1
Ungdom og alkohol
En studie av ungdoms holdninger til alkohol og motivasjon for måtehold
«Kontroll er viktig, men man kan være litt apekatt for det. En sånn mellomting»
Kristin Skaug
Masteroppgave ved det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO
3. mai 2018
I
II
Ungdom og alkohol
En studie av ungdoms holdninger til alkohol og motivasjon for måtehold
«Kontroll er viktig, men man kan være litt apekatt for det. En sånn mellomting»
III
© Forfatter: Kristin Skaug År: 2018
Tittel: Ungdom og alkohol Forfatter: Kristin Skaug http://www.duo.uio.no/
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
IV
Sammendrag
Forfatterens navn: Kristin Skaug
Oppgavens tittel: Ungdom og alkohol
En studie av ungdoms holdninger til alkohol og motivasjon for måtehold.
«Kontroll er viktig, men man kan være litt apekatt for det. En sånn mellomting»
Veilederes navn: Ayna Johansen og Edle Ravndal
Oppgavens innhold
Oppgaven består av seks hovedkapitler inkludert vedlegg. Hovedkapitlene har totalt seks deloverskrifter og tolv underoverskrifter.
Bakgrunn for studien og problemformulering
Bakgrunn for studien er tidligere forskning på ungdoms alkoholbruk og kjønnsforskjeller i forbruksmønster. Kompleksiteten ved å forstå ungdoms rusbruk og implikasjoner av dette for forebyggende arbeid belyses i litteraturgjennomgangen i innledningen. Studiens målsetning er å undersøke hva ungdommers holdninger til alkohol er og egen motivasjon for måtehold.
Problemstillingen ses ut fra et kjønnsperspektiv med målsetning om å kunne bidra med innsikt i ungdoms holdninger til alkohol og hvilke motivasjonsfaktorer som foreligger for måtehold med rusmiddelet.
Design, metode og utvalg
Studiens design er en kvalitativ beskrivende metode med datasett fra seks
fokusgruppeintervjuer med totalt 35 informanter hvorav 17 jenter og 18 gutter over 18 år i videregående opplæring fra fire ulike skoler i Oslo og en i Akershus. Tematisk analyse ble benyttet for å behandle dataene. Dataene ble kodet etter mening og plassert i kjønnsdelte matriser før de ble plassert inn i overordnede kategorier.
Resultater og diskusjon
Hovedfunnet i studien er kjønnede ulikheter i holdninger og motivasjonsfaktorer for måtehold med alkohol. Ungdommene beskrev et overordnet ønske om mestring av eget alkoholforbruk på bakgrunn av ulike faktor med varierende betydning. Kjønnsspesifikke funn i holdninger og
V
motivasjonsfaktorer for måtehold presenteres og diskuteres i sin helhet i artikkelen. I kappen presenteres kort likhetene. Ulikhetene og deres betydning på samfunnsnivå diskuteres i lys av tradisjonelle kjønnsroller og foreliggende studier på feltet. Denne studien kan benyttes som et utgangspunkt for større studier for å utforske kjønnsperspektivet videre og på sikt i større grad kunne målrette den forebyggende innsatsen mot denne aldersgruppen.
VI
Forord
Takk til veileder Ayna Johansen, ph.d. og seniorforsker ved SERAF for inspirasjon, veiledning og gode råd underveis. Din uventede og tragiske bortgang nær prosjektets slutt kom som et sjokk. Rusfeltet har mistet en stor ressurs. Alle som hadde gleden av å møte deg har mistet en omsorgsfull og sprudlende person full av positivitet og pågangsmot. Tusen takk for at jeg fikk bidra i en av dine studier. Hvil i fred. Hjertlig takk til professor Edle Ravndal ved SERAF som overtok oppgaven som veileder på kort varsel og bidro med verdifulle innspill og hjelp til ferdigstilling av rapporten.
En spesiell takk til min fantastiske ektemann Glenn. Du har tilrettelagt familiesituasjonen etter mine behov på alle
tenkelige måter. Med en utrolig tålmodighet har du godtatt alle mine sene kvelder med studier. Du har vært en uvurderlig
støtte jeg ikke hadde klart å fullføre dette prosjektet uten.
Jeg ønsker også å uttrykke glede og takknemlighet ovenfor de
videregående skolene som ønsket meg velkommen. Ikke minst
ønsker jeg å rette en takk til ungdommene som velvillig deltok
i studien. De delte sine tanker omkring holdninger til alkohol
og hva som motiverte for måtehold. Det var lærerikt å få et
innblikk i deres livsverden.
VII
VIII
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ... IV Forord ... VI Innholdsfortegnelse ... VIII
1 Innledning ... 1
1.1 Ungdom og alkohol ... 1
1.2 Forebygging ... 4
1.3 Avgrensning og problemformulering ... 5
1.4 Sentrale begrep ... 5
1.5 Rapportens struktur ... 6
2 Materiale og metode ... 7
2.1 Fokusgrupper ... 9
2.2 Informanter ... 10
2.3 Etikk ... 11
2.4 Reliabilitet ... 12
2.5 Validitet ... 12
2.6 Databehandling ... 13
2.7 Tematisk analyse ... 14
3 Resultater ... 16
4 Diskusjon ... 19
5 Artikkel ... 21
5.1 Introduksjon ... 22
5.2 Materiale og metode ... 24
1.0.1 Utvalg ... 25
1.0.2 Kontekst ... 25
1.0.3 Datainnsamling og prosedyre ... 25
1.0.4 Fokusgrupper ... 26
1.0.5 Analyse ... 26
5.3 Resultater ... 27
1.0.6 Tabell 1. Oversikt over kjønnsforskjeller ... 27
1.0.7 Drikkemønster ... 32
1.0.8 Kjønnet rusmesting ... 33
IX
1.0.9 Beskyttelse av andre ... 36
1.0.10 Ytre regulering ... 37
1.0.11 Sosiale aspekter ved mestring ... 38
5.4 Diskusjon ... 39
5.5 Konklusjon ... 46
1.0.12 Begrensninger og styrker ... 46
1.0.13 Kliniske implikasjoner ... 47
Litteraturliste ... 49
6 Vedlegg ... 53
1
1 Innledning
Alkohol som rusmiddel gir utfordringer både på individ- og samfunnsnivå. For individet utgjør akutte skader og sykdom forbundet med alkoholbruk de hyppigst forekommende uønskede konsekvensene. Det anslås at ca. 4 % av dødsfall og 4.5 % av sykdom globalt kan tilskrives alkohol (World Health Organization, 2011). Av sosiale problemer forårsaket av alkohol kan nevnes vold, fravær fra jobb, omsorgssvikt og barnemishandling. Sekundær påvirkning av andre kan ses i relasjoner til den som drikker, men også til tilfeldige
medlemmer av samfunnet. Eksempler på dette er høyere forekomst av vold, kriminalitet og trafikkulykker. Disse faktorene gir en økt økonomisk belastning for helsevesenet, den enkelte familie og politi (World Health Organization, 2011). På tross av alle de negative aspektene er alkohol også dypt inkorporert i vår kultur og forbindes med positive opplevelser. Alkohol er et rusmiddel som påvirker oss alle i større eller mindre grad og er derfor et engasjerende tema.
1.1 Ungdom og alkohol
Alkohol er et akseptert rusmiddel blant det store flertallet av ungdommer (Gran, 2015). De fleste ungdommer drikker av sosiale årsaker eller for å forbedre opplevelsen av for eksempel en fest (Kuntsche, Knibbe, Gmel & Engels, 2005). Forskning indikerer at ungdom som drikker av sosiale årsaker utvikler et moderat forbruk av alkohol, mens de som drikker med tanke på å forbedre opplevelsen av for eksempel en sosial sammenkomst, forbindes med et høyere forbruk. De som motiveres av alkohol som mestringsmekanisme har høyere forekomst av senere alkoholrelaterte problemer (Kuntsche et al., 2005). På en annen side viser også studier bedre psykososiale prognoser hos ungdommer som benytter rusmidler sammenlignet med de som ikke gjør det (Briggs & Pepperell, 2009, s. 25).
Ungdoms forbruk av alkohol og forekomst av alkoholrelaterte skader er godt dokumentert både i Norge og internasjonalt (Skretting et al., 2011; Vedøy & Skretting, 2009). Ungdom er en gruppe som vekker engasjement fordi skadelig bruk av alkohol har en særlig uheldig effekt på unge mennesker (World Health Organization, 2011). Ungdomstiden kjennetegnes av hurtige kognitive, emosjonelle, sosiale, fysiske og atferdsmessige forandringer hvor
2
identitetsfølelse, mål i livet, stabile relasjoner til venner og selvstendighet er sentralt (Brady, Back & Greenfield, 2009, s. 421). En viktig del av ungdommers naturlige utvikling er
grenseprøving også i forhold til rusmidler. Det å begynne å drikke alkohol kan være et uttrykk for risiko-taking og belønningssøkende atferd som er typisk for denne livsfasen (Petit,
Kornreich, Verbanck, Cimochowska & Campanella, 2013). Det kan argumenteres for at drikkesituasjoner blant ungdom er med på å forme og endre identiteten fordi det er en måte å identifisere seg selv som ung samt en kontekst for å etablere sin egen sosiale identitet
(Demant & Törrönen, 2011). Ungdomsperioden representerer en viktig formativ og sårbar periode i forhold til utvikling av problemer knyttet til alkoholkonsum (Klepp & Aarø, 2017, s.
153). Normativ bruk blant jevnaldrende, risikotaking, og venners bruk er i andre studier positivt assosiert med høyere forekomst av alkoholbruk (Duncan, Gau, Duncan & Strycker, 2011). Dersom ungdom etablerer relasjoner til jevnaldrende ungdom med avvikende adferd vil dette øke risikoen for senere alkoholkonsum (Trucco, Colder & Wieczorek, 2011). Unge mennesker drikker seg oftere beruset og har et høyere årlig forbruk enn øvrige aldersgrupper (Horverak & Bye, 2007). Det anslås at ca. 8% av ungdom utvikler rusmisbruk eller
avhengighet (Brady et al., 2009, s. 421).
De siste ti årene har både det generelle alkoholforbruket og andelen med høyt forbruk gått ned blant norske ungdommer (Brunborg, Bye & Rossow, 2014). I Skandinavia er det
drikkekulturen med et relativt høyt inntak per drikkesituasjon bekymringsfull; denne gjenspeiles også i ungdommenes drikkemønster (Folkehelseinstituttet, 2016). Den sterke sammenhengen mellom alkoholinntak og beruselse anses i stor grad å være et nordisk fenomen (Skretting et al., 2011, s. 94). Et høyt årlig forbruk og et drikkemønster preget av høyt inntak per drikkeanledning øker sannsynligheten for alkoholrelaterte skader (Rossow, Bogstrand, Ekeberg & Normann, 2013). Det finnes ingen signifikant kjønnsforskjell i beruselsesfrekvens i den norske ungdomspopulasjonen. 77 % av guttene og 76 % av jentene rapporterer i sitt avgangs-år i videregående opplæring at de har vært tydelig beruset av alkohol i løpet av det siste året (Bakken, 2017). Dette støttes av andre studier som ikke har funnet signifikante effekter av variabelen kjønn på alkoholforbruk hos ungdom (Duncan et al., 2011). Dette i motsetning til den voksne populasjonen hvor kvinner drikker generelt mindre enn menn og blir sjeldnere beruset (Ravndal, 2008, s. 50).
3
Forskning viser at ungdom av begge kjønn generelt har et høyere konsum enn den voksne befolkningen i de fleste vestlige land og at konsumet flater ut med økende alder (Ravndal, 2008, s. 43). Det er imidlertid ulikheter også innad i den norske ungdomspopulasjonen. At det er stor forskjell i alkoholbruk blant ungdommer med to etnisk norske foreldre og ungdom med innvandrerbakgrunn er kjent med henholdsvis 72% og 32% som oppga å ha vært beruset noen gang (Vedøy & Amundsen, 2008). Etnisk norske ungdommer har også høyest forekomst av høyt inntak per drikkeanledning og drikker seg oftere beruset enn ungdommer med
innvandrerbakgrunn (Abebe, Hafstad, Brunborg, Kumar & Lien, 2015). Det er også viktig å merke seg at det er demografiske forskjeller i alkoholbruk i Norge (Vedøy & Skretting, 2009).
Funn fra en kvalitativ studie utført i Sverige og Danmark tyder på at drikkemønsteret hos unge i Skandinavia er i endring mot en mer moderat beruselse hvor eksperimentering med ulike roller i sosiale kontekster er enklere (Demant & Törrönen, 2011). For unge mennesker kan det fremstå som om «kontroll» og «mestring» av alkohol har fått en stadig større
betydning (Gran, 2015). På tross av en positiv utvikling er det viktig å anse forebygging som en langvarig prossess for å kunne kartlegge effekt av ulike målrettede tiltak (Iversen, 2013).
Forskning har vist at dersom det totale forbruket går ned reduseres også andelen
alkoholrelaterte skader i tråd med den kollektive drikkekultur (Brunborg et al., 2014). Det anses som sentralt å stadig gjennomføre nye studier som gir oppdatert kunnskap fordi drikkemønsteret hos ungdom er i stadig endring.
Det er viktig å utforske sammenhengen mellom ulike faktorer som påvirker rusmiddelbruk og sårbarhet (Scheier, 2015, s. 96). Det er i studier funnet en kjønnede sårbarheter knyttet til rus.
Dersom foreldrene holder tilbake sitt samtykke for alkoholbruk har dette vist seg å føre til et lavere forbruk hos gutter (Kelly et al., 2011). Dette hadde imidlertid en mye lavere effekt hos jentene i samme studie. Dersom gutter strever med nedstemthet vil imidlertid dette gi en forhøyet risiko for å initiere alkoholbruken i yndre alder også uten foreldrenes samtykke (Burk et al., 2011). Internalisering av vansker kan være en beskyttelsesfaktor for menn, men ikke for kvinner (Kvello, 2006). For jentene er nedsatt kontroll over eget temperament og stress hos foreldrene forbundet med et høyt alkoholforbruk i ungdomstiden (Burk et al., 2011). Mangel på samtykke til alkoholbruk har vist en lav negativ effekt på jentenes
4
alkoholbruk sammenlignet med guttene (Kelly et al., 2011). For øvrig er ikke internasjonale studier nødvendigvis overførbare til norske forhold fordi det finnes kulturelle og
samfunnsmessige ulikheter som vektlegger andre verdier og holdninger. Det er imidlertid også funnet kjønnede sårbarheter blant unge i den norske populasjonen. Mødres
alkoholmisbruk viste redusert alkoholinntak hos gutter sammenlignet med andre gutter med mødre uten misbruk. Blant jenter har hyppig beruselse blitt assosiert med misbruk hos både mor og far (Haugland, Holmen, Ravndal & Bratberg, 2013). Ut fra foreliggende litteratur antas det at det finnes endel kjønnsforskjeller i holdninger og motivasjon for måtehold hos ungdom.
1.2 Forebygging
Forebyggende helsearbeid på befolkningsnivå gjøres gjennom helseopplysning eller tiltak myndighetene iverksetter rettet mot grupper eller befolkningen som helhet (Mæland, 2016, s.
16). Innsatsen rettet mot ungdom er i all hovedsak primærforebyggende i form av for eksempel skolebaserte undervisningsopplegg og informasjonskampanjer. Påbegynt bruk av alkohol i ung alder assosieres med fremtidige problemer relatert til alkohol (Dewit, Adlaf, Offord & Ogborne, 2000; Giedd, 2008; Simkin, 2002; Sowell, Thompson, Holmes, Jernigan
& Toga, 1999) og utsettelse av drikkedebut har derfor vært et fokus innen forebyggende arbeid med ungdom. Litteraturen poengterer eksplisitt at ungdoms alkoholbruk avhenger av komplekse sammenhenger og dette stiller store krav til forebyggingsarbeid som retter seg mot ungdoms holdninger til alkohol. Aktuell litteratur gir et komplekst og sammensatt bilde av tematikken hvor behovet for kunnskap om hva som ligger til grunn for mestring av
alkoholforbruket fremkommer (Borge, 2010, s. 35). Det er derfor viktig at det gjøres denne type studier i den norske ungdomspopulasjonen. I foreliggende studier (Ham & Hope, 2003;
Iversen, 2013; Kvello, 2006) etterlyses kunnskaper knyttet til forebyggende arbeid i forhold til hvor fokuset bør legges. Denne studien kan ses på som en temperaturmåling blant ungdom på hva de selv ser på som motivasjonsfaktorer for å redusere sitt alkoholkonsum. Det kan argumenteres for at forebygging bør basere seg på identifisering av risikofaktorer som kan begrunnes både vitenskapelig og teoretisk (Iversen, 2013).
5
1.3 Avgrensning og problemformulering
Studien tar for seg normalungdom og omtaler ikke komorbiditet med psykiske lidelser, illegale rusmidler alene eller i kombinasjon med alkohol. Fordi denne studien ser på alkohol alene og ikke samtidig bruk av andre rusmidler kan det foreligge relevante studier som ikke er inkludert i litteraturgjennomgangen. Ungdom med et betydelig rusproblem, som har høyt fravær på skolen, som ikke har påbegynt eller har droppet ut av videregående skole, har legale sanksjoner som soning eller er på avrusning er ikke representert i denne studien. Resultatene må derfor ses i lys av at informantene er høyt fungerende ungdommer i den videregående skole. Problemstillingen er: Hvilke kjønnsforskjeller foreligger i ungdoms holdninger og motivasjonsfaktorer til måtehold med alkohol? For å belyse problemstillingen anses det som sentralt å også fremvise kunnskap om hvilke likheter som finnes i ungdomspopulasjonen.
Dette vurderes som ivaretatt gjennom litteraturgjennomgangen i innledningen og kort oppsummert hvilke funn som ble gjort på kjønnslikheter i aktuell studie i kappen. At
oppgaven vektlegger kjønnsforskjeller og ikke – likheter, skyldes at det er forsket mindre på kjønnsulikheter blant ungdom og deres bruk av alkohol. Begrensninger i oppgavens omfang har også spilt en rolle i dette valget.
1.4 Sentrale begrep
Noe av de sentrale begrepene i rapporten blir her definert nærmere for å unngå uklarheter.
Motivasjon: Deles gjerne inn i indre og ytre motivasjon. Ved indre motivasjon utføres handlingen på grunnlag av en interesse for selve aktiviteten og denne er belønning i seg selv.
Ved ytre motivasjon ønsker personen å utføre en aktivitet for å bli belønnet av noe eksternt.
Måtehold: Kan defineres som evnen til selvbeherskelse og å ikke overdrive. I denne oppgaven vil måtehold i forhold til alkohol innebære hva som begrenser inntaket.
Holdninger: En holdning er noe som er dypere innarbeidet hos en person enn en mening.
Kan defineres som en oppfatning eller innstilling en person innehar og som kan ha konsekvenser for en handling.
Ungdom: I denne studien defineres ungdom som elever over 18 år i videregående skole. Det er imidlertid ulike definisjoner av alder i de ulike studiene det refereres til.
6
Ytre reguering: Defineres som hvordan lovverket og normene i samfunnet regulerer alkoholinntaket.
1.5 Rapportens struktur
Rapporten består av seks hovedkapitler som igjen er inndelt seks delkapitler med tolv underkapitler. Kappen redegjør kort for studiens hovedfunn både kjønnslikheter og – ulikheter. Kjønnsulikheter i holdninger til og motivasjon for måtehold med alkohol i ungdomspopulasjonen var studiens hovedfunn. Dette ble derfor et naturlig fokus for artikkelen som presenteres etter diskusjonen i kappen.
7
2 Materiale og metode
Kvalitativ metode kjennetegnes av fokus på et lite, geografisk begrenset og relativt ensartet felt, som går i dybden og lar informantenes stemme komme frem (Moen & Ragnheiður, 2011, s. 9-10). Kvalitativ beskrivende metode ble derfor vurdert som en hensiktsmessig tilnærming for dette prosjektet ut fra problemstillingen og ut fra forskerens kompetanse (Ringdal, 2013, s.
104). Med utgangspunkt i temaet var det i denne studien ønskelig å få innsikt i ungdommenes handlinger med begrunnelser og refleksjoner som ligger til grunn for de samme handlingene (Moen & Ragnheiður, 2011, s. 10; Silverman, 2001, s. 114). Kvalitativ metode ble vurdert som velegnet fordi det var ønskelig med dyp og rik informasjon om norske ungdommers holdninger til og motivasjon for måtehold med alkohol (Ringdal, 2013, s. 105). Informantene ble kun intervjuet ved ett tidspunkt og studien innehar derfor et tverrsnittdesign (Ringdal, 2013, s. 106). Det følgende kapitelet presenterer prosedyren til studien og de metodiske overveielsene som ble gjort underveis. Dette er viktig for å vise transparens (Johannessen, Christoffersen & Tufte, 2016, s. 77) slik at det blir mulig for leseren å vurdere kvalitet, validitet og overførbarhet (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 304). Prosjektet fulgte
forskningsintervjuets syv faser; tematisering av et intervjuprosjekt, design, gjennomføring av gruppeintervjuene, transkribering og utskrivning av intervjuet, analyse, verifikasjon og rapportering (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 38). I dette kapittelet vil de syv fasene utdypes.
Tematisering av prosjektet var til en viss grad allerede påbegynt ved oppstart i og med at det er en del av en større studie: Ungdom og alkohol (A.J.) ved Senter for rus og
avhengighetforskning. Videre ble det utarbeidet mulige problemstillinger og hypoteser. En hypotese er en formulering av hva som forventes funnet i undersøkelsen. Antakelsen om sammenhengen mellom fenomenene ble etterprøvd empirisk, altså ved å samle inn data (Johannessen et al., 2016, s. 46). Følgende hypoteser forelå i forkant av datainnsamlingen:
- Det er kjønnsforskjeller i ungdoms holdninger til alkohol.
- Det er kjønnsforskjeller i hva som motiverer ungdom til måtehold med alkohol.
Den teoretiske avklaringen som også hører med i dette trinnet ble ivaretatt ved levering av prosjektbeskrivelse før intervjuene ble påbegynt (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 140). I
8
planleggingsfasen ble forskningsdesign valgt og det ble utarbeidet en plan for tidsbruk.
Oppgavens studie baserte seg på et kvalitativt, beskrivende forskningsdesign for å frembringe deltakernes personlige erfaringer, opplevelser og holdninger med hensyn til rusmiddelet. Det var ønskelig at deltakerne presenterte sine refleksjoner omkring temaet. Kvalitativ beskrivelse anses å gi en tolkning av data med lav grad av innblanding fra forskeren og gir dermed data som med større sannsynlighet vil kunne stemme overens med andre forskeres arbeid som anvender fenomenologiske beskrivelser og/eller «grounded theory» (Sandelowski, 2000).
Dette er en styrke for den aktuelle studie som ønsker å få frem informantenes perspektiv. Det er imidlertid viktig å være bevisst på at forskeren selekterer hva som beskrives og endrer på denne måten tidlig i prosessen den opplevelsen eller hendelsen som beskrives av
informantene (Sandelowski, 2000). Det blir ikke benyttet et konseptuelt, abstrakt rammeverk eller system som utgangspunkt for beskrivelsene i studien (Sandelowski, 2000).
Datainnsamlingen består av fokusgrupper, noe som er typisk for denne metoden (Sandelowski, 2010).
I gjennomføringen av gruppeintervjuene var utfordringen for forskeren å ha et fokus på spontane svar fra deltakerne og følge opp disse videre samtidig som fokusgruppene ble holdt innenfor en ramme av relevans for forskningsspørsmålet. Dette ble kombinert med å
inkorporere de temaene som viste seg å være av relevans og som også var inkludert i
intervjuguiden. Denne fremgangsmåten gjorde at jeg som forsker kunne vise interesse for det informantene fortalte samtidig som det opprettholdt en sammenheng og kontinuitet gjennom fokusgruppeintervjuene. Denne tilnærmingen bidro til å sikre at moderator fikk en korrekt oppfattelse av det som ble formidlet (Willig, 2008, s. 23). Mangel på distanse til
respondentene er en utfordring spesifikk for kvalitativ forskning (Ryen, 2002, s. 89), men anses ikke å være relevant i denne studien.
Oppgaven for forskeren i presentasjonen av studien er å redegjøre for sin forforståelse og villighet til å gå vekk fra den dersom dette tjener studien (Sandelowski, 2010). Dette vurderes som ivaretatt i studien ved å presentere bakgrunnen for prosjektet og hvilken forskning som er sentral for forståelsen av feltet. Kort oppsummert vil opprettholdelse av konfidensialitet, de fysiske omgivelsene for undersøkelsen og den sosiale atmosfære, en dyktig moderator som
9
stiller gode spørsmål, at data håndteres på riktig måte, at analysen gjøres systematisk og at resultatene presenteres på en egnet måte anses som viktig for studiens kvalitet (Wibeck, 2011, s. 142).
2.1 Fokusgrupper
Fokusgrupper er egnet for denne studien som utforsker menneskers handlinger, motivasjon og opplevelser (Wibeck, 2011, s. 52). Det ble gjennomført semi-strukturerte
fokusgruppeintervjuer med totalt 35 ungdommer i seks kjønnsdelte grupper med mellom tre og ti informanter i hver gruppe. Datainnsamlingens oppstart var januar 2018 og varte frem til mars 2018. Ved oppstart forelå to gruppesamtaler ferdig transkribert og analysert. Dette datamaterialet var innhentet av en annen medarbeider (H.B.) som i likhet med den aktuelle studien er en del av et større prosjekt: Ungdom og alkohol (A.J.) ved Senter for rus og
avhengighetsforskning (SERAF). Det ble rekruttert fire grupper fra fire videregående skoler i Oslo, hvor av to ble utført av en annen medarbeider på prosjektet. To grupper ble rekruttert fra en videregående skole i Akershus.
Semi-strukturerte intervjuer ble utført av flere årsaker. For det første var det metodiske
overveielser som å unngå at viktige fenomener ikke ble fanget opp, at store mengder data som ikke er relevant ble innhentet og svekkelse av reliabilitet og validitet gjennom tapt struktur som kan brukes for å rette opp i skjevheter i materialet som for eksempel selektive notater og spørsmål som ikke er nøytrale (Ryen, 2002, s. 97). For det andre er strukturen i intervjuguiden en støtte for en uerfaren moderator. Dette viste seg hensiktsmessig spesielt i en av
jentegruppene hvor det var utfordrende å få i gang diskusjonen mellom ungdommene. De ga innledningsvis korte svar rettet mot moderator, dette bedret seg noe gjennom samtalen ved bruk av ulike virkemidler i samtalen. Eksempler på dette var bruk av humor, oppmuntring til å utdype svar og oppfølgingsspørsmål rettet mot enkeltpersoner for å inkludere samtlige
informanter. Frem til gruppeintervjuet fikk en naturlig flyt var det nyttig å kunne validere tidligere funn. Det primære fokus for gruppeintervjuene var, til tross for en detaljert utformet intervjuguide, ungdommenes egen opplevelse. De ble oppmuntret til å fortelle alt som fremsto av relevans for dem. Før oppstart av hvert enkelt gruppeintervju ble det understreket for alle
10
informantene at hovedinteressen var deres egen opplevelse og erfaringer. Metningspunktet anses som oppnådd i denne studien og kan defineres ved at ingen ny relevant informasjon fremkom ved de siste intervjuene, samt at antallet informanter var tilstrekkelig for å være representativt for bredden av ungdom på stedet (Ryen, 2002, s. 94). Forskeren vurderte også at datamaterialet var tilstrekkelig for å kunne besvare problemstillingen (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 148).
2.2 Informanter
I rekrutteringsprossessen ble det benyttet homogen utvelgelse med sentrale kjennetegn og svært liten variasjon (Johannessen et al., 2016, s. 118). Inklusjonskriteriene for informantene var at de var i videregående opplæring og var 18 år eller eldre. Dette ble ansett som en riktig aldersgruppe grunnet høyest forbruk blant ungdom på VG2 og VG3 (Bakken, 2017). Det var også fordelaktig for et prosjektets tidsramme og rekruttere myndige informanter. Dermed ble prossessen med å innhente samtykke fra foreldre unødvendig fordi ungdommene selv kunne skrive under på samtykke til deltagelse. I rekrutteringsprosessen var personlig kontakt med deltakerne viktig (Wibeck, 2011, s. 67). Dette ble gjort ved at forskeren selv presenterte prosjektet for dem og at deres betydning ble understreket ved redegjørelsen, før oppstart av intervjuet, etter gjennomføring av intervjuet og ved at resultatene vil presenteres for
deltakerne ved prosjektets slutt.
I Norge har all ungdom som har fullført grunnskolen rett på videregående opplæring (Opplæringsloven, 1998, § 3-1). Videregående skole ble derfor ansett som et godt utgangspunkt for å oppnå et variert utvalg av den heterogeniteten som finnes i
ungdomspopulasjonen, men også kjennetegnet av en viss homogenitet (Ryen, 2002, s. 85).
Erfaring tilsier at det bør være en viss homogenitet i gruppene for å gi en følelse av identifikasjon og samhørighet (Tjora, 2012), I tre av fokusgruppene gikk alle deltakerne i samme gruppe, i de øvrige tre representerte informantene to parallellklasser. I prosjektet ble variabelen kjønn benyttet både ut fra hypoteser og for å oppnå spredning slik at funn kunne sammenlignes på tvers av datamaterialet. Hensikten med dette var ikke å skape et
representativt utvalg, men å lage et variert utvalg (Ryen, 2002, s. 87). Samtykke til å
11
rekruttere ble hentet inn fra ledelsen ved hver enkelt skole og elevene ble informert av kontaktlæreren om mulighet for deltakelse i en studie om ungdom og alkohol. Det var en fordel at forskeren på intervjudagen personlig redegjorde for prosjektet muntlig, ga elevene skriftlig informasjon til gjennomlesing før undertegning av samtykkeskjemaet, åpnet opp for spørsmål og kunne være rådgivende i valg om deltakelse (Ryen, 2002, s. 89).
2.3 Etikk
Etiske hensyn i prosjektet var skjuling av informantenes identitet og trygg oppbevaring av lydopptakene for å oppnå konfedensialitet (Wibeck, 2011, s. 139). Informert samtykke ble innhentet fra samtlige deltakere. Skjemaene ble oppbevart i et låst skrin som kun moderator har tilgang til. En fordel med å fragmentere datamaterialet for tematisk analyse er at dette er med på å vanskeliggjøre identifikasjon av enkeltpersoner og ivaretar dermed konfidensialitet (Thagaard, 2013, s. 191). En utfordring med fokusgrupper er at andre informanter kan gi informasjon videre. Dette ble motvirket ved å informere gruppen om problemet før oppstart og oppmuntre til taushetsplikt innad i gruppen (Wibeck, 2011, s. 140). Deltakerne mottok hvert sitt kinogavekort på 150 kroner som et honorar for sitt bidrag til studien. Dette regnes som et lite beløp som med all sannsynlighet ikke førte til rekruttering av elever som ellers ikke ville ha deltatt. Vurderingen var at honoraret ikke stod i veien for reell frivillighet (De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2009).
Fokusgruppeintervjuene ble organisert ut fra en detaljert intervjuguide forhåndsgodkjent av regional etisk komite (REK) med referansenummer 2017/2265. Den inneholdt opprinnelig fem åpne spørsmål som ble benyttet i de to første fokusgruppene. Deretter ble den
videreutviklet med flere mer spesifikke underspørsmål basert på funn fra de to første gruppene. Etter at informantene hadde debattert og reflektert rundt det opprinnelige
spørsmålet ble de presentert for en oppsummering av tidligere beskrivelser fra andre grupper og moderator oppmuntret til å utdype sin bekreftelse/avkreftelse av funn fra de to første fokusgruppene.
12
2.4 Reliabilitet
At ulike forskere skal komme frem til samme resultat ved å studere samme datamateriale kalles reliabilitet og anses styrket av veileders gjennomsyn av data-materialet (Wibeck, 2011, s. 143). Reliabilitet handler om hvorvidt en kritisk vurdering av forskningsprosjektet gir et inntrykk av pålitelig og tillitsvekkende utførelse og kan knyttes opp mot begrepet troverdighet (Thagaard, 2013, s. 201). Det kan argumenteres for at repliserbarhet knyttet opp mot en positivistisk forskningslogikk som vektlegger nøytralitet, har mindre relevans ved bruk av kvalitativ metode. Ut fra et konstruktivistisk ståsted kan det argumenteres for en alternativ forskningslogikk som ser kvalitative data som et resultat av et samarbeid mellom forsker og informanter (Thagaard, 2013, s. 202). Prinsippet om nøytralitet anses som uholdbart i en studie som den aktuelle hvor data baseres på interaksjon mellom mennesker. Reliabilitet vil derfor bli argumentert for ved å fremvise transparens i datautvikling gjennom
forskningsprosessen (Thagaard, 2013, s. 202). Teoretisk gjennomsiktighet er også viktig for reliabilitet og forstås som ivaretatt i gjennomgangen av litteratur (Thagaard, 2013, s. 203). For kvalitativ forskning er ikke spørsmålet om konsistens relevant grunnet at det ikke er mulig å reprodusere identiske data fordi forskeren vil reagere ulikt på ulike deltakere og også ulikt ovenfor samme deltaker på ulike tidspunkter (Thagaard, 2013, s. 203). Refleksjon omkring datainnsamlingens kontekst og relasjon til deltakerne er derfor viktig for å kunne argumentere for reliabilitet (Thagaard, 2013, s. 203). Studiens reliabilitet vurderes som styrket av at den er knyttet opp mot en forsker som eier prosjektet (Thagaard, 2013, s. 204).
2.5 Validitet
Validitet vil si hvor troverdig dataene er og vil kunne påvirkes av mange ulike faktorer. For å bedømme validiteten må spørsmålene og konteksten undersøkelsen ble utført i vurderes og forskeren må kunne innta deltakernes perspektiv (Wibeck, 2011, s. 144-145). Validitet har vært kontinuerlig kontrollert for gjennom alle stadier av forskningsprosessen ved å undersøke mulige feilkilder, feiltolkninger og skjev fortolkning (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 278).
(Kvale & Brinkmann, 2015, s. 279). Lydopptakene fra intervjuene ble lyttet til mange ganger for å unngå at informantenes uttalelser ble misforstått. Det er viktig å være kritisk mot egen forforståelse, være tydelig på eget perspektiv og beskrive nøyaktig hvilke faktorer som er
13
kontrollert for (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 279). Egen forforståelse som forsker vurderes som redegjort for i gjennomgangen av litteratur i rapporten. Funn i kvalitative intervjuer kan argumenteres for å være ugyldige på grunnlag av at deltagere kan lyve. Dette anses som kontrollert for ved at deltakerne ble oppfordret til taushetsplikt innad i gruppen, at jeg som forsker ikke hadde lov til å dele opptak med andre enn studiens eier og tydeliggjøring av anonymisering. Motivasjon bak en løgn kan imidlertid være sosiale forhold innad i fokusgruppen som forskeren ikke kjenner til. For eksempel kan det tenkes at noen av ungdommene holder tilbake erfaringer om egne holdninger eller motivasjonsfaktorer om alkohol i frykt for fordømmelse fra de andre i gruppen eller av moderator.
Validering av kvalitativ metode kan problematiseres ved å se på evnen til å beskrive og stille spørsmål ved virkeligheten som undersøkes og ikke svakheter ved metoden i seg selv (Kvale
& Brinkmann, 2015, s. 282). Deltagernes vurderinger av relevans vurderes til ikke å kunne styrke validiteten av studien grunnet manglende faglig perspektiv hos ungdommene
(Thagaard, 2013, s. 207). Målet med denne studien var å gi høy grad av transparens i
forskningsprosedyren og åpenbare resultater som fremviser nøyaktig arbeid for å kunne heve validiteten i studien (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 282). Validitet kan også ses på som
ivaretatt ved veileders gjennomlesning, men er sekundær dersom man anser validering som en bestanddel som er gjennomgående for alle deler av forskningsprosessen (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 282).
2.6 Databehandling
Samtalene i de to første gjennomførte fokusgruppene ble tatt opp på båndopptaker og transskribert i sin helhet. Dette er den vanligste måten å behandle datamateriale fra fokusgrupper på (Stewart, Rook & Shamdasani, 2007, s. 109), men er sjelden nødvendig (Wibeck, 2011, s. 93). For å sikre opptak uten at dataene ble påvirket av et eventuelt ubehag knyttet til opptak ble informantene i forkant informert og taushetsplikten poengtert (Ryen, 2002, s. 110). De påfølgende fire fokusgruppene ble tatt opp på båndopptaker og sekvenser som fremsto som sentrale kodet direkte uten transkripsjon, plassert i matriser og sortert etter overordnede tema sammen med data fra de første to fokusgruppene. Dette er en metode som er velegnet for strukturerte fokusgrupper (Wibeck, 2011, s. 97) og hensikten var å sikre
14
nærhet til dataene som potensielt går tapt dersom hensyn ikke tas til måten noe blir sagt, for eksempel ved at informantene benytter ironi (Thagaard, 2013, s. 190). Transkripsjon ble også vurdert ut fra viktighet sammenlignet med prosjektets tidsramme. For å oppnå høy kvalitet på dataene var det viktig å ta hensyn til interpersonlige faktorer, individuelle forskjeller og at miljøet rundt påvirker atferdsdynamikken i gruppen (Stewart et al., 2007, s. 35). Av disse årsakene ble kontaktlærer bedt om å hjelpe til i utvelgelsesprosessen slik at elever som var i konflikt med hverandre ikke ble plassert i samme gruppe og at elever som var komfortable med å snakke i grupper ble prioritert. Det anses som en fordel at intervjuene ble gjennomført i kjente omgivelser for informantene. Innholdsanalyse som er den konvensjonelle metoden for analyse av datamateriale fra fokusgrupper ble benyttet, mer spesifikt tematisk analyse
(Wibeck, 2011, s. 99).
2.7 Tematisk analyse
Hensikten med denne måten å behandle data på var å kunne se etter mønster (Wibeck, 2011, s. 100) og målet var oppnåelse av en større forståelse og å kunne skildre virkeligheten slik den ble forstått av informantene (Wibeck, 2011, s. 108-109). Å analysere betyr å dele noe opp i elementer eller biter (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 219). Tematisk analyse vurderes som en velegnet tilnærming til datamaterialet i denne studien på bakgrunn av at alle deltakerne ga informasjon omkring de samme temaene ved å svare på de samme spørsmålene i
intervjuguiden (Thagaard, 2013, s. 183). Sitater blir benyttet i presentasjonen av resultater for å fremheve hovedpoenger.
Datamaterialet ble behandlet ved at sekvenser av intervjuene ble gitt følgende meningsbærende kodeord: kunnskap, emosjonell regulering, mestring, kunnskap, alkoholrelatert konflikt, beskyttelse av andre, ytre regulering, psykisk helse, sosiale
implikasjoner, situasjonsbetinget inntak og fysisk helse. Sekvensene ble deretter plassert i to kjønnsdelte matriser, som ga en visuell fremstilling av tendenser. Dette ga grunnlag for å sammenligne informasjon fra samtlige deltakere på en systematisk måte. Denne tilnærmingen er velegnet i en tematisk analyse (Thagaard, 2013, s. 182). Kodene ble sortert etter
overordnede kategorier/temaer og til slutt ble de to matrisene slått sammen i én matrise for begge kjønn som dannet grunnlaget for tabell 1 (se s. 27). Fargekoding ble innledningsvis
15
benyttet for enkelt å kunne identifisere hvorvidt sekvensen originerte fra en gutte- eller jentegruppe, dette ble senere fjernet. Informasjonen fra hver enkelt deltager ble studert under hvert enkelt tema for å oppnå en dybdeforståelse av disse (Thagaard, 2013, s. 181).
Kategoriene som ble analysert inneholdt informasjon fra samtlige fokusgrupper for å kunne danne grunnlag for sammenlignbarhet (Thagaard, 2013, s. 182). Denne tilnærmingen tillot en sammenligning på tvers av datamaterialet. Det var viktig å se sammenheng mellom de ulike temaene i studien for å kunne få en helhetlig forståelse (Thagaard, 2013, s. 181). Variasjonene i materialet under hvert tema regulerte hvor detaljerte beskrivelser som ble gitt (Thagaard, 2013, s. 182). Kritikken som rettes mot tematisk analyse er at hvert enkelt utsnitt tas ut av sin opprinnelige kontekst (Thagaard, 2013, s. 181).
16
3 Resultater
Funn i denne studien peker mot kjønnsforskjeller i drikkemønster, rusmestring, beskyttelse av andre, ytre regulering og sosiale aspekter ved mestring. Guttene var opptatt av fysiske skader i større grad enn jenter, mens jentene på sin side vektla de psykiske skadene som en motivasjon for måtehold med alkohol. Jentene hadde mekanismer på plass for å beskytte seg selv mot seksuelle overgrep i motsetning til guttene som ikke beskrev bekymringer av en slik art.
Såkalt «voldtektsdop» ble heller ikke nevnt av guttegruppene. Dette ble diskutert i samtlige jentegrupper, men det var varierende hvor bekymret de var for dette og om
beskyttelsesmekanismene ble svekket av beruselsen alkoholinntaket ga.
Hvorvidt fremmede eller kjente gutters tilstedeværelse ble ansett som en moderator for
alkoholinntaket kom an på om jentene anså guttene som en trussel for å bli utsatt for seksuelle overgrep eller ikke. Det ble omtalt som viktig å opprettholde nok kontroll over egen person til å kunne avverge et eventuelt overgrep. Flere gutter enn jenter hadde kunnskap om biologiske ulikheter som gir økt alkoholtoleranse i guttenes favør. Guttene anså jentene som mer
pliktoppfyllende i forhold til oppmøte på skolen på tross av dårlig form etter en drikkesituasjon. Dette ble imidlertid avkreftet i to av tre jentegrupper hvor den klare majoriteten ga uttrykk for at de holdt seg hjemme. I forhold til ivaretagelse av andre tok jentene et større og mer personlig ansvar enn guttene, kjønnsforskjellene var imidlertid mindre når det gjalt ivaretakelse av egen person. Jentene beskrev høyere sensitivitet for venners psykiske påkjenninger som en motivasjon for måtehold. Guttene ble sett ned på som svake av sitt sosiale nettverk dersom de ble overstadig beruset og fremviste nedsatt evne til å ivareta seg selv. Denne fallgruven var større for jentene som gjerne ble sett ned på hyppigere og hvor bruk av grove skjellsord ble beskrevet som vanlig. Upassende seksuelle tilnærminger ble av begge kjønn beskrevet som noe guttene lettere kunne komme unna med. Jentene opplevde at det ble stilt høyere krav til deres oppførsel og evne til å ta ansvar for seg selv i drikkesituasjoner enn guttene.
17
Denne studien fant også kjønnlikheter i både holdninger til alkohol og motivasjon for måtehold. Sosiale kontekster ble beskrevet som hovedmotivasjonen for inntak av alkohol og disse var situasjonsbetinget. Drikking til beruselse var forbeholdt sosialt samvær med jevnaldrende. Å mestre alkohol ble sett på som en normativ utvikling mot voksenrollen.
Kontroll over egen person fremkom som en overordnet motivasjonsfaktor for måtehold hos begge kjønn. «Kontroll er viktig, men man kan være litt apekatt for det. En sånn mellomting».
Denne forståelsen var i høyeste grad basert på erfaring. Drikkevarer med lav prosent ble ansett som fordelaktig for å kunne beholde denne kontrollen. Overstadig beruselse var uønsket og medførte negativ omtale fra jevnaldrende.
Begrunnelsen for å moderere eget inntak med tanke på beskyttelse av fysisk helse var i stor grad basert på egen erfaring av midlertidige symptomer på høyt inntak. Informasjon fra jevnaldrende og observasjon av andres feiltrinn ble tillagt høyere verdi enn informasjon fra voksne. Avhengig av hvor nær relasjonen var kunne andres atferd i drikkesituasjonen fungere modererende. I samtlige fokusgrupper kunne ungdommene fortelle at de kjente noen som de mente ikke burde drikke alkohol i det hele tatt av hensyn til sin psykiske helse. Uønskede psykiske effekter som angst dagen derpå ble beskrevet som en klar motivasjonsfaktor for redusert inntak. Begge kjønn innrømmet en tendens til å benytte unnskyldninger for egen uønsket atferd på fest. Informantene var opptatt av å ivareta sitt sosiale nettverk og at de ikke ville såre mennesker i beruset tilstand som de opplevde å ha en nær relasjon til. I nærvær av barn uttrykte samtlige ungdommer enten moderasjon tilsvarende 1-2 enheter eller total avholdenhet. Det ble omtalt som viktig å være en god rollemodell samt å beskytte barnas psykiske helse mot negative opplevelser med berusede voksne.
Økonomi og tilgjengelighet ble beskrevet som en sentral påvirkning på hva som ble drukket og hvor mye. Det ble beskrevet som en normalitet i fokusgruppene å benytte falsk
legitimasjon eller låne fra eldre søsken frem til man selv ble myndig. Av hensyn til skolegang var det uakseptabelt å drikke i hverdagen med unntak av festing i russebuss («rulling») og på russekro som gjerne ble avholdt midt i uken samt andre arrangementer i selve russetiden.
Flertallet av begge kjønn ville ikke møte på skolen fyllesyk og begrunnet dette med at de anså læreutbytte som lavt. Angst og søvnmangel ble også oppgitt som begrunnelser for fraværet.
18
Promillekjøring ble ansett som totalt uakseptabelt og noe samtlige informanter tok sterk avstand fra. Det store flertallet i samtlige fokusgrupper mente at det var uakseptabelt å ha alkoholrelatert fravær eller være beruset på jobb.
Å drikke alkohol ble av det store flertallet beskrevet som en normativ utvikling mot
voksenrollen. Ungdommenes beskrivelse av dette var todelt og begge sosialt motivert: de ville mestre å drikke seg passelig beruset og få mulighet for å etablere sosiale relasjoner i
drikkesituasjonen. Alkoholens rolle som sosialt smøremiddel ble omhyggelig beskrevet på tvers av kjønn. «Det er lettere sosialt sett å bli venner eller være sammen med folk når du har drukket litt. Ikke fordi du skal bli omtåket, men alle pleier å bli mer hyggelig og det er åpnere samhandling mellom folk». Ungdommene benyttet fester og andre anledninger det ble servert alkohol bevisst for å opprette nye relasjoner eller styrke eksisterende relasjoner. Dette var den sterkeste, positive effekten ved bruk av alkohol basert på hvor tydelig det ble formidlet og hvilke historier ungdommene delte om sosiale forhold i drikkesituasjoner. Videre anså de etablering av familie som en moderator, fordi de kunne finne en tilfredshet i livet dersom de hadde oppnådd et stabilt familieliv og at alkohol da hadde en mindre rolle dersom de lyktes med dette. Fire informanter i studien oppga avholdenhet fra alkohol og tre av disse begrunnet det med religiøs overbevisning.
19
4 Diskusjon
Kravene til kontroll som jentene beskrev som høyere for dem enn for guttene kan være et uttrykk for at forventninger til atferd er kjønnet betinget. Samfunnets høye krav til kvinner er en kjent faktor i diskusjonen av kvinner og rus (Briggs & Pepperell, 2009, s. 32). At gutters upassende seksuelle tilnærminger ble beskrevet som noe som i større grad blir unnskyldt er betenkelig i det norske samfunn som baserer seg på likestilling. Fordi kvinner generelt er fysisk svakere enn menn og sjelden er overgripere (Mossige & Huang, 2010) tilsier logikken at hennes tilnærminger til det motsatte kjønn vil fremstå mindre truende og dermed kanskje også lettere å unnskylde. Man kan spørre seg om det er de tradisjonelle kjønnsrollene som spiller inn. At jenters motivasjon for måtehold med alkohol i denne studien var sterkt knyttet opp mot frykt for seksuelle overgrep i forbindelse med overstadig beruselse og/eller såkalt
«voldtektsdop» er beklagelig ut i fra et likestillingsperspektiv. De tradisjonelle kjønnsrollene fremstår som solid rotfestede til dags dato. Dette er det viktig å være bevisst på i forhold til forebyggende arbeid rettet mot begge kjønn. At både unge gutter og jenter ivaretas og forhold som berører de spesifikt adresseres er viktig. Presisere at det gjelder mengden på alderstrinn mens håndtering er kjønnsladet. Det er et paradoks med likt alkoholforbruk mellom kjønnene i ungdomstiden samtidig som om de tradisjonelle kjønnsrollene opprettholdes. Disse tilsier at kvinner forventes å ha bedre kontroll. En beruset mann blir gjerne unnskyldt for sin tilstand mens kvinner ses ned på og ses i verste fall på som direkte umoralske (Briggs & Pepperell, 2009, s. 18).
Det er en generell trend mot større likhet i voksne kvinner og menns forbruk av alkohol i Norge, selv om voksne menn fremdeles har et større forbruk, og bakgrunnen for dette vurderes som kompleks (Bratberg et al., 2016). Tradisjonelt har det vært en større andel avholdne kvinner enn menn. At ulikhetene nå i større grad er utjevnet kan forklare ungdommenes oppfattelse av at alkohol er noe som hører med (Ravndal, 2008, s. 44). I ungdomspopulasjonen er kjønnsforskjellene i alkoholbruk enda mindre enn hos voksne (Johnston, O'Malley, Bachman & Schulenberg, 2010). Ungdommenes forventninger om endret forbruksmønster når de etablerer familie støttes av tidligere studier som viser at giftermål og etablering av egen familie, med forventningene dette innebærer, er en kjent
20
prediktor for redusert alkoholforbruk blant begge kjønn (Ravndal, 2008, s. 43). Studier viser at starten på arbeidslivet predikerer overgang til en drikke-stil med lav risiko eller avhold (Maggs & Schulenberg, 2004). Religiøs tilknytning til ulike trossamfunn er en kjent motivasjonsfaktor for å avstå fra alkohol og spesielt gjeldende ved muslimsk tro (Vedøy &
Amundsen, 2008). I sammenheng med venners sterke påvirkningskraft på alkoholbruk er det indikert at etnisk norske ungdommer med muslimske venner også drikker mindre alkohol. Det er også kjent at etnisk norske ungdommer har et høyere alkoholforbruk enn ungdom med innvandrerbakgrunn (Abebe et al., 2015).
Kjønnsforskjellene som ble funnet i denne studien kan ha betydning for forebyggende arbeid.
Universelle tiltak for å redusere ungdoms alkoholbruk er særlig viktig i et
folkehelseperspektiv fordi størstedelen av de alkoholrelaterte skadene forekommer blant det store flertallet med relativt lite eller moderat forbruk. Det er også slik at de fleste rusrelaterte problemene er forbundet med alkoholbruk (Rossow & Klepp, 2017, s. 156). Samtidig viser en litteraturstudie at mange forebyggingskampanjer ikke nødvendigvis treffer godt nok (Berg &
Underland, 2012). Ved å inkludere kjønnsdimensjonen i kampanjer kan det være mulig å nå frem til ungdommene i større grad. I en undersøkelse om folkeopinionens mening om alkoholpolitikken, svarer 93% at de er enige i, eller delvis enige i, at staten bør prioritere rusforebyggende arbeid blant ungdom (Storvoll, Rossow & Rise, 2010). Dette gir håp om ressurser for å kunne heve kvaliteten i denne innsatsen. Det er gjort omfattende forskning på hvilke forebyggende tiltak rettet mot ungdom som kan ha effekt (Klepp & Aarø, 2017, s.
162). Kontrollpolitiske tiltak har best dokumentert effekt på konsum og skader (Rossow &
Klepp, 2017, s. 155).
21
5 Artikkel
Kjønnsforskjeller i holdninger til alkohol og motivasjon for måtehold i en norsk ungdomspopulasjon
ABSTRAKT Introduksjon
Det er behov for studier som belyser kjønnsdimensjonen i ungdommers rusbruk. Kunnskap om kjønnets betydning for ungdommers holdninger til alkohol og motivasjonsfaktorer til måtehold er sentralt for å kunne styrke det forebyggende arbeidet.
Metode
Målet med studien var og utforske og få utfyllende beskrivelser av kjønnets betydning med hensyn til holdninger til alkohol og motivasjon for måtehold blant norske ungdommer.
Kvalitativ, beskrivende metode ble benyttet og funnene i studien er basert på data fra seks fokusgrupper med totalt 35 elever i videregående opplæring over 18 år. Rekruttering ble gjort via fire ulike skoler i Oslo og en skole i Akershus. Konteksten for intervjuene var de
respektive videregående skolene. Dataene ble analysert ved å benytte prinsippene for tematisk analyse: koding, plassering av seksjoner i matriser, utarbeidelse av kategorier og analyser under hvert tema og på tvers av materialet.
Resultater
Gjennom analysen ble følgende fem undertema identifisert: drikkemønster, kjønnet
rusmestring, beskyttelse av andre, ytre regulering og sosiale aspekter. Kjønnsforskjeller ble funnet både i holdninger og motivasjon for måtehold med alkohol. Informantene beskrev forventninger til kontroll i tråd med tradisjonelle kjønnsroller knyttet til rus.
Diskusjon
Diskusjonen problematiserer et tilnærmet lik forekomst av beruselsesdrikking blant unge jenter og gutter sett opp mot samfunnets forventninger i tråd med tradisjonelle kjønnsroller for rusbruk. Videre diskuteres det hvilke konsekvenser dette kan få for dagens
ungdomsgenerasjon og hvordan funnene kan være viktig for videre forbyggingsarbeid.
22 Konklusjon
Funnene i denne studien indikerer at det foreligger en kjønnsdimensjon både i ungdommers holdninger til og motivasjon for måtehold med alkohol. Dette aspeket er viktig i
forebyggingsøyemed for å kunne målrette tiltak mot unge gutter og jenter. Tradisjonelle kjønnsroller som er kjent i diskusjonen om kjønn og rus fremkom. Dette bekrefter at på tross av et tilnærmet likt alkoholforbruk er de tradisjonelle holdningene fremdeles godt etablert i vår kultur. Dette kan ha uheldige konsekvenser, spesielt for unge jenter.
5.1 Introduksjon
Kjønnsforkjeller i alkoholforbruk har de siste tiårene jevnet seg ut i Norge (Bratberg et al., 2016). Ulikhetene er spesielt små i ungdomspopulasjonen (Johnston et al., 2010). Det er likevel kjønnsforskjeller innad i ulike aldersgrupper som varierer med drikkestil og hvilken alkoholinnholdig drikk som inntas (Bratberg et al., 2016). Forskjeller er også dokumentert blant etniske og-/eller religiøse grupper (Abebe et al., 2015). Disse funnene indikerer
kulturelle dimensjoner i utforskning av alkoholkonsum og drikkemønster som det er viktig å være oppmerksom på. Fordi ungdomsperioden representerer en formativ og sårbar periode i forhold til utvikling av problemer knyttet til alkoholkonsum er det viktig og kartlegge eventuelle forskjeller mellom unge gutter og jenter. Det foreligger også studier som ikke har funnet signifikante effekter av variablene etnisitet, inntekt, foreldrenes sivilstatus eller kjønn på alkoholbruk hos ungdom (Duncan et al., 2011). I internasjonale studier kan det imidlertid foreligge en begrenset grad av overførbarhet til norske forhold. Basert på foreliggende litteratur var det rimelig å anta at det fantes en kjønnsdimensjon i norske ungdommers holdninger til og motivasjonsfaktor for måtehold med alkohol. Forskningsspørsmålet var:
Hvilke kjønnsforskjeller foreligger i ungdoms holdninger og motivasjonsfaktorer til måtehold med alkohol? Følgende hypoteser forelå ved oppstart av datainnsamling:
- Det er kjønnsforskjeller i ungdoms holdninger til alkohol.
- Det er kjønnsforskjeller i hva som motiverer ungdom til måtehold med alkohol.
23
Alkoholbruken i ungdomspopulasjonen medfører stor bekymring i et folkehelseperspektiv (Petit et al., 2013). Alkohol er et rusmiddel som kan tas lettere på enn andre fordi det er legalt.
Imidlertid er det slik at en mye større andel av skader både på inivid-, gruppe- og samfunnsnivå skyldes alkohol enn andre rusmidler (Rossow & Klepp, 2017). Gjennom ungdomstiden er forbruket økende hos majoriteten (Skogen, Knudsen, Hysing, Wold &
Sivertsen, 2016). Det er viktig å undersøke flere dimensjoner ved ungdoms alkoholvaner enn høyt forbruk fordi de fleste av ungdommene i løpet av ung voksen alder vokser dette av seg (Skogen, Brunborg & Knudsen, 2016). Det har imidlertid blitt argumentert for at grad av beruselse og ikke ung alder ved initiering av alkoholbruk er den relevante risikofaktoren (Kuntsche et al., 2013). Sammenheng med andre livsbetingelser anses som sentral (Skogen, Brunborg, et al., 2016). Det er et behov for forskning som kan identifisere risiko- og
beskyttelsesfaktorer for å iverksette målrettede forebyggende tiltak og strategier for intervensjoner hos risikogrupper og individer med særskilt risiko (Duncan et al., 2011).
Forskning på sårbarhet knyttet til rus gir nyttig kunnskap vedrørende effektiv forebygging av uheldige livsvalg hos ungdom (Kvello, 2006). Foreliggende studier på feltet peker mot at mestring av rus er kjønnet betinget. Hos jenter er nedsatt kontroll over eget temperament og stress i interaksjon med foreldrene en risikofaktor som predikerer høyt alkoholkonsum (Burk et al., 2011). En australsk studie indikerer at relasjoner med jevnaldrende og familie har kjønnsspesifikke innvirkninger på alkoholbruk. Hos jenter var emosjonell nærhet i relasjonen til mor en viktig faktor for lavt alkoholforbruk. Dette skyltes antagelig redusert eksponering for nettverk av jevnaldrende med høy risiko (Kelly et al., 2011). Løsrivelse fra familien kan være spesielt sårbart for jenter i ungdomstidengrunnet kvinners behov for nære relasjoner i utviklingen av egen identitetsfølelse. Særlig uttalt blir denne sårbarheten dersom de ikke finner en følelsemessig erstatning (Briggs & Pepperell, 2009, s. 79-80). At foreldrene ikke godkjenner alkoholbruk har i studier vist en signifikant negativ effekt på alkoholbruk blant gutter (Kelly et al., 2011).
Nedstemthet assosieres med en høyere risiko for å initiere alkoholbruk tidligere og uten foreldrenes samtykke hos gutter (Burk et al., 2011; Crum, Storr, Ialongo & Anthony, 2008).
For jenter har foreldrenes stressnivå og nedsatt kontroll over eget temperament vist en
24
sammenheng med høyt alkoholforbruk i ungdomstiden (Burk et al., 2011). Mangel på samtykke til alkoholbruk har vist en negativ effekt på alkoholbruk hos gutter mens denne effekten var svak for jenter (Kelly et al., 2011). Også norske studier har funnet
kjønnsforskjeller i sårbarhet (Haugland et al., 2013). Mødres alkoholmisbruk viste redusert alkoholinntak hos gutter sammenlignet med andre gutter med mødre uten misbruk. Blant jenter har hyppig beruselse blitt assosiert med misbruk hos både far og mor (Haugland et al., 2013). Forskning på sammenhengen mellom ulike faktorer som påvirker sårbarhet og
rusmiddelbruk er viktig (Scheier, 2015, s. 96).
Det er også behov for forskning som beskriver kjønnsforskjeller i holdninger og utprøving av alkohol. I en stor norsk studie med 110 000 respondenter konkluderes det med at fremtidig forebyggende arbeid for å forhindre negative konsekvenser av alkoholbruk bør vie større oppmerksomhet med hensyn til kjønnsperspektivet og drikkemønsteret til spesifikke aldersgrupper (Bratberg et al., 2016). Det er behov for utfyllende kunnskap om kjønn og rusbruk for å kunne målrette forebyggende tiltak (Brady et al., 2009, s. 427) til spesifikke undergrupper av ungdom. For å kunne forebygge helsemessige og sosiale konsekvenser for unge er det nødvendig å besitte en dyptgående forståelse for etiologi og ulike forløpere i ungdommenes drikkeatferd (Petit et al., 2013). Målet med denne studien var å beskrive utfyllende hvilke holdninger norsk ungdom har til alkohol, hva som motiverer ungdom til økt bevissthet om egne alkoholvaner og spesifikt å utforske kjønnsforskjeller knyttet til dette.
5.2 Materiale og metode
Prosjektets forløp bestod av tematisering av et intervjuprosjekt, design, gjennomføring av gruppeintervjuene, transkribering og utskrivning av intervjuet, analyse, verifikasjon og rapportering (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 38). Ut i fra problemstilling og et ønske om utfyllende og dyp informasjon om fenomenet som studeres. Kvalitativ metode ble derfor vurdert som hensiktsmessig (Ringdal, 2013, s. 105). Studien benytter et tverrsnittdesign (Ringdal, 2013, s. 106). Dennes studien benyttet et kvalitativt beskrivende design som anses å gi en lav grad av fortolkning fra forskeren. Dataene vil derfor ha høyere sannsynlighet for å stemme overens med andres forskeres arbeid (Sandelowski, 2000).
25
1.0.1 Utvalg
Dataene består av gruppeintervjuer av til sammen 17 jenter og 18 gutter i alderen 18-XX år.
Informantene ble rekruttert fra videregående opplæring. Denne aldersgruppen er spesielt interessant fordi avgangselever drikker mer enn yngre elever (Bakken, 2017).
1.0.2 Kontekst
Alle fokusgruppeintervjuene ble gjennomført på de aktuelle skolene i klasserom eller
grupperom. En av gruppene foregikk etter skoletid og fem foregikk innenfor skoletid. Fravær ble ikke ført.
1.0.3 Datainnsamling og prosedyre
Datainnsamlingens oppstart var januar 2018 og varte frem til mars 2018. Ved oppstart forelå to gruppesamtaler ferdig transkribert og analysert. Dette datamaterialet var innhentet av en annen medarbeider (H.B.) som i likhet med den aktuelle studien er en del av et større prosjekt:
Ungdom og alkohol (A.J.) ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF).
Informantene mottok et kinogavekort á 150 kroner i kompensasjon for deltakelse.
Semi-strukturerte fokusgruppeintervjuer ble gjennomført i kjønnsdelte grupper av tre til ti informanter. Fire grupper ble rekruttert fra fire ulike videregående skoler i Oslo og to grupper, en av hvert kjønn, fra en videregående skole i Akershus. Dataene ble analysert ved bruk av tematisk analyse hvor hovedkategorier/temaer ble definert. Studien er godkjent av Regional etisk komité med referansenummer 2017/2265.
Gruppesamtalene ble lagret på digital båndopptaker og de første to gruppesamtalene ble transkribert i sin helhet. De fire neste ble ikke transkribert for å sikre nærhet til dataene (Thagaard, 2013, s. 190). Betydningen av tonefall og intensitet (Wibeck, 2011, s. 107-108) kan gå tapt ved transkripsjon (Thagaard, 2013, s. 190). Delvis transkripsjon ble ansett som mer hensiktsmessig av hensyn til prosjektets tidsramme (Wibeck, 2011, s. 93). En forkortet transkripsjonsvariant egner seg godt for strukturerte fokusgruppeintervjuer (Wibeck, 2011, s.
97) At hvert enkelt utsnitt ble fjernet fra konteksten ble kontrollert for ved lytting til lydopptak av gruppeintervjuene for å kunne beholde nærheten til data og for å ivareta forståelsen for utsagnets kontekst (Thagaard, 2013, s. 181).
26
1.0.4 Fokusgrupper
Fokusgruppene ble gjennomført i kjønnsdelte grupper, primært for at de skulle være komfortable med å dele sine erfaringer da ungdom i denne alderen tenderer mot å være anspent omkring det andre kjønn. Det ble tilstrebet at informantene innad i hver gruppe hadde en relasjon og helst tilhørte samme skoleklasse. Dette for å skape trygge rammer slik at ungdommene de kunne uttrykke egne meninger og stimulere hverandres responser (Wibeck, 2011, s. 29). Fire av gruppene bestod av elever fra samme klasse, de to andre var sammensatt av elever fra to ulike klasser i hver gruppe. Det primære fokus for gruppeintervjuene var ungdommenes egne opplevelser. Gruppeintervjuene varte mellom en time og en time og 20 minutter.
1.0.5 Analyse
Tematisk analyse ble valgt på grunnlag av et ønske om å kunne se etter mønster i datamaterialet med henblikk på problemstillingen (Wibeck, 2011, s. 100). Denne
tilnærmingen er velegnet for å analysere strukturerte intervjuer (Thagaard, 2013, s. 183).
Innledningsvis ble sekvenser i datamaterialet gitt elleve ulike koder. Kodingsprossessen ble gjennomført for gutter og jenter separat. Sekvensene ble deretter inndelt i kjønnssspesifikke matriser for systematisk å kunne sammenligne informasjon (Thagaard, 2013, s. 182). Kodene ble deretter sortert etter overordnede kategorier/temaer som inneholdt data fra samtlige fokusgrupper for å muliggjøre en sammenligning på tvers av datamaterialet (Thagaard, 2013, s. 182). Sekvenser fra de overordnede kategoriene ble plassert i en matrise som representerte begge kjønn. Fargekoding ble benyttet for enkelt å kunne identifisere hvorvidt sekvensen originerte fra en gutte- eller jentegruppe. Denne matrisen ble utgangspunktet for utarbeidelsen av tabell 1 (se s. 27). Variasjonene i datamaterialet for hvert tema regulerte omfanget av beskrivelsene (Thagaard, 2013, s. 182). Hovedkritikken som rettes mot tematisk analyse er at hvert enkelt utsnitt tas ut av sin opprinnelige kontekst (Thagaard, 2013, s. 181). Dette ble motvirket ved å lytte til opptakene gjentatte ganger for å sikre en forståelse av konteksten til sekvensen som ble kodet.
27
5.3 Resultater
Funn fra de to første fokusgruppene indikerte kjønnsforskjeller i holdninger til alkohol og motivasjon for måtehold med alkohol. Dette ble undersøkt i dybden i de neste fire gruppene samt at primære funn ble validert. Følgende tabell gir en overordnet oversikt over funn etter koder inndelt i hovedtemaene drikkemønster, kjønnet rusmestring, beskyttelse av andre, ytre regulering og sosiale aspekter ved mestring.
1.0.6 Tabell 1. Oversikt over kjønnsforskjeller
Jenter Gutter
Drikkemønster Oppga til andre at de drakk mer på fester med
motsatt kjønn til stede X
I realiteten var inntaket lavere på fester med motsatt kjønn med ønske om kontroll
X
Drikker mer i sosiale kontekster med kun
samme kjønn X
Flertallet har kunnskap om større toleranse for alkohol hos menn enn hos kvinner
X
Kjønnet rusmestring Fysiske skader ble vektlagt fremfor
psykiske skader X
28 Psykiske skader ble
vektlagt fremfor fysiske
skader X
Fysiske konfrontasjoner beskrives som hyppig forekommende i
alkoholpåvirket tilstand X
Fysiske skader kan, avhengig av vennekrets, gi annerkjennelse
X Annerkjennelse ble ikke
beskrevet i forbindelse med fysiske skader
X Er bevisst på å utvise
forsiktighet på vei hjem fra fest
X Frykt for seksuelle
overgrep modererer alkoholinntaket
X Kontroll over egen
person er viktig for å hindre et eventuelt
overgrep X
29 Aggresjon beskrives
som den mest uønskede emosjonen i beruset
tilstand X
Nedstemthet beskrives som den mest uønskede emosjonen i beruset
tilstand X
Noen av informantene anså uønskede
emosjonelle reaksjoner i beruset tilstand som en måte å ventilere disse på
X Opplever å bli utsatt for
seksuell trakassering på fest i større grad enn det
motsatte kjønn X
Beskyttelse av andre Tar i større grad personlig ansvar for ivaretakelse av overstadig berusede venner
X
Beskriver mer sensitivitet enn det motsatte kjønn for andres psykiske belastninger og behov for ivaretakelse
X
30 Varsling til andre om
negative opplevelser med illegal alkohol, eller ufrivillig inntak av medikamenter/rusmidler, ble beskrevet som viktig
for personlig integritet X Ytre regulering
Anså motsatt kjønn som mer tilbøyelige til å møte på skolen ved
fyllesyke enn dem selv X
Anså at motsatt kjønn mer sannsynlig kom inn på utesteder de ikke
oppfylte alderskrav for X
Tilstedeværelse av ukjente av det motsatte kjønn er modererende på
inntak av alkohol X
Uro for at
medikamenter/rusmidler blir plassert i drinken uten deres viten
X Drikker mindre når
kjæresten er tilstede på festen for å beskytte mot
31 vold og seksuelle
overgrep
X Drikker mindre når
kjæresten er tilstede på festen for å unngå
alkoholrelatert konflikt X
Øker inntaket når kjæresten er med i
drikkesituasjonen X
Sosiale aspekter ved mestring
Opplevelse av større krav fra omgivelsene til kontroll i beruset tilstand
enn motsatt kjønn X
Opplevelse av større krav om kontroll i beruset tilstand til motsatt kjønn fra omgivelsene
sammenlignet med dem
selv X
Blir ansett som svake av andre ved overstadig beruselse med behov for
ivaretakelse X
Opplever å bli sett ned på og bli tiltalt med skjellsord ved overstadig
32 beruselse med behov for
ivaretakelse
X Upassende seksuelle
tilnærminger i beruset tilstand oppleves å bli unnskyldt i større grad hos det motsatte kjønn
X
Tilegner seg sosial aksept ved å fremstå mer
beruset enn de er X
Oppgir å være mer beruset enn de var for å unnskylde upassende atferd ovenfor det motsatte kjønn
X
1.0.7 Drikkemønster
Guttene
Selv om de gjerne fremstilte det slik at de drakk mer på fester med jenter til stede var det i realiteten slik at de drakk langt mindre på fester med jenter tilstede for å kunne ha kontroll.
Dette ble omtalt som en måte å teste ut hvilken atferd som var sosialt akseptert.
Jeg drikker mye mer når det ikke er jenter tilstede! Når det bare er gutta er jeg mer komfortabel og jeg vet at jeg ikke kommer til å drite meg helt ut. Gutta legger deg bare i senga når det er natta så når det er guttekveld drikker jeg mer faktisk.
Flertallet i to av de tre guttegruppene beskrev at jentene tålte like mye som dem og delte historier om når de hadde blitt drukket «under bordet» av jenter. Den tredje guttegruppen
33
hadde observert at jenter var mer tilbøyelige til å oppleve negative effekter av alkohol som oppkast og mente derfor at jenter kanskje hadde mindre toleranse for alkohol enn guttene.
Jentene
De beskrev i motsetning til guttene at de ikke drakk mer på tilstelninger med deltakere kun av samme kjønn som for eksempel på jentekvelder. En motivasjon til å moderere seg var å passe på venninner. «Jeg pleier ikke å drikke mer enn at jeg har kontroll på andre». Dermed ble det opplevd som lite hensiktsmessig med høyt inntak omgitt av kun venninner. Jentene beskrev at dersom kjæresten var med følte de seg friere til å drikke mer, fordi han kunne beskytte dem og dekke opp for deres behov for kontroll i drikkesituasjonen. Det ble gitt uttrykk for at det ble forventet at kjæresten ville ta ansvar for venninner, eller andre som jenta vanligvis følte at hun måtte passe på. Kun et fåtall av ungdommene, representert i tre av gruppene, hadde observert eller fått informasjon om at menn fra naturens side har en høyere toleranse for alkohol enn kvinner. Kun et fåtall av jentene hadde lagt merke til kjønnsforskjell i toleranse i guttenes favør, representert i to av de tre jentegruppene. I den tredje jentegruppen ble
spørsmålet om de hadde lagt merke til en kjønnsforskjell møtt med et enstemmig nei,
etterfulgt av latterbrøl. «Seriøst, når vi var på sånn fest i første klasse så jeg gutter som hadde drukket faen meg én øl og de lå og spøy overalt og dreit på seg og hele pakka».
1.0.8 Kjønnet rusmesting
Guttene
Guttene diskuterte fysiske skader mer omfattende enn jentene. Dette kom klart frem både i mengden data og hvordan ungdommene vektla hva de snakket om. Informantene oppga at dersom de selv, eller en venn, hadde skadet seg hadde de redusert eget inntak i senere drikkesituasjoner. Dette var imidlertid ikke selvsagt i alle kretser. For guttene kunne akutte fysiske skader gi annerkjennelse blant venner og bekjente i større eller mindre grad, avhengig av hvor alvorlig skaden var eller hvor spektakulært stuntet ble beskrevet som. Hvorvidt fysiske skader førte til moderasjon ved senere drikkesituasjoner, eller om det ga
annerkjennelse, var avhengig av hvilken vennekrets du tilhørte og deres syn på
