Norsk tidssknft for /IIis)oll /1/99/
Rubicon og omegn
En replikk til Notto R. Theile
HALVOR NORDHAUG
Notto R. Theile har skrevet en interessant artikkel i dette tidsskrift med tittelen «Religionsleologiens Rubicon»(NOTMnr. 4, 1989,s 225-237).
Han er opptatt av at vi m~ v~ge ~krysse grenserp~detteomr~del,men uten~ g~over Rubicon. De tradisjonelle posisjoner i religionsteologien er ikke lenger tilfredsstillende, samlidig som troenp~Kristienest~ende
still ing som frelser og mellommann mellom Gud og mennesker ikke kan oppgis. En slik oppgivelse vii vrere det sam me som~krysse Rubicon- en ferd som mange nyere religionsteologer har forelatt, men Thelle vii ikke f¢lge.
Hvilke grenser viis~Theile krysse? Han er for det f¢rsle kritisk Iii de evangelikale forenklinger som Iradisjonelt kjennetegner mye av norsk misjon. Her er krislendommens forhold Iii religionene hovedsakelig karakterisert med begreper som Iys og m¢rke. All vekl legges p~
diskontinuiteten mellom den kristne kirke og verdens ¢vrige religions- vesen. Menp~den annen front avviser hanogs~enutviklingsoptimistisk modell etter linjen «forberedelse - oppfyllelse», slik vi finner den hos Sch leiermacher (<<relat iv absolutt isme») og mest profilert hos Troeltsch
«<absol utt relati visme»).
Innenfor luthersk fagteologi har man i hovedsak s¢kt~ forst~forhol- det mellom kristendommen og religionene utfra modellen «skapelse og frelse». Herf~rreligionene innenfor skapelsens husholdning tilkjent en viss gudgitt rolle som fonnidlere av grunnleggende kullurelle og etiske verdier som er n¢dvendige for ~ sikre livet p~ skapelsens plan. Men denne posisjonen innebrerer ingen f¢lger innenfor frelsens husholdning.
Her er del kun Kristus fomlidlet gjennom ord og sakrament som kall sette mellllesket i del rette gudsforhold.
For Thelle er heller ikke denne modellnoen I¢sning. Her skilles for radikalt mellom Guds gjerning i skapelse og frelse. Han mener at
madellen mangler bibelsk stl'ltte. Theile sier det slik: «Den radikale distinksjanen mellam skapelse ag frelse skiller det sam hl'lrer sammen ag leder til en Kristus-manisme sam ikke tar treenighetsl:eren pA alvan>
(s.231).
Det kan her v:ere pA sin plass Aspl'lrre am Theile far det fl'lrste tegner et rimelig rettferdig bilde av det han kaller far den lutherske skap- else/frelse-maclellen. leg mener at c1et er behav far Anyansere bilclet en smule. Demest mA c1et v:ere lav Aetterlyse et utkast fra Thelles side til en beclre tilretteleggelse av c1ette sp¢rsmAI. Theile har ikke tegnet naen
«maclell» til A erstatte de appgitte stillinger. Derimat gir han ass 10
«uferdige lese!"» som skal «antyde noen av de elementer enba~rekraftig
religianstealagi bl'lr ha ram fan> (s. 234-236). Etter c1en kraftige app- vask averfar traclisjanell luthersk tealagi kunne man kanskje farvente nae mer av et appbruclcl enn c1et sam Theile her leverer. Men lesene er start sett lite provaserende, selv am f1ere utsagn nak kan trenge ytter- ligere klargjl'lring.
Far egen c1el huket jeg meg fast i tese 5, sam farslAelig nak er den eneste av hans leser sam ender mecl el spl'lrsmAlstegn:
Religianstealagien mA ta c1et religil'lse mangfalcl pA alvar. Den reli- gil'lse pluralisme (mangfalclet) er et faktum, en utfarclring ag en anfektelse, men c1et Apner agsA far unci ring ag farundring: Har mangfalclet nae med Gud Agjl'lre? Har han villet nae med mang- faldet? Er det en c1el av hans vei gjennam verden?
Det er ikke en ubetydelig spl'lrsmAlsstiliing sam her reises. En mer inngAencie drl'lftelse vii falle utenfar rammene av denne upretensil'lse replikk fra min side. NAr jeg nA likevel griper til tastaturet, sA er dette blant annet faranledigel av naen interessante refleksjaner av Per Ll'ln- ning amkring nettapp den problemstilling sam beveger Theile: det religil'lse mangfald. Disse er A finne i hans bak «Creatioll - all ECI/-
mellical Challellge» Mercer University Press, 1989) sam ble utgitt far drl'lyt ett AI'S tid siclen, men sam farell'lpig synes Aha fAtt bare beskjeden appmerksamhet her hjemme. Under kapitlet «Creatian and Culture» gil' Ll'lnning her antydninger til en pasisjan sam et stykke pA vei repre- senterer en parsjan nytenkning innenfar luthersk tealagi pA delle felt, men uten at den grunnleggende skapelse/frelse-c1istinksjanen appgis.
Ll'lnning tar utgangspunkt i at bibelsk skapelsesteolagi legitimerer et kulturelt mangfald, ag viser til hvardan Babels tArn i Genesis sees pA sam «a manalithic unwillingness ta accept this differentiatian» (s. 62).
Men hvis skapelsen legitimerer det kulturelle mangfald, hva betyr sA c1ette far vAl' farstAelse av det religil'lse mangfald? Farhaldet er nemlig
at kulturen over hele verden vokser ut av religionenes jordsmonn og er innvevd i deres forestillinger og bilder. L;Jnning sp;Jr derfor hva en akseptasjon av kullurell mangfold betyr med henblikk p~det religi;Jse mangfold.
L;Jnning antyder at vim~ v~ge ~snakke om«(Icreated religion»,men da ikke forst~llsom en eller annen form for «abstract 'natural religion' in the old Deistic sense, but as the question about some historically given religions as responses to some concern that cannot be removed from human 'nature' in its createdness». Han viseridenne sammcnheng til at mennesket fra Skaperensh~nder bestemt til~s;Jke Gud (Apg 17,27) (s.63).
Herg~r L;Jnning eller mill syn en fruktbar vei. p~ luthersk hold har vi ofte n;Jyet oss med ~ gi en del vis anerkjennelse til ikke-kristne religioner innenfor skapelsens cller <dovens» omdidc, men da snevert
forst~1l som moralens eller gjerningenes fell i tradisjonen fra Rom 2, 14f. Slik jegforst~rL;Jnning, ;Jnsker han ~ trekke konsekvensen av at Guds gjerning i skapelsen ikke kan begrenses til gjerningenes og mora- lensomr~dealene. BAde Areopagos-talen i Acta 17 og det klassiskeoed i Rom I, 19f om Guds ~penbaringi skaperverkel tegner for oss mulig- heten for en glldvillet religi;Js s0ken, b;Jnn og rerefrykt for det helligep~
skapelsens plan, drevet fram av GlIds omfallende handling i skapelsen og menneskelivel.
Imidlertid m~ delle utsagn straks kontrasteres ved ~ f;Jye til at en realistisk bibelsk antropologi vet at del syndige menneske alltid vii vri og vendep~Guds~penbaring,slik at den b;Jyes inn i et slullet fors;Jkp~
~rellferdiggj;Jre seg for Gud ad egne og selvvalgle veier.
Menv~rsynd gj;Jr ikke Guds gjerning til intet! Han har ikke lall noen i uvitenhet, og det er fra Guds side sell en mulighet fortilbedelse av Ham
p~skapelsens plan der menneskel blirst~endei b;Jnn og s;Jken ellerGud.
At en slik «skapelsesreligion» ikke finnes i syndefallets verden, betyr ikke at del er Gud som har stengt denne muligheten.
Jeg har her fors;Jkt ~ antyde et st~stedder man med den bibelske
~penbaring somm~lestokkikke vii bli overrasket over~finne sannheter i ikke-kristen religi;Jsitet som den kristne kirke ogs~kjenner. Og disse sannheter kan ikke begrenses til ~ gjelde bare p~ moralens omr~de.
Samtidig er det mulig~tenke seg at ikke-kristne religioner kan ivareta sannheter som er kjent i den bibelske~penbaringbedre enn tilfellet er i deler av den historiske kristenhet. Man kan nellopp iv~rtid eksempelvis drives til ~sp;Jrre om ikke noen tradisjoner innenfor des~kalte<<I1atur- religioner» har el helhetssyn p~ skapelsen og menneskets plass i ska- perverket der vi gjenfinner elementer i det bibelske materiale som er
g~1l tapt i store deler av den vestlige verdens krislendom. Delle er en tanke som ogs~Ll'lnning kommer inn p~(s. 70-71).
Hva betyr disse skisseaktige merknader i forhold til Thelles spl'lrsmM om hva Gud vii med det religil'lse mangfold? Eller mill syn kan vi ulen frykl v~ge oss noe lenger enn bare ~ tale om et gudvillet kultureli mangfold. I saklig forlengelse av delle er del mulig~tale om el gudvillel mangfold ogs~ innenfor den religil'lse sl'lken og lengsel p~ skapelsens grunn som drives fram av Guds gjerning i skaperverket og menneske- livet. Den lengsel elter Gud som Paulus laler om i ACla 17 er ikke en tom og formal stl'lrrelse innenfor teologenes begrepsverden, el nl'ld- vendig men lomt «tilknylningspunkt». Den gudvillede bl'lnn og sl'lken i skapelsen finner sled i livet selv -under skaperverkels vekslende og rike mangfold. Delle mangfold korresponderer i sin tur med det legitime mangfold innenfor den krislne kirke, el mangfold som reflekterer skaperverkets rikdom, men ulen ~ vrere kirkesplillende, teologisk bedl'lmt.
Jeg er derfor uenig med Theilen~rhans~lellvint kaster den IUlherske
«skapelse og frelse»-modellen p~ b~ten. Eller mill syn finnes del ikke en modell som bedre gir oss mulighet Iii b~de ~anerkjenne ali som er sant og godl i religionene. samtidig som vi faslholderat evangelielm~
forkynnes for aile og at det dl'lmmer ali i religionenes verden somst~r
KrislUs imot. En teologi langs linjen «skapelse og frelse» ~pner for et f1eksibell ml'lte mellom kristen tm og skapelsens mangfold. Det gjl'lr del mulig for den krislne kirke Mde~adoptere og ekskludere elementer fra andre religioner i sin misjonsvirksomhet.
Men jeg er enig med Thelles avslullende tese 100m at «religionsleo- logien m~ akseptere~ leve med en hel rekke ~pne spl'lrsm~l» (s. 235).
Ingen modell kan lodde dybdene i Guds plan og lanker omkring de millioner av mennesker som ikke harf~1tevangeliet forkynt. Vist~rved et mysterium som er skjuli for oss, der vim~legge pennen ned og heller lene oss mot troen p~Guds omsorg for aile folk, slik den er reflekten bl.a. i ordet fra Salme 145:
Alles l'lyne venterp~deg, og du gir dem mat i relle tid.
Du~pnerdinh~ndog meller ali som lever, med del som god I er.
Reltferdig er Herren i all sin ferd og trofast i alt han gjl'lr.
Herren er nrer hos aile som kaller. hos aile som rerlig kallerp~ham.
Hail'or Nor"haug,
r.
1953, cando theol. MF 1978. Studentprest for norskc sludenter i ullandel, i Bonn 1981-86. Tcologisk konsulenl i Mellomkirkclig RAd 1986-. Har bl.a. rcdigen og gill bidrag til boka Tro m¢ler 1/"0. om religiollsl11¢tetiNorge.Rllbicoll alld its ellvirolllllellt
A response 10 otto R. Theile's article «The Ruicol1 of theology of religion»
(4/1989). The author questions Theile's criticism of the separation of creal ion and salvation soCOlll1110nin Lutheran theology, and argues that this distinction opens for a more comprehensive understanding of religious pluralism as a God-willed religious search at the level of creation.
AK'lUELL BOK
En perspektivrik bok om grunnproblemer i bistandspolitikken. Den spar hvilke bilder av "de
andre" som oppsto i Norge da ~
vi, en promille av verdens I, .TVEDT befolkning, med begrenset
kJrg"
erfaring og kunnskap om Asia " i ,
RE;"
Latin-Amerika og Afrika, ble
";''''~'''''''''i
stilt overfor dem - som deresveivisere og hjelpere.
Kr 182,· 240 sider
