Norsk tidsskrift for ntisjon 211992
Noen tanker om GT-fagets plass i et misjons- teologisk studium
KNUT HOLTER
I lflpet av forholdsvis kort tid har alle de tre teologiske fakultetene i Norge fitt ny studieplan. For Misjonsh~gskolens vedkommende betyr det at den plan skolen fikk sin eksamensrett p i for vel et ti%r siden, n i oppleves moden for revisjon. Denne planen har biret preg av % ville profilere teologistudiet ved Misjonshflgskolen som et misjonsteologisk studium. Og deter jo naturlig. Skolens raison d'6tr.e ligger, som kjent, ikke i i vaere mer <konservativ>*, mer <<liberal)>, eller mer i hvilken teologisk retning det nA enn mitte vaere - enn de to andre fakultetene, men i det i gi en misjoncer-utdannelse p i universitetsnivi.
Den planen som nA skal erstattes, var forflvrig noe av et pionkrarbeide.
Inn i et tradisjonsbundet studium som teologien introduserte den fagene misjonsteologi og religionsvitenskap som nye hoveddisipliner, i tillegg ti1 at faget kirkehistorie ble ti1 kirke- og misjonshistorie, samt at praktisk teologi fikk en rekke misjonsorienterte deldisipliner. I de andre fagene er misjonsprofilen svakere, kanskje aller svakest i faget Det gamle testamente (GT), hvor Misjonsh0gskolens studieplan ikke har skilt seg nevneverdig fra planene ved de to andre fakultetene.
I den nye studieplanen er misjonsprofilen ytterligere styrket. Ogsi GT-faget er n i forsflkt gitt en misjonsprofil, og i det ffllgende skal vi se litt p i noen spflrsmil knyttet ti1 det i profilere dette faget i retning misjon.
1
Man kan jo fflrst spflrre om det i det hele tatt er flnskelig at et fag som GT skal haen misjonsprofil. Kan ikke en slik profilering svekke det som vel m i vaere fagets hovedhensikt ogsi nAr det hflrer hjemme i et
misjonsteologisk studium, nemlig - gjennom en generell innforing i kilder og metode - i gi studentene anledning ti1 i utvikle en faglig fortrolighet og selvstendighet? Spgrsmilet er viktig, og setter fingeren p i det dilemma enhver profilering vil sti overfor, det i finne balansen mellom det allmenne og det spesifikke. Eller i det aktuelle tilfellet: Hva gir den beste misjonaerforberedelse, en bred og generell innfgring i GT-faget, eller en konsentrasjon om GTs tilsynelatende misjons- relevante aspekter? Svaret ligger selvffilgelig i et bide-og, men satt opp mot hverandre som alternativer er det nok likevel viktig i fastholde ngdvendigheten av det fgrste alternativet, den brede og generelle inn- fgring. Noe spissformulert kan vi kanskje si at en generell dyktiggjgring i GT-faget vil vaere den beste misjon;erforberedelse. En profilering i retning misjon kan neppe bli noe annet enn et supplement ti1 dette.
Allikevel, nettopp i et slikt supplement ligger muligheten for i gi ogsi et fag som GT en profil som er i samsvar med studiets overordnede misjonsteologiske sikte.
I1
Det er gjort mange forsgk p i i etterspore (misjonstanken i GTz. Men det er forsgk som er dgmt ti1 i mislykkes. Det gammeltestamentlige Israel drev ingen form for misjon overfor folkeslagene, og det finnes ingen misjonstanke i GT, i hvert fall ikke i noen meningsfull betydning av ordet. Det vi derimot kan etterspore i GT, er stadige vitnesbyrd om en bevisst teologisk tenkning omkring forholdet mellom Israel og folke- slagene. Og mens jakten p i en misjonstanke i GT blir ganske s i resultatlgs, s i kan et studium av hvordan Israel s i p i sitt forhold ti1 folkeslagene vise seg i vaere fmktbart.
Den gammeltestamentlige fremstillingen av forholdet mellom Israel og folkeslagene er preget av dualiteten <(vi>> og ade andrep, et forhold som kanskje tydeligst kommer frem i de mange tekster som understreker tanken om at Israel er utvalgt av Jahve ti1 i st8 i et spesielt naert forhold ti1 ham. I utvelgelsen ligger en markering av svi,,, men dermed er ogsi ade andre>* plassert - i f@rste omgang utenfor. Samtidig finnes det imidlertid ogsi sentrale tekster som understreker Jahves verdensherre- dgmme, og at Jahve derfor er Gud ogsi for (cde andren.
Spenningen mellom disse to, mellom det at Jahve pdes. har utvalgt Israel og pdas. er Gud ogsi for folkeslagene, g& gjennom store deler av GT. Men det finnes ogsi forsgk p i i l@se denne spenningen, da gjeme i retning av at Israel er utvalgt av Jahve for - pA en eller annen mite -
i utfgre et oppdrag overfor folkeslagene.
Men det er ikke bare disse relativt fitallige tekstene, hvor forholdet mellom Israel og folkeslagene er eksplisitt drmftet, som kan si oss noe om Israels forstielse av dette forholdet. Den gammeltestamentlige religion ble ikke ti1 i noe vakum, men i Israels konstante politiske, kulturelle og religifise dialog med nabofolkene. Og denne dialogen gjenspegles p i flere miter i tekstmaterialet. Dels negativt, som n i r ikke-jahvistisk religimsitet forkastes som frafall fra Jahve-troen, og ledere som Josva og Elia utfordrer folket ti1 et enten-eller. Men dels ogsi positivt, som nir elementer fra den samme religigsitet integreres i Jahve-troen. N i r f.eks. fedrehistorien forteller om patriarkene som kommer ti1 gamle kanaaneiske kultplasser - og der bygger et alter og ofrer ti1 Jahve, s i avslmrer det en bevisst tenkning om forholdet mellom 4)) og ~ d e andre)). Det samme er tilfelle nir Hosea liner sentrale elementer fra kanaaneisk religion for i beskrive forholdet mellom Jahve og Israel, eller nir visdomslitteraturen griper fatt i noe av det allmenne visdomsgods som fl0t mellom de ulike kulturene - og innordner det under Jahve-troen.
Eksemplene kunne mangedobles, ja, ti1 syvende og sist reflekterer vel hele det gammeltestamentlige tekstmaterialet en bevisst tenkning om forholdet mellom xvi), og ude andre),. Israels dialog med nabofolkene medfmrte at dette forholdet stadig matte bearbeides teologisk. Skal man studere forholdet mellom w i n og ( ~ d e andre,) i GT, blir oppgaven fmlgelig ikke i finne de rette tekstene, men i stille de rette spfirsmilene
- nrermest ti1 enhver tekst.
N%r GT-faget skal innordnes i et misjonsteologisk studium, m i slike elementer med. Dels fordi GTs bevissthet om at Jahve og Israel stir i et forhold ti1 folkeslagene utgjmr en vesentlig del av den teologiske bak- gmnnen for den nytestamentlige misjonstenkningen. Men dels ogsi fordi spenningen i GT mellom <<via og (<de andre,), mellom <<vir kultur og religion)) og ((de andres kultur og religion* kan brukes som model1 ogsi for den situasjon misjonreren virker i.
111
Ogsi en del hermenevtiske spmrsmil blir av spesiell interesse nir GT-faget skal plasseres inn i et misjonsteologisk studium.
Kanskje viktigst her er de spmrsmil som er knyttet ti1 GT som en del av den kristne kanon. Mens NT er skrevet i og ti1 den kristne menighet, s i ble jo GT ti1 innenfor en helt annen religifis sammenheng, den israelittisk-jmdiske religion. N i behover man ikke av den grunn g i s i langt som ti1 i hevde at GT er en ikke-kristen bok, men den er-ihvertfall
i f0rste omgang - en f@-kristen bok. Og det at en slik bok i det hele tatt er kommet med i den kristne kanon, reiser en rekke misjonsteologisk interessante sporsmil. To eksempler kan illustrere det.
For det forste er ikke kirken alene om i betrakte GT som kanonisk.
Ogsi synagogen ser p i GT som hellig skrift, og i tillegg har GT hatt avgjorende imflytelse p i islams tilblivelse. Det at kirken dermed deler en del av sin kanon med andre religioner, er selvf0lgelig i en misjons- teologisk sammenheng en konstant utfordring ti1 A arbeide med gmm- lagssp0rsmil om GTs plass i kirken.
For det andre dukker den stadig opp i nye fasonger den gamle tanke at GT bor snppleres, eller kanskje endog erstattes, av andre religiese tradisjoner. Den paulinske tanke om loven som jedenes (dnktemester ti1 Kristus)) (Gal 3,24) oppfattes som en overferbar modell, og det kan derfor hevdes at f.eks. indiske tradisjoner har forberedt indeme p i evangeliet, afrikanske tradisjoner har forberedt afrikaneme, osv. Og disse tradisjoner bdr ferlgelig, kan det hevdes, fA en status i retning av et (dokalt GTn.
Men ogsi der GT f i r en plass som ligger nremere v&r tradisjon, kan misjonssituasjonen frembringe interessante hermenevtiske problem- stillinger.
Fra teologer med bakgmnn i ikke-vestlige kirker blir det av og ti1 hevdet at de ut fra sin kulturelle bakgmnn stir nrermere den gammel- testamentlige kultur enn deres vestlige kolleger, og at de f0lgelig ogsi har et bedre utgangspunkt for i forst& GT. (<Vi vet hva et stamme- samfunn er og hvordan en nomadekultur fungerer,,, bevdes det. (<Vi vet hva redsel for trolldom er, og kjenner ti1 hvilken tragedie barnldshet kan vrere)), osv.
N i er det nok av eksempler p i at en slik holdning kan bygge p i en naiv og overflatisk sammenligning av visse kulturfenomen i GT og f.eks. Afrika. Men likefullt er problemstillingen interessant. Den illu- strerer det (selvf@lgelige?) faktum at det gammeltestamentlige budskap ikke er (eller b0r fremstilles som) et produkt av religi~se stromninger i Vesten p i slutten av det 20. irhundre. For ethvert GT-studium ma det vrere en viktig malsetning i formidle en forstielse av hvor forskjellig det totalbilde av liv og religion som tegnes i GT er fra en moderne postkristen virkelighet. Men for et GT-studium i en misjonsteologisk sammenheng m i det i tillegg vzre en viktig malsetning i undersoke forholdet mellom det totalbilde som tegnes i GT og det tilsvarende bilde
i den sammenheng misjonreren vil ha sitt arbeid. Poenget her vil ikke
vrere det i bruke det ene bildet som forklaringsmodell ti1 det andre, slik det ofte er gjort - med varierende hell. Poenget ligger heller i i benytte 111
de tilsynelatende likheter som finnes som tilknytningspunkt for en videre formidling av det bibelske budskap.
Eksemplene kunne selvfglgelig utdypes. Men det som her er antydet, skulle vlere nok ti1 B s l i fast at o g s i hermenevtiske spgrsmil bgr s t i sentralt n i r GT-fagets plass i et misjonsteologisk studium skal defineres.
IV
Ti1 syvende og sist blir altsidet i gi GT-faget en misjonsteologiskprofil ikke et s p ~ r s m i l om B finne <<misjonstanken>> eller <<de rette tekstenen i GT, men snarere om det B innarbeide et sett av sppcrsmAl og holdninger som kan anvendes p i hele tekstmaterialet. En slik plassering av GT- faget vil forhipentligvis virke stimulerende og motiverende - ikke bare pB studiet av GT, men p i hele det misjonsteologiske studium.
Knut Holter, f. 1958, cand, theol. MHS 1985. Feltprest 1986, NMS 1987, h0gskolelektor MHS 1988
-.
<<Wen a n d <<the others,,: Reflections on the place of Old Testament studies in missiological studies
The article raises the issue of how Old Testament studies should be integrated in the theological training of missionaries, but also deals with more fundamental questions. Even though no missionary concern is expressed in the Old Testament, there are relevant perspectives, particularly the relationship between Israel and other peoples, expressed in the duality aweu and <<the others,,. What is primarily needed, is ahermeneutical method that can stimulate missiological reflection.
