Helsedirektoratet og helseberedskapen
Delegasjon og koordinering
Anne Herseth Barlo, prosjektdirektør avd. akuttmedisin og beredskap
Beredskapshjemmelutvalget 18.06.2018
Avdeling beredskap, hva gjør vi?
Steinar Olsen
Formelt grunnlag for beredskapsarbeidet
• Lov om sosial og helsemessig beredskap
• Lov om nasjonal sikkerhet
• Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (forskrift av 1.9.17 hjemlet i Kgl. Res. 10.3.17)
Helsedirektoratet 3
Fullmaktsbestemmelser
får anvendelse:
• Ved krig eller når krig truer
• Ved kriser og katastrofer i fredstid
Gir sentrale helsemyndigheter hjemmel til å styre helsetjenestene:
• Rekvisisjon
• Beordring av personell
• Ansvars-, oppgave- og ressursfordeling
• Omlegging av drift
Helsedirektoratet 4
Nasjonal helseberedskapsplan
«Helsedirektoratet skal, etter delegasjon fra HOD, forestå nasjonal koordinering av helse- og omsorgssektorens innsats og iverksette nødvendige tiltak når en krisesituasjon truer eller har inntruffet»
Norsk mal: Diagram
Tips bunntekst:
For å få sidenummer, dato og tittel på presentasjon:
Klikk på
”Sett Inn” -> Topp og bunntekst - Huk av for ønsket tekst.
Figur 1 Varslings- og rapporteringslinjer ved beredskap og kriser
Varslings- og rapporteringslinjer i Helse- og omsorgssektoren.
Samordning og informasjon.
Når HOD er lederdepartement skal underliggende etater i andre sektorer, og departementer som ikke har underliggende etater, s ende situasjonsbeskrivelse og informasjon om iverksatte tiltak til Helsedirektoratet.
Linjer i andre sektorer.
1 Folkehelseinstituttet er nasjonalt varslingspunkt for WHO og EU. Ved utbrudd av smittsomme sykdommer vil Folkehelseinstituttet varsle berørte kommune(r) og spesialisthelsetjenesten og Helsedirektoratet.
Norsk Helsen
ett SF HelseC ERT
Forsv ars stabe
n Krisestøtteenhete
n
Staten s helsetil
syn
Mat- tilsynet
Helse- og
omsorgsdepartementet
Forvars departeme
ntet
DSB FOH
Regionalt nivå Lokalt nivå Nasjonalt nivå
Direktor atet for e-helse
Staten s strålev
ern
Folkeh else- institutt
et1
Statens legemi
ddel- verk
Justis- og beredskapsdepartem
entet
POD NSM
NORC ERT
Politi og andre sektorer på lokalt nivå Politimester, lokal Redningstjeneste, forsvaret og andre sektorer på regionalt nivå
Kommuner Helse
Vest IKT Sykehu
s- partner
CERT HEMIT
CERT
Helse Nord
IKT HDO
HF
Helseforetak
Luftambulansen HF Sykehusinnkjøp HF Sykehusbygg HF Pasientreiser HF
Nasjonal IKT HF
Regionale helseforetak RHF Fylkesmenn
Andre etater
Andre departe ment
Helsedirekt oratet
Intern krise- og beredskapsplan
7 U. off. i hht offentlighetsloven § 21
Krise - og
beredskapsplan for Helsedirektoratet 2018
Helsedirektoratets beredskapsvakt, tlf. 414 35 429 Kommunikasjonsavdelingens vakttlf. er 480 92 282
Nettversjonen av planen ligger på Intranettet org/styringsdokumenter/kriseplan
Revisjon vedtatt av ledermøtet 20.3.2018
Krisehåndtering
• Stab for direktøren – koordinerer krisehåndteringen internt og i sektoren
• Beredskapsvakt 24/7
• Motta varsel – vurdere om det er krise? – HOD delegerer fullmakt
• Varsle HOD, RHF og FM/kommuner, søsterorganisasjoner og andre sektorer (POD, FOH, DSB mv)
• Etablere kriseorganisering i Helsedirektoratet jf. vår egen beredskapsplan
• Ivareta samvirke med andre sektorer under kriser
• Møte i Kriseutvalget for atomberedskap (KUA - ledet av Strålevernet)
12.05.2019 | 8
Krisehåndtering
• Ny oppgave: etablere og lede kriseutvalg for biologiske hendelser (KUB)
• Legge til rette for at andre etater kan arbeide hos oss under kriser og øvelser
• Koordinere utsending av liaisoner til andre etater
Helsedirektoratet 9
Bidra til totalforsvaret
• Samarbeidsavtale om gjensidig bistand med Forsvarets operative hovedkvarter
• Lede Helseberedskapsrådet, som
samordner beredskapsarbeid mellom aktører i helsesektoren og forsvaret i fred, kriser og krig
• Delta i utvikling og iverksetting av Sivilt beredskapssystem for helsesektoren (SBS helse), et felles NATO-planverk som utfyller Beredskapssystem for
forsvaret.
Helsedirektoratet 10
JD Program for å videreutvikle
totalforsvaret og øke motstandsdyktig- heten i samfunns- kritiske funksjoner
Prosjekter:
-Ledelse og samvirke -Personell
-Logistikk
-Masseskade/ helhetlig Evakueringskjede -Blod
HOD Helse SBS
Arbeid i tilknytning til totalforsvaret
Masseskade/ helhetlig evakueringskjede
Henger sammen med kravet fra NATO (7 baseline requirements), pkt
7: Masseskade
Andre prosjekter i Helsedir:
-Nødmeldetjeneste -CBRNE
-Nasjonale veiledere, prosedyrer og retningslinjer
KU A Scenario for masseskade ved
atomhendelser
Rapportering
HOD og FD
Helseberedskapsrådet
Øvelser – internt og for sektoren
• Planlegge
• Gjennomføre
• Evaluere, gjelder også reelle hendelser
• Legge til rette for at sektoren og direktoratet selv iverksetter læring etter øvelser og hendelser
Helsedirektoratet 12
Evaluering intern eller ekstern
Identifisering av forbedring
og tiltak
Beslutning om tiltak og forankring av
korrigering Trening og
læring Følge opp at
endringen fungerer og at det er riktig
endring
Hendelse og øvelse
Risiko- og sårbarhet
• Holde/oppdatere nasjonal oversikt over risiko og sårbarhet i sektoren
• Henger sammen med øvingsarbeid og evaluering/oppfølging av læring
• Krever samarbeid med regionale helseforetak, fylkesmenn, søsteretater mv.
• Gi veiledning til divisjonene om hvordan utføre ROS-vurderinger
Helsedirektoratet 14
Kritisk infrastruktur er et område som peker seg ut fra de overordnede vurderingene
Helsedirektoratet 15
• Vann, strøm og kommunikasjon er i økende grad avhengig av digitaliserte prosesser
• Evnen til å behandle pasienter vil raskt påvirkes dersom pasientrelaterte IKT-systemer svikter
• Hjemmebaserte tjenester kan rammes, for eksempel trygghetsalarm (mobilnett, nødnett)
• Det brukes til dels gammelt utstyr og programvare som ikke oppdateres
• Cyberkriminalitet øker
• Ansvarsfordelingen for
vannforsyningsberedskap i helsesektoren er uklar
Et annet område som peker seg ut er legemiddelforsyningen
Helsedirektoratet 16
34
112 141 191
356 684
0 100 200 300 400 500 600 700 800
2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020
Antall avbrudd i forsyningen meldt til Statens legemiddelverk
Kilde: Statens legemiddelverk
Veiledning til helse- og omsorgssektoren
• Helseberedskapsloven og Nasjonal helseberedskapsplan
• Forvalte og utvikle HelseCim
• Arrangere nasjonal helseberedskapskonferanse
• Henger sammen med både øvingsplanlegging og ROS-arbeidet
Helsedirektoratet 17
Nasjonale beredskapstiltak og særplaner
• CBRNE: kjemiske, biologiske, radioaktive eller nukleære agens og eksplosiver
• Oppfølging av nasjonal kompetansefunksjon ved OUS
• Delta i ulike fora: samvirkeområdet for C, KUA, KUB, smittevernteamet etc.
• Iverksette regjeringens CBRN-strategi
• Forvalte beredskapsmateriell: 100/10-enheter mv.
• Delta i planarbeid, særlig mht smittevern
• Følge opp ny beredskapsinstruks for sektoren, gjelder særlig FHI, Strålevernet og oss.
Helsedirektoratet 18
Internasjonalt samarbeid
• Nordisk helseberdskapsavtale (Svalbard-gruppen)
• NATO: delta i arbeidsgrupper/rådgivning
• EU: støtte HODs arbeid i Health Security Comittee mv
• Delta i internasjonale øvelser mv.
Helsedirektoratet 19
Sikkerhet
• Iverksette nye veiledere til revidert sikkerhetslov med forskrifter internt og i sektoren
• Personkontroll (klarering og autorisasjon)
• Datasikkerhet (gradert kommunikasjon og dokumenthåndtering)
• Fysisk sikring
• Forankre direktoratets sikkerhetsorganisasjon, samarbeid med objektsikkerhetsleder og infosikkerhetsleder
Helsedirektoratet 20
Helhetlig tilnærming til risiko- styring og krisehåndtering
Helsedirektoratet 21