Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Aust-Agder 2018

(1)

Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Aust-Agder 2018

Regionalt miljøprogram

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

landbruksavdelingen

(2)

Forsidefoto: Reddal i Grimstad kommune. Foto Johnny Foss, flyfoto.com.

(3)

R e g io n a lt m ilj ø p r o g r a m f o r j o r d b r u k e t i Au s t - A g d e r 3

Innhold

Kort om regionalt miljøprogram 2013–2018 ... 4

Generelle bestemmelser ... 5

Hvem kan søke? ... 5

Søknadsfrist ... 5

Søknad ... 5

Søknadsskjema for godkjenning av beitelag ... 5

Om krav til kart osv. ... 5

Om forholdet til søknad om produksjonstilskudd ... 5

Godkjenning av søknad ... 5

Om gjødslingsplan og plantevernjournal ... 5

Utbetaling ... 5

Foreløpige tilskuddssatser ... 5

Tilskuddsordninger for ulike miljøtema ... 6

Kulturlandskap ... 6

1) Tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap ... 6

2) Tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap ... 6

3) Tilskudd til slått av bratt areal ... 7

4) Tilskudd til beite i prioritert utmark ... 7

5) Tilskudd til drift av beitelag ... 8

Biologisk mangfold ... 9

6) Tilskudd til skjøtsel av slåttemark ... 9

7) Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei ... 9

8) Tilskudd til skjøtsel av styvingstrær ... 9

9) Tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer... 9

Kulturmiljøer og kulturminner ... 10

10) Tilskudd til skjøtsel av gravminner ... 10

11) Tilskudd til skjøtsel av andre automatisk freda kulturminner (buveier) ... 10

12) Tilskudd til skjøtsel av bakkemurer ... 10

Friluftsliv og tilgjengelighet ... 11

13) Tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet... 11

Avrenning til vassdrag og kyst ... 12

14) Tilskudd til vegetasjonssone ... 12

15) Tilskudd for ingen/utsatt jordarbeiding ... 12

16) Tilskudd til fangvekst etter høsting ... 12

Utslipp til luft ... 13

Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel ... 13

17) Tilskudd til nedlegging eller nedfelling ... 13

18) Tilskudd til spredning med rask nedmolding ... 13

19) Ekstratilskudd til bruk av tilførselsslanger ... 13

Prioriterte områder i kommunene ... 14

Prioriterte kulturlandskapsområder (til ordning 1 og 2) og prioriterte utmarksbeiteområder (til ordning 4) ... 14

Prioritert område for tilskudd til vegetasjonssone (til ordning 14) ... 16

(4)

Kort om regionalt miljøprogram 2013–2018

Regionalt miljøprogram (RMP) for jordbruket i Aust-Agder ble revidert i forkant av

søknadsomgangen 2013. Vest-Agder og Aust-Agder samarbeidet om utarbeidelse av regionalt miljøprogram som i utgangpunktet gjaldt for programperioden 2013–2016. Det er bestemt av partene i jordbruksforhandlingene at inneværende RMP-periode forlenges ut 2018.

Programmet er utarbeidet av Fylkesmannen i samråd med bondelaget, bonde- og småbrukerlaget og fylkeskommunen i begge fylkene i samsvar med de rammer og føringer som er gitt gjennom det nasjonale miljøprogrammet.

Den overordnede målsettingen med miljøprogrammet er å bidra til økt målretting av miljøarbeidet i landbruket og til bedre synliggjøring av landbrukets samlede miljøinnsats. Mer om delmålene kan du lese på Fylkesmannens nettsider.

For å bidra til å nå disse målene er det utarbeidet 19 tilskuddsordninger som det blir informert om på de neste sidene.

Vi oppfordrer alle til å søke elektronisk og viser til egen veiledning på Landbruksdirektoratets nettside.

Søknadsfristen er 15. oktober.

Viktig informasjon om søknadsomgangen 2018

• Det er innført tilskudd til slått av bratt areal. Det gjelder fulldyrka og overflatedyrka jord med hellingsgrad mellom 1:5 og 1:3 og fulldyrka og overflatedyrka jord brattere enn hellingsgrad 1:3.

• For tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding ordning 15, se viktig unntak i år på s. 12.

• Foretaket skal ha gjødslingsplan og plantevernjournal med mindre det er gitt dispensasjon fra forskrift om gjødslingsplanlegging eller at foretaket ikke bruker plantevernmidler.

Foretaket skal kunne legge frem plantevernjournal og gjødslingsplan ved kontroll. Hele tilskuddet avkortes ved manglende gjødslingsplan og inntil 50 % for mangelfull

gjødslingsplan. For plantevernjournal skal tilskuddet avkortes helt når vedtak av Mattilsynet foreligger, og inntil 25 % for mangelfull plantevernjournal.

• For alle tilskuddsordninger, med unntak av ordning 4 og 5, skal det tegnes kart over omsøkte tiltak.

• Dersom du fikk godkjent RMP-søknad i minst ett av årene i perioden 2013–2017, vil du få spørsmål om du ønsker å importere tiltak fra en av de tidligere søknadene. Eiendommene fra den valgte søknaden vil da være forhåndsutfylt på eiendomslisten i kartet..

Det går også an å importere på senere tidspunkt. Merk at dersom du velger å importere tiltak etter at du har begynt å tegne, vil det som er tegnet denne søknadsomgangen (2018) bli overskrevet. Dersom du først importerer tidligere karttegninger, vil ikke dette skje. Da er det mulig å legge til nye tegninger, samt endre på tidligere og årets karttegninger.

All informasjon om regionalt miljøprogram finner du på nettsiden til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.

(5)

Generelle bestemmelser

Hvem kan søke?

Tilskudd kan gis til foretak som fyller vilkåra for å motta produksjonstilskudd etter gjeldende forskrift om produksjonstilskudd og som driver jordbruksareal eller har beitedyr som beiter i Aust- Agder fylke. Foretak som er registrert i Aust-Agder, men driver jordbruksareal eller har beitedyr i andre fylker, må undersøke om de har krav på tilskudd gjennom regionalt miljøprogram også i det aktuelle fylket.

Søknadsfrist

Søknadsfristen er 15. oktober for alle ordninger med unntak av tilskudd til drift av beitelag, der søknadsfristen er 1. november. Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med kr 1 000 per virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres senere enn 20 virkedager etter søknadsfristen avvises.

Søknad

Du oppfordres til å søke elektronisk på Altinn, se mer informasjon på nettsiden til

Landbruksdirektoratet. Dersom du ønsker å fylle ut søknadsskjema manuelt, finner du skjemaet på Fylkesmannens nettsider og skjemaet må da sendes til kommunen hvor driftssenteret ligger. For søknad om tilskudd til drift av beitelag må du søke elektronisk på Altinn med søknadskjema om tilskudd til organisert beitebruk.

Søknadsskjema for godkjenning av beitelag

Søknaden skrives på eget søknadsskjema og sendes innen 1. mai til kommunen der foretaket skal registreres. Søknadsskjema fås ved henvendelse til kommunen.

Om krav til kart osv.

For flere av ordningene er det krav om skjøtselsplan med kart. Skjøtselsplanen skal være godkjent av kommunen. Videre må omsøkte tiltak (med unntak av ordning 4 og 5) tegnes inn på kart i Altinn eller tegnes inn på kart vedlagt søknaden som leveres til kommunen.

Om forholdet til søknad om produksjonstilskudd

For ordningene hvor det søkes tilskudd for dyr og areal skal det være samsvar mellom

opplysningene som oppgis i denne søknaden og det som oppgis i søknad om produksjonstilskudd samme år.

Godkjenning av søknad

Godkjenning av denne søknaden er avhengig av om foretakets søknad om produksjonstilskudd for søknadsomgangen 2018 blir godkjent.

Om gjødslingsplan og plantevernjournal

Foretaket skal ha gjødslingsplan og plantevernjournal med mindre det er gitt dispensasjon fra forskrift om gjødslingsplanlegging eller at foretaket ikke bruker plantevernmidler.

Utbetaling

Tilskuddet blir utbetalt i første halvdel av mars 2019.

Foreløpige tilskuddssatser

Alle tilskuddssatser som oppgis for de ulike tilskuddsordningene er foreløpige. Endelige satser blir beregnet på grunnlag av søknadsmengde.

(6)

Tilskuddsordninger for ulike miljøtema

Kulturlandskap

Formål:

Formålet med tilskuddsordningene 1, 2 og 4 er å stimulere til skjøtsel av lokalt verdifulle

jordbruks-landskap og utmark som er prioritert. Formålet med tilskuddsordning 3 er å stimulere til slått av bratte arealer for å holde arealene i hevd og ivareta et åpent kulturlandskap.

Hvilke områder er prioritert:

• I alle kommuner er det valgt ut prioriterte områder som lokalt verdifulle jordbrukslandskap.

• Utmark på alle øyer langs kysten uten veiforbindelse har status som prioritert utmark.

• En del naturreservat og landskapsvernområder regnes som prioriterte utmark.

• Oversiktskart for hver kommune og nærmere omtale finner du bakerst i dette heftet.

• Detaljerte kart med avgrensing av prioriterte innmarksområder finner du på våre nettsider.

1) Tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Det kan gis arealtilskudd for slått av fulldyrka og overflatedyrka eng hvis disse kravene er oppfylt:

• Areal det søkes tilskudd for skal tegnes inn på kart i Altinn eller på kart vedlagt søknaden.

• Det er et krav at arealene brukes på en slik måte at det ikke kan oppstå fare for avrenning av gjødsel til vassdrag eller forurensing av vann og vassdrag med plantevernmidler.

• Engarealet skal slås minst en gang i sesongen.

• Gjengroing skal motarbeides aktivt, om nødvendig skal arealene ryddes manuelt.

• Kulturminner i eller i tilknytning til arealene skal skjøttes tilfredsstillende.

2) Tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Det kan gis tilskudd for storfe (inkludert melkekyr og ammekyr), geit, sau, hest og hjort som beiter i minst 8 uker i perioden fra 1. mai til 15.

oktober på innmarksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite) hvis disse kravene er oppfylt:

• Areal det søkes tilskudd for skal tegnes inn på kart i Altinn eller på kart vedlagt søknaden.

• Det skal foreligge avtale hvis det søkes om tilskudd for hest som eies av andre enn søker.

• Antall beitedyr skal være tilpassa arealet slik at en får en effektiv utnyttelse av beitet. Derfor er det satt et tak på tilskudd pr. dekar beiteareal på kr 160.

Det skal oppgis antall dekar og dyreenheter som går på innmarksareal. 1 sau/lam/geit/kje = 1 dyreenhet, 1 ungdyr av storfe/hest/hjort = 3 dyreenheter,

1 melkeku/ammeku = 5 dyreenheter.

• Dersom du har beitedyr på fellesbeiter som er inkludert i prioritert areal, skal arealet fordeles mellom foretakene på samme måte som gjennom produksjonstilskudd.

Foreløpige tilskuddssatser i ordning nr. 1, 2 og 4:

Tilskudd til slått av eng:

• kr 110 pr. daa Tilskudd til beite på innmark:

• kr 75 pr. dyreenhet

• maksimalt kr 160 pr. daa Tilskudd til beite i prioritert utmark:

• småfe pr. dyr: kr 75 voksne og lam/kje

• storfe/hest/hjort: kr 225 Maksimalt tilskudd:

• kr 40 000 pr. foretak

(7)

3) Tilskudd til slått av bratt areal

Det kan gis tilskudd til slått av fulldyrka og overflatedyrka jord med hellingsgrad mellom 1:5 og 1:3 og tilskudd til slått av fulldyrka og overflatedyrka jord med brattere areal enn hellingsgrad 1:3.

Tilskuddet gis til bratt areal der det høstes gras ved slått.

Arealet må ligge med grasdekke gjennom vinteren.

Grasareal kan vår- eller høstbeites, men arealet må slås minst en gang i tillegg for å komme inn under ordningen.

Oversikt over helling på jordbruksarealet finner du på gårdskart (NIBIO); Gå inn på http://www.gardskart.no og

søk på din eiendom. Slå på kartlaget «Helling jordbruksareal». Du vil da få opp areal som har en stigning på 1:5 eller brattere avmerket i kartet.

4) Tilskudd til beite i prioritert utmark

Det kan gis tilskudd for storfe (inkludert ammekyr), geit, sau, hest og hjort som beiter i minst 8 uker i perioden 1. mai til 15. oktober. Ved drift med utegangersau skal tillatelse fra Mattilsynet vedlegges dersom dyra ikke har tilgang til oppholdsrom og dette ikke er sendt med tidligere.

Viktig ved beitetilskudd

• Det kan ikke gis tilskudd både til slått og beiting av samme areal. Dersom arealet både slås og beites, regnes arealet som eng hvis det er tatt en slått på arealet.

• Det kan bare utbetales ett beitetilskudd til samme beitedyr for en beitesesong.

Foreløpige tilskuddssatser i ordning nr. 3:

Helling mellom 1:5 og 1:3:

• Kr 200 pr. daa Helling større enn 1:3:

• Kr 300 pr. daa Maksimalt tilskudd:

• Kr 50 000 pr. foretak

(8)

5) Tilskudd til drift av beitelag

Formål:

Tilskuddet skal bidra til best mulig utnytting av beite i utmark og redusere tap av dyr gjennom organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i

beiteområdet.

Godkjente beitelag kan søke om tilskudd til drift elektronisk via Altinn. Søknadsfrist for dette er 1. november.

Nye beitelag skal godkjennes av kommunen innen 1. mai.

Krav til drift av beitelag:

• Laget skal bruke alle tilskudd til å fremme den organiserte beitebruken i området gjennom felles tiltak.

• Laget skal organisere effektivt og forsvarlig tilsyn og sanking av egne og andre sine dyr i lagets område, tilpassa lokale forhold. Beiteområdet skal inspiseres minst en gang pr. uke.

• Laget skal samarbeide med tilgrensende lag når det kan effektivisere ressursbruk og utnytting av beita. Dette gjelder særlig sanking og ettersanking fra utmarksbeite.

• Laget skal være åpent for andre brukere som har tilgang til beite i området hvis samarbeid vil ha betydning for beitebruken.

• Medlemmene må kunne dokumentere at det er gitt vaksiner og snyltebehandling etter gjeldende anbefalinger fra Mattilsynet.

• Laget må bare sende lam på utmarksbeite som følger moren, som er friske og som har normal tilvekst.

• Alle dyr skal sankes fra utmarksbeite ved minst en hovedsanking og en ettersanking før 25. september.

• Alle medlemmer i laget skal levere oversikt over hvor mange dyr som er sanket til lederen av laget før 20.

oktober.

• Laget er ansvarlig for at det settes i gang

felles/organiserte tiltak for å finne alle dyra. Dyr som kommer til rette etter søknadsfristen skal rapporteres fortløpende til kommunen innen 1. januar.

Foreløpige tilskuddssatser i ordning nr. 5:

For beiting i utmark, Tilskudd pr. dyr som sankes inn om høsten:

• hest og storfe: kr 15 pr. dyr

• småfe: kr 15 pr. dyr

Foreløpige tilskuddssatser i ordning nr. 4:

For beiting i utmark, Tilskudd pr. dyr som sankes inn om høsten:

• hest og storfe: kr 15 pr. dyr

• småfe: kr 15 pr. dyr Samling av sau på heia i Valle. Foto: Lisbeth S. Kismul.

Samling av sau på heia i Valle. Foto: Lisbeth S. Kismul.

(9)

Biologisk mangfold

Formål:

Tilskuddsordningene skal bidra til å ta vare på biologiske verdier i jordbrukets kulturlandskap.

Generelle krav:

Søker skal ha skjøtselsplan med kart for de biologiske verdiene, se informasjonsskriv om skjøtsel på Fylkesmannens nettsider. Skjøtselsplanen skal være godkjent av kommunen.

6) Tilskudd til skjøtsel av slåttemark

Slåttemark må være registrert i Naturbasen som lokalt, regionalt eller nasjonalt viktig. Arealet skal ikke sprøytes eller gjødsles. Slått må utføres slik at artsrikdommen blir ivaretatt.

7) Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei

Areal med kystlynghei må være registrert i Naturbasen som lokalt, regionalt eller nasjonalt viktig. I kystlynghei skal det være 3 måneders vinterbeiting og lyngsviing.

8) Tilskudd til skjøtsel av styvingstrær

Styvingstrær skal styves hvert 3.–5. år.

9) Tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer

Beitearealet må være registrert i Naturbasen som lokalt, regionalt eller nasjonalt viktig. Arealet skal ikke sprøytes og gjødsles. Beite må utføres slik at artsrikdommen blir ivaretatt.

Foreløpige tilskuddssatser

Skjøtsel av slåttemark:

• kr 1100 pr. daa

• maksimalt kr 15 000 Skjøtsel av kystlynghei:

• kr 20 pr. daa

• maksimalt kr 10 000 Skjøtsel av styvingstrær:

• kr 220 pr. tre

• maksimalt kr 5 000 Beite av biologisk verdifulle arealer:

• kr 660 pr. daa

• maksimalt kr 15 000

Skjøtsel av slåttemark:

• kr 1000 pr. daa

• maksimalt kr 15 000 Beite av biologisk verdifulle arealer:

• kr 600 pr. daa

• maksimalt kr 15 000 Skjøtsel av kystlynghei:

• kr 20 pr. daa

• maksimalt kr 10 000 Skjøtsel av styvingstrær:

• kr 200 pr. tre

Slåttemark på Sandøya. Foto: Ellen Svalheim.

(10)

Kulturmiljøer og kulturminner

Formål:

Tilskuddsordningene skal bidra til å synliggjøre og skjøtte kulturminner og kompensere for driftsulemper.

Generelle krav:

Søker skal ha skjøtselsplan der kulturminnet er kartfestet og skjøtsel er beskrevet i samsvar med retningslinjer gitt i informasjonsskriv på Fylkesmannens nettsider. Skjøtselsplanen skal være godkjent av kommunen.

Ved skjøtsel er det viktig å ikke gjøre skade.

Ta kontakt med kulturminnevernet i fylkeskommunen ved tvil.

10) Tilskudd til skjøtsel av gravminner

Gravminner må være automatisk freda kulturminne og være registrert i kulturminnedatabasen Askeladden.

11) Tilskudd til skjøtsel av andre automatisk freda kulturminner (buveier)

Buveier må være automatisk freda kulturminne og være registrert i kulturminnedatabasen Askeladden.

En buvei skal ha steingard på den ene eller begge sider som skal vedlikeholdes.

Det kan søkes om tilskudd til buvei under skjøtsel av andre automatisk freda kulturminner. Er buveien under 100 meter, skriv 1 dekar i søknadsskjema. Er buveien over 100 meter, skriv 2 dekar.

12) Tilskudd til skjøtsel av bakkemurer

En bakkemur må være minst 50 cm høy og vedlikeholdes.

Merk at det ikke gis tilskudd til steingjerder i Aust-Agder.

Skjøtsel av gravminner:

• kr 550 pr. stk.

• maksimalt kr 10 000 Skjøtsel av buveier:

• kr 1 600 pr. daa,

• mindre enn 100 meter buvei = 1 daa

• mer enn 100 meter buvei = 2 daa

Skjøtsel av bakkemurer:

• kr 15 pr. meter.

• maksimalt kr 5 000 Foreløpige tilskuddssatser Buveg, Bjørnhom i Marnardal. Foto: Elisabeth Kaddan.

Buveg, Bjørnhom i Marnardal. Foto: Elisabeth Kaddan.

Gravhaug, Kaldvell i Lillesand. Foto: Ingvild Paulsen.

(11)

Friluftsliv og tilgjengelighet

13) Tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet

Formål:

Tilskuddet skal stimulere til og gi betaling til foretak som frivillig legger til rette for opplevelse og styrt ferdsel på eller i kanten av jordbruksareal dersom den er i et sammenhengende turstinett.

Krav til turstien

• Det kan gis tilskudd til tursti som går over eller i kanten av innmarksareal dersom denne er en del av en sammenhengende merket turvei. Det kan da gis tilskudd til hele veien, også den delen som går gjennom utmark. Lengden av utmarksdelen skal likevel ikke være større enn lengden av innmarksdelen.

• Det kan gis tilskudd til hulvei dersom den er en del av en sammenhengende tursti.

• Det skal være samarbeidsavtale for tilrettelagt ferdsel på min. 5 år mellom grunneiere når det er nødvendig for å få sammenhengende turstinett.

• Turstien skal være godt merket og eventuelt skiltet i terrenget.

• Turstien skal tegnes inn på kart og det skal foreligge plan for tiltak og vedlikehold.

• Turstien kan avmerkes på offentlig kjent turkart.

Tilskuddet skal dekke vedlikehold av turstien og kompensasjon for ulempe. Det oppfordres til planlegging i samarbeid med kommune, friluftsråd, historielag m.fl.

Foreløpige tilskuddssatser:

Vedlikehold av ferdselsårer:

• kr 5 pr. meter

Vedlikehold av ferdselsårer:

• kr 4 pr. meter

• maksimalt kr 4000

Merka tursti på Tromøya. Foto: Solfrid Mygland.

(12)

Avrenning til vassdrag og kyst

Formål:

Tilskuddsordningene skal bidra til å redusere avrenning og utvasking av matjord og næringsstoff fra jordbruksarealer.

14) Tilskudd til vegetasjonssone

• Vegetasjonssonen skal være minst 5 meter bred regnet fra jordekanten.

• Buffersonen må være sådd så tidlig at den er godt etablert og dekker jordoverflaten tidlig på høsten.

• Buffersonen skal ikke fornyes oftere enn hvert 5. år.

• Buffersonen skal ikke gjødsles eller sprøytes og skal slås/høstes hvert år.

• Områdene denne ordningen gjelder for er nedbørfeltet til Reddalsvannet og Landvikvannet i Grimstad (kart s. 16).

15) Tilskudd for ingen/utsatt jordarbeiding

• Gjelder vanligvis for areal som ikke jordarbeides om høsten (stubbåker) i de prioriterte kommunene Risør, Gjerstad, Tvedestrand, Arendal, Froland, Åmli, Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes, Grimstad og Lillesand. I år er det åpnet for at det kan gis tilskudd selv om en høster og sår en ettervekst. Det er da mulig å få en grovfôravling i løpet av høsten.

Kravet er at etterveksten måtte sås innen 31. august, at den må overvintre i stubb samt at etterveksten ikke kan være hovedvekst kommende år. Denne muligheten gjelder kun i år og er et tiltak for å øke grovfôrproduksjonen etter den alvorlige tørkesituasjonen vi har hatt.

• Ordningen omfatter korn, oljevekster, frøeng siste høsteår og grønfôrvekster sådd med liten radavstand og der bare overjordiske plantedeler blir høsta.

• Engareal og korn med gjenlegg er ikke omfatta av ordninga.

• Halmen på arealet kan ikke brennes.

16) Tilskudd til fangvekst etter høsting

• Gjelder for fangvekster sådd etter tidlige grønnsaker, potet eller rotvekster.

• Fangveksten må være sådd så tidlig at den dekker jordoverflaten tidlig på høsten.

• Fangveksten skal være en annen art enn hovedveksten (vekst det er søkt produksjonstilskudd for) og ikke være hovedvekst på

arealet året etter.

• Fangveksten skal ikke gjødsles på høsten.

• Fangveksten kan sprøytes ned etter 20. oktober.

• Det skal være maksimalt 15 % belgvekster i frøblandinga som skal nyttes til fangvekst.

• Fangvekster kan høstes ved slått eller beiting, dersom dette ikke medfører dårligere effekt av fangvekstene.

• Fangveksten kan ikke brukes til slått eller beiting påfølgende sesong.

Krav til søknaden

• Areal hvor det søkes tilskudd skal være tegna inn på kart.

Areal som overvintrer i stubb:

• kr 110 pr. daa Fangvekst etter høsting:

• kr 250 kr pr. daa Vegetasjonssone:

• kr 25 kr pr. meter

Areal som overvintrer i stubb:

• Over marin grense:

60 kr/daa

(13)

Utslipp til luft

Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Formål

Tilskuddet skal bidra til at husdyrgjødsel spres på en miljøvennlig måte som reduserer utslipp til luft, forurensing av vann og gir minst mulig luktulemper. Spredning skal foregå slik at mest mulig av næringsstoffene gjøres tilgjengelige for plantevekst.

17) Tilskudd til nedlegging eller nedfelling

Nedlegging eller nedfelling er aktuelt både i voksende kultur og åpen åker.

18) Tilskudd til spredning med rask nedmolding

Nedmolding skal skje innen 2 timer.

19) Ekstratilskudd til bruk av tilførselsslanger

Forutsetter spredning etter metode 17) eller 18) over.

Generelle krav:

• All husdyrgjødsel på foretaket skal spres innen 1.

september.

• Det skal høstes eller beites etter spredning samme år.

• All spredning av husdyrgjødsel på omsøkte areal må spres innen fastsatt frist og med miljøvennlig metode i samme vekstsesong.

• Det gis tilskudd til en spredning pr. areal pr. vekstsesong.

Slangespreder med tilførselsslange. Foto: Jan Karstein Henriksen

Nedlegging eller nedfelling i voksende kultur og åpen åker:

• kr 75 pr. daa

Spredning med rask nedmolding innen 2 timer:

• kr 75 pr. daa

Ekstratilskudd ved bruk av tilførselsslanger:

• kr 40 pr. daa Maksimalt tilskudd:

• kr 30 000

Nedlegging eller nedfelling i voksende kultur og åpen åker:

• 70 kr/daa

Spredning med rask nedmolding innen 2 timer:

• 70 kr/daa

Ekstratilskudd ved bruk av tilførselsslanger:

• 40 kr/daa

(14)

Prioriterte områder i kommunene

Prioriterte kulturlandskapsområder (til ordning 1 og 2) og prioriterte utmarksbeiteområder (til ordning 4)

Avgrensingen av områdene må du inn på detaljerte kart for å finne; spør hos kommunen eller gå til Prioriterte kulturlandskap i Aust-Agder.

De ulike kartene med omriss av avgrensingen av de prioriterte områdene ble laget i pdf-format i 2013. Avgrensingen for områdene er lik nå i 2018, men pdf-kartene er ikke oppdaterte med tanke på detaljert arealressurskart (AR5). AR5 er et nasjonalt klassifikasjonssystem for markslag og det holdes løpende ajour. Det er denne oppdaterte klassifiseringen i AR5 som gjelder. For ordning 1 er det altså innen hvert prioritert område mulig å søke om tilskudd til slått av eng på fulldyrka og overflatedyrka jord etter gjeldene AR5-klassifisering på telledato 1.oktober, tilsvarende er det for ordning 2 mulig å søke om tilskudd til beite på fylldyrka og overflatedyrka jord og på

innmarksbeite etter gjeldene AR5-klassifisering.

For alle kommunene er områdeavgrensingen lik som i 2017

Risør

Gloppe, Nipedalen, Sandnes, Hope, Nautenes, Bossvik, Dørsdal, Akland, Moland, Blesvik, Frøyna, Stamsøy, Røysland, Hødnebø, Tallaksengene, Aalda, Randvik naturreservat

Gjerstad

Eikeland, Haugen, Fiane, Holte, Sunde, Mo, Vik, Ulltveit, Kveim, Prestegarden, Eskeland, Melås, Brekka, Vevstad Vestøl Løite/Åsbø/Hauge

Lunde naturreservat

Tvedestrand

Nesgrenda, Berge, Angelstad/Fosstveit, Tveite, Lunde,

«Kystsonen»

+ Alle arealer med klassifisering innmarksbeite i AR5 og Gårdskart (NIBIO)

Vegårshei

Grasåsen, Nærestad, Taxerås, Kvisli, Kvifte, Nes,

Kilane/Færsnes, Mjåvatn

(15)

R e g io n a lt m ilj ø p r o g r a m f o r j o r d b r u k e t i Au s t - A g d e r 15 Froland

Risdal, Mykland, Ytre Lauvrak, Hinnebu/Stølemarka/Hovatn, Mjåvatn, Trevann, Løvjomås

Arendal

Ravinelandskapet ved Øyestad kirke, Langevoll, Nedenes, Vippa/Natvig, Trommestad, Augland/Midstøl, Songe, Tromøy, Molandsvannet, Flosta

Grimstad

Beisland, Viken/Holmen, Vågsholt, Reddalskanalen, Ribe, Temse, Saulene/Vessøya, Øvre Landvik, Skarsdalen naturreservat, Ruakerkilen naturreservat

Lillesand

Randvik, Kjøbmannsvik, Justøy, Skalle, Fjelldal, Steindal

Birkenes

Røynås, Bjorvatn, Svaland,

Berse naturreservat,

Vinsland, Sønnum,

Aanesland, Søre Herefoss, Nes/Herefoss, Vegusdal, Engesland, Øvre Engesland, Gjeruldstad, Furholt fellesbeite

Bygland

Longerak, Lauvdal, Bygland, Haugå, Lidi, Jordalsbø, Frøysnes, Åraksbø, Gakkestad, Haugetveit, Litveit, Langeid,

Birkeland fellesbeite Årdalen naturreservat

(16)

Valle

Garene, Valle Kyrkjebyd, Rygnestad, Brokka,

Rydningrøysfelt ved Uppstad

Bykle

Moen/Trydal , Bykle Kyrkebygd, Hoslemo, Bjåen

Åmli

Dale, Austenå, Høgeli, Øvre Ramse, Gunleifjell, Ytre Ramse, Eppeland m/Selberg og Støylen, Vehus, Berås fellesbeite, Vimme, Hovde, Trollneset fellesbeite, Riisland, Tveit, Austre Fiskvatn, Øy, Homdrom, Oland, Harstveit, Åmland, Askland, Gjøvdal fellesbeite, Mjåland, Jørundland, Årdalen naturreservat

Prioritert område for tilskudd til vegetasjonssone (til ordning 14)

Det kan gis tilskudd til grasdekt buffersone i åpenåkerarealer innen nedbørfeltet til Landvikvannet og Reddalsvannet i Grimstad (se områdeavgrensningen på kartet under):