EKTESKAP SOM PROBLEML0S II G BLANT UGIFTE M0DRE"
AI fixe G)el/
Dersom vi ble bedt om ~ tegne et bilde av den ugifte mor og hennes tilva:relse, tror jeg de f1este av oss ville beskrive henne som en ensom kvinne som st~r alene med ansvaret for barnet, som faler seg sviktet, skamfuH og bitter, som har sm~ sjanser p~ ektesbpsmarkedet. og som av samfunnet har Utt den behandling som vanligvis blir negative av- vikere til del. Selv om mange, gjennom moter med enkelttilfeller, vii kunne gjere bildet mye mer differensiert, er det disse trekk som g~r
igjen og igjen, b~de i skjannlitteraturen, i den alminnelige holdningen til ugifte moore og i den sosialpolitiske behandlingen som blir dem til del.
Dette bildet sth imidlertid i sterk kontrast til virkeligheten som viser at ugifte madre stort sett ikke opplever seg selv som verken en- somme eHer bitre, at flertaJlet ikke har folt seg sviktet av barnets far, enten fordi det var deres egen beslutnin~at giftermal ikke skulk finne sted eHer fordi planer om ekteskap aldri hadde v:ert pa talc, og at mange mener at deres vansker i forhold til det anige samfunn forst og fremst skyldes at de er enslige medre, ikke at de er ugifte modre.
Disse resultater er basert p~ en undersakelse i Oslo-omddet, og sclv om liknende resultater foreligger fra en del mindre steder i Nord- Norge, m£ det selvfalgclig tas forbehold om almengyldigheten.1
N~r det gjelder de ugifte moores sjanserp~ ekteskapsmarkedet viser det seg at de er store, b~de for Oslo og for resten av landet, og at deres giftermUssannsynlighet kanskje overstiger den som finnes blant ugifte kvinner i de sam me alderskategorier. Av aile de ugifte kvinncr
• Denne artikkel er basert pA en del data samJet inn iforbindclsc I11cd en unJc:rsekdse av ugifte madre i Norge. Rapporten om sel"eundersokdsen foreliggc:r i bukform.
se Else 0ycn: Ugi/le 111odre. E11 lorio/ag;II! ulIdt.'f'Jolulse, Universitc:lsforl:l~l't
1966. Oct vii bli referect til ialt sc:ks forskjelli.':c seH II1c..d data. men sidl'n tlpp·
Iysninger om ugifre m0dre dess,"'crre crsparso01Il1C, us>'stt:1I13tiskc OJ; vanskcli}( Iii·
gjengeligf', er disse clausett ikJce direkte samml"1lli,::nbare \taken m.h.1. lidspunkl.
sted eller kalegorier av ugj(te modee. For c:n uldyping av de: forlx-hnld dt-crt: tne:,I- forer - og (or refc:ranser for e .... rig - nc:n .... isl."S til boka.
269
som i Oslo j 1953 fedte et barn utenfor ekteskap var etter en 10-hs- periode: 53 prosent gift, mens 32,5 prosent hadde adaptert bart sine barn. Dersam utgangspunktet blir tatt i den gruppen av ugifte moore sam ikke adapterte bart sine barn, stiger gifterm~lshyppighetentil 78 prosent. Gifterm~lshyppigheten for kvinner sam adopterte bart sine barn kjennes ikke. Av hele gruppen var det etter 10 ~r igjen bare 9 prosent av kvinnene sam fortsatt kunne klassifiseres sam ugifte medre idet de stadig vlr ugifte ag hadde behaldt barnet has seg. Liknende tall foreligger for resten av landet, ag siden adapsjansprosenten for det 0vrige land er omtrent halvt sa star sam den v~rt Oslo-materiale kan appvise, er det rimelig ~anta atgifterm~lshyppigheten blant ugifte medre i det evrige land er minst like star ag kanskje steffe enn i Oslo.
Rent umiddelbart kan man da sl1 fast at bildet av den ugifte mar som sitter alene med barnet ag ansvaret for det under hele appveksten er mye av en myte i dagens Norge. Man kan talke det sam et uttrykk for samfunnets toleranse at ugifte medre blir betraktet sam likeverdige
gifterm~lspartnere, men man kan ags~ preve ~ utdype denne farkla- ring ved ~ se p~ den ugi ftc mars egen haldning til ektesbpet ag ved
~ se p~ hvem ekteskapspartnerne er.
Den /lxi/Ie /(/,.
Mer enn en tredjedel av aile ferstegangsf0dsler i de andre nardiske land farekammer fer ekteskapet er ni m~neder gammelt.2 Data for Norge fareligger ikke, men det er rimelig ~ anta at det samme er til- fellet her. Samfunnets farventninger til gifterm~l mellam de vardende ugifte fareldre er store, ag dersom gifterm~ler u0nsket, er abort, legal eller illegal, ag adaps jon de eneste m~ter ~ lInng~ rellene sam ugifte foreldre. Det samlede antall av potensielle ugifte fareldre, dvs. de som giftet seg fardi de skulle ha barn, de sam fikk utfert abort og de sam adapterte bart barnet, m~ bare i Norge utgjere atskillige tllsener. Det er intet som tyder I'll al disse patensielle lIgifte foreldre er forskjellige fra clem sam faktisk blir ugifte foreldre.
Av dem sam gifter seg er det ikke aBe sam gifter seg med en gang graviditeten blir appdaget. Noen venter en stund, andre lItsetter det naen m~nedereller venter til like fer barnet blir fecit ag atter andre gifter seg ferst nh det er g~tt b~deett ag to~r etter at barnet er fedt.
Ialt er det 25 present av de lIgifte foreldre som gifter seg eller at bar·
net er fedt. Omkring to tredjedeler av disse er gift innen barnet fyller ett ~r, ag nesten aile de resterende har giftet seg innen barnet er fylt
270
to og et hah·t k oen fi ay de ugifte foreldre "enter dog blide fire og seks h far de omsider gifter seg med Iwerandre.
Mens mer enn en tredjedel av foreldrene ikke k,1JI gifte seg fordi en av dem allerede er gift, sli er det bare i liten gr;ld disse foreldre!'.lr som venter med li gifte seg. Bare en femtedel ay de fedre som inn- gikk ekteskap med barnets mor etter fodselen var gift eller sep.lrert da fadselen fant sted, sli for aile de andre mli det 1\;1 Y.nt :lOdre grun- ncr til at de utsatte ekteskapet sli lenge. Slike grunner kan ha v:t·rt full- faring av milit<ertjenesten og venting pli hllsrom, men som yi siden skal se kan andre grllnner ha v,t:rt mer tunglyeiende.
am aile de fedre som ikke ble gift med barnets mor vet yi at mer enn en fjerdedel allerede var gift og at de ikke opplosle et allerede bestiiende ekteskap for li inngli et nytt med barnets mOL S.lOns)'nlig- heten for at en vordende ugift mor blir gift med barnets far dersnm han allerede er gift, er derfor liten.
For den ugifte far er det ikke, i samme grad som for den ugifte mor, knyttet negative sanksjoner til forventningene om at de vurdcnde ugifte foreldre mli gifte seg. Tradisjonelt har den ugifte far vxrt be·
handlet lempelig, og innenfor visse grupper endog mutt positive sank·
sjoner. I norsk lovgivning ble det pli et forholdsvis tidlig tidspunkt lagt et ansvar p~ mannen overfor det barn han ludde :wlet utenfor ekteskap.3 Loven var ment som et forsak p£ £ sidestille barn fadl ulen·
for ekteskap med barn fadt innenfor ekteskap, men barnefedrcncs an·
svar ble farst og fremst av akonomisk art. Idag har barnefedrene fort- satt et akonomisk ansvar4, men blant mange av barnefedrene virker det som om dette oppfattes som et utslag av negative sanksjoner. For et halvt hhundre siden, da prevensjon var lite utbredt, var del rimclig
£ dele ansvaret for konsepsjonen av et barn 1'£ begge foreldrene. Slik det er n£ kan kvinnen selv ta ansvarct og slHge for prevensjon, og barnefedrene kan nli, slik som kvinnene far dem, fale at de er blitt lurt til £ ta ansvaret for et uansket barn. Mange av de ugifte foreldre hadde ikke innIedet det seksuelle for/lOld med henbl ikk pli ekteskap, og det akonomiske ansvar barnefedrene mli ta har lett for ii bll upp- fattet som straf£. At det akonomiske ansvar s£ er heller lite, og at 10- yens plibud om li dele ansvaret mellom foreldrene s£ langt fra blir01'1"
fylt, er mer en konsekvens av tradisjonell tenkning enn en konsekvel1s av forandringer innenfor prevensjonsteknikken og de holdningsend- ringer som samtidig har skjedd. Slik systemet er lagt til rette, blir barnefedrene, dersom de ikke gifter seg med barnets mor en stund
innen barnet bJir fedt, skjevet vekk blde fra barnets mor og fra barnet som de ingen rettigheter har overfor, og samfunnets forsek pa 11.hjelpe den ugifte mor lIedJetler derved hennes giftermalssannsynlighet med barnets far.
Hypotesen om heterogami som en vesentlig og hemmende faktor pa de ugifte forcldrcs giftermaJssannsynlighet ber ogs1l. nevnes, idet et potensielt heterogamt ekteskap skulle ha vanskeligere for 11. bli til enn
<:t potensidt homogamt. Undersekelser viser at nar det gjelder bak- grunnsvariablcr som for eksempel sosial klasse, utdannelse og fysiske kj<:nn<:t<:gn, finner en en tendens i retning av homogami, dvs. like k jennetegn mellom ekteskapspartnere5 (mens andre undersekelser me- ner a kunne vise en tendens til heterogami, dvs. ekteskap mellom part- nere med ulike kjennetegn, nar det gjelder dypere psykologiske behov slik at gift<:rmal mellom personer med komplement:rre behov lettere vii kunne realiseres).6 Ulik bakgrunn som en vesentlig hindring for ekteskap mellom de ugifte foreldre kan imidlertid ikke opprettholdes som en overbevisende forklaring pa en sterre del av fenomenet nar det gjelder de to variablene, sosial klasse og alder. Dersom det da ikke er slik at persepsjon av klasseforskjeller er finere enn den noksa grove inndel ing som her er brukt.
r
vart materiale utviser de ugifte foreldre neml ig stort sett samme menster med hensyn til valg av partner nar det gjelder sosial klasse og alder som ekteskapspartnere gjer.7 Det er ingen stette for de ofte f remsatte p1l.stander om eldre menn som for- ferer unge piker og menn fra de heyere sosiale lag som gjer piker fra de Iaverc sosiale lag gravide. Det har ikke va:rt mulig 11. etterpr0ve den spesifikke sammenheng Eilert Sundt i sin tid fant da han viste at der- som mannen tilh0rte «eiendomsklassen» og piken «arbeiderklassen»var det mindre sannsynlighet for at de to ville bli gift.S Men det er mulig at slike forskjeller idag ikke ville komme fram fordi en tidlig scleksjon i form av abort ville gjere seg gjeldende, og at hele disku- sjonen av dene problem derfor burde ses i sammenheng med gruppen av I'0tensiellc\I~jfteforeldre.
Dell ikke·biologi.rke
1(/"
Mens legitimeringsprosenten (hvor barnet blir gjort <degitimt»
l-dennom ekteskap mellom dets biologiske foreldre) blant barn fedt utenfar ekteskap har v:rrt fallende, har giftermalsfrekvensen far hele gruppen av ugifte m0dre v:rrt stigende, ag det er grunn til 11. tro at den vii fort sette a stige.
I ll'Jpet av IO-hsperioden for anal)'sen v:tr det 28 prosent av de ugifte madre som hadde giftet seg med en annen enn barnets far.
Dette inkluderer ikke de kvinner som adopterte bort sine barn. Nesten samtlige av disse gifterm£l inntraff i tiden fra to til syv ~reHer barnels fodsel.
Opplysninger om denne gruppen av ektemenn finnes ikke. Storste- delen av de ugifte madre tok sine illegitime barn med inn i det n}'e ekteskap, og stl'Jrstedelen av ektemennene inntr~ttederfor samtidig i rollen sam ikke-biologisk far. De f1este av mennene m~ da t~le den dobbelte bclastning av et sosialt, men ikke biologisk far-barn forhold sam i vht samfunn er definert som vanskelig og lite anskverdig, samt et mann·hustru forhold som i mange kretser v.il bli utsatt for negative sanksjoner rettet b~de mot den opprinnelige avviker og mot mannen som gjennom sin atferd har dokumentert sin akseptering av avvikeren.
Fl'Jlgende spl'Jrsm~1 m~derfor nl'Jdvendigvis reise seg. 1. Avviker denne gruppen av menn vesentlig fra andre ektemenn, 2. er ugifte madre spesielt tiltrekkende ekteskapspartnere som det er umaken verd ~ risi- kere negative sanksjoner for, 3. er det tale om differensiell atferd slik at fenomenet ugifte madre i visse kretser er uttr}'kk for tilmermelses- vis normal eller akseptabel atferd og at inng~else av et slikt ekteskap derfor ikke bet}'r avvikende atferd fra mannens side, eller 4. er det et utslag av en generell negativ holdning som skifter til en spesifikk posi- tiv holdning nh prim<prgrupperelasjoner innledes?
I Oslo, hvor 1O-~rsanal}'sen bIe foretatt, er det overskudd av ikke- gifte kvinner fra konfirmasjonsalderen og
01'1'
til f0rti-~rsalderen og mennenes interesse for ugifte ml'Jdre sam ekteskapspartnere kan derfor ikke forklares som en konsekvens av et trangt ekteskapsmarked. Tvert- imot har de ikke-gifte menn her st0rre valgmuligheter enn i det 0vrige land. Ugifte m0dre er meget sterkt motivert til ektesbp og de er vil- lige til i h0}'ere grad enn andre kvinner ~ g~ utO\'er de tradisjonelle forskrifter for kvinnerollen og delta mere aktivt p~ ekteskapsmarkedet enn som er vanlig. Menn som hittil har forholdt seg passive og kan- skje har hatt kontaktvansker viI her finne en partner som er villig til~ ta initiativet og til ~ inng~ekteskap p~ andre premisser enn de gjeng- se. Dette skal siden bli utdypet n<prmere. For visse grupper av menn viI ugifte m0dre dessuten fortone seg som mere tiltrekkende fordi dt opptrer i morsrollen, og noen ugifte m0dre mener ~ ha observert at menn ser p~ dem med en anntn slags oppmerksomhet enn f0f, at det er Iettere ~komme i kontakt med menn, og at denne kontakt ikke fllrst
og fremst skyldes at mennene oppfatter dem sam lett tilgjengelige
seksualobjekter. . '
Helt vesentlig er dct vel at den svakt negative holdnmgen som fms i store deler av befolkningen overfor ugifte moore har lett for 1 for- svinne nlr man meter den enkelte ugifte mor og blir utsatt for andre deler av hennes rollesctt enn akkurat den som om fatter collen som ugift mor. Selv om man fortsatt opprettholder en negativ holdning til ugifte medre kan den spesifikke holdningen til den ugifte mor som samtidig er ens datter eller arbeidskamerat eller venninne v:rre positiv fordi man har sett andre sider av hennes personlighct, fordi man har «sk jent»
hennes situasjon, og fordi man har fulgt med i handlingsforlepet og opprettholdt kontakten med henne under den uvisse svangersl<aps- periode. En sJik mekanisme ferer til at ugifte moore i mye mindre grad enn man skuJJe tco opplever negative sanksjoner og at deres umiddel- bare milje av samme grunn ikke opplever noe sterkt behov for! sende negative sanksjoner. Fins det i et slikt milje eller dras det inn i et slikt milje potensielle ekteskapspartnere, er det rimelig ! anta at et ekteskap med den ugifte mor ikke oppfattes som tilstrekkelig avvikende atferd til ! hindre forbindelsen. Men det fins ogsl grupper i samfunnet som generelt er mer tolerante overfor ugifte moore og som i mindre grad oppfatter hennes atferd som avvikende. Fenomenet ugifte moore fore·
kommer ferst og fremst i de lavere sosiale lag, og dette har v:rrt tolket som en konsekvens av steere toleranse overfor denne form for atferd i disse lag.9 Dersom dette er slik, skulle man forvente at dette var medvirkende til en sterre giftermllsfrekvens blant ugifte medre i de lavere sosiale lag. Ogsl i Nord·Norge hvor det tradisjonelt synes 1 ha v:rrt en mer tolerant holdning overfor ugifte medre skulle man for- vente en heyere gifterm!lsfrekvens blant ugifte medre enn for eksem.
pel p! Vest· og Serlandet hvor holdningen til ugifte medre vel tradi.
sjonelt har v:rrt mer negativ. Ekstremt tolerante holdninger overfor
~gifte me~re har vrert observert innenfor visse ungdomsgrupper og IOnenfor visse IOtellektuelle grupper, og i begge mil jeer sku lie man forvente at ugifte moore bJe sett p! som likeverdige ekteskapspartnere.
Den "gi/le mo,.
D~t som kjennctegner ugifte moore, er at de er unge, forslvidt som tre f)erdedeJer av dem er under tjuefem !lr, og betydelig yngre enn ferstegangsfooende innenfor ekteskap (hele Jandet); deres aJmenut.
dannelse og yrkesutdannelse er Javere enn det man finner hos andre 274
kvinner i sanune aldersgrupper (og dette skyldes ikke at utdannelsen ble avbrutt p<l. grunn av svangerskapet); deres rrker
f ,.
svangerskapet ble p3.begynt er sam folge herav ogs! lavere I..-yalifisert; deres inntekter etter at de er blitt ugifte madre er betydelig lavere enn inntektene til andre sanunenlignbare grupper av enslige moore, og likedan er deres boligsituasjon d!r1igere (Oslo-data). Dette er ikke et fenomen sam er slrrskilt for Norge. Undersakelser fra DanmarklO og Sverigel l viser sanune resultater, og dessuten viser de at ugifte modre og deres barn f!r mindre del i de sosiale goder enn andre madre og deres barn, enten de er gifte eHer enslige. Selv am jeg tidligere har vist at ugifte modre start sett er sosialt veltilpasset, s! er deres praktiske situasjon sa-rdeles vanskelig. Foruten aile de problemer de har til felles med andre enslige forsargere, m! de trekkes med d3.r1ig okonomi og dlrlige baligfor- hold, og utsiktene til! endre situasjonen er f3. eller ingen fordi de er kommet inn i en and sirkel hvor en bedre akonomi er avhengig av en bedre utdanning sam ikke kan skaffes uten en bedre akonomi. toyer den hjelp de allerede £lr, er det f3. av de ugifte modre som stiller krav til samfunnet eller har forventninger om hjelp fra samfunnets side.Dette er en realistisk vurdering av situasjonen. I stedet tar de selv Mnd am problemene og loser dem ved 3. satse p! ekteskap. Om denne form for problemlosning s! i det lange lop er den gunstigste, er en annen sak hvis mange sider den ugifte mar vii ha vanskelig for A se og gjennomarbeide, bAde fordi hun stle i en oyeblikkelig pressituasjon og fordi langtidspJanlegging ikke ser ut for 3. Vlrre karakteristisk for ugifte modre.
Bortsett fra noen ganske fA sam erkllrrer at de aldri mer vil stole I'll en mann, sA er ugifte modre meget oppsatt pA ! gifte seg (intervju- undersokelse i Oslo-omrAdet). Storsteparten av dem sendcr lit belt tydelige signaler ved A kalle seg «froken» og ikke «fruc», ogsA nle de kommer med barnet ved h!nden, og det er viktig for dem, for eksem- pel pi arbeidsplassen, A gjore det klart at se1v am de er moore sA er de ogsA ugifte. De sam fortsetter i holde sin frokenstand skjult ved i kalle seg «fcu» nedsetter derved sine sjanser 1'3. ekteskapsmarkedet, samtidig sam de skaper en situasjon som det vii kreve en innsats 3.
opprettholde og sam vii minske den sosiale tilpasning. Det er modrene over 25 Ar sam har den laveste gifterm3.lsfrekvens, idet det i denne gruppen er 63 prosent (ikke inkludert kvinner sam adopterte bart sine barn) som gifter seg i lopet av lO-lesperioden, mens det i gruppen under 25 le er 89 prosent. Dette er forshidt ikke overraskende for det
stemmer overens med vanlige giftermlHsm0nstre, hvor de yngre ugifte kvinner har st0rregifterm~lssannsynlighetenn de som er blitt e1dre og fremdeles er ugifte.
De ugifte m0dre har imidlertid ikke en slik oversikt som forteller dem at deres gifterm~lssannsynligheter stor. Likevel blir ogs~ denne situasjon realistisk oppfattet. p~ et sp0rsm~1 om hvorvidt det vii bli vanskclig ~ oppdra et barn alene, er det mange av m0drene som svarer benektende med den begrunnelse at de, selv am de jkke for 0yeblikket har planer om ekteskap, Iikevel ikke regner med ~v<rre alene noe sxr- lig lenge, og at problemer med ~ v<rre alene om oppdragelsen derfor ikke er relevante for deres situasjon. Samme holdning kommer til ut- trykk nlr man sp0r dem om de kunne tenke seg 1 danne en forening for ugifte m0dre slik at de kanskje i fellesskap kunne fremme sine interesser. Det blir da klart at de ikke identifiserer seg med andre lIgifte m0dre, f0rst og fremst fordi de regner med at rollen som ugift mor bare er et overgangsstadium til den mere permanente roll en sam gift mor.
Denne sterke orientering mot ekteskapet gir seg ikke bare utslag ved at kvinnen deltar mere aktivt p~ ekteskapsmarkedet, den gir seg ogs~
uttrykk gjennom en end ring av de premisser kvinnen er villig til 1 inngl ekteskapet pt Mens vi er vant til at det blir lagt vekt pl den f01elsesmessige samh0righet mellom vordende ekteskapspartnere, er ikke dette det dominerende svar dersom lIgifte m0dre blir spurt am hvorfor de 0nsker 1gifte seg. Nesten samtlige svar dreier seg om den lIgifte mars egen situasjon eller barnets, og 0nsker am 1oppfylle for- ventet atferd, komme inn i en trygg situasjon, f1 bedre 0konomi, f1 sitt eget hjem, og f1 en far til barnet er de vanligste. Langt sjeldnere dreier det seg om en f01elsesmessig kontakt med en eventllell ekte- mann, liksom det sjeldnere er nevnt hvilke kvaliteter en mann m! ha dersom han skat komme i betraktning sam ektemann. Det er her inter- essant &merke seg at det er en tendens i retning av at det er de madre som var forlovet med barnets far pl den tid konsepsjonen fant sted, som er mest oppsatt p~ 1bli gift igjen. Og den nye ektemann trenger ikke v;:t:re barnets far. Det virker sam om disse kvinner i den grad er kommct inn i makevalgsprosesscn at prosessen ikke stopper selv om de ytre vilk1r har end ret seg. Dessverre er tallene for 5011 till fortsette med en mcr inng!cnde analyse. men det skulle vxre intcressant ~
lInders0ke dette nxrmerc og se p~ makevalget som en prosess hvor det ikke cr dcn potensiclle ekteskapspartner som initierer prosessen, men
276
hyor valget av ekteskapspartner er et rnll/lal av denne p1begrnte pro·
sess. Det er imidlertid ikke de tidligere forlovede ",,,inner som forst skaffer seg en mannlig venn som de regner med kan bli en ek"temann.
Det er ferst og fremst de hittil uforlovede under 24 !C, og dersom dette ogs1 er et uttrykk for faktisk atferd, dvs. giftermlJ, kan det her vrere en uoverensstemmelse mellom for sterk moti\'asjon til ektesbp og gifterm1lssannsrnlighet. Blant de b·inner somikke ventet 1 bli ,gift med barnets far, finner vi ogs! de kvinner som er mindre motivert for
! inng! ekteskap i det hele tatt, eller sagt med andre ord er dette kvin- ner som ikke er g!tt inn i makevalgprosessen. AUe tolkninger m! dog tas med en viss forsiktighet fordi materialet er spinkelt.
Noe over halvparten av de intervjuede kvinner kunne oppl)'se at gifterm!1 ikke hadde vrert p! tale omkring den tid konsepsjonen fant sted. En del av dem hadde ogs! selv oppfattet forholdet som helt ufor- pliktende og forholdet hadde bare vrert av kortvarig art. Likevel opp- fattet de samfunnets forventninger om at mannen skulle gifte seg med dem da de ble gravide s!pass sterkt, at de felte seg sviktet da det ikke kom til gifterm11. Denne reaksjon virker rimeligere n!r den kommer fra kvinner som had de innledet det seksuclle forhold fordi det cntcn eksplisitt eller implisitt hadde vrert en forlltsetning at det ville Icdc til ekteskap. Alt i alt er det noe over en tred jedcl av kvinnene sam ser seg sclv som sviktet av mannen og som ville ha giftet seg med ham dersom han hadde vrert villig. Ornkring to femtedeler av medrene oppga at det enten var deres egen beslutning eller en beslutning tatt i fellesskap med barnets far som avgiorde at de ugifte foreldre ikke giftet seg. En femtedel av fed rene var allerede gift, og bare en tj'Vende- del av de ugifte forcldre skulle snart gifte seg med hverandrc. Fra andre data vet vi at omkring en fjerdedel av de ugifte forcldre giftcr seg etter at barnet er fedt, og spersm!let m! da reise seg om fra hvil- ken gruppe av kvinner, de sviktede eller de ikke-sviktedc, kommer de kvinner sam likevel gifter seg med barnets far. Er det farens holdning sam endrer seg etter at barnet er fedt, slik at han likevel oppfatter seg selv sam sosial far til barnet 08 en naturlig ekteskapspartner for bar- nets mar, eUer er det medrenes holdning til barnets far sam endrer seg etter at barnet er fedt. Jeg har ingen data som belyser dette, s! n!r jeg fremsetter den siste antakclse sam den rimeligste ml det bli rent hypotetisk. Jeg har tidligere prevd ! vise at slik s)'sternet er lagt til rette, virker det ikke for en tilnrerming mellom de ugifte forcldre og meUom barnet og faren. Den lIgifte far fh ikke noe bilde av seg elv
som en akseptabel far, og han flr ingen hjelp til I leve seg inn i rol- len som far. Hans motivasjon til I inngl ekteskap med bamets mor blir heller svekket enn styrket. Derimot endrer kvinnens situasjon seg drastisk nlr barnet blir fedt. Hun opplever nl aile ulempene ved 1 vrere eneforserger og som tidligere nevnt stiger hennes motivasjon til ekteskap meget sterkt. Den mest umiddelbare partner er bamets far som hun fer har hatt overskudd till mene ikke var den mest egnede ektefeJle. Etter hvert som pressituasjonen blir sterkere og kravene blir end ret, kan barnets far bli tatt opp til revurdering som ektefelle. Sam- tidig er det kanskje slik at deres felles interesse for barnet vii styrke deres samh0righet og skape ny grunn som de kan metes pl.
Det skulle vrere interessant 1 se om en end ring i de ugifte medres klr samtidig ville medfere en endring i deres giftermUsfrekvens. En bed ring av hennes klr, bide ekonomisk og pi annen mite, kunne hjelpe till dempe hennes umiddelbare motivasjon for ekteskap, slik at valg av ektemake ble foretatt pi hensiktsmessige premisser og pi et tidspunkt hvor den ugifte mor ikke feler seg presset til ekteskap som eneste [esning pi en lang rekke problemer. For samfunnet ville en ekt hjelp til ugifte medre bety et ekende antall av ugifte medre, bide fordi flere kvinner ville unngl abort som problemlesning og fordi flere kvinner ville utsette ekteskap selv om de ble gravide. Et ekende antall av ugifte medre ville vrere i uoverensstemmelse med vi- tale normer i samfunnet, men i nesten like hey uoverensstemmelse med samfunnets normer er den heye skilsmissefrekvens som fins i ekte- skaper inngltt fordi det ventes et barn,12 og i den skilsmissefrekvens som kan antas I forekomme i de ekteskaper som ugifte medre innglr i den nlvrerende situasjon.
278
NOTER
IHomme, Lina: «Om lcgirimitC'tsprinsiprrts holdbarh~ 08 dcts konsek\'C'Mec. s~r·
lig under norske forhold. og for den ugifte mo.... Upubli5Crt nlagi'tergradsforc- lesning holdt i Oslo, viren 1966.
2 Svalastoga, Kaace og Erilc MannichC': I.4 Fami//c- rn S(a"Ji.:,..i,. stmsil. Koben·
havn 1965. Tabell 12. p..\2.
Trost. Jan: .Aletensapet' Upplosning. i G. Karl'son och). Tro't (red.): F.",i/iu i Sa",hiiJ/,I. Stockholm 1965.
Nieminen, Armas. PrrmariraJ Prtgnant1 i" Finlana. slensil. Tllmpcl"C' 1963.
«Ca'tbergske bamelove/» av 10. april 1915.
Lov omborn utanom ekteskap. av21.desember 1956.
Trost. Jan: .Om Makeval och Prediktion av Akten,kaplig Anpassing•. Sori%gill Forslning nr. 3. 1965. pp. 177-88.
0yen. 0riar: .Krake soker make: En unde...kelse av homogami med hens)'n til yrkespresti,jeo. Tid"hijl jo, Ja",jllnnljorslning nr. 3. 1964, pp. 179-88.
6 Winch. Robert: Mal' S'/"Iion. New York 1958, og av samme forfalter, Tb, Mo·
d"n Fami/,. New York 1963.
7 Ram,oy, Natalie Rogoff: A"o,laliv, Maling and Ih, SI'IIrlll" oj Cili", ,ten,il, Oslo 1965.
6 Sundt. Eilert: 0", Sa:d'/igh,dJ-Ti/llanJrn i No,g,. Chri,tiania 1857. p. 121.
9 Chri,tensen. Harold T.: .Cultural Relativism and Premarital Sex Norm,., A",,,;·
ran Sori%giral R,v;,"'. XXVI. No. I, Feb. 1960, pp. 31-39.
10 Dm rnJfig, ",oJ". Betznkning afgive! af en af Danske Kvinders N.tionalr~dog Dan,k Kvindesamfund ned..t kommi"ion, Kebenhavn 19H.
11 Ensamuarndr ",oar-an Iodala Deh tkonomisk.a /orhdJla,,,J,,, ar 19". S\'C'ri~~
officiella 'tati'ti1<k, Stockholm 19H.
12 Backman·Trost. Anne·Chri,tine: En SI""i, av ;U"nJ~ap 10", Upp/ours genom
;U"nJ~ap"l;"naJ, 'ten,il, Upp..la 1960.
279
