Barnehage- og utdanningsavdelingen
TILSYNSRAPPORT
Skolebasert vurdering
Nes kommune Neskollen skole
04. august 2015
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ... 3
1. Innledning ... 5
2. Om tilsynet med Nes kommune – Neskollen skole ... 5
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 5
2.2 Tema for tilsynet... 5
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 6
2.3.1 Egenvurderingsskjemaer (EVS) ... 6
2.3.2 Lesehjelp til tilsynsrapporten ... 7
3. Skolebasert vurdering ... 8
3.1 Rettslig krav ... 8
3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger ...10
3.2.1 Skolens kunnskapsgrunnlag ...10
3.2.2 Organisering av arbeidet med skolebasert vurdering ...13
3.3 Oppsummering og vurdering ...18
3.4 Fylkesmannens konklusjon ...21
4. Retting av lovbrudd ...22
5. Kommunens frist til å rette ...23
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...24
Sammendrag
Tema og formål
Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering.
Tilsynet med Neskollen skole omhandler skolebasert vurdering. Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering
har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse
avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer
sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen
gjennomfører vurderingen jevnlig
Gjennom kontroll med om skolen følger lovkravene på disse områdene, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp.
Gjennomføring
Tilsynet ble åpnet gjennom brev av 2. mars 2015. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder skoleledelsens og utvalgte læreres egenvurdering, samt opplysninger fra intervju.
Det ble gjennomført åpningsmøte 10. mars 2015 og intervju med rektor, assisterende rektor og lærere fra 4., 5. og 7. trinn 30. mai 2015.
Fylkesmannen avholdt sluttmøte 15. juni 2015. Kommunen svarte på forhåndsvarsel og foreløpig tilsynsrapport i brev av 16. juni 2015.
Avdekkede lovbrudd
Fylkesmannen har avdekket manglende etterlevelse av regelverket, og Nes kommune må se til at Neskollen skole oppfyller kravene i forskrift til opplæringsloven § 2-1 første setning når det gjelder skolebasert vurdering. Se rapportens kapittel 4.
Gjennom forhåndsvarsel og denne tilsynsrapporten kan følgende pålegg bli aktuelt å vedta:
Nes kommune må i denne forbindelse se til at:
- Neskollen skole vurderer hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi
informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle elevgrupper
- Neskollen skole bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanen
- Neskollen skole vurderer organiseringen tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse
- endringer blir iverksatt hvis den skolebaserte vurderingen ved Neskollen skole viser behov for endringer
- det er bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering på Neskollen skole
- Neskollen skole har en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres
- rutinen ved Neskollen skole for gjennomføringen av skolebasert vurdering er i samsvar med spørsmål 1 til 7 i EVS
Status på rapporten og veien videre
Dette er en endelig tilsynsrapport, og frist for retting er 15. november 2015. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at ulovlige forhold er rettet, samt en kort redegjørelse for hvordan lovbrudd er rettet.
Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting.
1. Innledning
Fylkesmannen åpnet 2. mars 2015 tilsyn med skolebasert vurdering ved Neskollen skole – Nes kommune.
Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne
tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og
veiledningssamlinger.
Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for tilsynsrapporten.
2. Om tilsynet med Nes kommune – Neskollen skole
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler
Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.
kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er
myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.
I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.
2.2 Tema for tilsynet
Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av
opplæringen.
Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996).
1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/
Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen.
Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering
har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse
avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer
sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen
gjennomfører vurderingen jevnlig
Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende
organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått.
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet
Tilsyn med Nes kommune ble åpnet gjennom brev av 2. mars 2015. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.
Gangen i tilsynet:
mottak av dokumentasjon fra Neskollen skole, april 2015
åpningsmøte på Neskollen skole, 10. mars 2015
intervju på Neskollen skole, 30. mai 2015
varsel om pålegg og foreløpig tilsynsrapport, datert 11. juni 2015
sluttmøte 15. juni 2015
frist for tilbakemelding på varsel om pålegg og foreløpig tilsynsrapport 25. juni 2015
kommunens svar på forhåndsvarsel og foreløpig rapport i brev av 16. juni 2015 Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervjuer, se vedlegg.
2.3.1 Egenvurderingsskjemaer (EVS)
Dette tilsynet benytter egenvurderingsskjemaer for å innhente informasjon. Det bærende hensynet i denne selvevalueringen er kompetanseheving og igangsetting av prosesser på skolen og hos skoleeier, Nes kommune.
Egenvurderingsskjemaet i dette tilsynet inneholder åtte kontrollspørsmål knyttet til skolebasert vurdering. Svarene skal gis som JA eller NEI, og ha begrunnelse og kildehenvisninger. Kildene det vises til, er en del av dokumentasjonen som Fylkesmannen vurderer i tilsynet (se vedlegg).
Når egenvurderingsskjemaene heretter omtales i denne tilsynsrapporten, har Fylkesmannen benyttet forkortelsen EVS.
Egenvurderingsskjemaene er besvart av:
rektor
assisterende rektor
tre kontaktlærere - 4., 5. og 7. trinn (et skjema hver)
2.3.2 Lesehjelp til tilsynsrapporten
Når begrepet rutiner står i enkelte overskrifter i rapportens kapittel 3, menes skriftlig dokumentert prosedyre eller fremgangsmåte. Rutiner skal være skriftliggjort for å være personuavhengig. Med implementert menes at rutinen er kjent og blir systematisk anvendt over tid i skolens daglige virke.
For de spørsmålene hvor det ikke er krav til skriftlighet, har Fylkesmannen basert sin konklusjon på en sannsynlighetsvurdering. Grunnlaget for sannsynlighetsvurderingen er både EVS, øvrig dokumentasjon og intervjuer.
Kapittel 3 har følgende inndeling:
Rettslige krav
Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger
Fylkesmannens konklusjon
Spørsmålene i EVS er referert i kapittel 3 og avspeiler de rettslige kravene.
Fylkesmannen konkluderer i forhold til hvert av spørsmålene med hvorvidt skolen oppfyller de rettslige kravene eller ikke.
3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav
Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven § 2-1 første setning.
”Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet…”
Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering.
Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som gir relevant informasjon om alle elevgrupper når målene i læreplanen, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene.
Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf.
forskrift til opplæringsloven § 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og
undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i
hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer.
Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om måloppnåelse.
Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at
måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene.
Skolen skal iverksette endring dersom det er behov for dette.
Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen.
Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.
Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med
konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig.
Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres.
Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til
gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning).
Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet.
Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen.
3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger
Fylkesmannens undersøkelser er basert på besvarte EVS, innsendt dokumentasjon som følger av EVS, og intervjuer. Videre har fylkesmannen i etterkant innhentet noen
utdypinger av svar og ytterligere vedlegg via e-post.
Samtlige har svart ja på alle kontrollspørsmålene i EVS.
3.2.1 Skolens kunnskapsgrunnlag
For å kunne vurdere om skolens arbeid bidrar til å nå målene i læreplanverket, må skolen vurdere sammenhengen mellom elevenes læringsutbytte, ressursbruken og arbeidsprosessene ved skolen. For å kunne gjøre dette må skolen etablere et
kunnskapsgrunnlag. Kildene for kunnskapsgrunnlaget må skolen velge ut fra hva som gir et godt bilde av skolen.
Ståstedsanalysen
I EVS viser både rektor og assisterende rektor til ståstedsanalysen som en del av skolens kildegrunnlag. Skolen har gjennomført fase en og fase to av ståstedsanalysen i 2014.
Fase tre (drøfting og analyse) er ikke gjennomført. I intervju med rektor ble det opplyst at arbeidet med ståstedsanalysen ikke var sluttført. Rektor opplyste i intervju at skolen har som mål å bli flinkere til å følge opp ståstedsanalysen. Rektor opplyste videre at svarene har blitt gjennomgått med personalet. I intervju var lærerne usikre på om de hadde vært med på drøfting av resultatene, de mente at det kanskje var blitt snakket om ståstedsanalysen i fellestid.
Fylkesmannen ser av dokumentet Resultater – oppfølging at noen forbedringsområder og tiltak ved skolen relateres til, og samsvarer med, ”røde områder” i ståstedsanalysen.
Fylkesmannen har også merket seg at disse forbedringsområdene og tiltakene faller sammen med områder det allerede er fokus på gjennom prosessen som har fulgt som følge av handlingsplanen Et løft for Nes-skolen. Denne prosessen er heretter omtalt som
”LØFT” i denne rapporten.
Ettersom analysedelen i ståstedsanalysen ikke er gjennomført, er det ikke mulig for Fylkesmannen å se hvordan man har kommet frem til forbedringsområdene og tiltakene som fremkommer av dokumentet Resultater – oppfølging.
Fylkesmannen ser at fase en og to i ståstedsanalysen gir et kildemateriale som er relevant for skolebasert vurdering. Fylkesmannen vurderer at skolen i noen grad bruker ståstedsanalysen til å vurdere måloppnåelse, og at fase en og to i ståstedsanalysen gir et kildemateriale som er relevant for den skolebaserte vurderingen. Fylkesmannen vurderer imidlertid at ståstedsanalysen uten fase tre, ikke er egnet til å dokumentere
sammenhengen mellom kunnskapsgrunnlaget, konklusjoner om måloppnåelse samt hvordan skolen vurderer organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen.
Kartleggingsprøver og nasjonale prøver
Rektor og lærerne viser flere ganger til nasjonale prøver, obligatoriske
kartleggingsprøver og andre kartleggingsprøver, både i EVS og i intervju. Nes kommune har, i tillegg til nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver, en rekke
kartleggingsprøver som skolene i kommunen skal gjennomføre.
I intervjuene kom det frem at lærerne er engasjerte i vurdering av kvalitet på deler av kartleggingsmaterialet. Både skolens ledelse og lærerne peker i EVS og intervjuer på at det er misnøye blant lærerne med noen av kartleggingsprøvene kommunen har pålagt skolen å bruke. Lærerne gir utrykk for at eldre prøver, som ikke fornyes, ikke gir god nok informasjon. Enkelte lærere har valgt å benytte andre kartleggingsverktøy. Lærerne gir imidlertid også uttrykk for at nyere og mer oppdaterte tester, både
kartleggingsprøver og nasjonale prøver, gir god og relevant informasjon om den enkelte elevs måloppnåelse.
Når det gjelder resultater fra nasjonale prøver fremgår det av dokumentet Resultater – oppfølging, at resultatene i lesing og regning hatt en svak fremgang siden 2013. Skolen vurderer imidlertid at resultatene fortsatt bør bli bedre. Høsten 2014 var resultatene fra nasjonale prøver på 5. trinn dårligere enn forventet. Dette førte til at skolen
omdisponerte ressurser.
Når det gjelder oppfølging av enkeltelever, har en av lærerne i EVS opplyst at man i utviklingssamtalen og elevsamtalene går i dybden på styrker og utfordringer til den enkelte elev. Dokumentene Skjema - fagvansker og Skjema fagvansker – matte viser rutiner for oppfølging av elever som skårer nær eller under bekymringsgrense.
Fylkesmannen vurderer at resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver brukes til å vurdere måloppnåelse. Fylkesmanne ser at kartleggingsprøver og nasjonale prøver gir relevant informasjon om elevenes måloppnåelse. Fylkesmannen vurderer også at skolen, basert på resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver, igangsetter tiltak knyttet til organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen. Dette gjelder både på organisasjonsnivå, gjennom omdisponering av ressurser, og inn mot den enkelte elev.
Elevundersøkelsen
I EVS har både rektor og assisterende rektor vist til elevundersøkelsen, som ett av
kunnskapsgrunnlagene skolen bruker i arbeidet med skolebasert vurdering. På spørsmål i EVS om kunnskapsgrunnlagets relevans, viser både rektor og assisterende rektor til svakheter ved elevundersøkelsen. I intervju fortalte både lærere og rektor at de mener elevundersøkelsen ikke egner seg for barnetrinnet, og at motivasjonen for å bruke undersøkelsen derfor er lav. Rektor opplyste at skolen har en egen undersøkelse som gir bedre informasjon.
I intervju opplyste lærerne at elevundersøkelsen for 5. trinn er gjennomført, men at man av tekniske årsaker ikke har fått ut resultatene av undersøkelsen. For 7. trinn opplyste de at det har vært snakket om resultatene på trinnmøter. Her har resultatene blitt sammenlignet med resultatene fra andre skoler.
Fylkesmannen har ikke sett at resultater fra elevundersøkelsen benyttes som
kunnskapsgrunnlag i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen mener selv at det er svakheter ved undersøkelsens relevans. Skolen opplyser at deres egen undersøkelse gir
bedre informasjon. Det er imidlertid ikke gitt opplysninger eller dokumentasjon som viser hvordan denne undersøkelsen er utformet eller hvordan den brukes.
Det er Fylkesmannens vurdering at elevundersøkelsen ikke benyttes som kunnskapsgrunnlag ved den skolebaserte vurdering.
Foreldreundersøkelsen
Både rektor og assisterende rektor har vist til undersøkelsen som en del av skolens kunnskapsgrunnlag. Assisterende rektor peker i EVS på at det var lav deltagelse, og stiller spørsmål ved om undersøkelsen da er relevant. Rektor skriver i EVS at deltagelsen er lav, og at det arbeides med å forbedre dette.
Fylkesmannen ser at deltagelsen i undersøkelsen er så lav at resultatene ikke har relevans som kunnskapsgrunnlag for den skolebaserte vurderingen. Fylkesmannen kan heller ikke se at det er gitt opplysninger som tilsier at resultater fra
foreldreundersøkelsen benyttes i den skolebaserte vurderingen.
Det er Fylkesmannens vurdering at foreldreundersøkelsen ikke benyttes som kunnskapsgrunnlag ved den skolebaserte vurderingen.
Skolevandring
Rektor og lærerne har i EVS beskrevet skolevandring som en del av kunnskapsgrunnlaget i den skolebaserte vurderingen ved skolen. I EVS peker assisterende rektor på at
skolevandring er en del av implementerte endringer som skal gi skolen en mer synlig ledelse. I intervjuet fortalte lærerne at skolevandring har blitt gjennomført. Lærerne fortalte videre at de etter at vandringen er gjennomført, får tilbakemelding på hvordan man er som klasseleder, det faglige «opplegget» i timen og hvordan klassen fungerer.
Fylkesmannen ser at skolevandring er et av tiltakene som er initiert gjennom ”LØFT”, gjennom skolens virksomhetsplan og gjennom dokumentet Resultater - oppfølging.
Etter Fylkesmannens vurdering er skolevandring et tiltak ved skolen. Det er imidlertid ikke gitt informasjon som viser at resultater fra skolevandring samles og systematiseres på en slik måte at de er relevante som kunnskapsgrunnlag ved skolebasert vurdering.
Det er Fylkesmannens vurdering at skolevandring ikke benyttes som kunnskapsgrunnlag ved den skolebaserte vurderingen.
Utviklingssamtaler og elevsamtaler
I EVS har rektor vist til utviklingssamtaler og elevsamtaler som en del av kunnskapsgrunnlaget i den skolebaserte vurderingen ved skolen.
Utviklingssamtaler og elevsamtaler er et redskap for den enkelte lærer inn mot den enkelte elev. Fylkesmannen ser at bl.a. resultater fra nasjonale prøver og
kartleggingsprøver brukes inn i disse samtalene.
For å kunne benyttes som kunnskapsgrunnlag i den skolebaserte vurderingen må
imidlertid resultatene fra utviklingssamtaler og elevsamtaler innhentes og systematiseres på en slik måte at det gir relevant informasjon til bruk i den skolebaserte vurderingen.
Fylkesmannen kan ikke se at dette blir gjort ved skolen.
Det er Fylkesmannens vurdering at utviklingssamtaler og elevsamtaler ikke benyttes som kunnskapsgrunnlag ved den skolebaserte vurderingen.
Nes kommunes tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport
Nes kommune har i brev av 16. juni 2015 gitt kommentarer til den foreløpige tilsynsrapporten. Følgende opplysninger i rapporten er kommentert:
Kartleggingsprøver og nasjonale prøver.
- «Høsten 2010 var resultatene fira nasjonale prøver på 5. trinn dårligere enn forventet. Dette førte til at skolen omdisponerte ressurser».
Kommunen / skolens kommentar: «Dette er ikke riktig. Resultatet var ikke dårligere enn forventet. For trinnet som helhet var det heller bedre. Det var imidlertid stor forskjeller mellom klassene, og tiltak ble satt inn der resultatene var svakest.»
Elevundersøkelsen
- «Rektor opplyser at skolen har en egen undersøkelse som gir bedre informasjon»
Kommunen / skolens kommentar: «Skolen har ikke en egen undersøkelse, men synes at elevsamtalene og utviklingssamtalene gir et mer utfyllende bilde av elevens situasjon, både faglig og sosialt, enn det elevundersøkelsen gir.»
- «Skolen mener det er svakheter ved undersøkelsens relevans»
«Skolen mener dette er en uheldig formulering. Elevundersøkelsen er obligatorisk og blir selvsagt gjennomført på Neskollen skole. Skolen mener imidlertid at
elevundersøkelsen er sårbar i forhold til elevenes forståelse av spørsmålsstillingen og «siste friminutts hendelser».»
Fylkesmannens vurdering
Fylkesmannen kan ikke se at kommunens tilbakemeldinger inneholder opplysninger som gir grunnlag for å endre Fylkesmannens konklusjon. Fylkesmannen opprettholder derfor korreksjonspunktet.
3.2.2 Organisering av arbeidet med skolebasert vurdering
Styringsdokumenter
I EVS-ene er det flere ganger vist til ulike styringsdokumenter som Nes kommune har utarbeidet for skolene i kommunen. De aktuelle dokumentene er derfor beskrevet kort under.
Et løft i Nes-skolen er en handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Rektor og assisterende rektor har flere steder i EVS vist til dette dokumentet. Det fremkommer også av innsendt dokumentasjon og av intervju med rektor, at dette er et sentralt dokument. Rektor skriver i EVS at ”planen gir klare føringer for skolens arbeid”. Lærerne opplyste i intervju at kommunen har prioritert satsingsområdene for skolen, og lagt føringer for deler av testmateriellet. De forklarte videre at det er sammenfall mellom svake resultater ved skolen og områder det er fokusert på i ”LØFT”. Lærerne uttalte at det er støtte i personalet for denne prioriteringen.
Handlingsplanen ble vedtatt av kommunestyret september 2013. Hensikten med planen er å ”gi felles føringer på prioriterte områder for videreutvikling av kvalitet i skolene”.
Planen fokuserer på hovedområdene:
Læringsmiljø og klasseledelse Hjem-skole samarbeid
Grunnleggende ferdigheter Ledelse
Under det enkelte satsningsområdet er det listet opp konkrete tiltak, hvem som har ansvar for tiltaket og når tiltaket skal implementeres.
I Virksomhetsplanen for Neskollen skole 2014 er det to satsingsområder som begge er i tråd med dokumentet Et løft i Nes-skolen:
1. Å bedre læringsresultatene innenfor grunnleggende ferdigheter (resultatoppfølging, vurderingspraksis, tidlig innsats).
2. Å bedre læringsmiljøet (skolevandring, fokus på klasseledelse, videreutvikle miljøverkstedet).
Assisterende rektor skriver i EVS at skolens kunnskapsgrunnlag vurderes opp mot SLL- planen (skrive, lese lære) og TRL-planen (tall, regning og læring). Lærerne uttalte i intervju at de er fornøyd med SLL-planen.
Rektor opplyste i intervju at SLL-planen er et sentralt dokument som lærerne har ”under huden”. Planen ble utviklet våren 2010, senest revidert i 2014. Planen skal være et utgangspunkt for barnehagens og skolens arbeid med språkopplæringen. I vedlegg til planen er det gitt en oversikt over obligatoriske kartleggingsprøver for skolene i Nes kommune. Lærerne viser til planen både i EVS og i intervjuet. TRL-planen ble utviklet i 2014, og tar for seg hvordan skolene i Nes kommune skal arbeide med regning som grunnleggende ferdighet. Det er bare i liten grad vist til denne planen i EVS og intervjuer.
Assisterende rektor og rektor har i EVS vist til dokumentet Verktøy for resultatoppfølging i Nes-skolen. I intervjuet uttalte de at dette dokumentet er nytt og at dokumentet ikke er implementert ennå. Dokumentet inneholder beskrivelse av hvordan forberedelse til og resultatoppfølgingen etter nasjonale prøver, nasjonale kartleggingsprøver, eksamen, brukerundersøkelser og ståstedsanalyse skal gjennomføres.
Rektor har også henvist til dokumentet Nes skolens arbeid med elevens utbytte i EVS.
Dokumentet inneholder en sjekkliste hvor alle deler av den skolebaserte vurderingen er med. Dokumentet har også et ”formidlingsskjema” som er en sjekkliste til bruk for skolen. Dette dokumentet er også nytt og heller ikke implementert.
Fylkesmannen ser at kommunens styringsdokumenter inneholder føringer og rutiner både for satsningsområder og for gjennomføring av den skolebaserte vurderingen.
Nes kommune har utarbeidet gode rutiner, som langt på vei vil kunne sikre at skolene gjennomfører den skolebaserte vurderingen på en god måte. Dette gjelder særlig dokumentene Verktøy for resultatoppfølging i Nes-skolen og Nes skolens arbeid med elevens utbytte. Disse dokumentene er imidlertid nye. Dokumentene er ikke
implementert, og skolen har ikke fulgt rutinene eller benyttet sjekklistene som finnes her.
Fylkesmannen vil bemerke at skolebasert vurdering er skolens vurdering av egen virksomhet. Selv om kommunen har utarbeidet gode rutiner, må likevel skolen gjøre en selvstendig vurdering av om disse rutinene fult ut dekker det behovet den enkelte skolen har. Det må tas høyde for at det kan være særegne problemstillinger knyttet til den enkelte skole som krever at man vektlegger enkelte områder eller gjør egeninitierte undersøkelser, og eventuelt innhenter supplerende informasjon.
Drøftinger og analyse
Rektor opplyser i EVS at den informasjonen kunnskapsgrunnlaget gir er aktuelle temaer på team- og personalmøter, og at ledergruppa og spes.ped-gruppa bruker
kunnskapsgrunnlaget til å vurdere skolens bruk av ressurser. Videre opplyste rektor at kunnskapsgrunnlaget drøftes jevnlig på trinn i forbindelse med utarbeidelse av
ukeplaner, undervisningsopplegg, målprøver og utviklingssamtaler med elever og foresatte.
Lærerne fortalte i intervju at både lærere og ledelse melder temaer til teammøter.
Lærerne pekte også på at de har et godt samarbeid med ledelsen, og mener at det er god kommunikasjon begge veier. I EVS har en av lærerne opplyst at man etter kartleggingsprøver og nasjonale prøver, diskuterer resultatene. Som følge av disse diskusjonene bruker skolen ressurspersonene i lesing og regning på 4.-7. trinn og ressursene til tidlig innsats på 1.-3.trinn, for å vurdere om man skal endre praksis.
Lærerne fortalte i intervju at ressurslærene plasseres ut fra kartlegginger og at lærerne er med å drøfte hvor ressurslæreren skal plasseres. Det fremgår av dokumentet Bruk av ressurslærer i grunnleggende ferdigheter at resultater fra kartleggingsprøver og
nasjonale prøver drøftes på trinn og i fellestid.
I intervju fortalte rektor at det skrives referater fra teammøter og informasjonsmøter. Ut over dette skrives det ikke referater fra møter. Rektor opplyser i intervju at det først og fremst er vedtak og prosedyrer som blir skriftliggjort, men at dette ikke gjøres i
referatsform. Rektor sier også i intervju at skolens resultatoppfølging etter «LØFT»
muligens kunne vært dokumentet bedre.
I intervju uttalte rektor at følgende dokumenter er resultat av drøftinger: Tiltak innenfor Løft, Bruk av ressurser i grunnleggende ferdigheter, Muligheter og utfordringer for
Neskollen skole og Planer som må lages våren 2014. Fylkesmannen mener følgende fakta burde fremkomme tydeligere i disse dokumentene: tema for drøftingene, opplysninger om hvem som har deltatt, når drøftingen er gjennomført og hvem som har fattet beslutninger.
Innholdet i de ulike faste møtene ved skolen kommer i liten grad frem av møteplaner eller årshjul. Fylkesmannen har mottatt tre møtereferater (fra skolens
organisasjonsutviklingsgruppe). Ut over dette har ikke Fylkesmannen mottatt referater som dokumenterer drøftinger og analysearbeid ved skolen.
Skolen har gjennomført ståstedsanalysens fase en og to. Fase tre som omhandler analyse er, som tidligere nevnt, ikke gjennomført.
Etter fylkesmannens vurdering er det vanskelig å se hvordan skolen arbeider med
analyse og vurdering av skolens kunnskapsgrunnlag. Manglende skriftliggjøring i form av referater gjør at det i liten grad går frem hva som drøftes, hvem som deltar i drøftinger og analyse av ulike temaer, hvem som fatter beslutninger og hvem som deltar i
utforming av tiltak. Dette kommer heller ikke tydelig frem av intervjuene eller svarene i EVS.
I intervju får Fylkesmannne inntrykk av at lærerne opplever at de har god dialog med ledelsen. Det er likevel uklart for Fylkesmannen i hvilken grad lærerne deltar i den
skolebaserte vurderingen. Unntaket er den delen av skolebasert vurdering som er knyttet til nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Selv om det heller ikke her er gitt informasjon i form av møtereferater, er det godt dokumentert gjennom EVS og intervju at lærerne deltar analysearbeid og utforming av tiltak.
Fylkesmannen ser at lærerne gjennom ståstedanalysen har fått uttrykke sine meninger gjennom evalueringer. Fylkesmannen har tidligere påpekt at ståstedsanalysen, uten fase tre, ikke er egnet til å dokumentere sammenhengen mellom kunnskapsgrunnlaget, konklusjoner om måloppnåelse samt hvordan skolen vurderer organiseringen,
tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Ettersom ståstedsanalysens siste del ikke er gjennomført, dokumenterer heller ikke ståstedsanalysen at det har vært en bred medvirkning i arbeidet med analyse og utforming av tiltak.
Rutiner
På spørsmålet om rutinen for skolebasert vurdering er i samsvar med spørsmål 1 til 7 i EVS, svarte både rektor og assisterende rektor ja på spørsmålet, men rektor uttaler i EVS at skolen ”i dette tilsynet har fått ideer om hvordan de kan gjøre rutinene bedre”.
Assisterende rektor uttalte at ”det jobbes kontinuerlig med forbedringer av organisering og rutiner…”. Kontaktlærerne har også svart ja på spørsmålet.
Årshjul for resultatoppfølging ved Neskollen skole inneholder oversikt over tidspunkter for når forskjellige prøver og undersøkelser skal gjøres. Videre innholder dette årshjulet tidspunkt for analyse av resultater etter nasjonale prøver og kartleggingsprøver, samt vurdering av tiltak og bruk av ressurser. Dokumentet Oversikt over obligatoriske kartleggingsprøver i grunnskolen viser tidspunkt for gjennomføring av nasjonale prøver og kartleggingsprøver for skolene i Nes kommune.
Kommunens dokument Verktøy for resultatoppfølging i Nes-skolen inneholder blant annet beskrivelse av resultatoppfølging etter diverse prøver, kartlegginger,
brukerundersøkelser og ståstedsanalyse. Dokumentet er nytt og er derfor ikke implementert på Neskollen skole.
Kommunens dokument Nes-skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen inneholder en beskrivelse av hva skolen skal gjøre for at skolen skal drive med god skolebasert vurdering. Vedlagt dokumentet følger et skjema (”formidlingsskjemaer”) som er en sjekkliste til bruk for skolen. Tiltak skal beskrives og vurderes i dette skjemaet.
Dokumentet Nes-skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen er også nytt, og rutinene som fremgår av dokumentet er heller ikke implementert.
Etter Fylkesmannens vurdering har ikke skolen en implentert rutine som sikrer at den skolebaserte vurderingen blir planlagt og utført systematisk. Vi kan heller ikke se at skolen har en rutine som sikrer at den jevnlig vurderer sin egen virksomhet opp mot målene i læreplanverket.
Fylkesmannen kan derfor ikke se at skolen har rutiner som sikrer at den skolebaserte vurderingen blir gjennomført i tråd med innholdet i spørsmål 1-7 i EVS.
Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at skolen verken har en rutine for når skolebasert vurdering gjennomføres eller en rutine for gjennomføringen av den skolebaserte vurderingen som er i samsvar med spørsmål 1-7 i EVS.
3.3 Oppsummering og vurdering
Har skolen vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle elevgrupper?
(EVS spm. 1)
Alle har svart ja på dette spørsmålet i EVS. I svarene er det vist til en rekke kilder.
Disse kildene samsvarer i hovedsak med det kunnskapsgrunnlaget skolen etter
kommunale styringsdokumenter er pålagt å innhente. Fylkesmannen ser at kommunes føringer og rutiner, dersom disse hadde vært implementert, langt på vei ville sikret et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag. Fylkesmannen vil likevel påpeke at, selv om kommunen har beskrevet hvilket kildemateriale som skal innhentes, må skolen i tillegg gjøre en selvstendig vurdering av om dette kildemateriale er tilstrekkelig til å gi et bilde av skolens virksomhet.
Fylkesmannen ser ikke at det foreligger møtereferater eller annen dokumentasjon, som viser at skolen har gjort egne vurderinger av hvilket kunnskapsgrunnlag som skal til for å gi informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle
elevgrupper.
Det kildematerialet skolen viser til er også mer omfattende enn det kildematerialet Fylkesmannen kan se at skolen bruker i sin vurdering av skolens virksomhet. Dette styrker Fylkesmannens vurdering av at skolen ikke har gjort en selvstendig vurdering av hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle elevgrupper.
Fylkesmannen kan ikke se at skolen vurderer hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle
elevgrupper
Bruker skolen kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelse av målene i læreplan? (EVS spm. 2)
Alle har svart ja på dette spørsmålet i EVS.
Fylkesmannen ser at kartleggingsprøver og nasjonale prøver brukes til å vurdere måloppnåelse knyttet til grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.
Det er også spor av at ståstedsanalysen brukes til å vurdere måloppnåelse. Det foreligger imidlertid ikke referater fra drøftinger. Ståstedsanalysens siste del, som omhandler analyse, er ikke gjennomført. Det foreligger i liten grad skriftliggjorte konklusjoner. Det er derfor vanskelig å se hvordan ståstedsanalysen brukes til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanen.
Fylkesmannen kan ikke se at skolen bruker elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, skolevandring, utviklingssamtaler eller elevsamtaler til å vurdere oppnåelse av målene i læreplan. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen i liten grad har dokumentert at de bruker det kunnskapsgrunnlaget de selv har vist til til å vurdere oppnåelse av målene i læreplan.
Fylkesmannen kan ikke se at kunnskapsgrunnlaget skolen har vist at de bruker er tilstrekkelig til å gi et godt bilde av skolen. Kunnskapsgrunnlaget er derfor for smalt til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanen.
Er kunnskapsgrunnlaget skolen benytter relevant for å vurdere elevenes måloppnåelse? (EVS spm. 3)
Alle har svart ja på dette spørsmålet i EVS.
Fylkesmannen har ovenfor konkludert med at man ikke kan se at skolen benytter elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, skolevandring, utviklingssamtaler eller elevsamtaler til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanen.
Ståstedsanalysens relevans er noe svekket av at fase tre ikke er gjennomført.
Fylkesmannen vurderer likevel at ståstedsanalysen, del en og to, gir relevant informasjon måloppnåelse. Det er imidlertid uklart i hvilken grad skolen benytter denne
informasjonen til å vurdere måloppnåelse.
Fylkesmannen ser at nasjonale prøver og hovedtyngden av kartleggingsprøvene som benyttes gir relevant og god informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i regning og lesing. Fylkesmannen ser at det kunnskapsgrunnlaget skolen bruker gir relevant informasjon om elevens grunnleggende ferdigheter i regning og lesing.
Med relevant kunnskapsgrunnlag menes at dataene og kilden skolen benytter faktisk viser i hvilken grad elevene når målene for opplæringen i læreplanverket. Fylkesmannen vurderer at det kunnskapsgrunnlaget skolen har vist at de benytter er for smalt til å gi relevant informasjon om elevenes måloppnåelse.
Vurderer skolen organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse? (EVS spm. 4) Alle har svart ja på dette spørsmålet i EVS.
I dokumentet Resultater – oppfølging fra våren 2014 er det identifisert forbedringsområder og redegjort for tiltak. Det fremgår av dokumentet at kildegrunnlaget er nasjonale prøver og ståstedsanalysen.
Når det gjelder ståstedsanalysen har Fylkesmannen tidligere pekt på at ståstedsanalysen uten fase tre, ikke er egnet til å dokumentere sammenhengen mellom
kunnskapsgrunnlaget, konklusjoner om måloppnåelse samt hvordan skolen vurderer organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen.
I tråd med føringer fra Nes kommune har skolen et sterkt fokus på grunnleggende
ferdigheter i lesing og regning. Fylkesmannen ser at skolen på dette området igangsetter tiltak knyttet til organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen basert på konkusjoner fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Dette gjelder både på
organisasjonsnivå, gjennom omdisponering av ressurser, og tiltak inn mot den enkelte elev. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen arbeider godt med oppfølging av resultater når det gjelder de grunnleggende ferdighetene lesing og regning. Det er imidlertid også Fylkesmannens vurdering at grunnleggende ferdigheter i lesing og regning alene er et for smalt nedslagsfelt for skolebasert vurdering. Fylkesmannen savner et bredere fokus, som favner en større del av læreplanen for kunnskapsløftet.
Det er derfor Fylkesmannens vurdering at skolen ikke i tilstrekkelig grad vurderer organiseringen tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen, basert på konklusjoner om elevenes måloppnåelse.
Hvis den skolebaserte vurderingen viser behov for endringer, blir endringene iverksatt? (EVS spm. 5)
Alle har svart ja på dette spørsmålet i EVS. Rektor og assisterende rektor har i EVS redegjort for endringer som er iverksatt.
Fylkesmannen ser at det er dokumentert at skolen på ulike områder iverksetter endringer som berører organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av
opplæringen. For eksempel er justeringen i bruken av ressurslærere, er ett grep som har blitt tatt der det har vist seg å være et behov for endring. Dette har blitt knyttet til at resultater fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver viste et behov for endring.
Hensikten med skolebasert vurdering er at endringsarbeid som igangsettes skal være forankret i kunnskapsbasert arbeid med analyse og prioriteringer. Fylkesmannen har ovenfor påpekt at det er vanskelig å se sammenhengen mellom det kildematerialet det er vist til, hvilke konklusjoner som er trukket samt hvordan skolen vurderer organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen.
Det følger av dette at det også er vanskelig å se hvilke vurderinger og prioriteringer, som ligger til grunn for de endringsarbeidene skolen har igangsatt.
Fylkesmannen kan ikke se hvordan skolens valg om iverksetting av endringer er et resultat av skolebasert vurdering.
Er det bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering?
(EVS spm. 6)
Fylkesmannen har ovenfor konkludert med at det er vanskelig å se sammenhengen mellom det kildematerialet det er vist til, hvilke konklusjoner som er trukket samt hvordan skolen vurderer organiseringen tilretteleggingen og gjennomføringen av
opplæringen. Det følger av dette at det også er vanskelig å se i hvilken grad det har vært en bred og representativ medvirkning i arbeidet med analyser og konklusjoner.
Etter Fylkesmannens vurdering er det ikke sannsynliggjort at det er en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.
Finnes det en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres og er rutinen for gjennomføringen av skolebasert vurdering i samsvar med spørsmål 1 til 7 i EVS? (EVS spm. 7 og 8)
Rektor og assisterende rektor har i EVS svart ja på spørsmålet om det finnes en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres, men assisterende rektor har uttalt at
”her er svaret egentlig tja”. Kontaktlærerne har også svart ja på det samme spørsmålet.
Etter Fylkesmannens vurdering har ikke skolen en rutine som sikrer at den skolebaserte vurderingen blir planlagt og utført systematisk. Vi kan heller ikke se at skolen har en rutine som sikrer at den jevnlig vurderer sin egen virksomhet opp mot målene i læreplanverket.
Fylkesmannen kan derfor ikke se at skolen har rutiner som sikrer at den skolebaserte vurderingen blir gjennomført i tråd med innholdet i spørsmål 1-7 i EVS.
Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at skolen verken har en rutine for når skolebasert vurdering gjennomføres eller en rutine for gjennomføringen av den skolebaserte vurderingen som er i samsvar med spørsmål 1-7 i EVS.
3.4 Fylkesmannens konklusjon
Nes kommune – Neskollen skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav til skolebasert vurdering, jf. forskrift til opplæringslov § 2-1.
Nes kommune må i denne forbindelse se til at
- Neskollen skole vurderer hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi
informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle elevgrupper
- Neskollen skole bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanen
- Neskollen skole vurderer organiseringen tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse
- endringer blir iverksatt hvis den skolebaserte vurderingen ved Neskollen skole viser behov for endringer
- det er bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering på Neskollen skole
- Neskollen skole har en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres
- rutinen ved Neskollen skole for gjennomføringen av skolebasert vurdering er i samsvar med spørsmål 1 til 7 i EVS
4. Retting av lovbrudd
Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Nes kommune frist til å rette ulovlige forhold, jf. kommuneloven § 60 d.
Frist for retting er 15. november 2015. Kommunen må innen denne fristen sende
Fylkesmannen en erklæring om at ulovlige forhold er rettet, samt en kort redegjørelse for hvordan lovbrudd er rettet.
Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne
påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI.
Følgende pålegg er aktuelt å vedta etter utløp av rettefristen i endelig tilsynsrapport:
Nes kommune må i denne forbindelse se til at:
- Neskollen skole vurderer hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi
informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle elevgrupper
- Neskollen skole bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanen
- Neskollen skole vurderer organiseringen tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse
- endringer blir iverksatt hvis den skolebaserte vurderingen ved Neskollen skole viser behov for endringer
- det er bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering på Neskollen skole
- Neskollen skole har en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres
- rutinen ved Neskollen skole for gjennomføringen av skolebasert vurdering er i samsvar med spørsmål 1 til 7 i EVS
5. Kommunens frist til å rette
Som nevnt i kapittel 4 er kommunen gitt frist for å rette det ulovlige forholdet som er konstatert i denne rapporten.
Frist for tilbakemelding er 15. november 2015.
Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.
Oslo, 04. august 2015
Marit Kanutte Aarflot Mette Grieg Anja Stidahl
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget
Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:
1 Et løft for Nes-skolen - Handlingsplan
2 Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen 3 SLL-plan
4 Årshjul for resultatoppfølging 5 Årshjul 2015, skoleledere.
6 Nasjonale prøver, høst-14. Arb.fordeling 7 Retningslinjer for bruk av skjemaer 8 Skjema+Utviklingssamtale
9 Elevsamtaler+3.+og+4.+trinn 10 Skolevandring 14-15.
11 Virksomhetsplan for Neskollen skole 2014 12 Huskeliste, nye minoritetspråklige elever
13 Informasjon om innføringstilbud for nyankomne 14 Elevsamtaler+7.trinn+Vår
15 Verktøy for resultatoppfølging i Nes-skolen 16 Obligatoriske kartleggingsprøver
17 Utkast til ukeplan - Neskollen 18 Årsplan Neskollen skole 19 TRL-plan
20 Resultater - oppfølging - tiltak 21 Elevundersøkelsen høst-14
22 Gang i arbeidet med spesialundervisningselever 23 Elever med spesielle vansker
24 Kontaktlærere forpliktelser 25 Retningslinjer utviklingssamtaler 26 Skjema - fagvanske matte 27 Skjema - fagvansker 28 Daglig vurdering
29 Samtaleoppsummering ny mal vår 14.doc 30 Tiltak innenfor LØFT.pdf
31 Kollegaveiledning 14-15 32 Ressurslærere organisering 33 Faste møter skoleåret 2014-2015
34 Internt tilmeldingsskjema -spesialundervising 35 Plan for kompetanseutvikling
36 Besøksdag mars 15 37 Skolevandring Hilde 38 Ståstedsanalysen 13-14
39 Kartleggingsresultater forside i perm arkiv 40 Muligheter og utfordringer for Neskollen skole 41 Planer lages vår 2014
42 Grupper spesialundervisning skoleåret 2014-2015 43 Ukeplan 6.trinn
Innhentet etter tilsynsbesøket 30.5.15:
44 Møteref. organisasjonsutviklingsgruppa, 29.01.15 45 Møteref. organisasjonsutviklingsgruppa, 09.03.15 46 Møteref. organisasjonsutviklingsgruppa, 27.04.15 47 E-post fra rektor til Fylkesmannen, 04.05.15 48 E-post fra rektor til Fylkesmannen, 12.05.15 ---
Det ble gjennomført stedlig tilsyn 30. mai.
Det ble avholdt intervju med:
Rektor Marit Dølgaard, og assisterende rektor Hilde Marie Halvorsen Kontaktlærere Mona Henissen, Bente Aanonsen og Toril Gulbrandsen
