekategoriene (venstre) er gruppert i fem kategorier; <1 tonn/rute, 1-100 tonn/rute, 100-500 tonn/rute, 500-1000 tonn/rute og >1000 tonn/rute. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år).