TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Røyrvik kommune – Røyrvik skole

(1)

Røyrvik kommune Røyrvikveien 5 7898 Limingen

TILSYNSRAPPORT

Skolebasert vurdering

Røyrvik kommune – Røyrvik skole

(2)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ...3

1. Innledning ...4

2. Om tilsynet med Røyrvik kommune – Røyrvik skole ...4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ...4

2.2 Tema for tilsynet ...4

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ...5

3. Skolebasert vurdering ...5

3.1 Rettslig krav ...5

3.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon ...7

4. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd ...14

4.1 Rettslige krav ...14

4.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon ...15

5. Frist for retting av regelverksbrudd ...19

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...21

(3)

Sammendrag

Tema og formål

Tema for tilsynet er skolebasert vurdering. Formålet med tilsynet er at det skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering:

 velger tema basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket

 vurderer ulike endringer som bidrar til økt måloppnåelse og følger opp disse

 sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen

 gjennomfører vurderingen jevnlig

Fylkesmannen varslet 1. mars 2019 tilsyn med skolebasert vurdering i Røyrvik

kommune. Undersøkelsene ble gjort på skoleeiernivå ved avdelingsleder oppvekst og på skolenivå ved Røyrvik skole 7. mai 2019.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten.

Avdekkede brudd på regelverket

Fylkesmannens tilsyn har avdekket to brudd på regelverket. Det ble gjennomført sluttmøte med kommunen 06.06.2019. Kommunen ble gitt en frist til 21.06.2019 til å uttale seg om den foreløpige rapporten. Røyrvik kommune har ikke kommet med noen uttalelse til den foreløpige rapporten.

Status på rapporten og veien videre

Denne endelige tilsynsrapporten gir et forhåndsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av bruddene på regelverket, jf. forvaltningsloven § 16.

(4)

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 01.03.2019 tilsyn med skolebasert vurdering i Røyrvik kommune.

Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Røyrvik skole og på skoleeiernivået.

Tilsyn som handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen består av tre områder: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler).

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført veiledning før tilsynet ble gjennomført.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten.

Tilsynet har avdekket brudd på regelverket. Denne endelige tilsynsrapporten gir et

forhåndsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av bruddene på regelverket, jf. forvaltningsloven § 16. Røyrvik kommune får en frist til å rette

bruddene på regelverket før vi eventuelt vedtar pålegg om retting.

Frist for å rette regelverksbruddene er 31.10.2019.

2. Om tilsynet med Røyrvik kommune – Røyrvik skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av i hvilken grad egen virksomhet medvirker til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere

organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen.

I tilsynet vurderer vi om Røyrvik skole gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forutsetningen. Vi vurderer også om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at skolen gjennomfører skolebasert vurdering etter forutsetningene. Vi ser på om skoleeier skaffer seg informasjon om hvordan skolen gjennomfører vurderingen, vurderer om skolen gjennomfører den skolebaserte vurderingen i samsvar med

regelverket, og setter inn tiltak dersom de ikke følger regelverket. Vi vurderer om skoleeier gjør dette tilstrekkelig og ofte nok til å sikre at skolen følger regelverket.

1 http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/

(5)

Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten

medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen.

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering

 velger tema basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket

 vurderer ulike endringer som kan bidra til økt måloppnåelse og følger opp disse

 sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen

 gjennomfører vurderingen jevnlig

Mangler i skoleeiers system kan gjøre at skolen ikke gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig i samsvar med regelverket. Manglende eller mangelfull gjennomføring av

skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke forbedrer sin organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen for å øke elevenes måloppnåelse. Elevene får

dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Røyrvik kommune ble åpnet gjennom brev av 01.03.2019. Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på egenvurderinger, skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

Det ble gjennomført sluttmøte med kommunen 06.06.2019. Kommunen ble gitt en frist til å uttale seg om den foreløpige rapporten. Dette har kommunen ikke benyttet seg av.

3. Skolebasert vurdering

3.1 Rettslig krav

Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven § 2-1.

Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06).

Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf.

forskrift til opplæringsloven § 2-1. I vurderingen må derfor skolen sammenholde resultatet av opplæringen med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanverket.

Denne vurderingen skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av læringen.

(6)

Som første del av å gjennomføre en skolebasert vurdering må skolen etablere et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av mål i læreplanverket.

Kunnskapsgrunnlaget må bygge på kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling på andre områder enn de faglige. I tillegg til egne kilder har skolene tilgang til flere nasjonale kilder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkelsen.

Når skolen har fått et bredt kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder. Dette skal gi skolen et grunnlag til å reflektere og analysere helhetlig i hvor stor grad skolens elever har nådd målene i læreplanverket.

Basert på denne refleksjonen må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen.

Skolen skal se på områder hvor skolen vurderer at endringer i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan fremme elevenes utvikling og

utbytte av opplæringen. Det vil si endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Valg av tema må over tid ivareta bredden av mål for opplæringen.

Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet.

Den skolebaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen.

Måloppnåelsen sikter her til alle målene i læreplanverket som inngår i det valgte temaet, og ikke bare faglige mål.

I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. Endringer skolen kan vurdere, er nye tiltak som for eksempel oppstart av et utviklingsarbeid. Skolen kan også vurdere om videreføring av det som skolen allerede gjør, er det beste. Skolen må vurdere endringene for skolen som helhet på systemnivå, selv om eventuelt

konsekvensene av endringene i noen tilfeller primært vil vise seg for enkelte klasser eller for enkelte fag.

Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen.

Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderingen avdekker forbedringsområder, må skolen derfor følge opp dette videre. Endringene kan både være at skolen iverksetter nye enkelttiltak, eller at de starter et utviklingsarbeid. Skolen kan også komme frem til at de kun vil opprettholde og eventuelt forsterke det de allerede gjør. I noen tilfeller kan foreslåtte endringer eller tiltak være slik at det er nødvendig med en dialog med skoleeier før tiltakene eventuelt iverksettes.

Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.

I ordet «skolebasert» ligger det at vurderingen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og i arbeidet med endringer og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen

(7)

gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene. Lærerne vil også være sentrale i å gjennomføre de fleste endringstiltakene. Å involvere lærerne er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkes. Skolen vurderer forøvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema.

Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig.

Den skolebaserte vurderingen må utføres i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre slik skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon

Fylkesmannen har mottatt egenvurderingsskjemaer som er utfylt av skolens ledelse og tre lærerteam (1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn). Vi har mottatt flere dokumenter som skolen knytter til arbeidet med skolebasert vurdering. I tillegg har vi mottatt tre dokumenter fra skoleeiernivået.

Her nevnes Røyrvik kommunes oppvekstmelding for barnehage og grunnskole for 2018, to dokumenter knyttet til ekstern skolevurdering og rapport fra den eksterne

skolevurderingen, ståstedsanalyser, rektor sine informasjonsskriv til alle ansatte for de tre siste skoleårene, informasjon fra plandager sammen med Veilederkorpset i september 2017 og informasjon fra plandager i august 2018, skjema for medarbeidersamtaler, visjon «Sammen – på jakt etter magiske øyeblikk» og vurdering av utbytte i

veieldningsperioden i Veilederkorps pulje 2016 (VK16) . Vi har også fått tilsendt referater fra arbeid med hva som skal kjennetegne 10. klassinger som går ut av Røyrvik skole og hva som er god klasseledelse i Røyrvik. Videre har vi fått dokumenter knyttet til

utviklingsdialog 2018 for Røyrvik skole og utkast til rutinedokument for skolebasert vurdering i Røyrvik kommune.

Ut over den skriftlige dokumentasjonen, baserer våre vurderinger seg på informasjon fra intervjuer med elever, lærere og skoleledelsen.

1. Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06).

I egenvurderingene (EVS) vises det lite til hvordan tema for den skolebaserte

vurderingen har kommet fram. Det nevnes at statistiske data fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen er vanskelig å tolke ut fra skolens lave elevgrunnlag. Det vises videre til arbeidet gjennom Ungdomstrinn i utvikling (UiU) og at temaet klasseledelse og lesing har vært med som skolens utviklingsarbeid etter dette. I arbeidet gjennom UiU deltok hele personalet. Flere har antydet at de er usikre på om det som er grunnlaget for valg av tema, kan defineres å være en bred og samlet vurdering.

Det kommer i egenvurderingen fram at det er mange områder det er jobbet med de siste årene. Her nevnes klasseledelse, voksenrollen, lesing, vurdering, samarbeid heim skole, lokale læreplaner, samordning med barnehage, skole, kulturskole og skolefritidsordning til et oppvekstsenter, revidering av ordens- og oppførselsreglementet, uteregler og

(8)

mobbeplan. Det kommer også fram at politisk skoleeier har ønsket å få på plass en visjon for oppvekstsentret. Dette er det også jobbet med i denne perioden. Det temaet som alle nevner både i EVS og i intervju er klasseledelse.

I intervjuene kommer det fram at mange ansatte har forstått skolebasert vurdering til å være den vurderingen som blir gjort hele tiden, men at de nå ser på denne vurderingen mer som refleksjon rundt daglig praksis. Det kommer likevel fram at kilder til

informasjon som er grunnlag for valg av tema, har blant annet vært elevsamtaler, foreldresamtaler, kartleggingsprøver, nasjonale prøver, trivselsundersøkelsen, prøver på ungdomstrinnet, fellesmøter på tirsdagene hvor de har vurdert ulike områder og

informasjon som utveksles på pauserommet. Det vises også til at det i kollegiet var et følt behov for å jobbe med klasseledelse med utgangspunkt i opplevelser i klasserommet og med og mellom elevene. I denne sammenhengen nevnes også at de har gjennomført ståstedsanalysen, og at det er gjennomført observasjoner i klassene. Observasjoner er gjennomført både av PPT og i arbeidet med UiU og VK. Det pekes på at den enkelte sine erfaringer legges til grunn for en erfaringsdeling. I tillegg har de fått innspill fra eksterne ressurser. Den eksterne skolevurderingen har blant annet gitt nyttig informasjon.

Vi ser av dokumentasjonen at temaene klasseledelse, lesing og visjon nevnes i flere sammenhenger slik som i dokumenter knyttet til ekstern skolevurdering og i

presentasjoner og vurdering av utbytte i veiledningsperioden knyttet til arbeidet med VK.

Oppvekstmeldingen viser også til arbeidet med visjon for oppvekstsentret og til at klasseledelse er ett av utviklingsområdene for skolen. I intervjuene kommer det fram at endringer som settes i verk er for å skape et større læringstrykk. Dette må kunne forstås slik at det vurderes opp mot om elevene når målene i læreplanverket.

Arbeidet med klasseledelse og skolens visjon er det omforent enighet om at er skolens utviklingsarbeid. Klasseledelse har kommet fram på grunn av de interne vurderingene som er gjort på skolen, men arbeidet med visjon har kommet som en bestilling fra politisk skoleeier. Ved valg av klasseledelse som tema, ser vi at skolen har et bredt kunnskapsgrunnlag som basis for den samlede vurderingen som er gjort. Vi kan ikke se at dette er en godt innarbeidet praksis på skolen, men vi vurdere at arbeidet som har ført til at klasseledelse ble valgt om tema, har form av en skolebasert vurdering. Den skolebaserte vurderingen skal være skolens vurdering av seg selv. Når det legges opp til at det blir gjort, kan selvsagt også skoleeier be om vurdering av et annet område.

Gjennom innsendt dokumentasjon og det som kommer fram i intervjuene, ser vi at den skolebaserte vurderingen i sammenheng med valg av klasseledelse som tema, bygger på en bred og samlet vurdering med grunnlag i de informasjonskilder skolen har. Vi hører om en praksis hvor den informasjon kildene gir, er gjenstand for drøfting og refleksjon.

Fylkesmannens konklusjon

Skolen velger tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse.

(9)

2. Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og

gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet.

Skolen skal identifisere endringer som kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene.

Endringer kan være både innenfor organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen i det valgte temaet for skolebasert vurdering.

Vi ser at skolen har en kultur for refleksjon over egen praksis. Mye av dette arbeidet gjøres på trinn-nivå. Vi ser færre eksempler på en vurdering som er på et overordnet skolenivå. Fra ansatte formidles likevel at de har erfaringer fra kollektiv refleksjon i arbeidet med blant annet klasseledelse. Her ser vi at skolen har lagt til rette for vurderinger på organisasjonsnivå. I intervju kommer det fram at noen av de ansatte uttrykker ønske om at dette blir en praksis som det legges mer til rette for.

I EVS vises det til at de ser mest positive endringer i forhold til organisering og

tilrettelegging i form av tydelig klasseledelse og organisering av skoledagen. Eksempler her er tydelig start på økter, alle lærere er på plass når elevene kommer, roligere elever som kommer inn i klasserommet og oppstart av trivselsagentordning. Skolens ledelse peker på at de kontinuerlig vurderer organisering av skoledagen og tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen. Det er fokus på dette på planleggingsdager,

elevsamtaler, foreldresamtaler, teamarbeid på trinn, arbeid på tvers av trinn og på foreldremøter. Arbeidet i UiU og sammen med VK har bidratt til at klasseledelse har vært løftet fram som satsingsområde.

I intervjuene kommer det fram at de tiltakene som er satt i verk i arbeidet med

klasseledelse har gitt positive endringer. Noen av de ansatte antyder at skolen er på god veg fra en praksis hvor den enkelte vurderer til en større grad av kollektive vurderinger.

I tillegg til de endringene som er beskrevet om klasseledelse vises det også til arbeidet med trivselsagenter. I den sammenhengen har elevene evalueringsmøter /

oppsummeringsmøter hver uke med skolens ledelse. Ansatte tar opp erfaringene fra trivselsagentene på sine morgenmøter på tirsdager. Her har de fått en rutine som gjennomføres for at det skal være til elevenes beste. Det beskrives som at de stadig er på leting etter å gjøre ting bedre. Samtidig er det noen som sier at de er usikre på om dette arbeidet er satt nok i system.

I dokumentasjonen ser vi eksempler på at de tiltakene som nevnes, er beskrevet.

Eksempler på dette er vurderingen av utbytte i veiledningsperioden for VK16, noe gjengis i informasjonsmappa for alle ansatte for dette skoleåret og i rapporten etter ekstern skolevurdering ser vi hva skolen har sagt er tegn på god praksis som de ble vurdert etter. Skjemaet til bruk ved medarbeidersamtaler viser at klasseledelse også er tema i disse samtalene. Oppvekstmeldinga inneholder deler av informasjon om arbeidet med klasseledelse.

Vi ser at arbeidet med klasseledelse bidrar til å identifisere hva som kan gjøres for å øke elevenes måloppnåelse. Vi ser også at det vurderes flere typer tiltak. De peker på at noen av tiltakene skal beholdes fordi de fører til et bedre læringsmiljø for elevene.

Vi erfarer at det er noe varierende praksis for om det vurderes endringer for skolen som helhet på systemnivå, men også her vil arbeidet med klasseledelse være det som

tydeligst bekrefter at skolens praksis på dette området er innenfor regelverket.

(10)

Skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene.

3. Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen.

Hvis skolen gjennom en skolebasert vurdering avdekker forbedringsområder, må skolen følge opp dette.

Ledelsen må sørge for at den skolebaserte vurderingen får konkrete følger, enten

gjennom enkelttiltak, ved å starte et konkret utviklingsarbeid, eller ved å opprettholde og eventuelt forsterke eksisterende praksis.

I de fleste EVSene bekreftes det at de følger opp endringer som settes i verk. Det er likevel lite beskrivelse av hvordan dette skjer, og både skolens ledelse og en av lærergruppene sier at de har litt å jobbe med her og at de ønsker å sette dette mer i system.

I intervjuene kommer det fram at arbeidet med klasseledelse stadig tas opp. Det vises til at rektor er flink til å ha fokus på det de har blitt enige om og jevnlig minner om arbeidet med dette. Arbeidet med visjonen blir også tatt opp jevnlig. Det vises til at

personalmøtene er et viktig forum i denne sammenhengen. Det er spesielt større tema som tas opp her. Det vises til konkrete forhold som følges opp, for eksempel at voksne skal ha refleksvester og være ute til rett tid når de har inspeksjonsansvar og at det er satt ned en gruppe som skal se på utereglene og komme med forslag som så tas opp i kollegiet.

Noen peker på at de ikke har så mye dokumentasjon på dette arbeidet. Dokumentasjon er ikke et krav, men kun viktig for å sikre at alle kjenner til og forholder seg til det de har blitt enige om. Vi kan likevel se at deler av arbeidet er dokumentert slik som i

vurderingen av utbytte av veiledningsforholdet i VK16 og i notater som viser hva som skal kjennetegne en 10. klassing fra Røyrvik og hva som er god klasseledelse.

I denne sammenhengen ser vi etter de endringer som har kommet fram gjennom det vi ser på som en skolebasert vurdering. Skolen viser at de gjennom kollektive prosesser jobber med å utvikle skolens praksis innenfor både arbeidet med klasseledelse og visjon.

Med bakgrunn i informasjon som kom fram under det stedlige tilsynet, ser vi at det fra ansattes side oppleves at tiltak følges opp.

Skolen følger opp de endringer som framkommer i den skolebaserte vurderingen.

(11)

4. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering

Berørte parter skal involveres både i analyse, oppfølging av analysen, og arbeid med tiltak. Det å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema.

I egenvurderingen er det noe ulike oppfatninger av om det er bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Vi har valgt å bruke arbeidet med klasseledelse som et eksempel på dette arbeidet på skolen. Her er det bred medvirkning fra ansatte, da alle ansatte og ledelsen har bidratt i arbeidet. Det vises i intervju til at også FAU har vært litt med i arbeidet da de har fått informasjon og mulighet til å uttale seg på foreldremøter og i foreldresamtaler. Skolen har også hatt med en ekstern instans som politiet i deler av arbeidet. Ansatte på barnehagen har delvis vært involvert.

På spørsmål om elevene blir involvert i arbeidet svares det både i EVSene og i intervju at her kan skolen bli bedre. Trivsel og læring blir tatt opp på elevrådsmøter. Ellers er det en praksis for at elevrådet kan komme med brev hvor de kan søke om ulike tiltak. Det presiseres at alle innspill fra elevene tas på alvor. I arbeidet med UiU og VK ble elevene involvert. Elevene er med på spørreundersøkelser og samtaler med rektor i forbindelse med klasseledelse, men skolen opplever at de har noen utfordringer med å bruke

elevdata fra undersøkelser da de har en liten elevgruppe og at svar ofte kan gjenkjennes.

Ellers er det elevene som er trivselsagenter og som i den sammenhengen har ukentlige møter med skolens ledelse.

I intervju med elevene viser de til at de i elevrådet jobber med litt av hvert, men mest med saker som handler om elevenes trivsel. De opplever ikke at skolen spør om hva de som elever mener om opplæringen eller skolemiljøet. De viser til at de ikke får

informasjon om gjennomførte nasjonale prøver eller elevundersøkelsen, men at de i elevsamtalene blir spurt om trivsel og at de også fyller ut et skjema om dette. Elevene mener at de kunne gitt råd om hvordan lærerne kan gjøre undervisningen mer

spennende gjennom å variere arbeidsmetodene mer. Elevene er alle kjent med at de før foreldresamtalene får et skjema hvor de kan krysse for hvordan lærerne legger opp undervisningen og om noen eller de selv blir mobbet. De er usikre på om alle svarer ærlig på disse spørsmålene, og de opplever at skjemaene gås veldig raskt gjennom.

Informasjonen elevene kommer med, stemmer godt med det som mange av de andre som ble intervjuet, gir uttrykk for, nemlig at de har noe å gå på i forhold til å involvere elevene i en skolebasert vurdering. Det er likevel slik at det ikke for alle tema er aktuelt å involvere elevene. For temaet klasseledelse kan elevene involveres. Det vises til at det er elevene som er trivselsagenter og som gjennom det har ukentlige evalueringsmøter med skolens ledelse. Vi ser derfor at elevene trekkes med i noe av arbeidet, men at de selv ikke har en opplevelse av det. Vi er av den oppfatning at en tydeliggjøring av hva skolebasert vurdering er, og når og hvor elevene har en rolle, vil hjelpe elevene til å se når de faktisk blir involvert.

En god skolebasert vurdering forutsetter at skolen har et tolkningsfellesskap som kan sikre en troverdig og pålitelig analyse. Berørte parter skal involveres både i analyse, oppfølging av analysen og arbeid med tiltak. Alt etter valg av tema kan berørte parter også omfatte elever og foresatte. En bred og representativ medvirkning innebærer at skolen har etablert velfungerende møtearenaer for hele skolens personale. Skolebasert vurdering er altså noe mer enn team- og/eller trinnbasert vurdering.

(12)

Vi ser at skolen har lagt til rette for en struktur for tolkningsfellesskap gjennom felles møtearena hvor skolebasert vurderingsarbeid kan skje. Gjennom tilsynet har vi erfart at skolen ikke benytter begrepet skolebasert vurdering, og at det derfor er noe usikkerhet blant ansatte knyttet til om det er dette som gjennomføres. De møtearenaene som skolen har, benyttes både til refleksjon over daglig praksis og til drøftinger som har en form som skolebasert vurdering. Vi konkluderer derfor med at skolen gjennom det

samlede arbeidet på dette området, har en bred og representativ medvirkning i arbeidet.

Skolen har en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.

5. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig

I EVSene sier alle at de ikke gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig, men at dette er noe de vil få på plass. I forståelsen av hva som ligger i jevnlig, kommer det gjennom intervjuene fram at det oppfattes noe ulikt. I et intervju vises det til at det er det som skjer daglig opp mot den enkelte elev, mot klasser, mot foreldre og i samarbeid med ulike hjelpeinstanser som oppfattes som jevnlig. I andre intervju kommer det fram at ansatte mener at det ikke kan gjennomføres for ofte, da det lett kan bli overfladisk. Det framheves at det er viktig å ha fokus på et område over tid. Noen mener at jevnlig kanskje er årlig, men at det er vanskelig å si etter som de ikke har en klar forståelse av begrepet skolebasert vurdering. I noen av intervjuene kommer det fram at de er kjent med at skoleeier har laget utkast til rutine for skolebasert vurdering, og at det var planlagt å gjennomføre denne i vår. Dette er ikke gjennomført per dato for det stedlige tilsynet.

I intervjuene hører vi at skolen har et årshjul som viser når det skal gjennomføres nasjonale prøver, kartleggingsprøver, foreldremøter, halvårsvurderinger med videre.

Planlagte personalmøter og planleggingsdager står også listet opp i årshjulet. Røyrvik skole har en informasjonsmappe som alle ansatte får før skolestart om høsten. Her ser vi at alle planleggingsdager og personalmøter står nevnt. Videre er alle aktiviteter som gjennomføring av nasjonale prøver, kartleggingsprøver, faglige tester og kartlegginger, tentamener, eksamener, samt at det skal gjennomføres vurdering av

undervisningsmetoder, innhold, organisering, tiltak og tilpasset opplæring fastsatt. I tillegg har aktivitetsplanen mange andre type aktiviteter som også er ivaretatt i denne sammenhengen. Det vises her til at f.eks. resultat av nasjonale prøver og kartlegginger skal gjennomgås på team. Det som omtales i denne sammenhengen kan være

kunnskapsgrunnlag til den skolebaserte vurderingen, men vi kan ikke se hvor det foretas en bred og samlet vurdering av elevenes utbytte av opplæringen. I de rettslige kravene, har vi vist til hvordan skolen hovedsakelig gjennom arbeidet med klasseledelse, har oppfylt regelverket. I spørsmålet om jevnlighet kan vi ikke se av EVSer eller

dokumentasjon eller gjennom intervjuene høre at det beskrives en praksis som viser at skolen gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig.

I oppvekstmeldingen for Røyrvik kommune for 2018 viser skoleeier til at i løpet av

inneværende skoleår skal rutine for skolebasert vurdering innarbeides i praksis. Skoleeier har utarbeidet et utkast til system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved Røyrvik skole. I denne ser vi at det legges opp til at skolebasert vurdering skjer årlig, og

(13)

at resultater av denne skal formidles ved et utviklingsbesøk hvor skoleeier møter skolen i løpet av mai måned. Systemet for skolebasert vurdering inneholder også et årshjul for det som skal skje på skolenivå. Her ser vi blant annet at det på personalmøter skal være refleksjon over resultater. Også utviklingsdialogen er beskrevet i et eget dokument hvor den skolebaserte vurderingen blir omtalt. Denne dialogen er ikke gjennomført på

tidspunktet for det stedlige tilsynet.

Vi ser at forståelse av jevnlighet blant ansatte varierer. Vi kan heller ikke se at praksis så langt følger opp kravet til at den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres jevnlig.

Praksis er heller ikke i tråd med kommunens oppvekstmelding, system for skolebasert vurdering eller plan for utviklingsdialog, og heller ikke med lovkravet i § 2-1 i forskrift til opplæringsloven.

Skolen gjennomfører ikke skolebasert vurdering jevnlig.

(14)

4. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd

4.1 Rettslige krav

Kommunen (skoleeier) skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i

opplæringsloven med forskrift blir oppfylt. Videre skal skoleeier ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Dette følger av opplæringsloven § 13- 10.

Systemets utforming og omfang kan skoleeier bestemme på bakgrunn av lokale forhold, egne risikovurderinger og skoleeiers og skolenes organisering. For at et system skal være forsvarlig, må det være egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet må også sikre at det blir satt i gang tiltak som er tilstrekkelige til å rette opp i slike forhold. Nedenfor har vi konkretisert kravene som skoleeier må oppfylle, for at systemet skal være forsvarlig i samsvar med opplæringsloven § 13-10.

Skoleeier må skaffe seg informasjon

Skoleeier må sørge for å ha oppdatert kunnskap om skolenes gjennomføring slik at skoleeier kan vurdere om skolene oppfyller kravene i opplæringsloven med forskrifter.

Informasjonen som blir innhentet, må være relevant og dekkende for kravene i regelverket på det området som skal vurderes.

Skoleeier må vurdere skolenes gjennomføring opp mot regelverket

Skoleeiere må bruke informasjonen de innhenter om skolenes gjennomføring, til å vurdere om gjennomføringen er i samsvar med opplæringsloven med forskrift. Skoleeier må vite hvilke krav regelverket stiller på ulike områder, og må ha en riktig forståelse av kravene. Dette betyr at skoleeier må skaffe seg tilstrekkelig regelverkskompetanse.

Skoleeier må sørge for varige endringer når praksis bryter med regelverket

Skoleeier må sette i verk egnede tiltak for å rette opp skolenes gjennomføring når denne ikke er i samsvar med regelverket. For at tiltak skal være egnet og gi varig endring, må de være innrettet slik at de bidrar til at bruddet ikke skjer på nytt. En årsak til brudd på regelverket kan være at skolene ikke har tilstrekkelig kunnskap om regelverket. En annen årsak kan være at de mangler kompetanse i å anvende regelverket. Skoleeier må i slike tilfeller vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å øke kunnskapen eller å øke kompetansen.

Videre må skoleeier følge opp at tiltakene faktisk fører til at skolene endrer

gjennomføringen i samsvar med kravene i regelverket slik at endringene blir reelle og varige. Dette betyr at skoleeier både må hente inn informasjon om at tiltak blir iverksatt, og at de virker i samsvar med intensjonen. Skoleeier må følge opp helt til skolenes gjennomføring er blitt i samsvar med opplæringsloven med forskrifter.

(15)

Skoleeier må innhente tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis Skoleeier må innhente nok informasjon til på en forsvarlig måte å kunne vurdere om skolenes gjennomføring er i samsvar med regelverket. Videre må skoleeier også

innhente nok informasjon til å kunne følge opp at tiltakene har gitt reelle endringer. Hva som er tilstrekkelig informasjon, vil avhenge av hvilke funn skoleeier gjør i de ulike faser av informasjonsinnhentingen. Dette krever at skoleeier har et minimum av informasjon fra alle områder som er regulert av regelverket. Dersom innhentet informasjon indikerer at gjennomføringen ikke er i samsvar med regelverket, må skoleeier skaffe seg mer informasjon for å få avklart dette.

Skoleeier må jevnlig innhente og vurdere informasjon om gjennomføringen. For å ha et effektiv system som er treffsikkert og innhenter tilstrekkelig informasjon ofte nok, må skoleeier foreta gode vurderinger av risiko. Områder der skoleeier tidligere har sett at det har vært brudd på regelverket, kan indikere høy risiko. Det samme gjelder områder der skoleeier har utarbeidet få retningslinjer for skolenes praksis, eller har hatt få tiltak for å øke kompetansen i forståelse og bruk av regelverket. Basert på slike avveininger må skoleeier ta stilling til hvor ofte og hvor omfattende skoleeier skal kontrollere skolenes praksis på ulike områder. Dersom brudd på regelverket foregår over lang tid uten å bli avdekket og fulgt opp av skoleeier, vil ikke skoleeiers risikovurderinger og system være forsvarlig.

Å ha et system betyr at skoleeier må arbeide systematisk og kunne dokumentere og begrunne de valg og prioriteringer som skoleeier har gjort.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon

Fylkesmannen har mottatt egenvurderingsskjemaer (EVS) som er utfylt av skoleeier og skolens ledelse. I tillegg har vi mottatt tre dokumenter som skoleeier knytter til arbeidet med skolebasert vurdering. Dette er oppvekstmeldingen 2018 for Røyrvik kommune, utkast til system for skolebasert vurdering i Røyrvik kommune og utviklingsdialogen 2019 for Røyrvik skole. Dokumenter fra skolen har også betydning her, slik som informasjonsmappen for Røyrvik oppvekstsenter og ståstedsanalysene.

Ut over den skriftlige dokumentasjonen, baserer våre vurderinger seg på informasjon fra intervju med skolens ledelse og skoleeier.

1. Skoleeier må skaffe seg informasjon

Skoleeier skal sørge for å ha tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere om skolen gjennomfører skolebasert vurdering i tråd med lovkravet. Vi ser her etter skoleeiers forsvarlige system, og at det fungerer etter intensjonen. Et forsvarlig system skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og det skal sikre at det blir satt i verk tiltak der det er nødvendig. Systemet forutsetter jevnlig

resultatoppfølging og vurdering av om regelverket følges.

I EVS hører vi at det for inneværende skoleår er første skoleår hvor de skal prøve ut ny rutine for skolebasert vurdering. I den politiske behandlingen av oppvekstmeldingen for 2018, ble det gitt føringer for at det skal utarbeides systematisk skolebasert vurdering.

(16)

Skolens ledelse er av den oppfatning at skoleeier ikke innhenter informasjon om hvordan skolen gjennomfører skolebasert vurdering eller hvordan elevene blir involvert i dette arbeidet. Skoleeier viser også til at det er planlagt en dialog med elevrådet og at de kan vurdere andre typer refleksjonsspørsmål, men at de til nå har liten kunnskap om elevene blir tatt med i skolens arbeid med skolebasert vurdering.

I intervjuene hører vi at politisk skoleeier får årsmeldingen fra skolen, og at skolen også bidrar inn i oppvekstmeldingen som er den lovpålagte tilstandsrapporten. Skolens ledelse påpeker at de har en god dialog og jevnlige møter med skoleeier. De blir alltid bedt om å komme med innspill i aktuelle saker. De viser også til at det er utarbeidet en plan for arbeidet med skolebasert vurdering og at denne kommer fra skoleeier. I forhold til

elevene, så ber skoleeier om at skolen får inn elevenes svar på spørsmål som skal brukes i oppvekstmeldingen.

Skoleeier viser til at de i Røyrvik ikke har hatt et system for skolebasert vurdering, men at det jobbes med dette nå. Det er laget utkast til rutiner og maler, men dette er ikke tatt i bruk. Det beskrives et system hvor skolen i forkant av utviklingsdialogen som skal skje i mai, skal være gjennomført en skolebasert vurdering. I utviklingsdialogen skal det være en dialog med elever, ansatte og ledelse. Tema skal være det som politisk skoleeier har bedt om og det som skolen har vurdert som relevant i den skolebaserte vurderingen.

Utviklingsdialogen foregår som et dagsbesøk på skolen med fokus på skolebasert vurdering, status på utviklingsmål og utarbeidelse av nye utviklingsmål. Vi ser at det systemet som beskrives for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved Røyrvik skole, vil bidra til å gi skoleeier informasjon til å vurdere om skolebasert vurdering blir

gjennomført etter intensjonen.

Vi ser av dokumentet oppvekstmelding 2018 at det vises til at rutine for skolebasert vurdering skal være innarbeidet i praksis i løpet av inneværende skoleår. Videre ser vi også at arbeid med klasseledelse er ett av satsingsområdene på skolen innenfor temaet læringsmiljø. Dette stemmer overens med det vi har fått fram gjennom å ettergå lovkravet om skolebasert vurdering på skolenivå. Vi kan også lese ut av

oppvekstmeldinga, at den skolebaserte vurderingen skal skje i tidsrommet februar til april. I intervju kommer det fram at skolebasert vurdering skal skje årlig, men at det omfattende arbeidet med ståstedsanalyse kan skje hvert tredje eller fjerde år. Utkastet til rutinen for skolebasert vurdering viser sammenhengen mellom arbeidet med

skolebasert vurdering på skolenivå, utviklingsdialogen mellom skoleeiernivå og skolen og oppvekstmeldingen som skal vise hvilke områder skolen har som utviklingsområde etter det som kom fram gjennom den skolebaserte vurderingen. Dette vil sikre at skoleeier har tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere om skolen gjennomfører skolebasert

vurdering i tråd med regelverket. På selve tilsynstidspunktet er denne rutinen ikke en innarbeidet praksis i kommunen. Vi kan derfor ikke konkludere med at skoleeier har skaffet seg tilstrekkelig informasjon til å vurdere om skolens praksis er i tråd med regelverket.

Skoleeier har ikke et forsvarlig system som sikrer at han skaffer seg tilstrekkelig informasjon om hvordan skolen gjennomfører skolebasert vurdering.

(17)

2. Skoleeier må vurdere skolenes gjennomføring opp mot regelverket

Skoleeiere må bruke informasjonen de innhenter om skolens gjennomføring, til å vurdere om gjennomføringen er i samsvar med forskrift til opplæringsloven. I denne

sammenhengen er skoleeiers regelverksforståelse også viktig.

I EVS viser skoleeier til at regelverket er kjent. Dette blir bekreftet gjennom intervju og gjennom utkast til dokument om skolebasert vurdering. Skoleeier arbeider med å få på plass et system for å analysere egen virksomhet på skolenivå. Dette skal bidra til at skolen analyserer et relevant område sett ut fra aktuelle data.

Gjennom det systemet som skoleeier legger opp til, skal resultater fra den skolebaserte vurderingen gjøres rede for under utviklingsbesøket mellom skoleeier og skolen i mai hvert år. Dette vil sikre at skoleeier skaffer seg informasjon om skolens arbeid med skolebasert vurdering. Denne informasjonen kan brukes til å vurdere om skolens praksis oppfyller kravene i regelverket. I EVS viser skoleeier til at dette vil gi et greit bilde av hvordan skolebasert vurdering gjennomføres. I intervjuene kommer det fram at dagens praksis ikke er innenfor. Det skisseres at det jobbes godt med kunnskapsgrunnlaget, men at dette hovedsakelig skjer på trinnene og at det ikke løftes på skolenivå. Vi har tidligere vist til at det innenfor området klasseledelse er gjort et vurderingsarbeid som har form som en skolebasert vurdering, men at vi ikke ser at dette skjer jevnlig. Dette er det samme som skoleeier selv påpeker i intervju.

Vi ser at det planlagte systemet for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved

Røyrvik oppvekstsenter kan gi skoleeier tilstrekkelig informasjon til å vurdere om dette er innenfor regelverket. På selve tilsynstidspunktet er denne rutinen og påfølgende

utviklingsdialog ikke en innarbeidet praksis i kommunen. Vi kan derfor ikke konkludere med at skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere om skolens praksis er i tråd med regelverket.

Skoleeier har ikke et forsvarlig system for å vurdere om gjennomføringen av skolebasert vurdering er i tråd med regelverket.

3. Skoleeier må sørge for varige endringer når praksis bryter med regelverket Hvis skoleeier gjennom å skaffe seg informasjon om skolens arbeid med skolebasert vurdering og vurdering av denne, ser at gjennomføringen ikke er i samsvar med regelverket, skal de sørge for at dette rettes opp. Igangsatte tiltak skal vurderes for å sikre at de gir ønsket effekt og at skolens praksis blir i tråd med regelverket.

I EVS viser skolens ledelse til at de forventer å få tilbakemelding fra skoleeier hvis det er noe som bør endres. De viser til at de har en god dialog og at de eventuelt kan ta slike forhold der. Skoleeier viser til at dette ikke er prøvd ut i praksis ennå, men at målet er at rutinen skal være slik at det kan kreves en endring i praksis ved behov.

(18)

I intervjuene kommer det fram at skoleeier deltar på en del personalmøter og bidrar til at det lages dokumentasjon ved behov. Skoleeier selv viser til at det er laget utkast til et system og at dialogbesøket som skal gjennomføres i mai, gir en mulighet til å gå

gjennom hva de har av praksis og hvilke tiltak som eventuelt må settes i verk. Dette vil skje i en dialog mellom skoleeier og skolen. Det som kommer fram her, skal gå til det politiske nivået.

Vi ser i dokumentene utkast til skolebasert vurdering i Røyrvik kommune,

utviklingsdialog 2019 og oppvekstmeldingen 2018 at de viser til den samme strukturen som beskrives i EVS og intervju. Vi er av den oppfatning at dette vil være et godt redskap for å sikre at varige endringer settes i verk hvis det oppdages at praksis bryter regelverket. På selve tilsynstidspunktet er denne praksisen ikke innarbeidet og derved ikke i tråd med skoleeiers krav til et forsvarlig system.

Skoleeier har ikke et forsvarlig system som sørger for at det settes i verk varige endringer hvis praksis bryter med regelverket.

4. Skoleeier må innhente tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis

Her ser vi etter om skoleeier både har et system som gjør at det innhentes tilstrekkelig informasjon, og at dette skjer ofte nok, for å kunne følge med om skolen har en praksis i tråd med regelverket. Hvor ofte og detaljert avhenger av om det er gitt retningslinjer for skolene i kommunen på det aktuelle området, og om det er satt i verk tiltak for å øke forståelsen og bruken av regelverket.

I EVS viser skoleeier til at både resultater og funn av den skolebaserte vurderingen skal gjennomgås i utviklingsdialogen. Da vil eventuelle avvik avdekkes. Målet er at systemet skal bidra til å iverksette tiltak når kravene til skolebasert vurdering ikke er oppfylt. Det vises her også til utviklingsdialogen som skal gi retning videre, og at det i denne

sammenhengen skal konkluderes på eventuelle nye tiltak som kan bety endring i praksis.

I intervju vises det til at skolen har en god dialog med skoleeier, men de ser også at de kan utveksle mer informasjon om hva som skjer. Skoleeier har kontor på

oppvekstsenteret inntil to dager per uke. Da utveksles mye informasjon.

Utviklingsbesøket er likevel ikke gjennomført slik det er skissert i sin helhet. Skolens ledelse gir uttrykk for at nye utviklingsmål er klasseledelse, lesing og fagfornyelsen.

Skoleeier viser imidlertid til at utviklingsbesøket ikke er gjennomført, men at det

planlegges i løpet av våren. Han mener videre at det skisserte systemet for skolebasert vurdering, vil oppfylle kravene. Systemet skal sikre dialogen mellom administrasjon og politikk.

Vi ser systemet som legges til grunn for arbeidet med skolebasert vurdering i Røyrvik kommune gjennom oppvekstmeldingen, systemet for skolebasert vurdering og

kvalitetsutvikling og utviklingsdialogen. Det skal brukes tid på å få systemet

implementert i organisasjonen i løpet av våren. Vi ser at det er gode intensjoner om dette, men at det på tidspunkt for det stedlige tilsynet ikke er gjennomført.

(19)

Skoleeier har ikke et forsvarlig system som sikrer at det innhentes tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis.

5. Frist for retting av regelverksbrudd

Fylkesmannen har i kapitlene 3 og 4 konstatert brudd på regelverket. Dette er et

forhåndsvarsel om vedtak etter forvaltningsloven § 16. Formålet med forhåndsvarslet er å avklare misforståelser og rette eventuelle feil.

Frist for retting er 31.10.2019. Før fristen må dere sende oss en erklæring om at forholdene er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddene er rettet.

Hvis dere ikke har rettet regelverksbruddene før rettefristen, vil vi vedta pålegg om retting. Et pålegg om retting er et vedtak som dere kan klage på, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen:

Skolebasert vurdering

Røyrvik kommune må sørge for at Røyrvik skole jevnlig vurderer i hvilken grad

organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til

opplæringsloven § 2-1.

Røyrvik kommune må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig.

System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd

Røyrvik kommune som skoleeier må sørge for å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at Røyrvik skole gjennomfører skolebasert vurdering etter forutsetningen, jf.

opplæringsloven § 13-10 og forskrift til opplæringsloven § 2-1.

Røyrvik kommune må i denne forbindelse:

a. skaffe seg informasjon om hvordan skolene gjennomfører skolebasert vurdering b. bruke informasjon om skolebasert vurdering til å vurdere om skolenes

gjennomføring er i samsvar med opplæringsloven med forskrift og bruke vurderingene av skolenes gjennomføring til å sørge for at den samsvarer med opplæringsloven med forskrift

c. følge opp at skolene har endret sin praksis slik at den er i samsvar med opplæringsloven med forskrift

d. innhente tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp gjennomføring som ikke er i samsvar med opplæringsloven med forskrift

Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

(20)

Steinkjer, 03.07.2019 Gunn Oddny Olsen Haugen Tilsynsleder

Fylkesmannen i Trøndelag

(21)

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Egenvurdering fra lærere på 1.-4. trinn

 Egenvurdering fra skolens ledelse

 Egenvurdering fra skoleeier

 Ekstern skolevurdering – rapport

 Ekstern skolevurdering av skolen – informasjon til ansatte

 Ekstern skolevurdering – presentasjon av rapport

 Hva er god klasseledelse i Røyrvik

 Infomappen 16-17

 Kjennetegn på en 10. klassing

 Medarbeidersamtaler 18-19

 Planleggingsdag 17 – veilederkorpset

 Planleggingsdager 2018 Røyrvik

 Veilederkorpset – vurdering av utbytte

 Visjon for oppvekstsentret

 Ståstedsanalyse 2016

 Ståstedsanalyse 2018

 Utkast – 2019 – rutine skolebasert vurdering

 Oppvekstmeldingen 2018 Røyrvik

 Utviklingsdialogen Røyrvik oppvekstsenter

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 07.05.2019.

Det ble avholdt intervjuer med:

 Elevgruppe fra 8.-10. trinn

 Lærergruppe fra 1.-4. trinn

 Representanter fra skolens ledelse

 Avdelingsleder oppvekst/skoleeier