Fakta om landbruket i Oppland 2014
LANDBRUKSAVDELINGEN
2
Innhold:
Innhold: 2
Innledning 4
Matsikkerhet 5
Utviklingstrekk for jordbruket i fylket ... 5
Husdyrhold ... 5
Planteproduksjon ... 9
Landbruk over hele Oppland 11
Befolkning ... 11
Bosetting på gardsbruk ... 11
Fjellandbruket ... 12
Utmarksbeite og rovviltsituasjonen ... 14
Regionalt tilpasset innsats ... 15
Tamreindrift ... 16
Historikk ... 16
Tamrein i Oppland ... 17
Forvaltningen ... 18
Økt verdiskaping 20
Næringsutvikling innen jordbruk og bygdenæringer ... 20
Investeringer i jordbruket ... 20
RULL - Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket ... 21
Inn på tunet ... 22
Mat og reiseliv ... 23
Skogbruk ... 23
Skogsflis ... 23
Skogkultur ... 24
3
Skogsveger og taubane ... 24
Drift i vanskelig terreng ... 26
Skogbruksplanlegging og miljøregistrering ... 26
Skogfond ... 26
Skogbrannovervåking ... 27
Skog- og trestrategien for Hedmark og Oppland ... 27
Bærekraftig landbruk 27
Jordvern ... 27
Kulturlandskap ... 28
1. Kulturlandskap (helhetlig landskapsbilde og opplevelseskvalitet) ... 28
2. Biologisk mangfold (artsmangfold og eldre kulturvekster/husdyrraser) ... 30
3. Kulturmiljø/kulturminner (herunder bygningsmiljø og seterdrift) ... 31
4. Friluftsliv/tilgjengelighet (ferdselsårer og tilgjengelighet) ... 32
Økologisk landbruk ... 32
Reduksjon av forurensninger ... 33
4 Innledning
Fylkesmannen i Oppland, landbruksavdelingen skal formidle nasjonal landbruks- og matpolitikk og stimulere til at ressursene i landbruket blir tatt i bruk.
Oppland fylke er et variert landbruksfylke med flatbygder, dalbygder og fjellandbruk. Toten, Hadeland, Gudbrandsdalen og Valdres er kjente områder for de fleste.
Oppland har flest jordbruksforetak i landet og har fortsatt mange setre i drift. Oppland har ca ti prosent av jordbruksarealet i landet. I tillegg har Oppland betydelig beiteareal i utmarka.
Ulike produksjonstyper er representert, med hovedvekt på korn og planteproduksjoner på flatbygdene, husdyrproduksjoner i dal- og fjellbygder og tamreindrift i høyfjellet.
Verdiskaping i skogbruk og andre bygdenæringer er betydelig.
Oppland er landets nest største skogfylke. Landbruket betyr mye for bosettingen og sysselsettingen i mange kommuner.
5
Matsikkerhet
Utviklingstrekk for jordbruket i fylket
Søkere om produksjonstilskudd: Antall foretak som søkte produksjonstilskudd gikk ned fra 4929 i 2012 til 4817 i 2013, en
nedgang på 112 foretak eller 2,3 %. Nedgangen for landet under ett i samme tidsrom var 2,7 %.
I Oppland har nedgangen i siste 10 års-periode vært ca. 1060 foretak eller 20 %. Nedgangen i landet i samme periode var ca. 22 %.
Jordbruksareal i drift: Omsøkt areal i 2013 var 998.031 daa, en nedgang på nesten 38.000 daa eller 3,6 prosent i siste tiårsperiode.
Den store endringen antar vi må skyldes bl.a. oppretting av arealdata i perioden (ved overgang til digitale gardskart), men kan også
gjenspeile at noe areal er gått ut av bruk.
Bruksstørrelse: Gjennomsnittlig jordbruksareal per foretak i 2013 var 207 dekar i Oppland. I landet var gjennomsnittet samme år 230
dekar.
Husdyrhold
Utviklinga mot færre besetninger fortsetter for alle dyreslag, unntatt for besetninger med ammeku som har økt.
6
2020
1704
1212 1317
0 500 1000 1500 2000 2500
Ant. bruk m/mjølkeku Ant. bruk m/sau
800 bruk med ku og 400 bruk med sau borte på 10 år
2004 2014
0 50 100 150 200 250 300 350 400
450 Samdrifter og foretak med kvoteutleie, Oppland
Samdrifter Foretak med kvoteutleie
Mjølkeproduksjon: Produksjonen av kumjølk er den økonomisk viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i Oppland. Pr. 1. januar 2014 var mjølkeproduksjon på 1212 foretak som tilsvarer 25 % av foretakene i Oppland.
Antall kyr per foretak i Oppland var 23,2 pr. januar 2014.
I Oppland økte antall samdrifter i mjølkeproduksjonen sterkt i mange år. Det lå på topp i 2008 med 400 samdrifter (Oppland var da landets største samdriftsfylke i antall). Etter at ordningen med kvoteleie ble innført i 2008 har mange samdrifter blitt erstattet med kvoteleie, se diagrammet:
7
Fordelingen av mjølkeproduksjonen mellom regioner i fylket viser at det i siste tiårsperioden har skjedd en viss omfordeling som følge av kjøp og salg av kvoter. Nord-Gudbrandsdalen og Gjøvikregionen har styrket sine produksjonsandeler med til sammen 1,1 prosentpoeng, mens særlig Lillehammerregionen og Valdres har redusert sine andeler av produksjonen. Se kartet nedenfor.
8
227
182
93
126
0 50 100 150 200 250
Ant. foretak m/avlspurker Ant. foretak m/verpehøner
Bruk med kraftfôrkrevende produksjoner 2004 og 2014
2004 2014
Sau: Pr. 1.1.2014 var det 113.408 vinterfôra sau i Oppland fordelt på 1317 bruk. Det betyr 86 vinterfôra sau pr bruk i gjennomsnitt.
Sommeren 2013 var det totalt nesten 246.000 søyer og lam på utmarksbeite i Oppland.
Geit: I 2014 er det 3 597 mjølkegeiter på 39 bruk. Det er 92 geiter pr besetning. Geitemjølksproduksjonen er i stor grad konsentrert til Valdres og Nord-Gudbrandsdal.
Gris: I 2014 er det 4259 avlspurker på 93 bruk. Det vil si et
gjennomsnitt på 46 purker pr besetning. - Det ble solgt ca 102.000 slaktegris i 2013 (på ca. 176 bruk).
Fjørfe: I 2014 er det 212 000 verpehøner fordelt på 126 besetninger, altså gjennomsnitt på 1683 verpehøner pr besetning. Produksjonen av slaktekyllinger er liten i Oppland, ca. 544 000 kyllinger på 5 bruk.
Seterdrift: Nedgangen i seterdrifta har fortsatt, fra 523 enkeltsetre med mjølkeproduksjon i 2004 til 347 i 2013, noe som tilsvarer 33,7 % nedgang. Nedgangen er likevel litt mindre enn den generelle
reduksjonen i antall mjølkeprodusenter (som var 40 %). Det er stort sett de som slutter helt med mjølkeproduksjon som legger ned seterdrifta.
9
Planteproduksjon
Utviklingen i planteproduksjonen har vært slik i siste tiårsperiode:
Fordelingen av kornproduksjonen mellom regioner i fylket viser at det i siste tiårsperioden har skjedd en betydelig omfordeling av
produksjonen. Selv om kornarealet i alle regioner har gått ned i antall dekar har det endret seg i ulik grad innen hver region. Gjøvikregionen og Hadeland har relativt sett styrket seg mye på bekostning av alle de andre regionene. Se kartet nedenfor:
Produksjon Areal 2013 Endring areal siden 2003
Endring i
%
Korn 183066 daa - 56923 daa - 23,7 % Grovfor 790475 daa +20928 daa + 2,7 % Potet 10207 daa - 5767 daa - 36,1 % Grønnsaker 8719 daa + 2279 daa + 35,4 % Frukt og
bær
1418 daa - 565 daa - 28,5 %
10
I perioden 2001 til 2013 har kornproduksjonen gått tilbake med godt over 60.000 dekar mens grovfôrproduksjonen har økt med noe over 30.000 dekar; se diagrammet på neste side:
11
Potetproduksjonen har også gått betydelig tilbake i samme perioden mens grønnsakarealet har økt betydelig og utgjør nesten like stort areal, se diagram nedenfor:
Landbruk over hele Oppland
Befolkning
Oppland hadde 187 820 innbyggere pr. 1. januar 2014. Det har vært en økning i folketallet på 2,8 % siden 2000. 15 av fylkets 26
kommuner har hatt folketallsnedgang siden 2000. På Hadeland og i Lillehammerregionen har alle kommuner hatt vekst, mens i
Gjøvikregionen har det vært vekst i tre av fem kommuner i denne perioden. I Valdres har det vært vekst i to av seks kommuner. I Nord- og Midt-Gudbrandsdal har alle kommuner hatt folketallsnedgang.
Bosetting på gardsbruk
Bosetting på gardsbruk varierer sterkt fra kommune til kommune i Oppland. Det kan være av en viss interesse å se på andel ubebodde landbrukseiendommer, eller såkalt «tomme gardsbruk» i
kommunene. Øyer har lavest andel landbrukseiendommer (med bolighus) som ikke er bebodd, 8,5 prosent. Etnedal har høyest andel landbrukseiendommer uten bosetting, hele 28,6 prosent. I Oppland
12
er andelen ubebodde landbrukseiendommer 15,1 prosent og i landet som helhet 20,4 prosent. Tallene er fra 2012 (SSB).
Tabellen viser antall landbrukseiendommer og andel «tomme gardsbruk», regionvis:
Landbruks- eiendommer i alt
Andel landbrukseiendommer uten bosetting («tomme gardsbruk») Nord-
Gudbrandsdal
2443 14,0 %
Midt-
Gudbrandsdal
1681 18,2 %
Lillehammerregio nen
1705 11,0 %
Gjøvikregionen 4221 15,6 %
Hadeland 1728 10,4 %
Valdres 3284 19,9 %
Fjellandbruket
Oppland er fra 2014 med i satsinga på fjellandbruket der det i jordbruksoppgjøret for 2013 ble bevilget 6 mill. kr pr. år i tre år fra 2014. Oppland er tildelt 1,0 mill. kr pr. år av disse midlene.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag koordinerer arbeidet for Nord- og Sør- Trøndelag, Hedmark og Oppland. Telemark koordinerer for Buskerud
13
og Telemark. Hovedintensjonen med satsingen skal være å få fram konkrete resultater i form av økt verdiskaping og næringsaktivitet knyttet til fjellandbruket. De respektive landbruksdirektører utgjør styringsgruppen for bruk av disse midlene, og første tildeling skjedde våren 2014.
Hele 17 av Opplands 26 kommuner er definert som fjellkommuner og disse utgjøres av alle kommunene i Valdres og Gudbrandsdalen
unntatt Lillehammer. En kommune er definert som «fjellkommune»
når mer enn 50 % av arealet ligger over 700 m.o.h. Landbruket i de to områdene har noe forskjellig utgangspunkt, noen hovedtrekk er
skissert her:
Valdres:
o 6 kommuner
o Næringsutvikling med mye vekt på videreforedling, bygdenæringer
o Norges viktigste stølsområde – stølssatsing med turisme, ysting etc.
o Relativt små gardsbruk – få samdrifter i mjølkeproduksjonen
Gudbrandsdalen o 11 kommuner
o Store på primærproduksjonen (nesten 4 ganger større verdiskaping i jordbruket enn Valdres)
o Mange samdrifter i mjølkeproduksjonen – større bruksenheter
o Mye verna areal, nasjonalparker og fokus på bruk og vern Produksjonene i begge regionene er i hovedsak grovfôrbasert.
Grovfôr utgjør 99 % av arealet i Valdres, 95 % i Nord-Gudbrandsdal,
14
og 94 % av arealet i resten av Gudbrandsdalen. Mjølkeproduksjonen er viktigste næring, men også sau har en viss betydning ikke minst i Midt-Gudbrandsdal, og slaktegris/avlssvin betyr noe i visse deler av Gudbrandsdalen.
Verdiskapinga i fjellandbruket i Oppland utgjorde hele 66,3 % av verdiskapinga i hele fylkets jordbruk ifølge NILF-rapport 1/2012
«Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland».
Gudbrandsdalsområdet (her inkludert Lillehammer kommune) utgjorde alene 52,9 % mens Valdres utgjorde 13,4 % av jordbruket i fylket.
Utmarksbeite og rovviltsituasjonen
Oppland har 12 % av landets sauer på utmarksbeite (259 287 søyer og lam) og 17 % av landets storfe som beiter i utmark (42 330 dyr).
Fylket har 96 beitelag som jevnt over er godt organisert og viktige organisasjonsenheter for beitenæringa. Mer enn 95 % av
saueprodusentene i Oppland er medlem av et organisert beitelag. I tillegg har andelen storfe i utmark som er med i organisert beitebruk økt betydelig de siste ti åra, fra 23 % i 2004 til 40 % i 2013. Tilskudd til organisert beitebruk i utmark utgjør om lag 4 mill. kroner årlig.
Tabellen viser regionvise tall 2012/2013:
Region Sau/la m sleppt - 13
Sau/la m sleppt - 12
Endrin g i saueta ll
Fylke s- ande l
Sleppt pr besetni ng
Beitel ag 2013
Produsen ter 2013
Produse nter 2012 Nord-
Gudbrands dal
59 533 56 638 +5,1 % 25 % 201 20 296 297
Midt- Gudbrands dal
51 756 49 597 +4,3 % 22 % 230 19 225 231
Lillehamm er-
regionen
35 034 33 461 +4,7 % 15 % 220 6 159 162
Gjøvik/Lan
d-regionen 42 623 41 273 +3,3 % 18 % 189 18 226 229
Hadeland 13 478 13 653 -1,3 % 6 % 193 2 70 78
Valdres 32 077 30 700 +4,5 % 14 184 20 174 180
Oppland 234 501
225 32 2
+4,1 % 100
%
204 85 1150 1177
15
Tilskott til tiltak i beiteområder:
Økonomisk ramme har de siste årene vært om lag 1,6 mill. kr, og beitelaga i Oppland har vist stor interesse for ordningen.
Midlene har hovedsakelig gått til sperregjerdeprosjekter og sanke- og
sorteringskveer for sau og storfe. For 2014 fikk Fylkesmannen 54 søknader om tilskott til tiltak på vel 7 mill.kr.
Oppland har utfordringer når det gjelder tap av sau på utmarksbeite til rovvilt. Oppland har fast bestand på jerv, gaupe og kongeørn, og jevnlig streifere av ulv og bjørn. Oppland tilsvarer forvaltningsregion 3 for rovvilt og har følgende bestandsmål:
5 årlige ynglinger av gaupe og 4 årlige ynglinger av jerv, det skal ikke være ynglende bjørn eller ulv i Oppland. Tabellen nedenfor viser erstatningssøknader og utbetalinger for de tre siste åra og at det var en betydelig økning i sauetap i beitesesongen 2013:
År Antall søknader
Antall søyer og lam omsøkt
Antall søyer og lam erstattet
Utbetalt
erstatningsbeløp
2011 408 8 435 5 029 10,7 millioner kr
2012 389 7 159 4 345 9,5 millioner kr
2013 446 9 111 5 865 13,0 millioner kr
Regionalt tilpasset innsats
Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oppland 2014-2016 er
utarbeidet. Fylkesmannen har ledet arbeidet mens Landbruksforum i Oppland - som består av det regionale partnerskapet for miljø- og næringsarbeidet - har medvirket i stor grad.
16
Landbruksforum er en arena for drøfting av de mer overordna
utviklingsspørsmålene i landbruket og bygdenæringene og møtes 2 – 3 ganger årlig. Representantene kommer fra Fylkesmannen i Oppland (landbruksavdeling og miljøvernavdeling), Oppland Bondelag,
Oppland Bonde- og Småbrukerlag, Mjøsen Skog, Innovasjon Norge i Oppland, Oppland fylkeskommune, Oppland fylkesting, kommunene (3 repr.) og Landbruksforskningen (v/Bioforsk Øst).
Fylkesmannen i Oppland har regionale stillinger plassert i alle de seks regionene i Oppland. Disse arbeider med landbruksrelatert
næringsutvikling i samarbeid kommunene,
landbruksorganisasjonene, rådgiving, utdanning og forskning.
I Oppland søker en ellers å utnytte det regionale handlingsrommet ved å skape regionale møteplasser mellom næringsliv, forskning og forvaltning som bidrar til at landbruket blir en integrert del av
nærings- og samfunnsutviklingen. Disse regionale prosjektene og satsingene pågår:
Prosjektet «Hadelandsbonden 2020»
Prosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida»
Prosjektet «BondeGLØd» i Lillehammerregionen
Gjøvikregionens utviklingsforum for levende landbruk («GULL») I tillegg har Oppland hatt regional forvaltning av
Bygdeutviklingsmidler i regi av Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal og Valdres Natur- og kulturpark. Ordningen er vedtatt opphevet i 2014.
Tamreindrift
Historikk
Fra rundt midten av 1700-tallet ble de første tamreinflokkene
etablert i Sør-Norge. Det ble kjøpt inn rein fra sørsamiske og svenske flokker. Men det kom og rein helt fra Finnmark. Det var bønder og andre bygdafolk som i hovedsak stod bak, ofte i samarbeid med
17
samene som reinen ble kjøpt fra. Det ble etablert flokker i de fleste fjellområda i Sør-Norge.
Antallet tamreinlag har gradvis blitt redusert. I 1949 var det 25 tamreinlag i Sør-Norge, i 1962 var det 14, og i 2004 var det bare 5 igjen, to i Valdres, to i Nord-Gudbrandsdalen og et i Rendalen.
Tamrein i Oppland
- Oppland er det nest største tamreinfylke i Norge målt i slaktevolum
- Fire tamreinlag med til sammen over 10.500 dyr - Leverer over 200 tonn reinskjøtt i året
- Omsetningsverdi ca 12 mill. kr
- Minimal bruk av motorisert ferdsel i utmark. Kun bruk av scooter i vinterhalvåret
18
Forvaltningen
Den regionale reindriftsforvaltningen ble fra 1. januar 2014 overført til fylkesmannsembetene i de fem nordligste fylkene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ansvaret for reindrift i Oppland. For å løse
oppgaver innen areal- og ressursforvaltning, har fylkesmennene i Sør- Trøndelag og Oppland inngått en avtale om saksgang og bruk av kompetanse.
19
Lom tamreinlag ANS
Hjemmeside: http://lom- tamreinlag.no
Styreleder: Magnar Hansen Deltakere: 236
Antall dyr: 2434
Sysselsetting: 5 årsverk Salg og distribusjon:
Gjennom Nortura, markedsføres som høyfjellsrein fra
Jotunheimen i butikkjeden Meny
Slakting: Feltslakting høst, Notura Otta vinter
Vågå tamrein AS
Styreleder: Pål Grev Deltakere: 220 Antall dyr: 2369
Sysselsetting: 6 årsverk Salg og distribusjon:
Gjennom Nortura, markedsføres som høyfjellsrein fra
Jotunheimen i butikkjeden Meny
Slakting: Mobilt slakteri
Filefjell reinlag ANS
Hjemmeside: www.filefjell- reinlag.no
Styreleder: Asgrim Opdal Deltakere: 5
Antall dyr: 3138
Sysselsetting: 5 årsverk Salg og distribusjon:
Smestuen gård, Nortura, Stensaas Reinsdyrslakteri og Nordås gårdskjøtt Slakting: Eget mobilt slakteri
Fram reinlag DA
Hjemmeside:
http://www.framreinlag.no Styreleder: Halgeir Opdal Deltakere: 8
Antall dyr: 2915
Sysselsetting: 5 årsverk Salg og distribusjon:
Steinsaas Reinsdyrslakteri, Nortura og Nordås
gårdskjøtt
Slakting: Feltslakting høst, mobilt slakteri vinter
20
Totalt slakteuttak og slaktevolum i driftsåret 2012/13 (Ressursregnskapet 2012/13)
Tamreinlag Totalt sluttuttak (antall dyr
Totalt slaktevolum
(antall kg.)
Verdi (i kr.) Lom
tamreinlag
1 595 51 362 3 000 000 Vågå
tamreinlag
1 587 52 377 3 100 000 Fram
reinlag
1 810 53 006 3 100 000 Filefjell
reinlag
2 050 60 363 3 600 000
Sum 6 959 207 277 Ca 12 800
000
Økt verdiskaping
Næringsutvikling innen jordbruk og bygdenæringer
Det er det tradisjonelle landbruket som er bærebjelken i næringslivet i mange av bygdene i Oppland.
Investeringer i jordbruket
Innovasjon Norge i Oppland og BU-forvaltningene i Nord-
Gudbrandsdal og Valdres oppgir følgende antall og tilskuddsbeløp for større investeringssaker innen tradisjonelt landbruk i fylket for de 3 siste åra. - Større investeringssaker vil i all hovedsak si investeringer i driftsbygninger – nybygg eller ombygginger: Vi ser at hvert år fornyes driftsbygninger på omkring 2 prosent av jordbruksforetakene i
Oppland med støtte fra BU-midlene.
21
2011 2012 2013
Region Antal l saker
Tilskud d, mill.
kr
Antal l saker
Tilskud d, mill.
kr
Antal l saker
Tilskudd, mill. kr Nord-
Gudbrand sdal
32 7,9 21 5,6 29 7,1
Midt- Gudbrand sdal
14 4,2 17 7,7 17 7,4
Lillehamm er-
regionen
9 2,2 10 3,5 12 3,7
Gjøvik-
regionen 27 7,1 19 7,3 17 5,9
Hadeland 6 2,2 4 2,3 7 3,4
Valdres 18 5,3 11 4,7 12 5,1
SUM 106 28,9 82 31,2 94 32,7
Sum tilskudd- saker som andel av jordbruks -foretak i Oppland
2,1 % 1,7 % 2,0 %
Det regionale partnerskapet står sammen om mange satsinger i fylket som har som mål å styrke næringsgrunnlag og sysselsetting i
bygdene. Av større satsinger kan nevnes:
RULL - Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket
Prosjektet ledes av Oppland Fylkeskommune, og i dialog med det regionale partnerskapet og faglaga i landbruket. Arbeidet har
foregått over flere år og har gitt gode resultat; bl.a. har vi i Oppland
22
fått et meget ettertraktet voksenagronomtilbud. Prosjektet setter fokus på å få flere til å søke naturbruksutdanning.
Økonomisk ramme er ca. 1,6 mill. kr årlig som tildeles av LMD og forvaltes av Oppland Fylkeskommune.
Inn på tunet
I nasjonal Handlingsplan 2013-2017 for Inn på tunet er det fastsatt følgende mål: «Å utvikle kvalitetssikrede og samfunnsnyttige
velferdstjenester med gården som arena.»
Fylkesmannen i Oppland har gjennom ulike prosjektsatsinger de senere åra bidratt til å drifte «Inn på tunet Oppland» som en
betydelig satsing. SSB-telling fra 2010 viste at Oppland var det største Inn på tunet-fylket. På slutten av 2011 ble en ny
medlemsorganisasjon stiftet. Den er tilbydernes egen videreføring av den næringsrettede delen av Inn på tunet-arbeidet.
Fra myndighetenes side prioriteres nå arbeidet med
kvalitetsstandarder med økt mulighet for individ- og brukertilpasning.
Fylkesmannen i Oppland er i 2014 i gang med å utarbeide Handlingsplan for Inn på tunet i Oppland.
23
Mat og reiseliv
Samarbeidsplanen “Strategi for lokalmatsatsing i Oppland for 2013- 2016” er utarbeidet i regi av Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannens landbruksavdeling. Oppland har lang og god erfaring med oppbygging av gardsmat og bygdeturisme;
først Norsk Gardsmat, så Norsk Bygdeturisme, deretter Norsk Bygdeturisme og Gardsmat (NBG) og til slutt HANEN. I forkant av dette bygde Oppland opp god kompetanse på feltet i forbindelse med Landbrukets OL-utvalg før, under og etter OL i 1994.
Skogbruk
Skogbruket i Oppland er sammensatt slik:
Areal produktiv skog: 7,4 mill. daa Antall skogeiendommer over 25 daa: 10 757
Gjennomsnittseiendommen (> 25 daa): 617 daa
Det ble avvirket 1,2 mill. m3 tømmer for salg til industri og sagbruk i 2013. Dette har en førstehåndsverdi på 345 mill. kr.
Skogsflis
Oppland er store på produksjon av skogflisråstoff og bidrar aktivt til å nå regjeringens mål om utbygging av bioenergi med 14 TWh innen
24
2020. I 2013 ble det utbetalt 7,3 mill kr fordelt på 285 søknader fra skogflisordningen. Ordningen opphørte fra 31.12.13.
Skogkultur
Tabellen viser økning i markberedning, men en nedgang i ungskogpleie og skogplanting.
Det ble i 2013 registrert kjøp av 4,4 mill planter, en nedgang på 400000 fra 2012.
Skogsveger og taubane
I 2013 ble det ferdigstilt 29 skogsbilveganlegg. 22 av disse er ombygginger og utbedringer av eksisterende veganlegg, bl.a.
0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Dekar
Skogkultur i Oppland
1999 - 2013
Ungskogpleie Markberedning Nyplanting
25
punktutbedringer, breddeutvidelser og utbedring av flaskehalser som svinger, snuplasser og kulverter/stikkrenner.
For de skogsveganleggene som er blitt ferdigstilt i 2013 er det investert i overkant av 9,3 millioner kroner. Disse vegene mottok drøyt 3,1 millioner kroner i tilskudd.
Ferdiggodkjente veger i 2013 Skogsveg
nyanlegg
Skogsveg ombygging
Traktor nyanlegg
Traktor nyanlegg u/ tilskudd Lengde Tilskudd Lengd
e
Tilskudd Lengd e
Tilskud d
Lengde 4,5 km Kr 698
000
34,9 km
kr 2 340 000
14,2 km
kr 314 000
12,9 km
I Oppland har det vært stort fokus på skogsveger og infrastruktur de siste årene med bl.a. et omfattende tilstandsregistreringsarbeid som nå gjør at alle vegene er digitalisert og ligger samlet i en egen
database. Dessuten har det vært et eget mobiliseringsprosjekt for å aktivisere veglagene, samt at det har blitt ansatt egen vegplanlegger i Oppland.
Dette har bidratt til økt aktivitet og utløst skogsvegsøknader
tilsvarende en bruttoinvestering på 25,2 mill kr i løpet av 1. halvår i 2014. Søknadene gjelder ombygging av 76,5 km og nybygg av 4,7 km veg. Oppland er derfor tildelt en ekstra ramme på 1,5 mill. kr til skogsveger i 2014.
26
Drift i vanskelig terreng
Det ble i 2013 utbetalt snaut 1,2 millioner kroner i tilskudd til drift i vanskelig terreng. Totalt ble det avvirket i omkring 6 000 kubikkmeter med taubane, fordelt på 13 drifter.
Oppland har også en tilskuddsordning for drift i «mellomvanskelig»
terreng, med en helning over 40 %. Bare i Gudbrandsdalen viser analyser at det står godt over 1 mill. m3 skog i hogstklasse IV og V på dette arealet. Det er avvirket omkring 22 000 m3 gjennom denne ordningen fra prosjektet startet i 2011. Gjennomsnittsdrifta er drøyt 200 kubikkmeter.
Skogbruksplanlegging og miljøregistrering
I 2013 foregikk det prosjekter innen skogbruksplanlegging i
kommunene Lillehammer, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Gjøvik, Vestre Toten, Lom og Skjåk. Prosjektene var i ulike faser, fra forberedelse til planleveranse. Disse kommunene har et produktivt skogareal på ca. 2,1 millioner dekar eller ca. 35 % av Opplands produktive skogareal.
Det er fremdeles stor aktivitet innenfor skogbruksplanlegging med miljøregistrering i Oppland. Takstene blir i hovedsak utført som
områdetakster og følger hovedplanen for skogbruksplanlegging. Alle førstegangs miljøregistreringene er utført, og vi er i gang med
evaluering og revidering av de miljøregistreringene som ble utført først på 2000-tallet.
Skogeiere som er særlig berørt av nøkkelbiotoper, kan søke om økonomisk kompensasjon (miljøtilskudd) for hogstavståelse. I 2013 ble det utbetalt 1,4 millioner kroner i miljøtilskudd, hovedsakelig til skogeiere i Nord- Aurdal, Sør-Aurdal, Nord-Fron og Sør-Fron.
Skogfond
Det ble i 2013 utbetalt 55 mill kr fra skogfondsmidlene, som igjen utløste 15 mill kr i offentlige tilskudd til investeringer, skogkultur og skogbruksplanlegging. Skogeierne i Oppland har om lag 160 mill kr innestående på skogfondkonti, og omløpshastigheten er da snautt 3 år. Dette er i tråd med målsettingen for bruk av midlene.
27
Skogbrannovervåking
Hvert år siden 1976 har det blitt organisert skogbrannovervåking med fly.
Skog- og trestrategien for Hedmark og Oppland
Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i
Oppland, Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune. Den er vedtatt i fylkestingene i desember 2012.
Hovedmålet for strategien er at
Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping i
Innlandet, og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen miljø og klima. - Det settes opp årlige handlingsplaner med prioriteringer.
Bærekraftig landbruk
Jordvern
Fylkesmannen har som mål at vi ”skal gi innspill i plan- og
jordlovsaker om jordvern for å bidra til at omdisponering av dyrka jord blir under 285 dekar i året” (se nivåmarkering i diagrammet nedenfor). Dette med bakgrunn i at dette kan anslås å være
Opplands andel ut fra nasjonale målsettinger og at det i året 2010, som var året for den nasjonale målsettingen om halvering av
omdisponering, ble omdisponert 285 dekar. Som det framgår var vi svært langt unna denne målsettingen i 2011, men nådde
målsettingen med god margin i 2012. I 2013 økte omdisponeringen igjen og en havnet akkurat på 290 dekar.
28
Omdisponering av dyrka jord i 2012 og 2013 regionvis:
2012 2013
Nord-Gudbrandsdal 13 dekar 72 dekar Midt-Gudbrandsdal 39 « 12 « Lillehammerregionen 29 « 11 «
Gjøvikregionen 41 « 92 «
Hadeland 20 « 43 «
Valdres 38 « 60 «
Oppland 180 dekar 290 dekar
Kulturlandskap
Arbeidet retter seg mot fire nasjonalt definerte aktivitetsområder:
1. Kulturlandskap (helhetlig landskapsbilde og opplevelseskvalitet) På kulturlandskapsområdet er den største enkeltoppgaven for
Fylkesmannen knyttet til forvaltning av Nordherad i Vågå som ett av 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Kulturlandskapsverdiene i området skal bli tatt vare på ved hjelp av langsiktige avtaler om driftsmåte i jordbruket, ekstra skjøtsels-/vedlikeholdsoppgaver og tiltak for å sette i stand
449 537
478
326
264 285 727
180 290
0 100 200 300 400 500 600 700 800
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Dekar
Omdisp dyrka jord Oppland, dekar
29
bygninger, kulturminner, biologiske verdier og landskap. Avtalene skal også bidra til å støtte og utvikle jordbruksdriften i området. Den årlige summen med øremerkede, statlige midler har ligget på ca. 0,9- 1,2 millioner kroner.
Beitebruk er helt sentralt for landskapsbildet i Oppland, og viktige virkemidler er rettet mot å stimulere fortsatt beitebruk både i innmark og på utmark. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisert beitebruk og investeringer i beiteområder jf. eget punkt s. 8-9.
Oppland har i tillegg årlige, regionale miljøtilskudd til geiter, kastrater av storfe og til mjølkekyr på seter for å stimulere spesielle
dyreslag/driftsmåter som er viktige for beitelandskapet. Totalt ble det betalt ut tilskudd for 5906 storfe og 6204 geiter og kje, til sammen ca. 4,4 mill. kroner.
Kommunene i Oppland har i perioden 2004-2013 fordelt 28,5 millioner kroner som tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) for å sette i stand/rydde gammel kulturmark, i hovedsak gjengrodd/gjengroende innmarksbeite. Dette utgjør ca. 22 % av SMIL-tilskuddene til kulturlandskapstiltak. Det er svært stor forskjell mellom kommunene i hvor mye tilskudd som er innvilget til slike tiltak. Flere tunge husdyrkommuner har innvilget lite i tilskudd i forhold til hvor mye innmarksbeite som er i drift.
30
Diagrammet under viser hvor mye hver kommune har innvilget i SMIL-tilskudd til istandsetting/inngjerding av gjengrodd gammel kulturmark i absolutte tall (blå søyler) og sett i forhold til arealet med
innmarksbeite det ble søkt produksjonstilskudd for i 2013 (lilla graf).
2. Biologisk mangfold (artsmangfold og eldre kulturvekster/husdyrraser)
I fylket vårt er det kartlagt store arealer med naturbeitemark og slåttemark med store biologiske verdier. Dette gjenspeiler i stor grad omfanget av husdyrhold og beiting, kontinuitet i driftsform, naturlige begrensninger for oppdyrking/gjødsling og områder med rik
berggrunn. Det er likevel store variasjoner mellom kommuner med liknende forhold, og til dels skyldes nok dette forskjellig innsats i kartlegging. Det kan søkes regionale miljøtilskudd til slått eller beite av slike arealer, og totalt utgjorde dette 14 227 daa i 2013.
31
Diagrammet under viser areal med biologisk verdifull innmark og hvor stor prosentdel dette utgjør av grovforarealet i hver kommune (areal omsøkt søknadsomgangen 2013).
Oppland var det første fylket som innførte regionale miljøtilskudd til bevaringsverdige saueraser i 2005 (storferasene får nasjonal støtte gjennom produksjonstilskuddet).
Det ble utbetalt ca. 600 000 kroner i tilskudd for ca. 3500 voksne dyr i 2013. Den største andelen av disse er av rasen gammalnorsk spælsau.
3. Kulturmiljø/kulturminner (herunder bygningsmiljø og seterdrift) Omfanget av verneverdige landbruksbygninger er svært stort i
Oppland, fra små seterfjøs til store «røde låver». Det er siden tidlig på 90-tallet gitt store tilskudd fra jordbruksavtalen til istandsetting og restaurering av bevaringsverdige bygninger i landbruket. Siden 2004 er disse tilskuddene forvaltet av kommunen gjennom SMIL-
ordningen. I perioden 2004-2013 ble 65 % av tilskuddene til kulturlandskapstiltak, 82 mill. kroner, innvilget til bygningstiltak.
Diagrammet nedenfor viser totalt innvilget tilskudd til freda og verneverdige bygninger 2004-2013 pr. kommune. En del av tilskuddene er i ettertid inndratt fordi tiltak ikke er gjennomført.
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500
0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 %
Daa BM-areal
Prosent BM-areal av totalt grovforareal
32
4. Friluftsliv/tilgjengelighet (ferdselsårer og tilgjengelighet)
Det fjerde aktivitetsområdet har begrenset omfang når det gjelder virkemiddelbruk i landbruket. Gjennom SMIL-ordningen har ca. 4,4 mill. kroner, dvs. 3,5 % av tilskuddene til kulturlandskapstiltak 2004- 2013, blitt innvilget til tiltak for tilgjengelighet og opplevelse i
jordbrukslandskapet. Mye av dette gjelder skilting og rydding av gamle ferdselsårer, ofte til/i seterområder.
Økologisk landbruk
Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010–
2015 er styrende for aktivitetene på dette området i Oppland og Hedmark.
Økologisk godkjent landbruksareal i Oppland i 2013 var 29 690 dekar, og totalt utgjorde godkjent økologisk areal og areal som var under omlegging (karensareal) tilsammen 3,0 % av landbruksarealet i fylket.
33
Oppland har igangsatt prosjektet «Foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017». Det er tilsatt egen prosjektleder.
Finansieringen av denne satsingen kommer i hovedsak fra Statens Landbruksforvaltning.
Reduksjon av forurensninger
Jordbruket er underlagt regelverk som innbefatter krav om å forhindre og minimere forurensning. I sentrale forskrifter gis det føringer for krav om miljøplan med gjødslingsplan. Videre stilles det krav om avstand fra dyrka jord til vassdrag og håndtering av
husdyrgjødsel mv. Tiltak for reduksjon av forurensning fra jordbruket er også for en stor del knyttet til Regionalt miljøprogram for
jordbruket i Oppland.
Forurensningstiltak:
• Utsatt jordarbeiding på åker
• Utsatt pløying av siste års eng i prioriterte områder
• Grasdekte vannveger i dråg
• Grasdekte vegetasjonssoner mot vassdrag
• Fangvekster etter tidligkulturer i potet og grønnsaker
Utsatt jordarbeiding er det mest benyttede tiltaket for å hindre og forebygge erosjon og avrenning fra jordbruket.
Om 53 % av kornarealene har utsatt jordarbeiding og ligger i stubb (upløyd) høst og vinter.
Andelen har vært stabil i de senere årene mens arealet har gått ned i takt med minkende kornareal generelt.
Fra 2013 ble forurensingstiltak differensiert i prioriterte og andre områder. På bakgrunn av forurensningspotensial og tilstand i vassdrag ble kommunene på Toten og Hadeland definert som prioriterte områder og har nå noe høyere tilskuddssats for forurensningstiltak enn resten av fylket.
34
Utsatt omlegging av eng ble også kun gitt tilskudd i prioriterte
områder og har derfor fått et mye mindre omfang og er i 2013 nede i 2865 daa mot over 17 000 daa i 2011.
Videre gis det tilskudd til ugrasharving radrensning og flamming for å redusere bruk av plantevernmidler. Tilskuddet er lite omsøkt.
